Jusprofessor: Stortinget Får Feil Informasjon Om Sykehusmilliardene | WWU #820 Anne Kjersti Befring
Jusprofessor Anne Kjersti Befring forklarer hvordan helseforetaksmodellen har gitt feilinformasjon til Stortinget, voksende administrasjon, pulverisert ansvar, varslerproblemer, ustabil sykehusdrift og svak beredskap. Hun argumenterer for å avvikle modellen, legge ned regionale helseforetak og plassere tydelig ansvar nærmere pasienten.
00:00
Podcasten diskuterer helseforetaksmodellen i Norge, dens organisering av sykehus og konsekvenser for pasienttilbudet og lederskap.
04:06
Helseforetakssystemet møter betydelige utfordringer med styring, ventetider og bemanning, til tross for politiske intensjoner om forbedring.
08:11
Benedikte Haugberg kritiserer forskningsministerens feilinformasjon om helsevesenet og peker på alvorlige problemer med ansvar, åpenhet og administrasjon i helseforetakene.
16:28
Stortinget mangler nødvendig kunnskap for å kontrollere regjeringen, noe som skaper alvorlige utfordringer i helseforetakene.
25:44
Styrene fungerer ikke optimalt, og administrasjonen dominerer, noe som fører til dårlig informasjonsflyt og beslutninger som ignorerer pasientenes behov.
Transkript
Nemnt i episoden
Helseforetaksmodellen
Modellen for organisering av norske sykehus siden 2002; hovedtema og sentral kritikk i episoden.
Anne Kjersti Befring
Jusprofessor og gjest, leder forskningsprosjekt om helseforetaksmodellen.
Jens Stoltenberg
Tidligere statsminister; innførte reformen i 2002 sammen med Tore Tønne.
Tore Tønne
Tidligere helseminister da reformen ble innført.
Stortinget
Får ifølge gjesten systematisk feil informasjon fra helseministeren om sykehusmilliarder.
Riksrevisjonen
Stortingets kontrollorgan; har dokumentert avvik, men kritikken preller av.
Bent Høie
Tidligere helseminister; feilinformerte angivelig Stortinget og klarte ikke å legge ned ROF-ene.
Jan Christian Vestre
Dagens helseminister; beskrives som søkende etter løsninger.
Ingebjørg Kvernmo
Tidligere helsedirektør i Helse Midt; feilinformerte om helseplattformen.
Stig Sjødal
Toppleder i Helse Midt; eksempel på ledere uten konsekvenser etter feil.
Helseplattformen
IKT-system kritisiert for lovbrudd, kostnader og funksjonsproblemer.
Epic
Journal-/IKT-system innkjøpt til tross for dårlige erfaringer i Finland og Danmark.
Gunnar Bovim
Leder helsereformutvalget; beskrives som systemsosialist med mange styreverv.
Herlof Nilssen
Tidligere ROF-direktør som truet med at ROF-ene ikke kan legges ned.
FRP
Parti som vil legge ned foretaksmodellen; Kristian Eilertsen foreslo innskrenkning av dobbeltverv.
Deloitte
Konsulentselskap brukt i helsesektoren.
McKinsey
Konsulentselskap; feilberegning ved sammenslåing av sykehus i Oslo.
Sykehuset i Vestfold/Vestreviken
Tidlig skandale med lang venteliste 2004-2010.
Helse Nord
Regionalt helseforetak; omtalt for stillingsvekst, nedlegging av akuttfunksjoner og Finnmark-sykehuset.
Helse Midt-Norge
Regionalt helseforetak; IKT-problemer og helseplattformen.
Oslo Universitetssykehus
Nordens største sykehus; sammenslåingen beskrives som feilrammet.
Transparency Norge
Organisasjon mot korrupsjon; deltok på gjestens konferanse.
NRK
Kringkaster; journalist avslørte PAS-skandalen; verten er tidligere NRK-ansatt.
Anne-Cecilie Remen
NRK-journalist som avslørte PAS-skandalen i 2017.
PAS-skandalen
Utenlandske ansatte fikk tilgang til pasientjournaler til kongefamilien og regjeringen.
Grete Aasve
Tidligere sykehusdirektør ved St. Olav; fortalte om press rundt helseplattformen.
Anne K. Breiby
Tidligere styreleder; snakket om manglende informasjonsflyt.
Terje Søviknes
Politiker nevnt som eksempel på mange verv og sideoppdrag.
Lars-Erik Flate
Tidligere statssekretær under Tore Tønne; fortalte om tvil ved reformen.
Helseforetaksloven
Lov som regulerer sykehusene; gjesten mener den fravikes og ikke fungerer.
Deltakarar
host
Wolfgang Wee
guest
Anne Kjersti Befring
Poeng
Helseforetaksmodellen er en slags saudinæringsliv i offentlig sektor – men uten korrektivet fra konkurranse og konsekvenser.
Beskriver kjernen i kritikken: modellen låner næringslivets former uten dets disiplinerende mekanismer.
Helsepersonell risikerer å miste autorisasjonen hvis de er uegne. Uegne ledere kan fortsette – og får nye oppdrag.
Peker på asymmetrien i ansvarsplasseringen i systemet.
Rikdommen er størst jo lengre bort du er fra pasienten.
Kondensert kritikk av hvordan ressurser fordres oppover i systemet.
Man har nesten outsourcet politikken inn til foretakene selv.
Om hvordan helseministre er prisgitt informasjon fra systemet de skal styre.
Det er en kunstig lojalitet, fordi du mangler åpenhet om de faktiske utfordringene.
Om lojalitetskulturen som hindrer informasjon om risiko i å flyte oppover.
Riksrevisjonens kritikk preller av – det er nesten en demokratisk svikt.
Om at Riksrevisjonens bemerkninger i helsesektoren sjelden får konsekvenser.
Beredskap ryker først, fordi beredskap er fremover i tid.
Om hvorfor beredskap nedprioriteres i stramme budsjetter.
Det er så lang avstand ned til klinikken at det er naturlig at det er flere helsedirektører enn intensivplasser.
Ironisk kommentar til administrasjonsveksten i systemet.
De folkevalgte prøver å ansvarliggjøres – men det er bare på liksom, for det er ikke de som sitter med nøklene.
Om definisjonsmakten og maktkonsentrasjonen hos foretaksadministrasjonene.
Påstandar
Helseforetaksmodellen ble innført i 2002 med Tore Tønne som helseminister og Jens Stoltenberg som statsminister.
Tore Tønne var helseminister, men han gikk av i slutten av 2000 og døde i 2002; helseforetaksreformen ble vedtatt under hans tid og gjennomført i 2002 under lederansvar som inkluderte Vidar Helgesen/Ingjald Schanke-rollen – detaljene om Tønnes rolle i selve gjennomføringen i 2002 kan avvike.
Alle statlige og fylkeskommunale sykehus ble omgjort til lokale helseforetak, med regionale helseforetak over.
Det ble opprinnelig fem regionale helseforetak, senere fire.
Helseforetaksordningen er regulert av helseforetaksloven.
Helseforetak kan ikke gå konkurs; de kan bare redusere pasienttilbudet.
Riksrevisjonsrapporter fra 2003 og frem til i dag viser at økonomisk kontroll i helseforetakene ikke er oppnådd.
Riksrevisjonen fant at det var gitt systematisk feil informasjon til Stortinget om investeringer i Helse Midt-Norge.
Helseministeren er blant dem som får aller flest spørretimespørsmål i Stortinget, flere enn statsministeren.
Det ble oppgitt til ministeren at det er 89 administrasjonsstillinger i Helse Nord i 2026, mens realiteten er mange flere – en økning på mange hundre prosent fra 2010.
Foretaksmodellen har tidligere blitt innført i Skottland og England, som nå reverserer mye av den.
I Jens Stoltenbergs biografi fra 2016 står det at han ikke trodde det var mulig å gjennomføre en så stor reform så raskt uten de vanlige utredningene.
I 2013 varslet regjeringen at de ville legge ned de regionale helseforetakene, og daværende direktør i Helse Vest uttalte at helseministeren aldri ville klare dette.
Direktøren refereres til som Herlof Nilsen i transkriptet, men navnet kan være feil gjengitt.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kommenterte dobbeltroller knyttet til sammenslåingen av sykehusene i Oslo og radiologiprosjektet VHS.
I 2017 avslørte NRK-journalist Anne-Cecilie Remen at driftsansvaret for pasientsjonellene var outsourcet slik at personer i andre land fikk tilgang, og avtalen ble terminert.
Datatilsynet innla overtredelsesgebyrer overfor sykehusene etter helsesør-skandalen i 2017.
McKinsey feilberegnet i forbindelse med sammenslåingen av sykehusene i Oslo: de forutsa overskudd på en milliard etter ett år, men det ble et underskudd på en milliard.
FRP-politikeren Kristian Eilertsen la frem forslag om å begrense dobbeltverv, som ble nedstemt av blant annet Høyre og Arbeiderpartiet.
Navnet i transkriptet ('Kristian Eilersen') kan være feil gjengitt.
UKOM slo i 2025 fast at det er utbredt fryktkultur i klinikken og blant nærmeste ledere, slik at informasjon ikke flyter i linja.
Riksrevisjonen tok i 2019 opp manglende tiltak for å beholde bemanning, og i 2023 konstaterte de at ingenting var endret.
Stavanger har fått et krav fra Bravida på nær 650 millioner kroner, og vurderer nå å kutte i driften.
Riksrevisjonen slo i rapporten fra 2024 fast at beslutninger skjer i for stor grad uten risikovurderinger.
Det var en 70 prosent økning i avvisninger og avslag av henviste pasienter de siste fem årene.
Norge fikk en ny abortlov i 2025 som utvidet adgangen til selvvalgt abort fra uke 12 til uke 18.
Ventetiden for kvinner som har bestemt seg for abort i uke 10 har økt, noe som reelt sett reduserer retten til tidlig abort.
Bent Høie feilinformerte Stortinget gang på gang, og Ingeborg Kvernmo (referert som Ingevild Kjerkel/Kvernmo) feilinformerte om helseplattformen, noe Riksrevisjonen har dokumentert.
Navnene kan være feil gjengitt i transkriptet.
Protonmaskinen i Bergen ble anskaffet selv om man egentlig bare trengte én i Norge, og Norge endte med to protonmaskiner.
Deltakere fra Transparency Norge og Eva Jolie deltok på en konferanse 9. april om helseforetaksmodellen.
Lederne i det regionale helseforetaket leide de dyreste lokalene i flere byer, mens overlegene hadde kontor i brakker.
Avslørt av en avis i Stavanger ifølge samtalen.
Riksrevisjonen ble opprettet i 1816, rett etter Grunnloven, som Stortingets kontrollorgan.
Riksrevisjonens rapport om helseplattformen kom i oktober 2024.
ICT-outsourcingen i Helse Sør-Øst ble avslørt i 2017.
Den første store skandalesaken knyttet til foretaksmodellen var i Vesterviken, hvor pasienter med behandlingsfrist ble strøket fra ventelisten i perioden 2004–2010.
Stedsnavnet kan være feil gjengitt i transkriptet.
Etter Elsterås-skandalen (referert som skandalen i Elsterås) gikk det bare et halvt år før det var en fremmedsat inne i systemene.
Referansen kan gjelde en IKT-skandale; navnet er usikkert gjengitt.
Helse Midt har to enheter ved siden av sykehusene: Helseplattformen (aksjeselskap, styreleder Gunnar Bovim) og HEMIT (styreleder Jan Frich).
Navn kan være feil gjengitt.
Norge bruker mest penger på sykehus i Norden, samtidig som det er mistillit, lange ventetider og stadig flere avvisninger.
Danmark gjennomførte en stor sundhedsreform som har ført til vekst i administrasjonen på bekostning av kapasitet, og reformen vil bli revidert.
Vaksineforsker Birgit Sørensen sier at Norge er dårligere forberedt på en ny pandemi enn noen gang, og mye dårligere enn før forrige pandemi.
Navnet kan være feil gjengitt i transkriptet.
Helseforetakene bygger nye sykehus uten tilfluktsrom.
Finnmark-sykehuset har bygget ned beredskapen, kjøpt inn utstyr ulovlig uten følge av anbudsregler, og ikke fulgt arbeidsmiljøloven ved varsling.
Gunnar Bovim leder helsereformutvalget og har vært direktør for St. Olav, direktør i Helse Midt-Norge, styreleder for helseplattformen, Oslo Universitetssykehus, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Lars-Erik Flate, som var statssekretær under Tore Tønne, fortalte på konferansen at de var i tvil om de regionale helseforetakene ville føre til for mye administrasjon.
Navnet kan være feil gjengitt.
Dagens helseminister er Jon-Vidar Vestre (referert som Vestre), som viser vilje til endringer.
Helseministerens navn kan være feil gjengitt i transkriptet.
De andre nordiske land har ikke styrer i sykehusene.
Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, som også er eier av regionale helseforetak – en dobbeltrolle.
Sykefraværet blant helsepersonell er opptil 10 prosent enkelte steder, og turnover er stor blant jordmødre, bioingeniører og leger.
Lastar
Ok, la oss hoppe i det, fordi når jeg har sagt til mine venner og bekjent at jeg gleder meg skikkelig til neste episode, vi skal snakke om helseforetaksmodellen, og her vi må gjøre endringer med helsenorge, så er det alle kommer med samme respons til meg, og jeg blir litt sånn der, jøss, er det så langt unna bevisstheten til vanlige mennesker dette her, med det er ingen som vet hva helseforetaksmodellen er? La oss begynne der, hva er helseforetaksmodellen? Ja, det er den måten vi organiserer sykehusene på i Norge.
Dette ble jo endret fra 2002 i et rekordtempo med Tore Tønne som helsenester og Jens Stoltenberg som statsnester. Det man gjorde var at man tok alle statsheilessykehus og alle sykehusene som lå under fylkeskommunen og gjorde dem til lokale helseforetak.
med regionale enheter over. Det begynte med fem, og så ble det fire etter hvert. Og dette er helse... Og det er en helseforetagsordning regulert av helseforetagsloven, og som baserer seg egentlig litt på en sånn næringslivsmodell. Men så er det ikke det likevel, for det kan ikke gå konkurs. Nei.
Det kan bare gå åt skogen på den måten at man reduserer pasienttilbudet. Helseforetagsmodellet er en slags sånn saudi næringsliv hvor man skal kjøpe, selge tjenester, utvikle og ha et eget lederskap som ligner litt på næringslivet med den dynamikken? Det ligner litt på næringslivet, men det er ikke det heller.
Fordi i næringslivet så er det jo sånn at man vil jo selge varer og tjenester i konkurranse med andre billigst mulig. Og det betyr at de pengene man får inn, de putter man inn i produksjonen og i tjenestene for å selge det billigst mulig. Det korrektivet finnes ikke. Så de pengene man putter inn her,
Det bruker man på stadig flere formål. Og en fin ting med næringslivet er jo noe som heter konsekvenser. Hvis det er noen mennesker som ikke vil jobbe med sin, eller noe som ikke fungerer, så får det helt åpenbare direkte konsekvenser for den butikken, det selskapet, det firmaet. Det skjer ikke dette, forutom. Nei, det skjer ikke. Og det er en veldig uklar ansvarsplassering. Den klarest ansvarsplasseringen, det er i det ytterste ledet.
der hvor pasienten kommer. Helsepersonell risikerer å miste sin autorisasjon hvis de viser seg å være uegne. Uegne ledere, de kan fortsette. Og det vi ser da i vårt prosjekt, hvor vi går inn i flere store prosjekter og ser at det kan gå ordentlig galt, det er at de lederne som står ansvarlig, de får nye oppdrag.
Hva var det denne modellen her skulle løse egentlig? For var dette her en slags bølge på 2000-tallet at man skulle lage noe litt sånn ny public management, litt saudionæringsliv ut av statlige bedrifter for å effektivisere alt? Ja, det var det. Så vi fikk jo mange statsforetak, og vi fikk en statsforetakslov, og mange av disse har jo fungert etter sine mål.
Ja, og vi har også sett litt på hva er retningslinjen for de andre statsforetakene sammenlignet med foretakene, helseforetakene, og der ser vi også viktige forskjeller. Blant annet så står det i retningslinjen at folk ikke skal ha dobbeltroller, eller etterfølgende roller. I helseforetakene så er det regjering. Det er normen. Det er normen. Du skal ha dobbeltroller. Ja, du skal ta det.
Og du sendes på sirkulasjon i systemet hvis ikke du fungerer gjerne, eller hvis du er veldig flink med økonomien og kutter ordentlig godt i pasienttilbudet, i psykiatrien, i fødselshomsorgen. Men du klarer budsjettet, da får du premie for det. Så jo mer lojal du er til systemet, til dine arbeidsgivere, og lager minst mulig uro og ikke skaper noen omdømmeproblemer for foretakene, styrene og sykehusene,
jo bedre er du i jobben din. Ja, det virker sånn. Nei, foretaksmodellen den kommer jo fra å løse i hovedsak tre utfordringer. Og det første det var jo økonomisk kontroll. Mhm.
Når vi ser på Riksteversjonsrapporter fra 2003 og fremtid i dag, så ser vi at det har man ikke oppnådd. Dessuten er jo dette systemet blitt mye mer kostbart enn det gamle systemet. Det andre var at pasienter skulle få hjelp på en lettere måte på tvers av fylkene. Det har man for så vidt løst, men ikke helt, fordi ventetiden er jo blitt veldig mye lenger siden
Og det tredje var dette med bemanningen, at det skulle være lettere å rekruttere og beholde bemanning, og der har vi jo store utfordringer. Vi skal gjennom alle disse punktene en etter en, men skal vi ta for oss modellen sånn at vi har den for oss? Fordi
I mitt hodet så har vi jo i alle sånne type systemer som dette, så har vi en minister eller en statsråd som det heter, vi har et departement, og de styrer sånn som i kultur, så da kan statsrådene gå inn og gripe inn her, eller de kan gå inn og gripe inn i energipolitikken, eller å komme med krav og forandringer nedover systemet, hvis det er noe som er galt, at det er en medieskandal, den type ting. Så
Fungerer ikke dette? Hvordan funker eierskapet? Hvem styrer helseforetakene? Hvordan ser linjen ut fra toppen ned til legen og sykepleieren? Kan du si det forklaret? For det første er det fryktelig mange ledd. Det er en styringskjede som er så lang at bare det seg selv gjør det utfordrende å få informasjon til å flytte og plassere ansvar. Og så må vi skille på det som er politisk styring.
og det som er administrativ styring og ledelse. Den politiske styringen ligger i helseforetaksloven, at statsråden er øverste eier og kan styre gjennom foretaksmøtene, og så kan man styre gjennom oppgavebestillinger, oppgavebeskrivelser. Det er oppdrag til foretakene om å levere. Vi ser at det der fungerer jo ikke sånn som det skal fungere.
Og så er det styringen fra Stortinget, for det er jo Stortinget som er vår lovgivende myndighet, bevilgende myndighet, som bestemmer hvilke skatter vi skal ha. Vår observasjon er at lovene i veldig stor grad fravikkes i foretakene, så det er ganske mange utfordringer i forhold til å få en reell lovgivning.
politisk styring. Og så er jo statsråden og helseministeren en av de som får aller flest spørsmål i Stortinget. Veldig mange flere spørsmål enn statsministeren. Og kanskje mer enn alle totalt sett.
Og da må man jo stille spørsmål om hvorfor det. Og en forklaring er jo at helse er viktig for oss, og at vi bruker mye penger på dette området. En annen forklaring er at de som sitter i Stortinget, de får sin informasjon fra annet hold enn fra ministeren. Og da er det jo relevant for oss å se på hvilken informasjon får Stortinget fra ministeren fra 2010 og frem til i dag. Altså de siste 15-16 årene, da.
Og da bare kort fortalt, så ser vi jo at det gis veldig mye feil informasjon. Så praktisk sett er det litt merkelig at en helseminister er jo en ganske stor og viktig post, men er det også den som
er prisgitt veldig mye riktig informasjon om hva som kommer fra dette veldig lukkede, selvforsterkende, nesten selvrådende helseforetaksystemet. Og det er veldig vanskelig for en statsråd, for en helseminister, hvem enn det er, å gå inn og gripe inn og forandre, fordi man har nesten outsourcet politikken inn til foretakene selv. Ja.
Det blir litt sånn, og det vi ser, Riksrevisjonen har jo ettergått dette med informasjon. Blant annet når det gjelder investeringene i det amerikanske systemet i helse midt-Norge, som består av Trøndelag og Møre Romsdal, så gikk Riksrevisjonen, som er Stortingets kontrollorgan, inn og så at det var gitt systematisk feil informasjon til Stortinget. Vanligvis er det grunnlag for mistillit, eller for...
Benedikte Haugberg har jo nå snakket om forskningsministeren som har gitt feil informasjon om hvor alvorlig det er. Nå snakket han om riksrett. Men her er det, når vi går gjennom
alle spørretidens spørsmålene og alle svarene til Stortinget, så ser vi at det er veldig mye feil informasjon. Særlig om de store investeringsprosjektene. Det er ikke bare IKT-investeringer, det er også i bygg. Men også om hvor mange stillinger er det nå i Helse Nord, i administrasjonen. Og så får jo da ministeren svar at det er 89 stillinger i 2026.
I realiteten er det mange, mange flere. Og det er en mange hundre prosent økning fra 2010 og frem til i dag. Og så er det kommunikasjonsrådgivere som går ut i media og forteller at det har ikke vært en økning, snarere en nedgang av stillinger. Poenget med å stille disse spørsmålene, poenget med å se på det, er jo at vi må få oversikt over pengebruken. For hvordan kan det ha seg at Norge bruker mest penger
på sykehus i Norden, og samtidig har såpass mye mistillit til systemet, og lange ventetider, og stadig flere som ikke kommer til.
Er det noen andre land som egentlig har denne modellen for å bare gjøre oss ferdig med den overrørende helseprosessen? Nei, det er det ikke nå. Nei, det har vært det, men det er ikke det. Ja, det har vært i Skottland og England, hvor de nå må reversere veldig mye av dette. Så vi er sist ut med å reversere, egentlig. Ja, og vi sliter jo med å få åpenhet om utfordringene i denne modellen. Ja.
Den ble jo innført i et veldig raskt tempo, og i Jens Stoltenbergs biografi fra 2016, så står det at han trodde egentlig ikke det var mulig å gjennomføre en så stor form så raskt uten de vanlige utredningene. Her har vi jo bare kjørt det gjennom. Det kan jo være klokt å gjøre det av og til, ikke vet jeg, men da forutsetter det jo at man har en evaluering og oppfølging av systemet ettertid.
Det har vi egentlig ikke hatt. Vi har hatt en høyere FRP-regjering som i 2013 sa at de ble leggende de regionale helseforetakene, altså nivået over sykehusene. Ok.
Men da gikk jo en veldig sentral skikkelse i administrasjonen, som var direktør for helse Vest, altså ROF på Vestlandet, ut og sa at det vi helseministeren aldri klarer, det er ikke mulig å få til å legge ned oss. Dagens medisin går ut og NRK kaller han for
Det var Herlof Nilsen, han som også nå har mange styreverv i Mørromsdal og i Sørlandet, kaller han for helsenminister Nilsen. I alle dager, det er jo, det skal vi si, det er en håret beskjed til de folkevalgte stortingene at prøv å legge oss ned. Det er jo nettopp det som sies her, at det er prøv å legge oss ned, du kommer ikke til å få det til, for vi har tatt over kontrollen. Og
Og jeg tenkte på det tidspunktet at han har nok rett, fordi her er definisjonsmakten i dette systemet så sterk. Og husk, vi bruker jo veldig mye av sykehuspengene nettopp på å definere en virkelighet som kanskje ikke samsvarer helt med den ordentlige virkeligheten,
på informasjon, kommunikasjon, hele tiden ut om hvor bra dette er. På store konferanser hvor man snakker om hvor fint det er. Så det er en veldig sterk politisk påvirkning fra administrasjonen og andre som lever av foretaksmodellen. Og det er ganske mange sterke interesser i denne modellen, fordi det er store økonomiske overføringer. Er det styrende for å ta disse modellene, er det styrende
og de ansatte i foretakene, altså helse vest, helse sør-øst, helse midt og helse nord, ikke sant? Ja, det er styret både i de regionale fire foretakene, og så er det styret knyttet til sykehusene. Er det noen som jobber også i foretakene som ikke er i styret, som er direktører og den type ting? Ja, så er det direktørene, og så er det klinikkdirektører, og så er det veldig mange ledd. Og hvis du ser på bare det regionale nivået, så er det veldig mange direktører der også. Og veldig mye...
Mange veldig godt betalte direktører, det så vi jo på debatten i oktober i 2025, med ansettelse av kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, som koster flere millioner, fordi det er jo dekning av opphold og reise og alt, og veldig høy lønn. Og med den unnskyldningen at her i Nord så har vi ingen som kan bekleie denne stillingen. Men da er det jo en fra foretakssystemet i stort da,
som går inn, og man må jo virkelig, når man ser på CV'en, stille spørsmål ved, hva er erfaringen som kommunikasjonsdirektør? Men det er bare et av mange eksempler. Og poenget er jo at det er veldig mange led fra politisk ledelse ned til pasienten. Og det er mange led som gjør at du ikke klarer å plassere ansvar.
Vi prøver nå å finne ut hvem som har truffet beslutning om at nå skal vi ikke ansette autorisert helsepersonell lenger. Nå går vi på de uautoriserte, fordi vi har ikke gjort nok for å få de autoriserte. Det er jo det som er realiteten når du ser på Riksrevisjonsrapport, er at man gjør ikke nok for å beholde bemanning. Veldig vanskelig å finne ut hvor beslutningene er tatt. Disse beslutningene kan få ganske store konsekvenser for pasientene og for pasienttilbudet.
Utrolig smart måte i hermetegn å pulverisere ansvaret. Det er veldig vanskelig å stille noe til veggst, kalle noe inn på teppet, og vanskelig å
sporet tilbake hva var det som gikk galt her, og så i neste ledd kunne fikse det. At dette her blir da problem oppstår, det er litt sånn pulverisert ansvar, og så dør hele problemet bort i et filter og når ikke opp til de nødvendige styrenivåene. Og så får politikerne og de folkevalgte aldri vite om det, og så er dette her kanskje da på beskrivelse
på bekostning av noen som har varslet i systemet, eller går utover pasientene. Det er de på gulvet og pasientene som er skadelidende for dette systemet. Helt klart. Befolkningen er skadelidende, fordi man reduserer kapasiteten i sykehusene. Helsepersonell er skadelidende. De kommer i et sterkere og sterkere krysspress. Vi ser det på sykefraværet. Noen steder er det 10%. Vi ser det på turnover-
Dette har alvorlige konsekvenser for befolkningen, for beredskapen, men det du peker på, det er jo at vi ikke har åpnet å ha mange nivåer som bidrar til å tilsløre det.
og at vi ikke klarer å plassere ansvar der hvor det hører hjemme. Det er et veldig viktig trekk ved denne modellen, og som gjør det alvorlig, og som gjør det vanskelig å endre. Så tilbake til historien i 2013, Bent Høie klarte ikke å legge ned ROF-ene, for han nedsatt jo et utvalg.
Og i det utvalget er det jo sentrale aktører som forsvarer modellen. Ok, så de utvalgene og alle evalueringene, alle NOU-er eller hva alt dette heter, som har blitt gjort de siste ti årene, da henter man også inn det samme teknokraten og ekspertveldet som også jobber i systemet og sitter da med
7-8 dobbeltverv og har egentlig hvor alle kjenner alle og det er en lojalitetskultur som har vokst seg veldig stor gjennom 20 år. Ja, det er det vi ser når vi har gått gjennom alle utvalg. Vi ser at det er forvalterne av systemet og det vi vil kalle en usunn
styring og ledelseskultur, og den er usunn av flere grunner. Og det kan vi jo komme tilbake til, men jeg vet ikke hvor bevisst lederne er, hvor usunn den er, for det virker som om man ikke på en måte forholder seg til
Norges konstitusjon og demokrati, som er liksom, konstitusjonen er jo regulert i grunnloven med maktfordeling. For her er det en veldig sterk maktkonsentrasjon da, i dette systemet. Og når man i tillegg ikke får åpenhet, ja da avskjærer du i realiteten politisk syring, og du begrenser Stortingets innflytelse.
Og i Stortinget, det er liksom det øverste organet. Det er våre folkevalgte. Og de skal jo føre kontroll med regjeringen. Hvordan kan de føre kontroll med regjeringen når ikke de har kunnskapen? Og så er det jo et trekk her, og det er at de som har sittet i regjeringsposisjon, styringspartiene, Høyre Arbeiderparti, de har veldig utfordringer med å se utfordringene.
Og det ser vi på hvordan de stemmer og hvordan de forholder seg, også der hvor det er veldig alvorlige avvik. Hvorfor er Arbeiderpartiet og Høyre så opptatt av å bevare denne foretaksmodellen de gangene den har blitt utfordret? Her har det gått veldig mye prestisje. Det er det ene. Det andre er at jeg tror ikke de ser utfordringene godt nok. Jeg tror de hører på det som er retorikken, og det er jo politisk retorikk fra administrasjonene i veldig stor grad. Og de...
Det er jo på disse store konferansene hvor man presenterer hvor fint det her fungerer. Det bruker vi våre felles midler på. Jeg tror at mange av dem er ganske uopplyste. Det er min erfaring når jeg treffer det.
å stille spørsmål, så kjenner de ikke ordentlig til det som er det grunnleggende trekkene som skaper utfordringer i vårt demokrati. Så det vi oppretter dette foretaket, jeg kan gjette meg til at det er veldig mye av dette systemet og den kulturen som egentlig blir til på veldig kort tid, for jeg er sikkert vanskelig for å tro
At man oppretter et sånn her type system, og så er det en slags tilkarringskultur fra dag 1, at det kanskje oppstår i og med at administrasjonen var ikke så stor i helseforetakene i starten. Og dette med kommunikasjonsavdelinger og et kommunikasjonsvelde er også noe som er ganske nytt de siste 10-15 årene. Og det her er da...
administrasjonen eser ut og greier å karre til seg mer av den potten som egentlig skal brukes på det operative og på drift og sykehus.
og uten noen kontroll, og det er sannsynligvis ikke noe ondsinnet i dette her, men dette blir da et selvforsterkende system, hvor den herskende eliten beriker seg selv, ansetter flere folk, og flere kommunikasjonsfolk får kommunisere og påvirke politikerne til å tro at utviklingen er sunn. Helt klart. Men vi så det ganske tidlig, det med dobbeltroller. For helt fra vi fikk ordningen,
så begynte direktørene i det regionale nivået, de satt som styreleder i sykehusene.
Mens loven sier at det skal være to helt forskjellige nivåer, og ansvaret skal ligge i sykehusene. Så ansvarsforholdene blir sammenblant, og dette kommenterer faktisk Kontroll- og konstitusjonskomiteen flere ganger, knyttet til alle de grove feilene rundt sammenslåingen av sykehusen i Oslo, grove feil i forhold til radiologiprosjektet VHS, så kommenterer Stortinget at hvem er det egentlig her som har ansvar? Hvem snakker sant?
Og det er ganske interessant å lese de gamle rapportene. Og jeg har jo snakket med tidligere ROF-direktører som sier at ja, dette systemet er jo sykt. Sånn at det kan komme en erkjennelse etter at de går av, men går de ut med det offentlige? Nei, det gjør de ikke. Det er et ting jeg lurer på her med vi har mistet egentlig helt demokratisk kontroll over denne foretaksmodellen og at
i og med at hvis man bryter lover her, som du sier, at man ser det ganske tidlig med dobbeltroller, og at folk fra sykehusene opp i forhold til at det er et virvar av nepotisme og dobbeltroller, og man har lover mot dette. Hvorfor A, skjer det? Hvordan våger man og tørr man? Og B,
Hvorfor er det så vanskelig? Jurister og folkesystemet ser jo dette her, men er det så vanskelig å håndheve? Hvorfor kan man ikke bruke lovene? Jo, det kunne man jo, men...
Men domstolen er jo ikke inne her i det hele tatt, og da må det være tilsynsorganer. Og det er tilsynet som har vært inne flere ganger og innlagt overfjellelsegebyrer, som den skandalen i helsesrøst i 2017, hvor man outsourcer driftsansvaret for pasientsjonellene våre til halve befolkningen. Halve befolkningen er jo helsesrøst.
Og Stortinget spurte gang på gang ministeren om, er det slik at folk i andre land kan gå inn i pasientsjonalene i Norge? Her snakker vi om pasientsjonalene til kongefamilien, Stortinget, regjering. Stort grunnlag for å hente ut veldig viktig og sensitiv informasjon. Og ministeren gir forsikringer gang på gang at sånn er det ikke.
Men da hadde vi jo en veldig oppegående journalist i NRK, Anne-Cecilie Remen, som klarte å avsløre at sånn er det. Hva fører det til? Det førte til at vi måtte terminere en avtale man hadde inngått uten å opplyse saken på forhånd, i forhold til sikkerhet, landets sikkerhet, i forhold til pasjonvern og så videre. Da går jo datasynet inn og innlegger overtredelsesgebyrer, men overfor sykehusene, ikke overfor ROF, som man trodde avgjørelsen var.
Så sykehusene, alle sykehusene, fikk et oversettelsesgubber. Helseplattformen, der går jo flere tilsynende og sier her er det ulovlig. Og jeg tror det er ulovlig at det fortsatt knytter til tilgangskontrollene i helse midt. Og pluss at man legger beslag på mye helsepersonell ressurser. Der har man jo aktivt skjult utfordringene, blåst opp hvor mye det koster å få skiftet systemet, og Stortinget føler at de ikke har noe annet valg enn å tro på det. Mhm.
Selv om det går ut flere eksperter innenfor IKT og økonomi og sier at dette er feiltall. Er det dette litt demokratiske gjenvalgsproblemet som gjør også at statsråder som gjerne blir skiftet ut i samme regjeringsperiode, at det er for kort vindu og det er for komplisert og komplekst og ting blir trenert gjennom helseforetakene, at det er
at statsråder og politikere, de folkevalgte, er egentlig sjansløse overfor dette seie, utrolig komplekste systemet. Ja, jeg tror det. Og de er sjansløse overfor all den politiske påvirkningen som kommer fra administrasjonen. I form av konferanser, rapporter som ikke, når du ettergår det, så ser du at det er helt i striden med hva som er faktatall. Ja.
Ja, den kommunikasjonen, det er sjanseløst, jeg tror det. Og det i seg selv fører til at man må se på systemet, og særlig fordi det er så kostbart. De som behandler pasienter, de føler jo ikke at de får mer penger. Der føler man jo at man må kutte i kapasiteten, selv om befolkningen vår vokser, behovene vokser for sykehusbehandling, muligheten til å gi medisinsk behandling øker,
så dras kapasitetene ikke fordi man tenker at det ikke er behov for det, men fordi man har investert i et sykehusbygg, et IKT-opplegg, som gjør at man må låne staten, og for å låne så må du vise at du er på pluss i budsjettet, så kutter man i driften før man starter, og så kutter man i virksomheten etter at man starter, for da skal du betale lån og renter og så videre. Det vil si at den driften vi har i sykehusene,
Det er hvor vi kommer når vi trenger hjelp. Den er ikke stabil. Sykehusdriften er ustabil. Og det er vilkålig, for det handler ikke om at man reduserer risikoen og at det ikke er behov. Det handler om at man gjør store investeringer.
Så det har vi kanskje ikke nevnt nå, hvis ikke folk har lagt sammen med brikkene selv, men helseforetakene, de styrer ikke bare over sykehusdriften, men også alt av digitale systemer, bygging av nye sykehus. Det er ikke noe statsbygg som styrer dette. Det er helseforetakene som hyrer inn entreprenører og... Ja, og konsulenter. Ikke minst. Vanvittig mye konsulenter, ikke bare for å kommunisere, eller?
Eller for å ikke kommunisere. Eller å glatte over. Men også for å gjennomføre alle disse oppgavene. Og da mistet vi på en måte... Før så hadde vi en sykehusdirektør, som ofte var en lege.
Og som var veldig opptatt av kjerneoppgavene. Det er å gi medisinsk behandling som er forsvarlig. Og at alle skal føle trygghet for at de får det når de trenger det. Det er å drive med opplæring av helsepersonell, utdanning av helsepersonell. Det er å drive med forskning. Det er å drive med veiledning av pasienter og pårørende. Sykehusdirektørene var personlig engasjert
Og kanskje også i veldig stor grad personlig ansvarlig også. Det var de også. For det slo på de når ikke ting fungerte. Nå er det sånn, sykehusstruktøren kan peke nedover eller oppover
Hva gjør egentlig styrene? Det er jo blitt et glavvalg mellom. Riksdevisjonen sier at gang på gang at styrene ikke fungerer som loven forutsetter. Det finnes jo styrer som fungerer, det finnes dyktige styrerepresentanter, men blir det gjenoppnevnt hvis de tar til motmele mot noe veldig ufornuftig og uopplyst som legges frem i styret? Antakelig ikke.
Vi ser også at administrasjonen i ganske stor grad styrer styrene. Ikke motsatt, det ser vi i flere, blant annet helseplattformen, men også i helse nord, der man hadde en utredning om å legge ned akuttjenester ved flere lokalsykehus. Så var det noen som tok til motmelde i styret, fordi det var ikke et godt nok grunnlag.
I den rapporten, man flytter jo på sykepleiere som om det var ludobrikker. Legger vi ned akuttfunksjonen der i Narvik eller Gravdal, så kan vi bare flytte den til Tromsø. Det er ikke sånn verden er. Men jeg forstår ikke, de som sitter på toppene av helseforetakene og som er direktører,
Veldig mange av dem har lang fartstid innenfor helsevesenet, og har begynt alt fra studenter til å jobbe på gulvet, til å vite hvordan ting fungerer. Hvordan kommer man da opp på et sånt skikte som en helsetopp, hvor man da egentlig ignorerer alle disse viktige tingene, og egentlig bare tenker på tall, flytter folk som det var kveg mellom A og B, og alle disse tingene du beskriver, og at man også bare utvider og utvider flere og flere ledere, at man
Man har kommet inn, laget seg en kultur og gått inn i den kulturen, og man tror på den kulturen at det skal være sånn som dette her. At det er helt naturlig at det skal være flere helsedirektører enn det er døgnplasser eller intensivplasser. Jeg husker ikke hva som var poenget der, men disse tingene her, at man tror på det systemet man er en del av. Ja, og jeg tror mange tror på det, og som blir provosert når vi kritiserer det.
Fordi de tror det skal være sånn at det er så lang avstand ned til klinikken, ned til pasienten, ned til de ansatte. Og så er det jo spørsmål om hvilken informasjon direktørene har og får. Jeg synes det var veldig interessant på vår konferanse 9. april å høre Grete Åsve som satt som direktør for St. Olav.
og Anne Breibus som var styrleder, om informasjonsflyten, mangel på informasjonsflyt, og at ROF som traff helt avgjørende beskyttninger, som gjaldt helseplattformen, ikke ønsket informasjon om hvor dårlig det fungerte for pasientene. Og vi ser det jo også når Grete Åsve og direktøren for Møre Romsdal, Olav Løddemel, gir en uttalelse til helsesynet om problemene,
så gir Stig Sjødal og Ingevild Kvernmo en uttale som er stikk i strid med det stykehusdirektørene sier. Det er ikke samsvar. Og dette ble jo tatt opp i media. Og jeg gikk inn i disse uttalesene og så at her prøver man å ville det helsesynet også. Ikke bare ministeren og Stortinget, men også helsesynet å si at nå fungerer alt egentlig veldig fint med helseplattformen.
Og det er bare en case. Det er så mange caser som går på akkurat det, at informasjonen ikke flytter. Det er jo også spørsmål om statens helsesyn klarer å være et helsetilsyn. Klarer de å reagere når det er veldig høy risiko på grunn av leder ved tak i foretaksmodellen? Og det er det grunn til å så tvil om, fordi
Jeg bare husker at Lars Hansen, som var direktør for helsegynnen, sa på en konferanse på Lillehammer for noen år siden, at da hadde han kritisert sykehusene for at det var så mange alvorlige syke i sykehus som tok livet sitt mens de var innlagt. Og så sier han til vi som satt der, og dere vet jo det, at det er veldig vanskelig for meg å gå ut i media og si det, fordi like etter ble jeg jo kalt inn på teppe til helsenisteren.
med beskjed om at jeg ikke skulle gå ut med dette. Og helseministeren er jo da øverste eier for regionale helseforetak, og overrøyner statens helsesyn. Så der sitter jo også, og dette er jo ikke statsrådens skyld, dette er systemet at statsråden sitter med hovedansvaret for hele helsesektoren. Hadde vi fått en sammenhengsreform som var så dårlig opplyst, hvis det ikke var for at man satt som eier av sykehusene,
Man er ansvarlig som eier for foretakene, og man er overordnet helsedirektoratet, altså helsemyndigheten og helsesynet og så videre. Det er jo dobbeltroller som er veldig uheldige inn her. Så jeg tenker at et minimum måtte jo ha vært at man flyttet styringen av en sykehus i et annet departement, sammen med de andre statsforetakene. Men man må jo gjøre noe med kostnadene.
Fordi det vi ser er at man kutter så mye pasienttilbudet at vi får en enorm turnover av jordmødre, av bioingeniører, av leger. Du får ikke utdannet nok heller, selv om vi bruker så mye penger på det. Pasient- og brukerombudet har jo sagt nå i en årsmelding at bemanning er en kritisk faktor. Og så ser vi på rapportene, Riksreversjonen tar opp dette i flere rapporter. I 2019 sier de «Dette må gjøres».
I 2023 så står det fast, nei, det har ikke skjedd noe endring. Man gjør ikke noe, det gjør ikke noe inntrykk. Og så nedsetter man et offentlig utvalg under ledelse av en foretagsgrossist, Gunnar Bovim, som har mange verb, og lager en egen NOU om dette. Og da legger man det man gjør, i stedet for å løse de problemer Riksrevolusjonen har pekt på, så tenker man, det vi gjør, er at vi legger enda mer press på helsepersonell.
Vi må få ut mer av helsepersonell, blåser opp tallene som gjelder hvor mange hodere det er, fordi de blander administrasjon og klinikere, og fordi de ikke skiller mellom de som er på deltid og fulltid. Og så lager man en litt sånn cozy modell om ambulering som de kaller hus- og hyttemodell. Hus- og hyttemodell? Ja, du er i huset ditt når du er i din vanlige jobb, og så må du dra på hytta innimellom. Og det er da ambulering til andre tjenestområder.
Dette tenker man hvis man skal tvinge gjennom uten å avtale med de ansatte, sånn som er vanlig i norsk arbeidsliv, og uten å vurdere konsekvensene for turnover. Så det man bruker er på en måte styring overfra ned og press. Og det pussige er jo, du var inne på det med mange ledere, man må jo si spørsmål, er de i stand til å være ledere for sykehusdriften? Er de i stand til det? Fordi
Når man har en utfordring, som de har fått i Stavanger nå, man har ikke gjort jobben sin når det gjelder å inngå avtale med Bravida, får et krav på underkant av 1 milliard, 650 millioner kroner, tenker nå må vi kutte, for nå har vi bygget sykehus, og vi har dette kravet, vi må kutte i driften. Man er ikke stand til å utrede hvordan man skal gjøre dette sammen med de ansatte.
Det er hovedmodellen i norsk arbeidsliv. Det er at ledere bruker kunnskapen og kompetansen til de ansatte for å klare å lede. Det man gjør er at man hyrer et konsulentfirma utenifra, så man betaler noen millioner for å hjelpe det. Hvem er de typiske konsulentselskapene her i helsedektoren?
Det er jo Deloitte for eksempel, men det er flere da. Og vi har hatt noen som også har gjort ganske alvorlige feilberegninger og feil, sånn som McKinsey i forbindelse med sammenslåningen av sykehusen i Oslo. Vi kommer til å gå i overskudd etter et år med en milliard. Det gikk et underskudd på en milliard. Det er den type feil får heller ikke konsekvenser. Man fortsetter å få oppdrag. Det er ikke noe konsekvenstenkning på det nivået.
Men det er jo helt klart at rikdommen er størst da, jo lengre bort du er fra pasienten. Og det er jo en grunn til at de regionale helseforetakene får vokse sånn som de gjør, og med stadig flere veldig kostbare stillinger. Men det er jo...
Er det noen politikere som har prøvd, altså jeg husker ikke han navnet på han, FFP-politikeren, som la fram forslaget at vi må få stramme inn og mer åpenhenter ut dobbeltverv. Husker du hva han heter? Var det Kristian Eilersen? Yes, det stemmer. Og bli nedstemt, da var det jo type Høyre og Arbeiderpartiet og noen flere partier som stemte av det, som fikk gjort at det skulle vi ikke, for all del ikke, håndt opp om. Ja, det er veldig puss i vedtak. Og hvis du ser på hvem det er, her er jo styringspartiene og
altså Høyre og Arbeiderpartiet, for det burde jo være opplagt for alle at man må kutte dobbeltstillinger. Det fører jo til inabilitet, det fører til spredning av en kultur, forholdsvis
Skulle du tro at det var i Høyre og Arbeiderpartiets interesse at de har full oversikt og ser også hvordan foretakene eser ut, hvordan direktøret velger det eser ut, og at dette ikke er god bruk av skattepenger? Det er i Høyre og Arbeiderpartiets interesse. Ja? Det er i deres interesse. Men de våger ikke, fordi de hører noe annet.
De hører at vi mangler den kompetansen, den må gjenbrukes. De hører noe annet. Det er her definisjonsmakten kommer inn. De tør ikke å ta et oppgjør med dette. Og de tror jo at, altså jeg var og diskuterte i Dagsnyttatten det med at vi ligger så etter de andre nordiske landene når det gjelder behandlingstiltak over forskjellige sykdommer. Og da, et av argumentene var at vi har jo så dyktige direktører for de regionale helseforetakene.
Og jeg stoler på det de sier. Altså den type...
Og mange av de er sikkert dyktige på sitt, men det er en del av et system som ikke hører hjemme i den norske konstitusjonen. Det er en retorikk som ikke hører hjemme i den offentlige debatten, spør du meg. Det er litt sånn som hvis jeg sier til deg bare utdanning er veldig viktig, og eldreomsorg er noe vi bør satse på. Det finnes jo ikke noen motargumenter til sånn type retorikk, og da mener jeg det er ikke et gyllig argument. Du burde vel slått ned på at det er ikke lov til å prate på den måten der. Det er akkurat det. Ja.
Jeg hører også fra de som har vært ansatt representanter i styrene for sykehus, noen av sykehusene,
at det er nesten helt umulig å komme gjennom, og det er ikke lov, og noen sier at det er ikke lov å ta disens, for jeg er stusset over, hvorfor er det ingen som tar disens på disse vedtakene som bringer oss ut i et uføre? Kan du forklare hva du mener med disens, hva betyr det? Disens, uenighet, og at den er protokollert i styret. For eksempel, nå skal vi kutte så og så mange stillinger i psykisk helsevern, nå skal vi kutte for å få plass til bygg,
Så sier Riksrevisjonen i sin rapport fra 2024 at det skjer i alt for stor grad uten risikovurderinger. Beslutninger i dette systemet skjer i for stor grad uten risikovurderinger. Og så lurer man jo på hvilken informasjon de faktisk har. UKOM slår jo fast i 2025 at det er utbredt fryktkultur i klinikken, og blant nærmeste ledere, de lederne som har ansvar for klinikken,
slik at informasjonen ikke flyter i linja. Og da ser vi at styringen blir ikke nedenifra opp, slik som er målet i norsk arbeidsliv, at du bruker den kunnskapen man har i virksomheten for å gjøre det bedre. Det blir ovenfra og ned, og veldig mye kontrollregimer.
Jeg har fått så mye telefoner fra folk som har prøvd å varsle, og de forteller om alle disse sanksjonene de møter. For noen eksempler på det? Nei, det er utfrysning, at de ikke blir vurdert til andre stillinger, at de ikke får lønstillegg, at det er ubehagelig å gå på jobb.
Og noen av dem har varslet opp noen de faktisk er pålagt å varsle om i loven. I helsepersonelloven du er pålagt å varsle om høy risiko for pasientene. De går aldri til pressen. De varsler oppover. De er
få som går til pressen, noen gjør det det var jo en nå i sykehuset i Drammen som gikk til pressen og som eller det kom hvertfall i Drammens tidene hvor hun fikk en hun fratrådte veldig brått da, etter å ha sagt fra om mangler med det nye sykehuset og mangler med akuttfunksjonene ting som ledelsen må vite om og brått så er hun borte med en sluttavtale ikke sant?
På meg, når jeg ser alle disse sakene opp igjennom, og ser dokumentasjonen fra UKOM, fra pasient- og brukerombudene, fra Riksrevisjonen, fra helsesynene, fra FAFO og flere forskningsinstitusjoner,
så forteller det meg at lederne i dette systemet lærer seg opp til at det ikke er ønskelig med helt nødvendig informasjon om risiko i pasienttilbudet. Det er ikke ønskelig. Man ønsker å høre at ting går bra.
Du kan ikke styre en risikovirksomhet på den måten. Dette vet, skjønner jo, dette er oppgående svært høyutdannede, kompetente, intelligente mennesker som skjønner vel at dette er en tikkende bombe. Hvor lenge kan du dytte dette ned og legge lokk på det før det eksploderer, enten gjennom pressen, eller at folk slutter?
Og det er vel også en bølge, så vidt jeg har skjønt, at det er flere som ikke gidder mer, fordi det er bare den kampen om å vinne, og få varslet, og få fram sannheten, og få det opp og fram. Det er et karriereselvmål, så folk begynner i det private, har jeg skjønt. Og folk vil kanskje også oppover, hvis de har en karriereplan for det de driver med, så
På et eller annet tidspunkt må det jo sprekke. Det skjønner jo folk oppover systemet. Ja, men det sprekker jo innimellom. Og det har jeg sett i løpet av 25 år, at det sprekker innimellom. Men her betaler jo fellesskapet for et apparat som er veldig god på å ta ned alle sånne sprekker, glatte over, få ut de gode nyhetene med en gang. Altså du ser jo det Finnmark-sykehuset hvor de har bygget ned beredskapen og
kjøpt inn ulovlig uten følge anbudsregler, ikke fulgt arbeidsmiljøloven når det gjelder varsling. Er det ikke noen som sitter med en stilling i et ansvar sånn at du har kjøpt inn ulovlig utstyr, du må bare konsekvensene av å ha brutt loven?
Ja, altså, styret er veldig fornøyd, fordi her går jo direktøren ut og forteller markedsfører at det går så bra med økonomiene, det går så bra med dette sykehuset, og du har en ganske stor tørn over, du har til og med nedbemannet intensivsykepleiere, og
Men i hvert fall, det jeg også ser er at da har jo de, de har gått med penger, så de kan outsource ting, og de kan innvente konsulenttjenester. Jeg synes jo det er litt pusset da, at du ber om en utredning av eklatante lovbrudd, så ber du advokatfirma Gjort om en utredning, eller nå så er det et konsulentfirma som har utredet dette med ambulansetjenesten og mange varslingssystemer.
Hvorfor vet ikke lederne det selv? Hvorfor kan de ikke snakke med de ansatte og lage nye rutiner, i stedet for å bruke masse penger på utredning? Det de gjør er at de utreder for å på en måte redusere ansvaret. Jeg kan ikke se noen annen grunn. Og så er det det at de har mye penger på toppen, i stedet for å investere det i tjenesten. Hva er denne utredningskulturen også? For det var jo helt nytt for meg at det er statsråder også, det virker som regjeringer alltid skal ha en eller annen utredning, så setter de
mennesker inn i disse utredningene, så det er et ganske gitt resultat, men samtidig kan man da outsource de faglige og politiske argumentene, bare sånn, se her, denne gjengen her, mest kompetente mennesker vi har på dette feltet, bare se på sånn kjernekraft for eksempel,
Da vet man et gitt resultat, og da har man et mye større skyts, og man trenger ikke å ta så utrolig personlig ansvar for den endringen som skal presses gjennom. Da forankrer man det, som pent heter det i organisasjonsspråket, over flere lester. Det er all grunn til å se på utredningsinstituttet. Noen ganger har det noen forskjell.
Fordi man må innvente kunnskap. Men det finnes jo mange måter å leppe på. I stedet for å sette sammen det med et utvalg hvor man ut fra hvem som sitter der vet noe om hva som kommer ut av det.
Det er jo også en utsettelse i det. Altså at du som politisk leder slipper å ta stilling nå. Så du får både en utsettelse og en spredning ansvaret for den konklusjonen du kommer til. Så jeg tenker også, eller det har slått meg, i hvert fall når vi har gått igjennom, når det gjelder foretaksmodellen alle ennå gjør,
at sammensetningen har utrolig mye å si for resultatene. Hvis man for eksempel, så vidt jeg har skjønt, FRP kommer kanskje til å gå til stortingsvalg på å legge ned foretaksmodellen, så vidt jeg har skjønt, i hvert fall det diskuteres, og da er det jo sånn, det skal jo ikke da være noe behov for en NOU for å gå videre, men da er det bare sånn, da legger vi den ned, og så begynner vi fra scratch. Ja.
Det tenker jeg at man kan få hjelp av rådgivere eksternt og internt. Internt er jo at departementet er inne i det systemet vi har. Det husker jeg selv som departementsansatt, at vi var veldig i forsvar for det vi kjente til. Det er en utfordring å være i departementet og klare å tenke helt nye tanker om et system, og særlig hvis du ikke har fått ordentlig informasjon om det.
de store utfordringene med det, som departementet ofte ikke får. De får bare god glassida, ikke sant? Det er jo den de får presentert. Kan du bare veldig fort forklare, for det er gitt for deg og meg, men det er sånn, hvordan funker dynamikken mellom statsråd, departement og helseforetakene? Kan du bare si veldig kort, hvem gjør hva her, og hvem er departementet? Departementet har jo en egen avdeling, eller en etter, som har ansvaret for alt med det regionale
også det å oppnømne styret i statsrådene er på en måte en øverste ansvarlig men det er politisk ansvar administrasjonen har et ansvar for å opplyse statsrådene om dette og forberede alle saker
Og av og til må jo statsråden også gå i regjering for å få vedtak. Det er Stortinget som fører kontroll med regjeringen og med statsråden. At foretaksmodellen fungerer etter intensjonen. Og det er kontroll med regjeringen. Derfor kommer jo statsråden ofte i en skvis. Altså at man må forsvare det man har ansvaret for sammen med ROF'ene og innhente råd fra ROF'ene.
Så derfor er det veldig interessant å se på informasjonsflytten og se hvor det er avvik. Jeg ser jo at man veldig sjeldent griper inn når sykehus styres i strid med lovgivningen. Både fra helsesyns side og fra politisk ledelse. For helsetilsyn og helsediktoratet er det altså to...
To instanser her. Ja, og helsesynet har aktivt tilsyn med helsetjenesten og med helsepersonell, og skal påse at den fungerer etter loven og i samsvar med de målene som er satt i helsetilsynsloven. Helsedrikslåten er jo direkte underlagt også som helsesynet, og får mange av spørretimespørsmålene, skal utrede spørsmål, skal lage veileder og retningslinjer, og så videre.
Jeg tror alle har et forhold til mattilsynet, alle skjønner hva rollen til mattilsynet er. At du går inn på restauranger, inn i forskjellige steder og sjekker at maten er ok, kjøkkenforholdene og sanitære ting.
Og dyrevelferd også, så vidt jeg har skjønt. Men har helsetilsynet den samme rollen som for eksempel matelsynet, at de skal gå inn på bare sånn, kan ta en kontrollprøve på de og de sykehusene, eller disse og disse? Ja, det kan man gjøre, og det gjorde man ganske mye før. Via fylkeslegene som var ute i fylkene, nå er det statsforvalteren, som
som har det ansvaret, men da var det veldig mange ikke planlagte tilsynsbesøk og planlagte tilsynsbesøk for å se hvordan ting fungerer. Men det var jo også i forbindelse med den store første skandalesaken med foretaksmodellen i Vesterviken, hvor man over en periode på 2004-2010 struak pasienter som hadde en behandlingsfrist
og som skulle kalles inn, srøktialisten, sånn at mange ventet og ventet og ventet og kom ikke inn. Da var jo tilsynet veldig aktive, og de var veldig aktive i Stortinget også, med å si at mye av dette som skjer nå, også under omstillingen i Oslo, er til høy risiko for pasientene.
Jeg tror det er vanskelig å være direktør for helsetyndet, og være i helsetyndet, og klare å ta rollen helt ut, sånn som det er beskrevet i loven. Fordi det er jo underlagt, ikke sant, departementet, og er avhengig av departementet for å få penger og så videre. Jeg vil hoppe litt frem tilbake her, for det er et spørsmål jeg glemte i sted. Vi snakket om Riksrevisjon, som jo da er en instans under Kontrollkomiteen,
På Stortinget? Under Stortinget, som så den. Ja, og Riksrevisjons...
Formål skal jo være å undersøke og holde kontroll på ting. Og det virker som Riksrevisjonen ofte, jeg legger bare merke til ofte, det blir nevnt at Riksrevisjonen har gjort dette og dette, og det gjelder mange sektorer og mange forskjellige typer saker. Men det er av en eller annen grunn for meg virker som Riksrevisjonen har en veldig god eksponering på hva de finner, men det skjer nesten aldri noe.
i lyset av Riksrevisjons avsløringer eller bemerkninger? Hva sier det mest? I helsesektet sier dette mest om Riksrevisjons kraft, at det er nesten bare som en pekefinger tilbakemelding. Eller er det helseforetaket så stert på selgeråden? Hva sier det mest? At Riksrevisjons gjentatte kritikk mot den økonomiske styringen blir jo ikke... Det skjer jo ingenting.
Nei, altså jeg har tenkt på det samme. Jeg ser at rikstrevisjonen har større gjennomslag innenfor noen områder enn innenfor helsesektoren. Rikstrevisjonen kom jo allerede i 1816, rett etter grunnloven, for å være Stortingets organ, ikke bare for å føre kontroll med økonomien, men om Stortingets vedtak følges opp. Og jeg ser jo at det ligger veldig mye materiale i de rapportene,
som samsvarer med det vi nå ser i forskning når det gjelder utfordringer med modellen, uten at det får betydning for hvordan helse- og omsorgskommittéen innretter seg. Kontroll- og konsultasjonskommittéen behandler disse rapportene og avgir en innstilling.
De innstillingene avviker jo aldri fra rapporten, stort sett. Men hva betyr innstillingen? Det er tilslutning. At de skriver innstilling, vi Riksrevisjonen har redegjort for disse avvikningene, dette er veldig alvorlig, det må følges opp. Sånn som helseplattformen, den rapporten som kom i oktober 2024, den er jo utrolig alvorlig, hvordan det er beskrevet.
Og så ser du at det skjer fint lite i etterkant. Det samme gjelder jo alle disse store IKT-investeringene, hvor Riksrevisjonen nærmest gir en oppskrift, eller i hvert fall peker på hva som ikke er gjort, og som gjør at vi må terminere, det vil si gå ut av avtaler til en pris på kanskje noen milliarder. Det koster jo masse for sykehusene at ikke man gjør denne jobben godt nok i første omgang.
Problemene gjentar seg. IKT-outsourcingen i Sørøst som ble avslørt i 2017, det var før vi fikk innkjøp av Epix. Man burde jo brukt den kunnskapen. Men det er nesten sånn at det er kunnskapsavasjon på den måten at kritikken preller av at man vant på gåssa. Her må man jo få inn alle bruker de rådene Riksrevisjonen gir uten
å skjønne at det ikke er opp til foretaksledere å bestemme dette. Det er lovgivningen og bevilgningene. Det er jo en eller annen demokratisk svikt der, all den tid vi har riksrevisjon, bare navnet riksrevisjon, det ville jo fått meg til å skjelbe i buksene hvis jeg var politiker eller direktør eller et eller annet sted i det offentlige systemet. Det burde jo være den der, du kødder ikke med riksrevisjon, og når du først kommer deg derfra, så er det en endring som kommer til å bli tredje i kraft, og hvis de ikke gjør det, så skjer dette og dette og dette, men det virker jo
Alle disse tingene som vi har snakket om med Riksrevisjonen, ja, de bemerker det ene og andre, men det skjer ingenting. For meg fremstår det som en demokratisk svikt at Riksrevisjonen må jo enten løfte sitt nivå, at de får gjennomslag og at det blir førende, ikke mer som en innstilling som man kan velge å følge eller ikke. Det er jo våre folkevalgte som må ta de avgjørelsene. Men det som er påfallende, og dette forteller jo oss at definisjonsmakten
ligger et annet sted, og at det er sterk maktkonsentrasjon. Det er andre enn Riksrevisjonen som prøver å fortelle befolkningen om hvordan det står her, og befolkningen tror ofte på det.
De bruker kommunikasjonsfolk og lager flotte kronikker og innspiller medier for å fortelle at helseplattformen fungerer jo egentlig veldig bra, eller sammenslåingen av sykehusene i Oslo var veldig effektivt og fint. Byggingen av nytt sykehus på Gaustad blir så bra. Og så ser man ikke prosessen som Gaustad fra den startet.
og hvor Stortinget egentlig blir et samtpåstrøyngesorgan. Hva betyr det? Det betyr at Stortinget er jo bevilgende myndighet, men de får jo ikke informasjon som er helt nødvendig å ha før det bevilger mange milliarder til et nytt sykehusbygge på Gaustad. Det tar jo potten fra sykehusene for landet, og så får de ikke nok informasjon. Så da treffes jo avgjørelsen et helt annet sted. Og når man da hele tiden må revidere disse planene, og nå ...
Fikk man jo en veldig sterk kritikk av EFTA-domstolen, fordi man ikke har utredet planedirektiv en gang. Altså, man har ikke gjort det man skal. Da er det jo fordi man tror at, nei, her, vi kan bestemme dette. Lovgivning, nei, veiledende. EFTA-domstolen eller EFTS, det er bare plunder og heft. Ikke vet jeg. Men poenget er at
Man må implementere norske lover i foretakene. Min påstand er jo at helseforetaksloven fungerer ikke som tilsiktet, og at vi har en administrasjon som ikke er tilpasset den befolkningen på fem millioner. Den er tilpasset på en mye større befolkning, og det er når du ser alle disse helseforetakene som ikke er sykehus også, bare se på IKT-byråkratiet, det er kanskje dobbelt av hva de har i Sverige. Ja.
Vi må jo se hvor pengestrømmen går. Eller så ender vi opp med veldig stramme prioriteringer mellom pasienter. Og det vi nå ser de siste fem årene, er at når du blir henvist av fastlegen din til sykehus, så er det en 70 prosent økning av avvisninger og avslag de siste fem årene. Det er mye.
Det er veldig mange som får avslag, ikke fordi de ikke trenger det antagelig, når det er en så sterk økning, men fordi de mangler kapasitet i sykehusklinikken. Det er ikke kapasitet til å ta inn pasienter, og man får også mye kortere opphold i sykehus. Man skrives ut tidligere enn det man kanskje burde, fordi kapasiteten er sprengt, og vi har lange ventetider. Og ifølge pasienterbrukerombudene,
Det ligger ikke de ventetidene, de reelle ventetidene, ligger ikke åpent tilgjengelig for oss.
Hvis jeg skulle gått ut på gata i dag, nå skal jeg spekulere litt. Hvis jeg hadde gått ut på gata og gjort en fem på gata og spurt folk hva synes du om det norske helsesystemet, eller kanskje helsevesenet. Har vi bra helsesystem i Norge? Jeg tror alle har sagt sånn. Vi har sannsynligvis kanskje en av verdens beste helsevesen. Vi får utrolig hjelp. Alt går veldig bra. Velferdsstaten fungerer. Hvis det skjer noe så har jeg akutten, og hvis jeg får barn så er jeg trygg i hendene. Jeg er veldig trygg på at vi har noe av det beste systemet i verden, og jeg setter veldig pris på det veldig sånn.
Og at hvis du skal gjette hva er de store problemene med helsevesenet, så tipper jeg mange vil si sånn, de får kanskje for lite penger, det er for mye press på de på gulvet, og at politikerne ikke gjør jobben sin. De må satse mer på sykehus. Det tipper jeg. Ja, det tror jeg. Helt rettig. Jeg tror den storyen der, er den også jeg ville sagt, hvis ikke jeg hadde satt meg inn i dette her, så tror jeg jeg ville sagt det samme. Og jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det her er nettopp det poenget med hvor effektivt det er med disse
kommunikasjonsdivisjonene, ikke avdelingene, men divisjonene vil jeg si, en her av kommunikasjonsmedarbeidere som greier å lage en story og en sannhet ut av hvordan helsesystemet fungerer i dag. Og jeg tror også
politikerne i sine alle travle liv med de tusen beslutninger de skal gjøre på et par kaffekopper hver eneste dag, sitter også med samme inntrykk at vi har et av verdens beste helsesystemer. Vi skal være takknemlige og glad for at det fungerer. Det er masse ting som kan ordnes med det, men jeg tror de sitter litt med samme inntrykk som Ola og Karin Ormond. Ja, men du har helt rett til det. Jeg tror det ville være svaret. Og så er vi veldig gode på veldig mye.
Men retorikken, vi har verdens beste helsetjeneste. Vi må dempe befolkningens forventninger til helse. Vi må ha en bedre fordeling. Altså retorikken, den er ikke tilfellig. Den er utarbeidet. Og så er det sånn at man da ikke fanger opp tendensene. Man fanger ikke opp tendensene. Og så er det for en som ikke får tilgang til helsetjenesten, vil jo ikke føle at vi har verdens beste helsetjeneste.
Den retorikken treffer jo skjevt. Den treffer på de som får hjelp. Men når vi nå ser at fødetilbudet dras ned, gyn, kvinner, altså vi fikk en ny abortlov i 2025, hvor man utvider adgangen til å ta selvvalgt abort til uke 18, fra uke 12, det er seks uker da. Og så ser vi at
Oi, nå har ventetiden for kvinner som har bestemt seg for abort i uke 10, den har økt! Det vil si at du egentlig får en redusert rett til tidlig abort. Det var jo ikke intensjonen med den loven. Den loven var jo for å styrke kvinners selvbestemmelse, ikke for at sykehusene nå kan sette deg på vent i fire uker før du får abort.
Det er bare et av mange eksempler på at kapasiteten er dratt ned for mye. For kapasiteten skal jo tilpasses befolkningsbehov. Og abort er et tilbud man skal prioritere. Det står i lovens forarbeider. Det skal ikke vente lenger enn nødvendig.
Skal jeg komme med noen spekulasjoner, de som ikke får det de forventer eller har krav på av helsevesenet, så tror jeg også denne kommunikasjonsstorien som har blitt spunnet, er at aggresjonen rettes da mot politikerne, mot det sittende regjeringen. Og at man har et inntrykk av at det er, man ser ikke, med mindre man setter seg inn i det, man aner jo ikke om at det finnes noen foretak, at det finnes
x antall styre og direktører og et sinnssykt mellomspill der. Så da kan jeg se for meg den jevne nordmanns frustrasjon rettes, som det ofte gjør, til de som bestemmer politikerne. Regjeringen, helseministeren, om man går på Facebook.
«Vestre, dette er min historie. Hva skal du gjøre med dette?» Jeg tror det er kanskje en av de største suksesshistoriene til disse helseforetakene og kommunikasjonsavdelingen. De har greid å spinne denne historien og legge alt ansvar på politikerne. Det ser man jo. Så ser vi at Vestre har en vilje til å gjøre noen endringer her, og vil gjerne styre dette.
men er ikke i posisjon til å gripe inn og få sykehus som ikke fungerer, forsvarlig som ikke, som har bygget ned beredskapen så mye at man kan si spørsmål over hele NATO-avtalens, altså forpliktelsene vi har der. Han må stole på styret for sykehuset, at de har jobben sin, og regionale helseforetak over. Vestre får ikke den informasjonen han skal ha, det vet vi, det har vi sett. Og akkurat som tidligere, Ingevild Kjerkel var jo på
på Stortinget og feilinformerte om helseplattformen gang på gang, noe Riksreversjonen har dokumentert. Bent Høie feilinformerte Stortinget gang på gang. Han satt jo veldig lenge for å være helsenister, var en veldig populær helsenister, og han var veldig god selv til å bruke denne retorikken, men det var veldig mye feilinformasjon til Stortinget. Sånn at dette er jo et system, det handler om hvordan vi har organisert det, og hvilke kulturer vi har fått,
i foretakene, og antagelig så må man gjøre ganske dramatiske endringer for å bli kvitt i kulturene, og det kan likevel være vanskelig å bli kvitt det. Tror du han fortsatt synes det er en god idé å legge ned foretakene? Det hadde vært gøy å intervjue Bent Inge hvis du hører på nå, så er du hjertelig å komme hit. Det hadde vært kjempegøy å prate med deg. Nei, du vet, Bent Høie hørte jo på det utvalget som var nedsatt, som ga veldig menende råd om å ikke legge ned oss.
For det var jo Sene Kvinsland som var styrleder i Stavanger, styrleder i Oslo Universitetssykehus, direktør i helse Bergen, sørget for at Bergen fikk denne vanvittig dyre milliardmaskinen, protonmaskinen, som man egentlig bare trengte en av i Norge.
Og der satt jo Lars Haugås og flere. Jeg tenkte hvilken seier det er for henne og hennes komponeringer at de greide å få to maskiner til Norge og en til Bergen, til sin region. Tenk hvilken sinnssykt signal det er å sende på hva du er kapabel til å få til. Det er jo en utrolig maktdemonstrasjon. Ja, det er det. Og jeg hørte rykte fra innsiden i departementet
at han hadde sagt til statsråden, som den gang var Anne-Grethe Eriksen, jeg vet ikke om det er riktig da, men at hvis jeg klarer å få en protonmaskjent i Bergen, så kommer du på sokkel i Bergen. De var jo bergensere, begge to. Jeg vet som sagt ikke om det er riktig, men det sier noe om
gjennomslagskraften uten politisk innblanding. For hvorfor stiller ikke politikerne spørsmål om at lille Norge, vi skal ha to protonmaskiner med miljøer, men vi skal ha færrest hjertesenteret i Norden, selv om vi er et veldig langt lagt land med mye vær. Det skal vi ikke ha så mange av.
Og så kommer det jo nå stadig vekk fra Helsingord om at de er best på hjerteoverlevelser. Selvfølgelig er det det. Tror jeg på alle disse her? Nei. Og det er jo fordi, og det vil jeg oppfordre flere til å gjøre, gå inn og se på hvilket materiale de bruker. Gå inn og se på andre statistikker. Sånn som antall ansatte i Helsingord. Visse er ikke samme. Eller sjeldne diagnoser, sykdommer. Uttalesene til Stortinget i fjor før jul.
veldig mange feil. Ok, la oss hoppe over på korrupsjon, habilitet og nettverk. Vi har tørt seg innom det flere ganger i samtalen med det jeg kaller nepotisme, det kalles jo litt finere dobbelte roller, og man kan også trekke det så langt til å kalle det korrupsjon. Som jeg synes vi skal dra inn i samtalen her, er det en høy korrupsjonsrisiko som følger denne helseforetaksmodellen? Ja, altså korrupsjon i vi forstand, så er det en høy risiko.
Vi hadde jo en konferanse 9. april, og hvor vi hadde Innet Transparency Norge, og Eva Jolie. Men korrupsjonsbegrepet betyr jo at noen får en eller annen forfølgelse
tjenester for å gjøre noe, ikke sant? I vi forstand. Og det trenger ikke å være gjennom penger. Det kan jo være at du får verb hvis du oppfører deg. Det at du får, du skaper en lukthetskultur. Altså, med en gang det er mangel på åpenhet, så er det risiko for korrupsjon. Og her er det mangel på åpenhet fra klinikken, der pasienten kommer, helt til Stortinget.
informasjonen flytter ikke i systemet, og det er helt nødvendig informasjon. Og det hjelper ikke å åpne styremøter når avgjørelsen tas et annet sted, sånn som vi så i helse i Nord når de skulle legge ned disse akutte enhetene. Så risikoen er høy, og det er et veldig alvorlig sykdomstegn at ikke vi har åpenhet om det som er utfordringer i klinikken, og at ikke det kommuniseres til statsråden og videre til Stortinget.
Jeg har et sånt inntrykk av at hard korrupsjon, hvis man kan blande, hvis man kan lage delekorrupsjon i to deler, at man har hard og myk korrupsjon, at jeg tror veldig lite...
Det eksisterer ikke mye av den hare korrupsjonen man kanskje kjenner fra andre deler av verden, hvor det er bestikkelser, det er direkte fordeler. Gjør du dette, så gjør du dette. En en-til-en handling. Mens denne myke korrupsjonen, som jeg tror ganske mange i Norge også er enige om at vi har, er jo disse her kameraderi, inhabilitet, rolleblanding. Det kan til og med være subtil, myk korrupsjon. Jeg skal bare se på alle disse her...
politikerne som ansetter venner og bare sånn. Jeg tror faktisk mange bare ikke tenker med huset inngang at skjønner du ikke at dette her er en ansettelse av en god venn, og at du må gå igjennom at du bryter visse lover ved å gjøre dette her, og det er nepotisme og så videre. Jeg tror mange bare nesten ikke tenker på det i jobben de har, at de enser ikke at det er et alvorlig glipp. Men den myke korrupsjonen, den...
kan du ikke skjønne at den virker å være veldig, veldig utbredt i denne helseforetaksmodellen i form av den lojaliteten som vi var med helt innledningsvis. Hvem er du spill på lag med? Ikke utfordres systemet. Du får en belønning av andre enden, og den vokser nesten suksessivt. Det er ikke sånn som i næringslivet at du får en toppjobb med en lønn på 3 mil, og det er det som er jobben din 100% i helsevesenet, og det offentlig virker som at
skal i stillimit, hva gjelder en stillingsprosent, du kan ha 800 prosent stilling, som du har en eller annen myriakuløs evne greier å gjennomføre. Politikere er jo ikke noe bedre der egentlig med disse her fylkesprosentene.
fylkeskommunale vervene de har, og masse fallback-stillinger, hvor de plutselig, hvordan greier Terje Søverknes å holde orden på alle disse vervene og sideoppdragene sine? Og så virker det i det offentlige at man har en skyest limit hva gjelder stillingsprosent. Det virker helt... Hvordan kan de utføre alle disse jobbene godt? Ja, og det ene er jo kapasiteten som du har inne på i prosent. Det andre er jo at du er i flere roller. Mangel på åpnhet, flere roller, er jo...
Det er jo som skapt for å skape en form for det du kaller myk korrupsjon. Du blir sittende på begge sider av bordet i veldig mange. Du blir sittende på begge sider av bordet, og du kan komme på mange sider av bordet etter hvert. Når det da ikke er mulig å plassere ansvar i neste runde, så blir det noe feil. Så er det dette med den åpenbare forskjellen i hvor pengene og friheten, handlingsrommet ligger.
Hvorfor har ikke lederen nede i klinikken større handlingsrom? Hvorfor skal lederen i det regionale helseforetaket og toppledelsen ha stort handlingsrom til å dra på seminarer, på spa-opplegg, til å leie de dyreste lokalene i byen, sånn som i Stavanger? Du måtte forklare for det, den er jo veldig symptomatisk. Det er symptomatisk at det ble avslørt av en avis i Stavanger at
At lederne i ROF-et, de leide de absolutt dyreste, flotteste lokalene i mange byer. Helsevest. Mens overleggene på sykehuset hadde sine kontorer i brakker, og da flere på samme rom. Det bildet viser at det er noe sykt her. Fordi de vi må investere i, det som er i befolkningens interesser å investere i, det er i der tjenestene gis.
Der skal det være større handlingsrom til å investere i nok bioingeniører, nok jordmødre, til å tilrettelegge slik at folk blir profåne sykefraværet. Sykefraværet har jo en enorm kostnad. Alle disse tingene må det være handlingsrom for.
for, blant lederne på det viktigste nivået, som er der hvor du produserer tjenestene. Så det er blitt en sånn trakt, hvor om en trakt, hvor pengene på en måte forsvinner litt på vei ned til pasienten. Og så må vi jo ha et system, det er jo ikke det. Men vi trenger ikke, nå når du har fått så svære sykehus, noe som i seg selv er en utfordring. Men med tanke på ansvar, så er det en utfordring at det er
så lang linje som det er nå, og så store sykehus. Man trodde liksom at, gjerne Håkon Hansen og Co. hermer etter Toyota-bilfabrikken, sånn skal vi innrette våre sykehus, det skal være stort, og det skal være rullebånd, eller samlebånd, eller hva. Dette fungerer jo, det viser seg nå etter forskning, altså forskningen, at det er jo ikke de sykehusene som er best. Og vi har jo, vi er Europas største sykehus,
Vi har i hvert fall Nordens største sykehus når det gjelder Oslo Universitetssykehus. Og hvor stor administrasjon har vi i det sykehuset? Og hvordan kan vi få åpenhet om de tallene? Kan man google seg frem til det på noen måte? Nei, for det er veldig vanskelig å finne hva som er... For det er jo helsepersonell i administrative stillinger, men man teller jo helsepersonell primært. Altså, vi jobber litt med saken nå, og skal se om vi kan få noe hjelp fra SSB.
for å få oversikt. Og så har du i tillegg en vekst i administrasjonen i det regionale helseforetaket. Og så har du fått mange helseforetak ved siden av som ikke er sykehus, som driver med innkjøp og bygg og alt mulig IKT, ikke sant? I helse mitt så har du fått to sånne enheter. Det ene er riktig nok et aksjeselskap, og det er helseplattformen.
Og så hvor Gunnar Bovim er styreleder. Han er også styreleder i Oslo Universitetssykehus. Og så har du HEMIT, hvor Jan Friks, som er administrerende direktør for helse, er styreleder for det. Og vi ser at begge de enhetene har jo vokst enormt. Nå tror jeg det er underkant av 1000 ansatte. Det er det digitale systemet. Men poenget er at hvorfor er handlingsfriheten så stor på det nivået? Og hvordan skal vi klare å profesjonalisere
sykehusbygg, innkjøp av IKT-systemer, IKT-systemer og andre store innkjøp. IKT-systemer har jo ikke bare betydning for regionen og sykehuset. Det har betydning for landets sikkerhet.
Vi har jo IKT-systemer som hele tiden blir blokka av andre. Etter den skandalen i Elsterås så gikk det jo bare et halvt år før det var en fremmedsat inne. Og det er i seg selv et problem. Og da lurer jeg også litt på hvor digitaliseringsdepartementet, vi har jo et eget departement,
Hvor er de når det gjelder å få tilstrekkelig beredskap, blant annet i disse sykehus- og EKT-systemene? Jeg glemte å spørre deg, Stev. Hvordan er det med svingdørproblematikken mellom departementet og de helsetoppene som kommer da fra sykehusene oppover foretakssystemene? Er det en svingdør der hvor man bytter mellom å være i administrasjon og i politikk?
Ikke administrasjon og politikk har jeg ikke sett så mye, men administrasjon og administrasjon har jeg jo sett. Og det er mange av de samme som har vært der i mange år som forvalter systemene. Og man prøver, jeg vil si at departementet har prøvd å få til viktige endringer i foretaksmodellen. Blant annet når det gjelder dette med børn,
moderasjon når det gjelder ledelønninger, etterlønn, bruk av konsulenttjenester, det med arbeidsmiljø, få trygge forhold. Men hvilken betydning har de dokumentene ute i virksomheten? Det er ikke som de ikke har noe effekt. Nei, helt. Liket med lovene. Mange av lovene er jo
ikke gjennomført. Hvem er det som kan komme inn? Er det typ stortinget da? Hvis det kommer en kultur for fallskjermer da, sånn i millionklassen, altså du får lønn i ett år, du kan til og med beholde lønnen av det, og komme ned i en mindre prestisjefull stilling. For ned i lønn, det gjør vi jo tydeligvis ikke i det offentlige i det hele tatt, men er det sånn, hvordan...
Hvordan forhindrer man denne lønnsfesten som man ser i offentlig sektor? Du må gjøre noe med denne kulturen. Vi har eksempler på ledere som gjør veldig mye feil, som har prøvd å villede helsesynet, villedet helseministeren, ført oss inn i et uføre økonomisk, eller sykehusene inn i et uføre økonomisk, og som blir belønnet med en stilling. Har vi eksempler på det? Dokumentasjon eller eksempler?
Ja, altså vi har mange eksempler. Men altså det med Stig Sjørdal i helse, mitt er jo et eksempel. Mens en lege som gjør en alvorlig feil, eller viser seg uegent i sin posisjon, risikerer å miste attusasjonen. Kan du ta det eksempelet du bare kastet ut her nettopp? Hva var det for noe? Nei, altså Stig Sjørdal har jo...
er jo et kapittel for seg når det gjelder innkjøp av Epic og det som skjer rundt der. Det er jo forgjengerne hans også. Men her er det adressavisen har avskjørt jo ganske mange lovbrudd. Blant annet når det gjelder innkjøp i den formidelsen og til et bestemt konsulentselskap.
Og Epix helseplattformen, man har jo ikke hørt på kunnskapen fra andre land, fra Finland og Danmark, hvor man vet hvor dårlig det fungerer, og de prøver nå å komme seg ut av den avtalen. Nei, det som jeg mener var det mest alvorlige der, det var manglende lydhørighet for sykehusene.
og det at man tromflet gjennom Møre og Romsdal, selv om Møre og Romsdal i første runde sier at nei, vi burde ikke spre dette systemet til sykehusene i Møre og Romsdal før det fungerer bedre, og fungerer etter Norges lover. Det var jo problemet at systemet fungerer jo ikke etter lovene. Det er masse lovbrudd.
Og så ble det liksom tromfet igjennom ved å være til stede på møter der. Det ble lagt et enormt press, og for Grethe Åsve, som var på vår konferanse, ble det lagt et enormt press for å holde munn om problemene. Stikk i strid med loven. Hvis ikke du vet om problemene, hva gjør du da? Fortsetter risikoen for pasienten, du får ikke gjort noe med det, og de ansatte settes sjakkmatt om å bruke et dysfunksjonelt system.
Han fikk jo en godt betalt stilling og er der fortsatt. Og det er sånn som det fungerer. Det har ingen konsekvenser sånn sett for lederne at de gjør alvorlig feil. Og jeg tenker jo at vi må begynne å snakke om et personlig ansvar for ledere, og vi må vite hvor vedtak er truffet.
Og det må være helsetyndet som fører det tilsyndet, og helsetyndet, enten må helsetyndet legges under et annet departement, eller så må foretakene legges under et annet departement så lenge vi beholder det. Men vi må jo avvikle foretaksmodellen og bygge ned både administrasjon og profesjonalsere innkjøp, skille ut de store innkjøpene fra driften, eller så vil vi aldri få en stabil sykehusdrift og sykehusdirektører som er sykehusdirektører og ikke byggherrer. Ja.
Jeg har veldig lyst til å komme til den biten der. Hva skal vi gjøre fremover? Men veldig konkret spørsmål først. Går det an å kaste ut et tall på hvor stor andel av administrasjon i helsesystemet som er rett og slett bullshit-jobber? Jeg kan ikke det, men jeg håper at flere samfunnsøkonomer interesserer seg for dette. Helseøkonomene har jeg ikke sett har vært så veldig interessert i
Her har vi også inne denne prioriteringsdiskusjonen at prioriteringer skjer bare mellom pasienter, ikke i stort. Mens prioriteringer, hvis du ser på lovgivning, forsvarlig ressursforvaltning, så skal jo det være i stort. Det er også litt lurerig, fordi man bruker prioriteringen til å avvise stadig flere pasienter som trenger hjelp.
Da undergraver man på en måte hele grunnlaget for velferdsstaten. Vi skal ha trygghet for at vi får hjelp når vi trenger det. Det er både for å få økonomisk ytelse fra Trygden og NAV, og det å få helsehjelp.
Og så er det selvsagt noen unntak når det gjelder helsehjelp, for eksempel at det er knapphet på organer, eller at det er en veldig dyr metode som man ikke har råd til å gi til alle. Det vil jo være noen unntak, men hovedregelen er jo trygghet. Det kommuniseres ut nå at givet igjen, så er det noen som ikke får. Mens kostnadene til administrasjonen, den er veldig få opptatt av. Det vi ser er at det er en voldsom økning.
Jeg var i kontakt med en tidligere R&F-direktør som sa at dette er helt ville Vesteren, fordi det øker så raskt. Jeg tror at mange av de som er ansatte er flinke og samvittighetsfulle, og som vil gjøre en god jobb. Så er spørsmålet, er den jobben de gjør, er det den vi skal prioritere?
Har det effekt på det sykehustilbudet vi gir befolkningen i neste runde? Eller må vi investere der hvor pasientene kommer? Den vurderingen må gjøres. Og jeg er helt sikker på at vi kan redusere ganske mye. Akkurat som å komme på noe nivå med Finland og Sverige,
og Sverige, kanskje Danmark også. Nå har jo Danmark hatt en veldig stor sundhetsreform, som de er skikkelig misfornøyde med, så den kommer til å bli revidert ganske raskt. Fordi den sundhetsreformen har ført til en vekst i administrasjonen, og at det skjer på bekostning av vekst i kapasitet, akkurat som i Norge. Det er et grunnleggende spørsmål, og jeg tror noe av dette ser vi i andre sektorer også.
i utdanningssektoren og kulturssektoren, at det er alltid en fare for at forvaltningen vil øke. Du ser det på hvordan vi har bygget departementet nå, at det bygges på stadig flere etasjer, eller større bygg, eller man leier i en bygg. Men her er det jo så mange ene etter hvor administrasjonen ligger, sånn at det legger beslag på mye av helseressursene totalt sett da.
Nå har vi jo belyst veldig mye hva som er galt med modellen, hva det går ut over, pasientene, leger, sykepleiere, de som er de operative på gulvet. Dette er jo de synlige problemene i dag. Hva med morgendagens problemer med dette systemet? La oss snakke litt om beredskap, for jeg hadde jo en litt interessant samtale for å si det mildt med vaksineforsker Birgit Sørensen for et par uker siden, og hva gjaldt virusberedskap for vaksineforskere.
det kommer en dag hvor det kommer et virus som er mye, mye verre enn covid. Og den kan komme om to år, den kan komme om 20 år, den kan komme om 60 år. Jeg spurte bare, hvordan er det med beredskap? Er vi forberedt på en ny pandemi nå? Vi skulle tro at vi har lært mye av den forrige. Men hans korte svar på det var at vi er, etter alt å dømme, dårligere forberedt enn vi har vært noen gang, og mye dårligere forberedt enn før pandemien.
pandemiplanens belag, det var en influensa-pandemiplan, og rett før pandemien at vi står nå mye dårligere beredskapsmessig. Hvis dette gjelder bare på virusspørsmålet og pandemier, hva gjelder med alle de andre beredskapene som helsevesenet også skal ha på plass? Jeg tenker beredskap er så viktig nå, og jeg er redd for at vi forenkler behov for beredskap til vakre ord og planer.
Vi må jo ha reell beredskap, noe som kan søtes i verk. Når man snakker om den sivile beredskapen, man snakker om at man skal bruke sivilbefolkningen. Hvis det skjer en krise, la oss si en krig da. Nå er vi jo allerede utsatt for cyberkrigføring, fordi vi har
problem med våre IKT-systemer. Det er derfor jeg mener det må være en mye viktigere del av den nasjonale beredskapen. Da kan man ikke bare overlate det til et enkelt sykehus eller et regionalt helseforetak. Men reell beredskap, det betyr at du har mat, legemidler, tilflukstrom, systemer for å kalle inn ekstra personell,
Og at ikke du kjører ned intensivberedskapen i fredstid på et minimumnivå, sånn som vi har gjort nå, da er du ikke i stand til å ta en, ikke engang en stor influensasesong. Og det er jo det. Det som er feil er at beredskap ryker først. Beredskap er jo fremover i tid. Og det er ingen grunn til at Norge skal ha
matberedskap og legemiddelberedskap på et lavere nivå enn våre naboland. Hvorfor skal vi det? Det har vi. Det har vi. Og at ikke vi bygger tilfluktsrom. Og vi har ikke tilfluktsrom i sykehus heller. Og så overlater man dette til sykehusdirektører med styrer som ikke er på nett. Vi har jo hatt interesse i det prosjektet å lese styrereferatter. Og det er altså så mye uopplyst
Og det med beredskap, det er gjort til bare noe papirarbeid. Så her må vi jobbe. Jeg tror han har delvis rett. Og så tror jeg at det som skjedde under pandemien har lært oss til noen ting, men så får vi tilbakeslag på en del andre ting. COVID-19 var jo en sykdom, hvis du ble alvorlig syk, som var ekstremt ressurskrevende.
med at du lå i respirator og hadde masse folk rundt deg. Spanske syken fra 1918 til 1920, der kunne du bare sette opp noen bygg og oppbevarte de som var syke. Det var ikke den type behandling. Et nytt virus kan fortone seg helt annerledes. Da tenker jeg også at man må passe på at man har utdannet nok folk, men det hjelper jo ikke bare utdannet hvis de rømmer fra sykehuset.
eller hvis de er sykemeldt, og hvis ikke de har øvelser hvor de trenes på dette. Og så er det jo noe med at sykehusets beredskap har betydning for beredskapen generelt. Hvis du bygger ned beredskapen i Finnmark, da risikerer du fraflytting av Finnmark. Hvor er det vi er med stutsatt i Norge når det gjelder krig? Det er jo nordområdene. Du har nødt til å se dette som en del av samfunnet, og nå skal vi da overlate de spørsmålene til
En sykehusdirektør som strever med å prøve å få økonomisk balanse, og som ikke kommuniserer oppover at her må jeg legge ned den vandrende blodbanken i alt. Jeg må legge ned den for å klare budsjettet. Er det det som er vårt styringssystem? Det bør det i hvert fall ikke være.
Vi skal jo etter NATO-avtalen både ha intensivplasser, jeg lurer på om det er 7000 intensivplasser, og vi skal ha helseberedskap. Men hva med den norske befolkningen da, under krig? Er det sånn at alt går til NATO? Hva skjer? Vi har bygget ned sykehusplasser i et så høyt tempo som vi har gjort etter at helseforetagsordningen kom, og nå også intensivplasser.
Det går litt feil vei, og det er litt uforståelig med tanke på hvor rikt Norge er. Så er det uforståelig, dels, altså jeg skjønner på en måte at Stortinget og regjeringen er forsiktige med å bevilge mer, fordi de ser at dette er et pengesluk. Men gjør noe med det pengesluket da. Skaff ordentlig informasjon, ikke bare stol på det du får fra styringslinja om alle behovene.
Jeg tenker bare ved å legge ned ROF-ene og plassere et veldig tydelig ansvar på sykehusene, så vil du spare penger, og så kan man ha en overbygning som er smal, og som enten ligger i et annet departement, eller i et direktorat. Man må jo stille spørsmål ved behovet for disse regionale helseforetakene, i tillegg til at vi nå har halvert antall sykehus, og hvor det er en stor administrasjon knytt til hvert sykehus.
Hvorfor bygges nye sykehus egentlig uten tilflykksrom? Det er helt uforståelig, og det er fordi man legger opp til veldig stramme budsjetter, og
informasjonen flyter ikke oppover at vi klarer ikke å bygge dette sykehuset med tilfølgsrom innenfor disse prosjektene. Vi klarer ikke å bygge dette sykehuset med tilfølgsrom og venterom til jordmødrene. Og vi klarer ikke å bygge det uten å bygge ned kapasiteten i pasienttilbudet. Det var det som skulle vært kommunisert oppover. For det er det man gjør.
Man kommuniserer ikke det oppover. Man skal klare det innenfor sine budsjett. Man skal være lojal, som er en kunstig lojalitet, fordi du mangler åpenhet om de faktiske utfordringene.
Vi skal begynne å gå inn for landing, for jeg skal slippe deg ut i hverdagen. Du har jo skvist inn i denne podcasten her blant langt viktigere gjøremål enn å sitte her og skravle med meg, men la oss ta et par spørsmål på tampen for å gi alle politikerne som sitter og hører på her nå noen litt gode råd. Hva skal vi gjøre? Hva bør erstatte helseforetaksmodellen for eksempel? Hvem skal eie sykehusene? Hvem bør ansette sykehusdirektørene? Og så videre. Jeg tenker at vi...
at det kan være fornuftig å fortsette med en statsseide sykehus. Selv om retorikken har jo hele tiden også gått på at det var så fryktelig under de fylkeskommunale sykehusene. Det er jo en fortegnelse. Det var jo ikke så fryktelig. Det var jo mye som fungerte bedre også. Så når man snakker om at det ikke var økonomisk kontroll, så var det snakk om småbeløp i forhold til hva som er inni foretaksmodellen.
Vi må ha, tenker jeg, mindre enheter med tydelig plassert lederansvar og nær kontakt til klinikken. Det må være informasjonen må flyte begge veier. Alle styrkestuder må kjenne til
risikoen i virksomheten å kunne agere, og man må bruke ansatte aktivt i utviklingen av sykehusilbudet. Den kunnskapen de sitter med, og ikke tro at, nei, de har andre interesser, vi karrierer interesser, som om, det skaper sånne fine bilder, at det er bare vårt styring ovenfra ned som funker.
Jeg tenker at vi må rense bort veldig mye administrasjon, og vi må flytte ansvaret for bygg, store innkjøp ut av sykehuset.
virksomhetene. Jeg tenker Stortinget bør ha ansvaret for å veta, nå har vi 20 sykehus Stortinget bør lage en sykehusplan og ha ansvaret for å veta hvilket sykehus skal vi ha, hvilket skal vi legge ned, fordi det dreier seg om mye mer enn sykehusstyrelsen. Det dreier seg også om bosetting, beredskap, trygghet for befolkningen. Så det bør ligge, vi bør kunne ansvarliggjøre politikerne.
I dag så prøver vi å ansvarliggjøre det, men det er bare på liksom. Fordi det er ikke de som sitter med nøklene. Og vi burde også kunne ansvarliggjøre sykehusdirektører og styrer, og gi dem mer... Skal vi ha styrer? Det har ingen andre land i Norden. De har jo ikke styrer. Nei. Men sykehusdirektøren må ansvarliggjøres. Og lederne helt ned til helsepersonell. Og da blir jo den godtgjørelsen, den gode lønningene som en sykehusdirektør...
skal ha, eller har, eller kommer til å ha, kommer også til å komme med en prislapp på at du har ansvaret om å ta nedsidene for ting som skandaler, katastrofer, forsømmelser og den type ting, men også ta oppsidene av et sykehus som går bra. Det er kort vei fra å erstatte, det tror jeg er litt av nøkkelpunktet med Skin in the Game-tankegangen, er at det er veldig kort vei fra å fjerne de dårligste sykdommer
enn å nødvendigvis alltid ha de absolutt beste. Jeg tror ikke det er et optimalisert system, jeg tror det er et system som greier å luke ut de dårligste lederne. Ja, og det burde vi virkelig gjøre, i stedet for å sende dem på sirkulasjon inni et system med styreverv, hvor de får fortsette med en kultur som ikke er helt forenlig med hva vi som befolkning kan forvente av åpenhet og styring av sykehusene.
Hvor tror du, har du snakket eller vært i kontakt med helsepolitikere eller vestere? Hele tiden. Ja, kanskje ikke akkurat dette. Hvordan fortroner disse opp?
Jeg tror jo at dagens helseminister er veldig på søk etter en fornuftig løsning. Og jeg tror ikke han vil bare kjøpe det som nå kommer fra helsereformutvalget i begynnelsen av november. Det ledes jo av Gunnar Bovim, som er på en måte styringresist i dette systemet. Hvem er det? Gunnar Bovim. Han har mange styreverv, og har vært direktør for St. Olav, direktør for HelseMitt,
styreleder for helseplattformen, styreleder for Oslo Universitetssykehus, styreleder i forskningsrådet, har vært styreleder i Innovasjon Norge, og har sittet i danske utvalg som har laget den ordningen som nå er rullet ut. Og han sitter som leder, og det er jo en jovial, vil jeg si, lege med stor gjennomslagskraft. Og han har ledt også helsepersonell, helsepersonell kommisjonen.
som jeg synes er veldig svak, og som Departementet nå på en måte har lagt litt til side ved sin nye melding. Men jeg tror at Vestre kommer til å prøve å se hvordan vi får ned, for han er jo litt opptatt av at dette ikke skal koste for mye, og at pengene brukes feil.
Så jeg tror han kommer til å basere seg på kunnskap fra flere enn bare sine egne i foretaksmodellen. Å snakke med Stortinget og prøve å skape et flertall. Jeg opplever at han har en motivasjon. Det tror jeg også Rødt har og Estse har. Og
som jeg ikke har snakket så mye med. Jo, jeg har snakket litt med SV. Jeg har snakket med FRP. Jeg snakker jo med alle som ber om samtale. Og Senterpartiet helt klart. Og Senterpartiet ville jo ha en endring da de gikk i regjering med Arbeiderpartiet. Og de oppfattet jo ganske fort at det å nedsette et utvalg ikke førte til noen vesentlige endringer. Så jeg har tro på at vi kommer til at foretaksmodellen er borte.
Om fem år forhåpentligvis. I hvert fall om ti år. Spennende. Og hvis det er bortom ti år, da har vi kastet mye penger ut av vinduet før vi blir kvittet. Og da må man jo få bukt med den enorme administrasjonen. Og de bruker retorikk for å forsvare dette. Vi har ikke mange ledere, vi har ikke mange store administrasjoner, men det er det. Stiger en befolkning på fem millioner, så har vi et gudigent system. Og jeg vil bare si at han som satt, som også sitter i helsereformet i valget, og som...
var statssekretær under Tore Tanne, Lars-Erik Flate. Han fortalte på vår konferanse at de var veldig i tvil om de skulle ha disse regionale helseforetakene. Det er ikke godt å høre nå.
Og da er vi tilbake, tenkte jeg det, 2001, det ble gjennomført til 2002. Og da sa han, vi er veldig tvil om det fører til for mye administrasjon. Og vekst i administrasjon. Av og til må man stole på magefølelsen. Det var jo, tenker man at man hadde en hønsj om at dette her kan skli ut administrativt. Ja, og det vet vi at det
det er jo de naturlige mekanisene at alle skal med, men det er jo ikke noe korrektiv på pris sånn som det er i næringslivet ansetter vi enda flere direktører nå til 3 millioner, ja da får vi en for høy pris til at vi er konkurransdykte det korrektivet har du ikke her
Det er jo litt en menneskelig svakhet av disse administrative sirkerne. Man blir slukt av systemet, og selv med de beste intensjonene og beste inngangene til å forandre ting, jeg tror veldig mange kneler å bli en del av systemet. Jeg har vært det selv i et statlig system, og blitt 100 prosent en forsvarer av det systemet som jeg egentlig var litt skeptisk til. Det var NRK. Jeg tror det er noe i oss, noe i boende, som gjør at vi ...
både med tanke på trygghet, inntekt, sikkerhet, at vi velger heller å bli en del av systemet enn å gjøre opprør. Helt klart. Og det ligger jo også veldig mye ressurser å spare ved å bruke kunnskapen til de ansatte.
i sykehusene her på en mye mer målrettet måte enn sånn som i dag hvor du må hanke inn Deloitte for å finne ut hvordan du skal kutte. Her ligger jo, det er jo en syk kultur da. Og det er faktisk ikke bare i foretakene, det er i flere virksomheter, blant annet i NRK tror jeg. Hvor det blir stadig flere ledere og mindre investeringer i produksjonen. Nettopp. Det tror jeg alle i NRK-folk kan skrive under på. Jeg vet ikke hvordan det er nå, lenge siden jeg jobbet der, men
Det er jo interessant at man ser jo på helsesektoren drar jo til seg mennesker med de høyeste karaktersnittene, og som også har et type gjennomsnitts-IQ-en blant helsepersonell, det er ganske høy, men likevel, karakterer-IQ tydeligvis, det gjør deg ikke mer immun for å bli slukt av en kultur og et system-
når det kommer administrasjon og sløsing og den type ting. Og så er det noe med forståelsene av hvordan vår konstitusjon er. For jeg har jo snakket med ganske mange i systemet, og det kan være flinke leger, veldig dykte leger,
som ikke klarer å sette inn sin rolle i en større kontekst. Du blir jo nesten innabil hvis du skal være en del av systemet og da skal evaluere dette her. Det går jo nesten ikke. Hvis du skal evaluere foretaksmodellet, så kan du ikke ha folk som sitter på lønn eller sitter på svært gunstige posisjoner. De kan faktisk ikke være med en del av den offentlige debatten, synes jeg. At det bare er en bittelite skikt du kan rekruttere, sånn at vi sitter med alle disse etterforskningene,
rollene, at du har flere roller samtidig og etterfølgende, fordi vi kan ikke stole på andre, på en måte. Og det er et veldig varselstegn, fordi loven sier vi må ha bredt sammensatte styrer. Nå tenker jeg at de styrene har spilt
for litt, langt på vei. Det er kanskje noen syrer som fungerer bra, men selve modellen har spilt for litt ut fra de rapporter vi har fått fra Riksrevisjonen om at det ikke er sant å agere og håndtere de største og viktigste sakene på vegne av befolkningen. Vi skal avslutte med en ordentlig liten overraskelse her. Oi! Ja, du er klar? Ja, jeg er klar.
Altså, jeg som sagt innledningsvis jeg har jo aldri greid å
episode, eller jeg vet ikke helt hva som skjedde i gang. Kanskje det var sabotasje? Har du tenkt på det? Var det Russland? Eller Kina? Eller var det det transseksuelle departementet? Jeg tror det var helsesørøst som har vært inne og kødda med episoden min her. Men du har liksom tråkket deg ut i regnværet her en fredag formiddag. Du har avlyst treninga di. Så jeg tenker, når du skal på hyttetur nå, så har jeg lyst til å gi deg min favoritt-pinoir. En skjul...
Som du skal få lov til å kose deg med nå Tusen takk, så koselig Ja, jeg synes det var på sitt plass Siden du kom tilbake igjen og spilte inn episoden på nytt Jeg må si, jeg synes denne episoden ble enda bedre Og enda tightere enn det første vi spilte inn Åja, så bra Ja, det synes jeg
Den ble jo litt annerledes, hvertfall. Ja, jeg synes det ble veldig bra. Så jeg må si takk for tiden. Takk i lenge måte. Vi har nesten takket fire timer om det her, men til deg som hører på, så ble det da en og en halv time. Det er en heavy materie det her, og et stort viktig tema, så håper jeg at det
blusser opp til en offentlig debatt rundt dette her. Det var krysset fingre, og så kommer du med spennende saker i november som du skal slippe. Vil du si noe om det, eller skal vi bare ta det når du kommer? Det kommer noen artikler fra oss etter hvert, knyttet til det forskningsprosjektet vi har på foretaksmodellen. Spennende. Det første handler om åpnet. Det handler om, og da blir det krig. Ok, tusen takk for tiden, og god høstferie. Takk, Linge Madde.