på fredag. Det er ikke sant. Da har du fiksa av det. Det meste som jeg har fått av reaksjonen så langt er jo steigene i episoden. Det var da noen meldte inn og sa hvorfor det og ditt og datt og sånt. Steigene. Ja, men det var innrømt. Men han gikk jo for den hørte jeg på, men det klarte jeg bare. Da følte jeg sånn, nei, jeg er dypt inn i noe forvirret greier her.
- Jeg har skrevet en fryktelig slem anmeldelse av selve biografien til Steigand, og den har jeg angret litt på i ettertid. - Når skrev du den? - Lenge siden, men nettopp litt. Men etter å ha hørt den halve episoden, så tenkte jeg at jeg var altfor snill. - Det går jo konkurranse i å vise hvem som er mest mot Steigand,
på Twitter, hvor Kristian Gunnarsson hadde en jævlig bra kommentar til en eller annen som sånn, se hva Steigand har gjort, det er nok en sak om ditt og datta. Så sier jeg meg, hvorfor kan du ikke bare ignorere Steigand? Du skal vise at du har en fin del, trenger du en fin del liksom til å ha der ute da? Nei, du får jo den der oppdelingen. Nå er vi i gang nå. Ja, vi er i gang nå. Nå er vi i gang. Skal jeg ta på meg de her da? Kan godt, ja. Proff podcast-gjest. Ja, nå må vi holde det proff nå. Møppe-gammet skal vi se nå, jeg er litt lav på.
Hvordan er volymen hos deg? Fint volym. Ja, fint volym her også. Hvor var vi? På... Steigand. På kontroversiell gjest. Det er man ikke beværer. Kontroversiell gjest. Kritiserer annen kontroversiell gjest. Men hvor populær er han da? Jeg har ikke peiling. Jeg kan ingenting om Steigand. Det var bare... Jeg har... Men generelt da, så vil jeg jo si at...
Og det blir jo litt den der, altså fyren må jo få lov til å holde på. Det er sånn helt åpenbart for meg, og så er det jo også den at hvis du ikke klarer å diskutere i hel steigene, da er det jo bare å gi opp den offentlige debatten egentlig. Men det klarer man jo, ikke sant? Steigene er, men det, nå forgriper jeg vel egentlig noe, fordi jeg tenker på det at det er
at vi får jo en vi har jo fått en offentlig samtale som er blitt i hvert fall tredelt da i den forstanden at du har fått et yttre høyre som er helt sprøtt og så har du et yttre venstre som er helt sprøtt og
Men også et yttre venstre som er i en forstand sånn todelt sprøtt. Du har sånn Våk-sprøingene, og så har du da Steigansprøingene, som er en slags nasjonalkommunister, kan du si, men som i hvert fall har truffet den når det gjelder kraftpolitikken sin. Og så har du fått en sånn kjempesvær konsensus i midten, som ...
vel nesten bare er preget av betalte aktører, som er inne og sier noe fordi de lager noe inn. Jeg tenkte det var en veldig morsom debatt her med Anniken Haugli fra NHO nå, tidligere Høyresatsråd, som var plutselig ute og si at nå må også bedriftene
få billigere strøm. Vi må gjøre noe for bedriftene. Og så tenker jeg da, dette er den samme Anniken Haugle som var, det var vel i norsk olje og gass, eller norsk energi var det kanskje en av de, hvor hun da hele tiden, og det gjør NHO fortsatt, har slåss for elektrifisering av oljeplattformene. På den ene siden slåss du for et kjempedyrt, meningsløst klimatiltak, og samtidig så krever du
på inn- og utpust at andre skal betale for dette. Men grunnleggende problemet er jo at hvis du øker etterspørselen veldig mye, så vil du øke prisen. Så noen må ta regningen. Ikke sant? I en eller annen forstand så blir jo det... Men det gjør hun bare helt sånn uten blyksel da. Og det var jo nå nettopp så hadde jo han NHO-sjefen
Sjefen til Anniken Haugli hadde et kjempeutspill, hvor han mente at vi må tåle mer. Det var budskapet fra NHO-sjefen. Alle må tåle mer, men åpenbart ikke bedriftene. De skal ikke tåle mer. Så kommer Anniken Haugli rett ut og krever lavere strømpriser. Det er blitt en sånn...
Og det mener jeg er, en ting er liksom steigene og alle skrullingene da. Men det er egentlig ikke interessant, men det som er mye mer interessant enn å kritisere steigene og alle skrullingene, er alle skrullingene som får betalt for å være skrullinger da. Ikke sant? Sånn som Anniken Haugli. Det er jo totalt inkonsistent og tøvete det hun sitter og sier, men hun får en hevere en millionlønn for å si det.
Eller hvis du tar NHO-sjefene, som da bare kjører på. Og dette er liksom fordi at elektrifisering er jo, det har du sikkert hatt mange ganger i podkassen din, men er jo grunnleggende sett kun et resultat av dårlig prosentregning. Vi regner prosenter, vi oppgir, og har faktisk i lovsform, da vi har en egen klimalov, hvor vi nedfeller dette, at vi skal kutte i prosent.
Problemet er jo at når man skal kutte i prosent i et europeisk system, hvor Norge allerede har gjort kraftforsyningen fornybar, så vil våre prosentuelle kutt koste mye, mye mer. Så det blir, altså det er liksom ikke kutter det karbon globalt, som jeg trodde skulle være en hensikt.
Det ødelegger for alt av industrisatsning på land. Det bidrar bare til en sånn teit grønnvasking av norsk olje og gass. Et sånn fikenblad som vi kan si at dette er veldig mye grønnere enn saudi-arabisk eller...
eller russisk olje og gass. Og det er et sånt fikenblad som ingen egentlig tar seriøst, for alle skjønner at dette er et så dyrt fikenblad, at det er bare et land som Norge som gidder å gjøre det. Så det er jo bare et resultat av
Denne dårlige prosentregningen, som du ser i studio at alle sier at den sokkelen står for en fjerde del av norsk utslipp i prosent, og hvis vi da ikke tar disse så blir det umulig å nå klimamålene, som igjen er gitt i prosent. Hadde man i stedet sagt at disse klimamålene skulle vært uttrykt i millioner tonn, justert for den globale effekten, så hadde det vært åpenbart at dette var bare tull.
Men siden man har bunnet seg til mosten med dårlig prosentregning, så bare holder man fast med det. Og det mener jeg, Anniken Haugli er et mye større problem for norsk samfunnsdebatt enn Paul Steigand. Så jeg skulle ønske at dette Twitter-atet av og til...
Ikke for å si noe pent om steigene, men i et demokrati skal folk få lov til å være skrullete og ha skrullete meninger. Det må vi bare tåle. Men det er mye farligere er denne Anniken Haugli, dette økosystemet av mennesker som, og du ser det tydelig nå for vindkraft, der har du Oslo og Haga,
som nå sitter tidligere senterpartist, og som nå er den store vindkraftforkjemperen. De driver her og veksler mellom politikk, og hvis du da begynner å involvere ektefeller eller bekjente til det her, så blir det enda tydeligere hvor...
stort i økosystemet her, ikke sant? Mannen til Anniken Haugli for eksempel er jo nå, han var statssekretær, nå blir han leder for Boligprodusentenes forening, før det var han en gang i NHO. Mannen til Erna er i NHO. Altså du har en sånn storlek og et sånt økosystem da, og det er
Det er det som jeg tror, hvis vi veldig mange i Norge, så vi har jo nesten like mange eksperter på amerikansk politikk som vi har innbyggere. Men hvis jeg skal melde meg på i den konkurransen om å være USA-ekspert, så vil jeg si at det er åpenbart at noe som virkelig har ødelagt for det amerikanske demokratiet, det er disse lobbyinteressene, og den avstanden det har skapt
Og min tidligere sjef, Hans Gelmen, han pleide å si at hvert fjerde år så bestemmer velgerne. Innem mellom det så bestemmer vi, sa Hans. Litt sånn breialt typisk Hans. Men det han egentlig da sier er jo bare en omformulering av det han, norske statsministeren Rokkan, sa, at stemmer påvirker, ressurser avgjør.
Det var hans store innsikt. Og det er jo det vi... Og hvis stemmene begynner å bety ingenting, da...
og ressursene, alt, så vil sinne ved valg vokse. Og det tror jeg er det du ser i USA, og så ser du akkurat samme utviklingen i Norge, men vi ligger litt bak i tid. Og der tror jeg er et veldig godt eksempel for å forstå den utviklingen, er jo faktisk pendlebolig-saken. Hvor da, jeg mener at det virkelig problemet er
Ikke det at stortingspolitikerne har utnyttet ordningen og sånt, det er drøyt at folk skal jo ikke gjøre det, men det som er den store svikten her er jo det at Hadia Tajik og mange med henne har forsøkt å fremstille det som de fortsatt bor i et hjemfylke. Hadia Tajik flyttet jo for alle praktiske formål fra Rogaland for 20 år siden,
Hun har hatt kjæreste i livet sitt, hele hennes eksistens har vært Oslo og toppolitikken, og så drar hun hjem til Rogaland for å få et stortingsverv. Og så har du da en ordning som skal sikre dem en pendlebolig i Oslo. Men det man egentlig trenger er jo en pendlebolig i hjemfylket. Det er jo det Haddi og alle disse andre skulle hatt, slik at de kunne besøke hjemfylket og være der, men i stedet for...
Og da gjør noe med dette, som er den virkelige løgnen, at det er politikk. En gang så var det tillitsverv. Du var aktiv i et parti, et lokallag i et lokalsamfunn. Du ble sendt på Stortinget. Du var representant for din krets, og så hadde du livet ditt hjemme.
Så fort det var helg, så var det å komme deg tilbake til Kjerring og Unger på hjemstedet ditt. Og så hadde du en liten hybel i Oslo. Men nå er det jo blitt sånn som du ser med Ropstad eller Tajik, at de kommer til Oslo tidlig i 20-årene, får interessante, forholdsvis godt betalte jobber og pendleleiligheter i Oslo, og så fortsetter det igjen en slags proforma
bostadsadresse i hjemfylket for å kunne få stortingsnominasjonen. For alle praktiske formål har de flyttet fra landstelen. Folk ser også de tingene der, jeg synes også det er et godt eksempel, men det er et godt poeng, det med avmakten til mellomvalget, når vi ser også hvordan ting utspiller seg fra en regjering til en annen, at det spiller veldig liten rolle, føles det ut som fra utsiden, og den avmakten tror jeg er en ting, og så er det den her
den tilliten vi har, tillitskrisen vi har til våre egne politikere, altså om de tjener land og folk, eller hva er det de egentlig driver med, og der tror jeg det ligger og ulmer et eller annet, som du sier. Ja, og jeg tror, igjen, jeg tror norske politikere er ganske bra, sånn relativt sett. Jeg er, som jeg alltid er, min kjeppeste er norske medier, som ikke, altså når Anniken Haugly kommer i Dagsnytt 18 da,
Hvordan klarer, hvorfor stiller ikke Dagsnytt 18 henne et eneste spørsmål om konsistensen i NHO sin argumentasjon? At de sier at nå skal vi tåle mer. NHO vil ha høyere strømpriser.
Fordi at det skal finansiere det grønne skiftet, det er det som gjør det lønnsomt. Og i stedet for å ha noen som helst oppfølging på dette her, så er jo journalistikken blitt en slave for et eller annet paper. Og det som ligger i følgende her, at du får en sånn...
Jeg tror ikke det er noe... I gamle dager da, så var det i olje- og energidepartementet, så satt hjernene som tenkte. Det var smarte byråkrater som lagde det norske oljesystemet. Ta trekk frem da Jens Evensen som den fremste kanskje, som vi virkelig er stort takkskyldig. Mens så skapte vi disse statlige...
foretakene da. Altså statkraft ble jo delt, ikke sant? Det ble et statnett. Og så har de fått da en slags forretningsmessig AS, egentlig profittoptimalisert, gjerne formulert i en eller annen... Ja, det AS'er skal gjøre da er å tjene mest mulig penger. Og så nå sitter jo da statkraft eller statnettdirektører, ikke sant? Og tjener mye mer enn det de gjør som en ekspedisjonssjef i
olje- og energidepartementet, og så sitter analysekapasiteten. Hvis du da skal gå og se på hvem er det som har lagd rapportene for fremtidige strømpriser, så ser du at det er jo Statnet og Statkraft som har laget disse rapportene med litt hjelp fra NVE. Men departementet har jo ikke noe så stendig analysekapasitet.
Det samme ser du i styret av før Statoil, nå Equinor. Departementet pleide å leie inn finansanalytikere for å komme og holde foredrag for dem om Statoil og Equinor.
De har ikke noe egenstav. De sitter på aksjeposter verdt flere hundre milliarder kroner, og de har ikke noen mennesker som er kapable til å gjøre ordentlig finansanalyse av eierskapet sitt. De sitter bare på avstand og gjør det her. Og i tillegg er jo, og det her ødelegger jo hele den norske modellen, fordi det er de smarteste folka bør jobbe i departementene, ikke i statkraft eller statnett.
Hvordan skal vi reversere det da? Jeg tror du må virkelig, det er en av de viktigste måtene å gjøre det på, det er verdt å ha gjort det med lønn. Hvis du tenker på Singapore, til forskjell så har jo de at toppbyråkratene i Singapore tjener masse.
Og det tror jeg du må gjennomføre i Norge, at du skal tjene mer lønningene i direktørene til statkraft. Bør ikke ha mer betalt, bør ha halvparten betalt av departementsrådene i olje- og energidepartementet. Så du må vri hele insentivene, og så må du bygge opp virkelig intellektuell statlig kapital da.
At du får tunge intellektuelle inn i departementene og bygger opp kunnskapsmiljø for det. I dag for eksempel så ser du at noen av de som er inne og leverer lange innsikter i Norge er for eksempel McKinsey, som er en virkelig imponerende global kunnskapsbedrift. Men hvem er det som sitter og virkelig tenker
hva er bra for Norge på sikt? Altså som har den, som hver dag går på jobb og tenker, hvordan skal dette landet her bli enda bedre for de som bor her? Nå er nesten alt du har av analyser, er jo...
er så farget av de som leverer dem. Og så kan du si at det er enkelte modige stemmer, ikke noe du har sett innenfor kraftfeltet, så vi har jo trekket frem for eksempel Øystein Strauss-Betalen, som har vært en sånn tydelig motstemme, som har turt å si det her, og som har blitt lattelig gjort for det, men de fleste med penger holder jo kjeft, ikke sant? Alle sier at milliardærer er modige, men
Men hvis du da tar kapitals 400-liste, så er det jo kanskje spetalen. Sistner, kanskje? Ja, han er ikke på 400-listen. Han er ikke rik nok til det. Så av 400, så er det én person som tør heve stemmen sin. Det er 0,25 prosent av norske...
av de 400 rikeste i Norge, tør å heve stemmen sin. De andre sitter bare og tenker på hvordan skal jeg posisjonere meg for å tjene penger på det her? Ja, for kostnadene var med noe å være i media og stå opp og liksom...
Man tenker jo at milliardærer er på en måte økonomisk uavhengige, fritenker og så videre, men hvis man uttaler seg for mye og kommer på kant meningsmotkant med makten eller med interessenter, så mister man muligheter med... Ja, det er jo ikke hvorfor. Det er jo mye... Sannsynligvis, ikke sant, så spetalen har sunget ut, men kraftpolitikken er jo ikke forandret.
Det er blitt litt støy og litt oppslag, så sannsynligvis hadde det, og det har kanskje Spetalen gjort, så er det mye bedre å da bare posisjonere deg for å tjene penger på det her. For at du ser at dette er så store, tunge trender. Så de som svikter her er jo de at vi har
at vi har så dumme medier. Til tross for at vi bruker masse penger på mediestøtte, så får vi desto mer penger vi bruker på mediestøtte, desto smalere blir meningsmalfoldet, og så får vi trøbbel at alternativet blir sånne kokoblogger. Og der tror jeg er sånn, hvis det var en ting jeg trodde, så var det jo at en global pandemi, hvis fare blir kraftig,
svekket av en lynrask vaksine. Vi har jo vært heldige med vaksinutviklingen. Og så etter den pandemien så ser vi at det er flere vaksinemotstandere enn noen gang. I hvert fall i aktivitet og intensitet og kanskje særlig utenfor Norge. Og det er en helt sånn
Altså, du har mistet så mye tillit mainstream da, at man begynner å tro på hva som helst annet. Men er det medier? For å bruke et annet ord, en dumme da, hva bunner det ned? Hva handler det om at mediene, det er så mange som påpeker at mediene ikke gjør jobben sin og rollen sin og stiller kritiske spørsmål til steder, for eksempel at de er mikrofonstativ for politikerne eller regjeringen under covid-greia og så videre, men
Hva handler det egentlig om? Er det rett og slett kunnskapsnivå, eller nivåer på journalistene der ute, eller er det at man har korte arbeidsdager, man leverer dagsverk, og det er liksom ikke et krav om at det skal gå i dybden, at det skal klikke og så videre? Er det så egentlig? Jeg tror det er rett og slett den der...
Det var som en sa til meg at hvis du jobber i en nettredaksjon, så kan du jo lage god journalistikk. Det er jo noe av det vanskeligste som finnes. Det er jo kjempekrevende. Du skal stille gode spørsmål, du skal presentere det bra, du skal få tillit hos kilder. Det er kjempearbeidskrevende. Og så viser det seg at et eller annet Paradise Hotel-deltaker
som vil snakke om nye brystoperasjoner sin, får flere klikk da. Niel Postman skrev om det her, det var vel tidlig 80-tall, hvor han kalte det for amusing ourselves to death. At vi morer oss selv til døde. Og det tror jeg er, hvis vi skal vri mot Ukraina for å gjøre et sånn absurd hopp, så ser vi...
så ser vi jo litt denne her, for Ukraina er jo en livs, virkelig en kontinental, tektonisk skift i verdenspolitikken. Og det første vi må tenke med Ukraina er jo det at nesten alle som har vært intervjuet der, eller har vært eksperter, eller har ment noe,
har stort sett tatt feil da. Som for eksempel hva da? Nei, altså veldig mange av norske eksperter så mente jo veldig mange at Putin aldri kom til å angripe. Ikke sant? Altså det var irrasjonelt og han kom ikke til å gjøre det. Og så var det jo de som mente at han kom til å angripe, men hvis han angrep så skulle han jo vinne fort.
Du ser jo med en gang at amerikanerne er på å tilby fritt leide ut, at dette her var gjort. Det jeg tenker er det viktigste vi gjør når noe sånt som Ukraina skjer, er at det er også en sak som umiddelbart blir forsøkt utnyttet av alle til å dytte sin egen agenda.
Vår refleks som menneske er å dytte alt som skjer inn i vår allerede eksisterende forståelsessor. Det beste eksempelet i nyere geopolitikk på det er 9/11, hvor du hadde terrorister hovedsakelig fra Saudi-Arabia med base i Afghanistan, og allerede et par dager etter angrepet, det skriver Woodward veldig godt om,
så er USA i gang med å planlegge invasjonen av Irak. Nå har de fått anledningen. Nå ser du det samme skjer nå med Ukraina. At i stedet for å tenke hva er det egentlig som skjer, så kommer veldig mange nå til å tenke at dette skal jeg bruke til min agenda. For eksempel nå er det veldig mange nå med en gang at dette, nå skal vi gjøre det grønne skiftet.
Da skal vi få vindmøller og solceller og nett, slik at vi blir uavhengig av russisk olje og gass. Og sånn på umiddelbart så virker det som et plausibelt argument. Ulempen er jo bare at solceller og vindmøller krever enormt med betong og stål,
og arealer. Og betong og stål gjør oss enda mer avhengig av Russland og Kina. Og så sier alle at vind og sol er billigst. Det er jo bare hvis du regner
I produksjonen på marginen er det billigst. Problemet er at hvis du regner systemkostnadene av å drifte et system, hvis du skal ha veldig problemer med vind og sol, er jo at enten så produserer det ingenting, eller så produserer alt sammen samtidig så blir alt for mye og veldig lave priser. Og da må du ha noen som betaler for reservekapasiteten. Og da må du egentlig ha massevis av kulkraftverk eller gasskraftverk som står stille
Og den kapitalen skal jo fortsatt ha en avkastning, så når det ikke blåser eller sola skinner, noe som i hvert fall i siste tilfelle skjer hver eneste natt, så må du fyre opp disse gasskraftverkene. Og de skal jo også ha avkastning, sånn at det sol og vind egentlig betyr, PT, så er det at vi må ha to kraftsystemer i stedet for ett.
Og det er dyrt. Så det er derfor det bare kun blir vurdert i Vesten, i den dyreste delen, altså den rikeste delen av verden. Og det kommer til å gi oss den avindustrialiseringen vi har sett av Vesten og Europa og også i USA, vil jo akselerere hvis vi kjører på med det her. Og så flytter vi jo da alt til land,
med mye dårligere miljøstandarder. Det blir en sånn der, hvis vi nå ikke tenker, og jeg sier ikke det med det at vi ikke skal satse på vunst fornybart, det jeg sier med det er at alle sånne Anniken Hauglir, og nå bruker jeg henne i en overordnet stor forstand, fordi det er sånne som hennes som da blir kalt inn til i alle land i hele Europa nå til å kommentere, de har liksom bare sin...
Anniken Haugli har et oppdrag, og det er å få gjennomført dette innen da. Hun har jo ikke som oppgave å sitte og tenke på den beste løsningen egentlig. For Norge? Ja, for Norge eller for det andre. Du har bare en sånn gjeng med... Når vi da mangler noen som kan gå inn i denne debatten her, og virkelig si det, og der er det noe av problemet med forskere, for de er jo nå veldig mange av dem skal jo skaffe...
forskningsmidler, ikke sant? Å skaffe det selv. Og det er klart at hvis du forsker på energimarkeder, så har du ikke veldig lyst å legge deg ut med, og du er avhengig av å skaffe bevilgninger fra store selskaper, så er det ikke noe sjakktrekk for forskningen din å legge deg ut med Equinor, Statnet eller Statkraft.
Hele systemet spiser seg selv innenfra. Men kjernekraft og sånt, det kommer kanskje til inn i resonemanget ditt her, men jeg synes jo å sett på Facebook at det er mer og mer positivt. Ja, altså jeg...
Det som er problemet med sol og vind er rett og slett at vi har ikke løst lagringsproblemet. Man oppfatter det, man snakker, og i tillegg så forsøker vi, hvis vi tenker på tidligere energirevolutioner, så har det skjedd i form av at man får en ny teknologi som har en del overlegende fortvinn, så den vinner frem
rett og slett spontant nedenifra, slik som nye dingser eller fremskritt vinner frem. Det var ikke samferdselsdepartementet i Norge som i 1920 bestemte at nå skal Norge motoriseres. Det var folk som bare så at «Fy faen, det her er jo mye bedre enn hest og kjerje».
Og så så de at T-fordere hadde blitt ganske rimelig, og så startet revolusjonen av seg selv. Mens hele fornybar revolusjon nå er jo en sånn statlig lisenser, egentlig en sånn bastard av planøkonomi-
og private selskaper som blir satt opp, og den bastarden kommer til å bli kjempedyr. Materialene som man trenger for denne revolusjonen, det er så hinsides mye. Nå skal man gjøre dette på enda kortere tid, og allerede er råvareprisene veldig høye. Så jeg tenker at det er virkelig svaret på en krig i Ukraina, da.
At Vesten skal avindustrialisere seg enda mer. Ikke sant? Og jeg tror det er det som er så kjipt, ofte så er det en språkbruk som har irritert meg nå siste dag, for nå sier jeg at det er en kamp om virkeligheten. Hvem er det som sier det? Veldig mange som kommenterer nå at i Ukraina det pågår en kamp om virkeligheten, det er en sånn munnheld særlig blant journalister. Og det er for meg en sånn eksempel på hvor postmoderne vi har blitt i måten vi snakker på da.
Fordi det er ikke noe kamp om virkeligheten, virkeligheten er virkelig, ikke sant? Og så har vi mer eller mindre precise oppfatninger av den virkeligheten. Det er det det dreier seg om, ikke sant? Så hvem er det? Altså har du en presis oppfatning av virkeligheten, ikke sant? Og det er det som treffer oss nå. Altså Saddam Hussein hadde ikke masse ødeleggelsesbåpen.
Så der gikk vi i en felle, ikke sant? Og nå får vi en sånn der fortolkning av Ukraina, og alle de som ikke klarte å spå hvor dette skulle, er nå inne og er like skråsikre etterpå. Mm.
Jeg tenker sånn der, det var en av de kommentarene som gikk litt inn på meg når jeg leste kommentarfeltet om meg selv hos deg. Åja, på YouTube eller? Ja, det bør man jo aldri gjøre. Nei, det må du ikke finne på. Men YouTube pleier å være ganske hyggelig egentlig. Men da var det en som skrev at det var helt imponerende å høre en fyr som kunne være så skråsikker i flere timer.
Og da tenker jeg sånn, det tar jeg egentlig til meg, for er det en ting jeg ikke vil være, som jeg mener sånn, så er det at jeg fremstår sikkert som skråsikker, men jeg har jo nærmest en filosofi at jeg ikke vil være det.
For jeg tenker at det er en ting som er sikkert, så er det at det er mye mer Ness ikke kan enn det Ness kan. Og det er veldig mye jeg tar feil i. Så jeg ser jo på min rolle som samfunnsdebatant, hvis man skal si det, eller komiker, eller forfatter, eller hva det nå er, så er min rolle å være den som stiller spørsmål og påviser inkonsistenser etter fattige evne.
Det er litt det jeg liker. Og der føler jeg at det er... Det er sånn jeg tolker mitt samfunnsoppdrag. Ta sånne inkonsistenser og få det avklart. Sånn som jeg mener Anniken Haugli og NO gjør, eller som vi nå, hele Ukraina-krisen. Jeg synes det er det tydeligste eksempelet. Da så jeg det var en her som Francis Fukuyama,
Kan du forklare hvem det er for dit mot Luton? Det var han statsbygdaren som proklamerte the end of history ved Murens fall, at nå skulle hele verden gå mot liberaldemokratiet. Og så hadde han på mange måter sin mot...
men også hans lærer og visst nok venn, Huntington, som mente at nå gikk vi mot etter moonsfall, så ville det bli en clash of civilizations. Og historien var slett ikke over. Og så er jo Fukuyama blitt ganske tydelig falsifisert, vil de fleste si. Men nå, etter Ukraina, så var jo da Fukuyama her ute, og skrev at nå Putin kom til å tape.
og resultatet av at Putin kom til å tape, kom til at Putin ville forsvinne, og da ville det liberale demokratiet vinne frem i Russland. Så der ser du igjen den ekstreme evnen vi mennesker har til å tolke alt som skjer.
inn i det vi allerede mener. Ja, det er et godt poeng. Men hva er den trangen vår med å komme med sånne spådommer og prediksjoner som du sa i stedet på at dette kommer til å skje med Ukraina? Nå kommer Putin ikke til angripen, han kommer til angripen og vinner faktisk. Hva er den trangen? Er det igjen tilbake til mediene som stiller de spørsmålene, hva tror du skjer med Ukraina? Fordi det er litt som på at de to Ukraina-episodene jeg har gjort i podcasten her nå, så har jeg prøvd minst mulig å se inn i spåkula som hva som skjer, for det blir så jævlig spekulativt. Jeg tenker sånn,
prøve å heller forstå hva som har ført til dit vi er i dag. Det er på en måte for min egen del mest interessant, for jeg lurer på hvordan det handler. Forstå meg rett, jeg sier ikke at det er... Jeg tror at vi mennesker, vi er avhengig av prediksjoner hele tiden. Ikke sant? Altså det er liksom...
nesten hva vi gjør, så gjør vi en sånn, hvis du skal begynne en ny jobb, så gamler du på at det er et attraktivt sted også om ett år. Når du kjøper et nytt hus, vi er hele tiden ganske mye mer langsiktig enn andre pattedyr. Så det tror jeg er en sånn, og så kommer det masse tommefingerregler, og det jeg tror, men det som er interessant, er at når vi da,
er steder hvor vi åpenbart, mange av oss, har tatt feil, så er det en kjempemulighet til å lære. Og det er det så mange som får betalt for ikke å gjøre. De får betalt bare for å utnytte det som skjer i egen vinning, mens de som virkelig skal...
skal inn. Jeg tenker jo sånn som i ettertid, så er det jo veldig lett, og så sier jo alle av Putin at alt har vært gal, og det har vi jo sett. Han har drept folk med radioaktiv gift i London. Han har herja over Tetsjenia, han har rullet inn i Georgia. Fyren har x antall milliarder. Det er jo helt åpenbart den fyren er gjennompsykopat, og han har i tillegg gått i...
Han kom jo rett fra KGB, og det er litt som om en eller annen som hadde vært høyt opp i SS skulle styre i Tyskland. Det er jo virkelig en av de absolutt verste drittsekkorganisasjonene
altså institusjonalisert ondskap da ansvarlig for massemord i ti år etter ti år gulagarkipelet altså det er bare altså det er gjennomsvinsk men så likevel så har vi hatt en sånn litt sånn hva heter det sånn glory effekt på Putin ja jeg tror høyre og det er litt det som jeg synes da er jeg tilbake til det jeg sier meg at jeg er veldig sånn rolig det som skjer både på høyre og det som skjer på venstre siden da
For du ser jo på en gang, så ser du da, du så Trump sin første reaksjon når Putin gikk inn i Ukraina, var jo den sånn, Putin is very smart, ikke sant? He's really clever. Men der ligger det også en slags, en sånn høyresidens fascinasjon for den sterke mannen da, dukker opp igjen. Og det tror jeg er sånn,
Det er sånn veldig, for de som har, jeg har jo hatt tilhold på en slags nasjonalkonservativ fløy, kan du si. Og der tror jeg det er veldig viktig i grensedragning å dra den der, og liksom kjenne igjen den der lengselen etter den sterke mannen som ikke orker alt dette demokratiske tullballet, ikke sant? Og som heller liksom bare handler. Og det ligger i Trump, ikke sant? Ja.
Er det kanskje en inflasjon at vi har veldig svake ledere i Vestnott, og det er nesten for frisk å se en leder i denne verdensdelen her som faktisk er litt annerledes? Er det ikke noe romanser i det? Jeg tror bare det er den der ildgamle...
den eldgamle lengslen etter lengslen etter den sterke mannen, som bare handler. Det du kan si er demokratiets fordel, det er jo at vi blir kvitt verstingene. Hvis det skjer, hvis det kommer en virkelig
så kan vi bli kvittet. Ulempen er jo at ting skjer sakte og gradvis over tid, ikke sant? Og at det kanskje blir et kjempespenn mellom folkets forventninger i valg og det en politiker klarer faktisk å gjøre i løpet av den tiden, ikke sant? Og det ser vi jo nå i Norge. Senterpartiet...
var i Harnisk da bensinprisen var på 17 kroner. Nå er det sånn, det var vel 23 kroner liter når jeg kjørte ut her nå. 25, folk snakker om 30. Og da blir jo folk en sånn der, vanlige folk da, de sørener om dette er markedets feil. Og da tenker de at ok, men vi tjener jo 2000 milliarder nesten på dette i år. Så da må dere kunne gi dette videre når dere synes 17 kroner liter var mye.
Men så har vi heldigvis, da vil jeg si, laget mekanismer som gjør at vi har et finansdepartement som skal vurdere absolutt alt opp imot hverandre. Er det virkelig bileierne som er den svakeste gruppen og som trenger mer penger? Eller er det andre? Jeg vil, sånn som det er når det kom noe med Ukraina,
Jeg synes det er kjempe patetisk med alle disse menneskene som nå er ute og MDG-er, la oss gi det til Ukraina. Ja, at man skal bruke de ekstra pengene som har kommet inn til... Ekstra pengene på Ukraina, ikke sant? Og der er det igjen en sånn...
en sånn... Kostnadsfri posering, da. Ja, det du egentlig... Hvis dagens næringsliv hadde sagt at nå tar alle våre journalister 10% kutt, og Fred Olsen-familien vil gi 15% av fremtidig utbytte til Ukraina,
så hadde det vært snilt. Men bare drive og posere og være jeg vil gi 1000 milliarder, nei, jeg vil gi 1500 milliarder, jeg vil gi 2000. For meg er det bare tull. Det er bare... Hvis politikere kunne gjort det fra egen lommebok, så hadde det vært et statement uten sidestykke. Altså sånn...
Jeg har gått på til min net worth av det her, og jeg gir 10% av det. Ja, men det er det jo ingen som vil. Der ser du at de fleste politikere, hvis du skraper litt på dem, så ser du at de er ganske seg selv nærmest. Det har jo den pendlerbolig vist. Og det er jo ikke noe spesielt for politikere. Jeg tror ikke akkurat at folk i næringslivet er mer uselviske enn
enn norske politikere, ikke sant? Altså det gjelder de fleste av oss, men at vi tenker mest på oss selv, men det blir den der, ikke bare tenker vi mest på oss selv, vi skal i tillegg bare posere med det. Og det er for meg en sånn, jeg tenkte på det, jeg hørte på Aftenpodden her. Har du hørt på den? Nei, jeg har faktisk aldri hørt på den, men det er vel en av de mest populære poddene i Norge. Ja, ikke sant? Den er veldig populær, men det tenker jeg at det er jo
Det er jo, i mine øyne, det er en artig, litt aktuell podcast på sitt møte, men det er også helt åpenbart et bønnemøte. Hvordan da? I den forstand at Aftenpodden er en sånn, når jeg snakket om denne kjedelige mainstreamen som aldri...
egentlig driver journalistikk, så er Aftenposten, Aftenpodden, er bønnemøte i denne menigheten. Og da mener jeg at en av mine, det var jo det den andre romanen min veldig baserte seg på, er det at jeg mener at denne forståelsen vår i Vesten, og det jeg sikkert snakket om før her, av at religion er noe som har med Gud å gjøre, den er veldig begrensende. Altså jeg mener at
religion er mye bedre forstått som et sett av normer og regler og nordtrosoppfatninger som gir oss mening. Vi trenger ikke en Gud for det. Og vår nye sekulære religion, i en velmenende form, den ser du i Aftenpodden. Der føler du hvordan du er virkelig på et politisk korrekt bønnemøte, hvor det hele tiden er veldig sånn
opptatt av hvordan å se best ut i dette. Det gir for meg en veldig komisk effekt. Det ser du også på Alstaheim, som har en veldig opptatthet av klima- og miljøsaken.
hele tiden, men han er ut av stand til å gå inn i de ordentlig vanskelige dilemmaene her. Der ser du hvorfor Norge ender opp med en klimapolitikk som er basert på dårlig prosentregning. Det viktigste her er at i absolutte tall så betyr en dyr og dårlig klimapolitikk, kommer til å bety at vi kutter mindre.
Det er en sånn dårlig prosentregning, og det har du jo sett siden 1990. Vi har pratet ekstremt mye om det. Vi har nesten ikke klart å kutte noen ting. Hvor mye er det vi skal ned egentlig? Det er jo så verdt å nevne at vi har satt måned selv også. Det var jo det Parisavtalen var en avtal om. Man ga opp et stort globalt felles regelverk, og så sa man at nå skal alle bare melde inn det de vil.
Og så meldte EU sagt nå 55% til 2030, og Norge følger opp. Vi har liksom sagt at vi skal være med EU her. Og så er det da 55%. Og det er jo helt, altså det er jo et vanvittig ambisiøst mål. Og så har vi i tillegg sagt at det vi tar opp i skog ekstra, det skal vi ikke ta med.
Og så sier man hele tiden at hvis vi ikke når klimamålet, så er verden fortapt. Så vi må nå det. Hvis du setter deg ned med en lommekalkulator og en konfolutt og regner litt på baksiden, så skjønner du det at det er ikke mulig at Norge kutter 55 prosent innen 2030. Ja.
Og der kommer jo derfor elektrifisering er så heldig, for av disse 55 prosentpoengene, så skal jo da 26 av dem i hvert fall, tror jeg, sånn halvparten skal da tas på oljesektoren. Så halvparten av dem er fiktive. Og så står du da igjen med transport, som vi skal ta via bil, du står igjen med landbruk, og så står du igjen litt på industri. Og industri er...
Der er det tunge fysiske prosesser som er veldig dyre å bytte ut. På transportsiden er det greit det går, der kan man få det til gjennom elbiler. Men etter hvert som vi får en energimiks, en europeisk energimiks, så vil de elbilene ikke være fullt så...
så utslippsfrie som de var før vi fikk en europeisk energimiks. Og så står vi også igjen med landbruket. Det er den store vanskeligheten for Senterpartiet her. At hvis vi da dropper oljesektoren,
Og der igjen er det sånn, de sier seg selv at vi må droppe oljesektoren. I Norge så prøver vi å ri to hester, vi tjener helt vanvittig mye penger på olje og gass. Og de pengene vi tjener på olje og gass gjør at alle, stort sett alle her i landet, jobber mindre og bruker mer enn det de hadde gjort ellers.
Det er liksom situasjonen med olje og gass, ikke sant? Alle som en i en ramforhold. Jeg sier ikke at det er trivelig å være sosialklient i Norge, ikke sant? For det er vondt å være en av de som har lite når andre har mer. Men det er mye triveligere å være sosialklient i Norge enn det er å være sosialklient i Italia. Så alle som en så nyter vi godt av det her, og når det kommer til stykket da,
så er det ingen partier som har lyst til å virkelig betale eller å kutte. Hvis du går til valg på en ferdig klimapolitikk, den ville vært jobbe mer, bruke mindre. Jeg er veldig irritert på
på denne, hva heter hun, Thunberg, hun er svensk Greta Thunberg. Nå er hun sikkert snart 20, så nå kan man jo begynne å tulle med henne. Men jeg synes hun er et godt eksempel på en vestlig klimaopptatthet, for henne er det bare et spørsmål om vilje. Hun kan slutte å gå på skolen,
og så skal alle verdens politikere ta det fornuftig i avgjørelsen, og så er dette løst. Ikke sant? Det er bare trass. Problemet er jo
at vi ikke har noen måte å lagre sol og vind på. Sol og vindkraft når overskudd, som er rimelig, det er kjempedyrt. Vi ser jo hva fører dyr energi til i Norge, det ser vi jo nå. Du har hatt 20 år med energivende i Tyskland, og resultatet er at vi har bygd opp kinesisk solindustri,
hvor Europa ble så avhengig av russisk energi at de turte å rulle inn i Ukraina. Det er et del av bildet her. Sånn at du får... Og så har du da en del... Og så blir i tillegg denne saken, da blir det kuppa av lobbyister, som da klarer å få gjennom. Du har da de mest...
Det som er blitt norsk klimapolitikk er elektrifisering av oljeplattformer, og så kan vi også trekke frem denne elbilsatsningen. Da kan du si at elbilsatsningen har vi kanskje bidratt til å løfte frem at elbiler blir et reelt alternativ, at det skjer fem år før eller noe sånt. Men samtidig har vi brukt 20 milliarder kroner i året på denne elbilpolitikken her.
Vi har vært et prøvemarked for Tesla, og vi har ikke skaffet oss en eneste aksje i Tesla i bytta. Vi har ført en ekstremt generøs politikk, og vi har ikke bygget noen industri. Så sier vi at nå skal vi bygge den industrien
Men det er for eksempel innenfor sånn, og der kommer jo en sånn norsk stormalskalskap, vi skal bli større på hydrogen, vi skal bli store på vind, og især på offshore-vind, og vi skal bli store på batterier,
Så det er liksom ikke måte på, og disse feltene her er felter hvor vi ikke har, vi hadde et lite komparativt fortrinn i form av billig strøm, og det har vi ikke lenger. Men er dere irreversibelt, by the way? Jeg føler at strømdebatten her, så er jeg nesten ikke gidder å gå inn i, fordi vi er midt i en europeisk energikrise, og hvis vi ville ha billig strøm i Norge ...
så er det bare, altså vi har 15 terawatt overskudd da. Så hvis vi vil ha strømoverskudd i Norge og billig kraft i Norge, så kutter vi kabler.
Da gjør vi det. Men det kommer aldri til å skje. Norge er en del av Europa, og vi kan ikke kutte de kablene, sånn at hele denne strømdebatten blir, der er det igjen sånn, der sov mediene. Det her skulle vi debattert, og jeg er faktisk en av de som kan si at jeg skrev om det i 2014, og ingen var interessert i det. Alle ga totalt faen.
Og så sitter vi og diskuterer det nå syv år etter, og det blir bare en sånn fiktiv tøysedebatt, ikke sant? Som man kommer til å løse med at man deler ut noen milliarder, og dette vet egentlig alle.
Ikke sant? Altså alle beslutningstagerne er jo egentlig, du så det tydelig, så det jo i Victor Norman sin, han er jo en av de få som har vært ærlige, som skrev i Dagens Læringsliv, hip hurra for Høystrøm. Ikke sant? Det er liksom, det er, det er, det er,
korrekte beskrivelsen av de som betyr noe i Norges oppfatning av strømkrisen, og så holder de bare kjeft, ikke sant? Men hvordan havner vi der? Tilbake til spørsmålet, hva er det beste for Norge? Hvem er det som... Det spørsmålet kan jo umulig ha blitt stilt underveis i den prosessen at vi ender opp der vi er i dag. Da er vi tilbake til det jeg sa med statkraft og statnett, ikke sant? At vi...
En sånn morsom ting, det er at alltid når man, hvis man husker tilbake på 80-tallet, så hadde vi disse statlige monopolbedriftene, som var trege og hadde monopol, og var trege og ineffektive. Det var den gang Telenor het Televerket, og det tok månedsvis å få telefonen,
og du hadde statkraft var en gigant på elsystemet, som satt der og hadde et fiktivt lekemarked. Så så man at man måtte gjøre om på dette, og så skapte vi i Norge en sånn, vi fikk Telenor, vi fikk statkraft, vi fikk statnett, egne aksjeselskaper.
Og så er det alle disse selskapene her, er jo da etter hvert helt i tråd med det Milton Friedman sier om at byråkratier vokser, ikke sant? Altså de har jo sin lille definerte verden, og etter hvert blitt så store aktører at de kan...
påvirke politikken i Norge. At det er de som har sittet og lagd kraftmarkedsanalyser, og gitt tallene til politikerne. Det er jo statnett, det er statnett, det er NVE, og så får du i tillegg et økosystem. De har tenkt i tråd med det alle økonomer vil si, at vannkraft er en innsatsfaktor,
Den innsatsfaktoren skal man få økonomisk sett mest mulig betalt for det. Da er det logisk at den våte drømmen til kraftbransjen har alltid vært å få mest mulig kabler ut, slik at man kan få kontinentale eller britiske priser på de innsatsfaktorene. Så er ulempen den at 90 prosent av kraften
bruker vi internt. Sånn at i det øyeblikk vi fikk disse kablene, så får vi godt betalt for de 10 prosentene vi eksporterer, men vi må også betale...
nærmere kontinentale priser for de 90 prosentene vi beholder. Det gir et kjempeoverskudd til statkraft og statenett. Vi økonomene sier at det er ikke noe problem, for da kan vi bare omfordele det. Men samtidig har vi det som er problemet her, er at denne politikken her
Det har jo aldri blitt sagt på den måten, ikke sant? Og jeg tror ikke engang at politikeren, hvis du ser sånn som hun høyre Vestgård Halle da, som høyrepolitikerne som var ute, de har jo trodd, og staten etter sin markedsrapport, så sier det at dette skal øke prisen med to-tre øre. Ikke sant? Men da relativt til...
to-tre øre på hva, ikke sant? Det har jo han tidligere gjesten din, Eilertsen, har jo problematisert det, ikke sant? Hva er det egentlig statenett har regnet ut ifra her, ikke sant? Og der får du liksom, og der skulle vi jo hatt noen i departementet som sa at dette her er liksom, det er jo helt banalt
samfunnsøkonomi, Øystein Kjølje har jo skrevet veldig bra om det, at når du får fri flyt her, så vil du få, altså det er loven om en pris som gjelder, at prisene vil nærme seg. Og det at man ikke har tur til å si det da, jeg kan godt forstå at statkraft og statenett ikke har sagt det, for da ville eller kraftprodusentene,
For da ville jo ikke ha skjedd. Problemet er at noe så banalt ikke er blitt avslørt av pressen. At de ikke har klart å stille spørsmålet. Eller av byråkratene som har sagt det her. Og så kan man da diskutere, er dette... Det blir jo den store debatten at dette er... Som ofte så er jo naturressurser, ser du internasjonalt på det, så er jo det i en modern økonomi veldig ofte en forbannelse.
I den forstand at det blir, se på Venezuela, verdens største oljereserver, men det er jo et lut, fattig land hvor folk rømmer ifra. De klarer jo ikke all den billige bensinen de, eller ikke bensinen, men billigere olje enn de har hatt da.
De har jo ikke klart å utvikle noen industri av det. Så det er andre faktorer enn råmaterialer som styrer hvor rikt et moderne samfunn blir. Eller se på Japan, landet. Det er jo en øy som egentlig ikke har naturressurser i det hele tatt. Og det er jo fortsatt et av de rikeste landene i verden. Så det er liksom...
Men problemet er denne grunnleggende uærligheten, at ingen føler at dette er en konsekvens av politiske valg, men det er ingen som vet at de noensinne tok valget. Der ligger det en store svike. Det vi må spørre oss nå er, det her løpet er kjørt.
Norske strømpriser kommer til å bli mye høyere enn de har vært historisk. Er kommet for å bli? Ja, høye strømpriser er kommet for å bli. Kanskje med en liten, skal man diskutere hva blir, det blir sannsynligvis på grunn av nettap og litt sånt, og at vi fortsatt har en del vantkraft, så at i noen år vil kanskje i snitt ligge lavere enn kontinentet, men det blir mye høyere enn det historisk har vært. Og det er fordi Stortinget,
har valgt det. Og sannsynligvis har du stemt på et parti som har gått for det. Men hadde du hatt noen sivikepartier, hadde du stemt på? Nei, ikke sant? Det eneste partiet som har vært konsekvent imot det her, har jo vært Rødt, ikke sant? Og da hadde du fått en del andre problemer, for å si det sånn da. Så det som er problemet, det er det at det kommer så jævlig sjokkerende på folk, ikke sant? Og det er litt den der...
som jeg mener at det er derfor jeg innimpliserer Anniken Haugli økosystem-tankegangen min, at det er så jævlig farlig når vi får sånne, det er jo veldig populært dette begrepet ekokammeret, men når du får en elite som blir et ekokammer, som sitter og bytter meninger og korrekte analyser og rapporter og tanker, og det morsomme er jo at dette økosystemet her da,
hele tiden sier at de er opptatt av bankfold. Ikke sant? Det er jo det dummeste som finnes, for det finnes jo ikke noe mer striglet eller homogent enn en stor virksomhet. Der skal du stort sett ikke mene noen ting. Du skal gjøre jobben din. Det er et ganske autoritært system.
Og mangfoldigheten den kommer jo i form av hudfarge, etnisitet, seksuell orientering eller kjønn. Snakket mye med Matlari om det. Ja, men det å være opptatt av mangfoldighet burde jo betyre mangfoldige meninger. Det er jo enfolde vi er på vei mot. Hvor det er en sånn, enten så er du freak, eller så er du enfoldig.
Men det medieproblemet, for det er jo som du sa, du skrev om det selv i 2014, altså det er mange små medier som er på banen, som i Nærva er på banen på mange forskjellige ting hele tiden, men er det liksom ikke, blir det ikke noe sånn en riksdebatt før det er enten NRK, VG eller Aftposten som tar det? Det er jo det jeg mener, det er sånn, der kommer jo denne problemet med mediestøtte opp da. Ikke sant, at det er
når du gir 5 milliarder eller hva du gir til NRK da, og noen hundre millioner i pressestøtte, nå ble du nervøs når jeg nevnte NRK. Du har fått sluttbaketilbud før jeg er ferdig med denne podden her nå.
Jeg tror ikke det blir kastellert med deg som gjest. Nei, det tror jeg ikke. Dette her er alt for hyggelig. Det er helt ufarlig. Jeg tror du må sterkere lute til det. Du har jo god tid på dette drapene. Minner meg på at jeg vil snakke litt om islam på slutten. Jeg noterer deg. Problemet er at du får massevis av organisasjoner som er innenfor
Og så kjører jo de ut masse og tar hendelsenyhetene og mye av det som skjer. Og så forsvinner økonomien i å gjøre andre ting. Ta din podd da. Nå er du tidligvis Norges største podcast-
helt på egenhånd, det burde jo ikke være mulig. At en person på fritida driver frem det som er Norges største podcast, men det sier jo litt om hvordan dette støttegreiene egentlig dreper mangfoldet. Hvis vi skulle gjort ytringsfriheten en tjeneste i Norge, så skulle vi jo stoppet alt av offentlig støtte til medier.
Det hadde vært den raskeste måten å få det til. Hvordan hadde det stilt seg ut i praksis da, tror du? Hvis man gradvis hadde gjort det over to år? Du hadde jo fått massevis av teite arbeidsledige journalister, og så hadde du sikkert fått... NRK hadde gått over på annonser, og da hadde du hele demokratiet krasja. Ja, så du hadde jo fått...
NRK måtte jo tatt en stor del av reklamemarkedet, men jeg er inne ved at jeg har vært veldig opptatt av hva er vestens problemer. Og der jeg mener at det er jo ikke noe sånn at det er, hvis vi ser på land som ikke har mediestøtte, ala Norge, hvis vi drar til USA eller noe sånt, så er det jo ikke akkurat sånn at det flommer over av intelligente medier, eller at der er...
der er ting så veldig mye bedre. Sånn at enda mer, enda så irritert jeg er på meningen, så tror jeg kanskje at noen av de største feilene våre er det som skjer innenfor akademia. Fordi der har du fått det...
En ting er naturvitenskapen, den holder noe på med sitt, men så har du det som britene kaller for det humanitist, eller liberal arts, de er i hvert fall smart nok til å ikke si at det er vitenskap, og hvor du får veldig mye er bare blitt tatt over av noen koko-folk.
Ikke sant? Og da gjorde vi sannsynligvis noe feil med at når vi da skulle under arbeidsledigheten på slutten av 80-tallet, så er det jo veldig lett å utdanne flere historikere eller sosiale antropologer. Det er jo bare å sette inn et par benker til i auditoriet, ikke sant? Og leie inn en ekstra eksamensvakt. Så flommer det ut sånne. Og de er jo blitt... Og det blir jo... Og der blir jo folk...
- Jeg pleier å si at eneste fordelen med å ha gått på NHH, en såkalt prestisjeutdannelse, er jo det at du ikke har så himmel av respekt for prestisjeutdannelser. Du skjønner hvor mye teite folk, sikkert meg selv inkludert, som har gått på en prestisjeskole, og du vet hvor kørka dumme professorer du har hatt. Ikke sant?
Det er en italiensk, Sialini heter han vel. Jeg pleier å legge det ut på hver gang Torbjørn Ljagland sier noe, så pleier jeg å linke til ham. Han har en sånn lov, som han kaller det, loven om menneskelig dumhet, hvor han sier at det finnes en
Det finnes en andel av, hvis du tar en gruppe mennesker, så finnes det alltid en viss andel dumme mennesker blant denne gruppen mennesker, så lenge du kan kalle det en gruppe. Selv blant Nobelprisvinnere, eller blant...
eller blant amerikanske presidenter. Så snart du har en gruppe, så vil det være noen tullinger i den gruppen. Og så sier han i tillegg at denne andelen, det kaller han da for sigma, man bruker den begrevelsen, og uansett hvordan du estimerer sigma, liksom ærlig og redelig at du gir, så vil ditt anslag for sigma være for lavt. Det er flere, liksom. Og det er litt der jeg...
Det er så veldig mange som har troen på at vi skal utdanne oss ut av et hvert problem. Det er jo litt den moderne løsningen på det. Vi skal ha skolen på banen, eller vi skal ha forskning. Jeg tror vi er allerede der at veldig mye av...
både forskning og skole sannsynligvis har negativ grenseverdi. Se på innovasjon og sånt, hvem er grunnerne og hvem er innovatørene? Ja, det er de som dropper ut, og der ligger det kanskje et håp i det, men det er jo sånn, det der å tro at skolen og utdannelsene skal løse alt det, snarere så tror jeg, og det skriver jo faktisk Poppers og Wittom i denne Open Society, så da har han en
Jeg er jo en sånn stor popperfan. Der har han et lite avsnitt hvor man skriver om hvordan han er veldig skeptisk til utdannelsesuniversitetssystemene, for hvordan det skaper konformitet og homogenitet og lydighet, ikke sant? Og det tror jeg kanskje er litt av problemet vårt, at vi får veldig mye
altså grå mus da, som lærer seg å pugge pensum. Jeg tror jo vi mennesker, de fleste av oss kan lære seg veldig mye på et smalt felt hvis vi jobber hardt nok. Mens de virkelige smartingene da, de tror jeg er sjeldne. Og så tror jeg det er en fara at med en gang vi går utenfor
utenfor et felt vi kan noe om da, ikke sant så er så er vi, ikke sant, ta meg da hvis vi skal si at jeg har et fagfelt så vil det jo være at jeg er
en slags kommunikatør, eller komiker, forfatter. Der kan jeg noe på ekspertnivå, vil jeg si. Der har jeg ekspertkunnskap. Men når du slipper meg løs på andre felter, hvis jeg tar med meg den selvklitten jeg har der, så er det mye farlig. Hvis jeg hadde tatt med meg den selvklitten, så hadde jeg vært farlig. Tenk deg meg som hjernekirurg. Det er helt åpenbart at jeg har ingenting å bidra med. Eller...
For å ta Ukraina eller amerikansk politikk eller hva som helst, så blir det også at vi har denne fordi at du har, for å si det sånn, selv om du har forsket på Ukraina og lest mye Ukraina, så er du ikke ekspert på Norge og hva den norske reaksjonen på Ukraina bør være.
Som er takket på våpen og sånt? Ja, på våpen. Hva slags våpen bør Norge skaffe? Bør vi ruste opp? Bør vi ruste ned? Bør vi melde oss inn i NATO? Bør vi gå inn i EU? Og der ligger den hele som jeg mener er det vi virkelig må være med om, er jo det åpne samfunnet. En virkelig reell debatt. Du pleier å sitere litt sånn skin in the game. Og hvor folk i hvert fall går inn
litt med hud og hår, fordi de faktisk tror at det de sier er noenlunde intelligent og sammenhengende. Og det er problemet, for de som nå styrer samfunnsdebatten, de tror ikke nødvendigvis at dette er intelligent og sammenhengende. De sier det fordi de får betalt for å si det. Så uansett hva de sier,
Uansett hva du kommer med til dem, så vil de bare bruke ulike strategier for å dekke hodet, vente. Se nå, nå har vi hatt en volder på slutten av valgkampen her nå, så hadde vi en del utspill blant annet fra bærekraftsjefen i Statoil, eller Equinor, han Sverderup, da skrev han om elektrifisering.
Jeg elsker å ta elektrifisering, for der er idiotien så åpenbar. Store konsekvenser. Der skrev han hvor positivt det var. Tina Bru...
gikk veldig høyt på banen og sa sånn at nå må man slutte å tulle. Hvis man kutter man innenfor olje- og gassproduksjon, så er det like verdifullt som å kutte innenfor bilproduksjon. Ferdig snakka. Og de er jo helt borte nå. De holder helt kjeft om det her. De har ikke endret mening. Men de bare...
Nå skjønner de at dette er fælt, og så kommer da sånne ensomme kritikere her og der, mens denne her tunge konsensusen er, det som er, er jo at denne her virkelighetsfornektelsen, som det egentlig bedriver, virkelighetsfornektelse, fordi de får betalt for det, den kommer til å,
og bli veldig kostbar. På et eller annet tidspunkt må regningen gjøres opp. Det ser vi nå i strømmarkedet. Vi har importert europeiske priser. Vi får effekten av en idiotisk tysk energipolitikk. Den får norske strømkunder. Men det er ingen som står til ansvar for beslutningen. Det er jo litt det Skinny The Game-prinsippet også. Du flytter risikoen over på at noen andre tar den, og du slipper å stå til rette for det du har med til å være med på besluttet. I tillegg skal vi da bare...
Du er uprofesjonell, hvis du mener at det er sånn som da, at vi skal bare godta at Haugli mente en ting når hun var politiker, og nå er hun NHO, så nå mener hun noe annet. Asla Haga mente en ting når hun var i Senterpartiet, eller det mente hun sannsynligvis ikke da, for Senterpartiet gikk jo inn for alt dette her, men...
Nå mener hun det hun gjør for vindkraft. Du skal liksom ikke, hva er det egentlig hun mener da? Det er liksom bare...
Det er bare... Profesjonalitet? Ja, profesjonalitet, men det er jo egentlig et annet ord for en betalt kognitiv dissonans. Og jeg tror jo, jeg tror det her er kjempeødeleggende for norske samfunnsdebatter over tid, at vi får den der, hvem er det egentlig som kan sette seg ned og gjøre det? Det blir noen emerituser her og der da.
og noen en eller annen frittenkende milliardær, og sånn kan gå rundt der, men at du ikke har, ja, nei, det er jo, ja, nå gjentar jeg kanskje meg selv. Jeg tenkte på det du sa med utdanningssystem i stedet, det er jo et litt problem at vi utdanner jo folk, vi utdanner kanskje i alt for så godt, altså folk som skal bli lønnsmottakere,
at vi har veldig få insentiver, både næringslivspolitisk og grunnmessig, og veldig få grunner, man kan jo blande i formusskattene, men det er veldig få grunner til å ta den enorme risikoen til å prøve å skape noe, og lage noe som faktisk kan gi Norge store inntekter, utenom oljeproduksjonen. Vi heller får folk inn i institusjoner. Jeg tror veldig mye av moderne økonomi dreier seg om
Hvis du ser i gamle dager, så hadde du folk som eide i en bygd, så var det gjerne han som eide butikken, han som eide hotellet, hun som drev apoteket. Du hadde sånne små lokale kapitalister som eide sin egen virksomhet. Nå er jo alt dette blitt kjeder. Det er apotek 1, det er Choice eller Scandic 1,
Nei, henne som Maurits, som er klesbutikken. Sånn at han som før eide sin egen butikk, han er nå butikksjef. Så at du får disse store systemene da, som gjør at denne, den liksom, hvem er det egentlig som er fri da? Hvem er det egentlig som kan si noe som helst, ikke sant? Altså, du, jobber du i Kiwi da?
Hva kan du egentlig mene i samfunnsdebatten? Hvis du synes at elektrifisering er noe tull, eller du mener at et eller annet, du kan jo ikke det, du vil jo få påpakning med en eneste gang. Og sånn har, hvis du er lærer,
Når er det du, hvor mye kan du si om utdanningspolitikk før en av elevene dine vil føle seg at nå krenker læreren meg? Så du får en sånn, og da blir liksom hele dette debatten blir overlatt til de store interesseorganisasjoner da, som ligger igjen, og de er jo av sin natur å
i sin natur liksom selvopptatte da, og tenker der, sånn at vi trenger, og det er det jeg mener sånn, at det hadde vært veldig hyggelig hvis vi hadde fått, eller ta din podcast da, den tror jeg begynner å bli sånn demokratisk viktig da, folk kan snakke lenge lenger,
noenlunde sammenhengene. Alt ettersom hvor sammenhengene er. Alt ettersom om gjørelige og druppelige. Ja, ikke sant? Men den er viktig der, ikke sant? Ta dagsnytt 18, for der får du sånn... Det er jo så kort tid da. Det skal spisses, det skal gjøres, det skal tas sånn. Men det hadde jo vært veldig interessant å ha hatt en sånn... Jeg har sagt det mange ganger. Ja, tatt en sånn skikkelig lang debatt da, mellom en...
tilhenger av elektrifisering, og en som var motstander av elektrifisering, at de fikk snakke ordentlig lenge om det. For da vil jeg tro at
- At veldig mange av disse tjuv triksene, som du kan gjøre i fem minutter, den kan du ikke gjøre i en time. - Nei, nettopp. Det har jeg også erfart. Jo lenger du snakker med folk, jo vanskeligere er det å si sitt innøvde budskap. Jo lenger du snakker, jo mer ærlighet og mer, skal vi si,
bunn, hvis du har noe bunn, hvis du har noe substans, vil jo på en måte enten bli avkledd eller vil komme frem jo lenger du kommer ut i samtalen. Og det som er med debatten på NRK1, jeg skjønner jo ikke at alt er så utrolig nært og tidslåst. At program varer i 20-30 minutter. Hvis jeg hadde vært 10-åring nå, så bare sånn, hæ? Hvorfor varer det bare i 20 minutter? Hva er greia? Det er fotballkamper, for å ta et godt eksempel. Sånn,
Hvis det går til ekstra en gang straffekonk, så går vi ikke til neste program. Da flyttes vi programmen, og så burde debatten vært. Hvis debatten krever at den er to-tre timer lang, så kjører vi debatten så lenge. Hva er det som kommer etterpå? Du har jo 200 kanaler. Og så kunne de heller bare...
Og sannsynligvis er jo det fremtiden at man tar og man kjører en debatt som er livestreamet og så lager man en redigert versjon da. Hva man gjør da? Som man legger ut etterpå hvis noen vil ha disse 25 minutters greiene. Men det er jo for å bli optimist da. For også å bli grunnlig. Og der føler jeg jo
at det positive ligger, ikke sant? At vi begynner nå, sånn som fremveksten av podcasts, ikke sant? Det er jo kjempebra. Hvem som helst kan sitte og snakke i vei
og du ser jo de podcastene som topper, ikke sant? Og det er jo fantastiske temaer folk snakker om. Det er en så lenge faktisk veldig demokratisk teknologi, for podcast er jo en fryktelig gammel Apple-teknologi som er sånn RSS-feedbasert, hvor man egentlig bare skulle ha en P3-fil som ikke var større enn 150 megabyte, og det var jo bare sånn
skulle passe til iPod-en, for det heter iPodcast, som skulle passe inn i den lille første pre-iPhone-enheten til Apple. Så har formatet på Vox vært veldig sakte, veldig sakte, men sikkert oppover. Så har man sett effekten av det, og det er grunnen til at den er så demokratisk den
podcast-teknologien, at det er du kan bruke hvem som helst distributør, så på en måte hvis selv om du er banlyst eller kanselert, for hvis du er på YouTube da, for eksempel, så er det på en måte hvis YouTube sier at når du har fått tre strikes, så er du ferdig. Du får ikke komme inn der mer, og de fjerner også podcaster, og de kan fjerne Twitter-kontoer, Facebook kan fjerne deg i et fingerknips da. Men den RSS-fiden her kommer til å ligge ute så lenge internettet er åpent.
og den på en måte RSS-teknologien ligger der, så er det et 100% demokratisk teknologi, hvor hvem som helst kan sette opp min podcast i en slags portefølje eller hva som helst, for den er gratis og er tilgjengelig der ute. Og det er jo så veldig underlig hvordan den RSS-podcast-teknologien, nå kommer sikkert noen teknologier til å arrestere meg at det er ikke helt precis her, men i bunn og grunn så ser jeg på det som en utrolig, alle kan delta demokratisk ting, og så er det en
tabeller og lister man kan hevde seg på. Det er jo fantastisk å tenke... Hvor lenge varer det da? Samtidig så tenker jeg at det som er kult her er jo
På en side så har vi et helt nytt fenomen, men samtidig så er det igjen en aktualisering av det eldste som finnes. Og det er jo mennesker som snakker sammen. Og det er desentralisert. Etter min idé av podcasten og RSS-fiden, så mener jeg den er ganske desentralisert i forhold til for eksempel Facebook, alle de andre big techene som jo kanselerer deg hvis du får nok trøbbel, eller lager nok trøbbel for deg selv. Og da har du en sånn... Så jeg tror jo...
underliggende her, så er det så lenge vi, og det har jeg sagt før, så lenge vi klarer å holde oss unna blindsoner, at vi ikke får for store blindsoner, og folk snakker noen lunde ærlig, så tror jeg at det liberale samfunnet vinner. Så lenge vi får frem motstemmer. Og så må vi...
og det popper opp, det er vanlige folk, for å bruke det uttrykket, er jo de fleste jeg kjenner, det er mange som sier at folk er sånn, nå har jeg sagt at det er mye, og det sier jeg litt sånn, at det er mye dummere folk i elitene enn det man tror, og spesielt fordi at mange som er i elitene går ut over utsikring,
Det er feltet de kan noe om, med arrogansen de har fått gjennom et verb, en professortittel eller en litteraturpris, eller hva det er. Og da blir de direkte farlige. Ikke sant? Meg som nevrokirurg. Men hvis jeg tenker på vanlige folk, så blir jeg veldig ofte imponert over hvor smarte folk er. Altså hvordan folk legger sammen, tar strømprisen. Folk skjønner jo at når det blir nok kabler,
så får vi kontinentale priser. Den skjønner, da legger jeg en ledning til naboen, så vil jo naboen trekke opp mitt forbruk. Folk skjønner sånne ting, selv om da... Så det er et eksempel på hvordan det sannsynligvis er en god del folk som er utdannet til å ikke skjønne det, fordi at de er så lydige, sånn som Vestgård Halle da.
For å ta en sånn stortingsrepresentant for Høyre som ikke har skjønt det her i det hele tatt, i hvert fall i det jeg har lest fra henne, eller til enda verre, at du har en Tina Bru, kommende sannsynligvis Erna's etterfølger, og som ikke har skjønt dette i det hele tatt. Du skulle jo tro at det var pinlig å ikke ha skjønt det her.
At det var en eller annen sånn. Men de bare fortsetter, ikke sant? For de vet jo at det som er her, er at denne debatten er over. Ingen, ikke sant? Senterpartiet prøver å reise den litt. Fremskrittspartiet, men den kommer ikke før man kobler på et eller annet oljefelt, og det enda drar seg til, ikke sant? Men da kommer...
Er det yrkespolitiker- problemet som ligger i bunnen her? Hvordan man ble politiker, eller hvilke personer var det som endte opp å bli politiker før kontra nå at vi har gjennom ungdomspartiene og man går og løyper? Og en ting som jeg synes er veldig pussy, at vi har statsråder, politikere som har verb og posisjoner med ting de overhovedet ikke har noe faglig erfaring eller noe som helst fra. Ja.
- Du kan tenke deg større nå da, når han satte sammen den regjeringen sin. Så må han da først tenke på at det skal være 50/50, eller i hvert fall helst 60% kvinner, 40% menn. - Så hudfagbalanse. - Og så må han tenke på geografi. Og så må han tenke på at fagbevegelsen skal få sine folk.
og når du legger på desto flere, dette er jo sånne vennerdiagrammer da, som du legger opp på hverandre, og til slutt så får du jo et spørsmål om kompetanse, og det er jo helt åpenbart at det er jo uinteressant. Det er jo ingen intellektuelle stjerner,
i denne regjeringen, ikke sant? Det er tiden da en gudmunn hernes, for å ta en intellektuell stjerne, ble løftet inn i regjeringen, er tydeligvis over, ikke sant? Kanskje fordi det gikk så dårlig da man hadde Viktor Nordmann, men det er blitt en sånn at du skal ha politikere, og politikere skal på en måte kunne politikk, og så skal de da gjennomføre det som er på
i partiprogrammet, men det å ha fagkunnskap, det blir nesten et problem for å gjennomføre politikken. Det er klart at når politikken er veldig teit, så er det ikke noe fordel å vite at den er teit.
Ikke sant? Så det blir jo litt skjebne til, nå var det han Terje Åsland som overtok for denne stakkars Mjøs Persen, som energiminister, ikke sant? Og han kan sektoren bedre. Problemet er at han skal gjennomføre en politikk som er akkurat like teit. Det kommer jo ikke til å skje noe så lenge han, det er bare et spørsmål om tid, for han er like upopulær politikk.
som foregjengeren. Det er ingen som har eneste måten å bli populær på som olje- og energiminister nå, hvis du hadde endret politikk. Det er greia, men der ser du litt igjen med Hadia Tajik. Der ser du at hun ...
Hun prøvde jo på en veldig dristig kommunikasjonsmanøver, ikke sant? Hun prøvde å skylle på Aftenposten og gjøre seg selv til medieoffer og ta hensyn til egen sikkerhet, ikke sant? Hun fikk jo en fenomenal støtte på Facebook første helgen og alle var varmet for Tajik. Og så viser det seg at det kommer det ene slett etter det andre ut av skapet.
Og nå er hun sykemeldt, borte som nestmedleder, borte som statsråd. Og den eneste som er fornøyd der er Trond Giske, ikke sant? Det vil jeg anta. Vi har jo pratet mye om Trond Giske i de tidlige episodene. Asbjørn har jo vært her flere ganger, så for dere som har lyst til å høre mer etter dette, så har vi vært borte i problematikken her flere ganger.
Hva skjer? Blir det comeback med Giske nå, eller er det helt fullstendig? Jeg tenker jo sånn, det er jo helt åpenbart at Arbeiderpartiet har ingen som har Trond Giskes dimensjoner som politiker i rekrutfeltet. Faglig sett, selvfølgelig. Nei, rett og slett som politiker. Trond Giske er intelligent, han er...
Han er flink til å snakke for seg, han har veldig politisk nese, det ser du jo med dette Nidaros AP, ikke sant? Dette partilaget han har stiftet, og som har fått x antall tusen medlemmer, og som han bruker på lyttepost, ikke sant? Så han er jo, og så kan du også si at jeg tror nok Trond Giske er politiker på ordentlig, da. Og da vil jeg si, kontrasterer han for eksempel med Siv Jensen, jeg leste nettopp Siv Jensen sin biografi, og den er jo fascinerende, for der leser du da en
tidligere statsråd og partileder sin biografi, og så skjønner du at hun er ikke spesielt opptatt av politikk og samfunn. Siv Jensen var liksom telefonselger i Radio Norge, eller hva det var, og så hadde moren hennes meldt seg inn i FAP, og så kom hun for å hente moren på et narspill, og da kom hun med snakk med noen i Oslo FAP, og så meldte hun seg inn i FAP-
Før hun visste hvor hun hadde, så hadde hun fått jobb i Oslo FAP og i bystyret. Det var en karrierevei. Det var kulere enn andre karriereveier. Så tok hun bare på den sjansen. Her har du et menneske som har vært sentral i norsk politikk i nesten 30 år.
og som i sin biografi ikke reflekterer over samfunnsutviklingen overhovedet. Det eneste hun forteller om er da gjorde jeg det, og da gjorde jeg det, og så kom den seksskandalen, og så ryddet jeg opp i den, og så kom en annen seksskandal, og så fikset jeg den. En administrator. Ja, helt administrator. Totalt daglig leder i FAP. Mens Trond Giske, tror jeg nok er et politisk dyr,
Trond Giske er virkelig opptatt av samfunn og politikk, og han kan sin Machiavelli, for å si det sånn, og har den helt inne, og vil bli politiker. Og det synes jeg er fint. Jeg foretrekker jo politikere som er opptatt av politikk, men så har jo da Trond Giske dette at han har vært ufin mot masse damer. At han har masse damer som sier mye stygt om ham, men det som jeg tenker på er jo
Når er det Trond Giske har lidd nok? Når er han gård av? Har han så nesten straff? Jeg vil jo si at det er åpenbart for meg at Trond Giske har vært gjennom et helvete. Fyren har gått fra å være nestleder og stortingsrepresentant
til nå driver han vel å ta en master, ikke sant? Og tusle litt på Facebook med sitt eget partiløn. Han har opplevd et fall som har vært ekstremt. Og han har opplevd, for det sa jeg jo før, at han har blitt fremstilt som Norges Harvey Weinstein. Men Harvey Weinstein var en serievoldtektsmann. Ikke sant? Og Trond Giske har, uansett hva Tajik sa, hun mente jo at hun reagerte som jurist.
så har ingenting av det som har kommet frem, er i nærheten av straffeloven. Ikke dermed sagt at det er greit, men det er ikke i nærheten av straffeloven, og han har lidd for det. Nå er han gift, og kona hans klarer å tilgjemme. Han har fått to barn. Da tenker jeg, hvor lenge skal han ... Så er det åpenbart at det er noen som likte å ta rotta på han.
De vil jo liksom knekke Trondgiske. Intern til partiet. Intern til partiet, ikke sant? Og det virker jo som, og det tror jeg er kanskje der Arbeiderpartiet er jo blitt et offer for sin egen suksess, ikke sant? For det var jo en bevegelse som var fylt med idealister, og som virkelig skulle skape et bedre liv, og så er det blitt, etter hvert så er Arbeiderpartiet mer og mer å anse som en organisasjon som har en historie da, som binder dem,
men hvor menneskene som er med der er jo ikke idealister, ikke sant? Altså du har jo en partileder som søkte jobb i Høyre, ikke sant? Og som er liksom... Støre. Støre. Søkte jobb i Høyre. Ja, han søkte jobb i Høyre. Det var Helge Lund som fikk den jobben. Han takket nei da, visst nok. Men altså han er jo... Støre er jo en...
er jo en kristendemokrat, ikke sant? Så mener jeg helt sånn åpenbart, hvis du skal plassere ham ideologisk, ikke sant? Altså han er ikke noe, han er ikke noe sosialist, ikke sant? Dette er en gjennomborgelig mann, ikke sant? Som er på hytta si ved Arendal, familievåpen i flaggslanget,
Sånn har vi alltid gjort det her. Han er Oslo-Vest på sitt beste, kanskje. Og i tillegg til det så er han jo ikke noe... Han melder seg jo inn i Arbeiderpartiet etter intens overtagelse i moden alder, og etter å ha gjort en karriere som karrierebyråkrat, så gjør han et sjakkdrekk for å komme enda et skritt videre.
Mens Trond Giske er jo Arbeiderpartiet på ordentlig da. Han er jo F-leder i Trondheim tidlig. Så jeg vil jo si at hvis jeg var i Arbeiderpartiet, så ville jeg sagt at nå var det på tide å tilgi Trond. Og det er jo rett og slett for at de trenger jo Trond. Alle har sagt at det var på grunn av Trond Giske. Han har jo tidligere fått skylden for at de ikke har noen talenter. Han har skremt ved noe. Ja, han skremte vekk så mange og var så utrivelig. Akkurat, ja.
Men det har jo ikke blomstret etter at de ble kvitter om, for å si det sånn. Det er ikke sånn at det kommer inn der. Og så er det jo sånn annet at jeg lurer på, nå lever vi i en tid hvor...
Vi er veldig tolerante, og for det seksuelle, for å si det sånn, så lenge det er frivillig. Folk skal kunne være polyamorøse og holde på sånn som de vil, og det synes jeg er fint. Det er privatliv, og hvis de finner glede i det, og de ikke skader noen, så kjør på, men ta hensyn. Ja.
men på det området her så er det plutselig blitt en sånn der han er umulig å tilgi. Han ble den første store mitugere i Norge, var det ikke det? Ja, og så er det jo en veldig turslete sak da, for hvor er voldtekten? Hvor er den hun som ble presset inn? Hvis du leser Siv Jensen sin biografi om disse sekshistoriene i FRP, de er jo mye verre.
Hva var det for noe? Det var jo endeløst, men du har jo denne 16-åringen til Søviknes. Ja, selvfølgelig. Som da først har frivillig sex med Søviknes, og så går hun grinende fra soverommet hans til en annen FRPR, som da også dytter henne inn på et rommet av sexmenn, også det frivillig. Det er en så stygg historie, men Søviknes...
ble statsråd igjen, da. Ikke sant? Ja, og det skal jeg ikke si, det var ikke riktig det han gjorde. Men jeg mener jo nå en gang at vi må kunne tilgi det. Og for meg så blir det åpenbart at de som ikke vil tilgi Giske, det er jo av...
Det pågår en kamp om Arbeiderpartiets sjel, mellom et Oslo-Arbeiderparti, som jeg føler er en sånn MDG-SV-light, en sånn Oslo-intellektualismen, og Giske, som du kan si er en sånn fagbevegelsens Arbeiderparti, vanlig folkbontlig. Og hvor denne Oslo-gjengen vet at hvis de slipper tilbake Giske,
så gjør han det til et annet Arbeiderparti. Så det er jo ikke handlingene til Trond Giske som holder ham ute nå, det er politikk. Det er kynisk at hvis han stiller frem, så vil det være rulle ut fra Oslo og en eller annen som sier det. Men jeg synes det er på tide å tilgje ham da.
Jeg synes det er kjempegode poenger. Det er jo ikke noe stilling til det her, men jeg er jo i hele måte helt enig med deg. Vi snakket om helt innledningsvis i MiTur-runda, jeg har hatt noen gjester her som også var utsatt for MiTur-kampanjer. Det er ikke noe endedato på den straffen, eller den prosessen du har vært igjennom med MiTur, så er det sånn...
stempling som ligger på deg og som skal holde deg ute av ditt fagfelt eller politikken til evig tid, det er jo ikke vi drapsmenn kommer jo tilbake igjen til samfunnet liksom. Ja, ja, så Veronica Ordru har jo glad intervjuer i Dagblad hver eneste uke, ikke sant? Når hun får nye svige foreldre, så er det sikkert sånn sponsatur med nye svige foreldre til syden av CV-høyre. Men det er jo jeg vet ikke om det er du som har sagt det eller om du har lest det, men som har sagt
Som jeg så hang meg, så tenkte vi over at det som skiller Trond Giske fra mange andre Arbeiderpartipolitikere, som følelsesmessig eller som det inntrykt, det blir jo veldig anekdotisk, men at han virkelig vil det beste for Norge, og du får ikke kanskje akkurat den samme følelsen av mye av dagens politikere som sitter i øverste posisjon nå? Jeg tenker, jeg tror jo, Trond Giske er nok ganske opptatt av Trond Giske,
Men det som jeg tror er en god politikers egenskap, og hvor han tjener, er nettopp denne i evnen til å fortolke hvor velgerne er på vei, og forstå det. Vi lever veldig, ikke sant? Instinktet til oss alle er jo når det er noen vi er uenige med, eller en retning at vi stemper dumme eller teite. Og så tror jeg det Trond Giske nå, for eksempel i strømkrisen, gjør, at han forstår
Han forstår hvorfor dette sinnet kommer fra. Han tar det. Jeg tror for Jonas Gahr Støre, så er strømmekrisen bare en sånn, herregud, de har jo fått erstatning, og vi har jo vedtatt dette. Jonas Gahr Støre har jo aldri bekymret seg for regninger. Han vet jo ikke hva det er for noe å ha økonomiske bekymringer.
Trond Giske er jo fra en jevn middelklassekår i Trondheim, så han har jo hatt i hvert fall normale økonomiske bekymringer, og vil merke en strømregning som tre eller fire dobler seg, at det biter litt, og har i tillegg venner fra et bredt lag, ikke sant?
Og den evnen der til å virkelig fortolke hva som skjer, og ta det inn i politikken, det er en av grunnene til at jeg tror at vi trenger Trond Giske. Eller at Arbeiderpartiet hadde i hvert fall trengt han. Og denne regjeringen hadde jo vært mye bedre stilt. Altså vi har da... Hvorfor er ikke Trond Giske arbeidsminister da? Han hadde gjort en glimrende jobb. Ikke sant? Fordi han...
for noen år siden var ufin, ikke sant? Og så sier han at han har da pinet det. Er det virkelig noen som mener at han ikke har fått straff nok? Jeg kan jo ikke tenke meg liksom...
Jeg er ganske sikker på at jeg heller, hvis jeg hadde fått valgene mellom å gå gjennom det han har gjort og to år i fengsel, så hadde jeg jo tatt to år i fengsel glatt. Ikke sant? Å sitte på cella og lese og... Ja, kontra den ydmykelsen her. Jeg gjør det jo selv i mitt eget stand-up-show. Alle har jo en Trond Giske-joke. Ikke sant? Det er jo...
Og du har en fast den i... Jeg har en fast, ikke sant? Det er et kjempesuksess, særlig her i Trondheim. Har du ikke det du skrev til meg at du hadde testet ut i starten, så gikk folk ut av salen, eller var det en annen jobb? Ja, det var en annen. Det var når jeg tullet med Ari BN litt tidlig. Det er jeg sluttet med. Det er jo bra, det er jo morsomt med sånne stand-up-
reisen du har vært gjennom, det der å teste ut vitser på tidlig, det er jo litt av magien med hele det skal vi si profesjonen der, og det å være stand-upper og teste ut ting, være jævlig drøy og hele tiden balansere på en knivseg av å være... Ja, du har en veldig sterk begrensning som stand-upper da, og det er jo den at folk skal le. Hvis de ler, så er det morsomt, hvis de ikke ler, så er det ikke morsomt.
Det gjør jo den kunstformen, jeg mener jo at det er en kunstform, ekstremt givende og krevende, og totalt nådeløs. Du må gjerne synes selv, altså kan du gjøre noe sånn...
Du kan gjøre noen triks da, det lærer du deg etter hvert, ikke sant? Som det er noen stand-upere som for eksempel alltid får litt lattekrampe før de forteller sin egen vits. Ja, le av sin egen, det smitter. Ikke sant? Og så får du da liksom, å herregud,
Nå ler han, ikke sant? Og så begynner folk å le av det. Eller du lager en sånn, at du krøller sammen en lapp etter en vits som ikke flyr, og så sier du, ja, den kaster jeg i arkivet. Og så ler folk av at du ikke fikk løs, ikke sant? Ja, ikke sant. Men det er jo juks, ikke sant? De skal jo le av punchen din. Og så er det da liksom at det å få dem til å le av den punchen, da,
Hvordan det er, og da kan du, og da mener jeg at hvis du er virkelig god, så klarer du å få folk til å le av absolutt alt, men på en god, fin måte. Det dreier seg om grunnleggende sett, så dreier stand-up seg om å spre glede. Det er 100, 200, 50, 10 mennesker i et rom, og så skal de le sammen.
dele glede da. Sånn at et godt stand-up show er jo en sånn enorm endorfinefyllende begivenhet da, hvor du er virkelig sånn fylt med glede da. Ja, det er en fin måte å si det på. Det er liksom jobben som stand-upper. Og da er det klart den der, og det er jo litt sånn amatørfeilen som stand-upper, er jo å tro at du går opp og liksom sier, på alle sånne amatørkvelder så er det jo noen som legger inn og sånn vitser om veldig drøye ting. Ikke sant? Men du må liksom ha en sånn
Du må få mer av folk. Men er det sånn litt som musikk i øyeveidene, som jeg snakket med Espen Lind, hadde en veldig bra kreativitetssamtale med han, at å gi ut en låt du selv ikke synes er helt bra, og ikke liker, er jo helt fånisk. Hvis du ikke selv liker den, da kan jo ikke folk komme til å like den låten. Er det litt sånn med vitser, at du må virkelig
virkelig kjenne innen at den vitsen her er faen meg morsom, det synes jeg selv er morsom, og da er det litt samme prinsipp. Ja, men det er, jeg tror det er mye mer vitsen er når du står foran, altså det du tror er morsomt, det er ofte, altså jeg føler at publikum er, du er veldig avhengig, det som gjør det vanskelig å være stand-up'er i Norge da, er at du burde egentlig stå, egentlig så burde jeg jo nå prøve å få stått en til to ganger i uka da, på diverse sånn
småskalede steder. Ja, det er jo jævlig mengdetrening da. Ja, men det er egentlig for lite, ikke sant? For egentlig så burde jeg jo stå hver kveld, og kanskje to ganger hver kveld, fordi at vitsene dine blir, det er publikum er helt essensielt
del av skapeverket, og du finner på vitser med publikum, og når du merker at de ler litt på den, så går du kanskje en annen vei der. Så det er veldig en sånn kunstform hvor du liksom er avhengig av, og hvis du da, og det er jo motsetningen til en roman, for en roman er jo å sette deg alene på et øde sted, skrive som søren
Har du flaks, så har du et første utkast på tre måneder. Har du uflaks, så tar du tre år. Og så viser du det frem. Men der er det mye med avhengig av at hvis du vet hva du holder på med, så blir de tre årene produktive. Og hvis ikke, så har du bare lagd veldig mye kladdark. Men som stand-upers er det en sånn der...
gi og ta med publikum hele tiden. Du er avhengig av at publikum spiller deg litt gode. Og få den der, i hvert fall min karakter. For det er jo også det du ser med stand-up. Det er veldig mange forskjellige måter å få latteret på. Humor er et sånt... Det er jo sannsynligvis noe av det vi, i hvert fall fra en vitenskapelig perspektiv, kan minst om. Hva er...
Ikke sant? Og det morsomme der er at det finnes masse humor-teorier og sånt nå, men... Og det blir jo litt som litteratur-teori, ikke sant? Alle som er opptatt av humor-teori eller litteratur-teori da, de er jo aldri morsomme eller kan skrive. Ikke sant? De er liksom bare...
De så kunnskapen, og det er jo litt sånn at du vil jo aldri foreslå at en arkitekt var en arkitekt hvis det ikke var mulig å bygge husene hans. Men det holder jo ikke å lese poetikken til Aristoteles for å bli forfatter, eller at det hjelper deg noe på vei.
eller at det hjelper deg å lese en humorteori-bok. Det som hjelper er å gå på masse stand-up-show, eller å bare prøve å være morsom med venner hele tiden. Få erfaring. Ja, få erfaring, praksis. Det er en ting jeg alltid lurer på, er det...
Jeg er veldig opptatt av førsteintrykk, første gang jeg møter mennesker, for jeg vet at førsteintrykk sitter så jævlig lenge i hvordan folk kommer til å behandle, eller gangene med to, tre og fire. Er det sånn at hvis du kommer litt på kant og får en dårlig start på stand-up show, er det mer eller mindre kjørt da? Er det veldig vanskelig å snu det? Det er veldig vanskelig å snu det. Jeg tror du må, hvis folk skal le av deg,
så skal de føle seg litt trygge, og de skal like deg. Så du må virke litt sympatisk at du har det. Og hvis du får en sånn grunnleggende tro på at du er sympatisk, så kan du gjerne spille på det. Og det er igjen en litt sånn nybegynnefeil, at man kanskje har sett en eller annen litt sånn slem komiker. Men man må tro at komikeren er snill da.
Ikke sant? At du har det her, hvis ikke så blir han bare en mobber, og da ler ingen. Og der er igjen en sånn fare, at hvis du da prøver å få sympati med å fremstille deg litt stakkarslig, så slutter folk også å le av deg, for da tenker de at det er usympere.
Kan ikke le av Olazbjørn, han er jo herregud for en traumatisert sjel. Vi må jo være snille med ham, vi kan gi ham kake, men vi gir ham ikke latter, ikke sant? Så du har en sånn kjempe... Det er helt uhyre, men jeg pleier å si at stand-up er ekstrem sport, det er en sånn mental ekstrem sport. For det skjer jo i samtid der og da, og det blir litt annerledes hver gang. Altså den kutsformen der har min fulle
respekt. Det er det ene tilpå til jeg alltid ser for meg som dette kommer jeg aldri til å tørre å gjøre, eller kjenne at det har jeg ikke i meg. Det er det stand-up-game. Jeg kan aldri se for meg, og jeg virkelig ser opp til og beundrer de som står og behersker det gamet der, og
å ha det scenetekken når du har gjort det et par år, det synes jeg er veldig inspirerende. Ja, det flinkeste der er helt... Trollbindet publikum er... Ja, det flinke der er jo helt... Og det ser du kanskje litt, men det er jo litt sånn jeg tenker på vår tid. Det er kanskje at du har en president i Ukraina, at den modige mannen her er en komiker. Han som tør...
Nå skal jeg ikke overhodet sammenligne meg med ham. Jeg tror det ligger i at der ser du komedien styrke, og hva er forskjellen på komedie og drama. Da pleier jeg å tenke at et drama eller en roman, en seriøs roman, så gestalter du karakterer. Disse karakterene er ofte sånn, hvis du tenker en James Bond-film, ikke sant?
Så det skjer aldri noe galt når James Bond skal elske med en kvinne. Mens i virkeligheten så kan det godt være at noen faller ned fra senga, eller at det kommer noen merkelige lyder, eller at en hund hopper opp. Sannheten er alltid, og humor dreier seg veldig mye om sannhet, at det er å få folk fjerne
fjerne det vi holder for blikkene til verden. Og det er jo det Zelinski gjør nå. Han viser oss hvem Putin egentlig er. Du kan tenke deg hvor provocerende det er for Putin. Her kommer han, KGB-mannen, denne macho-fyren, og så er det en sånn jævla komiker.
som bare sitter der og holder ut. Han tenkte jo å... Jeg jobber med ti minutter om Putin, for å se om det blir tusen det også. - Jobbe med ti minutter? - Jeg skal ha et sett på hva jeg gjør når jeg har Putin. - I stand-up-showet? - Ja, i stand-up-showet. - Som du jobber med nå? - Ja, jeg har prøvd en del av det. - Hvordan har det funket?
Det funker bra i ett minutt, så det er ni minutter igjen da. Ja, det er jo start, det er jo morsomt. Så det er det å få, nå tror jeg jeg ser hvordan jeg skal, og så er det det å teste det da. Og så innimellom svikter de jo mot det. At jeg tenker, faen jeg trenger litt bedre kreft, og så skjører hun noen gamle greier som du vet funker da, og som du modifiserer. Ja.
Du var jo på, det går rykte om at du hadde et helsikes stand-up show på latter da, som er det, det er jo, nei største scene jeg vet ikke, men det er jo sånn, er det liksom å komme fra de forskjellige stand-up scenene opp, latter er det en slags eliteserie, eller? For de som ikke er bevandret i... Det er jo den scene i Norge som er liksom, som er proffen her, og så er det jo, så skal det sies at det gror veldig bra uten,
at det gror veldig bra utenom latter nå da. At det er morsomme, det er veldig morsomme folk som ikke har stått på latter. Ja, for å komme mer ut også. Som er, altså som er, så jeg tror jo sånn stand-up er litt som podcast da. Jeg tror det er en sånn kunstform som er veldig i tiden, og som folk liker, og som i tillegg så er
Det er veldig mange som sier til meg at de elsker stand-up, og så nevner de at de har sett ulike Netflix-specials med den og den. Og det er jo kult å se på det selv. Som med Chapelle og sånn? Ja, men det er jo ikke ordentlig stand-up. Stand-up er jo et menneske i en mikrofon og et publikum, og det skjer live der og da. Og så er det helt, på de gode kveldene, så skjer det jo noe helt magisk.
Og så er det over. Og så har du kanskje et eller annet lite filmopptak av det. Men det er jo en blek skygge av en skygge, ikke sant? For å være litt høystemt, så er det litt sånn at du kan tenke deg at du kysser en vakker kvinne. Ikke sant? Jeg kysser min Marianne, og det er helt vidunderlig. Og så har du bildet av at jeg kysser. Ikke sant? Det kan jo ikke sammenlignes. Mm.
Nei, det er specials-greiene. Det er også en slags, som jeg skjønner på de proffe store komikere, at det er en akkumulasjon av alt materiale de har jobbet med i ett eller to år, til vitser, finpusset. Ja, og så endrer du. Du tar, sånn som jeg har en i min, uten sammenligning til noen av de virkelig store som du nevner der, da.
Men ofte er det at du endrer synsvinkel, at du snur opp ned hvem er hvis du tar en krangel for eksempel. Så hadde jeg en del hvor jeg var den aggressive. Da fant jeg at det var ofte veldig lite morsomt, for jeg var jo en stor mann med skjegg, så hvis jeg ble aggressiv så virket jeg veldig truende.
Mens det var kjempemorsomt at noen var sinte på meg, og jeg ble redd. Ikke sant? En sånn stor skjeggete mann som er redd, det er litt morsomt. Ikke sant? Å liksom se sterk ut, er ikke sterk, det er litt morsomt. Det bryter med fordelen din. Ja, det bryter og liksom løser opp den der. Og det er jo avhengig av publikum for å få da. At den der, og det er derfor du ser sånne, at du har sånn på prøverør eller andre steder hvor liksom,
At ganske kjente folk må teste da. Ikke sant? Altså du kan ikke... Jeg er jo mye mer sånn at hvis jeg skriver en... Hvis jeg skriver prosa da, så er jeg jo mye mer sånn at jeg gir litt faner i hva folk sier da. For da tenker jeg sånn, så god håndverker er jeg at jeg vet hvor bra det her cirka er. Mm.
Mens som stand-upper så kan du jo ikke det. Fordelen med det er jo også at anmeldere blir uinteressant igjen for seg. Altså anmeldere er jo da viktig for å få folk på showet ditt. Men
Men de er jo ikke viktige. Hvis det er 200 mennesker, sånn som det er på en utsolgt klubbkveld på latter, så er det 200 mennesker der, og de 200 ler masse. Og så er det en sur fyr fra VG som sier at dette var dritkjedelig, og gir det etter en kassé. Så er det jo, er det hans mening som teller mer enn de 199 som lo? Eller er bare han en kjip kødd?
Han er jo helt åpenbart noen kjipkødd. Du dur jo bare videre. Og motsatt, da blir du en av tyller at hvis han fra VG ler seg gjerdet, og de 199 andre sitter og holder på å grine, så er det jo enda tydeligere. Og han gir terningkans V6 og sier at dette er fantastisk avantgardehumor.
så er det også åpenbart at han er bare en kjipkødd. Det er jo ingen av de 199 der ville ta en øl med han frikende i ørene. Det er dårlig humor. I bokverden er det snudd helt på huet nå, for der er det jo den sårbarheten, vil jeg tro, er jo...
Mye større, og et så lite land som Norge også, at anmeldelser kan være en på velte, det viktige to-tre første ukene av et boksklipp, i forhold til en stand-up som er mye mer robust. I Norge er det jo, ene er anmeldelser og sånt noe, og det andre er at du har, i praksis så har du to bokhandelsgjører, Ark og Nole, og de har noe de kaller en innkjøpsråd,
hvor det da sitter en del mennesker og leser bøker og vurderer, og så finner du ut at dette er de 10 eller 20 bøkene som vi skal slable i slabler og satse på. Og så har mange av dere avtaler med forlaget. Ja, de skal jo egentlig...
De skal jo egentlig være frie kanaler, sånn at alle forlagene konkurrerer inn dit. Så jeg har ikke noe grunnlag for å si at det ikke fungerer. Jeg har jo inntrykk av at Nordli for eksempel var veldig snille med meg, selv om Vigmosta som jeg er på ikke er noe eieforlag der. Men det er klart at det blir jo en sånn... Det andre der er at...
at det paradoxale er at de har sjelden lest deg da, ikke sant? Mens i stand-up så er det liksom, du har jo direkte kommunikasjon da. Det er jo litt som med deg, ikke sant? Altså folk gir jo litt, liksom hvis det kom inn noen nå og anmeldte Wolfgang W. da,
Ja, det er litt... Ja, anmeldeepisoder liksom. Ja, det er litt uinteressant for deg, og du vil jo fortsatt ha dine følgere som liker deg, og de som ikke liker deg, eller som de hører på andre podcaster, eller gir opp, eller sånn her. Det er litt sånn... Jeg tror første gang jeg sett en podcast-anmeldelse var vel Harald Eie og
og Tore Sagens nye podcast. Det tror jeg ble anmeldt et eller annet sted. Hva fikk den? Det husker jeg faktisk ikke. Jeg tror det er kast 4 eller noe sånt. Sånn er det midt på tre greier. Men en podcast, hva er kostnaden for å sjekke ut en podcast? Det er jo minimal 30 minutter. Og hvis du liker personen, så kommer du til å sjekke den ut uansett. At du løper etter en podcast som har fått en god anmeldelse, jeg tror ikke det er et godt anmeldergame akkurat. Nei, du...
Jeg tror jo sånn anmeldere er jo litt... Jeg har aldri brydd meg om det. Jeg har på en måte jobbet litt mot det greiene der i kultursammenheng, uten å gå i alt for utypte av det. Men på min arbeidsplass er det veldig mye snakk om anmeldelser og sånt.
og en ting jeg alltid har lurt på, hvem er det som trar nytte av konsertanmeldelser? For det er jo sånn one time happening, gjerne, sånn at en stor artist som er der, skal lese anmeldelser av en konsert, altså jeg kan skjønne en opera, eller et eller annet som er besatt av flere stykker, du kan se bukket der fram i tiden, men konsertene, det er underlig, jeg vet ikke om det er lesende. Nei, aldri ikke, men det er,
Jeg føler jo veldig mange av disse kunstformene vi snakker om er litt hendøyende. Jeg er jo veldig glad i klassisk musikk. Ja, jeg er enig. Jeg er sammen med deg. Men det er jo overdrevet å si at det er en veldig levende sjanger. Ikke sant? Jeg tenkte på at nå på fredag skulle de spille Maler 6. I Fylar konserthuset. Så tenkte jeg at det bør jeg egentlig dra. Jeg driver alltid sånn, er det Maler 6. eller er det han syvende jeg liker best?
Men så tenkte jeg sånn at nå har jeg nettopp kjøpt meg nye, fete høytaldere, og jeg har jo bra forsterker og digitalt, så jeg hører jo mye bedre i stua mi enn i konserthuset. Og der kan jeg svippe gjennom seks forskjellige versjoner, kontra å sitte i konserthuset hvor det alltid er en eller annen geriatrisk pasient ved siden av deg som sitter og...
roter med kamfordropsene sine og ødelegger halve konserten med hostlandfall. Sånn musikkopplevelse, så er det jo større. Jeg synes det er samme med film. Ja, samme med film også. Hvis du har fått en ordentlig hjemmekino, så er det veldig...
få argumentet for å gå på kino lenger. Hvis du har investert i det. Men da dør jo også den der, og der tror jeg kanskje litt den der, dette helt levende, sånn som med stand-up eller podcast, hvor det er en sånn dynamisk element. Og det er derfor jeg tror stand-up kommer til å komme som en kule. Hvis du snakker med unge mennesker, det merker jeg på ungene mine også,
At jeg synes det er det at pappa har gitt ut noen bøker,
Det er litt sånn rart, ikke sant? Og bøker er noe pappa driver og maser om at de må lese. Det er litt sånn skolearbeid. Mens det at pappa var komiker, og fikk betalt fra folkskolen, det var kult. Det er kult. Det er kult. Det var en bra jobb av pappa. Dette kan vi snakke om. Mens det der skrivegreiene dine, det er jo litt mer sånn, det er som å fortelle at du er veldig glad i frimerker.
Ikke sant? Du er litt rar da. Jeg tror det ligger, jeg tror det er helt fint det. Tenk hvor basic podcasten her er. Jeg bruker ofte den der analogien, det var Joe Hogan som brukte den en gang, at
eller metafor er vel kanskje viktigere å si, at du sitter rundt et bål, så er det to personer som prater sammen, en ser en kveld i en gang historien, og så sitter en ung gutt eller en ung jente og hører på den samtalen. Det er podcasten, og du sitter bare oppe, disse voksne menneskene som snakker om viktige ting og store ting, og så sitter du og suger til deg, kunnskap og historier, og det er liksom du...
Og det er sånn med stand-up også, det er så klint, det er ikke noe redigering, altså det er selvfølgelig masse arbeid bak, og fjerning og testing av innhold og sånt, men det er bare...
risikoaspektet fra komikeren som snakker til deg, skal prøve å få deg til å le, det er liksom bare noen meters avstand mellom dere, og det er så utrolig lite mellom da, redigering, utgivelser, pro-mål og sånt, at det er helt autentisk, og den biten der er, det er ikke mange kunstformer som har den der da. Ikke sant, jeg kommer til å, jeg tror både stand-up og podcast, ikke sant, det kommer ut å dave den dagen
Etter hvert som du får sånn podcastlinja på Volda, og så kommer alle mulige jøker som aldri har laget en podcast, men som skal lære unge mennesker hvordan de skal lage podcast, og så utdanner de det, og så får de sånn, og så skal det være sånn. Og samme med stand-up, at du får sånn på teaterhøyskolen, så får du stand-up-linja.
med litt sånn stand-upere, og hvis de da ikke klarer å dra publikum selv, så får de sånn egne stand-up-show på Nasjonalteatret, hvor du som alltid får terningkvart 6 med vingerleir. – Subsidiert stand-up. – Ja, subsidiert stand-up. Så det er litt den der, at jeg tror alle institusjoner, alt som blir institusjonalisert, de vil ha en sånn
voldsom vitalitet til å begynne med. Jeg er sikker på at historikere om 100 år, når de går gjennom NRKs arkiver, så vil de sikkert, selv om i antall minutter, så produserer de sikkert NRK nå i løpet av en måned mer enn de produserte i løpet av de fem første årene. Men likevel kommer de til å se at herregud så mye mer av verdi
De lagde i 1965 da, enn i 2025. Til tross for det. Og sånn tror jeg det liksom er. Og mens alle institusjoner etter hvert så, da forvitrer de, ikke sant? De dør, de stivner, de blir redde, de begynner å forsvare seg. Og så skal det, og det er jo på en måte, det er jo Libets, det er derfor døden på mange måter er en velsignelse da. Jeg pleier å si at verden går fremover en begravelse om gangen. Ha ha ha.
Det var vel en annen som sa det først, men jeg pleier å sitere i den, for den tror jeg liksom er... Men vi er jo inne på en sånn teori-praksis-debatt her egentlig, fordi det er jo... Ta meg selv, så har jeg på en måte ikke... Jeg har jo selvfølgelig litt erfaring fra radioverden, men all den erfaringen jeg har fra min egen tid som radioprogramleder, det har jeg ikke brukt noe. Altså, jeg måtte faktisk ha fjernet meg fra det, og liksom litt kvitt
av meg med gamle, dårlige radiovaner for å gjøre dette her. Min læring har jo vært praksis hele tiden. Jeg tenker at det er teoribiten om det kommer til skriving, spesielt litterær skriving, som skal skrive kurs og den type ting. Kurs for å lage musikk, kurs hvis det skulle komme, kurs for å lage stand-up, kurs for å være DJ, kurs for å podcaste og snakke om volda hvis det blir noe sånt. Det kommer til å lage et helvetsvolum med folk som lager de samme tingene, som er på en måte samme strukturen og samme
og kanskje halvtimmespodcaster og så videre. Samtidig tror jeg at det enorme volymet av ting som er helt irrelevant og som aldri varer, gjør jo at det som skiller seg ut kommer til å skille seg ut enda mer i den flora. Så jeg tenker det er jo bare bra at det er masse sånn. Jeg er jo en nerd, så alltid når jeg begynner på et felt, så skaffer jeg meg alltid et bibliotek, som jeg pløyer gjennom. Så jeg er jo på mange måter ganske glad i teori. Jeg har lest en del humor-teori og sånt nå. Men det som er faren der er jo
hvis du ikke kombinerer den teorien med praksis. Og så får du da i tillegg disse menneskene som ikke kan praksis, men som bare kan teori. Det er jo sånn at jeg vil jo aldri, altså jeg har tenkt etter hvert at jeg er veldig, altså ikke, hvis du er komiker da, eller skal være komiker, så vil jeg jo tenke sånn, ikke ta råd fra noen som er en dårligere komiker enn deg selv da. Ja.
Ikke sant? De gir deg dårlig råd. Og det er litt samme som forfatter, at jeg vil ikke ta råd fra noen som er dårligere til å skrive enn deg selv. Og så kan du da, for de rådene vil være, ikke sant? Det beste det kan gi deg er en sånn der, som komiker så er det jo, tilbakemeldingen er jo ingen ler. Ikke sant? Jeg synes det. Ja, og da vet du det, eller de ler som faen. Mm.
Jeg synes jo det med å gi råd, jeg er en kompis, vi sier at vi bruker alle ordet vi har kvitt oss med det. Hvis man skal gi råd, så må det da være at den som gir råd også har en stake i det som på en måte den har i nedsiden. Rett så skinnende game da. Hvis jeg gir deg et råd uten at jeg har noe nedsidig å gi deg rådet, så er det på en måte null verdt da.
Vi bryr oss om tips og forslag og innspill, men aldri råd at dette bør du gjøre. Hvor mange gode råd har du hørt gjennom livet ditt kontra dårlige? Hvis du spør om litt mer personlige ting, så er det alltid det du egentlig ber om, at du ber om råd.
Men det du egentlig ber om, hvis du skal være ærlig, er jo at du ber om en bekreftelse på at det du har tenkt til å gjøre er riktig. At de gir sånn, jeg har tenkt til å gjøre det slutt, eller jeg vil skille meg, eller jeg vil bryte med søsteren min. Så ramser du egentlig opp alle grunnene, og så vil du da høre at dette er liksom
Dette er aktverdig, dette kan du gjøre. Hvis noen sier at det skal du alldeles ikke gjøre, så blir du jo bare sur. Da er det sånn, herregud for en ufølsom person, forstår ikke denne personen hvor lidelsesfylt dette er for meg. Det er praktisk teori-aspektet. Faktisk er det jo, man begynner jo ikke litt i feil ende hvis man da
utdanne seg først, eller gå kursing først. Det burde heller være at man har en lang praksisperiode hvor man prøver og feiler, og så når man kommer på et visst nivå, så øpper man det gamet med teori, av det beste teori der ute, så du kan sharepikke. Så ta sjakker på sport, kanskje man burde tenke kunst mer som i sport, at man har praktisk fundament, og så øpper man det med teori. Sannsynlig burde vi tenke sånn i livet, at jeg tenker på...
Hvis det er en ting som jeg tror er feil, som vi gjør nå, er at vi skal utdanne oss ut av alle problemer. At bare alle kom inn på medisinstudiet, og alle ble leger, så ville alle Norges problemer være løst. Sannheten er at vi vil alltid ha behov for, i et samfunn, ulike grupper. Det som vi trenger er hvordan vi sørger for at
Det store spørsmålet for en økonom i Norge er jo hvordan sørge for at flest mulig mennesker gjør mest mulig bruk av ressursene sine. Hvordan klarer vi det? Og det synes jeg det er helt åpenbart at skolesystemet vårt er ikke oppskriften på det. Og sannsynligvis så skulle vi ha...
Og igjen så er vi da, nå gjentar jeg kanskje på tid å avslutte, men igjen så er vi da tilbake til at hver gang vi spør en eller annen interesseorganisasjon, eller lektorene, eller lærerne, eller hvem det er, så vil de si at løsningen er mer skole, ikke sant? Enn hvor vi sier at det er mer næringsliv, mer et eller annet. Men hvem er den fritenkeren som sier for eksempel at hvis du er drittlei i skolen som 14-åring,
Kanskje du bare bør få jobbe da i fire år, og tjene penger, og så vil du kanskje sannsynligvis da lære så mye praktisk da, med å komme da på morgenen, stå på litt, hvordan få respekt blant kollegaer, og ikke snylte på dem, bidra i et fellesskap, at den bitte lille teorien da, den lærer du sannsynligvis på en sommer når du blir 18. Men hele debatten er jo da
foregår mellom folk som har interesse av at man gjør mer av det man allerede gjør.
Det er liksom hele sånn, da spør du en sosionom, så vil han si at vi må ha mer sosionomer. Flere lærere, flere leger, flere sykepleiere. Det er jo derfor sannsynligvis at vi får en sånn sivilisasjon som vokser og som trekker seg sammen. At det som før har vært gunstig, blir på et eller annet tidspunkt, så blir det ugunstig. Og der tror jeg vi er med akademia nå.
at det var en tid da det var veldig fint at Norge fikk litteraturhistorikere og historikere og sosialantropologer, men så nå tror jeg sannsynligvis er det for samfunnet en katastrofe da, at vi utdanner masse...
uinformerte mennesker som blir veldig misfornøyde med jobbene deres, ikke sant? Og som går rundt og føler seg liksom, herregud, jeg har jo master. Ikke sant? De har ikke skjønt at masteren er den nye folkeskolen. Ikke sant? Ja, jeg har blitt opp på en av de der, altså. Ja. Hva er en siste ting her, som jeg har fundert litt over de siste dagene? Jeg vet ikke om du har borte sånn der, det er jo litt i trommel det vi snakker om nå, men sånn,
Du ser det gjerne på folk, som regel folk som har fått det til, som kommer med råd eller tips og sånne ting. Det er det her livsfilosofien som jeg abonnerer på. Finn noe du liker å gjøre i livet, og gå for de tingene. Ikke gå inn i en jobb på grunn av lønn, ikke gå inn i en jobb på grunn av at du må. Gjør noe du liker, og du kommer og gjør arbeidet ditt til en hobby, på en sett og vis. Det var spetansene i den grunnen. Så jeg tenker...
Jeg er jo enig i hele biten her, for å være en deltidsadvokat, er det ganske perverst å tenke på at alle mennesker på jorden skal kunne jobbe med noe de liker. Hvem skal gjøre jobbene du selv ikke liker? Skal
Kan en verden fungere ved at alle jobber med, og faktisk de er interessert i å brenne for og glede seg til å gå opp i hverdag? For det er en haug, skal vi si, rett og slett drittjobber som må bli gjort for at det skal gå ut. Hvis vi tenker på hvordan verden faktisk er, jeg tenkte to ting når du sa det. Det ene jeg tenkte var at dette rådet er jo gjør det du liker, det er jo litt sånn øvre-middelklasse, overklasse råd. Hvor man liksom ...
Du kommer til å arve litt, og du har så venner at du liksom... Følg drømmen. Ja, altså du ender ikke i rennesteinen selv om du skulle finne på å prøve å være kunstmaler noen år da. Ikke sant? Du kan liksom...
Kanskje du endrer i Morgenbladet, eller så begynner du på Bjørknes og blir leger likevel. Så du redder deg inn. Det er jo et råd som er... Hvis du da tenker på de vellykkede innvandrerne, for å si det sånn, så er de mye klarere på å bli tannlege eller lege eller advokat. Gå inn i et tradisjonelt embeds.
og gjør det bra der liksom. Ikke noe sånn realiser deg, det kommer sikkert deres unger til å gjøre da, som har tid overskuddet. Og det andre er jo at verden sånn som det er i dag, er jo basert på at veldig mange gjør helt utrivelige ting. Det er jo sikkert,
Hvordan har egentlig fabrikkarbeidere i Kina det? Hva er deres livsinhold? Det er jo en grunn til at Kina er livredd for fri presse. Du får ikke lov til å stikke inn på en fabrikk utenfor Shanghai og snakke fritt, eller gå og filme hva foregår egentlig her i dette landet.
fasistiske kommunistlandet. Det er veldig mye av menneskehetens historie, så har jo veldig ofte alt vi har av kultur, er en sånn ferniss over alle som sliter. Du ser det tydeligst, tror jeg, i russisk litteratur. Når du leser Tolstoy eller Turgenev, og de snakker om hvor rike...
ulike mennesker er, ikke sant? I Krig og fred så sier de at han har et gods, og der er det 1500 sjeler, ikke sant? Og det er jo da livegne bønder som lever der, og da gjør at han her kan leve flott i Moskva, eller St. Petersburg, eller han er en fattig snart ut av adelen, ikke sant? Han har bare 100 sjeler, ikke sant? Resten har han liksom, så der blir det jo helt tydelig, ikke sant? Det er jo den russiske
At du har noen på toppen som er kultiverte, og alle andre bare sitter og sparker oppover til dem. Og så skal vi se om det er mulig eller ikke. Der tenker jeg det er i hvert fall mulig å gjøre veldig mye med det. For jeg tror veldig mange i Norge har jo ganske meningsfulle jobber, og det tror jeg også er.
Jeg tror selv det som oppfattes som veldig kjedelig rutinemessig arbeid, så tror jeg du kan vinne mye på å gi ansatte, sånn som jeg har jo det mest manuelle jobben jeg har hatt over tid, var jo når jeg var stur på Gardermoen.
Og det var jo etter hvert en jobb som jeg synes var fin. Jeg fikk greit betalt, veldig gode kollegaer. Det var slitsomt som faen å laste et fly fort og ta en sånn turnaround. Men det var mye som kunne gjøres. Det var en ærlighet i det arbeidet der som jeg kunne, i en annen situasjon for 50 år siden, så kunne jeg sikkert da...
har slått meg til ro på det et eller annet, men så er det det å være, ikke sant? Jeg tror vi aldri, vi snakker om borddannet, men dele opp ting i ganske små ting, prøve å gjøre noe med det. I stedet for å si at alle skal det, så i hvert fall kan for eksempel norske lærere få større frihet i jobbene sine og oppleves så meningsfylt samtidig som elevene får det bedre. Kan journalister i NRK
Kan de få det meningsfullt slik at de slipper å lage podcast på fritida på oppgang? Tror du det? Skal vi slutte her? Ja, det kan vi gjøre. Jeg gleder meg til den. Hvilket program er det? Den diskusjonen der havner opp i dag. Ja, det kommer sikkert. Jeg tror det.
Ja, vi får se. Det blir spennende. Den biten her blir spennende. Jeg vet ikke hva som skjer selv. Jeg tror du får 10 millioner kroner i falskjerm. Jeg tror ikke det er arbeidskontrakten der, hvor jeg begynte da på, var min startledende RK, hvor jeg begynte på 270 000, tror jeg. Jeg har vært her for veldig mange år, det skal sies, men det var jeg.
Jeg tror ikke det ligger en 10-mil-fallskjerm i potten her, for å si det sånn. Ja, men kanskje. Man må jo ankereffekten med Kahneman, man må jo gå hardt ut. Ikke sant, det er bare å si at man skal ha en egen podcast med den seksuelle historien til NRK. Hva har egentlig skjedd i bygget på Mariendust?
Det er mye rus i, det er veldig mye snakk. Det er rart det ikke har lekket mer ut der, men det er kanskje fordi folk jobber i NRK i evigheten. Alle de krikene og de krokene. Det var et koserom nede ved musikkvideoarkivet, da jeg begynte i P3. Da tok jeg ut ned i kjeldetasjen i denne fløyen, så var det sånn at der hadde de seg som...
av kaniner, altså, nede i musikkvideoarkivet. – Musikkvideoarkivet, ikke sant? – Det høres så juicy ut nå, liksom, og sånn, ja, faen, det er sikkert mange som har bytt, liksom, i et peterliske sted, sånn, på grunn av sex og rus. – Det er som den angivelige kongelorsen på nasjonalteatret, var ikke det også sånn der, at alle... – Ja, det vet jeg ingenting om. – Ja, det tror jeg også er sånn der, at alle teaterdirektørene angivelig...
drev å presse seg på skuespillerinner. Alle har et sånt arkivlokale hvor det er minst mulig innsyn. Hvor skjer det i Wolfgang V? Det har vært lite sånne juicy ting i Uncut Studio her. Det er noen røde gardiner og litt sånn... Jeg har ikke så mye by på det enda. Jeg får ta det i selve biografien hvis det...
når den tid kommer. Men det var jævlig hyggelig å se deg igjen. Vi føltes veldig lenge siden det sist. Vi lagde en i pandemien, eller? Jo, vi lagde en. Men hva var det siste? Jeg tror vi lagde to under pandemien, faktisk. Det siste var med boka, tror jeg. Ja, det siste var... Nå var den kommet, da.
Det var 9. mars, det husker jeg. Akkurat nesten et år siden. Så hadde vi et par på rappen i 2020. Det var en jævlig hyggelig sted. Dette er fjerde gang, det. Det er fjerde nå, ja. Fantastisk. Ja, like gøy hver gang. Det må jeg si, det var gøy å høre om stand-up-gamen ditt. Det har kommet så mye lenger, og at du virkelig koser deg med det. Du er åpenbart brennende for den kunstningen. Ja, men det er fortsatt hobby. Det er skriving som er der jeg bruker mest tid. Ja.
Men stand-up er jo avhengighetsskapende. Så går det jævlig bra. Sier du jævlig bra mentalt avbrudd i den, skal vi si, ensidig tilværelse av å være forfatter? Ja, veldig, veldig.
Det er absolutt gode kvelder, men det er jo også traumatiserende. Jeg hadde jo i en særlig første tre måneder jeg drev med det, så bombet jeg, som det heter, når du ikke får noe latteret. Igjen og igjen og igjen og igjen. Nei, hvor mange ganger på råda? Det var sikkert.
13-14 ganger. Ja, seriøst? Ja, ja, ingen latter det. Men da blir det jo også den der å kunne behandle det som en sånn, hva er det som skjer nå da? Sånn da det er knekt. Så har jeg jo alltid tenkt selv at jeg er fryktelig morsom privat da. Det skal jeg jo si om eksen min da. Det var jo hun som alltid
som overtalte meg på en måte til å gjøre det. Hun mente at jeg var så veldig morsom da. Det angrer hun sikkert på at hun sa nå, men jeg er sikkert ikke igjen lenger. Men hun sa det, så hun ga meg veldig selvt litt på det da. Jeg var så utrolig morsom. Jeg synes du er morsom. Ja, det er hyggelig. Det er det jeg slår meg med, jeg kjenner jo komikere, det er mange...
som er egentlig morsommere privat enn det er som komiker. Det er ikke sånn slått meg, men noen kommer og kommer ut. Ja, ja. Uten å nevne noe. Nei, jeg synes komikkmiljøet er jo fryktelig hyggelig da. Jeg må si at jeg har liksom vært ennå til gode å møte en utrivelig komiker.
Det er kanskje mer sånn USA-tidsstam. Det er sånn regel i Hollywood. Du kan aldri invitere en komiker på en middag. For de tror det blir morsomt å feste de lager liv, men det er bare den mørkeste sjelen du finner. Ja, det tror jeg faktisk bare... At det er veldig mange komikere som sliter, og som har det tøft. Det er klart. Og det er jo fordi at... Men det er jo den gamle... Det var vel Woody Allen som sa det. At komedie er...
er tragedie pluss tid. Eller avstand. Og det er jo kjempemorsomt å tulle med
Ja, nå kommer jeg på mange historier, men du har jo den her at hvis du har noen venner som det går virkelig ille med, så er det jo sannsynligvis, og tar du da til en mer perifere bekjent, så er det jo bare å gjenfortelle tragedien. Så vil jo denne mer perifere bekjenten flire litt. Høres litt tøft ut det der, ja. Ikke sant? Så den er universell, og det er sannsynligvis der komikka oppstått. At jeg tror det er en måte for oss å håndtere
dystere ting, og liksom ta kontroll over det. Og det er nok også derfor fanatikere, Amos Oz har skrevet en veldig god bok om hvordan fanatikere ikke
lera humor, fanatikere har ikke humor, og det er nok rett og slett for at en humorist knekker denne frykten da, som legger over dem. Du kan komme samfunnskritikk og komme unna med det på en sett og vis også, enn å si det direkte er ganske hardt da. Ja, og du kan, ja, og folk ofte så vil jo da folk finne ut at kanskje de til og med ler
Og så skjønner de etterpå at de har ledd av seg selv. For det blir en kollektiv greie at du får. Så det er uendelig lag der. Hvis den Putin er mest opptatt av å drepe nå, er han som sagt en komiker. Det står å falle på det. Og det er latteren. Det var jo samme med Adolf Hitler og Charlie Chaplin.
Der har du jo alle disse gestene til Putin med disse absurde bordene og sånn. Men nå begynner jeg å prate igjen. Ja, vet du hva? Vi trenger flere komikere i politikken. Kan vi ikke bare runde av med det? Vi har noen i Norge i hvert fall. Det er veldig...
Mimmer er en morsom fyr da. Ja, Mimmer er veldig morsom. Vedum er også morsom. Han ler. Han bruker det trikset at han ler av sine yne biter. Ikke sant, han er dreven. Nei, men jævlig bra. Du må ikke gå så lang tid før vi prater neste gang. Det var veldig hyggelig det her. Ligesom. Så takk til deg som har hørt på. Skal vi si noe mer? Nei. Takk.