‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/9/2021

Ole Asbjørns Ness Langer Ut Mot Finansministeren: - Jan Tore Sanner Er En Klisjemaskin

Ole Asbjørn Ness kritiserer Jan Tore Sanner for å skrive en 'sirkulær' perspektivmelding med klisjéer og lite konkrete løsninger på Norges utfordringer. Han mener at debatten om oljepenger og statsbudsjettet har overskygget viktige prioriteringer. Ness peker på faldende fødselstall og en økende klientstat som alvorlige problemer. Han diskuterer også kjønnsforskjeller og mener at det er viktig å erkjenne at menn og kvinner er forskjellige, selv om dette kan være et kontroversielt tema i offentligheten.

Transkript

Du ser jo å ta perspektivmeldingen. Det er jo et langt dokument. Jeg satt og leste det i går. Det er sånn jeg gjør på fritida nå. Og bare leser gjennom det. Men det er jo et langt dokument. Ikke veldig vanskelig å lese, men det er en mye tall og statistikk og ganske tørt. Men når det blir lagt frem, så er jo kommentatorene og meningene og alt sammen er jo ute før noen egentlig har rukket til å lese det. Så er debatten over.

Hvis vi skulle gjort noe for demokratiet, så skulle vi jo sagt at vi legger det frem på fredager, og så kommenterer ingen på det, før mandag for eksempel. Sånn at alle hadde fått lest det, satt seg inn i det, og virkelig tenkt litt over det. For når du leser det nå, så er det det som slår meg, at Jan-Tore Sander har skrevet den totalt sirkulære perspektivmeldingen. Sirkulære argumenter er jo sånn som bare

At han hele tiden skriver at problemet er at for få arbeider, for få arbeider per pensjonist, dette skal regjeringen løse ved at flere skal i arbeid. Og så har du denne samme personen som de har regjert i åtte år,

Og yrkesdeltagelsen har falt som en stein. Og andelen i offentlig ansatte har falt som en stein. Eller har økt så voldsomt. Og produktivitetsveksten har vært elendig. Og de har hatt x antall integreringsprogrammer, og de har ikke fått til noen ting. Og den økonomiske veksten har vært

Og i fjor liksom så er, og alle økte forskjellene er liksom økt enormt, men i stedet for å gå inn på hva er det vi ikke får til her? Hva er det liksom sånn, så kommer det bare en sånn perspektivmelding som er bare fjas, bare tøv. Bare en sånn Jan Tore Sannes-

virkelighetsbeskrivelse, et sånt blikk inn i Jan Tore Sanders politiske hjerne da. Og Jan Tore Sanders er en enkel sjel. Det er jo det dokumentet viser. Han er jo en vandrende klisjémaskin av en sånn internasjonalisme, liberalisme fra 90-tallet som er bare fullstendig passé.

Og det blir da liksom en sånn, men det er det ingen som egentlig gidder å ta seg tid til å sette seg inn i. Og han sitter og er finansminister, så når jeg satt og lese der, så tenkte jeg sånn, du skulle jo tro at det var en fleip at en sånn fyr sitter og er finansminister, men det er jo ikke det. Det er sant, Jan Tore Sander har masse makt da. Erna Solbergs høyre hånd,

Og det eneste vi klarer, altså norsk politisk debatt, er jo forfalt til en diskusjon om hvor mye oljepenger vi kan bruke. Men det å virkelig ta en prioritering, det er jo ingen som våger å vise til en prioritering. Ja, det har vi vært inn på flere ganger, at det å kutte i statsbudsjettet, det er det jo ingen som...

eller frontelle ha som en sak i det hele tatt. Og det var vel, han der fynfra liberalisten som var her sist, han sa vel at den eneste regjeringen som, den regjeringen som har økt statsbudsjettet minst, det var Jagland-regjeringen, siden 80-tallet. Ja, og da førte vi jo, altså det store, altså demokratiets store problem er jo falsk oppforskyvning.

at stort sett alt vi nyter godt av i dag er resultat av beslutninger som ble tatt veldig langt tilbake i tid, og alle beslutningene vi tar i dag vil bli først føles om veldig lenge. Så du har en veldig spenn mellom når en beslutning blir iverksatt eller tatt, og før man ser resultatene. Du kan tenke deg reformen av grunnskolen,

Hva hjelper vi åtteåringene eller ikke? Det får vi ikke sva på før åtteåringene er ute i 20-årene og skal inn i arbeidslivet. Så du har en super faseforskjivning hele tiden, og så kommer denne perspektivmeldingen som blir jeg bare lei meg. For det er en sånn

Hva skal den være, perspektivene? Den skal jo være det som skal ankre oss opp og vise de langsiktige trendene. Egentlig er det bare at de fremskriver masse trender, og da er jo den de hele tiden fremskriver er en at vi lever lengre, samtidig som det fødes færre barn. Med resultat at det over tid blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist.

Og på et eller annet tidspunkt blir det et problem å finansiere pensjonssystemet, siden vårt pensjonssystem er langt på vei til pay as you go, at det er de som arbeider i dag som betaler for pensjonistene. Hele oljefondet er jo allerede brukt opp på forpliktelser til de som er i offentlig sektor allerede. Så der er det litt sånn,

Men enda viktigere enn, jeg er nesten ikke så opptatt av budsjettbalanse, for det er grep man kan gjøre, og som man vil gjøre i en krise som vil spare masse penger. Jeg er mye mer redd for

hva som skjer av at vi utvikler en klientstat. Du ser Victor Nordmann har vært inne i debatten om distrikten, og han snakker om globaliseringens taper og vinnere, og så er han veldig opptatt av, som veldig mange blir, at man skal bruke skattesystemet for det her. Så jeg tror det er mye viktigere å ha fokus på å bruke fagforeninger

og ordnet regulert arbeidsliv, slik at folk får en stolthet og en mening i det de gjør. Det tror jeg er kjempetøft under pandemien. Vi snakket om før du har begynt at jeg har hatet denne pandemien. Men hvis jeg i tillegg hadde vært arbeidsledig, så hadde jeg klikket helt. Og da er du... Og du mister så mye av selvrespekten og...

og livsinholdet gjennom jobben din. Hvis du mister den, i tillegg til at vi begynner i Norge nå, så har vi allerede fått et arbeidsmarked som er fullstendig. Du kan egentlig dele de tre. Offentlige ansatte som har det veldig trygt og godt, og så har du...

Vinnerne i det private, som har knapp ... Det er mangel på kompetansen deres, så de kan ta seg veldig godt betalt. Og så er det alle de andre som er ... Først og fremst konkurrerer med svette. De er samtidig de som har minst å slå i bordet med konkurransemessig, er samtidig de menneskene som opplever mest konkurranse.

Og da er du liksom, du blir, og det her skaper liksom problemer i mange. Det hadde vært mye lettere å integrere ikke-vestlige innvandrere på arbeidsmarkedet, hvis vi ikke hadde hatt så mange flinke polakker og littævere. Og det hadde vært enklere å integrere polakken og littæverne, hvis vi ikke hadde hatt så flinke som aldere, i den grad vi har det, for å si det sånn. Eller...

Og i tillegg da, hvis du har bare etniske norske unge gutter da, som først og fremst har sett Svettet og Tilføre, så blir jo de supertapperne. Og når de da blir sinte, så blir jo det sinnet deres, de er jo det eneste illegitime sinnet. Vi lever jo i en tid hvor enhver gruppe

sine skuffelser og forargelse skal tas på det største alvor. Og vi skal bare anerkjenne det, fordi at vi som ikke er en lesbisk trebarnsmor, vi aner jo ikke hvordan det er å være det. Så vi skal bare holde kjeft og la henne snakke ut.

Men den gruppen der, den er stigmatisert på mange nivåer. Det å se vekk fra det sinnet, det tror jeg er å stemple det, det er jo det store svike til Arbeiderpartiet. For det var jo dette sinnet som skapte Arbeiderpartiet. Det var det som ligger til grunnen for hele arbeidsbevegelsen.

At man ville, selv om alt man hadde å tilby var svette, så ville man ha en kontroll over eget liv. Og så bare setter vi en strek over det. Dette er trender som vi ser i dag stykkevis og delt, men over tid blir det veldig tydelig.

Og det er sånn dette med å ta de fallende fødselstallene, at det har vi sett langsomt, men vi har egentlig aldri gått inn i hva er det egentlig som skjer. Her har vi på den ene siden et land som flyter av melk og honning, i hvert fall hvis vi skal tro mye statistikk, og samtidig så vil ikke eller får ikke til unge menn og kvinner

å få barn da. Og spør du dem på spørreundersøkelse, så er det veldig mange som sier at de vil ha barn. Og så ser du at det som har skjedd er at det særlig er det tredje barnet, det ikke vil ha. Og så ser du nå alle disse indignerte damene da, som er så veldig sinte fordi at det er noen som prøver å snakke om det. Og det er en sånn infantilisering av samfunnsdebatten.

At man prøver å ta et eller annet problem, peke på en eller annen trekk, en utvikling. Jeg må jo si at hvis du mener at vi skal ta vare på kulturarven vår, hvis du mener at det er viktig å ta vare på vikingskip, men du er ikke opptatt av om vi får nok barn til å videreføre oss helt som land,

Det er jo så inkonsistent at jeg har vanskeligheter med å snakke om det. I alle fall for de som har fått barn, så tror jeg det er åpenbart at det er der meningen med livet ligger. Det er de byggende gode verdiene, og et samfunn som ikke klarer det. Og det er mange andre samfunn enn det norske samfunnet.

som ikke klarer det. Så dette er et spørsmål som er mye større enn bare Norge. Dette er et spørsmål for hele moderniteten. Jeg tror det handler om vestlig selvrealisering. Er det så enkelt som det, eller er det kombinert lappeteppe med P-pillen og feminisme? P-pillen er veldig morsom, for P-pillen

kvinnefri. Du tar 68-tradisjonen, så var det en av et endelig, så kunne kvinner ha sex uten å risikere en boldsom investering i å bli gravide. Det samme med...

med abort, ikke sant? At du har hinder 1 og du har hinder 2. Men så tror jeg at P-pillen satte kvinner fri, men det man glemte med P-pillen var at den satte alfamannen enda friere. Ikke sant? For alfamannen kunne før, før så giftet han seg med den fineste dama på videregående eller på universitetet.

Men hvorfor i all verden skal alfa han gjøre det nå? Nå er markedet bare helt enormt. Markedet er jo enormt for en attraktiv mann nå. Vi har jo gått ifra monogami-

til seremonogami. Det er jo den reelle samlivsformen i Norge i dag. Det er ytterst få som er jomfrue, eller som har det som ideal, eller noe sånt. Og i tillegg har du denne, og det er jo den velkjente, litt lett brukte menn,

en lett brukt alfaman på 40 er bedre enn en delta på 30, for å si det sånn, for veldig mange damer. Så du får sånn, og det tror jeg ikke veldig mange feminister så komme.

For de har jo trodd på denne følsomme alfamannen som satt og snakket med dem før 8. mars-toget og hjalp dem å male bandere. Men han har jo kost seg som bare helvete. Hvis du ser på Trond Giske, han er jo et erkeeksempel her. Vi lever i en seromonogam tid. Men det fører jo naturlig nok til at det er mange menn

som da ikke blir fedre. - Enda flere enn før også, for det har alltid vært sånn at er det ikke en slengere ut en tredjedel av alle menn får ikke barn også? - Før så tror jeg det var, nå tar jeg det bare fra huet, men jeg tror det var sånn røffelig før at det var en sånn 10-15% av alle menn ble ikke fedre. - Ja, riktig. - Og nå tror jeg det nærmer seg en sånn en fjerde del av mennene er ikke blitt fedre før de er 40.

Og da skjer det sannsynligvis kanskje ikke heller. Nei, og da har du sannsynligvis utviklet så mye vaner, vil jeg anta da, at du begynner å bli litt for sær, kanskje, til å funke i et parforhold, i tillegg til at du har, og alle anførerne her, altså jeg tror politiske bevegelser, det tror jeg det smarteste som man gjør, er for å liksom ta en,

å få roet ned et politisk opprør, er jo å internalisere lederne deres og gi dem ansvar. Da roer de seg ned. Men de mennene som kunne snakket om dette og formulert seg her, eller virkelig gjort dette til en bevegelse, de har det jo som plommen i egget. De bader jo i kvinnfolk, hvis de vil forstå

Og det vil jo mange. Men så får du da den andre, ikke sant? Det blir jo litt teit ved det. Det blir litt den der mannen som offer. Det er jo ingenting som er mer patetisk enn det. Nei, det er patetisk. Alle menn hater det, og du vet at det skal du ikke være. Så jeg tror det er den store...

X-faktoren her, for det finnes jo ikke noe land i verden som har bedre forhold for at kvinner skal bli mødre i arbeidslivet. Det kan sikkert bli bedre. For jeg tror også at kvinner har en sånn... Det som jeg tror er kjipt med kvinner er det at, for å tenke på min mor til mine barn, hun var jo en sånn superkarrierekvinne, veldig fokusert...

Og det var liksom bare det som betydde noe. Vi skulle dele 50-50 på alt, og jeg gjorde jo som det moderne menn gjør, for å få tak i en sånn dam, at jeg sa jo ja til alt sammen. Ikke sant? Ja, vi deler. Jeg er en moderne, og jeg vasker med glede for deg. Min kjærlighet fyrer opp denne søvsugeren. Og så...

Og så kommer jo ungen, ikke sant? Og da skjer det jo å se det som det skjer hos veldig mange kvinner, at hun sier at min fødselspermisjon, min, ikke dele, ikke du, du holder feil, du gjør feil, ikke sant? Sånn at kvinner er jo, menn er jo mer, og nå er det litt sånn, nå snakker jeg generaliserende, men det må man jo for å kunne snakke,

så tror jeg jo at kvinner skifter veldig gjennom livet. At jeg tror det treffer kvinner voldsomt, det her å bli mor. Og det du så, hvis du så det innlegget til hun, Line Oma, hun som hadde fått tungen, hun skrev et innlegg her, det var hun som varslet om at Trond Giske hadde prøvd å...

kvele henne med tungen, og hun skrev nesten en prosa lyrisk om hvor jævlig det var å bli mor, og hvor tøft det var, og hvordan hun følte et krysspress fra samfunnet. Og det var veldig mange som ironiserte over det innlegget hennes. Men samtidig må jeg jo si at jeg skjønner jo det sjokket der. Om jeg ikke skjønner det, så vet jeg i hvert fall at det finnes, og det tror jeg er kjempetøft med det å være kvinne.

Så du får på den ene siden at du i løpet av et svangerskap og en fødsel, så får du kanskje snudd 180 grader på perspektivet ditt, og du går fra å være en karrierejeger til å plutselig føle at barnet mitt er det viktigste. Og den treffer nok veldig mange kvinner veldig tøft.

Og da er det klart at da er det veldig vanskelig, hvis du er i advokatbransjen som er litt rukket fram. Du er hjemme, du får det barnet, og så skal du tilbake på kontoret, og der er det gutter som er akkurat like smarte som deg, men de jobber konsekvent fem timer mer enn deg om dagen. Og de ligger ikke om natta og bekymrer seg for nattebok og ammetåke, eller noen ting. Så du får en sånn...

Vi har skapt der, det var en som sa, jeg husker ikke hva, en feminist som sa at problemet med feminismen var at vi ikke har tenkt på mors rollen. Og det synes jeg var godt sagt, men jeg tror også problemet med feminismen er at de har ikke tenkt på fars rollen. Og den tror jeg er hele, dette er jo hele livet salt, ikke sant? Det er jo liksom spillet mellom kvinne og mann. Og så er det jo en sånn, det er jo en helt fascinerende tid vi lever i, for vi lever i en tid hvor

som på ene siden er blitt veldig fri, men samtidig så er den ekstremt ortodoks. For eksempel så vet jo alle at det er ekstremt store forskjeller på kvinner og menn. Forestill deg bare at du samler gutta din kompisgjeng på fredag for å se på fotball, og dere sitter der, og så kommer dama dine inn i rommet.

Det skjer jo, det er som om skrupen bryter. Du har fått litt østrogen tilført. Og det samme er det hvis din kjære har en veninnegeng, og så kommer du. Nå er det en helt annen type fisk i dette akvariet, enn det det var meningen. Alle fisken svømmer annerledes etterpå. Men det skal vi ikke kunne si. Fordi at vi...

Og det er det jeg tror er vanskeligheten med språk og samfunnet vårt, at vi sier utifra at alt har samme verdi, alle er like viktige, alle har stemmerett, så klarer vi ikke å legge noe annet i det enn at da skal også alt bli likt over tid. Men hvis det finnes store forskjeller, og det gjør det jo,

og vi slipper disse populasjonene fri, så vil de ende opp på veldig forskjellige steder. Men er det ikke sånn, tilbake til advokat-aspektet, det er jo, fokuserer man ikke fryktelig mye på de her mannfolka som er, de er veldig få, men de er ekstreme, og skal til toppen og gjør det for hver pris da. Altså de blir...

Er det ikke sånn at man ser at veldig mange kvinner som er i det der karriereløpet, spesielt i advokatbransjen, som blir trukket fram av Jordan Peterson hele tiden, så finner de gjerne ut når de får barn at jeg er ikke interessert i å bli med i det kappløpet her. At de fleste går ikke til toppen, og det er hovedgrunnen til at de ser ikke grunnen til at de skal bruke så ekstremt mange timer på kontoret. De ser verdien av å faktisk bruke tid på familien, men er det blitt et luksusproblem at de må kunne trappe ned hvis mannen deres tjener nok tid?

Jeg tror når det gjelder... Det ene er at jeg synes fenomenet blir... Nesten all samfunnsdebatte i Norge er jo sånn øvre- og middelklasse debatter. For de fleste er det å være inne i det hamsterhjul-konkurransen i et stort konsulent- eller advokatselskap, er jo egentlig noe man ikke har noe forhold til. Så det får...

Som likestillingsspørsmål så er det helt vanvittig overdimensjonert versus stillingen til innvandrerkvinner i Oslo. Det er jo ikke tvil om hva som får med spaltemeter, men i viktighet så er det jo helt vanvittig ubetydelig. Det er jo smarte, flinke jenter som spiller et feministkort da.

for å komme litt lenger frem i partnerkøen, fordi de med rette føler at nå må de bruke mer tid på noe som de de konkurrerer med slipper. Og det er jo ikke sånn at masse våkenetter gjør deg flinkere i skatterett. Det er sånn som funker ikke i verden. Og det andre er jo denne her at det er forskjeller på kvinner og menn. Hvis man

slipper oss fri, så blir det, jeg tror jo for eksempel at menn har en monomanid hos mange menn. Hva betyr det? Altså opptatt av en eneste ting, en evne til å fokusere. God gammeldags nerding. Ja, nerding, ikke sant? Og det tror jeg det er flere menn som har, og det tror jeg også, jeg føler at jeg har det i ekstrem grad, at jeg kan virkelig gå inn i en sånn zone hvor jeg

hvor jeg bare tenker på en ting, og jeg tror at der har jeg en stor fordel i forhold til veldig mange kvinner. Selvfølgelig er ikke dette snakk om absolutter, og det finnes sikkert kvinner som er mer monomane enn meg. Men her snakker vi om statistiske størrelser og overlapp, og hvor mange som er sånn. Og det blir litt sånn, jeg tror det er Karl-Erik Kvald som sa til meg

at han hadde hatt en klasse hvor han en gang sa at menn har større føtter enn kvinner. Det ble oppfattet som provocerende. Men det her med forskjell mellom menn og kvinner, er ikke det ytterst få som mener at det ikke er særlig forskjell mellom menn og kvinner, men at det er en veldig eksponert, høylytt gruppe som står veldig hardt på det her? Ja, men det som er morsomt er at på den ene siden så har vi det private forskjell

hvor alle vet at det er forskjell. I et vanlig middagsselskap, i en familie, i samtalen, men så er det da i den offentlige samtalen

samtalen, hvor det er helt uhørt å si at det finnes, fordi at det som finnes av forskjeller skal ikke bety noe. Det skal egentlig ikke gi seg utslag i noen ting, for at enhver statistisk forskjell mellom grupperne i form av lønn, yrkesrepresentasjon og sånt, det er et eksempel på manglende likestilling. Det er det eneste.

Mens når det kommer til stykker, så er det masse biologiske forskjeller, og det vil resultere i forskjellige grupper imellom. Det er derfor vi har skapt en industri, og det samme vil vi få på kulturfeltet. Hvis det er kulturelle forskjeller mellom nordmenn og kvinner,

eller etniske nordmenn og noen innvandrergrupper i større eller mindre grad, så vil de forskjellene over tid gi ulike resultater. Jeg tror for eksempel hvis du ser på de vellykkede innvandrergrupperne til Norge, ikke vestlige, sånn som vietnameser eller tamiler for eksempel, så er det jo klart at jeg tror det er veldig mye med kultur å gjøre der, versus de som ikke lykkes.

i stor grad som malere eller irakere for eksempel. Det er en kulturell forskjell her, som ikke er rasistisk. Det er ikke noe sånn at hudfargen til tamile minner mer om etniske nordmenn enn det irakere gjør. I Irak kan de fort passere sammen italiener eller sørauropæer.

Men vi får en sånn industri da, som det er ikke forskjeller, og så er det faktisk forskjeller, og det vet egentlig alle, men vi tør ikke si det. Så vi lever i en sånn ekstremt løgnaktig tid da. Og det tror jeg alle egentlig er klar over. Alle vet det, eller i hvert fall hvis du er litt sånn oppe på, problemet er bare at...

Du kan snakke om dette, men da må du gjøre det med det folk sier er innestemme, på en akademisk, ikke-provoserende, lur måte i de riktige fora. Det er særlig akademikere løper rundt. - Med nødvendige prefiks, at jeg er ikke det. - Ja, og definere det, og gjerne legge inn, og innimellom må du passe på å komme med det riktige sparket.

at du tar avstand fra Trond Giske, du synes Hege Stora er vekklig skal, og du flirer godt av Kjetil Rollnes. Og så kan du spille koden, så du lever i en veldig sleip tid. Føler du at du må gjøre det selv i din argumentasjon når du skriver ting på Facebook, eller hva enn det måtte være? At du må spille litt spillet selv?

Jeg føler ikke du gjør det nå. Jeg er jo litt mer den der, jeg føler jo litt at loddet er litt kastet for meg. Og så er jeg veldig heldig i den forstanden at nå klarer jeg å tjene mine penger på annet vis, og så kan jeg bruke mye tid på å være forfatter eller stand-upper eller være her og bare...

bare kjøre på, og så tenker jeg også at jeg har blitt så gammel. Jeg har blitt 47. Og da er jeg litt sånn der, hvis det er en ting jeg alltid har tenkt om meg selv, er at jeg ikke gidder å være feig. Mm.

Jeg er jo ikke med på det hamstuglet i den forstand at jeg trenger det. Da føler jeg i hvert fall lyst til å snakke rett ut. Også fordi det skjer så mye mer spennende. Det er så mye mer effektivt. Du kommer videre. Det er jo sånn jeg føler med ordgiteridokumenter som perspektivmeldingen. Det er bare tøv. Han kunne bare komprimert

Alt sammen kunne han komprimert til en A4-side, og der kunne det bare stått vi får færre og færre barn, vi lever lengre og lengre, og vi har tatt inn massevis av innvandrere med lav arbeidsdeltagelse. Nå skal vi dessuten ha karbonutslippene i null innen 2050. Det er greia.

Og så kunne man da begynt å diskutere hva gjør vi her? Hvordan får vi det ordentlig til? Men i stedet så bruker han da masse ord på å si at løsningen er få flere barn, få innvandring i arbeid, flere må jobbe, og dessuten skal vi ha et grønt skifte slik at karbonutslippene er i null i 2050. Og det er en utfordring. Ja, det er en utfordring. Men regjeringen tar det på største alvor. Og så sitter vi da og nikker til dette totalt

- Totalt vakkuøse ordgitterier.

Nemnt i episoden

Jan Tore Sanner

Finansminister, kritisert for sin perspektivmelding og sin mangel på konkrete løsninger

Perspektivmeldingen

Et dokument som kritiseres for å være sirkulær og full av klisjéer, med lite konkrete løsninger

Klisjémaskin

Beskriver Jan Tore Sanner, hans bruk av klisjéer i perspektivmeldingen

Klientstat

En stat der folk er avhengig av velferd, kan svekke motivasjon og produktivitet

Victor Nordmann

Person som har diskutert distriktspolitikk, globaliseringens tapere og vinnere

Fagforeninger

Viktig for å skape stolthet og mening i arbeid

Pandemien

Negativ innvirkning på arbeidsmarkedet og mental helse

Polakker

Innvandrergruppe som konkurrerer med norske arbeidere

Litauere

Innvandrergruppe som konkurrerer med norske arbeidere

Svettet og Tilføre

TV-program som kan ha negative innvirkninger på unge menn

Lesbisk trebarnsmor

Symbol for grupper som blir beskyttet og får sine meninger anerkjent

Arbeiderpartiet

Partit som blir kritisert for å ignorere sinnet hos unge menn

Kulturell forskjell

Forskjeller mellom innvandrergrupper, ikke rasistisk ment

Vietnamesere

Innvandrergruppe som ofte lykkes i Norge, i motsetning til malere og irakere

Malere

Innvandrergruppe som ofte ikke lykkes i Norge, i motsetning til vietnamesere

Irakere

Innvandrergruppe som ofte ikke lykkes i Norge, i motsetning til vietnamesere

Tamiler

Innvandrergruppe som ofte lykkes i Norge, i motsetning til malere og irakere

Trond Giske

Person som blir kritisert for å ha utnyttet sin maktposisjon

Hege Stora

Person som blir kritisert for å ha vært involvert i maktmisbruk

Kjetil Rollnes

Person som blir latterliggjort

Jordan Peterson

Person som blir kritisert for å fokusere på menn i karriereløpet

Hamsterhjul-konkurransen

Beskriver konkurransen i et stort konsulent- eller advokatselskap

Innvandrerkvinner i Oslo

Gruppe som blir neglisjert i likestillingsdebatten

Feministkort

Brukt av smarte, flinke jenter for å komme lenger frem i partnerkøen

Karl-Erik Kvald

Person som har deltatt i en diskusjon om kjønnsforskjeller

Line Oma

Person som har skrevet et innlegg om å bli mor

P-pillen

En viktig faktor i å frigjøre kvinner, men også menn

Alfamann

Mann som har profitiert av kvinners frihet

Monogami

Tradisjonell samlivsform som har endret seg til seremonogami

Seremonogami

Samlivsform der flere mennesker har intime forhold

Erna Solberg

Statsminister, Jan Tore Sanner er hennes høyre hånd

Østrogen

Hormon som påvirker menn når de er rundt kvinner

Populasjoner

Grupper som blir forskjellige når de blir sluppet fri

Advokatbransjen

Bransje der kvinner kan bli urettferdig behandlet

Luksusproblem

Når kvinner kan trappe ned i karrieren fordi mannen tjener nok

Øvre- og middelklasse debatter

Dominerer samfunnsdebatten i Norge, uten å ta hensyn til andre perspektiver

Monomanid

Menn har ofte en evne til å fokusere på én ting

Nerding

Eksempel på monomanid

Viking skip

Symbol for kulturarv

Innlegget til Line Oma

Om å bli mor og samfunnets forventninger

8. mars-toget

En dag for å markere kvinners rettigheter

Deltakarar

Guest

Ole Asbjørn Ness

Host

Bård Ludvig Thorheim er stortingsrepresentant for Nordland Høyre, og skrev nylig artikkelen «Offentlig sektor trenger 16 ukers helvete» hvor han argumenterer for at offentlig sektor trenger...

Sjå mer

Lastar