‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Tor-Erling Thømt Ruud | Krimpodden, VG, True Crime, Baneheia, Viggo Kristiansen, Økologisk Asparges

Wolfgang Wee intervjuer Tor-Erling Thømt Ruud, journalist i VG og programleder i Krimpodden. De snakker om Ruuds karriere, livet på gården og dyrking av økologisk asparges, og Krimpodden. Ruud forteller om sitt engasjement i Baneheia-saken og hans opplevelser under terrorangrepene i 2011. De diskuterer også forskjeller mellom NRK og VG, lønnsnivå og arbeidsmiljøet i media.

Transkript

Der er vi på rekk. Nå trenger du ikke være nervøs for om du er på luft. Nå er vi ferdige med all den skitten guttepraten. Da gjør jeg sånn? Ja, du må vise veggeskiltet der. Jeg tar det av meg, så det ser litt sånn ut. Det er fritt for oss da. Du er første gjesten som har ansatte skiltet rundt halsen. Ja, fast ansatt i VG. Jeg tror VG trenger ikke den promen her. Nei, det er vel det. Det er vel siste institusjonen i Norge som trenger promo. Ja. Hvordan er stemningen? Skal vi vente med VG? Jeg synes det var litt gøy at du har flyttet ut på land igjen, og det fant jeg ut i en podcast ti minutter før du rullet inn her med hoddan din. Din research var å høre på en annen podcast om meg. Det er faktisk det jeg gjør i research. Ja. Ja, men du kjenner meg jo, Wolfgang. Vi har jobbet sammen før. Ja da. Jeg har jo gitt deg ditt største scoop i journalistkarrieren, husker du det? Nei. Nei! Her kommer jeg, jeg legger opp til Smash. Så husker du ikke. Nei, hva var det? Jeg hadde nettopp begynt i P3, og så kom denne her militærvideoen på Gjøstamån. Ja, ja. Ja, ja, ja, det Valhall-greien også? Nei, det var sånn, vi hadde drevet og gjort masse sånne greier i vaktbua på Gjøstamåen, og så var det innbrudd der, og så ble den videoen, gikk den viralt. Og du gjorde liksom den første casen på det der da. I Petra nå? I Petra nå. Det meget ambisjøse programmet som var til 40 minutter. Nei, det var til en time vel? Nei, det gikk kanskje ned etter hvert. Fikk mindre stemningstid, mindre ressurser. Nei, det var jo ambisjøst program. Det var jo debatt- og reportasjeprogram for unge mennesker, kalte vi det. En utvidelse av Petra Nyheter. Hvor lenge var du i Petra før du gikk til Vega? Fire år. Og så ble du headhunter, eller? Nei, jeg jobbet i Petra i fire år, og så flyttet jeg til Oslo. Det var jo Trondheim, ikke sant? Du jobbet jo også i Trondheim, i Petra. Og så var jeg der i fire år, og så tok jeg studiepermisjon og flyttet til Oslo. Studerte kriminologi i to år, samtidig som jeg jobbet på Marienlys, da. Ja. Og så etter det så ble jeg jo ikke hedentet da. Jeg søkte jobb som krimsjournalist i VG. Ok, så det var en utlysning. Ja. Og det var lenge før at man begynte å snakke om at man skulle lage podcaster rundt det du gjør nå, som er jo Krimpodden, det har du jo si. Ja, det er riktig. Nå lager jeg Krimpodden. Nei, det var i 2008. Jeg startet i 2008 da. Hvor mange år siden er det? 13 år siden. Er det sånn gullklokke i VG, eller? 25 års greie? Nei, jeg tror du får en middag eller noe sånt. Du får en middag? En gavekort på middag, eller noe sånt? Nei, du må ut med sjefen eller noe sånt og spise. En mellomleder? Ja, men det går jo... Jo, det var den podcasten. Du har jo flyttet ut på landet, og det er så romantisk oppi mitt hud, at du har flyttet fra Løkka ut til Spydbergen, Torshov, og ut til Spydberg og har liksom Du dyrker grønnsaker, du har familieliv på en gård. Er det så idyllisk som det høres ut som? Ja, i teorien ja. Akkurat nå er det så mye snøsmelting og så jævla vått at det er gjørmehøl. Vannet kommer inn i kjelleren i grunnmuren der, så jeg må drenere på nytt der senere. Men det er så mye gjørme og... Det er så mye vær og mye natur, men det er det jeg digger med nå. Ja, det stemmer. Vi flytta tilbake til en av rudgårdene i Spidberg. Å ja, det er familiegård. Ja, familiegård. Hatt den i familien siden 1885. Så jævlig kult. Er du eldst i din flokk, eller? Jeg er eldst av meg og lillebroren. Så det er to. Men hvem er det som har holdt i den gården til nå? Nei, det var min tippoldefar som kjøpte den. Også oldefaren min, og så farfaren min, og pappaen min, og jeg. Ja, smidende to sønner blir det da sjette generasjonen på gården. Hvordan gjør du det der? Kommer du til å ha en viss stille forventning om at de skal gå i fotsporene? For det er litt sånn vanskelig det der med arv og odel og sånn. Jeg skjønner det. Det er jo ikke sant at når du har hatt en gård i så lang tid, nå begynner det å bli en ganske lang tid, så så er det vel en slags... Det er jo synd hvis gården går ut av familien, men du kan ikke stille det som forventning. Det ble ikke stilt som forventning til meg. Jeg fikk gjøre mine egne valg, og jeg ble sammen med meg som... som jobbet i landbruket, akademisk, og som elsket gårder og som er agronom. Da var det greit å ta over, men jeg hadde egentlig ikke noen plan om det. Jeg har aldri presset det, men jeg var mye der når jeg var liten selvfølgelig. Det var bestefarer mine som bodde der når jeg var liten. Så faren min som hjelper til å drive, og da hjelper jeg til. Jeg har plukket masse, masse stein. Jeg har plukket... poteter, vært med i skogen, felt trær, sånne ting. - Det er super barndom da. Er det naboer rundt og sånt som er sosialt også? De er ikke helt døde, eller? - Gården ligger, ja, hvis du kjører litt over hastighetsnivået, som er lov, så ligger den 35 minutter fra Torshov. Det er fire mil fra Oslo. Og så... Så er det naboer, men det ligger 8 kilometer fra sentrum i Spydberg. Sentrum i Spydberg er ikke så veldig stort, men vi har naboer, og det er litt unge rundt omkring der, men det er et par kilometer å gå, eller å sykle hvis du skal gå til naboen. Så det er litt avstand for de guttungene å stikke og leke hos navn på en mann? Ja, det er det. Vi må nok belage på mye kjøring. Også at disse gutta kommer til å få moped og sånne ting tidligere. De skal jo sysselsetse i åkeren, skal det ikke det? Du må jo si hva du dyrker her som er det eneste i Norge. Ja, vi er blant de eneste i Norge som kommersielt dyrker økologisk asperges. Det finnes jo aspergerstyrker i Norge, blant annet på vasser, som er dritsvære. Vi er veldig små. Men økologisk betyr jo at man ikke kan bruke kunstgjørsel og ikke sprøyte det for å hindre uglas og sånn. Så vi luker selv, og det er to mål. Mye av to mål er en svær fotballbane som vi luker. Når er det sånn helårsjobb? Det er en helårsjobb, ja. Det starter på våren, og du luker vel helt frem til september og oktober. Du må ha helt sinnssykt ryggmuskler, da. Skulle tro det. Konstant markrøft. Jeg er i god form på sommeren, og så går det skikkelig ned på vinteren. - Det er jo kjent. Det jeg har vært inne på flere ganger, kroppsarbeid versus treningsstudio. Jeg skulle heller ha kroppsarbeid framfor noe annet. Det må jo være å få skikkelig bonustyrke. Og bondebrunhet blir det også. Du blir jævla brun i nakken. Og på armene, for du går jo med t-shirt og orker ikke gå i bar. Det høres helt perfekt ut for meg. Du må komme da. Jeg betaler en liten slant hvis du skal komme og luke i sommer. Jeg tenkte du skulle komme og hente aspargesen din. Det var det jeg trodde du skulle spørre om nå. Det kan du også gjøre. Det blir hyppig å smake. Du skal selv til restauranter og sånn. Vi driver nå og prøver å få til noen... Avtale med restauranter, og så har vi en veldig kul lokalmatbutikk i Spydberg, som er veldig populær, som vi skal selge på. Så vi får se hvor mye vi får. Selvdyrk Asparicus er noe helt annet enn det du får i butikken, for de er som regel fra Peru, Spania eller Nederland. De er plukket for lenge siden, det tar lang tid å frakte dem hit. Norsk asparges er fersk. Det smaker som litt sukkerert med litt distinkt smak. Det er ikke bittert og sånt. Det er dritgodt. Nå fikk jeg vann i kjeften her. Jeg er veldig glad i asparges. Grønnsakenes Ferrari, er det ikke det? Jo, det kan godt si det. Noen skiller ut dette stoffet i asparges som gjør at det lukter skikkelig. av urinet ditt. Det vet man ikke så mye om. Det er en mytisk greie med den grønnsaken. Når jeg tisser, lukter det skikkelig når jeg har spist asperg. Hvordan lager du det? Plærer du å dampe det? Smøredampe det? Jeg liker best faktisk å steke det. Steke det faktisk? Ja, steke det i smør med litt hvitløk ved siden av, sånn som du steker en biff liksom. Og litt salt på, og så kjøre på med litt parmesan. Og er de på samme størrelse som de i butikken? Hvis du skjønner hva jeg mener. Det er de korte butikkene? Babyaspargusten, så er det full size. Det er full size, ja. Og så skal de være så tjukke. Men hva er det der? Det diskuterte vi da, og jeg var sånn, man skal knekke aspargusten, ikke sant? Og det knekkpunktet skal være bare sånn naturlig. Men du kan jo også, det er jo etter hvor du bøyer aspargusten, hvor den knekker det også, da. Du kan jo påvirke det knekket. Har du prøvd å spise det du knekker av? Nei. Det er skikkelig dritt. Det er en trevlete, fæl greie. Som når Aspergesen har levd en stund etter å ha blitt høstet, så blir den mer og mer trevlete. men fersk asperger så får du nesten ikke det, kan du spise nesten hele. Åh, nice! Det der hørtes veldig, veldig godt ut. Men hva blir kiloprissen på det der? Det høres ikke billig ut. Nei, vi kan ta litt ekstra fordi det er økologisk og sånn. Det ligger jo jævla mange arbeidstimer bak, faktisk. Men kilospris er en bunt med asperger er 250 gram. Det koster nesten, det kan nesten ta 100 kroner for det. Da er det 400 kilo. Mm. Det er veldig verdt det da. Tenker du skal du selge på Rekoringen eller noe sånt? Det kan man også gjøre. Har du hørt på den episoden med regenerativt landbruk? Nei. Den er helt ny da. Den har jeg ikke hørt om. Jo, men han Leber Kopstad, er han broren til Marte? Kopstad? Det vet jeg ikke. Hun kjenner jeg. Hun går på Ringvike. Hvis de har samme mellomnavn og etternavn, så høres det litt sånn ut at de er i slekt. Det må du ta og sjekke ut. De driver poteter. Ringviks potet. Det høres ut som et veldig... koselig liv da, men det er sånn at alt det romatiserer, er det egentlig bare knallhardt arbeid bak, som for eksempel starte en kafé, eller sånn en kaffebar. Eller bar, ja. Eller bar. Eller bar, ja. Altså alt sånn der som du ser for deg, hvor du står bare og tørker noen glass bak disken og snakker med lokale. Bare jævla mye jobb, administrasjon, ansettelser. Drit. Ja. Så bedre å drive med podcast, er det ikke? Det er ikke så mye jobb til. Jo, det er det, vet du. Det er mye jobb bak det også. Det er jo to podcast-verdener som møter hverandre her. Dette er jo faktisk, jeg vil si dette her er kanskje ekstremt en infopodcast nesten, for din podcast er veldig kort, gjennomarbeidet, gjennom researchet, og du må være on point. Krimpodden må være precis, og du må... være oppdatert og belest og nøyaktig og presseskikk og hele pakka i tikk og så videre. Men formatet her er jo helt uforutsigbart. Så det er jo litt kanskje litt mindre effort for min del, men jeg tar det jo igjen i at jeg sitter her jo jævlig lenge da. Så den tiden jeg sitter i studiet med gjøsten min, så er du ferdig å begynne å større. Ja, det er riktig det på en måte. Jeg liker jo ikke de der lange, uforberedte podcastene. Sånn som det er. Velkommen skal du være. Jeg synes det er så mye, særlig menn, men også kvinner som setter seg ned rundt et bord og så bare jasser de. Og så bare prater de om de tingene som de synes er kult. Og jeg synes det er kjempekult å gjøre det sammen med deg her nå. Å prate om meg selv og alt mulig sånt. Jeg synes det er dritkult, men hvorfor skal folk gidde å høre på det? Du hører på de personene du synes selv er interessante, og som har interessante gjester, i hvert fall i det formatet her. Så det er sånn der, jeg bekymrer meg veldig lite over at det skal komme flere som gjør akkurat det samme. For det er sånn autentisiteten i, når det er personrevet, så kan ingen erstatte deg. Det er liksom, mens du driver en konseptuell podcast, eller noe sånn, genrepodcast, så kan du bli erstatt av denne konspirasjonspodden, så du kan lage en enda mer nøyaktig kickass konspirasjonspodd, så vil den konkurrere med den andre. Hvis Mads Hansen begynner med det her, så blir det Mads Hansens podcast med gjester, det blir noe annet. Så det er mindre konkurranse i dette rare formatet. Det er mine tanker ute. Jeg prøver å høre på podcaster om for eksempel fancylig. Jeg liker klokker, jeg liker biler, jeg liker gitarer. Prøver å høre på de podcastene, og da vil jeg ha nærdette fakta, jeg vil ha nærdette historier rundt dette temaet. Jeg driter i hva de folka har spist i middag, eller sånne ting. Ditt program, eller din podcast, er jo liksom... Det heter program fortsatt, ikke det? Du er gammel i dag, du er gammel i den enden. Jeg er født og opphånds i radioen. Den er jo at vi sitter og prater om hva som helst. Det er konseptet. Vi prater egentlig om deg da. Ja, eller om meg da, men forskjellige folk da. Og da vet jo dem som finner din podcast... det, og de får en trikt og mer men når jeg hører på fanslig så skal jeg høre om hvilke spillere skal jeg ha med neste runde og bare det og da må du forberede deg og da må du vite hva du snakker om og du må være kort og du må være konsist og du må være planlagt du er en knallhard podcastlytter jeg hører nesten ikke på noen ting tenk om du skulle evaluert de her stakkars fantasypodene de hadde jo fått grisehjuling de hadde aldri lagd noe podcast Før så sendte jeg av og til mail og sånt, men det har jeg sluttet med. Det er jo litt spesielt å være så hard på fantasy-podcast, som er jo en artig spill, uten at det står noe på spillet. Jo, men ikke sant, så står det. Denne podcasten tar 1 time og 20 minutter å høre på. Når er det du har 1 time og 20 minutter? Jeg har aldri det. Du kjører jo til og fra Spideberg. Nei, jeg kjører tog. Enda bedre tid, da. Ja, men ikke sant, toget tar 40 minutter. Det har så mye annet jeg skulle gjøre enn å høre hele. Jeg vil høre pang, pang, pang, pang, ferdig. Sitt på Clubhouse du nå? Nei, vi hadde en sending på Clubhouse. Vi tenkte det kommer sikkert 20 stykker til å høre på det. Det var jo flere hundre stykker. Var det det? Hvor mange fikk du inn da? Jeg vet ikke. Jeg var litt stresset og bare kjørte på. Vi var bare to stykker som pratet. Jeg spurte om det var noen innspill fra... fra dere liksom, og det var jo om Bameheia-saken, og det er ikke så lett å bare hive seg på der liksom, men vi pratet jo i 40 minutter egentlig, men det er, så jeg prøvde å høre litt på Kløbbas, men det blir mye... Ja, det gjør jo det da. Det er sånn litt hønsehus blandet med tech-folk som skal fortelle hva man kan utnytte Clubhouse til. Så er det litt sånn brands som tester ut bare for å se hvordan det spiller. Det er ikke så lett å se på en måte hva kan klubbhausen føre til? Hva er den investeringen av team og brukende klubbhass kan det bringe frier inn i podcasten? Det er kanskje litt vanskelig å se det nå, men jeg tror det er verdt å eksperimentere med det. Ja, du har jo en arena for de som er veldig interessert, som kan tune inn på de tingene der. Vi ser det som sånn, hvis vi prater for 100 stykker på klubbhass, så må vi klare å utnytte det På en slags måte, vi må kunne ta det opp og kanskje bruke det som en spesialpodcast. Fordi podcasten vår, forrige uke så hadde vi 70 000 lyttere liksom. Det er drit mange. Det når jo veldig mange flere enn Clubhouse kan gjøre. Men du bruker liksom mye tid på å forberede og research og sånt i en sånn liten samtale også. Og den tiden er verdt mye penger, på en måte. - Er det ikke sånn at du kan bruke mye av den researchen? Den sitter vel i pappen ganske lenge, sånn at du kan gå inn i kløybaasen og få brukt researchen på dobbelt opp? - Jo, du kan lage podcastepisoder og ha spesial ettersnakk på kløybaasen. Det går an å gjøre. Vi skal prøve å eksperimentere litt mer. Men kriminologi, hva er det? Skal vi si det begynte der, eller? Nei, det begynte i lokalavisen da jeg var 16-17 år. Kjørte etter blålys. Så det er fascinasjon for krim og skurk og politi? Ja. Hva var det bunnet ned i? Bare sånn du skrudde sammen, eller? Ja, det vet jeg ikke. Det er en sånn nysgjerrighetsgreie, tror jeg. Og så prøver jeg å finne ut hva som har skjedd. I lokalavisen så var det sånn at vi hadde jo politiradio som vi lyttet til, og så skjedde det noe, så rykket vi ut da, og kjørte en sånn reportasjebil liksom til der. Det hadde skjedd en trafikkulykke eller en brand, eller noen store henser der, og jeg jobbet der, men ja, det var det. Og så er det en fascinasjon av kriminalitet da, som er... det mest yttergående kanskje det mennesket driver med. Hvorfor er det sånn at noen mennesker begår kriminalitet? Er det bare bare vinning og risiko og kalkulering og på en måte en utspekulert plan? Eller er det noe du har i deg fra du er født? Eller noe du på en måte vokser inn i kulturen og stigma og så videre? Det er det kriminologien handler om. Hvorfor blir vi kriminelle? Men det er interessant. Når var du oppdaget at det ikke er så langt fra å være politi til kriminell eller jobbe med finans? Du kan være... en entreprenør, men også grensen å være kriminell og ikke kriminell, det er noe man oppdager når man blir eldre, at den viskes litt ut. - Ja, den viskes litt ut fordi enten så skjer det ting med deg som gjør at du bryter moralske grenser, for det er mye moral i dette. Eller så havner du i situasjoner som gjør deg så desperat at du må bryte de grensene. Eller så prøver du litt, og så går det bra, og så prøver du litt mer, og så går det enda bedre, og så går du en feil vei. Men da er også den moralske grensa di brutt. Det er noe som har skjedd med deg som gjør at det samfunnet mener er riktig og riktig. Du har brutt denne grensa. –Veldig. Er det noen saker du husker fra du var tenåring som bare satt i ekstra spoler? Du er fortsatt sånn ... en sånn cold case som går igjen i livet? - Den første saken som jeg husker, var jeg sto opp en, det må ha vært en lørdag da, sto opp og så på frokost-TV, som det het den gangen. Frokost-TV var Toppen Beck og sånn, som hadde noe sånt greie på TV. Der var det noe tegnefilmer, det var noen barnesekvens i frokost-TV. Så kom ikke det noe frokost-TV, fordi det var ekstra-sendinger. Da husker jeg at jeg løp inn på soverommet til mamma og pappa, og så sa de «Ja, gå og se på TV litt». Fordi de var jo trøtte de også, som alle småbarnsforeldre er. «Nei, men det er ikke noe frokost-TV». «Ja, hvorfor ikke? Nei, det er ekstra-sending, fordi Olof Palm er død», sa jeg. Da var jeg... seks-syv år. Jeg visste ikke hvem Olof Palme var, og da spratt jo de opp, hæ, her er Olof Palme drept. Det er den første saken som jeg husker, som jeg fortsatt synes er fascinerende. Jeg tror det var Dagbladet som skrev det at svenskene har Olof Palme, og vi har Jan Viborg-saken. som på en måte de store politiske sakene. Nei, det har vi ikke. De to sakene kan ikke sammenlignes i hele tatt, synes jeg. Men i omfang, størrelse, mystikk og hva som står på spill, så kan du jo det. Nei. Tenker du ikke det? Nei. Olof Palme var en svært kjent internasjonal toppolitiker som ble skutt på åpen gate. Jan Viborg var en byråkrat som ingen visste hvem var. Han var ingeniør vel? Ja, ingeniørbyråkrat. Han jobbet i systemet og som gravde i dette med toke på Gardermoen og Hurum og alt det der. De som kjenner historien, de kjenner historien. Men det er ikke alle som kjenner han, for han er ikke så veldig kjent. Og så dør han på... mystiskvis i København, enten så tar han sitt eget liv, eller så detter han ned et vindu og dør, eller så er det noen som dytter han ut det vinduet. Det er ikke så spektakulært, det er ikke sånn toppolitikk internasjonalt nivå. Det er jo akkurat det det er. Hvis du går inn i materien, så er det det storpolitiske rammet rundt det, med korridoren mot Lillehammer, Telekom, OL på Lillehammer, kontra næringsinteresser ned mot Østfold, Vestfold, og at det har pågått siden 50-tallet, 60-tallet, denne her flyplasssaken. Og det er litt om hvem er det Hvem er aktørene her? Det er ganske svært når du begynner å gå inn i det der greiene, selv om jeg er helt enig at det er en person Jan Viborg, jeg er jo rimelig annet enn statsminister. Nå har du hørt mye på konsultasjonspodden igjen her, Mr. V. Ja, kanskje det. Men de har ikke sagt så mye om det. De har vel gjort en episode på det. Men jeg har jo lest alle bøkene da. Ja. Så jeg tenkte, hvorfor har Ingesa lagd drama om det? Men det er litt vanskelig å lage drama om det. Jeg var på en sånn konspirasjonspodden-show på Rockefeller, hvor de lagde drama om det. Hvor de hadde noen kulisser på scenen, og spilte den scenen. Da var han datt ut av den vinduet. Det synes jeg var litt kleint, men det var journalisten i meg. De er ikke journalister, vi som er journalister, vi er litt sånn dumme, fordi vi klarer liksom ikke å og liksom spinne videre på konspirasjoner og sånn at vi skal ha ting dokumentert og det blir ikke spekulasjon for at vi må ha på den ene siden og den andre siden og sånn og det er det hele tiden vi jobber med da balansere hele veien og være sobre, drulige liksom og som du innledde med at vi skal være presise da nesten en sånn yrkeskade eller? ja Det blir jo nesten det, men det er jo essensielt også. Og det har du kjent på at rollene din har lyst til å skli over og begynne å spekulere og synes. Ja, men da kan du ikke jobbe som journalist. Da må jeg slutte i VG og gjøre noe annet. Det er masse journalister som gjør det der. Ja, og dem om det, kanskje jeg også gjør det en gang. Men det er sånn at jeg skal være med i en debatt om temaet når drap blir underholdning. Helt siden vi lagde Uløst 1 i 2015, så har jeg vært i sånne debatter hvor true crime bare er underholdning. Og så tror jeg det at ja, masse av det som lages er pur underholdning. Fordi det lages av folk som ikke er journalister, og som på en måte deres research er å finne noen artikler på nettet og fortelle det opp igjen, som om det var sant. De har ikke nyansen, de har ikke tilsvar og alt det greiene der, som vi må tenke på. Og ja, da blir det underholdning. Men de tingene som vi lager, som er under redaktørstyrte medier, Det lages jo også for å på en måte rapportere, belyse, fortelle, kanskje kaste nytt lys over ting. Og så sier jeg at hvis du har lagd noe, og lytteren sitter hjemme med følelsen at han må være skyldig, Eller han må være uskyldig, så har ikke vi gjort en god nok jobb. Hvis litteren sitter med og sier at det kan være sånn, det kan være sånn, vi vet ikke helt. Da mener jeg at vi har gjort en god nok jobb. Du sa uløst. Hva er forskjellen på uløst og den krimpodden? Var det en spesifikk sak, eller var det mer konseptuelt? Ja, uløst 1 handler om Birgitte Tengsaken. Akkurat det. Seks episoder. Uløst 2 handler om Therese Johannesson-forskningen fra Drammen. fem-seks episoder der. Det var jo da fire stykker som jobbet i et team. Vi jobbet tre-fire måneder med hver sak. Krimpoden lager vi jo hver uke med aktuelle saker. Er det VG, du vil kanskje innabelle i svaret der, men for meg fremstår VG som at det er en av de som setter av store ressurser til å gjøre sånne store caser oppi alt den andre galskapen de driver med. Så er det som plutselig den der bare har vært, føler du sånn klikkbait i uka, så kommer det bare en gigantisk avsløring med sju journalister som har jobbet et halvt år og bare sånn, fy faen, dette her var bra arbeid. Men det er jo kanskje NRK, men VG har vel hatt absolutt liksom feiteste avsløringene sammen med dagens næringsliv og sånn? Eller? Jo, det er riktig det. Det er det som er kult med Vegard, for at du har det helt sånn farfetch-greiene, sånn at du ikke lover å le på hytta. Og så har du store avsløringer som endrer lover, og som får statsrådene til å gå av og så videre. Du har det hele spektret Mixen kaller vi det i VG. Mixen av alt. Det skal være noe for alle. Det er derfor VG har vært så suksessfull siden det startet i 1945. Du svarer litt som en journalist også nå. Du sitter og snakker, ikke sant? Du hører at det er radio-tor her nå. Ja, for det er jeg. Nå er jeg ferdig. Nå skal du spørre. Du snakker helt like som Mathias Nylanda, da han var her. Og det er vi veldig fornøyde med. Mathias er en bra mann. Ja, han er dritflink. Nei, for jeg... Har det også i og med at jeg er livrett for å kjede folk? Ja, men det tror jeg er et radiosyndrom, og det rister jeg jævla fort av meg med det greiene her. Fordi på radio så har du jo Det som er litt spesielt med radio er at folk tuner bare inn på deg, fordi de skal egentlig ikke høre på deg, de hører på radiokanalen, musikken, eller det som er image etter radiokanalen. Og da er jobben som radiohost der, ikke kjed lytteren til å bytte radiokanal, bare bær de videre et kvarter til i sendingen. På død og liv. De har jo ikke valgt deg, og det er det store forskjell med podcast. Jeg tror du kan ta mye mer råd til at du kan gå i dybden av ting, du kan ta deg god tid, høre fulle resonemanget ut, fordi de har valgt det, og de stoler på at du greier å få det i land tre timer ut i podcasten, at det fortsatt er morsomt eller interessant eller gøy. Det er min tanke rundt den store forskjellen på disse tingene. Ja, men jeg skjønner det. Og det er bare sykt umannet. Så det er punktum. Men fortell litt hvordan... Uansett hvordan du ser på det, Wolfgang, så er jo din jobb å drive samtalen videre. Det er du som er intervjuer her. Det varierer helt sinnssykt. Fordi det er ofte at jeg sliter med å komme til ordet selv. For det er noen gjester som bare har et prateapparat som er helt avsindig, og som faktisk sliter meg ut. Du kan høre på noen som har 3-4 timer at nå har jeg ikke noe mer å gi. Da ligger jeg bak her, og så ligger jeg sånn... - Og så går de på et nytt resonemang, og jeg var: "Ja, ja, men det er gøy med litt lengde." Så det er noen, kanskje spesielt eldenepisoden, der er det veldig startpunktum. Det blir intervju da. Det er vanskelig å holde denne podcast-kontoteten, for han er så drillet. i en slags intervjusetting og gjør den stilen der da. Prøvde du liksom å bli kompis da med Jon Kristian Elden? Nei, vet du hva? Jeg hørte på Elden hos Kyrre før jeg skulle ha han her da. Og da hørte jeg hvordan Kyrre så sleit liksom å få flyt i samtalen, for det var stopp hele tiden. Og han snakker så fort, og så plutselig er han ferdig, og da er det kamera på deg, med deg, og du bare, ja! Og ingenting å følge opp med. Og så må du tenke noe om hva han har sagt, for han er så jækla komplisert, og hvordan gjerne det går fort. Så da må du ha et valg. Skal du prøve å nøste noe ut av det han sa, eller skal du gå på neste notat på lista? Og en ting er, ikke ta sjansen på. Det er noen ganger jeg bare ikke sier noe i håp om at gjesten fortsetter. Det er noen som bare sånn. God teknikk det. Ja, det pleier å funke med noen, men jeg har gjort det med noen hvor vi bare sitter og ser på hverandre og så skjer det ingenting. Det er jo mest smertefullt da, at en gjest bare sier sånn, ja, skal du ikke fortsette praten? Det varierer veldig, men det er litt merkelig med radiofolk og nesten alle radiofolk og journalister er Veldig redd for å gå for tøysete, eller skje ut at det skal bli babling og skravling, for det ligger ikke i blodet. Nei, det er sant det. Det skal skreves av. Det skal være et produkt. Vi skal lage noe som er gjennomarbeidet og gjennomforberedt. Jeg har forberedt meg på denne sesjonen, Wolfgang. Nå skal jeg prate litt løst, da. Jeg vil at du skal gå så dypt nå at du ikke kommer opp igjen fra denne djupe daneske. Jeg skal bare ikke spørre meg om han er skyldig og hun er skyldig. Det kan jeg ikke svare på. Det går innom for jobbetekken min. Da må jeg høre om det. Jeg skal banke en journalist ut av dette. Jeg er fire timer nødvendig. Fortell hvordan dere startet opp Krimpodden, var det ditt initiativ? Var det et løst prosjekt som lå og hang i VG og så tok du det? Det var et løst prosjekt som hang i VG, det er helt riktig. Krimpodden var noe som startet da Eirik Jensen-saken kom. Den kom for retten. Så var det Mats Andersen fra VGTV den gangen og Øystein Mildi som lagde en sånn pratepodcast om Eirik Jensen. Så lagde de ganske mange episoder Og så slutta Mats, og så lagde jeg et par episoder om lønnskogssaken og den smalt. Har du Mats dritt med noe forresten? Han er direktør i Dagbladet. Direktør i Dagblad? Ja, sånn er det utviklingsdirektør. Han er ikke redaktør, han er direktør. Men han var jo TV-tryne, og var ikke han det nye Erik Solbakken i VGTV? Jo, han var bra i VGTV. Han hadde jo verdens største lengstintervju. Han hadde jo disse sjakk-sendingene med Magnus Kaas og sånn. Kjempebra. Han ble bare lei, eller? Jeg vet ikke. Han ville bli direktør, da. Hallo. Og lønna, vet du. Kanskje det. Kanskje det. Uansett, så ja, så... Ja, sier du. Og så lagde vi en podcast som heter Verdensgang, som var en daglig nyhetspodcast. Den fikk vi aldri til å fly. Ja. fordi forklart, Aftenposten var så store, og så kom oppdatert fra NRK, og de heier jo på en rekke mennesker, og bare lagde det, den er dritbra. Men vi klarte ikke, vi skulle lage hver dag, og så kom pandemien, og vi satt på hjemmekontoret, og hjemmesnekket av dette greiene, ikke sant? Det var helt krise. Men det vi lagde var ganske bra, synes vi, men det var ikke så mange som hørte på det. Når vi skulle gjøre opp status tenkte vi: Hva er vi gode på i VG? Hva er det vi har som vi kan videreutvikle? Da fant vi Krimpodden. Jeg sluttet som programleder i verdensgang. Vi la ned den podcasten, og så relanserte vi Krimpodden med meg og Øystein Mildi. Men har dere ingen aktualitetsprogram? Jeg tenker at selv om VG er litt sent ute med et konsept som type nyheter hvor man skal være først best, så er det ikke noen som har muskler til å bare mose konkurrentene. Hvis VG starter to måneder etterpå, så er det jo lett match. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg tror at hvis VG trykker på den store gasspedalen, setter på masse folk på det, og bare kjører det ut på VGN-en, som når mange millioner mennesker i daglig. Så ja, enig, da må du trykke på den gasspedalen. Og da, for VGs del, kommersielt sett, så er det riktig å trykke på den riktige gasspedalen. At du må ha ting som er kommersielt, som tjener penger. Det har vi masse av. Harmo Hegsett, vi har panelet, vi har de tingene der, underholdningspodcaster og sånne ting. Og så kan vi lage noen få, men gode, journalistiske podcaster, som Krimpodden er. På søndag Ja, på søndag. En søndag i mars. Nei, i februar. Så kommer vi med en ny serie, en avsløringspodcast. En undersøkende journalistikkpodcast. Og da er det det segmentet som du snakker om, de store vegesakene, som vi nå skal presentere i podcast. Det er veldig spennende. Jeg har hørt på første serien, og jeg mener at det er Det beste jeg har hørt på podcasten. Hvor lange episoder er det? Samme formatet? Ja, det er en serie. 30-40 minutter. Hvordan kommer du frem til hvor lenge ting skal vare? - Ser det bare hva andre gjør? - For Krimpoddens del varer det så lenge vi har godt stoff. Det er redigert, sånn at vi plukker det ned. Vi er sånne kill your darlings-ganger. Ta bort ting som er overfløydige og sånt hele tiden. Noen episoder blir 20 minutter, mens andre blir 42 minutter. Men rundt en halvtime tror jeg er en behagelig ting. Det har du alltid tid til om du skal gå til jobben eller trene. Var det en podkjær som funket med en gang? At det bare pangstart, og så var det suksess med en gang? Hva da? Krimpodden? Nei, det var ikke det. Ikke da Mats og dem deuget med det. Det er ganske mange lyttere, de lytter seg jo bakover litt, til å høre på hva det var før. Når vi relanserte så var det det. Da bangsa det, og nå ligger vi jo på topp 20. Hvor mange uker er det da? Forrige uke var det 70 000. Ja, 70 ja. Det er ganske solidt altså. Går det an? Er det et mål da? Er det veldig tallfokusert i VG? Om det er tallfokusert i VG? Tror du det? Hør da, er det fortsett å lage den kvaliteten dere gjør, og holde dere der dere er? Eller hvordan kan dere fortsette å vokse? Dere skal opp i topp 10, eller er det sånn? Hvor mye pushes det på det? For det er jo sånn der, jeg tror alle som lager ting nå er mye mer sånn der, jeg tror man er mye mer kvalitetsfokusert enn man var før. Altså man var klinisk på tall før, men nå skjønner man at kvalitet og tall henger ofte sammen da. Ja, det er det som er svaret mitt også, det henger sammen. Fortsett å lage det dere gjør nå, men gjør det enda bedre, og nå enda flere mennesker. Og da ... Kan det være at hvis vi har kommet på et nivå som vi har nå, for å kunne bli bedre da, som vi kanskje gjør nå med markedsføringen, vi må kanskje hive på flere ressurser, slik at vi kan lage bedre ting. Vi er nå to stykker, en produsent og meg som jobber helt inn med det. Så kommer Øystein Mille inn som krimekspert og bidrar. Og så har vi av og til en... journalist til, men jeg vil gjerne ha flere som jobber hele tiden med dette, men den veien er litt lang å gå. - Men er du på jobb hele døgnet mentalt? Du sitter og tenker på, det er ganske intense saker du jobber med. - Ja, det er jeg ikke. Fordi det handler om at jeg bor på gård igjen. Er det smart da? Nei, man må finne sånne steder som er safe havens i hodet ditt. Du må gjøre ting som gjør at du ikke står og tenker på jobb hele tiden. Og hvis du skal... For eksempel kjøre traktor og målka snøen og sånt. Det er faktisk utrolig morsomt å målke snø med en sånn svær snøfrese bak på traktoren. Da går tankene, da er du i fristedet ditt. Du får det ikke hvis du løper mange mil. Jeg driver med riding. Jeg driver på hest en gang i uka. det er en time hvor jeg ikke har med telefonen min for eksempel, da er det liksom helt fritt da. Er det god trening der, eller? De sier det, at det er core-trening, for at du må bruke muskler i magen og lår og rygg for å stabilisere balansen din. Man blir nysgjerrig på den styrke og overkroppen din. Jeg husker bare Thor Ehrling Tømt Rudd sin pressekropp, eller journalistkropp i P3. Jeg synes den kroppen er sprekere nå enn når du satt og pimpa på 3B oppe i Trondheim. Ja, det er det nok helt sikkert. Det Det var mye øl den gangen, og det har vært mye øl opp igjennom årene. Nå drikker jeg ikke så mye øl lenger. Jeg er nok kanskje sprekere, men jeg er også gamlere, sånn at det er vondt her og der. Journalister skal ikke drikke så mye lenger. Det var mer en greie før det. Nå er journalister blitt nesten som ungdommen. Det er mindre alkohol og det er... kvalitet på jobb og yte maks i familieliv. Det er ikke den gamle alkoholiserte ... På godt og vondt, det er jo skikkelig vondt at vi er gamle alkoholiserte. Det er jo ikke bra, i det hele tatt. Samtidig tror jeg at man mister en del av den der møte folk ut impulsene, det å vanke for min egen del. Da jeg startet som krimsjålnitt, så vanket vi i politimiljøer, vi vanket i advokatmiljøer og til en viss grad kjeltringemiljøer. Jeg har aldri drikket øl med kjeltringer, men du møtte folk og sånt, og Nå begås den meste parten av svarstikken bak en PC med mail og telefon på plassen din, eller nå på hjemmekontoret. Men det virker jo som at man skuper fortsatt store ting og sånt, men er det noe må man miste med den sosiale relasjonen. Man får kanskje mindre habilitets-issues med å være mindre på byen og drikke øl. - Det gjør det, det er bra til. - Men det er også den viskingen, de små setningene som triggerer deg til å sette i gang prosjekter og bare, har du hørt det? Nei, det må du ikke snakke om, du må spørre den og den. Det er mye sånt da, som på noen gammel journalist virker, er det ikke det? Jo, det er det. Men jeg tror mye av det var rykter og udokumenterte greier og sånt, selv om ting skulle sjekkes og sånne ting, så tror jeg det var mye rart. Nå er det mye lettere. Sakene og journalistikken som lages nå er jo mye bedre. Dokumentasjonen er mye bedre. Du er mye flinkere til å grave i postlister og offisielle skriv og sånne ting, men så har du alltid data og journalistikk Du brekker svære datamengder ned til dokumentasjon som du bruker i sakene. Det blir du revet på å gjøre hvis du er ute og drikker hele tiden. Du må være litt skjerpet. Jeg hørte på den siste Banei-episoden hvor du nevnte mye at det var mye rettsprosesser og møter som ikke hadde noe opptak. Det var veldig dårlig referat. Vi skal ikke så langt tilbake i tid. Det er jo helt puss i å tenke på at det er her. ikke filma, det fantes jo faen med videokamera på 90-tallet, jeg fløy ut med videokamera til 5000 kroner og herja, og bonde opp takere, altså var det ikke ordentlig referat, vi hadde datamaskiner, det høres jo veldig pusse ut at liksom at det er så dårlig dokumentering bare så kort tilbake her, liksom i det norske restsystemet. Det må jo være litt rart å reise tilbake til den tiden der, som dere gjør nå. Ja, helt enig. Det har slått meg også. Du ser på film, avhørssituasjon, da tar de fram denne spilleren, de trykker på rekke, du ser det for deg. Sånn var det ikke i Norge i det hele tatt. Det var veldig få som ble tatt opp avhør, det var avhøreren som noterte ned i boka si og skrev liksom et sammenfattning av det det var på en måte referatet fra et avhør og rettsaker altså ordrerettsaken ble filmet det er vel en av de første som vi vet om, og så er det noen sånne lokal-tv-stasjoner og sånn som tok opp noen, blant annet den siste Birgitte Tengs rettsaken ble vel tatt opp på lyd Ikke som en offentlig dokumentasjon som blir lagret i Riksarkivet. Men det er det jo mer av nå. Men får du tilgang til alt sånt? Nei, du får ikke tilgang til noe sånt. Det er jo dumt. I Sverige har du et lovverk som tilsier at hvis en person blir tiltalt, og at påtalen mener at her går vi til retten, vi skal gå i rett til retten mot denne personen, så legges all dokumentasjon ut for journalister å se på. Og da er det videoavhør og lydavhør og alt mulig sånt som pressen får tilgang til, som de ikke kan publisere, men som de må bruke presseavveininger, journalistiske avveininger for å bruke. Det systemet Nei, det gir jo på en måte en mulighet til å velte seg i detaljer og alt mulig sånt. Det skjer jo ikke i Sverige. Det hadde jo heller ikke skjedd i Norge, for det er jo bare på en måte redaktørstyrte medier som får tilgang på den måten. Og misbruker du det, så blir det jo for du smekker på fingeren. Men det hadde vært, jeg tror det hadde vært veldig bra for rettssikkerhet nå, at journalister kan gå igjennom hva anklagene bunder i. Altså i større grad enn nå? Ja. - Du er mest investert i baneeier akkurat nå, det er vel naturlig. Er det en og en ting, eller er det parallelle, du må holde en store case i en mix? Er det VG-mixen i krimverden nå, eller tar det et og en ting? - Vi skal dekke aktuell krim, også er det ikke all. Det er ikke hver uke det skjer noe spesielt. Nå har vi jo lønnskogsakene som er veldig store, også nå har vi banaja som selvfølgelig får masse oppmerksomhet nå. Og neste uke så kan det være noe annet. Vi bestemmer oss en uke eller to uker før på hva vi skal ha. Opplever du banaja-saken annerledes nå? Nå var det skjedd i 1994? Nei, i 2000. 2000? Jeg tror jeg var 18 år da. Og jeg kan ikke huske hva jeg liksom følte og tenkte rundt det da. Sannsynligvis liksom ikke noen sterke, altså jeg tror ikke nyheten gikk så inn på en, i hvert fall når jeg var tenåring og sånt da, men etter liksom blitt familiefar og begynner å sette seg inn på barnet på nytt og bilder og ta, altså det det er smertelig, altså det er jo vondt altså, det er en helt annen opplevelse av den og Jeg skal ikke si at interessen er sånn at den tiltar, men det er mer sånn at du tenker over det på en helt annen måte. Ja, siden det at du har fått barn, så er det det at du er mer moden og eldre. Og du tenker på en måte annerledes på konsekvenser og årsaksammenheng og sånne ting. Jeg var 21 år da det skjedde, akkurat fylt 21. Og tilkallingsvikar på NRK Sørlandet. Så jeg bodde i Kristiansand og studerte der, og det hadde seg sånn at jeg var jo da bulleteng og nyhetsoppleser, og hadde fått opplæring i det, og den første gangen jeg skulle ha vakta meg helt alene, da var jeg helt alene på jobb, var da lørdag 20. mai i 2000, altså den lørdagen som de var borte. Så jeg var jo en av, ja, jeg var den første som meldte på radioen at de var sammen. Nei, men du fulgte opp de sakene også videre da? Nei, ikke sant, jeg var jo da tilgangsutklar, så jeg dekket ikke rett saken og sånne ting, og jeg studerte, og så begynte jeg jo P3 og sånne ting, så jeg jobbet ikke mye med saken, jeg jobbet med den helt innledningsvis da. Men reflekterer du annerledes over saken nå som... du både jobber med det, og du har blitt tvunget til å se på det på nytt da? Nei, ja, reflekterer annerledes gjør jeg også. Jeg er jo aldri skråstikker sikkert lenger. Jeg er jo aldri skråstikker på noe som helst. Samme her. Bastandtheten har blitt helt borte. Som jeg synes er bra da, prøve å se ting fra flere sider, og ha et åpent sinn og alt det der. Men så er det også i sånn Ja, det er også en slags yrkeskade da, ikke sant? At vi har jo lest og sett en del ting i rettsaker og sånt opp igjennom som er opprivene og ferdige ting, men det er som en del av jobben, og da behandler du det som det. Og har ikke gått inn på meg egentlig, sånn måte. Fordi vi snakker om ting på jobben, ikke sant? Og behandler det på den måten der. Det som, ja, Hva skulle du si? Det som har gått mest inn på meg, det var når ting skjedde med meg selv. Jeg var jo i VG-huset da Breivik bomba regjeringskartallet, og vi ble bomba ut av vårt eget hus og evakuerte Jeg så døde mennesker, jeg så skadet mennesker og sånne ting. Det gjør meg ingenting, men den frykten og den rettsen jeg hadde i meg da vi løp ut av det huset og ikke visste hva som hadde skjedd, og det ble en greie om at er det flere bomber? Det var jo et scenario det. Kan du beskrive for de som ikke er kjent i Oslo sentrum hvor nærme du var? Ja, det er jo ikke 100 meter engang. Det er jo nabobygget. Men bomba smalte jo på andre siden av regjeringsbygget, så det bygget tok jo av for smellet, mens vår front ble jo knust, det er en sånn vinduesfront, så den knuste jo. Og så kom hele røyken fra eksplosjonen inn i våre oppganger. Så vi løp ned en vindeltrapp som er en nødgang, og da kom jo den røyken og det støvet inn der. Så vi løp ned i den røyken. Så det er jo kjempenærme. Så det var første nyhetsmeldingen gikk jo på at det hadde gått av en bombe i VG-bygget. - Ja, jeg husker det, for jeg var øverste leder på jobb i P3 faktisk, akkurat da det smalt. Og det var flere programmer jeg kom til med, hva skal jeg si på lufta, hva skal jeg gjøre der? Så plutselig står det her sånn fungerende leder, jeg var jo ikke fast leder heller, jeg var fungerende sommerleder. Så må du ta avgjørelsebeslutninger fordi du må bare gjøre det. Folk forventer unna deg hva de skal gjøre, så da må du bare si det første og beste du kom på. Hva sa du da? Jeg sa det helt generelt, bare referere til NRK.no og NRK.pn, ikke si noe, bare spille musikk, bare kjøpe dere tid. Det er jo sånn det er ikke så mye mer å gjøre, så man må søke informasjon til dem. Store kanaler da. Og da, om jeg husker, var det TV2 som var først på ballen før NRK kom på, husker du det? Nei, du var jo in action. Jeg husker, jeg tror TV2 var først på med bilder og ekstra nyhetssending, så sto vi oppe i lokalet der da. Og da var det en sånn merkelig stemning at nå var det noen Al-Qaida greier igjen da. Og det var en litt sånn, Merkelig, for det var en engstelse blandet med litt sånn, nå har det smeltet et eller annet der igjen, og nå har det vært noe terror, eller noe sånt. Og alvoret, jeg tror ikke, for min egen del sank ikke alvoret ordentlig inn før man våkna opp dagen etter utøya, tror jeg. Nei, utøya skjedde jo på samme etterpå i dag, ikke sant? Og da de meldingene kom da, fra folk som var på utøya, så skjønte vi ofte at her er det noe annet. Det er kanskje ikke noe Al-Qaida, eller IS var det ikke den gangen, men her tror jeg egentlig i den forstand. Jeg husker jeg ble intervjuet av en kanadisk TV-kanal, og på kvelden der, fordi de ville jo ha intervjuer med journalister som visste noe om saken og sånn, og da spurte de meg om det var muslimsk eller islamsk terror, men da husker jeg at jeg sa at «Nei, det vet vi ingenting om. Det er ingenting som tyder på det, og det er for tidlig å si». Godt at jeg sa det da, og ikke begynte å spekulere. Ja. Men det ble jo mye klart, når utøya som det politiske målet det er, blir rammet på den måten, så er ikke det modus operandus for Al-Qaida. Jeg husker når jeg tenkte meg at det var nyhetssending på kvelden, det var snakk om skyting og noen, men så var det bare det omfanget når man våkna opp dagen etterpå, det var ganske... Det var ganske intenst. Jeg husker det. Jeg satt og jobbet på kvelden og natta der. For en time, halvannen time før bomba smalt, så fikk broren min sin første sønn. Halvtime før? Ja, halvannen time før. Det var det store som skjedde den dagen. Jeg fikk en nevø, og broren min ble pappa. Men uansett så jobbet jeg hjemmefra. Vi gikk jo hjem Så jobbet jeg hjemmefra, og så hadde jeg kilder som var med i redningsarbeidet på Utøya. De sa til meg at her er det ikke 20-30 død, det er 70-80. Jeg bare, hva? Dette er helt utenkelig. Jeg husker jeg rapporterte det inn til redaksjonen og sa at det er snakk om mer, det er 70-80 stykker kanskje med 100. De ba nei, vi vet ingenting enda. Vi fikk det heller ikke bekreftet, men så var det en pressekonferanse midt på natta, hvor de bekreftet en tall på 84 som visste å være feil men det var liksom jævlig mange flere enn det som først var meldt da Når vi hadde levert avisa, så kom brutteren til meg. Han hadde blitt pappa. Det var halv tre på natta, og da kom han til meg. Han måtte hjem fra sykehuset, for der var det full oppstandelse. Han fikk ikke overlatt det der på grunn av mye greier. Så kom han hjem til meg. Vi tok en konjakk, husker jeg, og så gikk vi las. Ja. Og så vakna vi da på morgenen, jeg vakna vel halv åtte igjen, og skulle gå på do, nei på do sier jeg på jobb, og så kom dette tallet, det var mye større omfang enn det vi trodde. Vi får ikke snakke om det, det kommer frem i senere tid, at han gjorde vel ikke en direkte kronmynt, men han vurderte om han skulle gå til NRK eller utøya? - Det vet jeg ikke. Nei, det vet jeg ikke. Kanskje det kom fram i rettssaken, men det husker jeg ikke. - Jeg vet ikke hvor jeg har det fra. Jeg må ikke ta det for god fisk, men det er et eller annet sted i bakhuvet, når jeg bare tenker på det. Dama jobbet jo i Obos, og det er jo også rimelig nærme. - Ja, det var på andre siden der. - Der var det som folk falt over endene og rute blåstid. - Han parkerte bilen sin utenfor Obos der ute. Der han kjørte fra. - Det stemmer. Hun sendte noen meldinger som for meg var helt kryptiske. Det har gått av en bombe. Det er kaos. Hva betyr det? Hva mener du med det? Jeg er litt satt ut nå. Rute var blåst igjen. Hun sa at Ruta bøyde seg, som du ser i Slå om Årsene. Spruter ut. Det er det der ... Vi bodde også i Bjerregårdsgatet på den tiden der, som vi også er ekstremt nærme, så vi dro hjem Vi dro nærmere oss, nesten som vi dro hjem fra jobbene våre. Det var ikke noe sånt. Man var ikke bekymret eller redd heller. Nå ringte familier rundt omkring i Nord-Norge og Vestlandet, og de sa at de bor noen 200 meter unna deres mast. Men det går fint med oss. Det er ganske sjukt å tenke på hvor nærme man var i alle de stegene. Hvordan ... Fortell når du gikk ut da, var du journalist? Nei, jeg tror jeg var en ganske dårlig journalist akkurat da, for jeg var sånn her, jeg sitter her, må jeg egentlig komme meg bort, for dette er farlig. Men så var vi jo sammen en stund der, og prøvde å finne et sted hvor vi kunne jobbe fra, og så var det jo, jeg ringte masse, og prøvde å prate med folk som kunne vite hva som hadde skjedd, og sånn, jobber vi på. Jeg husker også at jeg skulle gå ut i ferie den fredagen det skjedde, jeg skulle ha sommerferie Og så jobbet jeg på lørdag og søndag, og på mandag vel, og så spurte jeg vel sjefen min om skal jeg ha ferie, eller hva skal jeg gjøre nå? Og da var det vel sånn at ta ferie, for vi trenger også utvilde folk etter hvert. Men jeg følte jo at jeg svikta laget da, for jeg tok ferie. Det ble ikke noen bra ferie deltatt egentlig. Samtidig så tror jeg jeg ble litt så shaky at jeg trengte å være sammen med nære folk da. Sånn sett så var det bra, men for laget så var det dårlig. Det har jeg tenkt mye på senere. Men man gjør det man gjør. Man går inn i ruinen og sånt? Hva mener du da? Var det det du vurderte om du skulle gå inn i ruinen? Nei. Eller jobbe mer etterkant? Mer etterkant, ja. Og så kjøre på. Men vi var jo også, veget var godt skodd for å... For å jobbe med det liksom, og da ble det jo sånn at når jeg kom tilbake fra ferien så var det jo andre nyheter som skjedde også, så jeg ble jobbet med det da, framfor å jobbe mye med den saken. Fas bestekker, det er ganske lenge siden nå. Ja, det blir ti år nå. Ja, faen, det går fort altså. Men ja, du sa Baneøya, hvor står vi der nå da? Hva tror du skjer videre? Det som skjer videre er at Riksadvokaten skal ta en slags beslutning på hva de vil gjøre med saken. Skal den saken bli gjennåpnet for Viggo Kristiansen? Er det noen grunn til at vi skal ta det opp igjen i retten? Har vi nok bevis til å mene at han er... Eller skal vi på en måte bare gå for en frifinnelse, og at det blir et kort rettsmøte, og han blir frifunnet, og at den delen av dommen som gjelder disse to jentene blir opphevet for Kristiansen sin del. Og så er det da helt umulig å spå hva som skjer der, og jeg er egentlig litt vanskelig å spå om når det skjer også, for jeg tror vi kan... tenk også at det tar en stund altså. Så hva er stået da? Og det har jo vært skjert lenge sånne konspirasjonstråer og artikler om at Viggo Kristiansen er helt uskyldig for og man har stilt spørsmålstegn med ting med tidligere bevis og alt mulig. Kan du si noe om, finnes det noen ubestridelige bevis mot Viggo Kristiansen, eller er det aller fleste bestridelige bevis det som er verdt det nå? Alle er på en måte bestridelige bevis. Det ligger jo på en måte i bevises natur også. Har du ikke et fingeravtrykk i et blod som er avsatt på på den døde som du vet tidspunktet på så er det ikke noe som er sikkert bevis til og med DNA kan jo være planta for en eller at noen filmer at du skyter noen det er et ganske sikkert bevis Da kaller vi det indiser, indikasjoner på at velkommene har vært i området, har en forhistoriek som gjør at det kanskje er sannsynlig, og alt mulig sånt. Den gangen så... så ble det brukt Kristiansens oppførsel. Han var en gutt som hadde forgrepet seg på en mindreordjente. Seks år gammel. Ja, som han ble dømt for. Han hadde tittet inn i noen vinduer og ståka en nabokvinne. Han hadde masse interesse for porno og Ja, vi har jo vært gutter til ennåhenger vi også, og er interessert i porno liksom. Det punktet der synes jeg pusser meg mindre hvis man drar frem noe helt eksplisitt sinnssykt porno. Altså det ville jo vært liksom... Men hva er sinnssykt porno? Jeg tror kanskje porno som vi anser som ikke så sinnssykt nå, kanskje var det da. Ja, men porno med simulering av drap da, for å ta et dårlig eksempel. Det å bare dra frem porno som noe abnormt da, det er jo... Det virker jo litt tynt da. Hvis man kunne peke på noe litt tjukere. Isolert sett så er det jo det da, ikke sant? Det er jo helt riktig det. Det er jo det som er med disse indisirekkene, at du må se det i sammenheng da. Og en rett kan jo vektlegge det. De kan vektlegge ting som de vil, ikke sant? Ja, det tyder mer på enn det. Og så legger man bort ting og sånne ting. Det er jo det som er fascinerende med retten også. Ja. - Hadde du ikke lyst på å bygge en slags mur, og at hvis du kan stekke på andre ting også, så ser den muren litt mer solid ut hvis du kan legge på ... - Bygge rekka, ikke sant? - Ja, ikke sant? - Det kan forsvaret gjøre, det kan botalmyndighetene gjøre, på hver sin side. Jobben deres er egentlig å prøve å rive den muren på begge sider. - Men hva er det som ... Hva er det som taler for da? At han er skyldig, og hva er det som taler mot helt objektivt? Det som gjennombetakelseskommisjonen har påpekt, er at det er påfallende at disse gutta ikke husker at de var i Baneia den fredagen. De blir spurt, var dere der? Nei, det var de ikke. Og så kommer det fram at de møtte en kar, som har sagt til politiet at han møtte de i Banaya, og da kommer det, ja, det stemmer. Vi var der den fredagen. Det kommer da fram, ikke sant? Og så er det på en måte, ja, de glemte det. Ok, det er lov å glemme. Begge to har glemt det. Det er påfallende, mener kommisjonen. Og så er det påfallende da, at de ikke er med å leite. De bor i nabolaget og har en veldig interesse for området, kjenner det veldig godt. Såkalte kjentmenn i området der, og de synes det er påfann at de ikke vil være med å leite. og de sier vel noe sånt som at, nei, til en kompis som kommer der og sier at, nei, vi tiller den her, vi roer den ned, vi drikker kaffe i stedet. Det mener de er påfallende, men det er jo ikke noe bevis isolert sett for noe som helst, ikke sant? Det høres ut som en murstein på toppen av mursteinen. Ja, det er nettopp sånne ting, og så er det da hans historikk med disse overgrepene og interessene og Og sånne ting. Og aggressiv oppførsel og sånt, som på en måte bygger utover det. Og så har du DNA-sporet, hvor det er funnet DNA fra Andersen, men også er det da funnet DNA på den andre jenta som ikke kan være Andersen, men kanskje noen andre, men hva og hvem det er, og hvordan det kom seg dit. Det er jo på en måte det tvilen ligger på. Det kan være forurenset på åstedet, det kan være forurenset i laboratoriet, det kan være hva som helst, at DNA-diktet kom på den andre jenta. Sånn kan være Kristiansen, men også 54 prosent av den mannlige befolkningen i Norge. Så det er ikke helt ubestridelig at det var to personer der? Selv om det er DNA der, men det er jo... Nei, det er det ikke. Hvor fant de det DNA? Det er jo litt restlig da. Det er jo sånne ting som ikke egner seg på lufta, men det er ikke sikkert, nei, at det var to gjerningspersoner, men påtalemyndigheten mener jo det, og da bygger de det på forklaringen til Andersen, og han forteller det, og så bruker de bevisene som på en måte tyder på det, mens forsvaret må bruke de bevisene som ikke tyder på det. Nå snakker du som en journalist her. Nå hører jeg at du er på jobb her, Torne. Ja, men nå er jeg på jobb nå. Nå skrudd jeg på denne jobbjernen, som av og til er god. Ja, men det er bra. Når du skal summere opp og være korrekt, så er det jo greit å switche om på den der. Jan Helge Andersen, han har innrømmet, det er sikkert at han var på stedet, at han har vært med på der. Ja, altså hans DNA, og det jeg sadd, Nei, unnskyld. Hans DNA, nå må jeg være precis igjen, er et kjønnshår som er på den ene jenta. Så det er der. Og det er et godt DNA-bevis, sånn sett. Og pluss at han er kjent. Så i sum er det på en måte da han var der i hvert fall. Jeg vil gjette meg til at folkoppfatningen av at han er ute nå er veldig sprøtt. Han får jo den strafferabaten for å tilstå, eller for å gi info til Viggo? Er det en blanding? Det er sikkert en blanding. Det er det jo alltid i retten. Det er alltid en blanding. Men han har fått strafferabat på to år da. - Ja, men jeg tenkte det kunne vært at forvaring da. - Ja, det kan være. Men det med forvaring er jo litt annerledes igjen, for det er på en måte for for dømte som de på en måte mener kan gjenta dette. Det er en slags vurdering rundt det, at det er en stor sjanse for at han kan gjenta ugjerningene. Og da så jo retten at det var det ikke, for Andersens del. Det er en vurdering som sikkert kan diskuteres og så videre, men sånn var det nå. Han har sona sin dom. Han har jo full sona for drap og voldtekt. Ja. Det er jo et paradoks at den ene personen man er ganske sikker på, det kan jo godt være at man sa domen at man sa at man var like sikker i begge sakene, for det virker jo som at den ene saken er veldig mye sikkerere enn den andre, men det er den personen som slipper ut først. Det er jo et paradoks. Ja, jeg skjønner det. Og så er det nok som du sier, mot folks rettsfølelse at det er han som kommer ut og så videre. Han har sonet den dommen som samfunnet mener han skal ha. I Norge holder man ikke folk inne i livsvarig fengsel. Der tror jeg folk blander mye. Man ser i USA hvor du får livstid, og du får til og med dødsstraff og sånne ting. Det slutter vi med i Norge for mange år siden. Straff i Norge er jo... Straffen i seg selv er at du blir tatt ut av samfunnet fra familien din og vennene dine og alt mulig sånn, og satt inn i et rom. Det er det som er straffen. Det er jo todelt. Det ene er at da blir du skikkelig straffet, for det er kjipt å sitte isolert i et rom, liksom, i et fengsel. Det andre er at det er preventivt for, eller beskyttende for samfunnet, at du tar farlige personer og setter dem inn, i stedet for at de skal gå og løse deg. Sånn todelt det er. Og så er vel straff i Norge... I den forståen. Human da, ikke sant? For den skal gå på forbedring og behandling, og du skal bli et nytt og forbedret menneske når du kommer ut. Du skal jobbe for at, ok, nei, jeg har ikke lyst til å gjøre dette igjen. Jeg angrer, og så kommer jeg ut som en frisk person som bidrar i samfunnet igjen. Man tror om de møtte hverandre i fengselet? Vet man om det? Jeg tror det sitter på forskjellige fengseler. Ja. Det er nesten hver studie seg selv, hvordan reaksjonene på ... Det er en spekulativ greie, men man kunne gjort noe fornuftig ut av det. Studert møte i fengselet. For å få en informasjon. Det er som om ikke en del av ... Da er jo saken ferdig når du er i fengselet. Gjorde han et intervju, eller hva? Husker jeg feilet? Ja, han har snakket med pressen. Siden han ble løsfatt, så pratet han med en journalist i VG som vi hadde for noen år siden. Han har nå gitt et kort intervju til TV 2 og NRK 3. Han har det? Det er to setninger. Hva var motivasjonen for det? Eller er det bare for at journalisten skal gi seg? Det vet jeg ikke. Hva tror du om det? Nei, han har vel et slags behov for å si at det han sa var sant. Nå har han fått en advokat som tar over det, og det er jo Svein Holden, som er Tom Hagens advokat også, så han får masse å gjøre. Han er travelende også. Han var jo advokaten som førte saken mot Anders Brengberg fikk i retten også som statsadvokat. litt av en CV der. Hvordan er Østfolding, ikke sant? Ja, det er viktig å få med. Når du har sittet inn i 20 år og får en sånn type ekstremt medieeksponert ting, så må det jo være ganske sårbart å komme ut med ditt fulle navn og ansikt og skal leve ut i samfunnet igjen. Jeg bare tenker sånn... Med Viggo Sønder, mener du? Nei, med Jan Helge Andersen som har vært ute nå. Jeg bare tenker sånn der... Folk kjenner det vel kanskje igjen, men man ser nok annerledes ut enn på de bildene som vi kjente inn. som i pressen den gangen, og så har de jo byttet navn. Ja, det tenker jeg de fleste gjør. Jeg bare tenker folk som er barn av nazister, for eksempel, som har blitt forfulgt og hjult opp og bytt lemleste og hatt helt forferdelige liv. De beretningene der er jo helt krisehørte. Det er jo ikke bra. Da går jo på en måte den intensjonen med straff som samfunnet har, den går bort, fordi da blir du straffet flere ganger, du blir straffet igjen og igjen og igjen, og i all evig tid, fordi vi mennesker er skudd sammen, så det er jo ikke bra. Det er jo også en rettferdighetssans hos mennesker som er jo kan være ganske ekstrem da, sånn at jeg tenker på sånne vigilante ting, sånn borgvern når rettssystemet ikke strekker til, og så tenker jeg alle de superhelterene vi har nå med antihelter og superhelter som fortsetter eller tar over der loven ikke strekker til da, og dekster ikke minst da, som jo har vært inspirasjonen til å få drap for enkelte sånne ganske drøye saker, men jeg synes det er overraskende at vi ikke har hørt om noen sånne vigilante tilfeller. Du hører nesten aldri om det, at noen som faktisk gjennomfører det, jeg vet ikke om det er i USA og sånt, men det har skjedd, ja. Jeg vil jo tro at noen ble inspirert til å gjøre sånne ting. Hadde du ikke en sånn gruppe som gikk rundt i Norge, det der Soldiers, et eller annet sånt? Det var sånn vigilante... Med pedofile, da. Nei, nei, var det det, ja. Det husker jeg ikke. Det var en sånn vigilante gruppe som var MC-folk som gikk rundt. Nei, vi har ikke det. Nordmønnen tror jeg er lovlydige borgere og vi på en måte stoler på systemet og tenker at det er noen andres jobb. Og så har du den der korreksjonen som er den sosiale korreksjonen hele tiden. At vi skal være det mest mulig like og og føye oss etter de reglene som vi som samfunn har laget, både skrevne og uskrevne regler og sånne ting. Det funker da, så vi har ikke hatt behov for de store borgvern-tingene og sånne ting. Og vi er, hvis noen prøver seg da, du kan se det for eksempel på sånne, jeg vet ikke, hvor bor du enn? Rett der ute på Fornbø. Ja, ikke sant? Har du en egen sånn bygde- Facebook-gruppe, vi som bor på Fornebu-gruppe. Jeg har min egen, jeg ser. Du har sikkert ikke det. Vi som bor i Spydberg, vi har en vi som bor i Spydberg-gruppe, og alle bygdene har det. Hvis noen da prøver seg på at hva har skjedd, hvem har kjørt ned det trafikklyset, og så får de korreksjon der også. Det er hele tiden, det er sånn korreksjon hele tiden på det det er på en måte en sånn fin selvjustis rundt det liksom også bare, åja, nei, ok kanskje jeg skal ringe politiet eller kommunen i stedet for å sitte her og rante på Facebook, ikke sant, altså du får den der tilbakemeldingen da Det er ganske kontant. Hvorfor er det ikke strødd i veien min? Det hjelper ikke at du sitter og roper på det på Facebook. Du må ringe dem som strør. Jeg er på to sider når du sier det. Den ene er veldig koselig. Den heter «Du vet du er fra Bærum, Norge». Ja, ja. Jeg tror det er for mange som har sånn. Og der dukker det opp sånn at det er - Nydelig bilde, spesielt av samvika da. Samvika ser jo faen ikke ut i alt. Samvika er jo en måte å vei tvers over der og Vi begynner jo å kalve, men kadetttangen har blitt litt bedre. I forhold til de idylliske bildene som kommer opp der, er det gøy å se fra Høvik og Harslum og sammen med Kasse. Den er med, og den er koselig. Så er det sånn Fornebu-landet vel. Det er mer sånn lokalt politiske ting. Den store tingen på Fornebu nå, det er at de driver og graver der hvor hangarene på Fornebu var. De største hangarene, men største... Der var den ene rullebanen begynte. Rett der hvor du gikk fra ankomst og hallen. Der var du satt og ventet på fly når du bare gikk ut der. Der skal du bygge et helvete svært boligfelt. Men så har du jo, og det her har du visst lenge, at det var rimelig høy aktivitet med nazistene her ute på Fornbjørnlandet under 2. verdenskrig. Der er det også bunker under. Vi finner så sinnssykt mange bunker. Det er spennende. Det er dritspennende. Og det er jo sånn der... Og det vil jo sånne entreprenørene utbyggerne, de vil bare si, ja, men skal vi liksom vente to år til da på å bygge T-banen? Ja, vi må det. Ja, det skal vi. Vi skal ikke ødelegge masse bunker og krigsminner for at vi skal få opp den der T. Og så er det sånn der, og der er det, alle vet jo at det finnes masse sånne Det er bare å gå tur rundt her på Storehodden og Forneby og Snarje og sånn, så er det masse sånne her, hva heter det, sånne bunkerser og, hva heter det da? Tilfølseromm og sånt, eller? Ja, og det har stått sånne kanoner og, husker jeg ikke helt hva det heter, du skjønner hva jeg mener, og da... Men så har de funnet enda flere korridorer, og jeg hørte en som jobber med utbyggingen der, det har jeg hørt for lenge siden, og det var sånn, hvis noen måtte ikke si det, men nå er det så lenge siden at man bare sier det. De fant noen helt uberørte feltsykehus, gigantiske store, unioritiske sykehus på Fornebu her, som var nesten sånn Det var som å forlatte i går, nesten sånn der det er veldig intakt og svære arealer, så de har vært ekstremt effektive og produktive her ute på formelen. Og det er sånn, skal man rive ned det? Tenk deg hvor kult det er for skoler og Vi må ikke rive ned det. Skal vi få turisme ut her? Det trenger vi ikke. Som opplevelsesting, sånne ting må man jo ha. Det er det mye bøss på her nå, uten å budstikke på saken. Ja, det er dritspennende. Sånne underjordiske forsvarsanlegg, og inne i fjell, og vi har en del av det i Norge. Mye av det er nedlagt, men likevel, der jeg bor, så har du festingsverk mot svenske grenser som ble bygd på sluttet av 1800-tallet til krigen i 1905. Og der i Spydberg er det flere steder langs Glomma hvor det er festingsverk. Og det beste er Fossumgalleriet hvor du kan gå inn en gang og det er skyteskår ut av fjellet og sånne ting. Og så i tillegg til det da, det er på Spydbergs sida som da på en måte er mot Oslo som da kan du skyte mot Sverige da, som er Aschim. Hahaha. Men under krigen da, 1940, da kom jo tyskerne fra Oslo den veien mot Aschheim, for de skulle ta hele veien helt til svenske grenser. Så da var de norske sykene og stod på Aschheim-sida og skjøyt mot det festingsverket som var bygd da, 40 år tidligere. Så man fikk ikke brukt det festingsverket under krigen, men der stod det et stort slag da i den 12. april i 1940, som har vært Som er dritfasinerende. Jeg har lyst til å lage film av det. Det er min store drøm, men som jeg aldri får fingeren ut for å lage. Er vi den generasjonen som tror vi romantiserer krigsminnet aller mest? Andre Københavnskrig? Ja, selvfølgelig er det det, men samtidig er vi også den generasjonen som kan se på det med fakta. De som skrev krigshistorien til krigen, du kjenner litt til det, men den Fossumbroa-historien, så er det sagt at det var noen få nordmenn som døde, men det var flere hundre tyskere. Det var ikke det. I dokumentet var det der kanskje 20 nordmenn, kanskje 20, 30, 40, 50, jeg husker ikke tallene, men det var mye færre enn det som ble fortalt etter krigen. Det er masse nyanser der som kanskje vår generasjon, og kanskje i hvert fall generasjonen etter oss igjen, kommer til å ta tak i. Sånne ruiner synes jeg er spennende, men det er på ett premiss at det er over vann. Ja. Undervannsruiner, sånn som på en måte bare tanke på at det blir ikke ligger ute i fjorden her, og at det er sånne der båtfra. Hadde du tørt å svømme over der det blir ikke ligger? Altså, jeg tør så litt å hoppe uti. Jeg har jo fortalt deg, har du hørt av det her sånn submekanofobia? Åja. Nei, hadde du ikke tørt å svømme? Jo, jo. Herregud, det tør jeg. Men jeg har angst for menneskeplasserte objekter under vann. Åja. Eller det er en fobi, er vel kanskje riktig å si. Ok. Så hvis jeg spesielt hvis kroppen min toucher noe som er under vann, som er av en viss størrelse, så det får jeg helt freakings av. Det kan være et underskinn av en båt, ta på et krusskip, kan jeg for eksempel ikke gjøre. Det er skikkelig skrevet på det. Det er så stort at det skal ikke være her. Dette her føles ikke naturlig. Det er sånn overveldende, og bare det ultimate, ligge i vannet, og så snur du deg, så kommer det et stort skip i full fart mot deg, og da... Og da er det sånn, å fy faen, svømmer du til siden, svømmer du ned, skal du bli dratt inn i propellen, kommer kjølen til å komme bort i beinet ditt. Å fy faen, det er helt nødt. Vi kjøpte en liten seilbåt, noen kompiser av meg, vi hadde det ute i kylen her, ved dronningen der, og så seilet vi ut, og så plutselig så hører vi bare... og så er det danske ferie, og det ser jo ikke vi, for det er seilig mellom, så må vi snu da, og herje fælt med det greiene der, og jeg tror ikke de hadde, ja de hadde klart å snu da, eller svinge unna oss, men de svinger ikke, det er så jævla svært da, og, Jeg tror jeg har snedet det der selv. Jeg har aldri blitt noen dykker, tror jeg. Jeg har også dykket med snorkle og dykkmaske og svømt under seilbåtene. Jeg synes det er dritekkelt. Men jeg får det til. Jeg bor jo ved gården. Vi har en innsjøl som heter Lyseren. som vi på en måte har strandlinje til, og der har jeg svømt masse. Når jeg flyttet dit ut igjen for to og et halvt år siden, så var det sånn at jeg skal svømme masse, og jeg skal svømme hver dag, og bli en sånn type som svømmer hver dag. Så har jeg ikke blitt det helt, for det er første sommeren her, så det var den sommeren 2018, og det var jævla varmt, og vi svømte masse, og så svømte jeg med svømmebriller da. og svømmeføtter, og så må du se ned, ikke sant? Og så er det litt sånn gromsøtte vann, og så så jeg ned, så bare var det ting der nede som jeg ikke skjønte hva var, så ble jeg sånn da, og så var ikke det noe kult i det hele tatt, så nå bare bade, ikke sant? Og så bader du, og så svømmer du og plasker litt, og så svømmer noen tak over, men jeg svømmer ikke for å trene meg. Skal du hoppe ut i havet, vil du kunne sette bunn, eller synes du det er digg at det er så mørkt at du ikke kan sette bunn? Jeg synes det er digg å se bunn, og når det er sånn klart vann, og det er så varmt, det er så deilig. Jeg digger å hoppe ut i hav. Ikke så veldig høyt, men å hoppe ut fra svabere, det synes jeg er dritbra. Så det spiller ingen rolle for meg, egentlig. Så en handlevogn, det tror jeg skulle tolerert å se var det kanskje lå to meter under meg, men hvis foten min kom borti det, da? Vakkerør for eksempel. Hvis det kommer til å flyte noe sånn grass eller noe sånt. Nei, det har jeg ikke problemer med faktisk. Det er jo naturelement. Og en treestokk og sånt. Et lik tror jeg kunne satt meg ganske godt ut. Det setter du aldri ut. Det er en helt sinnssyk scene i en krigsfilm, 1917 har du sett det. Når han hopper ut i elva der, og hvor de da kommer inn til en slags demning, hvor det er så mange soldater som har falt ut i elva og bare drevet ned, og det er bare en stabel med lik. Den scenen der er faen meg intens. Når han prøver å klatre seg opp den likhaven, og de er sånn gjørmøtterlik som bare, fy faen, den scenen der var helt sinnssykt intens. Det er klart at jeg ikke husker den scenen, for jeg så den hjemme, ikke sant? Jeg så film hjemme, og når du ser film hjemme, så sitter du ofte litt med mobil, og så drikker jeg vin. Nei, vet du hva? Men hadde jeg sett på kinoen, så hadde jeg husket det. Men jeg husker jeg synes det var en kul film. Her er den. Nei, dette var Ruin-greia. Men Du kan ikke sitte og se på mobilen, du er ikke så ung vel? Nei, jeg gjør det. Jeg bruker mobilen for mye. Jeg fant den ikke, men du synes det var fint nå? Jeg synes det var kult. Jeg digger det der menneskelige i krig, som krigsfilmer ... På 70-tallet brukte vi mer, altså du ser de gamle Vietnamfilmerne, så er det mye av det, men så ble det bare Hollywoodfilmer, og så har det kommet tilbake nå. Og ja, jeg møter deg som er fienden min, Men vi er begge uten våpen, eller vi bare har kniv. Skal vi drepe hverandre eller skal vi ikke gjøre det? Det menneskelige greiene der synes jeg er drittinteressant. - Det var noe som var klassisk, "Hva faen har dere tenkt på dette?" Jeg tror det var en ganske intens scene med knivdrapet og det flyet som styrte på den avsidesliggende bondegården. Og rett etter det drama var ferdig, da den seneste sekvensen var ferdig, så plutselig bare gikk han på andre siden av huset, og der stod det en haug med biler og folk, som plutselig bare var et minutt unna, tydeligvis. Så var det sånn, ja, da hadde de bare parkert der i det stille, og så var de helt alene der og holdt på å dø, og så plutselig går de på andre siden av huset, så er det en her. Ja, ikke sant? Eller så var det bare at de kom dit, altså de kjørte jo fort den gangen der, og Det er også fascinerende med krig. De er avstande, de må flytte seg. Det er jævla slitsomt å drive med. Og Tyskerne var jo helt sinnssykt effektive. Det er så vilt å høre på han der, ikke historikeren, men han som har det der hardcore history, Dan Carlin, om hvordan tyskerne, hvor ekstremt den effektive logistikken de hadde, som må bevege seg gjennom Tyskland og gjennom Belgia på vei ned til Paris og sånn, og hvor endeløst. De hadde dagerslange køer, eller sånne der, nei, marsjer da, uten opphold i rekkene. Det var ikke en eneste gap. Alt var som taiman etter det, med forsyningslinjer. Det var helt spektakulært godt planlagt. Og så var det synssyke forsvarslinjer til Frankrike, da? Så de tenkte at tyskerne kommer denne veien. Og så gjorde de ikke det. De gikk den andre veien. Så er det jo kommet frem at de ble oppdaget. Det var fly som så disse forflyttingskonvoiene, men de meldte ikke fra. Men de ble ikke hørt på? Jeg tror det var en fransk legendarisk general, en jævlig råtass, som ikke ble hørt på. Og så reagerte de, tror jeg det er selvfølgelig for sent. Og Men det er kanskje ikke underfortalt, men det er mye med Første verdenskrig som kanskje er veldig interessant, og det er egentlig mer nyansert fortalt, fordi det er litt enere et kronologisk distanse til det, mens nazisten er en all-timer bad nazist. en evil, skal vi si, antagonist. Det er det ondeste. Du skal øke til det høyeste konfliktnivået i drama. Så er det krig, andre tar verdenskrig, og så er det nazistene de er slemme. Det er den enkleste oppskriften. Det er så kjedelig med norske krigsdramer. Jeg vet det, men det tror jeg kommer til å endre seg. På nattbordet mitt, hvis du spør meg hva jeg har på nattbordet mitt, så har jeg liggende en bok om Hitler. som er så tjukk da, den er 10 centimeter tjukk. En Mein Kampf? Nei, ikke Mein Kampf, den er ikke så tjukk, men en biografi om Hitler da. Den leser jeg innemellom, nå er jeg ferdig med andre bøker. Jeg klarer ikke å sitte med den, for det er over 1000 sider jeg sitter med, men den går gjennom hele hans historie, med hvordan han slo seg opp politisk, den politiske dragkampen, og det politiske miljøet i Tyskland på den tiden, det er jo interessant. Når du leser det da, Så går jo det der med at nazistene er en svart-hvit geie som bare er en sånn evil person bort. For det er så mye mer enn det. Og det er jo med kriminologien også. Vi hadde et fag som heter etikk, smertepåføring og straff. Ja. tortur og blant annet, men der var vi innom holocaust. Og på en måte så på hva som er skrevet av filosofer og sociologer og sånt om hvordan kunne holocaust skje. Det byråkratiet som tyskerne hadde. Det synes jeg var det. Jeg har vært på Auschwitz og sånn etterpå og se at det er produktet av det det systemet de hadde da som alle kanskje kan være med på ikke sant under rette foresendinger ja superinteressant også sånn ja altså da er det jo også et folk av et kontinent som vi kanskje beslekt oss litt med at det Jeg tror det er lettere å distansere seg hvis det hadde vært en... Hvis holocaust hadde foregått i Asia, eller jeg tror i Sør-Amerika, så hadde det vært mye mer en distanse til det, med at det var kyskere som er så nærme Norge, og jeg vet ikke om etnisk, kanskje ikke så langt unna vår egen historie, så ikke masse sammenblandinger, sånn at jeg kan det der i det hele tatt, men... Det gjør det jo som en sånn tankevekker, og det er et spørsmål, kunne vi vært i stand til å gjøre det selv? Og det der spørsmålet, nei, det her vil vi aldri ha gjort, det er ganske naivt å tenke på. Jeg tror vi er veldig i stand til å gjøre det selv. Det finnes jo noen forskning rundt det, og det finnes jo noen eksperimenter som har blitt gjennomført, som har blitt veldig kritisert på metodikken og sånn. Men ja, har vi autoriteter som sier at vi skal gjøre ting, og så gjør vi det. Fordi under rett forutsetningene, så funker det. For eksempel med et folk som nordmenn, som er autoritetstro. Vi stoler på de som styrer og sånne ting. Sånn som pandemien nå. Vi retter oss inn, vi drakker på hytta vi når det ikke er lov. Ja, det er et veldig godt poeng. Det har vi snakket mye om her. Er du overrasket at vi, skal vi si vi da, lydighet til myndigheten. Nå begynner man kanskje å se antingen til at det er et veldig stråmannivå. Jeg tror ikke du ser antingen, men du hører noen historier. Det blir jo, man tar det som en akkumulasjon av hva man ser rundt seg og hva man leser i mainstream media. Så danner man seg på en måte en tendens på å Men den lydigheten har vært litt overraskende for meg at det har vært så lite protester. Men har du tenkt på at du vil protestere selv da? Jeg har jo reflektert over at jeg har jo vært, hvis jeg hadde bodd i Oslo, da hadde pandemien og spesielt tiltakene og begrensningene gått så ekstremt mye mer utover mitt personlige liv. Mens pandemien, jeg har bodd der på Fornebø, vært hjemmekontor, jeg er så publikert velsignet at jeg har en kontorjobb, sitter her og skravler med folk. Det er et ganske spesielt liv da. Og de tiltakene har ikke påvirket livet mitt. I særlig grad annet at jeg ikke gidder å gå og handle lenger, for det er så jævlig mye maskedrit. Og gleden av å dra ut på kulturting, ikke at jeg gjør det så mye heller, men alt det som var litt gøy, å dra og handle for eksempel, det gidder jeg ikke, fordi det er bare litt stress, og det er et maskestyre, og alle er litt høye skuldre. Det er det eneste som... som er den store forskjellen, synes jeg. For ting har vært ganske åpne til Bærum her, for eksempel i forhold til Oslo. - Jeg kjenner meg igjen når jeg har vært i Oslo på jobb der. Siden i sommeren iallfall, så har jeg jobbet stort sett i Oslo. Og tatt toget også, men toget er jo ikke, det er jo ikke så mye folk der. Det funker jo veldig bra. Det er parkeringsplasser på stasjonen og det er fint og sånn, og du får sitteplass på toget, jeg liker det, men Nei, jeg kjenner meg igjen. Jeg er heller ikke så veldig påvirket. Sånn, vi har vært mye hjemme da. Og det synes vi kanskje har vært fint da, ikke sant? Det med han som er tre og et halvt, liksom, og har vært mer hjemme sammen med han da, måtte finne på ting liksom i nær naturen da. Og jeg er jo privilegiert på den måten at jeg bor på en gård som har skog og vann rett ved siden av meg. Ja, det er det da. Jeg vet ikke om jeg ville protestert. Jeg tror det er spesielt hvis du bor i storby, så blir du påvirket på en helt, helt annen måte. Og det er jo olegging, det er det vi kommer til å sitte med her, og vi har jo lært mye, og det er ganske interessant å se hvordan kommunikasjon og ordvalg og sånne ting som dugnad, nå må vi alle bidra her, vi står og klapper for sykepleiere, det er mye interessant symbolisme da, helt til det kommer et sånt ord som er vanskelig å dandere pent, som er sånn portforbud. Ja. Man har ikke funnet på et godt synonym for det. Da er det sånn portforbud. Skal vi ikke gå hjemmefra? Jeg snakket med noen. Hvor var det en da? Det var i hvert fall et eller annet land. De hadde portforbud. Var det i Spania? De hadde portforbud fra fem om ettermiddagen til fem om natta. Det er tolv timer her. Vi måtte være hjemme. Folk låtte gå ut. Det hadde ikke funket. Der hadde ikke nordmenn født seg. Du tror ikke det? Nei, jeg vet ikke altså. Nei, de vet jo ikke det før vi ser det. Men på bygd spiller det ingen rolle. Det er ingen som ser om jeg går ut. Men da er det jo på en måte på min egen eiendom. Nasjonalt kunne vi ikke satt inn nasjonalt portforbud. For det er jo... Det er jo hvis du bor alene. Det kan du ikke gjøre. Da blir det bare i de tettbygde strøkene i store byene. Kanskje ikke... bydeler en gang, og da blir det jævlig urettferdig, og da kan du ikke gjøre det. Nei, Det er interessant det, og det jeg tror som tærer på... Nå ble jeg sånn politisk her, nå gikk jeg ut av den journalistrollen, men jeg tenker at det blir interessant å dekke. Det er en og en halv time ute i podcasten her nå, og det er ingen folk som er betalt journalister som gitter å høre på lange podcaster, så du blir jo aldri tålt for noen ting. Sånn herfra ut, så er det fritt leide. Det er bare vanlige mennesker, som ikke skriver flest som hører på oss. Det er sikkert et Det er riktig poeng. Hvor var vi? Pandemi? Lockdown? Portforbundet. Har dere fått mye kritikk for denne tellegreiene på VG, eller? Det er så utrolig sånn... Det er jo noe holdingspreg over det, da. Ja, det har vel kommet noen kritikk av de som, det er jo alle andre land i verden driver ikke med det samme, liksom, men jo at New York Times gjør det, og dere har kopiert New York Times på det, og sånne ting. Det er den kritikken jeg har hørt, men Resten har jeg bare hørt rost. Naks sitter og sier at vi bruker deres oversikt, for den er mer politisk av og til, og blablabla, og har rost oss veldig for det. Det har jeg hørt mest, selvfølgelig, for det er jo sjefen vår som har snakket om det. Kan jeg spørre om det? Er det mange interne diskusjoner på hvordan man gjør koronadekning og sånt? For eksempel det er selv som driver med Krimpodden, er det anledning til at du kan stille spørsmålstegn med hvordan for eksempel koronadekningen er, eller er det så åpne diskusjonsrom i VG, eller hvordan fungerer det? Ja, i utgangspunktet så er det det. For vi har kanaler skriftlig som vi kan ytre oss på, og sjefredaktøren har et møte hver dag som han kaller 10, og jeg kan ikke ha kart på 11, 10.45. som når før pandemien så var det på en måte i det største rommet i VG-huset hvor alle samlet seg og så hørte på han og diskuterte litt men også nå digitalt så kan vi på en måte komme inn på det så ja, svaret er ja men VG er jo også så stort at jeg klarer ikke å følge med på hele tiden hva de andre driver med jeg må holde på med mitt liksom sånn at men VG er lite nok til at det kan fungere. Det fungerer ikke for hele NRK, for eksempel for det er så mye større, men VG kan det fungere. Så det har jo gått en kul vant i VG, selvfølgelig, opp igjennom diskusjoner og sånt. Det er kult, ja. Men... Skulle kanskje ha vært mer, men som sagt, man har ikke tid, man driver med sitt. Arbeidsdagen er bare, eller er den lengre i VG? Er det mer enn 80 timer? Nei, det er ikke, det spørs altså om turen ut i jobben. Kommer på gammeldag. Jeg vet ikke om du har gjort noen tanker om det, men du har jo vært og jobbet i NRK på Tyholdt i Trondheim, du har jobbet på NRK Marienlyst. Hva er det noen sånn... sånn åpenbare kulturforskjeller, arbeidsmetodikkforskjeller mellom NRK og VG? Hva er noe du merket med en gang, eller som er veldig forskjellig fra de to største mediehusene i Norge? Ja, det merker jeg det, og det kan godt hende det har forandret seg helt nå, men da jeg gikk til VG, så syntes jeg det var påfallende og veldig hyggelig at folk tok seg tid til å si hei. De legender som jeg hadde sett byline på i aviser. Hei, det er du som er Tor Eiling velkommen til oss. Det fikk jeg vel aldri i NRK. Aldri hørt i NRK? Nei, det vet jeg ikke om det er sånn nå. Det er jo sånn at hvis du jobber i en liten redaksjon i NRK, så er det jo - Annerledes, men nyhetene den gangen var det, var så svært. Og jeg var, ja, hvem er du liksom? - I NRK så er det hei, ja hva er det du vil? Eller bare et blikk over skjermen. - Nei, det er ikke riktig. Det er et varmt, fint sted å jobbe i. Ja, bygget er litt kaldt. Det er et gammelt nazi sykehus. Det er et gammelt nazi bygg for meg. Ikke rart det er kaldt. Spøker det. Og så er det sånn at det å være på lag har jeg vært mer av i VG. Når du ser sånne byline-rekker på fem, seks, tjue navn. så er det ikke fordi at alle de 20 jobber intenst med samme sak, men en har tatt en telefon, en har gjort det, og alle som har på en måte bidratt, de skal få være med på den byline-rekka. Alle skal med, og plutselig så havner du der uten å ha gjort noen gang, for dette får ikke jeg bare reise. Men den kulturen er veldig bra, og det er fordi VG var en avis som hadde tekst. Det var ikke noen ansikter. Det var ikke noen profiler. Det var journalistikken som var i fokus. Og så har jo også VG forandret seg til at vi har VG-tv-kanaler og podcaster og profiler. Vi har blitt mer proffe på det. Sånn at... at det har forandret seg, og så er utfordringen å holde på den gamle gode lagfølelsetingen. Veldig interessant, for du husker jo at NRK er et sted som har veldig mange lag, så er det NRK, der radiostasjonene føles. Petra hadde to lag, det var et P3-lag i Trondheim og et P3-lag i Oslo, som var nesten konkurrerende lag om sendeflater, som ble mer samarbeidsrettvert. Og de som jobbet i Oslo var litt kule, mens de som jobbet i Trondheim var ikke så kule. Jeg tenkte alltid at jeg kom inn på Trondheimskvota, det var lettere å få jobb i Trondheim enn i Oslo. Så var det mye om radiostasjoner, der har du også lagd P3, P1, P2, Og så er det radio og TV. TV har sine lager under der. Det har vært en evig lang NRK-greie. Jeg har sett på undersøkelser med NRK som alltid prøver å jobbe på tvers. Det er den vanskeligste tingen i NRK. Hvordan man skal kunne flytte arbeidskraft. Alle er jo bare på sitt eget lag. Sånn mediepolitisk, eller sånn? bransjetankegang da hvis NRK knekker den koden at de klarer å jobbe på tersk da er alle fucked da må du privatiseres VG har det nærmeste jeg har kommet til lag er det kanskje du var kanskje med i den der at VG var sånn det er papiravisen og så er det VGNO det var to nesten sånn to arbeidsplasser, eller? Ja, det var to selskaper, ja. Man skilte ut VG Multimedial som var VG NO, så var det et eget selskap som var ei da VG, og så slo det seg sammen, og så skilte vi ut VG TV som et eget selskap, og det er det fortsatt. Så det er et lag. Men for at VG TV skal... funker, så har de på en måte trengt ressurser fra VG og sånt. Og nå er det sånn, det der snur seg, VGN er mye mer viktig enn papiraviser, sånn utad nå, og på en måte gjennomslagskraften og det som folk leser aller mest er jo VGNO, selv om vi tjener mest penger på papiraviser faktisk. Fortsatt? Fortsatt, så er det vel sånn, det er vel rundt 50-50 nå, det går litt opp og ned, men det er en pengemaskin det. Og så er det mer og mer TV da, mer og mer TV-innhold som brukerne vil ha, ikke sant? Og da må det, nå må alle levere dit. De prosessene er kjempeinteressante. Men alltid, da jeg begynte i VG så Skjedde det noe, så dro vi to team. Et fra papir og et fra VG-nett. Ja, det husker jeg besagt. Mens NRK drar ut med seks team. Ja, drar ut to busser og fire humvir. Ja, for det er jo disse sendingene du har lokalt, og det er jo TV og radio og alt mulig sånt. Men nå er det ikke sånn at nå sender vi bare ett team, og gjerne da med en VG-TV-fotografikk. Men noen andre ting som er store forskjell mellom NRK og VG? Det tror jeg også er. Jeg har blitt likere nå, men det er dette jaget om salg og tall. At det er en kriterie av at du skal bli lest, du skal selge aviser, du skal ha klikkt tall som er gode, uten at det skal gå på bekostning av innholdet eller presentasjonen. Men det tror jeg NRK styres mye mer av nå. - Også er jo folk i NRK litt mer misfornebbelt lønn enn seg i forhold til VG-folk. Er det på uansett hvor man jobber, så er det et kjas og mas med lønn? - Ja, det er det. Jeg har vært klubbleder i VG på hele tiden i fire år. - Hva innebærer det? - Topptillitsvalg da. Som fagforeningsleder for norsk journalistlag i VG. og har jo forandret lønn på vegne av alle sammen, og sånne ting. Lønnen i VG er god den, kan jo alltid bli bedre. Er det ikke markedsledende, eller er det dagens næringsliv på den gjengen? Ja, det handler litt på hvordan du regner, for det er eldre folk som jobber i Aftenposten og dagens næringsliv enn i VG, og eldre tjener mer enn yngre, men den høyere enn NRK i hvert fall. Og det som bør kanskje være, at en kommersiell bedrift som VG, som har tjent bøtter, med penger opp igjennom, skal det komme noe til de som er ansatte her. Mens NRK som er finansiert av staten, eller av skatten til folk, så skal ikke lønningsnivåene være så høye. Selv om de stiger i NRK også, og det er bra, for vi har et samfunn hvor... Lønningene går opp, og så er det en indeks som går opp. Du kan ikke holde det nede. På et eller annet tidspunkt kommer alle til å tjene en million. Og sånn er det. Men det er en arbeidsplass hvor folk er stor fornøyd med lønnen sin. Det tror jeg ikke det skal være, for det er jo litt sånn drivkraft hele tiden. Så du tjener jo i det vakuumet du jobber i. Ja, - Det er i hvert fall mye misunnelse. Det er sånn at folk som ikke jobber i media nå, er det noe journalister og mediefolk er opptatt av, er hva andre mediefolk tjener. og jeg opplever det da, og veldig mye sammenligning med folk som da, og det er argumentet ikke jeg kjøper, de gjør akkurat samme jobben som jeg gjør, bare et annet sted, og tjener to-tre hundre tusen mer, så da tenker jeg meg engasjon med den journalisten, er kanskje mye flinkere enn deg, eller har mer erfaring, det er det der lønn for likt arbeid, det er den der... Hva finnes det som er likt arbeid? Influensualisme og... Du vet jo at noen dager hvor du jobber 200% og du vet jo har dager hvor du jobber på 40% sånn arbeidsinsats. Det blir jo aldri... tatt med regnskapet da? Nei, men du jobber jo i en bedrift da, og det er jo bunnlinja og resultatet til bedriften som styrer mye av det der, ikke sant? At en lokalavis, du jobber jo rev av deg i en lokalavis, men du aviser bedriften til en rikke så mye penger som klarer å gi deg så mye lønn da, som for eksempel VG da, ikke sant? Som har et mye større inntekt da. Det er sentrale lønnsøkninger. Det er ikke sånn at man går til sjefen sin og sier og heve lønnen av det, eller er det både og? - Det er både og. Det er sentrale lønnsforhandlinger for alle journalister i Norge. Da for eksempel hvis du ender opp med 5000 kroner i ekstra lønn, så får alle journalister som er medlem av norsk journalistlag den lønnen, også er det lokale forhandlinger i hver bedrift. - Ja, riktig. - Og hvis du ikke er medlem av journalistlaget, som nesten ingen journalister ikke er, så kan du jo forhandle din egen lønn, men stort sett er det som man forhandler for de andre. Det er jo noe av det mest ydmykende man gjør i livet, er jo å gå i sånne lønnssamtaler. Det burde ikke være det. Det burde ikke være det, men derfor er det jo, du sitter jo egentlig på en ekstremt rabba kort, og alt du trenger å få, nei, det er ikke penger til det. Du har veldig lite å slå i bord med, og det er en sånn ekstremt ydmykende prosess for de aller fleste da. Så hvis du dokumenterer at du jobber mer enn det du får betalt, at du jobber på kveldene uten å få overtidsbetalt for det, at du kan dokumentere det, så har du et kort. Men de fleste gjør jo ikke det, for de prøver å få dokumentert, og så viser de at de kanskje ikke jobber så mye allikevel. Det er et kort. Det andre sikreste kortet, At du skaffer deg en jobb et annet sted, og så setter du det opp mot arbeidsgiveren din. Er du da så flink og ettertakta at han vil at du skal være, så får du høyere lønn. Det er jo dårlig, så ja, nei, vi har ikke noe mer å gi deg. Det er tidens reality-sjekk. Det kan man jo godt si. Så det er høyt spill da. Ja, ja, ja, endelig få jobbtilbud, og så bare tropper opp hos sjefen og bare smekk, jeg har fått jobbtilbud. Bare sånn, ja, gratulerer. Ja, ja. Skal du ikke gi meg høyere? Nei, vi synes du gjør en god jobb her, men jeg har ikke mer penger til deg. Hva faen gjør du da? Det er litt nakent å dra med seg den jobben du egentlig ikke har så lyst på. Du er ikke bare dro inn for å pushe lønna. Det er et risiko. Da må du ikke skifte. Du må ikke bytte jobb hvis du trives i jobben din, og du har det bra, men du må aldri finne på å bytte jobb. Men du må bytte jobb for enhver pris hvis du har det dårlig. Ja, helt enig. Helt enig. Da kan ikke lønn være det du retter deg til. Det er klart at vi må ha lønn, og vi har lån og alt mulig sånt, så du må ha et visst nivå, men det er om du har det bra eller ikke som er tellende. Jeg er helt enig. Men er du også enig at hvis man er misfornøyd med noe, så er man... 100% nødt til å gjøre noe med det selv. Nei. Hvis du er misfornøyd med noe, så er det nok mye av det noe som har med deg selv å gjøre. Det er nok riktig å si. Du kan jobbe en del med deg selv, og da få det bedre på jobben. Og så tror jeg dette er sammenheng med hvordan du har det hjemme, og hvordan du har det på jobb. Har du det bra hjemme, så har du det bedre på jobb, og så omvendt da. Fordi livet vårt stopper ikke når vi går ut døra hjemmefra, eller går inn på jobben og andre veien. Så det er masse å jobbe med. Har du det dårlig, og du ikke har det noe fint på jobben din, så kan det være noe hjemme du må jobbe med. Da tenker jeg at... at da må du kanskje få litt hjelp, litt veiledning til det. Du går til folk du kjenner godt, eller en psykolog, så kan du rydde opp i ting, og du får det bedre. Det er forventningspresset som du legger på deg selv, det tror jeg er ødeleggende for veldig, veldig mange. Og så tror jeg at mange ledere må være det bevisst. Det at du må rose masse for at folk skal bli gode, For vi elsker oss. Hvis du ikke får noe tilbakemelding, eller at du av og til får noen negative stikk, så tror jeg du bare hele tiden tenker at nå er jeg ganske dårlig, jeg må gjøre det bedre og gjøre det bedre. Så går det inn en dårlig spiral. Men hvis du har ledere som ser deg og tenker at det var kjempebra, Det er ikke så jævla mye som skal til en gang heller, men ros når det er veldig bra, og snakk om hva vi kan gjøre for å gjøre jobben din bedre. Der har jeg ganske mye erfaring, som da heltidsillestalt, da jeg gikk til fire år, så var det mye der man lærte seg. Du ser at folk kan... Du kan tenke at... at den beste jobben jeg kan ha, det er å være musikkprodusent i P3. Og du tenker at det er det skitt. Men så har du det kanskje ikke så godt. Og så er det noen greier der som ikke helt funker. Og så ser lederen din det, og så tenker du kanskje du skal gjøre det der i steden. Kanskje det en liten stund. Kanskje vi skal på en måte la noen andre ta det ansvaret. Tar du det ansvaret i steden? Og så funker det liksom. Da er Da er du en god leder da, når du klarer å se det der. Og du må også være en god ansatt som tenker at, ja, kanskje det er rett. Kanskje den jobben jeg har nå ikke gjør meg noe, at jeg ikke på en måte mister ansikt eller ære eller hva som helst. Det er at jeg bare forandrer meg litt. Forandrer stilling. Gjør noe annet. Kanskje ikke jeg blir like høyt ansett av de andre musikkprodusentene lenger, men hva faen betyr det? Ikke sant? Jeg føler meg veldig truff der. Det er sånn at du ser inn i sjela mi. Nei, det tror jeg ikke det er for, for jeg vet at du har snakket og jobbet som musikkprodusent. Men det var litt sånn for meg faktisk, for jeg jobbet i VG, startet der som krimisjornist, og så kom jeg inn i et spor som, ja, nå kan jeg vel si at jeg ikke fikk det helt til. Det var liksom... noen koder jeg skulle knekke og sånn som jeg ikke helt knakk og samarbeide med både ledere og kolleger ble liksom ikke helt optimalt men så gjorde jeg andre oppgaver fikk litt andre ansvar gjorde andre ting og så lærte jeg masse av det og nå er jeg på en hylle hvor jeg trives veldig godt igjen hvor VG bruker da min ferdighet eller kompetanse riktig. Det var egentlig mitt neste spørsmål, om du hadde noen tilfeller av sånn, det er alltid interessant å høre om man har noen tilfeller av store nedturer som har satt deg opp til fremtidig suksess da? Du har feilet på noe, eller du har fått en nedtur i livet eller på jobb, og så har det sørget for at du har satt en ny kurs og satt deg på et nytt spor. Ja, det er helt riktig. Det har jeg. Et godt eksempel, det var i 2015, da hadde jeg jobbet som nyhetssjef, altså Altså den som på en måte leder arbeidet på vg.no-desken, og bestemmer hva folk skal skrive, og hvilke saker vi skal ha på topp, og være arbeidsleder, sjefen for hele teamet. Jobbet som det et par år. Og så ble det en omveltning, eller en omstrukturering, som gjorde at jeg ikke fikk den jobben. Og sjefen ringte meg i dag, den sommeren 2015, som var den første sommeren med henne som jeg nå er gift med. Så det var mye geier som skjedde. Så da, du får ikke fortsette sånn. Faen, dritt ass. Og så da, Samme høsten lagde vi Uløst igjen. Da kan jeg kanskje lage den podcasten i stedet. Så fikk jeg lov til det. Så ble det en suksess. Så tenkte vi, min radioerfaring og min interesse med å intervjue folk på lyd, på en måte å bruke de teknikkene som jeg har lært meg, som jeg vil bli bedre på, så skal vi bruke det mer. Så gikk det fem år før jeg jobbet fast med podcast, men likevel sånn. Så ja, det var et godt eksempel. Jeg var skikkelig lei meg og sur, husker jeg. Og var det i ganske lang tid, og så fikk jeg den muligheten. Det var deilig. Det er rart det der med sånne ting. Ting bare går på tomgang, eller bare durer og går. At det ofte må en ordentlig ... Man må kanskje tryne eller få en trøkk i trynet før det skjer noe faktisk. For man sitter ofte sånn hvis man er sånn halvfornøyd, sånn misfornøyd med jobb eller forhold eller tingenes tilstand, så sitter man og venter på at noe skal skje. Og det er jo da det absolutt ikke skjer noe. Da går det tre år, så bare sånn faen, hva drev jeg med for tre år siden? Og så er det gjerne den trøkken som jo kan være ganske sånn typisk, kanskje skilsmisse, eller at du får sparken. Ja. eller ytmyka på jobb, eller at du ikke kan gjøre idretten din, eller hva som helst. Så setter jeg på en total ny kurs som kan jo være ekstremt sunn for dem. Det er helt umulig å se det - At man skal utsette seg for risiko er jo nøkkelordet. - Så det gjelder ikke absolutt alle. Alle eksempler er jo ikke sånn. Men du hører om de som er suksessfulle av de eksemplene, og du har sikkert et kjempegodt poeng fordi at en forandring er godt, selv om vi er kjemperedde for forandring, så er det bra. Tørre å ta risikoer og gjøre det du har lyst til, jævlig vanskelig. Det er så vanskelig, for vi er så konforme, og vi er så redde for at det steget vi skal ta, og så hører du om de folkene, jeg tok steget, og det har jeg aldri angret på, og så videre. Og så er ikke det inspirerende engang, for du er så redd selv, at du tør ikke gjøre det. Men hvis du da får den ditten, at du mister den jobben, så må du gjøre det. Ja, og Det er tidligere i historien at man burde, de som sier at jeg tok steg ut, tok masse risiko og lyktes med, altså jeg synes man også må få høre alle de forsøkene man har tidligere hvor man ikke har fått det til å, det er sånn, alle historiene hvor man har misslykkes, men blitt satt opp for suksess, så blir det en historie som havner på Gravelunden da. som ikke blir... Ja, det er jo de tragiske historiene, så har du jo alle de som er midt i mellom der, at du satser masse penger, og så går det ikke, må du leve noen år på havregrøt, og så går det bra igjen, og så beklager vi oss jo alltid, men det er blidtungt, livet er blidtungt. Men det verste må jo være å sture i en jobb som du ikke liker. Det spørs, ikke sant? For hvis du da har noe annet i livet ditt som du liker veldig godt, så kan du ha den jobben bare som en inntekt. For eksempel hvis du driver av kajter eller windsurfer ved siden av, og du bruker alle pengene dine, og det er det som får deg til å leve, så kan du godt ha en revet jobb og bare få de pengene. Men da er du ikke fullstendig lykkelig, eller lever et kjempegodt liv av den grunn, men da er det i hvert fall en måte å overleve på. Jeg tror alle skulle greide å finne seg en jobb som de trives med med gode kollegaer. Hvis det bare var å få inntekt, det er det der med å sture i en jobb som bare gjør deg miserabel, hvor du tenker at dette er patetisk, og jeg gjør det for en lønn, for at jeg skal dra og kite, eller for å gjøre den hobbyen der. Jeg tror du er mer aksept... Hvis du hater deg selv i den jobben der, så er du ikke fornøyd med å tjene de pengene for å kunne gjøre hobbyen. Jeg tror hvis du er så interessert i hobbyen din, men krever at du har en inntekt til siden, så tenker jeg at da er du mye mer akseptert med at dette er... Den jobben er det den er. Det er liksom å gjøre ditt eller datt, som bare er sånn, men jeg er innstillt på at det er det jeg skal gjøre for å kunne gjøre dette. For eksempel skrive bok. Da tror jeg du hater jobben din, eller på samme måte da, hvis det er en ekstremt sterk kraft ved siden av, som for eksempel det er med mye kunstnere og kreative folk som må ha så er det som da tror jeg du aksepterer den jobben på en helt annen plan da, enn hvis det er den eneste tingen du har i livet, tror jeg, så kanskje den jobben tærer mye mer innpå siden. Ja, ja, men det var jo akkurat det jeg sa. Ok, så bra da. For hvis du da har et liv ved siden av hvor du driver og kajter og har det veldig fett, så kan du akseptere den jobben. Så jeg sa egentlig det du sa bare på 40 minutter eller noe. Ja, ja, ja. Men hvis du bare har den jobben, og det er misterabel i den, og ikke har noe særlig annet og det er misterabel hjemme også, så går det an å gjøre grep da, både på jobben og hjemme som... bedre situasjon. Jeg pleier å gå litt, altså. Jeg tror jeg har blitt bedre på det. Men det er ikke ferdig utlært. Nei, men kanskje jeg tar feil også, men jeg føler liksom at du var på samme sporet som meg. Nå nørmer vi oss to timer her, det hadde vel ikke du regnet med? Ja, beklager. Hva er du beklager for? Det er alt som jeg hører på. Kommer det ikke noe jævla interessant snart, altså? Har du ikke lært at du skal aldri beklage for noe du ikke har gjort noe galt? Nei, nei, jeg bare tuller. Jeg synes dette har vært kjempeinteressant. Jeg håper at Det jeg hører folk som du har i denne stolen her sier, det har vært kult. Du kommer til å se et ganske markant løft på Krimpodden nå. Jeg gjetter en sånn 75 prosent oppgave. Ja, det har vært fint. Når folk bare flykter fra podcasten og går rett over i Jeg kjente faktisk ikke igjen stemmen din på podcasten helt i starten. Jeg tenkte at det var to stykker der. Åja. Ja, for du har en ekstremt rå reporter. Du har utviklet den stemmen din siden jeg husker deg fra P3-tida. Det har jeg nok. Ja, du har en utrolig deilig stemme. Ja, takk. Den er mindre, skal vi si, særpreg. Eller sånn den der... Spydberg-gutten kommer mindre fram enn før, stemmer det? Ja, kanskje. Mer bokmål? Jeg vet ikke, jeg sier sånn skjæl, jeg sier skjøl, og jeg sier ho og sånt, men jeg jobber en del med den stemmebruken faktisk. Jeg kan også, det som skjedde i dag var at statsministeren sa, det er den dagstribunen måten å snakke på, som er på vei ut, men hvis du sier sånn, Olofgang, følg med nå, nå skal jeg fortelle deg noe som er viktig. veldig spennende. Ikke sant? Der er du. Da hører du etter. Jeg gjør ikke samme skjerm når jeg har en radiosending. Du skruer over. Jeg har litt lyst til å være... På en fin måte da. Ja, men jeg har litt lyst til å være... Men du går over i en sånn... mest parodisk. Første gang jeg lagde radioprogram for NRK Klassisk, da lagde jeg radio som jeg trodde klassisk folk ville like å høre på det. Hei, jeg heter Wolfgang W. Og dette her er NRK Klassisk. Nå hører vi på John Williams og et nydelig stykke fra Jurassic Park. Det er helt nydelig. Jeg er helt fornått av å høre på den greia. Det er helt jævlig. Det er kjempemorsomt. Er du varm nå? Ja, jeg vet det. Å! Men det, det, det, hvis du hørte et par episoder tidligere, så spiller jeg av det klippet fra NRK Sørland, hvor jeg har den første sendingen. Ja, ja, kult. Og jeg er veldig, jeg er jo 21 år, jeg har en veldig sånn spak stemme, og har ikke trent på en måte på stemmebruken helt tatt. Men da er det sånn der, to jenter er savnet i bana i Kristiansand. Mm. helt sånn monoton greie som da radionyhetsoppleseren skal være, eller skulle være. Høres ut som en Google Translator stemme. Ja, det er kjempeinteressant. Nå bruker jeg stemmen min som et dramaturgisk virkemiddel, en fortelling. Jeg liker det. Jeg anbefaler alle å stikke inn og høre på Krimpodden, Norges snart topp 10 podd. Ja, det er vel den største... Er det den største sjangeren sin? Nei, altså hva er sjangeret? Er det true crime? Det er jo et slags true crime, men det er jo aktuell krim, det er aktuell krimdekning liksom, så det er en journalistisk podcast, og det er på sånn, ja, det som måles offisielt i Norge heter podtoppen.no, alle kan gå inn der, men der ligger det masse unnholdningspodcaster, og friminutten med Herman Flesvik er jo selvfølgelig på topp, og sånn, er det stort sett jazz, liksom. Og så er det forklart fra Aftenposten, oppdatert fra NRK, hele historien fra NRK, og Krimpodden, som på en måte er de største journalistiske podcastene. Det er kult å ligge oppi der og vake, altså. - Det holder deg på tå og hev å levere. Kult det da. - Ja, det er kult det også. Men det vi merker er at når nyhetsbildet er preget av store krimssaker, så blir vi større også. Derfor hadde vi mye bra lyttetall i forrige uke, da Viggo Kristiansen fikk gjennåpne saken sin. Men tar dere imot lytterhenvendelser eller tips? Ja, vi tar imot mail. Vi er på krimpodden.no. Og så har vi også en Facebook-gruppe som heter Krimpodden, som er en eksperiment som er vanskelig. Fordi det å diskutere krimsaker uten å komme med... Det er det med detaljer og spekulasjoner og sånne ting. Det er vanskelig, men vi prøver med den Facebook-gruppa vår. Så langt så er det, den modereres knallhardt, men så langt så er det ganske innenfor stemning. Man må inn og moderere bort konspirasjonen og Ja, vi godtar ikke spekulasjoner uten dokumentasjon da, for eksempel. Fikk litt lyst til å gå inn og trolle deg igjen da. Ja, ja, men da er det jo bare å blokke deg da. Olof kan vi en kutt, kommer og troller igjen, hva faen er det sånn for ure? Ja, Ja, men moro. Det var bra for meg å se på slutten her, for dere som er interessert i true crime, det er norske ting. Ja, stort sett. Men du, tusen takk for å ha vært med. Det var hyggelig å se deg igjen etter 48 år, holdt på å si. Ja, og når var siste gang? Var det den der P3-festen? P3 25 år eller noe sånt? Var det det? Var jeg det? Var du i folket? Jeg vet ikke, jeg husker ikke. Jeg er blitt mindre og mindre på sånne jobbfester og sånt, der er jeg nesten ikke til sted. Nei, men dette er noen år siden. Petra var 25 år da, var det i 2008? Nei, var det ikke det? 2018? Nei, i 2018 var det ikke. 2008? Ja, det er så lenge siden, ja. Nei, jeg var ikke der, tror jeg. Nå starter Petra. 94? 93. Da er det bare plusse på 25 år, så er det oppi i 2008. Ikke sant? Stemmer det? Ja. Blir det riktig da? Nei. 2018? Nei. 18. Var det 20 år siden vi ble der? Dette her kommer jeg ikke, jeg kan alltid ikke regne. Det er bra du jobber med teknologi altså. Får komme deg hjem og se hvordan det går med asparagusten nå. Det er hoderedning her. Det er dårlig luft her, det skal være til ditt forsvar altså. Jeg brukte litt tid på det selv da, men det ble, ja. Jeg tror vi runder av der, før det går helt skjeis her. Greit det. Takk for praten.

Mentioned in the episode

VG er en norsk avis og mediehus som Ruud jobber i. Han er krimsjålnitt i VG. VGTV og VGNO er deler av VG.

Krimpodden

Krimpodden er en podkast om krim som Ruud lager. De dekker aktuelle krimsaker. Krimpodden er en av Norges største journalistiske podkaster.

Baneheia

Baneheia er et område i Kristiansand hvor det skjedde en drapssak i 2000. Ruud forteller om sine tanker rundt saken og Viggo Kristiansen.

Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen er en mann som ble dømt for drapene i Baneheia. Han er nå ute av fengsel og det er uklart om han vil bli frifunnet.

Jan Helge Andersen

Jan Helge Andersen er den andre personen som ble dømt for drapene i Baneheia. Han har sonet sin dom og er ute av fengsel.

Uløst

Uløst er en podkastserie laget av VG. De dekker én sak i hver serie, for eksempel Birgitte Tengsaken og Therese Johannesson-saken. Ruud har jobbet med Uløst.

Eirik Jensen

Eirik Jensen er en tidligere politimann som ble dømt i en korrupsjonssak. Krimpodden startet med en serie om Jensen.

Lønnskogssaken

Lønnskogssaken er en sak om drap på en kvinne i Norge. Ruud lagde et par episoder om Lønnskogssaken.

Mats Andersen

Mats Andersen er en journalist som jobbet i VGTV, og lagde den første versjonen av Krimpodden. Han er nå direktør i Dagbladet.

Øystein Mildi

Øystein Mildi er en journalist som jobber i VG. Han er medprogramleder i Krimpodden.

Verdensgang

Verdensgang er en daglig nyhetspodkast som VG lagde, men den fikk aldri skikkelig fart. Den ble lagt ned.

NRK

NRK er det norske rikskringkastingsselskapet. De har radiostasjoner, TV-kanaler og mange nyhetsprogrammer.

Petra Nyheter

Petra Nyheter er et nyhetsprogram for unge mennesker som Ruud jobbet med i NRK.

P3 er en radiokanal i NRK.

Aftenposten

Aftenposten er en norsk avis.

Dagbladet

Dagbladet er en norsk avis.

Breivik

Anders Behring Breivik er en norsk terrorist som bomba Regjeringskvartalet og Utøya i 2011. Ruud var til stede i VG-huset da bomba smalt.

Utøya

Utøya er en øy i Norge hvor Breivik drepte mange mennesker. Ruud jobbet med nyhetsdekningen av Utøya-massakren.

Olof Palme

Olof Palme var en svensk statsminister som ble myrdet. Ruud forteller om sin barndomsminne om Palme-mordet.

Jan Viborg

Jan Viborg var en byråkrat som døde mystisk. Ruud sammenligner Palme-mordet med Viborg-saken.

Therese Johannesson

Therese Johannesson er en jente som ble drept i Drammen. Uløst 2 handlet om Johannesson-saken.

Birgitte Tengs

Birgitte Tengs er en jente som ble drept i Rogaland. Uløst 1 handlet om Tengsaken.

Mads Hansen

Mads Hansen er en norsk programleder og forfatter. Ruud mener det er mindre konkurranse i podkastformatet som Wolfgang Wee har enn i et mer konseptuelt podkastformat.

Kyrre

Kyrre er programleder i en podkast som Ruud mener er et dårlig eksempel på et intervjuformat. Han synes Kyrre sliter med å få flyt i samtalen med Elden.

Jon Kristian Elden

Jon Kristian Elden er en advokat. Ruud synes Elden er vanskelig å intervjue fordi han er så drillet i intervjusituasjoner.

Harmo Hegsett

Harmo Hegsett er en norsk komiker og programleder. Ruud nevner han i forbindelse med podkaster som er kommersielt vellykket.

Clubhouse

Clubhouse er en app for lytting til lyd og chat. Ruud forteller om en sending på Clubhouse om Baneheia-saken.

Dan Carlin

Dan Carlin er en historiker som lager podkasten Hardcore History. Ruud nevner ham i forbindelse med tyskerne under andre verdenskrig.

Hitler

Adolf Hitler var lederen av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Ruud forteller om en biografi om Hitler han leser.

Auschwitz

Auschwitz er en konsentrasjonsleir i Polen hvor mange jøder ble drept under andre verdenskrig. Ruud har vært på Auschwitz og forteller om sine tanker.

1917

1917 er en krigsfilm som Ruud mener har en intens scene med et likhav.

Soldiers

Soldiers er et navn på en vigilante-gruppe som gikk rundt i Norge for å stoppe pedofile.

Fornebu

Fornebu er et område i Bærum hvor det har vært mye aktivitet under andre verdenskrig. Det er mange bunker og forsvarsanlegg.

Lyseren

Lyseren er en innsjø hvor Ruud svømmer.

Google Translator

Google Translator er et oversettingsprogram. Ruud sammenligner sin tidligere radiostemme med en Google Translator-stemme.

Podtoppen.no

Podtoppen.no er en nettside som rangerer podkaster i Norge.

Herman Flesvik

Herman Flesvik er programleder i podkasten Friminutten.

New York Times

New York Times er en amerikansk avis. VG har kopiert New York Times sin måte å presentere korona-oversikter på.

Norsk Journalistlag

Norsk Journalistlag er en fagforening for journalister i Norge. Ruud har vært klubbleder i Norsk Journalistlag i VG.

Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv er en norsk avis.

Svein Holden

Svein Holden er en advokat som forsvarer Jan Helge Andersen.

Tom Hagen

Tom Hagen er en mann som ble dømt for drap på kona. Svein Holden er også hans advokat.

Anders Brengberg

Anders Brengberg er en mann som ble dømt for voldtekt. Svein Holden var statsadvokat i saken mot Brengberg.

Obos

Obos er en boligbyggelag. Andersen parkerte bilen sin utenfor Obos før han kjørte til Utøya.

Slå om Årsene

Slå om Årsene er et TV-program. Ruud nevner det i forbindelse med en scene i programmet.

Bjerregårdsgatet

Bjerregårdsgatet er en gate i Oslo. Ruud bodde der da terrorangrepene skjedde.

NRK Sørland

NRK Sørland er en regional radiostasjon i NRK. Ruud jobbet der som tilkallingsvikar.

Thor Ehrling Tømt Ruud

Thor Ehrling Tømt Ruud er Ruuds far.

Mathias Nylanda

Mathias Nylanda er en tidligere gjest i Wolfgang Wees podkast. Ruud snakker med samme stil som Nylanda.

Dan

Dan er en person som Ruud har hørt på Clubhouse. Ruud mener det er vanskelig å se hva Clubhouse kan føre til.

Leber Kopstad

Leber Kopstad er en person som driver med regenerativt landbruk. Ruud nevner han i forbindelse med en podkast om regenerativt landbruk.

Marte Kopstad

Marte Kopstad er en person som Ruud kjenner. Ruud lurer på om Leber og Marte er i slekt.

Ringvike

Ringvike er en skole. Marte Kopstad går på Ringvike.

Ringviks potet

Ringviks potet er et potetmerke. Marte Kopstad er trolig involvert i Ringviks potet.

Rekoringen

Rekoringen er en organisasjon for lokal matproduksjon. Ruud nevner det i forbindelse med salget av asparges.

Jurassic Park

Jurassic Park er en film som Ruud nevner i forbindelse med en tidligere radioprogram han lagde for NRK Klassisk.

John Williams

John Williams er en komponist. Ruud nevner ham i forbindelse med musikken fra Jurassic Park.

NRK Klassisk

NRK Klassisk er en radiokanal i NRK.

Facebook-gruppe

Krimpodden har en Facebook-gruppe hvor folk kan diskutere krimsaker.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Tor-Erling Thømt Ruud

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

Wolfgang Wee Uncut #376: Erlend Mørch er skuespiller, tekstforfatter og podcaster, og står bak den populære podcasten "Radio Mørch". 0:00 Hår 1:13 Grunderideer 2:28 Wolfgang hadde ikke...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Asbjørn Ness | Svake Kronen, Trettebergstuen, Nivået På Norske Politikere, Hvem Styrer Norge

Wolfgang Wee Uncut #394: Ole Asbjørn Ness er forfatter, komiker og strategisk rådgiver. 0:00 Start 4:00 Kronekursen 9:05 Oljepengene 18:00 Energipolitikk 19:09 Energipolitikkens ofre 24:12...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Aslak Nore | Etterretning, Fødselsrater og Feminisme, Rus, Franske Kvinner, Pandemien, Marseille

Aslak Nore | Etterretning, Fødselsrater og Feminisme, Rus, Franske Kvinner, Pandemien, Marseille, Krigshelter, Tillitssamfunnet Wolfgang Wee Uncut: #428: Aslak Nore er forfatter. 0:00...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Eirik Veum | Likvideringen Av Nazikollaboratører Under 2. Verdenskrig | "De Kalte Dem Rottejegere"

Wolfgang Wee Uncut #359: Eirik Veum er forfatter, kommunikasjonsrådgiver i PST og tidligere journalist i NRK. Kjøp boken her: https://www.ark.no/boker/Eirik-Veum-De-kalte-dem-rottejegere-9788248...

Sjå mer

Lastar