Ok, nok en god historie off-mark her. Det er der det skjer. Det er mellom slagene her. Vi får ta det senere i en senere podcast, for jeg kan ikke alltid fortelle noe. Kanskje vi skulle fått noen gjester, publikum her, som får lov til å være med på de samtalen vi har mellom episodene her, som kan sitte i studio, som får høre på gutterpraten mellom...
Mellom episoden her. Bra idé. Ja, det burderer jeg til neste runde. Det blir vel sikkert, vi skal jo, har vi ikke tatt høyde for å lage sånn cirka ti episoder her med reisememoirer, så hvis det blir jævlig populært, så får vi følge opp på et eller annet vis da. Ja. Ja. Nå er vi jo 1984. Ja, tenk deg bare sånn, vi er inne på hiking, før vi hopper videre nok etter hike-eventyr, så er det sånn, altså, er det...
Hvis mange blir inspirert av dette, tenker sånn, faen, hvor gøy, bare se bort på kompisen sin eller dama, eller rett og slett bare gjør det alene også. Er det egentlig bare å kaste seg ut i et haike-game nå, og bare kunne haike rundt omkring Europa? Er det like lett som det var på 70-80- og 90-tallet? Jeg regner med at det er lettere å haike enn folk tror, men det spørs slik ut hvilket land du er i. I Sverige er det vanskelig å haike, i Norge er det kanskje vanskelig også. Danmark er lett, Irland er lett, Skottland er lett, New Zealand er lett.
Men i dag har jo folk internett og mobiltelefoner, så det er en del som hiker i dag på den måten at de bestiller skyss og spleiser på skyss. Det er den moderne måten å hike på. Da er det avtalt via nett og via telefon. Men hvis du skal hike på gamle måten, så er det ikke noe problem. Det er bare å stille seg langs veien og stå der, og så...
haika og rekke opp hånda, og så stå på sted hvor bilen klarer å stoppe, for det er viktig at bilen klarer å stoppe, at du får øyekontakt med sjåføren, og gjerne stå ved bensinstasjoner, eller der er plasser hvor det er naturlig å kjøre ut, eller hvor det er fint å stoppe, for det er jo viktig at du ikke skaper farlige situasjoner i trafikken, for det kan det fort bli, hvis du må bråbremse. Har du vurdert å haika noe i Norge, og fange opp historie på den måten? Jeg har gjort det. Det er ikke gjort noe, men jeg har haika
På 80-tallet har jeg ikke harket på Sørlandet, jeg har ikke harket opp mot Trøndelag. Jeg har harket en god del på 80-tallet, men mer sånn småtur. Men det er klart at i dag kunne jeg gjort det for å lage en bok om... Jeg har ikke gjort det, ja, men... Det tar tid, da. Det tar ikke så lang tid. Nei, kanskje ikke. Men du ser ikke så mye harker i Norge i dag. Du ser noen utledninger om sommeren av Østeuropa. Jeg har sett noen tyske og sånne...
Hvis du kjørte fra Trondheim til Oslo på 70-tallet så du alltid arkere, i hvert fall på sommeren. I dag ser du nesten ikke arkere, men du ser noen på sommeren. Det er sant, jeg ser veldig sjelden selv når jeg kjører. Det var jo greit hvis noen plukker opp det som en sommerreistur eller et prosjekt, et eller annet som faktisk blir inspirert av ADV.
av den serien her, at hun gjør det, det hadde vært jævla gøy da. Men hvis noen gjør det der ute som hører på nå, så må man bare si fra, send oss en melding eller mail eller et eller annet sånn, så kan jeg sende det videre til Tor her også. Jeg kan gi harketips. Jeg tar ikke ansvar for noen, men jeg kan gi harketips. Det er et fag å reise harking for at du må lære deg hvor du skal stå og
Og det å prate, hva skal du prate om? Så jeg lærte at jeg skulle prate med forskjellige folk, så lærte jeg å si forskjellige ting. Ikke at jeg gjøg, men jeg kanskje kunne si noe som ikke stemte helt for å ta en tall tale, eller at jeg lærte å prate med folk om det de ville, og gi dem en god story tilbake, sånn at hvis de satt på...
Hvis jeg satt på en time i en bil, så kunne de gå ut av bilen og si at de hadde hørt noe morsomt eller interessant eller artig. Det kunne være sant, det trengte ikke være løgn. Det er en luffermentalitet, er det ikke det? De som kom på besøk rundt på garna og fortalte røverhistorier og gikk videre. Pluss at de som kjørte ofte likte å fortelle noe morsomt eller interessant. Noen var rene guider. De fortalte om hvor det var. Det er artig å sitte på med sånne folk, og noen sa ingenting.
noen ville ikke si noe, og noen hadde alt for mye å si, og noen pratet bare tull, så det varierte veldig hva folk pratet om. Det er jo litt rart å plukke opp hiker og ikke si et eneste ord. Det var helt stille, det var litt intenst da. Ja, men jeg har vært borti det også, ja.
- Men tenker du ikke det er litt rart? - Ja, det kan si at jeg snakker ikke, vi bare kjører, og så kan vi bare slappe av og sitte og småsove, eller noe sånt, og se på naturen, eller se på veien, og så kan en sjåføren kjøre oss, og da går vi an i neste stopp, det er hva han sier vi skal gå av. - Nydelig. Vel, du ville dele opp haikehistorien din i to deler, vi var jo gjennom da
I flere, men den første turen her i flere. Ja, den første turen, ja. Hva vi skal ta for oss nå i denne haike del 2 her. Jeg hadde haiket fra Roma opp til London og møtt broren min og vært her en uke. Og så bestemte jeg for å dra ned til Hellas. For jeg ville dra til varmen. Jeg orket ikke haike den samme veien jeg kom. Så jeg tenkte at jeg tar bussen ned til London. For det var en buss fra London til Aten for 29 pund. Det var billig altså, 1984. Det var 300 kroner. Så jeg dro til et sted og kjøpte en buss på noe som heter Olympic buss.
Det var sånn karneval sagt i stemningen, for det var masse forskjellige folk som skulle ta bussen til Aten. Det var helt fullt.
Det satt familie foran, i midten satt det mer sånne, kan vi si sånne vanlige reisende, og bakre satt det såkalt backpackere, ungdommer som skulle ned til Hellas for å plukke drure, eller som skulle være i syden, eller bare for å oppsøke varmen. Så det var sånn segment altså på bussen, og det var til og med, jeg vet at det var geiter i bussen, noen som hadde med geiter, en av de merkelige som var det etter hvert senere en geiter, jeg tror den var med fra London, og det var sjåføren, og det er høyest rart, det var geit altså.
minst en jeit her, og det var sjåføren smuglet eller hadde med seg whisky,
Det var både smuggling og bestikkelse av toller underveis. Det fikk jeg høre om. Det var to sjåfører som kjørte på. Begge hadde greke, tjukt, kraftig hår. En av dem var en jævlig kraftig type, med et stort ansikt, digert potetnese, eller potetnese på gresk vis, og digert hår. Andre var litt mindre kar. De kjørte på skift, og de spilte gresk musikk i bilen. For å holde seg våkne, så mer eller mindre, nesten hele døgnet var det gresk musikk, og vi kjørte fra ...
London, ned til fergested og tok ferge over til Belgia. Så bussen begynte faktisk om kvelden, så vi tok en nattferge til Belgia fra England og kommer over til en engelsk havneby der.
Belgisk havnby. Og det som var spesielt var at i bussen så var det to typer fra New Zealand som satt bak oss. Det var de som hadde reist lengst. De var vel sånn 7-8 år. Hadde reist i flere år, for ofte så drar de ut på tur og så er de borte i flere år. Og de var de tøffeste av de reisende der. For det var jo noen sånne grekere som var 40-50 år og så var det noen voksne der. Men bak oss satt det en del sånne gypplinger som meg, 18-19 år.
Og det satt to fra New Zealand som var 7-28 år, og de så jo kanskje helt utenfor, det var sånne tøffinger, altså man reiste to-tre år, tror jeg, sa de. Og han ene, han lignet på en etterlyst masseborger i England,
Så han hadde et utseende som lignet på det, jeg visste nok. Det var noe som het Fox, eller noe sånt. Han lignet på rett og slett en masse morder. De visste ikke hvordan masse morder så ut, men de lignet på sånn han trodde han så ut. Men han hadde noe gærent med passet sitt, så da vi kom til Luxemburg,
så kom ikke han inn, og da ble hele bussen holdt tilbake, og det var masse sånn tull, for han kom ikke inn, og det var noe kød med pass og sånn, men han kom inn etter hvert, så i flere av grensene, så fikk han problemer, for det var et eller annet, kanskje datum var for godt over, han hadde i hvert fall pass, trød med passe, så var det i Sveis, og hele tiden var det en sorba-musikk, græsmusikk,
og folk satt og drakk, og noen av dem satt og røkte potbakers til bussen, og det var alkohol som ble konsumert. Kommer de i Schweiz, så fikk vi motorstopp, og vi måtte ut og skyve, jeg hadde kortbokshusket, jeg var veldig kvart, vi måtte ut og skyve bussen, men vi ble fiksa på en bensinsrond, så ble bussen fiksa og kom etter hvert ned til Thessaloniki,
Der begynte du først å gå av. Vi var innom Jugoslavia også. Kjørte igjen om Jugoslavia. Langt som faen til Jugoslavia. Der har jeg ikke vært litt senere også. Men i alle fall kjørte igjen om Jugoslavia og kom ned til Thessaloniki. Og da var vi cirka 8 timer forsinket. For det var jo forsinket. Jeg tror du skulle ta 64 timer, så tok det 72 timer.
Så vi var tre netter på bussen, tre døgn. Det var helt jævlig. Jeg var jo ung og sprek, og hadde litt å lese på. Jeg hadde kjøpt noen bøker oppe i London, og satt og pratet med folk. Det var egentlig ganske morsomt å kjøre buss. For det var jo morsomt å snakke med han der, The Fox, og sånn kameraten. De hadde masse fortellinger. Han ene stod som en rev i trynet. Det var sånne erfarne reiser som jeg likte å prate med. Det var artige typer å...
Så kom vi ned til Aten, åtte timer forsinket, etter tre døgns reise. Det er det lengste reisen jeg har hatt, 72 timer i buss, med noen stopper underveis. Vi stoppet jo en god del også. Alkohol underveis, det må jo ha vært jævlig mange pisspauser da, eller var det dass i bussen? Det var noen slags enkel lass der. Nei, det var ikke det. Det var ikke det. Nei, det var ikke det. For det var en jævlig enkel gressbuss, men vi stoppet. Vi stoppet.
Vi stoppet ganske ofte og pisset. Han sa det at det var kommunikasjon mellom sjåføren og passasjeren. Han sa jo at nå er det så så lenge til neste pissestopp. De hadde faste stertøy at vi stoppet på. Og så ga de viske til tåldra. Og tåldra fikk viske. For at de ikke skulle gå gjennom bussen? De hadde mange kasser som de smuglet. Og så hadde de noen... Altså tåldra fikk en flaske hver cirka.
Eller to. Så det var altså smuggling, og det var en del av dealen, at de hadde billige billetter på bussen, men de tjente, og under bussen var det en lastrom, der var det masse alkohol, som ble smugglet, som de solgte, og det var en del av måten de busseskapet tjente penger på, var å smugle viske, sa de. Det var helt åpent, det visste alle tolte om, så det virket som det var helt greit. Hvor mange land var man igjennom på vei ned? Vi var i England, Belgia, Luxemburg, Schweiz,
Så var vi så vidt innom Italia, Jugoslavia. - Frankrike? - Det var ikke noe Frankrike, nei. - Men Tyskland da? - Vi var så vidt innom Tyskland, ja. Men vi kjørte ikke Råkevegen. Vi kjørte en veldig rar vei, skjønner du. - Men fra Luxemburg til Schweiz måtte vi innom... - Ja, vi var innom Tyskland. Men det var mye mørkt, og det var mye vi ikke så. Så vi satt og døde oss. Det var mye vi ikke fikk med av reisen.
Det ble jo litt sløv, vi sitter ikke og ser på nattruen i tredje øvningsstrekk. Vi kom i hvert fall ned til Tessalonike, 80 for Sinka, og kom til Hellas, Aten, cirka 80 for Sinka, og da husker jeg
Jeg hadde aldri vært i Athen før, og la meg på hostel der. Ungdomsberget, altså IHA, det var den internasjonale ungdomsbergeorganisasjonen, som hadde et ungdomsberg i hvert stort sett storby og hver by rundt omkring. Jeg hadde den boka, vet du. Og der traff jeg noen av de samme kalifonerne som jeg hadde møtt oppe i Basel.
som gikk langs på gata og jeg husker han ene sa han hadde sånne rosa hodetørkle som en sånn pirat akkurat som John Belushi har i en eller annen film og han sa det kom til Kalifornia sånn og bli rik for jeg sa jeg hadde lite penger kom til Kalifornia sånn og bli rik du kommer til å kjenne penger hvis du drar til Kalifornia sånn så han inviterte meg til Kalifornia jeg har aldri sett den senere men han traff jeg to ganger altså
Han var med et følge av flere kalifornere. Det var en fem-seks dyrker som reiste sammen, og de så seg rundt der. Så var det en kar på Herberger som het...
Matt Fripp han kallte seg for Matt Fripp han var poet han hadde reist rundt og vært i Europa i 18 måneder han var poet han var gatemusikant også hadde han en favorittpoet som het Robert Frost og jeg hadde bodd i Vermont og Robert Frost hadde bodd i Vermont en periode og han Robert Frost skrev et poet et dikt som het The Road Not Taken
The Road Not Taken. Og det er et veldig bra dikt som læreren min på ungdomsskolen, eller videregående i Brummedalen, en som heter Odd Steinar Olmåsen, hadde vist oss The Road Not Taken, for jeg hadde vist til en venn som stod overfor et valg i livet. The Road Not Taken, og da skriver Robert Frost at den store forskjellen var at han gikk en sti som var less traveled, altså han gikk en sti som var mindre opptrokket. Det var favorittdikten av Matt Flipp,
Så vi hang sammen, han hadde vært gatemusikant, spist saksofon oppe i, vært i Wien, bodde 18 måneder i Wien, og prøvde å skrive dikt. Han hadde fått antallt av dikt i det amerikanske bladet, og var i feil med å skrive en diktsamling som skulle komme ut på et forlag i USA. Jeg sjekket det senere, han het det altså. Jeg mener han het Matt Flipp altså. Og han, og jeg dro på Akropolis,
Og vi snek oss inn der. Vi klatret over jernet og kom inn apropos, på Akropolis. Så det var en veldig intellektuell type som var overleit å henge sammen et par dager. Han snakket om forfatterskap, og en forfatter jeg møtte, den andre forfatteren jeg møtte på den turen, for først var han i Gjerning i Frankrike, og så var det Matt Flippe, han var...
For Robert Flipp var en musiker, som jeg tror jeg spilte i noe som heter King Crimson eller noe sånt, men Matt Flipp, han heter jeg altså. Han var en 25-årig kanskje, og var fra New York City. Det var en artig type, men jeg tenkte at jeg orker ikke være her lenger, for jeg vil sørge, og jeg drar til Kreta, tenkte jeg. Så jeg snakket ned til Piraeus, som er havnebyen i Aten. Og ja, før det, på Hoster, så traff jeg en gæren tysker. Og det var en type som...
Altså folk var redde, han bodde, han var gammel, han var kanskje 35-40 år, gammel hippie, som var sånn fan av Jim Morrison. Så han drev og sang den der, det enda han var sånn dyp som folk var redde altså. Når du er 19-20 år og treffer sånne gamle folk,
litt sånn en halvveis tannløse gubber som har reist i mange år, og han kom fra å ha vært i India, så han har vært i Goa, det hadde han, Martinus for finne, han hadde vært fra Monaco, han hadde jeg traff i Nis, Martinus for Frankrike, som jeg traff i Nis, han hadde også vært i India, for de snakket om å være i India, og reise i India, for der var det fint å være og sånn, for det var ganske mange som hadde blitt igjen der på 70-tallet, og han hadde vært i India, han er tysker, så han var sånn der typen folk var redd altså.
Han drev og sang og skjanta noe sånt der, og var en sånn karakter som folk skydde, for det var stor rom, men han hadde en romhuske. Han sa han skulle jo til Kreta. Det synes jeg var dumt, for jeg virket at han skulle jo forfølge meg, for jeg tenkte at han var sånn som drev å klenge seg på meg litt av en eller annen merkelig grunn. Og på flere andre, men han så jeg ikke noe mer. Men jeg tok båten fra Piraeus til Kreta,
Og kom dit, og hadde aldri vært her, og tenkte, nå er jeg på Kreta, nå hiker jeg rundt. Og det var jo veldig artig, Kreta var veldig fin sted også. Ja, det hadde vært. Det var det faktisk for et par år siden, i mars-april. Det var ganske kjølig. Hva heter det der lander igjen, flyplassen? Hanja? Ja, Hanja.
Hanja? Men se, Hanja, er det ikke det? Retinmon eller Hanja? Det er to store byer der, Hanja og Retinmon er ikke de største byene. Det var faktisk jordskjelv der når jeg var der. Det var ganske sprøtt. Jeg satt og leste på hotellsenger og så ser jeg at ting bare beveger seg. Jeg har aldri vært i et jordskjelv før. Ganske sånne ting ramla ned fra det verste ting og bilalarme gikk utenfor og sånt. Det var fascinerende. Ja.
Jeg traff for mye folk til. Jeg traff en danske som var steinhugger. Han hadde også en solblek av hvitt hår og veldig brun og liten kortboks. Han bodde i et kollektiv i Danmark, sa han. Han var steinhugger. Danske, sånn der, pallel, hva han het, sånn typisk danske. Men i hvert fall så gikk jeg langs veien der en dag i Rettenmån. Jeg var i Rettenmån, der jeg kom og der jeg var. Overnattet på stranda. Første natta så sov jeg ute. For jeg tenkte jeg skal sove ute og det fikk masse myggestykket trynet.
Så hadde du kanskje 20-30 myggstikk som så ut som om det var kviser over hele trynet. Men det var jo skrevet av kjent for at det er jævlig mye mygg der. Ja, og jeg fikk altså jævlig mye mygg i trynet, og det var den første natta. Så egentlig nå må jeg ligge på et hostess. Jeg oppsøkte et ungdomsberge der,
Og der var det veldig ordentlig. Det var musikk som ble spilt, og det var ungdom som jobbet der, som hadde reist, som fikk jobb der. Så det var en helt sur igjen plass å bo. Det var veldig enkelt og billig. Masse engelskmenn og skotter, amerikanere og kanadere og australere. Det var en helt kongemiljø på det hostelet. Men i hvert fall gikk jeg i rett og slett en dag. Og der kom det en type mot meg, som jeg kjente igjen.
Det var en kar som jeg sett bilder av i avisen fra Norge. Han var fra Løten eller Ådarsbruk. Han heter Tormund Bjerke. Han var døv, og han reiste rundt i verden og hadde vært i over 100 land. Så han hadde et skilt hvor det sto «Where is the use hostel?» «Hvor er Ungesundberget?» på engelsk. Han hadde et skilt hvor han spurte etter Ungesundberget. Da jeg sett bilder av i avisen, så jeg visste hvor godt han var. Han var for like ved der jeg var i Norge, Tormund Bjerke. Så jeg viste han hvor Ungesundberget var. Vi dro dit.
Og vi hang sammen på Kreta en god del dager, for han var på en sånn ukes eller 14-dagers tur på Kreta. Det var veldig artig. Han var døv, så var det spesielt. Vi leide jo sykkel, og syklet sammen, og han hørte jo ikke trafikken, så jeg måtte jo passe litt på han. Men leste han på munnen din, eller? Han gjorde det, og så hørte han litt, så han leste på munnen, så vi kommuniserte, og så lærte jeg døvespråket ganske fort. Ikke noe særlig, men sånn...
bra og ikke bra, og dame og puppe. Det var veldig enkle ting. Du lærer en 10-20 tegn på et minutt. Så vi hang sammen og vi syklet, men det var skummelt for han hørte jo som sagt ikke noe. Og han...
Han husker sykla sørover for et eller annet, så sto det danger, så spurte han, danger, hva betyr det? Det er jo fare. Det var på grunn av at det var noen steiner som kunne rase ned der, men han var litt skummel å sykle sammen, for han hørte jo ikke biler, men det var til å henge sammen med han, og han fikk veldig sympati på Herberget, for han var jo døv, så folk synes det var spennende med en som var døv, det var ganske spesielt. Men han dro hjem, for han hadde vært på reise, han skulle et annet sted, så vi skiltes, og
Da var det to australiske damer på det der hostelet som skulle gå en sånn der kløft, som heter gorge på engelsk. Det er jo kløft, er det ikke det? Eller sånn dal. Så de skulle hike opp til et sted, eller dra opp til et sted, og så gå videre. Så jeg ble med de to. En var fra Tasmania, eller Tassie. Det var jo første gang jeg reiste sammen med noen fra Australia. Det var også artig, for jeg har jo senere blitt forelsket i Australia. Digger i Australia. De var fra Tasmania, begge to.
De var en del eldre enn meg, midt i 20-årene, og hadde reist ganske lenge, og var sånne drevende reiser som bodde i London, og som hadde en jobb i London, og så tok de en tur rundt i Europa. Så det var mange som hadde base for eksempel i England, så tok de kanskje en to-måneders, tre-måneders tur. Som de sa, de tok travels in their...
Eller holidays, interest travels, skjønner du? Ferie, ja. Og de var til damer, og vi overnatta ute der, vi tok bussen opp dit, overnatta utenfor en sånn der tårn der, så gikk vi den gårdsen neste dag, men det var litt sånn klamt å henge sammen med to, altså jeg likte ikke å være sammen med folk, jeg likte å være alene, jeg likte å være uavhengig, så jeg tenkte at jeg orket ikke å henge sammen med de, fordi de skulle gå en bestemt rute, og det gav det ikke, så vi gikk en sånn rute, og så gikk jeg videre alene,
gikk langs havet der, på sørsida, eller på andre siden, på Afrikasiden på Kreta, og kom ned til en sånn strand, hvor det var en slags steinete strand, og der var det et par som var, det var et par fra Østerrike, som jeg stoppet og pratet med, og de var sånne nudister, for det var mye nudister på Kreta, så de var sånne nudister som var der for å bade nakne og få solsida i nakne,
Så de sov i en sånn der hule greie der. Jeg husker dattene stein fra taket. Det var litt sånn skummelt å være der, men vi overnatte der, og jeg overnatte der. De hadde mye sånn musli.
som jeg spiste noe hjermemusli for da hadde jeg begynt også det jeg begynte med var at jeg bar med meg smør jeg likte smør og yoghurt så jeg spiste alltid jeg hadde smør og yoghurt og brød i sekken det var det tingen jeg hadde jeg hadde kniv, smør og yoghurt jeg spiste gjerne brød og smør og yoghurt det kunne jeg leve på det var helt suverent og så spiste jeg sånn suvlake og sånn
Jeg var på kino, husker jeg, og da så jeg oppe i rettiden min, så var jeg på kino og så filmen Blue Lagoon. Og da hadde jeg forspist meg på sånn suvlaker, du vet hva det er for noe? Sånn saukjøtt, var det ikke det? Jeg spiste tre stykker, så jeg måtte spy på kinoen. Jeg måtte gå og spy, for jeg hadde spist tre sånne digre porsjoner med sånn saukjøtt og sånn flattbrød og greier. Det var suvlaker, det het.
Jeg så filmen Blue Lagoon med Brooke Schiltz, og så gikk jeg og spydde fra surlaken. Det husker jeg at jeg var døbbet av. De pratet gresk. Hun snakket gresk. Det var jævlig rart. Var det engelsk tekst av det? Det var ikke tekst av på engelsk, nei. De snakket gresk. Og så var det pause i filmen, så satt folk og røkte, husker jeg. Så det var pause midt i filmen, så satt folk og røkte. I hvert fall så traff jeg det østerriske parret og overlattet der, og spiste...
og de hadde kjøpt mye sånn musli, og så hadde de en pose med musli
som du sa bare spis jeg ga de brød så fikk jeg muskler av de så vi bytta jeg hadde sånn jævlig godt brød som var kjøpt på et bakeri og så fikk jeg noe muskler så forspiste meg på muskler for jeg spiste veldig mye og fikk veldig mye sånn fiber i kost i baga så neste dag så gikk jeg videre og kom til en landsby for det var en sti langs havet der som jeg gikk på kom til en landsby så måtte jeg så helvete på dass og det var en sånn landsby dass der
Jeg gikk inn der, det var sånn høl, du kan stå, det var ikke noe dass, det var mer sånn høl i gulvet. Du kunne stå, og så var det høl i gulvet. Og så litt sånn indisk, det var en gresk dass. Å, jeg dreit, nå så helt jævlig, jeg har aldri fått ut så mye møkk. Det var helt jævlig. Og så tettet han seg.
Og så skulle jeg prøve å... Det var helt jævlig. Det var et vannklossett? Det var et vannklossett hvor jeg prøvde å trekke opp og sånn, men så kom det noen av de møkka. Det var helt forferdelig. Så jeg bare stakk unna, så jeg bare løp unna en landsby med ryggsekk. Og da var sekket mitt lettere, så jeg kunne løpe ganske fort. Jeg ødela en dasset her. Jeg gjorde herve på dassen. Det var driten så full som det aldri har vært før. På grunn av at jeg spiste så mye musli.
Og da begynte jeg å haike, tenkte nå har ikke jeg bort herfra, og fikk haike med et engelsk ektepar, med to unger, og de var nudister. De satt nakne i bilen. Han satt og kjørte naken, han var sånn ganske halvfett skadet engelsk mann, og en dame, de var rundt 40 år, tror jeg, hadde unger som var rundt, de unge hadde klær, altså med foreldre satt nakne. I hvert fall faren, tror jeg moren hadde på seg klær, men han satt naken og kjørte. Han hadde kaps og solbiler, og så satt han naken, og hun hadde på seg lite klær, men ungen hadde litt mer.
De sa at de må gjerne komme til oss, for de hadde leiret hus der.
og bodde på et hus, hadde et hus litt enige, så takket jeg nei til det, for jeg ville ikke være sammen med et ektepar med to små unger, men det var jævlig ordentlig, for jeg liker jo britter. Så jeg haika og kom ned til et sted som heter Plakias, de kom med, for de skulle på en dagtur til Plakias, det er en sånn by som er på, eller en landsby som er på andre siden, på Afrikas siden mot, på hele dette, og der...
Han visste hvor hostelet var, så han satt meg på et ungesomberge ankar. Det var et suverent ungesomberge, helt suverent, hvor det var masse ungdommer. Det var en kar som på bakken hadde en vektstudio. Han trente vekter, så han drev å løfte vekt, så jeg kunne trene litt. For jeg løper litt og trent litt. Jeg likte jo å trene da også. Da fikk jeg lov til å trene vekter sammen med han som drev herrberget. Han hadde vekt.
altså uten nørst vektrom. Og så var det et sånt tak der hvor folk lå og sort seg og slapp av på taket, så der drev jeg og trente litt styrke og sånn, og det var der jeg traff de her to damene fra Kalifornien som het Kim og Embo, som var et veldig sånn alternativt, eller jeg trodde de var det såkalt dead deads, har du hørt om det? De digget greit full dead. Mhm.
Og de digger Greitfull Død, og Død er en gruppe, og Død Døds er de som digger Greitfull Død. De fulgte og reiste rundt sammen med Greitfull Død på konserter, og var sånne Død Døds altså. Og de reiste sammen, og de var en god del plaget av menn, for
De så veldig, særlig ene så veldig bra ut. Jeg så langt, fint hår og sånn. Begge var veldig solbrune, og de hadde lyst til å ha meg. Bare for å vanke sammen gutt eller mann. Jeg var ikke mann, jeg var gutt. Så de lurte meg om jeg ville være med til en nudistrand i nærheten.
Og det tror vi. Da harka vi gikk, og harka det tok en dag. Vi gikk ganske langt og kom til en sånn nydistrand, ned en sånn der dal, og så var det en sånn strand der, og der bodde det masse greske hippier. Det sto for øvrig en norsk bil der. Det sto en norsk Volvo der, jeg lurer på om det var orange, som hadde norske skilt. Det sto en bil med norske skilt der. Jeg så aldri nordmenn, men gikk på Kreta, så traff jeg en god en nordmenn, for det var jo, i Rettenmond traff jeg en god en nordmenn. Og så husker jeg, jeg gikk på gata i Rettenmond, og så
Og så hadde jeg, jeg gikk jo barbent, for jeg likte å gå barbent, og så hadde jeg sånn hølet kortbukser, og så hørte jeg et ektepar som gikk og snakket om meg bakfra. Så sa han gubben at ja, han kunne i hvert fall spandert på seg en ny kortbukser, sa han.
Og så sa de noe annet litt negativt til meg, så studiet meg og spurte «Vet du hvor mye klokka er?» Og de var fra Østfold. Og hun synes jeg mente ikke noe negativt, det er bare er dritig å si det samme for meg. Så de hang jeg sammen med, og de synes det var morsomt å snakke med nordmenn. Så der var det også nordmenn og svensker som var på pakketur, for der traff jeg en god del nordmenn, for på hele turen frem til da hadde jeg ikke møtt noen nordmenn, bortsett fra Hudama i Nis hadde jeg ikke møtt noen nordmenn.
Og broren min og Jon Bømer i London hadde ikke møtt nordmenn, så der var det sånn at jeg hørte også nordmenn være, og svensker, og dansker som var på pakketur, og du så det gjerne på utseende, altså de gikk kledd på en annen måte, og de var alltid de bruneste. Grekerne satt jo i skyggen, vet du. Jeg merket det at grekerne satt i kystola, de satt i skyggen og flyttet seg med skyggen. I landsbyen satt det gamle gubber med sånn tjukt fin gresk hår, og så satt de der og drakk en eller annen sånn kaffe eller noe sånt, og flyttet seg med skyggen.
og var aldri i sola, og satt på reva hele dagen, paksjonister, og gjorde ingenting, men satt og slapp av og var grekere, og var på kafé og likte å ta med ro, og likte å sitte i skyggen også. Men svenske nordmenn lå basa i sola. Hvorfor er vi så jævlig giret på å bli så jævlig brune? Er det fordi vi har så mye underskudd på sol resten av året, tror du? At vi kompenserer litt, overkompenserer med første av muligheten? Det er godt, men i hvert fall de bruneste jeg så på Kreta, det var tyskere, tror jeg.
Skal jeg bli mer ekstrem også? Det var noen tyske nudister som bodde i sola. De hadde vært der flere måneder, og det var en fransk nudist som var på den stranda som var ekstremt brun. Jeg tror ikke de var sånn at de brunet seg, for de bare ble brune fordi de var så mye naken i sola. Dette var i oktober, og da var det noen som hadde vært på stranda hele sommeren.
Og vi møtte jo en fransk mann der, og det var litt av en type. Han bodde på den stranda, hadde vært der hele sommeren. Han var sånn sånn som Frans klatrer med sånn pandebånd og midtskille, og sånn som han er en edikoppmann. Han gikk naken inn på butikken, men de nekta han, og han måtte ta på seg ting, altså måtte ta på seg i hvert fall kortbukser for å komme på butikken. Men han hadde vært der hele sommeren, han var helt sånn skikkelig brun, men så kommer vi på denne stranda, og der bodde det masse greske hippier.
Det var en liten dal opp der hvor mange bodde i barhytter og telt. Om kvelden var det musikk og mat på stranden, og de danset, sang, røkte og drakk. De greske hippene hadde vært der, ble det sagt hele sommeren. Det var til og med unger som var der, folk som bodde der, ble det sagt hele sommeren. Men de hadde ikke jeg så mye kontakt med, for jeg hang mest sammen med de to damene fra Kalifornien, Kim og Embo. Særlig Kim, hun var veldig glad i å løpe. Så vi løp på stranda,
Jeg og Kim, og mens Embo, det var klengen av, men hun het ikke Embo, de jobbet på en helsekonstbutikk oppe i Lake Tahoe. Så senere da jeg var i Lake Tahoe, så var jeg innom der med de vakre her da. Jeg fikk senere kort av de, og jeg sendte kort til de. Men Embo var skuespiller, sa hun, og Kim bare jobbet i en helsekonstbutikk. De reiste for moroslo, og det hadde vært i...
De var sånne skiboms som skulle kjøre på ski den vinteren oppe i Østerrike, så de var skiløpere. Og de reiste rundt for å være i... Men i hvert fall så, det hun gjorde da, var at hun drev med sånn acid. Altså syre. Så hun tok syre, og det tok hun for en løpsruske. Og hadde Walkman, hørte på Greifilet, og tok acid. Og jeg skjønte jo ingenting, jeg kom fra Brummedalen og
Jeg drakk jo litt vin på den turen. Var kanskje full et par ganger, men jeg likte jo ikke smaken av alkohol. Ikke da, ikke nå, så jeg likte ikke alkohol. Men jeg drakk litt vin for å være sosial og sånn, fordi jeg hadde noen tilbud. Så hun husker i løpetur så hadde hun tatt noe sånn syre. Vi løp en tur, og hun var påvirket av syre. Det var helt spesielt. Syre før løpetur? Ble du noe nervøs da? Nei, det var ikke så mye, tror jeg. Men det var i sin egen verden. Og så gliste og sa mye rart. Og vi løp ikke så fort, men var på stranden der. Tok syre.
Var den avhengig av russene? Nei, overhovedet ikke. Begge var vegiser. Så de var sånne som levde og var sunne også, men husker jeg tok det en gang på den der løpeturen. Men vi var cirka en uke på den stranden der. Og det var jo morsomt, men de var jo venner og hang sammen, og vi lå og leste. Det var litt sånn sjaraffelig, for jeg liker egentlig å gjøre ting. Og så sa de at de skulle til Egypt.
Og en lupen vil være med til Egypt, for Egypt ville få problemer, for det var to damer som reiste sammen. Hvis de har med seg en gutt eller mann, så er det lettere å kanskje reise. Så lupen vil være med, så jeg orker ikke å dra til Egypt. Vi kan spandere turen på det, for de skulle ta noe fly eller båt over dit,
Men jeg sa nei altså. Så vi dro tilbake til Plakias, haika gikk tilbake til Plakias, og så snakket de hvert til sitt, og så haika jeg ned til Hania, for jeg tenkte å ta båten til Kypros, for jeg er lille til Kypros. De skulle ta fly tror jeg, eller komme seg til Egypt, til Kairo. Jeg tror det var fly til Kairo de skulle ta flyt.
Jeg angret på det senere, at jeg sa nei, for jeg tenkte så hadde jeg vært sammen med de i uke. Jeg hadde vært sammen med folk ganske lenge, og så plutselig var jeg alene og tenkte at jeg var ikke ensom. Det er jo morsomt å reise sammen med folk. Jeg tenkte, faen, jeg var dum. Hva skulle jeg vært med de? Det hadde sikkert vært morsomt å være med de. Men jeg fikk kort senere, og da var det oppe i St. Anton. Så vi utvekslet adresser på noe sånt. De hadde et hotell, så jeg sendte kort dit, og
Kanskje 4-5 postkort senere. Men har du kontakt med for eksempel disse menneskene eller noen andre som du har...
Det var en jeg traff i Australia året etterpå, som jeg hadde kontakt med i cirka 20 år. Han har jeg kontakt med i 20 år på telefon og etter hvert e-post, men han har ikke hørt fra meg. Han var fra Tasmania. Han var fra Hobart etter Steven Samson. Han hadde kontakt med til cirka 2005. Da fikk jeg en e-post. Det var siste jeg hørte fra ham. Vi ringte og pratet. Det var en veldig artig kall. Han var i Europa. Han var farmatysk. Han snakket tysk, men han var ikke i Norge. Han skulle møte meg, men det var flere jeg møtte senere som...
Vi hadde kontakt senere, men ingen av de som jeg traff da har jeg kontakt med nå, nei. Det er jo snart 40 år siden, vet du.
Jeg kunne hatt kontakt med noen der bodde sammen i USA året før. To-tre-åttet bodde i USA, og der har jeg kontakt med to-tre stykker fortsatt, læreren og et par stykker som jeg gikk sammen på skolen. Det er jo morsomt når du ser hvor folk har endt opp. Helt enig. Det digger jeg. Du har boddstatt her, jeg har fått unger. Jeg var i USA, og en dame jeg kjenner som vi har kontakt med som heter Kristin, som jeg har besøkt flere ganger,
Hun har jo total oversikt for alle på grunn av sosiale medier, så vi satt en kveld hos hun borte i Massachusetts der, eller hun bodde i Bethlehem i New Hampshire. Bethlehem i New Hampshire bodde Kristin sammen med en kar, og da satt vi en hel kveld, og hun sa, han driver med det, det var to som hadde skiftet kjønn,
Flere som var døde, kjørte hjel, tatt livet sitt. En som var rockartist i Tyskland. En annen var i yrk. Det er så mye rart. En har jobbet i filmbransjen. Så mye rart folk. Og noen få bodde der de kom fra. Noen få var sammen med der de... Det var en som het... En dame, hun var isk. Hun het Kelly Fitzpatrick.
Fitzpatrick var isk og typen hans var veldig isk de bodde i Koldersøster der jeg bodde de var sammen fra de var 16 år og de er fortsatt sammen 40 år senere og bor akkurat på samme sted det er en av de få som har gjort det de vokste sammen, ble sammen tidlig gifte seg, fikk unger og barnemar nå og bor akkurat på samme sted det er noen til som er veldig få som bor akkurat der men det er den kassa jeg gikk sammen med i USA men de reisene vet jeg ikke hvor det har blitt av i det hele tatt
Det er ikke sånn at du har møtt på noen av de personene som personer helt tilfelligvis på gata i Oslo, eller hvert fall du har reist. Jo, jeg har gjort det. Jeg traff i USA, jeg traff i Oslo en del år senere, og et svensk dame traf jeg, det kan jeg si kommer til senere, traf jeg fem år senere på New Zealand, som jeg traff i Israel på denne reisen her.
Men i alle fall så var jeg i Hanja og tenkte, nå tar jeg båten til Kypros, for jeg orker ikke være i Hellas mer. Jeg hadde vært på Hellas ganske lenge. Og den siste båten var det her som gikk til Israel, ble det sagt den høsten. For båten gikk jo først til Kypros og så til Israel. Den siste båten med seg. Og da var det mange som skulle med den, vanlige folk, familier. Det var masse backpackere, og det var masse vanlige folk som ikke kalte seg noe som helst.
Men alle backpackere så vi ute. Der var det kanskje et par hundre som så vi ute. Vi snakker om et par hundre. Utrolig mange som så vi ute der. Og på båten, eller før jeg kom på båten, i Hanja så jeg en kar som satt og spilte gitarre.
Han hadde lyst hår, blå øyre, var svenske, Torstein Larsson. Han hadde farget håret, men øyet var veldig blå, så han så veldig svensk ut. Men han spilte gitar, og han hadde rømt hjemmefra. Han var 18 år, et år yngre enn meg, hadde vært i USA. Ja.
Også året før som utvekslingsfient kom jeg til Rødeborg, og så hadde jeg stikk av med en trailer, eller ikke rømt hjemmefra, men dratt ut på en tur, hvor han hadde sittet på med lastebil nedover, for da var det mange som satt på med lastebiler nedover Europa, og det hadde han gjort, og han endte opp i Hellas. Og der var han og spilte på gata, veldig artig kar, og vi ble kamerater, og vi hang sammen fra da, og lenge fremover. Så vi gikk på båten sammen, og der traff jeg flere som hadde møtt Rødeborg.
oppe i Aten, flere som har møtt her og der, for folk tok jo sammen båten. Og det var veldig spesielt, altså kom vi til Kypros, men på båten, og så traff vi en kar. Og det var en type, han kalte seg for «central»,
Han var fra Sentralafrika, han var hvit. Han var 30. Han så ut som han var 40, oppførte seg som han var 20. Alt han hadde av bagasje var ett håndkle. Han hadde ikke noe bagasje. Han hadde levd, ble det sagt, av å smugle videospillere inn til gamle Jugoslavia. Han hadde smuglet videospillere, og han hadde vært så mye sola. Han var blek, men han hadde så at han hadde brune flekker. Ja, sånne solmerker. Så snakket han veldig spesielt engelsk, for jeg tror kanskje at
I sentralafrika lurer jeg på om de kanskje snakker fransk også. De snakker i hvert fall engelsk, veldig kul engelsk, litt sånn sørafrikansk engelsk, for det var mye sørafrikaner. Det var flere sørafrikaner på båtene, det var masse folk der. Jeg kan ikke snakke om alle jeg møtte, for der husker jeg mye folk. Jeg traff vårt par norske jenter der på båten, noen fra Nord-Norge, husker jeg.
Han var fra sentralafrika, og han var liksom det tøffeste. Da var det flere sånne dekk, og så var det masse backpackere. Noen sov i livbåten, noen sov under livbåten. Og det var masse, altså, jeg anslår 150-200 backpackere som tok båten og sov på dekk. Og så var det flere hundre passasjerer som betalte lugar.
Kom til Kypros, og der la båten til, og der kunne folk gå i land, og jeg lurer på om båten var i landet en time eller to eller tre eller noe sånt, men da var det flere som gikk i land, og flere som ikke kom tilbake i tidsnokk. Så da sa han kjenteløske «People have gone to town», sa han.
Folk har gått til byen, og et par stykker kom ikke tilbake. De mistet båten. Hadde sekken sitt og sånt. Ja, de hadde alt opplegget sitt på båten. Ja, og på den båten ble jeg klippt av en tyst dame. For jeg hadde begynt å få langt hår, vet du. Og hun klippte meg, men hun var full, vet du. Så har jeg sånn føflekk i nakken. Så klarte jeg å stikke høl på føflekken med saksa. Så jeg fikk sånn blod nedover. Fikk sånn blod nedover...
Blod nedover. Og så husker hun klippe en sveitser. En sånn to meter lang sveitser som hadde sånn jævlig fint langt sånn damehår. Og så klarte noen å ta en lighter borti luggen hans, så håret begynte å brenne. Så hadde han sånn halvmeter langt hår. Og så hadde han ikke noe pannelukk, så han så helt som korlelt. Han så ut som en sånn munk på hodet, og så hadde han hår som gikk
sånn som han, ja, så jævlig rart ut, to med et langt sveiser, husker klippet han, håret begynte å brenne altså, hun var jo full mens hun klippte meg, og full mens hun klippte han, enda fullere da, så hun ble halvferdig med å klippe meg, og så begynte jeg nakken husker jeg, og så fikk jeg hjelp av en andre til å klippe håret mitt, jeg gjorde det selv da, og så kom vi til Israel, Haifa, det var havnebyen, og senter ut da, han kom ikke inn, han hadde tuberkulosa,
Så han var jo syk, han kom ikke inn, for hvis du hadde tuberkulose eller hadde hatt det, så i hvert fall han slapp ikke inn. Eller vi kom rett inn i Haifa, jeg hadde norsk pass, han kom ikke inn i Haifa. Så da vi forlod han, så sto han der og måtte sannsynligvis ikke, vi vet ikke hva som skjedde, han kom ikke inn, alt hadde vært håndkle, og så hadde han pass-
Han hadde en lommebok og sånn, hadde olabokse, og så hadde han t-skjorte, og så badesko, og så et håndkle, det var alt han hadde. Jeg tror han ble droppet eller noe sånt. Han var 30 år og så ut som 40 opp først, jeg som var 20. Han var den kuleste på båten, central. Folk sverma rundt, han hadde masse historier. Han så ut som vokalisten i R&M. Ok, ja.
Vet du hvordan han ser ut? Sniper, er det ikke det? Han så ut som han hadde ganske litt tynt hår Og litt sånn tynt type Eller han så litt ut som han Malkovich, vet du hvem det er? Han så ut som John Malkovich En John Malkovich med litt mer hår Sånn ut som Og så var han en superkul type Og det var mange fra Sør-Afrika For at
De snakker sånn jævlig kult engelsk. Det var sørafrikane der, det var australere, nusiliendere, central, det var engelskmenn, irrer, skotter. Det var helt sånn konglomerat av nasjonaliteter. Noen svensker, dansker, kanadere, nordmenn, og til og med fra Malta. Jeg traff et dyr fra Malta der, som het Louis Formosa. Han var sånn kvinne...
Ikke kvinnehater, men sånn mannsjauvinist. Louis Formosa heter han. Første jeg traff av Malta heter Louis Formosa. Han var på den båten der. Så kom vi til Haifa, for vi hadde tenkt å henge litt sammen med Senter, for han hadde vært i Israel før. Han kjente landet. Han hadde masse historier fra Israel. Men vi dro, han ble igjen i Haifa. Så høyka vi da nedover der, mot Tel Aviv. Kom til Tel Aviv.
og der vi hadde bestemt oss for ikke å betale for overlating, vi skulle sove ute. Og vi skulle sove på stranda i Tel Aviv, og traff noen andre hiker og backpacker, blant annet to typer fra New Zealand. Vi var åtte stykker, for det lå folk i klinger nede ved stranda og sov. For eksempel en klinger kunne være ti stykker, og så var det åtte stykker. Det var de to fra New Zealand, meg og Torstein, og så fire andre, de var
De var vel fra USA og Kanada. Og da var det sånn at vi la sekka i midten, og så så vi rundt sånn som vi gjorde på jernpastasjonen, i gifteform. Men på denne stranda, det var jo Tel Aviv, og det var jo krig, hadde vi følelsen av. Det var masse norske, etter hvert traff jeg mye norske FN-soldater der. Men på stranda den kvelden, så kom det to typer bort til oss med maskingevær. Og det her er sant, det kom to sånne... Hvor er passene deres? For langt å se passene våre?
Jo, for det var jeg klar til å gi fra en pass, for jeg var jo redd. Så sa han der i New Zealand, «Piss off», sa de. «Piss off». De hadde vært her en stund og visst at dette var noe som skjedde, for de ville at vi skulle gi fra oss passet, så det skulle bli selget på svarte børsene og sånn. Ok, ok.
De skulle bare stjele passet ditt. De skulle ta passet og stjele det. Vi hadde truet med maskingevær. De brukte jo ikke de. Så vi ga ikke fra oss de passene. Men jeg var redd. Men de sa det så snakket de og gikk videre. Vi så noen som faktisk ga fra seg passet. Men det var jo noen folk som ikke tørte å gjøre noe annet. Men vi gjorde ikke det. Men jeg og Torstein, han hadde jo gitar, vet du.
og spilte så han var gatemusikant, så vi begynte å spille, og det vi gjorde var at vi sto utenfor pubber, og han spilte og jeg sang, og som regel så gjorde vi det bevisst, for da gjorde vi det fordi vi skulle betalt for å slutte å spille. Jeg kan ikke synge, han var ikke så god til å spille, men han var bedre til å spille enn jeg var til å synge, så han spilte og jeg sang, og så ble vi ofte betalt for å
For sluttet å spille. En eller to sanger så kom man, eieren eller noen sa, her er en dollar. Hvis vi fikk en dollar var vi fornøyd. Eller to dollar. For da kjøpte Torstein, vi kjøpte brød og litt mat. Så vi skulle bare ha mat og bodde i en sandkasse. For det var en barnehage vi fant der, hvor det var sandkasse hvor vi kunne sove. Unge hadde kommet hver morgen tidlig, og da sov vi i sandkassa og gikk rundt i Israel. Og da hadde jeg kvist meg med sekken for lengst. Sekken hadde jeg solgt,
Hvorfor det? Nei, for det var for diger. Hadde kvittet med sekken, hadde såpose bare. Og hele bagasjen var såpose med stropp. Hadde altså såpose med stropp. Hadde ikke langbokse, bare kortbokse. Langgenser, kortgenser. Hadde kvittet med alle klær, bortsett fra... Hadde ikke noen joggesko, hadde sånne badesko. Hadde et par baseballsko, sånne Converse baseballsko, som jeg etter hvert fikk på deling, men da hadde vi begge to en sånn bagasje som bestod av...
Jeg solgte stikk på Kreta. Det bestod av en sovepose hvor vi hadde ting i, og så hadde vi stropp som en slags veske. Det var det vi hadde av bagasje. Der spilte vi på gata og fikk litt penger, og så var vi i Betlehem.
Da satt vi utenfor kirka der, hvor Jesus var, og da trodde jeg at vi var fra Kalifornien, for han så ut som en surfer, han hadde sånne der veldig brun, og jeg var også veldig, veldig solbrun. Så vi trodde vi var fra Kalifornien, vi var jo to nordiske tullebokker som var der, og han spilte litt, og så fikk vi litt penger, men det var ikke mye vi kjente, men det var nok til at vi fikk mat, og vi bodde jo gratis.
Og så dusja vi på en byggeplass der, for det var en byggeplass hvor det var vann, så vi kunne ta en dusj av og til. Vi var ikke så renslige, men vi dusja nesten hver dag, så vi fant en byggeplass med noen slags utendørsduss. Men så traff jeg en dame der, for vi så jo ganske skandavisk. Jeg hadde sånn solblek av hår da, lys i luggen, og Torstein var helt hvit i luggen. Det var farget, men vi så veldig skandavisk ut, tror jeg, og vi traff da en dame, eller hun traff oss, for hun kjente en av oss
Hun bodde og var au pair hos en familie, sånne ortodoxe jøder som drev med diamanter, tror jeg. Så hun kom med mat til oss i barnehagen med kyllingmiddag og sånn. Jeg husker jeg hadde overnatt en natt utenfor operan her også. Hun var veldig ordentlig, hun var fra Oslo, veldig ordentlig og jobbet som au pair. Veldig artig dame, og hun var mormoner. Så hun tok med oss til en kibbut for mormonere, og der skulle vi se en film. Jeg og han der...
Torstein sier vi var så trøtte at vi bare sovna og han snorka noe jævlig så han satt og snorka så en film vi var gjester hos ham så satt vi og snorka og det var da amerikanere som betalte 7000 dollar for å være på en kibbus for å jobbe gratis så vi var på en mormone kibbus men i hvert fall så Udama hun kjente jo miljøet og hun hadde en venninne som også var auper så vi dro på tur så gjenner vi sammen med Udama ja ja
Jeg kan ikke si alt som helst her. Det var jævlig mye rart som skjedde her. Vi dro ned til et sted som heter Messada. Som er en by som romerne beleiret. Og så var det masse jøder som tok livet sitt der. Der gikk vi og dit dro vi. Nå ble vi døde av. Der lå vi og svømte i havet med å lese aviser. Jeg og Torstein haika. Sånn jeg husker, haika først vi.
Jeg og Torstein, og da harket vi, vi fikk harket med en militær bil. Vi satt bakpå, det var satt masse soldater også, og begge kjønn, og i Israel så skal du ikke harke sånn. Det er plutselig fuck me eller sånn, du skal harke med armen ned. Det var en annen harketeknikk. Så vi harket med sånn. Det fant du ut liksom the hard way? Det visste vi fra de israeliske damene jeg traff i Italien, jeg visste at du skal harke annerledes, det visste jeg. Det passer mye kunnskap mellom folk som harker. Så vi visste også at vi skulle harke med en militær jepp,
Og så dro vi nedover, og så var vi på Mesada der sammen med dama, og hun der engelske dama. Men i hvert fall så, Torstein og jeg hadde det helt suverent i Tel Aviv. Vi var der vel tre uker,
Eller jeg mener i Jerusalem. Først var vi i Haifa, så kom vi til Tel Aviv, og så var vi i Jerusalem en tre ukers tid. Og der var det jo flere gærninger som gikk rundt, sånne som trodde det var Jesus, eller som trodde at Jesus kom. Så det var blant annet en type som hadde en sånn stav. Bror min så han et år etterpå, han gikk rundt og var en engelsk mann med lang skjegg og langt hår, hadde en sånn stor stav. Han gikk rundt der og trodde det var Jesus, eller trodde at Jesus skulle komme tilbake. Og det
Det var så mye inflasjon i Israel at hver uke så prisa de maten på supermarkedet. Det var så mye inflasjon at hver uke måtte de forandre prisa, tenk på det. Det var sånn jævlig inflasjon. Jeg lurer på om det var...
30% i uka, det var helt perverst mye også. Og så fikk vi, jeg har ikke husket med en gang, fikk vi hatt med sånne ortodoxe jøder, for vi satt og spilte i en rundkjøring, eller ved et livskryss, og der torsdag spilte, og så gikk jeg rundt med en hatt, han hadde en veldig fin hatt, som jeg gikk rundt med, og det var noen som kastet penger opp i hatten, og så var det sånne ortodoxe jøder som hadde en stor bil, så pekte de sånn, kom hit, sa de, kom hit.
Ja, hva er det spurte Torstein? Ja, du kan bli med oss, da kan vi bli med på en kjøretur. Så vi ble med de og kjørte rundt i Israel på en slags, og de fortalte jo, de hadde også, det at Torstein hadde gitt av var jo en slags magnet på folk, for at folk så ut her, og så var det en skoleklasse fra en by som heter Horehoth, som var på skoletur i Jerusalem.
Og da var det en av de damene som jeg tror ble forelsket av Torstein, i hvert fall de var på skoletur, og hun sa kom hjem til oss. Så vi dro hjem til de, og hun var i en familie, det var vel fire-fem unger der, og de bodde i Rehorat. De var palestinere, så vidt jeg oppfattet, for det var jo både jøder og palestinere, jeg tror de var palestinere. Kom hjem dit, og da skulle vi få sove
på rommet til jenta, så hun skulle ligge på rommet til søsteren sin, det var vel tre søster og to brødre, og da skulle vi få, eller de to søsteren hadde fellesrom, så de to la seg, i hvert fall vi fikk et rom alene i Althorstein,
Og da hadde vi overnattet så mye ute, at vi ville ikke ligge i seng. Så du ble uvant til å ligge i seng? Jeg var helt uvant til å ligge i seng, så vi kranglet, vi var der to natter, vi kranglet, vi trakk lodd. Ok, en natt i seng, en natt på gulvet. Så jeg ville ligge på gulvet. Det var så vant å ligge, jeg var jo 19 år og ganske sprek, så jeg vant ryggen tårltid. Jeg så best på gulvet altså, uten å ha noe madrass. Så vi sov i seng.
og var der to dager i Råhøyrat og fikk masse mat og kjøtt og grønnsaker. Det var vannpiper, røkte han faren. Det var liksom ingen ende på vestfriheten. Det var enormt. Jeg tror det var palestinere. De hadde ikke noen annen grunn at de ville være greie mot oss, for vi sa hva vi drev med. De syntes det var morsomt at han spilte gitar og han dratt hjem fra. Vi var jo bare 18-19 år. Vi jenter var vel 16 år, tror jeg.
Og faren var en sånn der araber som, han var skikkelig god at han så være der, det var veldig, veldig artig. Men så dro vi ned til Mesada, for det var en sånn mellomspris, så dro vi ned til Mesada sammen med norske og engelske, og det var over en morsom tur oppi der. Men så dro jeg og Torstein videre alene, for vi...
Vi likte jo best å være bare oss to, for når vi var sammen så var vi som et sånt ektepar. Det var ikke noen gnissninger, ikke noen krangling, men når vi hang sammen med jentene så var det, hvis du er litt sånn, det ble ikke vanskelig, men det var litt mer sånn komplisert. Vi var to sånne haikere, loffere, som lekte at vi var loffere. Vi var jo bare sånne velstående gutter fra Norge og Sverige, men det var ikke noe heftig, alt var bare moro. Men når jentene var der så måtte de både do, og det var litt mer sånn... Komplisert litt. Ja, det ble litt mer komplisert.
Så vi dro ned til et sted som heter Eilat. For oss å være der, vi bare vi to. Og der var det mulighet for å få jobbe i en såkalt saltgruv og måke salt. Det var 7 kroner i timen, det var dritårlig betalt, men hvis du møtte opp på et sted som heter Peace Café, som var en kafé i Eilat, kunne du klokka 6 om morgenen få kjøre ut i en bil i ørkenen og være med å måke salt. Så vi gjorde det i noen dager, et par dager. Vi møtte opp der og måkte salt. Men da bodde vi på stranda. Og der var det en del svenskere, det var en del amerikanere, og...
På stranda var det sånne hus, det var sånne badevakthus, så vi sov litt i de. Da slapp du ligge på bakken, for på bakken var det rotter og mus, særlig rotter. Det var ganske mye rotter der. Men måtte du bryte igjen i de badehusene? Nei, det var åpne badehus. Så jeg tenker at det var en slags...
som en hoppstil, altså, men at det var bare å klatre opp. Så satt det en badevakt der, men det var så sent på sesongen. Dette var i november-desember. Det var ingen badevakter i hele tatt, så der var det ingen som satt. Så det var flere ledige badehus hvor folk lå og sov om natta. Men ulempen der var jo at det var jo krangel, eller altså, det var jo, hvis vi sov en natt, så tenkte vi, så ga vi den videre til noen andre. Det var liksom, det roterte altså, roterte, skjønner du?
Da traff vi noen artige amerikanere og noen artige australere. Så fikk vi jobb, jeg og Torstein, på et hotell. Det var et hotell der som trengte noen til å passe på et badebasseng.
For det kom kanskje et løvblad, så vi skulle sitte og passe på, hvis det kom noe opp i bassengen, så skulle vi fiske det opp med en hål. Som et jobb? Det var jobben, ja. Det var jobben. Altså en slags jobb, så vi fikk litt godere av det. Men i hvert fall så endte det med at vi var på stranda, og sov der, og hver eneste natt la jeg tingene mine i soveposten, for jeg hadde ikke noe sekk.
Eller alt jeg hadde i bånd av såpåsen. Det var helt vanlig at de som så på stradene, de brukte enten sekken som pute, eller så hadde de mest verdifulle tingene nede i såpåsen. Jeg hadde tingene mine i såpåsen, det var toalettbergen, og så hadde jeg noen bilder. Jeg tok en del bilder faktisk på kamera, jeg hadde en lite kamera. Men jeg hadde passe og penger sammen,
Liggende i foran... Trusse. I kortbokse. Jeg lå med kortbokse. Jeg hadde trusse og kortbokse. Under her lå det mest verdifulle. Jeg hadde passe kreditkort og papirer. Men en natt, det var vind på strandene der. Hver eneste natt var det vind. Det luska rundt noen folk der hver eneste dag som sa de plukket søppel og sånt, men det var folk som stjal. Det var mye stjerning. En natt så...
Kom det noen til såpåsen min, snittet opp til en ostjal alt jeg hadde. Jeg hørte det ikke, jeg merket det ikke. Om morgenen som jeg våkna, så var såpåsen ødelagt. Så var det tatt. Det samme hadde skjedd med flere som lå i samme gruppe. Det var en gruppetto på 80 stykker i et hjørne der. Så vi ble litt robba. Det var ikke alle som hadde tingene der, men de som hadde mistet de tingene. Det var vind, det var sandt.
det er ikke så lett å høre folk, det er veldig ideelt klima for en tjuv å liste seg bort på en strand hvor det blåser litt og hvor det sover noen ungdommer som noen var fulle, noen var... Det er mørkt. Så jeg tenkte, det her gidder jeg ikke mer, jeg drar hjem, tenkte jeg. Da er vi like for jul 1984. Og da hadde du bare passe og kreditkort
Pris og kreditkort, men jeg hadde jo penger på konto. Og Torstein og jeg, vi hadde, Torstein hadde en kokkebokse, for jeg hadde ikke noe langbokse. Han hadde en kokkebokse, og så hadde han et par Converse joggesko, som vi hadde gravd ned i skoene, for vi brukte de ikke, men vi gravde de ned. Og hvis vi skulle noen sted, så tok vi på oss langbokse, for vi måtte ha langbokse og klær for å komme i butikk. Vi kunne ikke gå i butikk med bare åkropp, eller...
noen som måtte ha langbokser i butikken også. Eller i hvert fall kunne gå sånn uanstendig kledd. Men i hvert fall så fikk jeg den kokkeboksen til Torstein. Han ga meg den. Og den dagen jeg skulle ta bussen fra Eilat opp til...
til Tel Aviv for å ta fly hjem, for jeg visste at det gikk et fly der, det gikk et fly, det fikk jeg greie på, jeg spurte, så var det, fant de en buss, på busshållplassen, fant de en bombe, eller de trodde det var en bombe, så bussen ble en time forsinket, for det smalte jo hele tiden, da vi satt og spiste pizza oppe i Rallusrem, så hørte vi skyting, og det var krig altså, vi traff jo masse norske VFN-sondater på noe som et hoffsbar, de var jo på sånn 60 timers, eller 80 timers, eller sånn ture i Tel Aviv,
hvor de var på seksreis, de var der på morotur, altså norske FN-soldater jeg traff, men de var ikke nede i Latt også, men vi traff de opp i Tel Aviv. Men i hvert fall så ble bussen forsinket en time, og da fant de en sånn brun pose, som de trodde var bombe, det var ikke det altså. I hvert fall så fikk jeg en bussbilett, kjørte opp til Tel Aviv, og der klarte jeg å kjøpe en flybilett som kostet 3600 kroner,
Det synes jeg var mye penger, men det hadde jeg på konto. Jeg visste at jeg hadde mer penger enn det, altså vi hadde jo levd veldig billig. Jeg mener det kostet 3600 kroner en vei, men ikke til Oslo, det var bare til København. Så jeg kom ikke hjem, men det var ikke noe billett fra...
Ikke noe mer lett fra Israel til Norge. Og det var veldig dyrt å fly fra Køben til Norge. Så jeg tenkte at jeg tar med råd til å fly til Køben, og så kan jeg hauke derfra. Jeg var vant til å hauke. Så jeg fløy der, og da hadde jeg den baggen og sånn som bagasje, kom til Køben og satt ved siden av en som heter Anniken på flyet. Anniken fra Skåne, en veldig trivelig dame som hadde vært på en kibbut i Israel. Anniken...
bodde i Malmø, eller skånet et sted, ikke Malmø, men skulle over til Malmø, for vi kom til Kjøben, så hadde jeg ikke noe, det var et eller annet kødd, så jeg fikk ikke ut noen penger, jeg tror jeg hadde brukt så mye penger, ved å kjøpe den biletten hadde jeg brukt så mye penger, det var maks i uka, så jeg fikk ikke ut noen penger, jeg hadde ikke noen penger,
og det kostet 50 kroner med båt fra Danmark til Sverige på den tiden her, det gikk båt over, det var før det kom brud så jeg lånte 50 kroner og Anniken som jeg sendte tilbake senere i posten jeg fikk adressen til Skåne så vi tok båten sammen og så skulle jeg haike fra Malmø opp til Oslo og dette var i desember 1984 det var kaldt, det var en 2-3 kvillerader det var vind jeg var helt solbrun fikk ikke haike i det hele tatt sto der i flere timer
Og tenkte, hva gjør jeg? Så tok jeg meg på overkroppen, sto i bar overkropp, og fikk hike. Det var en bil som stoppet med en gang, det var en politibil. Du kan ikke stå her, hike sa de. Så de kjørte meg, jeg sto i bar overkropp i minus 3 kvadratmeter, og du kan ikke stå her, så de kjørte meg til en rasteplass, for det var masse...
Det var kafé og besties og sånn, og der kunne du stå, sa de. Det var veldig greie, for jeg sa jeg hadde vært i Israel og hadde ikke noen penger. Jeg hadde jo penger, men jeg fikk ikke ut noen penger. Jeg kunne ikke ta tog, for jeg fikk ikke ut noen penger. Så sto jeg og høyka der, og først fikk jeg høyka med en bil. Men det var intern innenfor, det var i Helsingborg, det var i Malmø. Malmø? Det var i Malmø, ja. Det var i Helsingborg.
Det var senere i Malmø. Men i hvert fall, det var i Helsingborg, sånn var det. Vi tok båten over til Helsingborg fra Malmø, det var en senere tur. I hvert fall var jeg utenfor Helsingborg, og så fikk jeg hike med internt, men det sa jeg nei til, for jeg ville ikke bare få hike fem kilometer. For da kunne jeg kanskje stå på et sted som var dårlig, for jeg var interessert i å få enten en lagerhike, eller komme til et sted hvor jeg kunne hike videre. Så stoppet det en trailer der, og det var en trailer fra Romania.
Det er under kallet krigen. Jeg hadde aldri sett et menneske fra romanene. Jeg hadde ikke sett Nadia Comaneci, som var en turner som vant ordet i 1976. Jeg visste ikke noe om romanen. Det var en trailer fra romanen som skulle til Oslo. Han hadde en gammel bil.
Og bare kom inn sa han, og jeg hoppet inn, og Oslo sa han, som var fra Norges side, så han skulle til Norge. Det var dritbra. Tenkte, her er jeg selv suveren, nå får jeg ha det til Norge. Kunne du engelsk og sånt, eller? Litt. Men han var træsjfør, og han hadde primus i bilen, han lagde mat i bilen, han hadde med boksmat fra Romania, for det var så dyrt i Sverige, han kjørte rundt i hele Europa, og han hadde kjøpt masse bananer som var grønne, for han hadde ikke spist det, for han satt og spiste grønne bananer,
Umodde bananer, og så hadde han kjøpt masse pornoblad i Danmark, for det hadde han ikke sett før. Han hadde liggende masse stav med pornoblad. Og så hadde han grønne bananer, og så en primus. Og så var han gjerlig bli og sånn. Bil gikk jo dritsakte. Gikk ikke noe særlig fortere enn 40-50, og det er ikke kød i gang, så det tok jo dritmange timer å komme seg til Oslo. Så stoppet han på grensen, for det var med fortolling og sånn. Han var fra Østeuropa, og det var ganske hevd å kjøre bil i Østeuropa.
Han kjørte fra Østeuropa til Vesteuropa, og grensene var stengt. Så han var i Vesteuropa og syntes det var dritfett, og syntes det var moro at jeg var med. Vi satt og pratet, og jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte. Vi brukte cirka tre ganger så lang tid som vi tatt på å kjøre bil. Jeg mener det gikk 8-9 timer. I hvert fall fra jeg kom til Oslo, langt sent på kvelden der, og
etter å ha kjørt bil hele dagen fra Helsingborg utenfor der med romensk trailer. Burde du uten at det er sliten når du kom hjem akkurat da til Oslo, for da vet man at det er hjemme, eller blir man immun mot reiseslitenhet? Jeg bodde ikke i Oslo.
Så hjem var i Brunvendalen. Jeg dro til mormor og morfar på Kalbatten på Flan. De dro til det, og mormor hadde kikket i hølet ut, for det var en leilighet. Kikket ut, der stod en brun person. Jeg var jævlig solbrun, jeg hadde dritbrun. Hun skjønte ikke hvem hun var, for jeg var så solbrun.
Så jeg dro til morfar og dro til bestefellene mine for å overraske dem, for å vise at jeg var i livet. For de var jo bekymret av at jeg hadde reist rundt i Europa. Så jeg dro til dem, og så dro jeg til de andre bestefellene på Høybråten. Så tok jeg toget til Brunvendal og kom hjem litt før jul 1984 som en sånn der brunsvidd heiker som ...
hadde tenkt egentlig å være helt frem til julaften, fordi jeg ble robba, så dro jeg med gablaffen, jeg ble sånn lei av alt, altså. Ja, det måtte du hørt. Ja, altså, det fortjente sikkert å bli robba, for jeg var jo bare en ung gyppelig selv, jeg hadde ikke stjert så mye, men jeg hadde stjert på den der yachtklubben i Monaco, var det eneste jeg hadde stjert, og hadde gått på eppelslang og sånt, jeg hadde vært på en eller annen slang, altså i Italia og sånt, drueslang og sånt, men altså, jeg fikk nok, altså, så lengte jeg hjem til jul, og så visste jeg at hvis jeg kom hjem til jul, så kunne jeg gå på ski og
være sammen med kompiser, så det var egentlig veldig passende å være borte fire måneder. Så den haketuren her var til fire måneder? Ja. Fra september til desember? Rundt 17. august til rundt 17. desember. Ja.
Det er litt av en reise. Ja. Fy faen. Og det er jo, reisene imponerer seg selv også, men det er jo detaljkunnskapen og ukommelsen at det sitter så godt ennå. Da jeg kom hjem, så har vi bestemt på å dra til Australia. Ja.
Så jeg tenkte, nå er jeg hjemme noen uker, så drar jeg til Australien. Jeg tenkte, for jeg hadde vært sammen med så mange australere, møtt i London, møtt på Kreta, møtt i Australien, møtt i Israel, eller møtt i Israel da. Altså jeg hadde fått veldig sansen for den australiske væremåten, slengen, og de hadde snakket om Australien. Jeg visste ikke noe annet om Australien enn de hadde hørt av de, og det friste meg å dra til Australien. Så jeg tenkte, nå er jeg hjemme, nå går jeg på ski, nå feirer jeg jul i Norge, og nyttår, og så drar jeg til Australien, tenkte jeg. Mm.
Jeg synes også at vi kommer til det til neste episode. Men jeg vil ikke dra fra Norge, for det var så dritdyrt å dra, så jeg måtte haike til London først. Så jeg tenkte at jeg haiker til London, for der hadde jeg hørt at du kunne kjøpe ganske billige biletter fra London til Australia. Det var ganske dyrt å dra fra Norge til London, så jeg tenkte at jeg haiker til London, så flyr jeg derfra til Australia. Det blir neste episode. Neste episode, ja. Ja.
Det gleder meg veldig til. Hvor lenge var du hjemme i Norge før du dro videre til Australia? Tre uker. Eller litt ure, jeg tipper. Mange skiturer. Jeg tipper egentlig. Akkurat så tenker jeg kanskje 16 dager. Så skulle du feire jul, litt gaver og litt skiturer, og så var det å gå igjen. Ja, ja. Det er spennende. Det gleder meg å høre mer om. Da er du jo enda mer erfaren personlig.
reiseungdom? Jeg dro ut som en gyppling i august 1984, og da jeg kom tilbake i desember, så trodde jeg selv at jeg var erfaren i reise, hadde møtt mye typer, og hadde lært meg haikekunsten, og lært å overleve, og jeg hadde jo nesten ikke noen bagasje, så jeg tenkte neste gang jeg drar ut, så skal jeg ha like lite bagasje når jeg drar, som når jeg kommer hjem fra den turen. Jeg hadde gitt bort ting, altså, det var jo ting som ikke...
ikke bekymret meg for. Jeg dro jo med gamle klær, for jeg visste at hvis jeg mister noe, så skal jeg ikke savne det. Så jeg dro jo med ting som jeg ikke ville være redd for å miste. Jeg har jo godt inntrykk av folk fra Australia og New Zealand selv, og vært der en gang og synes det var fint og sånn, men har du fått et annet syn på Australia etter den der korona-
greiene som har vært der borte, eller? Jeg har gjort det for at jeg trodde ikke Australia skulle bli så fasistisk på den måten der. For det er et veldig, på mange måter, veldig liberalt land, men jeg har jo følt med nyheten og skjønt hvordan det har vært, og snakket med folk som jeg kjenner i Australia, eller på e-post, og det er ganske utrolig, men jeg håper at det forsvinner, det kan ikke være jevet der. Hva sier de for noe? De er veldig oppgitt.
Det er jo voksne folk jeg snakker med, de er jo på min alder. De er helt oppgitt, og en var jo jurist til og med. Han var jo tysk advokat som var gift med australisk lege. Han var helt oppgitt, så jeg skjønner ikke at det går an, men det er en sånn masse psykose som, det er et øy, vet du, det er et kontinent. Helt forståelig, New Zealand har vært like ille, så det er noe at de, jeg vet ikke, jeg har ikke noen forklaring på det. Det er veldig overraskende og veldig spesielt, men ingen...
Ingenting sjokkerer meg lenger når jeg ser hvordan verden har vært de to siste årene, og er nå for eksempel. Vi kan jo grave litt dypere der. Vi kan jo tenke litt høyt om det litt utover Australie-episoden når vi kommer til den. Ja, neste episode er jo på vei til Australien, for det er ganske mye som skjer før jeg kommer til Australien, skjønner du. Så det blir en hiking del 3, eller? Mye hiking før vi kommer til Australien, altså. Oi, oi, oi.
Vi måtte jo hike for å komme til Australia, og det tok jo en stund. Det blir spennende. Det blir en tredje hike-episode så Australia. Er det sånn vi legger det opp? Ja, og så hiking i Australia også. Fantastisk. Det gleder vi oss til.