‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Andreas Selliaas | Idrettspolitikk, IOC, FIFA, Korrupsjon, Infantino, NFF, Solskjær, Martin Ødegaard

Andreas Selliaas, ekspert på idrettspolitikk, diskuterer idrettens innflytelse på politikken og omvendt, inkludert korrupsjon, kjøp av mesterskap, og hvordan autoritære stater bruker sporten til å promotere seg selv. Han kritiserer IOC for å være korrupt og mangel på åpenhet i tildelingen av mesterskap. Han drøfter også den nye situasjonen i medielandskapet, med utøvere som bruker sosiale medier for å omgå tradisjonelle medier, og hva det betyr for journalistikken. Selliaas mener at flere journalister bør fokusere på idrettspolitikk, men at det krever langsiktig engasjement og en forståelse av de komplekse maktstrukturene.

Transkript

Det er interessedrevet i at du kjenner at det driver deg hvis du ikke får gjort det. Det er en drivkraft i deg som har lyst til å... En dag uten at jeg skriver noe eller finner ut noe er en jævla misslykka dag. Ja. Men om det er interessant for andre, det aner jeg ikke. Jeg mener at det er viktig, for hvis du får øyet opp for det, så ser du hvor jævla møkkete det er. Du kan også se nyhetsverdiene i det, ikke sant? Ja. Og så er det liksom sånn at jeg skjønner ikke at folk ikke har lyst til å se det. Jeg synes det er veldig rart at vi ikke har noen penger i det. Jeg er en dårlig butikkmann da. Kanskje du skulle hatt en agent eller noe sånt. Du skulle ha gitt dem solbasket. Men hva er det, skal vi si en kort introduksjon til deg da, hva ... Hva er det som du brenner for, eller hva er det som driver deg med idrettspolitikk og bloggen din idrettspolitikk.no? Nei, det er flere ting. Jeg har jo en blogg som jeg synes folk bør lese, og der er det jo nærgående, opplysende og avslørende. Det er de tre slagordene jeg bruker, og det er det som driver meg, at jeg har lyst til å formidle hva som skjer i idretten utenfor idrettsbanen. Jeg mener at det er interessant. Jeg mener at folk bør få øye opp for hva som skjer. Det er hovedmotivasjonen. Og så synes jeg det er veldig spennende. Det er veldig mye spennende ting. Det er det. Det er ekstremt spennende. Jeg har jobbet med internasjonal politikk som forsker i mange år. Og der er det terror og krig og alt mulig sånn. Så ille er det jo ikke idretten. Men intrigene finner du. Det er akkurat det samme. Det er det jo. Og noen ganger er det de samme folkene som er med, både innenfor idretten og politikken, så det henger sammen. Vi kommer sikkert til å referere til denne podcasten flere ganger, men det var jo veldig interessant det med hvordan idretten blir brukt som en slags forhandlingskort oppe i storpolitikken. Ja, altså, idretten blir jo brukt på mange måter. Du kan skille mellom, det er to begreper som du kan skille mellom, det blir kanskje litt sånn foredragsvariant, men du har sport i politikk, Og det er da at for eksempel Vladimir Putin vil ha OL for å promotere Russland seg selv, sine maktinteresser og sånne ting. Og da bruker han sporten som et virkemiddel for å få til noe, ikke sant? Og da har du sport i politikken. Det er sånn som ski-VM, ikke sant? Da kan det være Trondheim kommune har lyst på det, fordi de vil utvikle noe. Da bruker de ski-VM for å få det til, ikke sant? Men så har du det motsatte, som er da politikk i idretten. Det dreier seg om hvordan idretten, altså drivninger internt i idretten, for eksempel om... jenter skal få opp skiflyving for eksempel, homofilis rettigheter i idretten, da er du innenfor at du diskuterer de problemstillingene innen idretten. Så er det ikke nødvendigvis sånn at det er klokkeklare skille mellom de to tingene. Men det går an sånn som, nå er det jo diskusjon om fluorbruk på skia til langgrensløperne. Det er jo da... i sport. Men det henger jo sammen med miljøet og den store politikken, men det er en diskusjon som fororientert er avgrenset. Så der går det an å skille mellom ting. Alt som foregår på idrettsbanen er jo en for- og forpolitikk. Hvorfor løper... kvinner 100 meter hekk og menn 110 meter hekk. Og i langere nå går det kortere distanser enn nå, gjør det ikke det? 5 kilometer versus 10 kilometer. Jo, det går kortere. Det er veldig spesielt. Nå er vi inne på veldig interessant idrettspolitikk. Fordi at veldig mange av de idrettene som Norge har stor innflytelse i fra et land som liker å fremstille seg selv som likestillingens høyborg, så er det de idrettene som lager flest skille mellom menn og kvinner. I langrenn går kvinner i kortere distanser, skiski ting det samme, jenter får ikke å hoppe i skiflyving, og det er idretter som vi er gode i, og som Norge bestemmer mye i. Hvis vi for eksempel drar til friidrett, der er vi nesten ikke en flytelse i det hele tatt, da er jo kvinner løper maraton, løper 10 000 meter, I fotball er det like stor bane, like lange omganger, selv om det har vært en kamp dit også. Så det er litt rart. I Norge dominerer vi idretter der vi skiller veldig mye mellom kvinner og menn om hvor langt de kan gå og sånne ting. Mens i andre idretter der vi ikke har noen innflytelse, der er det likt. Men hvordan blir det sånn? Er det bare sånn at det alltid har vært sånn, at det er 15 poeng hver gang du vinner en ball i tennis, og man stiller ikke noen spørsmålstegn med hvorfor ting er som det er, eller er det visse maktapparater eller maktrom som sitter og bestemmer disse tingene her? Jeg tror det er flere forklaringer på det. En forklaring er jo hvor gammel idretten er. Altså hvor tradisjonell eller konservativ den er. Norge har jo dominert skisporten siden tidens mål, liksom. Og har vært en tilbakeholdende når det gjelder endring. Så kommer snowboarding for eksempel, som er en helt ny gren som... som har en annen filosofi og sånne ting som gjør at skiforbundet i Norge, hva gjør vi liksom? Dette går ikke. Og så inkorporerer de de. Men tradisjonen har veldig mye å si, hvor langt tilbake idretten går og sånne ting. Og så er det noe med hvor idretten har sitt utspring. Fotball er hele verden. Det er veldig mange land som spiller det, og da er det også veldig mange krefter som påvirker hva som skal skje med idretten. Sånn. Så det er ikke noe sånn en forklaring, men det er mange forklaringer. Men det tradisjonelle, eller hvor lenge du har holdt på med det, tror jeg har veldig mye å si. Hvis du går til OL for eksempel, IOC, opprettelsen av OL, 1894-1896, Fjerde Kobartæ som etablerer de moderne olympiske leker, etter et ideal om at menn, unge menn, skal slutte å krige og heller utføre rettferdig kappestrid på idrettsbanen. Kvinner fikk jo ikke lov å være med, det var veldig sterke restriksjoner. Det var amatørene som skulle delta, og amatørene var jo da overklassen, for de trengte jo ikke ha jobb for å tjene penger, de kunne jo drive idrett når som helst. Så utgangspunktet der er jo at Det er for menn. Og da er det alle de idrettene som var med på det tidspunktet, de har jo da etter hvert hatt problemer med å tilpasse seg at kvinner skal komme inn, fordi det er sementert i regelverket, så det må veldig sterke krefter til for å gjøre endringer. Sånn fungerer det. I OL har det vært sånn. Når vi er inne på IOC, hvordan fungerer det der når Er det på politisk nivå at vi har norske politikere, eller når vi vil for eksempel ha at kvinner skal gjøre de og de øvelsene, eller vi skal ha for eksempel den øvelsen inn på OL-programmet, også der er det sikkert masse lobbyvirksomhet og som foregår rundt disse IOC-medlemmene, vil jeg tro. Ja, det er mye arbeid. Idretten er bygd opp på en veldig rar måte. IOC er en komitee som er egentlig en komitee av individuelle medlemmer. Så hvis det er en nordmann eller en norsk kvinne som er medlem i IOC, så er det ikke den norske representant. Det er et norsk medlem. Så det representerer bare IOC, ingen andre. Så det er ikke sånn at en individuell Norges idrettsbund for eksempel. Det er et selvstendig medlem. Men så har du særforbund. Særforbundene representerer hver enkelt idrett. Du har FIFA som er fotball, du har IHF som er håndballforbundet, og så videre og så videre. Så har du en myriad av særforbund. Og det er jo særforbundene som legger regelverket for idrettene. Sånn at hvis det er veldig mansdominert idrett, vektløfting eller andre idretter, så er det veldig lite sannsynlig for at det blir utjevning i OL, fordi at du har ikke det presset fra særforbundet. Selvfølgelig kan det komme motsatt vei, at IOC mener at vi må ta en kvinne på programmet, men da, hvor er utøverne? Du må ha utøvere for å delta. Så det er liksom sånn det er organisert i OL. Det er særforbundene som har regelverket, det er særforbundene som har lederne, utøverne og sånne ting, og så er det IOC som arrangerer OL. Så veldig mye av utviklingen av idretten, det kommer gjennom disse særforbundene. Så ser fremtiden til OL ut egentlig. Det har bare slått meg, nå er jeg bare helt på overskriften, men det virker som at det flommer mye over av søknader til fremtidige mesterskap, kanskje mest på vintersiden som jeg har lest, men jeg vet ikke hvordan det er på sommersiden, om det er samme tendensene der? Nei, det har jo blitt færre og færre søkere. Nå sier man at det er bare autoritære stater som har lyst på OL-søknader, det er ikke helt riktig, nå skal jo Parisa og Los Angeles skal ha sommerol etter hverandre nå etter Tokyo, så jeg vet ikke, kanskje USA er et autoritært land nå, jeg vet ikke. Så det stemmer ikke helt, men det som er hovedgrunnen til at det er få søkere, er jo at det er veldig dyrt. Det koster enormt med penger og det er jo da autoritære stater som ikke bryr seg om demokratisk kontroll og hva de bruker penger på, som da kanskje bare kan fleske til med noen gryn for å få OL. Og da promoterer vi hva er inne på sportlig politikk. Det blir en del av den greia der. Så det er enorme kostnader. Så det er liksom hovedgrunnen. Og så er det også en annen element her, det er jo at IOC har jo da, som da tildeler OL, de har jo veldig strenge kriterier for hvem som kan bry seg med idretten. De stiller krav til hvem som skal tjene penger, reklame, medierettigheter og mange sånne ting. Hvis da myndighetene ikke går med på det, så vil de ikke gi oss heller OL dit, fordi de har lyst til å skumme mest mulig av den fløten. Nå sier de at de har endret seg til det bedre hele tiden, men jeg... Jeg er mer enn skeptisk til det. Hva er de ekstreme? Det leser man litt om at man får nesten litt sånn ståpels av å høre de kravene som ser stille overfor stater, hvordan ting skal være når OL skal arrangeres. Det er jo helt spesielt det her pampe-nivået, og det er alltid sånn her med disse medlemmene og eliten, hvordan de skal kose seg mens det også er Det ble avslørt de såkalte søkemanualene, eller House City Contract, den kontrakten som byen som skal arrangere OL må inngå med IOC. Det ble avslørt i forbindelse med OL-søknaden til Oslo, den siste søknaden som da ble skrotet, blant annet på grunn av pengebruk. Så en del av de... Tingene der er borte nå, tror jeg. Det der med at de skal bo på minimum femstjernshotell, og at de skal møte kongen, og det var sånne avsløringer som var ganske vilt. Nå skal det også sies at det er IOC som kan ha maks 115 medlemmer ifølge det olympiske charter. Der er det jo 10-12 kongelige som sitter. Så da hadde det gått an å lage en egen kongering for å... Så du trenger ikke å møte kongen i Norge, du kan bare lage et eget forum der du kan møte de kongelige IOC. Så det hadde gått an. Så mye av de ekstragavante tingene er borte, men det er veldig sterke kriterier for hvem som skal betale hvis det går konkurs, eller hvis det blir overskridelser på budsjett og sånne ting, da vil ikke IOC ha noe med det å gjøre. Veldig stor debatt nå i OL i Tokyo, der har de jo brukt 300-400 milliarder kroner på et OL, som kanskje ikke blir noe av. Og der var det veldig stor drakkamp om hvem som skulle annonsere at det ble utsatt først, og kanskje i verste fall avlyst. For hvis det er IOC som tar beslutningen, så er det noen forsikringsmessige... greier som gjør at da må de ta store deler av regjeringen, men hvis det er den japanske regjeringen som gjør det, så foregår det på en annen måte. Og da vil jo IOC liksom få den japanske regjeringen til å si det, og ikke seg selv, fordi at da gikk de fri for penger. De slapp å betale. Så det er en del av disse... Det er en del av kontrakten. Også det som... Utviklingen på hvordan man har fått OL har gått i flere faser. I forbindelse med at OL i Salt Lake City fikk OL i 2002, så ble det avstørt en skikkelig korrupsjonssak. Det var mange IOC-medlemmer som ble kastet ut av ISA, for det ble bevist at de hadde tatt imot penger for å stemme på Salt Lake City. Da rydda IOC opp. Henrik Isinger, utenriksministeren til USA, var blant annet innblandet i dette og skulle være med å rydde opp tidligere utenriksministerer. Det som skjedde da var at de gjorde et grep med at det ikke lenger var lov for IOC-medlemmer å dra til søkerbyene for å se på forholdene og sånne ting, fordi de mente at det kunne bidra til korrupsjon. Så det ble forbudt. Også forbudt å ta imot gaver over en viss verdi og sånne ting. Det som skjedde da i stedet var jo at alle søkebyene reiste etter IOC-medlemmene. Der de var. Der de var. Så du hadde jo sånn som når Pyeongchang som hadde OL nå i 2018, de søkte jo tre ganger for å få OL og fikk det da på det tredje forsøket. Der var det jo lederen for Pyeongchang organisasjonskomiteen, eller søkekomiteen, var også da CEO i Korean Air. Så han ga da, altså denne søkekomiteen, fikk da disponere en jumbojet som reiste hele verden rundt og følte I å se medlemmene for å prøve å påvirke dem til å stenge med på Pyeongchang. Så det fikk litt andre konsekvenser eller utfall enn det man hadde tenkt på på forhånd. Og det også startet jo da den enorme utviklingen av PR-byråer som bistår søkekomiteene. Fordi at de som... trengte bistand til å kartlegge IOC-medlemmene, hvor de var, hva slags interesser de hadde, hvilke konferanser de var på, også sånne ting. Så PR-industrien som har blitt helt voldsom i forbindelse med OL-søknader, den har da ført til at PR-industrien PR-byråene har vokst enormt i den bransjen der, fordi på grunn av det vedtaket der. Og så etter hvert så skjønte man at dette ble veldig dyrt. Og da hadde man også sånne budkonkurranser på en måte. Man hadde ti søkere først, og så var det en evaluering på en visse kriterier, og så var det to som falt ut, og så var det noen som gikk videre, og så til slutt så satt jeg med tre eller fire kandidater. Mhm. Og det var det som gjorde at penger økte på, ikke sant? For når det er fire igjen, så legger vi på dit, og da legger vi på dat, og da bygger vi en ny halv der, og det gjorde at det ble mye dyrere. Og så i 2014 gjorde man om, og kallte det Agenda 2020, som var IOC-presidentens greie, da skulle man være med litt mer på sånn, forhandlinger og sånne ting. Og dette var midt oppi tiden der Oslo søkte. Og da viste det seg at det ble ikke noen søkere, fordi at når det ikke er noen budgivere, så er det heller ikke noen sterke interesser som er inne i bildet, og da bare fisla du ut, og var da du begynte å få veldig få søkere. Så har man da innført nå for ikke så lenge siden, bare et par år siden, en helt ny greie som heter The New Norm, som da er mer en sånn forhandlingsbasert greie, at man ikke setter opp klare kriterier og sånne faser for hva man skal gjennomføre til og da og da, og siler ut kandidater og sånne ting. Men at du velger ut tre, fire, fem kandidater som du har lyst til å gå videre med hele tiden, og så tilpasser du deg litt kandidatenes... hva skal jeg si, ønsker da. Det som har skjedd da, er jo at prosessen har blitt mye mer lukka. Som journalist, ikke sant? Jeg har jobbet som journalist med dette i noen år nå, så er det mye vanskeligere å få ut informasjon, fordi at alt er lukka. Det er ikke noe sånn at du har en presentasjon, der alle kommer og sier, ja, de tekniske det der, sikkerhet, jeg scorer fem på den skalaen der, og sånne ting. Nå er alt lukka. Du får ikke vite noen ting om hva som foregår intern. Og det har også gjort at PR-byråene som var veldig aktive og ekstroverte og var veldig på ballen tidligere, de er fortsatt med i den prosessen, men det er en mye mer lukka prosess. Så hvis du skal grave dette som journalist, eller prøve å finne ut hva som skjer, så er det mye vanskeligere å finne ut nå enn det var for ti år siden, fordi da var prosessen mye mer åpen, men selvfølgelig kostnaderne mye større. Så det er en greie med å få Jeg skjønner ikke at journalister og andre ikke er mer interessert i akkurat de lukka prosessene, for det er enormt med penger. Det er enorme summer. Enorme summer, og da er det liksom, når det blir enda mer lukka, så har de også enda mer å skjule, og da er det mye mer interessant å finne ut hva som skjer. Ja. Er det så sikkert mulig å få de skupene som ligger i UEFA, FIFA, IOC og sånt nå, fordi systemet er så lukket at du er avhengig av at noen i systemet plapper, eller er det at du får utlevert noen dokumenter, eller er det utro tjener? Ja, det er liksom... Todel, det som er litt av, når vi snakker om skup, så er det liksom, å fy faen, det er en sånn avsløring, og dette, ja, men altså, herregud, er det noen som har risikert livet, og dette er fælt, og sånne ting, men, Det som er litt sånn med idrettspolitikk da, og journalistikken rundt det, er at du trenger egentlig ikke å ha den der informanten eller sånne ting. Du kan bare beskrive hva som skjer. Det er så veldig få som beskriver det. Sånn at når du først, jeg sitter her og forteller, kanskje ikke mange som hører dette for første gang. Og det jeg forteller nå er jo bare en vanlig historie om hva som har skjedd. Det er ikke noe sånn, nå har vi enda ikke begynt å prate om hva jeg har gravd fram. Og Og da er det jo på en måte et skup for veldig mange. Å fy faen, er det sånn det fungerer? Er det sånn det foregår? Det visste jeg ikke. Og da er det interessant bare på grunn av det. Så det er ikke noe skup, men det er kanskje du er første som har skrivet om det. Det har ligget der hele tiden. Du kan bare gå inn og lese denne rapporten. Det er bare å dra på den konferansen eller kongressen og så får du snakke med dem. Alle kunne ha gjort det. Det hadde ikke vært noe problem. Du trenger ikke noe særlig tilgang for å lage veldig mange historier. Men så er det også... De skupene eller den gravejournalistikken blir veldig vanskelig. En, fordi det er et veldig lukket system. makten ligger på veldig, veldig få hender. Og det gjør det vanskelig å få tilgang. Og så er de veldig profesjonelle med PR-rådgivere og sånt. Veldig mange er det. Og i tillegg så er det veldig mange som er knyttet til makten. I Russland, Azerbaijan, Qatar, Kuwait. Som gjør at det De har politi, sikkerhetspolit, altså sånne ting som passer på ting. Det er helt vilt, ikke sant? Nesten etterretning på nakken også. Og da er vi inne på hvordan får du til informasjon da? Og da kan det være informanter, det kan være whistleblower eller varslere, det kan være... folk som jobber ditt og dat som bare viser deg et dokument, og så kan du spinne videre på det uten at det egentlig er noe avsløring, men du får noen klu om hvem du skal være med. Og så er det veldig viktig at du er i det miljøet og ser hvem som er der, hører på dem, snakker med dem, går over en kopp kaffe og sånne ting for å få litt inntrykk av hvordan maktstrukturen er. For de maktstrukturene er veldig lukka og veldig kompliserte. Så hvis du skal ha, og det har vi sett de siste årene nå, at de store avsløringene kommer jo fordi at det er noen varslere som står for dem. Og hva skjer etterpå? Jo, de må leve i skjul. Du har i russisk fridrett, var det Stepanova, Stepanova, avslørte doping i russisk fridrett. De bor på hemmelig sted i USA nå, ikke sant? Jeg har møtt de flere ganger. De er en del av et sånt nettverk som jeg er med, som heter Play the Game, som er verdens største konferanse for undersøkende sportsjournalistikk, foregår annet hvert år. De har blitt en del av den familien til de, jeg vil kalle det få journalistene som er i det nettverket, som bare driver og skriver om idrettspolitikk. Men de må leve i skjul. Så er det Grigori Rodchenkov som avslørte russedoping i 2014. Han lever med politibeskyttelse på et hemmelig sted i USA. Jeg møtte han for to år siden. Det er som å være med i en CIA-film-triller, med retningslinjer dit og avlyst og komme tilbake i morgen og hemmelig adresse og kjøre tog dit. Vi ringer opp dit og sånn ting. Og så kommer han inn, så sitter han i ballaklava og solbriller. Han har stått frem. Så har du i FIFA, har du liksom... Bonita Marciades fra Australia som avslørte hvordan australske søkekomiteen drev konspirasjoner med Katar og Russland, som avslørte det og lever nå med livvakter og sånne ting. Og hvorfor er det sånn? Det er jo ikke fordi at idretten er uskyldig, det er jo fordi at de har fortalt noe om idrett, og de har pirket borti makthavere som ikke liker dette her, og derfor er det spennende. Men konsekvensene for de som står frem er veldig store, og derfor mener jeg at flere og flere bør fokusere på den uretten som foregår, sånn at vi slipper de skjebnene som har levet skjul og dødstrusler og rettsaker i evigheter, fordi de har stått frem og fortalt om at Qatar eller Australia ønsker å kjøpe seg, eller at... Vi ba KGB om å ta bort urinprøvene for det vi ikke skulle få positive dopingprøver på hjemmebane, liksom. Altså, Det må jo være skremmende for potensielt unge journalister som har lyst til å gå inn i det, at de ser konsekvensene av de som går for langt inn i materien, inn i maktapparatene og bym. Jeg håper det er det motsatte, og ser spenningen her i det. For det er jo spennende, det er jo ingen tvil om det. Og at du ser at du faktisk som sportsjournalist faktisk kan bidra med ordentlig god journalistikk. Og så er det jo sånn at jeg... tror og mener at jeg er en av de få som virkelig har satt meg inn i dette her over lang, lang tid. Og det er også sånn at hvis du skal skrive om det, så må du faktisk følge dette som et, hva skal jeg si, det må være faget ditt å følge akkurat det. Fordi at noen personer forsvinner og kommer inn og ut, og så må du skjønne hvordan maktstrukturen er, du må skjønne hvem som hjelper hvem. Du kan ha et eksempel om hvis du tar fotball-VM i Katar som er i 2022, som åpenbart ble kjøpt. Og det er alvorlig menneskerettighetsbrudd og mange sånne ting. Men likevel skal man arrangere VM, så kan man diskutere skal vi boykotte eller skal vi ikke boykotte og sånne ting. Ja, det er interessant. Men det som er greia da, det er at Katar har fiender. Saudi-Arabia, Emiratene, Bahrein, Egypt, som ønsker at Katar skal fratas Og de har startet en kjempekampanje. De prøvde å ta fra Qatar VM. De prøvde å etablere dele med dem, etablere egne fotballturneringer som 60 milliarder kroner skulle FIFA få hvis Saudi-Arabi fikk lov til å være med og styre dette greiene her. Alt for å skade Qatar. Så når det er journalist og skriver en negativ sak om Qatar, så ... gjør du det Saudi-Arabia vil, men du må jo skrive om det for det. Men samtidig kan det være noe av den informasjonen du har fått, som det er Saudi-Arabia som har skapt, for at du skal skrive negativt om Qatar. Det er ikke så lett å skjønne. Hvis du bare sitter på en kveldsvakt og scroller noen aviser og klipper sammen og skriver en kritisk sak om Qatar, så har du kanskje ikke greid å sjekke kilden. Det er derfor den idrettspolitikken som er i dag trenger journalister som jobber systematisk over lang tid med sånne ting. Det trenger ikke å kalle deg sportsjournalist en gang. Det er journalistikk. Det kan like være en som har drevet med økonomisk journalistikk. Noen av de beste sakene som er laget i Norge på idrettspolitikk er dagens næringsliv som har gjort. Om doping, om menneskehandel i fotballen, Og en av de sakene jeg var med på var korrupsjonen i det internasjonale skiskytteforbundet som hadde en norsk president. Og de har jo ikke en egen sportsseksjon, men de går etter follow the money. Det er et veldig godt poeng. Og så er det også sånn at du må kjenne maktstrukturer, du må vite hvem som egentlig er makt. Ikke bare de formelle strukturerne, men... hvem som egentlig sitter med makten hvem er det som trekker i drånet i internasjonal idrett de siste 20 årene så er det en sjeik fra Kuwait som har styrt nesten all idrettspolitikk i hele verden det er nesten ingen som har hørt navnet hans men han er veldig mektig han satt i FIFAs styre, IOC styre internasjonal håndballforbundet leder alle de nasjonale olympiske komiteene er president i den asiatiske olympiske kommittéen, ikke sant? Sheikh Ahmed fra Kuwait, ingen som har hørt om han. Verdens mektigste. Han fikk valgt Thomas Bakhti å se president, og liksom sørge for at OL blir tildelt dit, og OL blir tildelt datt, ikke sant? Men det ser du ikke hvis du bare holder på med dette på kveldstid, altså. Det har vi vært inne om på podcastene tidligere også, at det er sjålister, vi skal ikke kalle dem late, men det er ofte minste motstandsvei for å lage det dagsverket du gjør på lønna di, og så er det kanskje arbeidslivet fornøyd med at du kanskje tar en NTB-sak, koker opp, du gjør noen intervjuer, tar en telefon og der, og så... Er det det som blir standarden? Med det kompliserte geopolitikken og idrettspolitikken, som du sier, krever enormt mye tid og forståelse og dedikasjon. Det er jo ekstremt komplisert det her. Du skal jo kunne og beherske veldig mye på en gang. Jeg tror at journalister generelt faktisk har lyst til å gjøre mye mer av sånt. Men jeg tror det er, altså mediehusene sier at det er ressursproblemer, jeg tror ikke det mangler penger, alle, men jeg tror det mangler forståelse av hva som egentlig er samfunnsoppdraget, og også mangel på forståelse av hva slags stoff dette egentlig er. Jeg tror at hvis man, VG er et godt eksempel på at de har satsa på idrettspolitisk journalistikk. blant annet i forbindelse med OL, som skulle kunne ha vært i Oslo 2022, der de ser at det er tungt å komme i gang, både motivasjonen internt, men også kanskje ressurser, men så begynner de å prioritere det, og så etter hvert så ser de også at lesetallene går opp, og at det er veldig populært stoff. Men det tar ting å dra i gang, og det koster sikkert litt penger i starten. Josimar, fotballtidsskrifte som bare driver med fotball, de har liksom Jeg vet ikke hvor mange, 8000 abonnenter på et sånn gammeldags tidsskrift liksom. Det er jo ganske mye på en ganske nisjepreget greie. Nå er ikke det bare gravejournalistikk, det er noen sånne fine featuresaker og sånne ting. Men det sier litt om at hvis du er på ballen da, i Josef Marschids tilfelle, over lang tid så får du troverdighet og du skaper en interesse og du får opp øya for folk så jeg tror det er mer mediehusene jeg tror også leserne er klar for dette hvis de får presentert det på en god måte Så jeg tror det er mer mediehusene som er litt gammeldagse, eller bare begynner å tenke på klikk, går inn på nettaviserne, vet du ikke hva slags saker det er, greier ikke å skille mellom aviser, det er liksom to ordstitler, aner ikke om hvilken seksjon det egentlig tilhører, ikke sant, sånne ting. Og jeg tror at det ødelegger for de gode historiene. Tenker du NRK har et sånt kunne hatt et ansvar eller hatt det som et område de burde satsa mer på? - De burde jo det. Det som er problemet med, ikke NRK som sånn, men generelt, det er at veldig mange av de store mediehusene har TV-rettigheter til sportsarrangementer. Det gjør at for det første setter du av veldig mye ressurser til dekningen av sporten, sånn at det er veldig mange personer som driver med det. Og for det andre så gjør det jo sånn at hvis du er veldig kritisk til ditt eget produkt, så kan det gå til ennå at det produktet ikke selger så bra. Og da er det jo inne i nesten en prinsipiell diskusjon om for eksempel NRK burde ha hatt rettigheter eller ikke. Det tror jeg aldri kommer til å skje at de ikke har lyst på rettigheter. De har jo lyst på alt som er, men det er veldig dyrt, ikke sant? Sånn at Så medierettighetene skygger over, skygger for journalistikken ofte, selv om den kommer. Men den gjør også at du ikke har lyst til å ta bort de ting. Det er kanskje verre for TV2, som har en mye mer kommersiell innfallsvinkel. Det er et... De driver jo kommersielt. Det gjør jo ikke NRK. Og da er det... Et TV2 kan jo da være mye mer sårbare for avslørende saker enn det NRK kan være. Så det betyr jo egentlig, hvis jeg skal... Det var et veldig langt svar på spørsmålet ditt. Det er jo at NRK burde jo være den institusjonen som frier seg fra... hva konsekvensene er for sportsrettighetene, og virkelig kjøre på for det de burde ha trygget av til det. Og så gjør de ikke det på det området her. Og tidsaspekter er viktig, at du kan jo, når du allerede har pengene, som er bytt gjennom lisenspenger, så har du da også midlene til å kunne koste på deg en journalist eller to over veldig lang tid, som mange av de sakene krever, vil jeg tro. - NRK har jo Brennpunkt, som er en egen redaksjon i NRK. De er en redaksjon som kan gjøre sånne ting, som også er fristilt fra de andre redaksjonene, så de trenger ikke ta hensyn til sportsrettigheter og sånne ting. Hvor mye de gjør det, vet jeg ikke. Men det er jo et programflate som kunne vært utnyttet mye bedre og mer på det temaene her. Har du vært i kontakt med de på noen tidspunkt? Ja, jeg har snakket med de. Jeg har holdt foredrag for alle gravejournalisten i NRK om det vi prater om nå for ikke så lenge siden. Jeg har ikke fått noen telefon etterpå, så jeg vet ikke hva slags inntrykk jeg ga. Men - Og tok de Bastial og alt de nå? - Nei, jeg fortalte ikke alt. Og kildenettverket mitt, som jeg på det jeg holder på med, tror jeg er kanskje best i Norge. Og også tilgangen til forskjellige personer som kan gi informasjon, tror jeg ikke mange som slår meg på det. Så de bør kanskje ringe da, hvis de har lyst til å grave noe ordentlig. Det var kanskje litt kokky, men... Det vi er inne på er at du må jobbe langsiktig, du må jobbe systematisk, og det har jeg gjort i mange år, og det har også ført til at jeg har tilgang til veldig mange personer som kan gi meg informasjon. Jeg tror det siste år eller halvandet, kanskje to årene, så er det ingen som har greid å avsløre og vise dokumenter fra alle de diskusjonene om nye Europa Cup turneringer i fotball og sånne ting enn det jeg har. Og jeg sitter for meg selv på et loft på børde liksom. Det må vi jo snakke om. Jeg bare tenkte på det her med skvis, som du bare stemmer seg, ikke kobler helt riktig her nå, men det her med solseier, nekter å snakke med, er det VG eller TV2, eller hvem er det igjen? For jeg har jo meningen jeg har lest det at... Jeg tror det er mange som ikke har lyst å snakke med forskjellige. Det er en sak som foregår akkurat mens vi sitter her. Det er jo at Solskjær sier at han ikke vil prate med TV2. Ja, så var det. Fordi at de har da hatt et intervju med et voldteksoffer. Hun sier i hvert fall at hun er et voldteksoffer til en tidligere måldespiller, Baba Karsar. Mhm. Baba Karsar ble jo da sikta, og det var jo rettsak om voldtekt, og han ble frikjent for voldtekt, men ble dømt til erstatning. Og i den perioden så fikk han spille for Molde, og han hadde kapteinspinne en eller to ganger. Jeg tror ikke han var kaptein, men siden kapteinen var ute så fikk han kapteinspinne. Og det vakte veldig mye motstand og skapte en del kritikk. Og i etterkant så har det kommet fram flere anklager mot Sar. Han flykta jo først til Russland, holdt jeg på å si. Han ble fristilt fra kontrakten i Molde. Det var da Solskjær var trener i Molde, det nevnte jeg ikke, men og fikk en klubb i Russland, og så flyttet han etter hvert til Saudi-Arabia og spilte der. Nå tror jeg ikke han har noen klubb lenger. Og det var mange som mente at det var at han flykta fra problemene, og at Molde og Solskjær liksom hjelpte til det. Jeg vet ikke helt nøyaktige detaljerne der, men det er den saken som har gjort at Solskjær ikke vil snakke med TV2. Fordi de har da hatt et intervju med en av de offerne, og det likte ikke han. Så jeg kjenner ikke detaljene i saken, men det er det det dreier seg. Men så har du jo agenten til Solskjær, Jim Solbakken. Han nekte jo å snakke med Neste Media i det hele tatt, hvis de ikke skriver noe positivt. Og det er på grunn av agentvirksomheten hans særlig. Og han er jo agenten også til Solskjær, og også har hatt driv i butikk sammen med, altså hatt forretninger sammen. Så... Han har vel hatt noen intervjuer med... Han vil ikke snakke med Josimar, for eksempel. Av forskjellige grunner. Og han har vel hatt noen boykotte med de fleste. Jeg tror at... VG også hadde problemen, så lagde det et intervju med en som var ganske vennlig sin, jeg vet ikke. Så har du den siste saken, det er jo faren til Martin Ødegård, som var i en veldig spesiell sak som er tilknyttet VGs dekning av Football X. Altså Football X var en veldig stor data, nei, ikke datamateriale, men dokumentmateriale, som en hacker fra Portugal hadde fått ut fra enorm mengde data, eller dokumenter. Og der kom det fram en del eposter om hvordan Martin Ødegård fikk jobb i eller ble fotballspiller i Real Madrid, og farens rolle. Saken ble klaget inn til PFU, VG ble jo frikjent, men jeg tviler på at faren til pappa Ødegård har lyst til å snakke så veldig mye med VG etter den saken her. Det viser også litt hva slags bransje dette er, fordi hvis du sammenligner med for eksempel politisk journalistikk, du jobber i DN-partiet, og så skriver du noe negativt om Jonas Gahrs døre en dag, så synes han det er veldig ubehagelig. Det skal veldig mye til for at han boykotter DN på grunn av bryggebygging eller admunmin eller på T-banen og sånne ting. Fordi han vet at for det første så får han enda mer trøbbel med journalistene hvis han liksom gjør det, eller det blir mye støy. Det andre er at han vet at om to dager eller om en uke så er det Erna Solberg som får det samme kritiske lyset Så da får på en måte han hemmen sin på den måten. Men sånn er ikke sportsjournalistikken. Det er sånn at hvis, og da er vi inne på medierettigheter og sånne ting, det er at hvis det er så eksklusiv tilgang, og det er sånn content marketing-varianter, og det er omdømme og sånne ting, sånn at hvis du skriver kritisk om en person, som at jobben din er å dekke, og den personen da sier at nei, da får du ikke snakke med meg mer, du får ikke komme på pressekonferansen, vi ikke gir deg informasjon, jeg går til de andre, da mister du klikk. Jobben din synes at det er dumt, og da kanskje du ikke tar de konfronterende sakene, fordi at det ødelegger tilgangen til den personen. Og det er en veldig stor forskjell på sportsjournalistikken, i hvert fall tradisjonelt, og den politiske journalistikken. Og sakte med sikkerhet så vil jo det bare devalvere hele den journalistikken til å bare bli en sånn, hvordan har du det nå, suppe? Ja, men jeg tror at det... Det er begge deler nå. Dagblad for eksempel har hatt i siste året noen gode saker. De har avslørt billettsvindel i FIFA. Nå er det fluordskandale. VG har avslørt mange ting om interne forhold i idrettsforbundet og sykkel og sånne ting. DN har avslørt store dopingringer og masse ulovlig menneskehandel med fotballspillere, barn, ikke sant? Og sånne ting. Du finner det, men det blir sånn prosjektbasert. Det er sånn at, ok, nå gjør vi det nå, og så holder vi på noe etter et år, og så er det borte, og så blir de journalistene satt på noe helt annet. Mhm. Og på dette, så alle disse klikk og influenser og alt det som jeg mener er helt forferdelig noen ganger. Jeg fylte 50 på tirsdag, så det kanskje er derfor. Men da skygger det også over for det virkelig gode, grunde jobben som er gjort. Ja. og det bør ikke være sånn prosjektbasert, det bør være sånn at det ligger i ryggmargen hele tiden, at det er de sakene du er ute etter. Hvis du hadde spurt mann på gata hva man tror journalistikk eller journalism er, så ville jeg tenke at det er journalister som jobber lenge og grunnig med saker, og at det er en idé om at det er faget. Folkeoppfatning om hva en journalist kanskje skal gjøre, da. Ja, og så er det det der, ja, jeg vet ikke, vi må lage en spørreundersøkelse. Jeg tenkte på det der, det er jo litt forskjell da, fra at en agent, en pappa, en organisasjon, en gruppe, dopingjegere, det er jo vanligvis personer som kanskje bare er interessant for den ene saken, men det store problemet med boykotten av stjerner vet du at de er attraktive hver eneste helg, og at du må ha de inne i den mikstsonen, og hvis du blir boykottet av en av de virkelig profilene, så mister du utrolig mye innhold den veien. Jeg vet ikke hvordan dere regler i Premier League, hvordan trenere skal stille opp på pressekonferanser. Det er vel noen visse forpliktelser du har, er det ikke det? Jo. Og for presten? Premierlig er veldig sært og spesielt, og der er det sånne minutter, du får ikke en til en med alle, tror jeg. Jeg kjenner ikke det greien der, men det som er veldig interessant, og det ser du også i politikken nå, tror jeg, det er at du trenger ikke VG, Dagbladet eller NRK eller TV2 for å formidle det politikket. for å promotere noe. Du kan lage din egen kanal, du kan være på Instagram, Snapchat, andre sånne ting. Og det gjør også at kanskje media blir mer servile, for de vet at hvis de er konfronterende, så vil de bare bruke sine egne kanaler, og de får ikke den informasjonen til å publisere seg. Men samtidig så burde jo det trigge... Journalistgrenene, fankerne eller? Det er det som er pressmiddelet. Da bør vi jo gå grunnig inn i hvem er det som står bak den der Instagram-kontoen? Mm. Er det sånn produktplassering her? Er dette her betalt? Eller ser du, du er på ferie med barnet sitt og alt er frid og gammelt, ikke sant? Og så er det PR-byrå som har lagt, altså hvilke interesser er det som står bak? De er på ferie i Dubai, ikke sant? Fotballspiller. Et lag er i Dubai. På egne kanaler, på egne nettsider. Sånn at det som skjer er at man blir liksom redd for At man skal støte, fordi da vil de bare bruke sine egne kanaler. Og så er det det som skjer, og så er det det journalistikken her, er at du faktisk skriver av tweetemeldinger og Snapchat-bilder og sånne ting, og at det er det som blir journalistikken. Det er helt merkelig. Men da burde du... Gå inn, se hvem som styrer dette, hvem byråer er det som er bak, da finner du makten, da finner du penger. Da kan en norsk stjerne, som ser uskyldig ut og flott på det bildet, ha et byrå som jobber for myndigheten i Saudi-Arabia. Da har du connection, og da ser du maktstrukturer. Det er jo super spennende. Vi snakket kjapt om det her med boykott, og vi sa vel at vi skulle hoppe tilbake til det. Det har vært litt interessant å høre hva du tenker rundt det her med Som seier tenker man ofte på den sjakkturneringen hvor det var snakk om boykott. Det var i Saudi-Arabia. Kan ikke utøverne bare ta ansvar? Eller skal forbundet ta ansvar og boykotte? Så tar vi et standpunkt her og sier at dette er ikke greit. Så har vi Qatar VM som kommer 2022. Skal man boykotte eller ikke boykotte? Så er det et videre spørsmål. Hvem ligger... ansvaret eller hvem ligger en byrden hos som på en måte skal sette stilling til boykott, er det som på en måte helt opp på forbundsnivå, skal politikerne gå inn og si at dette her skal ikke Norge være en del av, eller bør spesifikke utøver bruke liksom sin profileringsmakt og si sånn dette her, står for jeg kommer ikke til å dra med norsk landslaget dit fordi jeg synes dette her bare blir helt feil. For det første, begrepet boykott, hvis det er en boykott, så er det at du ikke møter opp. Det er sånn som en norsk politiker som ikke liker Kina, jeg boykotter åpningssermonien. Det er ikke noe boykott, du bare drar ikke dit. En boykott er at Norge ikke sender daget sitt, eller troppen. Så er det sånn at politikere i teorien kan ikke ta den beslutningen, fordi at idretten er helt uavhengig av politikken. Det så du for eksempel i OL-boykotten i 1980 i Moskva-OL, der Norge boykotta. Da er det jo idrettsforbundet som beslutter det. Storbritannia dro, ikke sant? Det kan gå til ennå at Margaret Thatcher ikke ville at de skulle dra, men de dro. Sebastian Kov vant, ikke sant? Sånn at det er idretten selv som bestemmer, for hvis politikerne bestemmer, så kan IOC eller de særforbevisste et VM, de kan da si at dere får ikke lov å være med, på neste gang, fordi at politikerne har bestemt for dere. Det er ikke lov innenfor idretten, det er en regel. Det er det som heter idrettens autonomi. Så de som har skylda for at mesterskap blir lagt i stedet man ikke vil skal være, det er forbundet. Og i OL, IOC da. Så det er... Jeg har hatt mange diskusjoner med Amnesty. Jeg skrev en forskningsartikkel sammen med en forsker på idrettshøyskolen, der vi kritiserte Amnesty International i forbindelse med OL i Beijing. Vi gjorde en veldig grundig undersøkelse med ni menneskerettighetsorganisasjoner i forbindelse med OL i Beijing. Det vi spørte om, vi hadde mange spørsmål, men det som var hovedgreiene var en, altså de organisasjonene var da vi delte opp i tre kategorier. Det ene var generelle menneskerettighetsorganisasjoner, altså Amnesty for eksempel, som bryr seg om alle slags menneskerettigheter over hele verden. Og så hadde vi regionale menneskerettighetsorganisasjoner, som Tibetkomiteen, Burma-komiteen, komiteer som hadde forankring i det området. Og så hadde vi nisjeorganisasjoner som Journalistforbundet og Norske Penn. Vi delte opp i tre kategorier. Da spørte vi alle sammen, ville dere at OL skulle til Kina, i 2008? Ja, alle vil det. Og da spørs det, hvorfor? Jo, for da får vi satt søkelys på menneskerettigheter. Ja, ok. Og så spørte vi alle, blei menneskerettighetssituasjonen bedre i Kina på grunn av OL? Nei, sa alle, det ble verre. Og så var det siste spørsmålet, var kampanjen deres vellykka? Ja, svarte alle, fordi de fikk flere medlemmer. Du er en menneskerettighetsorganisasjon, du kjemper for bedre menneskerettigheter, og du mener at OL kan føre til det, og så ser du at det blir verre, og så sier du at det er en suksess. Det er noe som ikke henger sammen. Vi spørte i 2008, eller like etter OL, og så spørte vi fire år etterpå, eller to, i hvert fall noen år etterpå, de samme spørsmålene, og det var et like svar. De hadde ikke endret mening og sånne ting, så det var ganske solide greier. Og det som er poenget mitt, som er et veldig langt svar på det du spørte om, det er at veldig mye av protestene mot VM, OL og sånne ting, det kommer for sent. Mm. Det blir en kampanje bare for oppmerksomhet. Og så har det ikke noe effekt. Det er kanskje motsatt effekt. For i tilfelle i Kina så skjedde det som kalles en sånn der, jeg vil kalle det olympiske stresssyndrom. Det gjelder særlig autoritære stater. Det er at de er så redde for at det skal bli ustabilt i landet på grunn av det massive trykket utenifra. Så de strammer til. De fengsler folk slik at de ikke skal ta fyr liksom. Og det som er paradoksalt med OL, det er jo at akkurat under OL, det ser du også nå for OL i 2022 i Beijing, det skal være der vinter-OL, ikke sant? Norges stormakt kommer dit. Det er at alle etterretningstjenestene i hele verden, de vil at OL skal være sikkert. Så det betyr at de kan kjøpe alt de vil av nytt moderne overvåkningssystem, omgå alle regelverk, Interpol, alt mulig, bare for at OL skal bli sikkert. Det er det olympiske stresssyndrom. Så det som er poenget da, det er at hvis man vil påvirke de landene, så må man sette opp kriterier for at de skal få OL. Det må være gjennomført først. Og da et OL blir til delt syv år før, det betyr at hvis Amnesty ikke vil at ... Saudi-Arabia skal ha sommer-OL i 2030-6, eller noe sånt. - 1932, tror jeg det var. - Ja, langt fram i tid, så må Amnesty begynne den kampanjen overfor IOC ni år før. Det som er hovedpoenget da, er at hovedansvaret for at det ikke kommer dit, er de organisasjonene som tildeler mesterskap. Og så er du inne på det her boykott. Skal man boykotte? Har det noen effekt? Selvfølgelig, hvis Norge ikke drar til VM i Qatar, så er det ingen som merker det. Det er ikke sikkert de blir kvalifisert i gang. Hvis de taper med vilje, så kan de kalle det en boykott. Men det må jo ha noe å si for samvittigheten din. Sånn at det bør ha en effekt. Og at du skaper en debatt om retning og hva som er riktig og gærent og sånne ting. Så en boykott da er liksom effekten. Hvis du for eksempel, hvis vi går tilbake til OL i... i Moskva i 1980, som da 60, ja, husker jeg ikke akkurat antallet, men mellom 60 og 70 land boykotta. Og det var på grunn av krigføring i Afghanistan. Og det var USA og Jimmy Carter som satte i gang den kampanjen, som gjorde at veldig mange land boykotta. Det som skjedde, Det er at Sovjetunionen selvfølgelig synes det var dumt at de ikke var der, at Norge og alle land ikke var der, men de vant mer i gull. I et autoritært land, når gull tjener mest, så var det fordel at det var 69 land som var borte, for da fikk jo Sovjetunionen flere gull, eller medaljer. Så den propagandamaskinen der, da bidro på en måte boykotten til at diktatorne i Sovjetunionen fikk en PR-gevinst fordi de vant så mye. Så er det jo mange som har skjønt hvorfor de vant, for det er det beste bakke med, og sånne ting. Men i en sånn sammenheng, så er det sånn at hva slags effekt har boykott? Hvis du drar dit, snakker om... hva man mener om det som foregår der. Få se kanskje litt. Er du i Bobberladet i deltakelandsbyen i OL, så får du ikke se så veldig mye. Hvis man på en måte greier å sette seg ned problematikken på forhånd, så kan du være der, se hvordan det er, så ser du at dette er bare glansbilder. Vi får ikke gjøre noe, vi får ikke si noe, vi får ikke lese det, internettforbindelsen blir brutt. Og du kommer tilbake da og kan fortelle at dette er fucka opp, altså det er ikke bra, så kan det ha en effekt. Så det er liksom boykott, ikke boykott, det er en litt vanskelig problemstilling noen ganger, men på samvittigheten din så ... kan du ha noe å si. Savner du at flere utøvere gjør sånne egne valg? Ja, jeg savner at en er at idrettsutøvere på mange måter får en på en måte ... kunnskap om det de er med på. Det hele idrettspolitikken som sånn, altså sånn snevert, hvorfor er det ikke noen kvinner i styret i Internasjonal Regiforbundet? Det bør engasjere dem, ikke sant? Men så er det også at Det er liksom ikke åpnet for mer refleksjon. Det kan gå til at det er mange, og jeg kjenner til og kjenner flere idrettsutøvere som er veldig engasjerte, men de er også veldig glad i idretten sin. De kommer igjen på en måte en skvis, men er det helt en skvis, går det ikke en grense. Du har en veldig... Aktuell problemstilling nå, fordi for en uke siden, jeg tror det var forrige fredag, i hvert fall en uke eller to siden, så var det jo det norske utøverkomiteen med Astrid Urenhold Jakobsen som leder. De kom med en pressemelding der de sa at de ikke ville at det skulle være politiske protester under medaljesermonien i OL og på åpnings- og avslutningssermoniene. Det var forskjellige begrunnelser. Det ene var at de ville at det skulle være en politisk nøytral zone, og så at det kunne være til genanse for de som stod ved siden av dem. Det kan hende at de har sittet og diskutert der og synes at det er en god løsning, men det har veldig, veldig mange problematiske sider. For det første så er det sånn at OL i seg selv er veldig politisk. Det blir brukt som en propaganda, og Særlig for eksempel sånn som amerikanske utoverrad, det mest kjente er jo Smith og Carlos i 68 med svarte handsker, som protesterer mot rasisme. Og så er det Black Lives Matter som kommer nå, som egentlig er bare det samme, bare at det brer om seg. Det har fått en effekt nå. I Premier League-kamper står alle på knæra før kamper, som en symbolsk handling. Så idrettsbanen blir brukt i det her. Og hvorfor skal man ikke kunne markere sånne ting under et OL der IOC i chartet sitt skriver at vi tar vare på menneskerettighetene, menneskerettighetene er viktig for oss. I stedet for å si at det skal være en fri zone, så bør man heller komme retningslinjer om hva som er god og dårlig praksis på det området. Hvis det er Black Lives Matter-symbolikken som blir brukt, så er det for å fremme menneskerettigheter. Det er ikke for å hylle Stalin, det er liksom ikke den politiske ledere eller en religion eller noe sånt som blir fremmet. Det er menneskerettighetene som de charterer til IOC sier at de skal ta vare på. Men er det ikke mye enklere for alle å forholde seg til at det er Nettopp det da, at du slipper å ta stilling til de forskjellige politiske budskapene og om det er i demokratisk retning, diktatur, eller om det handler om hva slags type politikk det toucher innom, er det ikke mye enklere da å bare si at vi holder dette kun til idrett og ikke politikk? Jo, det er en... Ja, kanskje, men nei. Hvis man mener det, så kan man mene det, men det som er litt problematisk med for eksempel den pressemeldingen som jeg refererte til, og Norge, det er at vi har et veldig åpent demokratisk samfunn. Der det er frivillig nesten å være idrettsutøver. Du får støtte for ditt, og du får støtte for datt, og du er folkehelter, og har du vondt i magen, så kan du ta deg en dag fri. Men i veldig, veldig mange andre land, så er idretten den eneste veien til penger eller suksess. Og du kommer da fra et undertrykt land. Mange utøvere er undertrykt, mishandlet, både i idretten, men også som en kategori mennesker i noen land. Du har alle de avsløringene nå i Turen, i USA, mange sånne ting, og noen av de kan relateres til hva slags bakgrunn du har. Og da er det sånn at det, Hvis du for eksempel er en maori fra Australia, nå ble jeg usikker om det er Australia, og har undertrykt veldig, og liksom har kjempet deg veien oppover, du vet at folkeslaget ditt er slakta og undertrykt i mange år, og så vinner du OL-guld, så skal du ikke få lov til å vise at du er stolt av hvor du kommer fra. Det er en politisk handling. Og det er kanskje den eneste gangen i livet Du har den muligheten. Men har man ikke fortsatt den muligheten å være den rebellen og gjøre det da? Eller hva er konsekvensene så? Det er sånn at vi i Norge kan si at det skal være politisk nøytralt, og så er det hele livet til mange av de du konkurrerer mot, av nordmenn du konkurrerer mot. Det er politikk. Så vet du noen i gamle dager, var du militær eller politi eller sånne ting, du måtte være der, du var en del av statsapparatet. Det var... Nå er det mange utøvere som har en tilknytning til regimen, og hvis du ikke gjør ditt og ikke gjør deg, så blir du kastet ut. Hvis du ikke doper deg, så blir du kastet ut. Og da kan jeg godt hende at det er noen sånne politiske markeringer, der du enten er stolt av hva slags bakgrunn du har, eller at du faktisk sier for at dette er ikke greit. Homofiliske rettigheter for eksempel, som har vært veldig aktuelt, skal du få lov til å gå med... noen sånn regnbueflagg på klæra dine, ikke sant? Det er en politisk handling, eller det handler om menneskerettigheter. Og da hvis, hvor går grensa? Da må liksom, i å se, det er ikke politisk nøytralt å være på medaljeseremonien. Du har jo flagga din, og nasjonalsangen blir jo spilt. Sånne ting. Og så er det litt pussy da, og det er ikke noe sånn hovedpoeng, det er at i OL i Sochi 2014, så... så ville jo da norske langrennsjenter markere dødsfallet til broren til Asturien og Jakobsen. Veldig fin handling, som alle støtta. Men IOC mente at det ikke var bra, for det ble omfattet av den samme regelen som politiske handlinger. Og poenget var at det var jo ikke noe politisk handling. Det var en kjempefin handling. Men myndighetene i Russland var livredde for at det skulle utvikle seg, sånn at man kunne for eksempel tappe regnbueflag eller andre ting. Da er det litt oppgitt absurde. Da må man heller tåle de markeringene, og da er vi tilbake til ni år før du blir tildelt. Hvis du ikke tåler det på idrettspallen, så må du ikke søke om OL. Ja. Ja, men det høres jo... Virkelig sted ut å starte med såløkt i form. Jeg tror det kommer til å skje, at det kommer til å skremme vekk for mange potensielle søkere, og da sier man at de land man gjerne vil ha med i den globale eller hva skal vi kalle det, det globale fellesskapet, de bare skjøtter seg ut, og da skyver man diktatur og farlige land enda lenger vekk fra seg. Kan det komme sånne argumenter? Kanskje. Håpet er jo at det blir færre og færre diktaturer i fremtiden. Sånn at den problemstillingen blir borte på en måte. Eller autoritære stater. Men det er jo også sånn at veldig mange av de statene der er jo veldig fleksible akkurat når de skal ha mesterskapet. Altså i Katar skal du få lov å drikke øl på gata liksom. Kommer engelskmenn og skal slå opp teltet sitt og drikke øl og vise tatueringer, ikke sant? Så det er en unntakstillstand for alle i sånne mesterskap. som gjør at du ser gjennom fingrene kanskje med det. I det Kina-tilfellet så var det jo sånn at de åpna opp veldig spesielt. De åpna blant annet opp for at journalister skulle kunne reise rundt i ett år før lekene, fritt, minus Tibet og Xinjiang. Xinjiang er jo den hotspotten nå når det gjelder menneskerettighetsbrudd som vil få konsekvens på hvordan vi snakker om OL i 2022 med ugurene og konsentrasjonsleier og sånne ting. Men da fikk man reise rundt et år før, og så ble det forlenget. Det var på en måte en suksess som IOC hadde. De fikk Kina til å gjøre det. Men ikke de mest kontroversielle områdene, selvfølgelig. Men det skapte en del journalistikk som man ikke har sett før. Det har man ikke gjort nå. Det har ikke vært på agendaen engang. Så det skal jeg skrive om. Fordi at der er det tilgangen til at journalister kan reise inn. Det som ofte skjer med journalister i sånne sammenhenger er jo at du må tenke veldig mye på konsekvensene. Ikke få journalisten med liv og helse og sånne ting, men at du ikke får innreise igjen. Sånn at for eksempel i et OL, det er et veldig autoritært sted. La oss si Kina, kanskje Russland. Qatar, andre, så er det sånn at hvis du skal lage den kritiske journalistikken, så sender du ikke inn de journalistene som skal være der under VM. Da sender du inn andre, fordi det kan hende at de blir nektet neste gang de kommer. Så det er sånne ting, og det krever mye ressurser. Da kan du ikke ha de samme journalistene som jobber med det hele tiden, som vi var inne på litt tidligere. Men du må faktisk... stykke opp og fordele av taktiske grunner. Så det er sånne utfordringer man kan få. Men hvis for eksempel FIFA eller andre organisasjoner sier at en del av søkekriteriene er at journalister skal ha fri tilgang i året før, eller to år før mesterskapet, og et år etter, Hvis ikke, så får du ikke. Om det blir overråd, det vet jeg ikke, men det kan være et signal om at du vil ha åpenhet om det som skjer der, og det vil da være en trussel for autoritære stater. Bare det at Qatar fikk det VM-et der, og kanskje også får OL 10 år senere, hva ... Hvordan er det, skal vi gå inn på det, er det en sammenheng med alt det her du snakket om i Shivatsi-podcasten, eller kanskje bare toucha innom det, likte begrepet myk sikkerhetspolitikk. Hvordan, man tenker sånn, hvordan kan Qatar liksom få, hvordan kommer man, hvordan skjer det greiene her, og så ser man det større spillet med hvordan de... har fått innflytelse i Vesten gjennom å kjøpe masse fotballklubber, de sponser, de har enkelspiller, de henter, de involverer seg i Vestens sportsprodukter i veldig stor grad, og så blir det kanskje da mer nærliggende å gi de et fotball-VM fordi de er så innflytelsesrike, eller? Ja, altså, det med Qatar, hvis vi bruker det som et konkret eksempel, som er et veldig godt eksempel på alle de spørsmålene du hadde nå, så går det an å dra inn flere land etter hvert. Men det som er med Qatar, de har da en utdalt politikk med, altså de har et enormt middelsarrangement, og liksom fotball-VM i 2022 er liksom det som er krona på verket. De har et sykkel-VM, Formel 1, altså mange sånne tennisturneringer, håndball-VM, altså mange sånne ting, svømme-VM. Og Den uttalte årsaken er at de vil, altså det er en oljestat, og de vil ha et oljefond sånn som Norge, men de vil at oljefondene skal brukes til sport. Altså at sporten skal gi dem inntekter i fremtiden. Ja. Jeg tror ikke det er helt levedyktig. Det høres veldig usannsynlig ut. Det er ikke mange tilskuere på de arrangementene, og så videre og så videre. Så da blir det hotellkapasitet, jeg vet ikke, og sånne ting. Men det har vært en... Det kan godt hende at jeg er naivt av dem og tror at det kan være sånn. Jeg tror kanskje også at det ikke stemmer helt med hva som er det de egentlig vil. For det som er... Greia er, og det er ikke bare i Qatar, men det er veldig mange land, eller noen land, som mener at det å arrangere sånne store mesterskap gjør at fiender ikke vil angripe dem. Altså krig, det blir ikke krig. Og en av grunnene til det er jo at det er veldig mye oppmerksomhet der, og også at for eksempel fotball-VM er veldig, alle land vi var med og synes det er ordentlig og sånne ting, også at du greier å da skape noen allianser som gjør at det blir vanskelig. Og det har vært en veldig tydelig politikk hos Qatar. Men så er det på sånn at å ha fotball-VM, de bestakker jo seg til VM, det er ikke noe tvil om det, i 2010. et veldig intrikat spill der FIFA for første gang og eneste gang avtalte to VM samtidig, altså fotball-VM i Russland i 2018 og fotball-VM i Qatar i 2022, som åpna for et vanvittig spill i kulissene med penger og allianser og sånne ting som gjorde blant annet at Sarkozy i Frankrike, som da var president, Jeg hadde avtale med Emirina Qatar, der det ble inngått en avtale om at Qatar skulle kjøpe Jetfly hvis Michel Platini, som da var fransk representant i FIFA-styret, stemte på Qatar. Og at Qatar skulle kjøpe Paris Saint-Germain, som var favorittklubben til Sarkozy. Vi snakker det greiene der. Det er veldig sykt. Ja, men måten de får det på er jo da gjennom korrupt, men årsaken er at det er en del av det sikkerhetspolitiske bildet. Og det har du på mange måter fått bevist, fordi for to og et halvt, tre år siden, så startet det en utrolig kampanje mot Qatar, med Saudi-Arabia, Bahrain, Forente Arabiske Emirater og mange andre naboland, startet en boykott-kampanje Embargo av Katar. for å skvise dem, anklage dem for terrorismefinansiering og sånne ting. Det er sikkert riktig. Men de landene som anklager Katar for det har jo ganske mange svin på skogen selv. Så det var liksom ikke på grunn av menneskerettigheter at de gjorde det. Det var regnspikk av maktpolitikk. Det ene de prøvde på var å utvide VM, var det ikke det? Sånn at de kunne dele på kampene, så det var helt umulig for Katar. Ja, de hadde flere strategier. Det ene var at de ville da innnynde seg på FIFA og og FIFA-president Gianni Infantino, som har vist seg å være en Udugelig fotballpresident. Det har jeg skrivet om hele sommer sammen med min gode journalistkollega Jan Jensen i Ekstrabladet. Vi har avdekket masse og systematisert tilgjengelig informasjon og hatt varslere og det hemmelige lydbåndet opptak og mange sånne ting om hvordan han opererer. Men de ville innvinne seg på flere måter. Det ene var at de opprettet et fond gjennom et japansk konsortium som heter SoftBank. der de bevilget 60 milliarder kroner til to nye fotballturneringer, en sånn World Club Cup som skulle utvides, altså med de beste klubblagene i hele verden, og en sånn Nations League-variant, sånn som vi ikke skjønner nå i Europa, men som de ville lage en FIFA-variant av. Akkurat. Og Infantino ville ikke fortelle hvor penger kom fra, og ble avslørt i Wall Street Journal og New York Times om at dette her var Sandler Abba som sto bak. Mhm. Og så i tillegg så presset de på om å få utvide VM til 48 lag eller land. Og det hadde gjort det umulig for Katar å arrangere det alene, så de lagde en sånn feasibility-studie, en sånn mulighetsstudie, for å se om de gikk an. Og den studien kom, og så skjønte man etter hvert at hverken Saudiarabia eller Bahrein eller Emiratene hadde nok stadioner og kunne ikke bygge det i tide, sånn at det ble dyssa ned eller lagt vekk. Og midt i den konflikten her, så gjør da... kjøper Paris Saint-Germain Mbappe og Neymar, altså Neymar fra Barcelona, Mbappe kommer fra Monaco, eller jeg husker ikke hvor han kom fra akkurat nå, men som en PR-kampanje for å få oppmerksomhet på Qatar, positiv oppmerksomhet, og at man skulle liksom få fokus på Neymar og Mbappe, ikke sant? Og så, som et mottrekk på en måte, eller i samme tidsrom, så starter ... Saudi-Arabia, en egen pirat TV-kanal. Altså, Qatar har en veldig kjent TV-kanal som heter Be In Sports, som er egentlig en sånn avart, eller en, ikke en avart, men en sånn... Variant? Det er en sånn datterselskap til Al Jazeera. Ok. Ja, det er fra Qatar. Akkurat. Og BN Sports hadde rettighetene til fotball-VM i Russland, de har Premier League-rettigheter, de har rettigheter til mange idrettsarrangementer, Vimblen og sånne ting. Mens Saudi-Arabia opprettet da et eget TV-sesjon som de kalte B-out-Q-session. Q må da stå for Qatar, ikke sant? Og startet piratesendinger der de ga gratis til alle husstander i Midtøsten og i Saudi-Arabia bare til at å se det på BeoutQ, som da de stjal fra Qatar. Eller altså, de ikke stjalte fra, men de sendte sånn at Qatar ikke fikk betalt de abonnenter de skulle ha. Ja, tok signaler og sånn. Og det var en kampanje for å underminere Qatar. Det som det har ført til i det helt absurde er jo to ting. Det ene er at nå har Beinsports, altså Qatar, har trukket seg fra nye avtaler, for de ser ikke på dette som et eksklusivt produkt lenger. Og så var det det som førte til at Saudi-Arabiske oljefondet, som var inne og ville ha kjøpe Newcastle, fotballklubben Newcastle England at de ikke fikk lov til å kjøpe det fordi de hadde brutt eksklusive Premier League rettighetene til Premier League der nede Det starter med en konflikt om fotball-VM i Qatar, og så ender det med at Saudi-Arabia har lyst til å kjøpe Newcastle, og ikke får kjøpe det fordi de har drivet piratesending med Premier League. Det er helt absurd. Det som er fenomenet vi snakker om, ikke bare motivasjonen og hva som skjer og sånne ting, dette kan gå an å snakke masse i detalj, hvem som styrer hvem og sånne ting, Det som er et samlebegrep på det vi snakker om, det er jo sportswashing. Ja, det var du inne på i den skivatse etiket som vi var nede på. Og sportswashing er en veldig avansert form for PR-strategi, en omdømmebygging. Det er ingen ord som egentlig passer helt, fordi det de vil, Qatar i forbindelse med for eksempel Paris Saint-Germain og fotball-VM, Forente Arabiske Emirater, eller Abu Dhabi som har kjøpt Manchester City, og så videre. Du finner mange sånne eksempler, og Saudi Arabia som ville inn i Newcastle. Det er for å skape en opinion som er positiv. Det vil si at hvis du kjøper en klubb, spøtter inn masse penger, kjøper dyre, fine, gode spillere som gjør at du vinner noe, eller gjør det mye bedre enn før, så vil du få supportere som synes at dette er veldig bra. Mhm. Og da trenger du ikke noen PR-rådgivere lenger, eller PR-apparat lenger. Det er supporterne som driver PR-en for deg, og som synes det er kult I Manchester er det Abu Dhabi eller Emiratene kjøper sykehus og deler ut mat og sånne ting, skaper goodwill, og så er det ikke så bra i det landet som gir penger. Det er en sånn mismatch. Men formålet er å skape en god opinion. Og det som journalist har jeg opplevd det veldig spesielt, fordi i den opinionsbyggingen, så er det veldig mange supportere som av egen frivillige angriper journalister som skriver kritisk om dette her. Jeg har opplevd det i mill-variant, men jeg har kollegaer i utlandet som har blitt trakassert og drapstrusler og sånne ting. Av fansen? Av fans. Men det er også sånn at myndighetene, eller eierne av klubben, lager falske kontor, såkalt bots, eller hva det heter, og betaler såkalt influensere til å drive den hetsen for å drepe kritikk. Sånn at det er på den ene siden så får du allierte med supportere, og så får du da de som er betalt for å ta... går litt mer systematisk tilverks. Det er både skremselspropaganda og en slik utslitingstriks også, sånn at for lenge orker kritikere hold på når de får så mye personlig påkjenninger og lengre tid. Jeg jobber som freelancejournalist i flere år nå, og jeg merker det veldig tydelig, for jeg har hverken ressurser, ork, eller noen ganger er jeg ikke blitt redd så mange ganger, ikke av sånne ting, men du blir litt utmatta, og det er det som er hele poenget. Men jeg har kollegaer som er trakassert noe så innig grunnig, og nå er det rettsaker som foregår, og man prøver å finne ut hvem som har betalt disse såkalt, det er ikke influensere, men sånne falske profiler. Hva snakker vi om? Drapsluss på telefon, brev, gå på familien, det er helt ned på det nivået? Ja, på det nivået, men så er det også sånn at sosiale medier fungerer jo veldig sterkt da. Fordi at du kan lage falske bilder, manipulere, photoshope bilder, og så kan du få enormt mange som sender deg meldinger og retwitterer falske bilder, eller at du har sagt det og gjort det, og mora di er dit, og faren din er datt. Det blir veldig massivt. Jeg opplevde en litt spesiell variant på det tidligere, Fordi Jan Jensen Ekstrabladet og jeg har jobbet sammen i mange år nå. Vi har gjort store saker, blant annet med Grigori Rodchenkov, som jeg besøkte han på hemmelig sted. Han som avslørte Sorts Joel. Vi har møtt tidligere KGB-offiser som styrte alle idrettsutøverne i Sovjetunionen. Særlig ishockeylagene, altså landslaget, som er tidens beste landslag i ishockey. at de ikke stakk av til Vesten og sånne ting. Og som fengslet folk og anga folk og hadde informanter overalt på hemmelige steder i Kanada som er liksom drapstrua. Men en av de sakene vi jobbet med som var veldig spesielle, det var i Kuwait. Og da trenger jeg ikke å dra hele historien, men En av verdens mektigste idrettspolitikere er fra Kuwait. Han er ikke like mektig nå, men for fire-fem år siden var han liksom the kingmaker. Sheikh Ahmed fra Kuwait, han satt i alle styrer. Ja, det var han du nevnte tidligere. Det som var greia da, det som var konflikten, var at han... hadde blitt avslørt for å lage et falsk morkomplott mot emiren. Det er bare tre uker siden Kuwait fikk ny emir, for det er den forrige døde. Og det vi oppdaget, og på en måte var med på en snedve forstand, eller en vid forstand, var maktkamp om å bli emir. For Sheikh Ahmed hadde aspirasjoner om å bli emir. Hvor høyt opp i systemet er du når det er emir? Da er du kongen. Det er det samme som konge. Da har du veldig mye makt. Det er du som er sjefen over landet. Det som var greia da, var at han i den maktkampen hadde fått to-tre skuespillere til å sitte og ta opp på en kafé med litt sånn dårlig kamera, som om de samarbeidet om å drepe emiren. Og så avslørte han dette her, at det var et mordkomplott mot Emilien, og så viser det seg at det var han som hadde fingert hele greia. Ja. Når vi var i Kuwait, etter at vi hadde veldig mye mik og mekk, hadde kommet oss dit uten at vi skulle bli bestikket, vi betalte alt selv og sånne ting, og det synes de ikke var noe kult. Så var vi inne på Emirins ballast, og jeg fikk de filene på en sånn USB-stikk, hvordan de hadde avslørt at dette var refingerte greier. Så jeg har sett hvilke rapporter som avslørte det. Det som skjedde da var at Sheikh Ahmed måtte gå ut på TV, nasjonalt TV, og si unnskyld. Og han ble så ydmyka at han skulle hevne seg på sitt eget land. Og siden han var så mektig, så fikk han Kuwait utestengt fra 15 forskjellige... OL, FIFA, IOC. Du kan ikke være medlem i IOC, men han fikk utesengten fra OL, utesengten fra fotball-VM, utesengten fra håndball-VM, svømming. 15 idretter. Og det var heven for å vise at han var jævla mektig. Veldig mektig. Men det som var greia, nå er vi inne på det sosiale medier. Det som var litt av konflikten i Kuwait, i tillegg til det, var at det asiatiske olympiske komiteet er i Kuwait City, og han er president der. Og de har et eget hus, altså en hovedkvarter, som er veldig lite, men på den tomta er det et enormt kjøpesenter. Alle som jobber i Asiatisk Olympiske Komitee har diplomatisk immunitet. Det vil si at de kan gjøre akkurat hva de vil, og det gjorde de. En av de tingene var blant annet daværende presidenten i det internasjonale bokseforbundet, Rakimov, som er på FBIs most wanted list, fordi han driver med heroinhandel. Han er fra Tajikistan, tror jeg. Og han hvitvasket penger gjennom det kjøpesenteret. Så kuwaitiske myndigheter ville ha dem bort. Og det som var greia da, var at vi var i Kuwait, og så ville vi snakke med en som heter Musalem, som er da generaldirektøren der, som sitter som vicepresident i Internasjonale svømmeforbundet, som er... Sheikh Ahmed og Musalem er etterforska i USA for korrupsjon. De kan ikke reise til USA, da blir de arrestert. Det følte jeg at Sheikh Ahmed måtte trekke seg fra mange av vervene, fordi han kan ikke reise rundt på kongresser og sånne ting, for kommer han til de og de landene, så blir han arrestert. Så ba vi om et møte, norske journalister, samtidig møtegåelse og tilsvarsrett og sånne ting, som vi er veldig opptatt av her. Vi hadde sendt fire-fem spørsmål til Musalem, som var håndtlangeren hans. Ja. og at vi var nå på vei til det hovedkvarteret. Når vi kommer dit, så er det stengt. Vi er der klokka sånn 10-11 på formiddagen, og det skulle være opp til tre. De hadde stengt det fordi vi kom. Og samtidig så begynte det å tikke ut Twitter-meldinger fra masse kontor om at to journalister fra Danmark, for jeg jobber jo for å gjøre en dansk avis, hadde fått 20 millioner kroner for å hjelpe regjeringen med å svarte Sheikh Akmal. Det er bare det som illitørt gress, og vi ble på en måte outet på det. Og du så det selv på mobilen? Ja, jeg har alle tatt skjermdumpa, Twitter-meldinger og sånne ting, og at vi liksom blei, det var jo noen som syntes at det var kult, altså du får jo noen som støttespiller også da, som synes at det var bra, som hadde kanskje hørt om oss på forhånd og sånne ting, men det var tydelig at det var en kampanje for å gjøre at vi skulle føle ubehag, men også å diskreditere journalistikken, men også at vi plutselig så at vi var en del av den interne maktkampen. Det som var veldig spesielt, en oppfølger til det, det er at jeg har hatt kontakt med noen av de personene vi hadde. Vi var veldig mektige personer vi hadde med å gjøre, blant annet stabsjefen til Emirin, og stabsjefen La oss kalle det stabskjev da. Det er mellomleddet mellom emiren og regjeringen, så alt som regjeringen skal si, det må gjennom stabskjeven og andre veien. Så han var utrolig mektig. Det er sånne personer vi møtte på. Og det var veldig få som visste at vi var der. Men så var det, har jeg holdt kontakt med noen av de folkene, et par av de vi hadde med å gjøre, ble jo minister i regjeringen ikke så lenge etterpå. Hatt kontakt med dem. Sender dem en melding i ny og ned bare for å holde kontakten. Men så ble vi invitert for to år siden. Det var før fotball-VM i Russland. Det hadde ikke noe med fotball-VM i Russland å gjøre, men plutselig så får jeg en melding fra en av mediehelperne om at de ville at vi skulle komme til Kuwait. Fordi de hadde masse ny informasjon, bankutskrifter og alt mulig på sjeiken. Og så sier jeg til Olaite, ringer til han, dette høres jo bra ut, ja, men få se noen dokumenter først. Så ba jeg han typen, kan ikke du sende meg noen dokumenter? Så sender han meg to bankutskrifter, som er ganske kompromitterende, ikke bare for dem vi undersøkte, men for en del PR-byråer og sånn. Så jeg har navnet på dem. Og så ble vi enige, ok, vi drar. Og så, faren min fylte 70 år, Så fortalte jeg han at jeg ikke kunne komme på bursdagen hans. Han skulle feire på Skjøytemuseet, han er jo en skikkelig skjøytidiot, ikke sant? Og han ville at jeg skulle holde en tale, og jeg hadde også fått inn Johan Olav Kås som skulle komme og fortelle noen skrønner. Og fatteren Bjørn er veldig lei seg, så vi avlyste turen. Så går det da, akkurat når vi skulle ha vært der, så kommer det Twitter-meldinger, med bilder av Jan som sitter i parlamentet der og er der for å støtte regjeringen på nytt. Og vi var jo ikke der. Så programmert inn liksom. Det virket som de hadde fått tak i en skuespiller eller en vilkårlig person eller manipulert et bilde. Ja, sikkert. og det som var greia da, var at jeg må ha vært avlyttet, eller noen har greia å lese noe, eller jeg aner ikke hvordan de har fått informasjonen, men at det var da bildet av Jan, der nede i kuvert, som satt i København, om at vi var der igjen for å hjelpe regimen. Det er ganske absurd. De må jo ha planlagt og skedulert disse postene her langt i forveien. Akkurat peiling. Du kan jo bli lett paranoid da. Å fy fader. Det er en sinnssyk historie. Og det er liksom en av mange sånne veldig rare historier som du kommer bort til når du jobber med de tingene, særlig internasjonalt. Men får du ikke på noe som er et tidspunkt, selv om du er i trygge Norge, at det bare er sånn Du går inn på den restauranten og så blir du bare choppet opp og sett ut igjen i den. Nei, det er ikke sånn. Vestlige journalister er trygge. De er bare sånn plagsomme. Hadde jeg vært russer og vært journalist i Russland og skrivet kritisk om Putin, da hadde jeg vært redd. Det som skjer med oss fra Vesten, vi er bare plagsomme, og det de gjør da, sånn som jeg alltid har på å si, det er at de bare lager trøbbel for deg. Altså sender deg virus på maskina, hetser deg på Twitter, sender advokater på deg, får PR-rådgiver til å ringe deg til å plante historier og sånne ting. De øker blodtrykket ditt, det er det de driver med. Nei, altså, jeg føler meg ikke utrygget i det helt. Det er bare spennende. Men det er jo slitsomt da, noen ganger. Du blir jo offer for en del veldig merkelige ting. Ja, det er jo sikkert litt sånn individuelt hvordan man takler det også. At det er jo kanskje kalt så takler det stress, eller på en måte blir kanskje enda mer paranoid da, og bare bakker kjappere og kjappere av. For det er jo sikkert en... Det er en effekt bak det som de har sett fungert før. - Det har fungert på disse, vi snakket tidligere om varslere eller whistleblowers, det fungerer på, for de blir jo hetset og må leve i skjul. Men som journalist er det mye mer beskyttet. Jeg er jo ikke det på vanligvis, jeg har jobbet freelance så lenge, men er du en vanlig journalist så har du en arbeidsgiver som kan støtte deg og kollegaer og sånne ting. - Sikkert. Kunne du tenke meg å hoppe over til kanskje litt... Det er kanskje en indirekte sammenheng med det vi har snakket om med Qatar og Newcastle og sånne ting, men noe du skrev også på idespolitikk.no nettopp, nemlig Project Big Picture. Du var vel inne med dette nettopp, og så snakket du om at om du har FIFA eller UEFA, jeg husker ikke hva du sa, det har vi hørt snakket om lenge, at vi skal lage en liga med de beste lagene, trekke de ut, og vi har hørt det på nordisk nivå, har vi ikke det, og på europeisk nivå, og lage egne nye Champions League ting sånn at klubbene får mer penger, mer rettigheter, eier produkten og så videre. Det har ikke skjedd noe enda, men hva er dette Project Big Picture som du skriver om? Project Big Picture er et forslag fra, egentlig så er det forslag fra eierne til Manchester United og Liverpool sammen med Det som heter English Football League, som er foreningen for alle klubbene i de andre, tredje og fjerde nivåene i England. Andre, tredje og fjerde nivåene? Ikke Premier League, men Championship, League One og League Two. Det er 72 klubber som er der. Så det var et forslag, og i forslaget så sto det at det var fire andre klubber som var med, og de var ikke med, de var bare satt opp på papiret, og at eierne, han sa Glazer og han... til Liverpool, altså Glaze City United og Henry til Liverpool. De trodde at de kom til å få med seg Chelsea, Tottenham, Arsenal og Manchester City på dette her. Men det hadde de ikke forankret. Jeg er en av de få i Norge som har det dokumentet. Navnet står der, men jeg vet at det var bare Liverpool og Manchester United og en som heter Perry, som var lederen for EFL, English Football League. Det som er prosjekt Big Picture er på en måte en omorganisering av hele engelsk fotball, altså de fire øverste nivåene, den profesjonelle fotballen. Det er 11 kategorier eller 11 kapitler i det. i det forslaget. Og det som var på en måte utløsende for at det kom nå, det kan man jo diskutere litt om, men det er koronakrisen. Fordi at veldig mange klubber i England lider, særlig nedover i systemet, lider av at det ikke er tidsskuret. Altså det er mange klubber som er, det er det eneste de tjener penger på, det er tidsskuret, og nå er det ikke lov. Så er det jo, de store klubbene har jo gått og tenkt på disse tingene veldig lenge, men nå så de dette som et snitt til å starte debatten. Og da er det første punkt, det er selvfølgelig 300 milliarder kroner til klubber som kriseløsning. Nedover i systemet, og det var det mange klubber som var med på. Men så var det masse andre ting, det var sånn, supporterne skulle få makspriser på bortebilletter, veldig mange sånne, og at det skulle være 3000 bortesupporter på alle stadioner som hadde en viss kapasitet, og sånne ting, som var sånn for å skape en viss form for sympati eller støtte, ikke sant? Supporterne... klubber nedover i divisjonene. Men i det siste avsnittet så dreier det seg om hvem som skal styre hele shoppa. Salg av mediarettigheter, hvem som skal få kjøpe klubber. Vi var inne på Saudi-Arabia og Emiraten og sånne ting med Newcastle, Hennesavis, Manchester City og sånne ting. Det kunne åpne opp for at hvem som helst kan kjøpe, bare Liverpool og Manchester United og noen andre klubber er enige. Da skulle det bare være de seks klubbene som hadde skrivet ned, pluss de tre klubbene som hadde vært lengst sammenhengende i Premier League til nå. Det er da Everton blant annet er en av de klubbene. - Og Arsenal, tror jeg. - Nei, Arsenal var en av de big six. - Ok, ja, ja. Riktig. - I alle fall, det er totalt ni klubber da. Og det er jo da 20 klubber. Og så skulle de skreddene til 18, og så videre. Men så det som var da det store spørsmålet var jo... Og i tillegg så var det et forslag, vi var inne på medierettigheter, at klubbene skulle få sende 7-8 kamper på sine egne digitale flatter og tjene penger på det. Summen her, ikke bare pengesummen i de millionene som skulle nedover klubben, er at de største klubbene ville tjene mer penger. Og selv om det virket som et velledig prosjekt, og vi må snu fotballpyramiden og sånne ting, så er det ingen tvil om at det prosjektet her hadde ført til at de rikeste klubbene hadde tjent mer penger. Da er vi inne på det som er pressmiddelet, eller som har vært en diskusjon i mange, mange år. Det er at de rikeste klubbene i Europa vil starte sin egen europeisk lukka liga utenfor Champions League. De har foreslått å gjøre Champions League mye trangere, altså at det nesten ikke skal umulig å rykke ut nå. Det er et forslag som ligger på bordet. Det blir neppe vedtatt, eller det tar hvertfall en stund før det blir vedtatt. Og det prosjekt Big Picture er på en måte en liten variant av det, fordi at hvis de rikeste klubbene, dette forslaget ble bare nedstemt med en gang. Det var veldig klønnete håndtert av de som foreslo det. Veldig feil tidspunkt. De burde liksom hatt det som et forslag og ikke som et ultimatum og sånne ting. Men det som er greia her er at de klubbene som har foreslått dette her er også potensielt de klubbene som vil gå ut å danne denne lokaligaen, sammen med Real Madrid og andre klubber i Europa. Så dette blir ikke bare sett på som en velledighet og for å tjene mer penger, men det blir også ansett for å være et form for pressmiddel og for Premier League. Premier League vil ikke ha dette her. Veldig mange klubber, altså Premier League som organisasjon, klubbene i Premier League var veldig negative til dette her. Selvfølgelig de fattigste klubbene nederst i pyramiden synes dette var kjempekul, for de fikk jo masse milliarder kroner i koronastøtte. Men det var på en måte en dekkoperasjon da. Så The Big Picture var i utgangspunktet et forslag som dreide seg om England og engelsk fotball, men som har klare koblinger til den store debatten om hvordan Europacupene, Champions League, Europa-ligene og den nye Conference-ligaen nå, som er det tredje Europacup-nivået som blir innført nå neste år til deg, at det er en del av denne debatten. Skal vi få en under Europa-lig? Ja, det kommer en. Nå er jeg litt usikker på akkurat årstallet. Jeg husker ikke det. Men jeg lurer på om det er til neste år. Så er det ellers... Jeg går litt i sur med årstallet, om det er 2021 eller 2024. Men jeg tror det er... Det kan jo at det har blitt utsatt nå på grunn av korona, men jeg tror det skulle innføres et nytt Europa League, altså Conference League heter det, fra 2021. Den er innført, men jeg husker ikke akkurat når det blir satt i gang. Og det blir på en måte en tredjedivisjon. Sånn at de rikeste og mektigste klubbene, de vil jo at... Champions League skal bli en veldig lukka klubb. Det skal være nesten umulig å rykke opp og ned. Og så er trøsten et tredje nivå på Europacupen, slik at klubbet får tjene litt penger av likeverd. Hva tror du er det realistiske at det kommer til å bli en sånn... super duper liga da med de antatt 8, 12, 16 beste lagene og så ser vi bare de spille mot hverandre hele tiden det er jo litt naivt med tanke på dynamikk og og slitage på hvor mye eksponering tåler sånne. Altså den utbryteligaen hadde jo ført til at de lagene ikke var med i hjemmelige ligaer. Og du har noe tilsvarende i ishockey, altså KHL, som er liksom startet i Russland, men som er en sånn kontinental hockeylig, som er da mange land, Sverige er med, Finland er med, Tjekkia og Russland. Og der er det sånn at flere ishockeyklubber har to lag, Altså i Finland for eksempel, et lag har da ett som spiller hjemlig serie, og så er det ett som spiller kontinentallag. Men det kontinentallaget får ikke spille hjemlig serie, for det er en utbrytergruppe da. Du kan tenke deg den varianten, at Real Madrid har to lag liksom. Jeg tror ikke det kommer til å skje. Det som er veldig spesielt nå er jo koronakrisen. For hvis du ser nå, så har det for eksempel i går tapt vel Real Madrid for Shakhtar Donetsk. Altså hvis det går en periode nå, der de rike klubbene og faller ut, da er de ikke så rike lenger. Og da er det hvordan skal du da velge ut de klubbene? Altså hvis de begynner å tape da, for eksempel. Hvis det er de tidligere rike klubbene, taper de masse penger fordi de ikke får tilskure. De kan ikke kjøpe de spillerne de vil, masse sånne ting. Så jeg tror faktisk at koronasituasjonen kommer til å endre den debatten. Hvordan, vet jeg ikke. Men jeg tror det som er marerittet nå, eller kanskje det som forsterker argumentet til Real Madrid, vi blir slått av Shakhtar Donetsk. Vi må ha en ny turnering, for vi vil ikke bli slått av lag som det. Så det kan hende. Det er veldig usikkert. Men enten har du den lukka varianten av Champions League, som gjør at de klubbene fortsatt vil være i sin egen liga. Ja. For det de begynner med historiske data, ikke hva som skjedde i år, men hva som har skjedd i ti siste årene. Sånne varianter. Eller at du får en utbryterkøpp. Men da er ikke de klubbene med i den hjemlige liga lenger. Jeg tror det er veldig langt til det skjer. Og så er det veldig spennende å se på hvor disse forslagene kommer fra. De to klubbene som kommer med de forslagene er Liverpool og Manchester United. De har amerikanske eire. Amerikansk idrett er bygd opp på en helt annen måte. Det er en franskisemodell som gjør at det ikke er opprykket og nedrykt. Det er en fordel noen ganger å komme sist og få null poeng, for da får du kjøpe det beste spilleren etter. Det virker som det er det som er litt av baktanken til de gjerne. Så tror jeg det var veldig klønte håndtert, og så tror jeg ikke vi er moden for den organiseringen lenger. Hvordan stiller UEFA seg til det gøyene her da? UEFA er jo veldig mot. Champions League er jo mjelkekua ved siden av fotballhjem, er jo det som gjør at UEFA tjener penger. Det som er litt interessant å si her nå, det er jo at UEFA med Alexander Seferin i spissen, som ikke liker meg og folk av Josimar, fordi vi avslørte hvordan han ble valgt. Er det den nye sjefen i UEFA? Ja, han er UEFA-presidenten. Han ble valgt i 2016. Han har sittet så lenge, ja. Han ble gjenvalgt i Roma i fjor. Øh... Og han og FIFA-president Gianni Infantino er jo blitt uvenner. Veldig bittre uvenner. Så UEFA og Seferin i spissen er veldig mot disse nye turneringsformatene. Han kan gjerne være med på noen justeringer, Champions League og sånne ting. Noe må han nok sikkert gi for å dempe trykket. Men det er jo påfallende å se at han Khalifi, som er da presidenten i PSG, som har ettersøkt for korrupsjon, har vært i rettssak nå for ikke så lenge siden, og mistenkt for å ha gitt penger til FIFAs generalsekretær og gitt hyttasiden og sånne ting. Han sitter i styret i UEFA som en av to klubbrepresentanter. Og PSG er jo en av de klubbene som ønsker seg en sånn ny turnering, ikke sant? Så han har litt intern motstand. Men UEFA tjener masse penger på Champions League og fotballhjem, og de vil ha strukturen sånn som de er nå. FIFA, som da er uvenner med nå Alexander Sefrin. Det var jo Infantino som sørget for at Sefrin ble valgt. Nå er de bittre uvenner. FIFA synes jo det er kult med de nye forslagene, fordi hvis det blir utbryterklubbgruppe, så kan jo de spille under FIFA-parapelen i stedet, og da generere penger til FIFA i stedet, og være den World Club Cup-varianten som ikke ble noe av, som Saudi-Arabi ville betale penger for. Så det er mye penger, og det er et veldig stort maktspill, og det går rett inn i politikken. En UEFA, vi hører veldig mye om FIFA, vi hører en del om IOC når det er stormer der, og vi hører sikkert ganske mye, eller skriver sikkert mye om UEFA og sånt, men hvordan er, og du snakket veldig mye bra om Infantino i Skivatsa-podcasten, vi anbefaler alle å sjekke ut den, og hvordan han håndterte sin inngang der, hvor han kort sagt bare sparket hele apparatet rundt seg, var det ikke en av de første tingene han gjorde? Ja, altså det som er dagens FIFA-president var generalsekretær i UEFA. Og presidenten i UEFA, Michel Platini, skulle jo liksom bli FIFA-president, men han ble jo utestengt i mange år fordi han var bistengt for korrupsjon, sammen med Sepp Latte. Og det åpna en mulighet for Infantino. Men Infantino hadde jo vært med på en del rare ting, blant annet medieavtaler, og så hadde UEFA gjort noe med han ved roret, noen merkelige beslutninger om kampfixing, i Hellas og så videre. Så det som han gjorde først var at han hadde møter med riksadvokaten i Schweiz før han ble valgt som president, eller fikk noen til å møte for han da. Der de sjekket ut om de hadde noe på Infantino. Og denne riksadvokaten har jo nå fått sparken på grunn av det møtet, og møter som Infantino hadde med han etter at han ble valgt, der han på en måte følte opp saken om det hadde noe på han. Så nå er det jo riksrettssak i Schweiz på grunn av de møtene Sianni Infantino hadde med Lauber, som denne riksadvokaten het. fordi de ikke har greid å fortelle hva de snakket om. De husker ingenting. De husker til og med ikke alle som var i møtene, og vi vet at det var fem. Så det er noen rettsaker i Norge som foregår akkurat nå, og det er glemt seg en her sentral, og det her også kan bli det da. Men nå er det da rettsak mot Infantino. Det som da skjer etterpå at han på en måte er fri for etterforskning, er jo at han begynner å fjerne personer i administrasjonen som påpeker at han misbruker penger. Blant annet private jetfly. Jan Jensen og jeg i Ekstrabladet har jo da hele sommer viste dokumentasjon på at han har fått privatfly og kjørt med Vitaly Mutko, som var den russiske sportsministeren, som var leder for den russiske VM-komiteen, at han har fått privatfly av emiren av Katar, Gazprom kjørte privatjetterfly helt utenfor regelverket, og da sannsynligvis på grensa til korrupsjon. De som påpekte dette internt ble da kvikt fjernet. Noen av disse ryktene kom til etisk kommitté, at de har forskjellige etiske kommittéer og kammer og sånne ting, og enheten, eller ikke bare enheten, alle samtidig fikk sparken, fordi de hadde begynt å etterforske de sakene som hadde kommet fram og blitt rapportert. Og da neste fase er jo at han har begynt å omgås Donald Trump, Mohammed bin Salman i Saudi-Arabia, mektige totalitære, Vladimir Putin, veldig god venn med Vladimir Putin, til og med fått en æresmedalje som veldig få får i Russland etter fotball-VM, veldig nært knyttet av. Og nå er det liksom Rikstredsstraken, så nå så jeg at det var faktisk i dag en sveitsisk avis, Blikk, som er sånn talerør for før Sepp Later og nå Infantino, han vet ikke hva han har gjort, det er sånn, leser du den avisen så må du vite hva slags avis det er, og hvilke PR-byråer som har styrt i saken din der. Så nå jobber han nesten for livet sitt for å beholde jobben. Infantino. Wow, og... Og det er jo sånn, FIFA, kan vi si at FIFA er verre enn det noen gang har vært? Ja, altså, jeg vil hevde det. Ja og nei? Ja, men altså, det er verre, for FIFA for 30 år siden var en fotballorganisasjon som var korrupt, men som drev med fotball. Det var ikke sånn at en statsleder kunne ringe og få et VM eller en cup, eller... Sepp Latter hadde full kontroll. Og han tenkte litt på hvordan fotball skal utvikles. Nå prøver jeg ikke å skryte han, men det er bare for å lage en kontrast. Det som er nå er at du har en FIFA-president som er en marionette for andre. Som blir et verktøy i maktpolitikken. Det er veldig stor forskjell. Og da er det mye mer penger involvert. Det er mye mer politikk involvert. Og det er mange større farer involvert. Altså... Ja, men er det like, for det jeg skulle ut til spørsmålet for et par minutter tilbake, hvordan er UEFA i forhold til FIFA? Er det rødde der, eller er det like ille i UEFA at det er FIFA som tar overskriftene? Nei, jeg vil ikke si det, altså... UEFA er hakket bedre, men det er vanskelig å skryte av UEFA på den måten. UEFA tjener bra med penger, fordi de er velsmurt, men det er ikke noe demokrati. Det er en del folk, som jeg sa, Kaleifi sitter i styret der. Han er en av de som skal arrangere fotballveien i Qatar, og som etterfor skal få korrupsjon mange ganger, og nå har det vært en rettsak. Han kan få to år i fransk fengsel, liksom. på grunn av korrupsjon, og det er liksom bare toppen av isfjellet det han har holdt på med, er jeg sikker på. Så sånn sett så er det liksom litt vanskelig å sammenligne, men så har du liksom... Du har jo Norge jeg er med, men det er ikke så veldig interessert. De nordiske landene hadde stått opp for de nordiske verdiene på en måte. Ikke bare når det gjelder for eksempel der Norge har vært det foregangsland med betaling av kvinnelige fotballspillere for eksempel, som er en sånn sak som fotballforbundet har gjort bra. Så er det ikke veldig engasjert i politikken for å endre maktstrukturerne. Det har ikke jeg sett i hvert fall. Og jeg tror ikke det er så veldig interessant heller. Og det synes jeg er litt dumt. For da kunne UEFA vært enda bedre. Eller bedre da. Så jeg vil jo... Det er litt vanskelig å sammenligne, men hvis du ser på antall saker med korrupsjon da, så har det vært mye, mye verre i FIFA enn det har vært i UEFA. Mm. Så får vi se hva utfallet er med Infantino nå. Han var jo i UEFA og nå i FIFA, så hvis han blir dømt for det han gjorde i UEFA, så viser det seg at det har vært like råttent begge steder. - Er det nytt også, for det virker som alltid UEFA og FIFA har vært som en onkel og en nøvøe nesten over lengre tid med Men nå er det helt... Hva er så konsekvenser får det at sjefen for FIFA er helt på kant med sjefen i Europa? Det som er greia er at UEFA har på mange måter vært pengemaskiner. Det er det rikeste av forbundet. Du har jo forbund i alle verdens deler. Det er sånn regionale forbund. UEFA er i Europa. Og de har jo tjent enormt med penger. Og det som har utviklet seg i FIFA er jo en form for... avasjon mot kritikk av UEFA, for de er så egenrådige. De vil ikke fordele noen av pengene sine til de fattige fotballforbundene eller regionene og sånne ting. Og det har jo gjort at UEFA faktisk er veldig upopulær, sånn at hvis UEFA kommer med et forslag internt, så blir det ofte nedstemt. Fordi at Det er liksom form for den gamle imperialismetankegangen, at UEFA er imperialistene og utnytter seg av oss for alle spillerne til Champions League fra afrikanske og søraamerikanske land, og så får vi ikke noe igjen. Det er en veldig relevant konflikt, som også preger denne konflikten mellom FIFA og UEFA når det gjelder fotballturneringer. Ok, jeg ser på klokka her, vi har startet å holde på i to timer her, Andreas. Jeg har veldig lyst til å ta en siste ting før vi runder av, for jeg må faktisk gi bursdagen til min datter om et par minutter, så ikke jeg skal få grisekjeft når jeg kommer, jeg kommer til å få kjeft uansett, for jeg ser at det går over tid her, men jeg har veldig lyst, uansett, at vi skulle snakke litt om Norges fotballforbund. Har de et veldig... Jeg blir jo liksom fra mitt eget ståsted hva jeg leser og hører om fotballforbundet, og det er sikkert bare toppen av isfjellet det. En tiendel hva jeg får med meg liksom. Men har de et sånn fortjent dårlig omdømme? Heeeeh... Både ja og nei. Omdømmet til fotballforbundet dreier seg om hva de valgte lederne og toppen av administrasjonen gjør. Her er det litt konflikt i landslag og sånne ting, men det tror jeg ikke har noe med omdømmet å gjøre. Det er at de har gjort politiske, toppledelsen, fotballpresident, generalsekretær som er den øverste administrativlederen, presidenten er den øverste valgte lederen, har i mange år gjort disposisjoner som blir oppfattet som gjerne. Det er ikke bra det de har gjort. Og det omdømmet der fortjener dem på en måte. At lederne får kritikk for at de har disponert feil og gjort ting som ikke er bra. Men på en annen side så er jo fotballorganisasjonen, altså de som jobber veldig mange, de fleste kanskje alle som jobber i organisasjonen, er jo flinke, priktoppfyllende folk som sørger for at hundre tusenvis av unger spiller fotball Hver dag. Og som har laget et apparat med registreringer og oppfølging og verdiapparat og alle sånne ting som har vært kjempebra. I koronakrisen nå så har jo fotballforbundet stått frem som en av de som har gjort det beste av alle idrettene. De har hatt corona-apper og lagd retningslinjer og vært tøffe mot myndighetene for å få kjempet for sin sak. Veldig bra. Og det tyder på at organisasjonen fungerer ganske bra. Så kan man være uenig om liksom barnerettighetsbestemmel, om det er riktig og gærent og sånne ting, det tror jeg ikke har noe med omdømme å gjøre. Det er sånne ting som, er du i klubben din, så er det noen som har lyst til å satse, og noen som har lyst til å satse på bredde, og så blir det en konflikt, og så er det, vi forholder oss til fotballforbundets regelverk, ikke sant? Det er sånn vanlig debatt. Men det er gjort veldig, veldig mange dårlige og rare disposisjoner på toppen av norsk fotball i mange år. Og da får du et dårlig rykte. Fortjent. Men så skal man også da være så åpensinnig, holdt jeg på å si. Jeg også er jo en av de som har kritisert dem mest. Nei, ikke mest da, men det er opp på topp 10. Topp 10, ja. Både som det jeg har holdt på freelancejobbingen min, kritikken, men også det jeg har jobbet, de sakene jeg skriver for Josimar og andre, har vært veldig kritisk. Men jeg er jo ikke der for å ta folk, det er for å ta dem på sak og sånne ting, og så er det Og gjør de noe bra, så må de jo få høre det også. Det er ikke mørkt. Er det en mangel på konsekvenser? Litt sånn som du ser i mange statlige selskaper, med ledere eller decision-makere som gjør dårlige disposisjoner, dårlige avgjørelser, men ingen står til ansvar for de tingene som Som har skjedd da, at det er ingen som fratrer fra stillingen sine, det er ikke noe som uttrykker skin in the game, da er det rett og slett, sitter du for trygt i denne organisasjonen her? Ja, det er på en måte en lukka miljø da. Det er en sånn resirkulering av personer. Det er de samme personene som går igjen i forskjellige posisjoner veldig lenge. Og så er det, det er jo en demokratisk organisasjon, men demokratiet funker ikke helt eller. Det er så... Det er veldig få klubber, eller av hvor mange som kunne ha dratt på i fotballtinget for eksempel, som er der, som stemmer, som er med i debatten. Når valget er dagen etter, så er mange trøtte fordi de satt opp litt lenge dagen i forveien. Det er en karikert fremstilling, men poenget er at det er ikke det demokratiet som gjør at du kan få skikkelig utlufting. At du har ikke noen kontrollmekanismer som gjør at du faktisk mister jobben hvis du gjør ditt og ditt. Det er skjønnsvurderinger og etisk komitee og sånne ting. som gjør at du resirkulerer ofte personene, og så får du ikke inn nye impulser om hva som er riktig gærent. Men det er jo skjedd de siste årene, så har det jo skjedd ting som er bra internt i NFF. Det er jo selvfølgelig, men det er også mye som ikke er riktig enda. Har du noe... Det var interessant å høre hva du tenker om det. Vi har jo et Norges fotballforbund og norsk toppfotball. Jeg tror ikke jeg vet hva jeg har i forskjell med hva er de to organisasjonene, norsk toppfotball og norsk og NFF. Hvordan er styrkeforholdet der og fungerer det samspillet der? Jeg kjenner ikke så veldig godt til detaljene der, men altså norsk toppfotball representerer jo de lagene som er i eliteserien og norsk toppfotball og de øverste nivåene. Og de er jo også, vi var inne på europeiske turneringer og europeiske organisasjoner, de representeres... Noen klubber der er norsk fotballspresentanter i noen av de organisasjonene som diskuterer nye Europacupper. De ligger litt på utsiden, og de kan forhandle egne medierettigheter og sånne ting utenfor da fotballforbundets strenge kontroll. Jeg regner med at fotballforbundet har noe de skulle ha sagt. Men der kan for eksempel norsk toppfotball i de foranene det er med diskutere Europa-kulturneringer som NFF sentralt kan være imot for det det ødelegger på andre måter. Jeg kan ikke så detaljert om styrkeforholdet der, men norsk toppfotball representerer toppfotballen, og det er særlig medierettighetsbiten som gjør at de blir veldig mektige fordi de får mye penger på det. - Ja, er det et system som... Bør det komme en sånn kjempestor opprydning i forbundet på et eller annet tidspunkt, eller mer åpenhet? - Mer åpenhet er jo aldri dumt. Men som jeg har sagt, det er en ganske lukka organisasjon, og nå har det blitt så profesjonelt også at de tenker som et PR-byrå eller et kommunikasjonsbyrå. Svaret skal gis på e-post, vi uttaler oss ikke mer, alt skal gå via medierådgiver og sånne ting, som gjør at det blir en distanse til lederen også. Du får ikke konfronterte med ting. I hvert fall ikke så ofte som du vil da. Jeg synes det er en uting at ikke presten når frem til, og det er til det i stedet også, når toppledere og decision-maker ikke er mulige å nå for presten, spesielt i sånne statlige og halvstatlige selskaper, hvor folk er på en måte medeire. Men det er litt morsomt da, for jeg har jo mange år reist rundt på UEFA-kongresser og FIFA-kongresser og IOC-kongresser, fått litt, Josimar har betalt litt, jeg har betalt egen lomme og sånne ting. Og på de arenene, så får du full tilgang til alle, nesten. Særlig de nordiske, altså du kan sette deg ned og prate. Sånn at hvis norske journalister hadde vært mer engasjert i det kjedelige, ikke bare landskampene, så har man mye bedre tilgang til det, det er mye bedre tid, Slipper ikke unna. Da kommer to nordmenn og møter hverandre. Men de folkene som jobber der er jo i utgangspunktet hyggelige, og hver gang du tar en prat med folk, så er det ikke nødvendig sagt at du skal lage en sak. Men du må skjønne hva som skjer, hva de tenker på. Det er vanlige folk vi snakker om, og det er vanlige folk som liker å prate med hverandre. Du trenger ikke å være nådeløs og konfronterende hver gang. Noen ganger så kanskje du ikke skriver en sak som du ville ha skrivet, fordi at du får informasjon og viser at den oppfatningen du hadde var feil. Det er også noe vi må tenke på. Det handler mye om å bygge opp profesjonelle relasjoner. Ja, du skal ikke være sånn at du slutter å skrive om det, for du kjenner dem godt, og kanskje du skal betale kaffen din selv og sånne ting. Men det er ikke det vi snakker om. Det snakker om et sånt ... Det er mennesker vi snakker om uansett hvor de kommer fra, og de kan du møte da, på forskjellige arenaer, men da må du være der. - Og ett siste spørsmål før vi runder av, for nå ser jeg at nå må vi runde av. Jeg blir myrdet her. Blir Ståle Solbakken hva slags sjef, tror du? - Ja, det tror jeg. - Du tror det? - Men jeg vet ikke om han blir det i morgen, men ja, jeg tror han blir det. - Ja, og hvorfor tror du det? av flere grunner. Han har sagt ja en gang før, han har sikkert litt dårlig samvittighet for at han ikke tok jobben, og så er han... Han har jo noen gode år igjen som klubbtrener, kan jeg tenke meg, men han er mye mer i den riktige alderskategorien. Og så har han en... så tror jeg fotballfaglig greier han å knytte sammen den gode drilloperioden som var på 90-tallet med det som krever seg av moderne fotball og mediehåndtering og sånn i dag. Og så har han et verdigrunnlag som er bra. Nå er det mange som har hatt gode verdigrunnlag, og så har de fucka det opp etter hvert. Men jeg tror han tikker veldig mange av de boksene som... et norsk landslag trenger da. Det hadde vært litt festelig hvis Åge Hareide ble landslagsjef igjen og skuffet RBK-fansen enda en gang. Det hadde blitt jævlig dårlig stemming, tror jeg. Ja, det tror jeg ikke skjer. Nei, jeg tror ikke heller. Så er det liksom hvem andre skulle ta over. Det er ikke så veldig mange andre kandidater. Jeg tviler på at de går for en som ikke er fra Norge. Det blir spennende å følge med på. Jeg må bare si tusen hjertelig takk for at du kom hit og tok praten. Det har vært ekstremt interessant. Og jeg koser meg veldig med skivatsepodsen som vi har snakket mye om i Episoden i dag tørte seg innom å ha en del referanser til. Jeg anbefaler å sjekke ut den hvis du vil høre mer fra min Andreas... Hvordan sier man etternavnet? Selge oss. Så sjekk ut den. Håper du også har kost deg med to timer med en særdeles metasending. Dette er en podcast man fint kan høre to ganger for å få med seg alt. Da må du sette deg et halvt døgn. Jeg har jo episoder som varer fire-fem timer. Hvis du er på en lang biltur nå, så bare trykk på den knappen og starte episoden på nytt igjen, så har du en... To timers økt igjen her. Er det rekord på podcast-fråten for Øyre? To timers episode? For meg? Ja, det er det. Jeg kunne ha pratet her i flere døgn. Men det kommer jo flere sjanser da, forhåpentligvis. Kanskje vi får til noen gang i fremtiden også. Men da får jeg bare si tusen takk for praten. Så snakkes vi på. Takk skal du ha.

Mentioned in the episode

IOC

Internasjonale Olympiske Komitee, kritisert for korrupsjon, mangel på åpenhet i tildeling av mesterskap

FIFA

Fotballens styrende organ, kritisert for korrupsjon, mangel på åpenhet, og å bli et verktøy i maktpolitikken

Qatar

Staten Qatar, kritisert for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon i forbindelse med tildelingen av fotball-VM

Saudi-Arabia

Staten Saudi-Arabia, kritisert for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon i forbindelse med å prøve å få fotball-VM

Gianni Infantino

Presidenten i FIFA, kritisert for å være udugelig, korrupt, og for å ha misbrukt penger

Project Big Picture

Et forslag fra eierne av Manchester United og Liverpool som ville endre engelsk fotball og gi mer makt til de største klubbene, kritisert for å være en dekkoperasjon for å tjene mer penger

UEFA

Fotballens styrende organ i Europa, kritisert for mangel på åpenhet og for å være upopulær

Alexander Seferin

Presidenten i UEFA, kritisert for å være mot nye turneringsformater og for å være venn med Gianni Infantino

Khalifi

Presidenten i PSG, mistenkt for å ha gitt penger til FIFAs generalsekretær og for å ha vært involvert i korrupsjon

Sepp Blatter

Tidligere president i FIFA, kjent for å være korrupt

Michel Platini

Tidligere president i UEFA, utestengt for korrupsjon

Stepanova

En russisk friidrettsutøver som avslørte doping i russisk friidrett, måtte flykte til USA

Grigori Rodchenkov

En russisk forsker som avslørte russedoping, lever med politibeskyttelse i USA

Bonita Marciades

En australsk journalist som avslørte korrupsjon i den australske søkekomiteen for OL, lever med livvakter

SoftBank

Et japansk konsortium som bevilget 60 milliarder kroner til to nye fotballturneringer, en del av en kampanje fra Saudi-Arabia og Emiratene for å skade Qatar

Be In Sports

En TV-kanal eid av Qatar som ble piratkopiert av Saudi-Arabia

BeoutQ

En pirat TV-kanal opprettet av Saudi-Arabia for å skade Qatar

Rakimov

President i det internasjonale bokseforbundet, på FBIs most wanted list for heroinhandel

Sheikh Ahmed

En mektig sjeik fra Kuwait som har styrt idrettspolitikken i verden, mistenkt for korrupsjon og for å ha fingert et mordkomplott

Musalem

Generaldirektøren i den asiatiske olympiske komiteen, mistenkt for korrupsjon

Solskjær

Fotballtrener, nekter å snakke med TV2 på grunn av et intervju med et voldteksoffer

Baba Karsar

En tidligere måldespiller som ble sikta for voldtekt, ble frikjent for voldtekt, men dømt til erstatning

Jim Solbakken

Agenten til Solskjær, nekter å snakke med medier som ikke skriver positivt om ham

Martin Ødegård

Fotballspiller, faren hans var involvert i en sak om hvordan han fikk jobb i Real Madrid, og faren hans er ikke komfortabel med VG etter denne saken

Norsk Fotballforbund

Fotballforbundet i Norge, kritisert for å ha gjort dårlige disposisjoner, mangel på åpenhet, og for å være en lukka organisasjon

Play the Game

Verdens største konferanse for undersøkende sportsjournalistikk

English Football League

Foreningen for alle klubbene i de andre, tredje og fjerde nivåene i engelsk fotball

KHL

En kontinental hockeylig som er en utbrytergruppe fra hjemlige ligaer

Blikk

En sveitsisk avis som er et talerør for Sepp Blatter og Gianni Infantino

Josimar

Et fotballtidsskrift som har gjort god sportsjournalistikk

Norsk avis som har gjort god sportsjournalistikk

Dagbladet

Norsk avis som har gjort god sportsjournalistikk

Dagens Næringsliv

Norsk avis som har gjort god sportsjournalistikk

Norske Penn

En nisjeorganisasjon som er en del av menneskerettighetsbevegelsen

Black Lives Matter

En sosial bevegelse som protesterer mot rasisme og politibrutalitet

Astrid Urenhold Jakobsen

Leder for den norske utøverkomiteen, uttalte at utøvere ikke skulle protestere politisk under OL

Tommie Smith

En amerikansk friidrettsutøver som protesterer mot rasisme under OL i 1968

John Carlos

En amerikansk friidrettsutøver som protesterer mot rasisme under OL i 1968

Ståle Solbakken

En norsk fotballtrener som er en kandidat til å bli landslagstrener for Norge

Åge Hareide

En tidligere landslagstrener for Norge

RBK

Rosenborg Ballklub, en norsk fotballklubb

Vitaly Mutko

Russisk sportsminister som var leder for den russiske VM-komiteen

Gazprom

Et russisk gassselskap

Paris Saint-Germain

En fransk fotballklubb eid av Qatar

Manchester City

En engelsk fotballklubb eid av Abu Dhabi

Newcastle

En engelsk fotballklubb som Saudi-Arabia prøvde å kjøpe

Al Jazeera

En TV-kanal eid av Qatar

Mbappe

En fransk fotballspiller som spiller for PSG

Neymar

En brasiliansk fotballspiller som spiller for PSG

Shakhtar Donetsk

En ukrainsk fotballklubb

Real Madrid

En spansk fotballklubb

Liverpool

En engelsk fotballklubb

Manchester United

En engelsk fotballklubb

Chelsea

En engelsk fotballklubb

Tottenham

En engelsk fotballklubb

Arsenal

En engelsk fotballklubb

Everton

En engelsk fotballklubb

Lauber

En sveitsisk riksadvokat

B-out-Q

En pirat TV-kanal

Sandler Abba

En person som ble avslørt å stå bak et fond som bevilget 60 milliarder kroner til to nye fotballturneringer

Norsk Toppfotball

En organisasjon som representerer de lagene i eliteserien og de øverste nivåene i norsk fotball

Premier League

Den øverste ligaen i engelsk fotball

Conference League

En ny Europacup-turnering for klubber som ikke er kvalifisert til Champions League eller Europa League

The New Norm

En ny tilnærming fra IOC for tildeling av OL

Agenda 2020

En strategi fra IOC for å endre OL

House City Contract

En kontrakt som byen som skal arrangere OL må inngå med IOC

Salt Lake City

Byen som fikk OL i 2002

Pyeongchang

Byen som fikk OL i 2018

Korean Air

Et sørkoreansk flyselskap

Moskva

Byen som skulle ha OL i 1980

Beijing

Byen som fikk OL i 2008

Tibetkomiteen

En menneskerettighetsorganisasjon som jobber for Tibet

Burma-komiteen

En menneskerettighetsorganisasjon som jobber for Burma

Journalistforbundet

En fagorganisasjon for journalister

Jimmy Carter

Tidligere president i USA

Margaret Thatcher

Tidligere statsminister i Storbritannia

Sebastian Coe

En britisk friidrettsutøver

Amnesty International

En internasjonal menneskerettighetsorganisasjon

Henrik Isinger

Tidligere utenriksminister i USA

United States

USA

Australia

KGB

Det sovjetiske sikkerhetspolitiet

Sorts Joel

En russisk idrettsutøver

Tajikistan

Et land i Sentral-Asia

Skjøytemuseet

Et museum i Norge

Johan Olav Kås

En norsk komiker

Bjørn

Faren til Andreas Selliaas

Olaite

En person som Andreas Selliaas har kontakt med

Ekstrabladet

En dansk avis

Danmark

Emirin

Emira av Kuwait

Kuwait

Skivatsapodsen

En podcast

Wolfgang Wee

Programleder for podcasten

Andreas Selliaas

Ekspert på idrettspolitikk, gjest i podcasten

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Andreas Selliaas

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Ali Soufi-Grimsrud | Fotball, Fake Drakter, Sopranos vs Breaking Bad, G-Unit, Lylod Banks, Cageball

Ali Soufi-Grimsrud er musikk- og sportsjournalist og programleder i NRK. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast: https://apple.co/2UIOT...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Gunnar Martin Kjenner | Idrett og Juss, Doping, Tore Andre Flo, John Arne Riise, Drillo, NFF, Johaug

Wolfgang Wee #175: Gunnar Martin Kjenner er advokat, idrettsjurist, og tidligere spilleragent, med over 30 års erfaring. I denne episoden snakker vi om: Idrett og juss, Agentrollen, Da Norsk...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Eirik Grasaas-Stavenes | Fotball og Politikk, Haaland, Qatar, Saudi Arabia, Union Berlin, Landslaget

Wolfgang Wee Uncut #534: Eirik Grasaas-Stavenes er utenriksjournalist for Klassekampen og Manchester United-fan, og aktuell med boken "Makta i drakta". 0:00 Homofile fotballspillere 3:00 Nostalgi...

Sjå mer

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP069: Er S-en i ESG på vei opp?

Mange lyttere har bedt oss snakke enda mer om S-en i ESG. I denne episoden argumenterer vi derfor for at sosiale forhold - både innomhus og utomhus - har blitt viktigere for bedrifter og for bedriftens interessenter. Vi starter med et dypdykk i VM i Qatar og de mange sosiale problemene, knyttet til alt fra slaveri til arbeiderrettigheter til likhet mellom kjønnene og mangfold knyttet til seksuell legning. Vi diskuterer hvilke av disse forholdene som er finansielt vesentlige - utover å være viktige i en mer allmenn forstand - og hvordan det skiller seg fra land til land og region til region. Vi svinger innom Colin Kaepernick, Black Lives Matter og NIKE, Gillettes reklamekampanje knyttet til giftig maskulinitet, og #metoo-stormen for noen år tilbake. Vi ser på vesentlige sosiale problemstillinger gjennom øynene til en nordnorsk bank, og kommer derigjennom inn på både mangfold og inkludering generelt og samiske forhold spesielt. Sveinung snakker om Alex Edmans' strålende artikkel "The End of ESG" (som ikke argumenterer for det det høres ut som den argumenterer for), og Lars Jacob dykker inn i forskningshistorien på S-ens påvirkning på bedrifters aksjeverdi. Vi avslutter dermed på en optimistisk note og Sveinung oppfordrer alle til å snakke enda mer om S-en i ESG. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar