‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/12/2022

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

Alf Gunnar Andersen, grunnlegger av Horde, diskuterer personlig økonomi, gjeld, kreditt og økonomisk uavhengighet med Wolfgang Wee. De drøfter forbrukslån, kredittkort, sparing og investering. De diskuterer også utfordringene med måneslønnen og den digitale pengeverdenen. Andersen argumenterer for at folk er for dårlig tilpasset til å håndtere kreditt og at de bør spare mer aktivt. De er enige om at autotrekk er den beste måten å spare på. De diskuterer også krypto og DeFi, og Andesen mener at krypto kan være en game changer for finansindustrien. De drøfter også hvordan bankene i Norge har et kartell og hvordan de jobber med å forbedre rammevilkårene for fintech-selskaper i Norge. De avslutter med å diskutere fremtiden til Marvel og metaverse.

Transkript

Et annet ting som også bare er utrolig mye snakk om for tiden, så jeg var så lurt på om jeg skulle lage en episode på eller noe, så ble det spennende. Det med BlackRock og Vanguard og sånt. Jeg ser så ekstremt mange sånne... Jeg tror det er en alternativ nettstudie som skriver om det hele tiden, og så er det en del på YouTube. Og så er det sånn, jeg vet utrolig lite om BlackRock og hele liksom... myriaden nettverker, på en måte hvem eier hvem, hvem eier bankene, hvem eier og hele dette narrativet at BlackRock styrer verden jeg har lyst til å dypdykke litt i det nede med folk som kan da, så kan du noe særlig da? Jeg skal ikke jeg har jobbet nesten ti år i finans før jeg ble grunnen der, så jeg kjenner jo til BlackRock, men jeg har ikke gått ned i kaninhullet bakpakkert i tingene der, selv om det er sånne ting som du hører snakke om, men jeg Jeg har opplevd det fra vår egen side, hvor sterke liten kan være. Til og med her i Norge. Når vi kom i gang med HD, så var en av de første tingene vi gjorde, det var å sende brev til alle bankene i Norge. Kanskje du skal si hva HD er for noe? I dag er vi en økonomi-app, men formålet vårt er at vi skal gjøre deg til sjef i egen økonomi. Det er liksom formålet vårt. Det handler om at det finnes masse økonomier på, men vi har lyst å være bankagnostisk, det vil si at vi fungerer uansett hvilken bank du har. Så har vi veldig mange brukere, så bruker vi den dataen som disse brukerne genererer og gir deg beslutningsgrunnlag så du kan ta stilling til. Du skal være sjef i egen økonomi, men vi prøver bare å dra fram essensen av det du må ta stilling til. Hvordan funker det? For jeg føler jo at jeg er sjef over egen økonomi, men hva er det da at jeg skal få eksponert? Hva er de dårlige valgene jeg gjør og sånt? For folk flest så er økonomi noe som er skummelt å snakke om. Dette har gjort rapporter på. OECD hadde jo en rapport her i 2020 som 53% av befolkningen, altså kun 53% av befolkningen har det som defineres som minimumskunnskaper innenfor økonomi. Kun halvparten av befolkningen har minimumskravene for å kunne styre sin egen økonomi. Og 42% er stresset å klare sine daglige økonomiske forpliktelser. Daglige? Daglige, sant. Og dette er jo en OECD-rapport, så den er jo på tvers av mange land, så det er jo ikke bare Norge her, jeg vet ikke om Norge var med igjen en gang, men trenden er jo veldig tydelig at folk har mindre kunnskap om økonomi, fordi vi lever i en veldig digital verden, hvor alt bare skjer, og så har du liksom... Innenfor økonomi er det fortsatt litt sånn, du må bare stole på bank, for dette er så komplisert. Her må du bare stole på at de store gutta ordner opp. Du har snakket med mange interessante mennesker om dette tidligere, om kompliserte finansielle strukturer, som det er bare et fåtal mennesker i verden som bortimot skjønner hvordan det fungerer. Og det kan du liksom dra ned til på forbrukerperspektivet, at masse av disse produktene er laget litt sånn kompliserte, og litt sånn skjultige byer her og der, og du vet ikke helt hva du betaler for. Så det som vi ofte stiller spørsmål til er at, ok, sånn hadde det vært, men hvis du skulle funnet opp liksom, du skulle løse dette behovet i dag, dette økonomiske behovet, hvordan ville du bygget det i dag? For de produktene du har i dag er jo produkter som i stor grad var funnet opp på 50, 60 og 70-tallet, eller gjerne 100 år siden. Og så har det blitt digitalisert, men det er fortsatt samme prosessen. Det er ikke noen stor grad av innovasjon i de da. Og det synes vi er litt sånn spennende, og da kommer du jo inn på krypto og DeFi og hele denne greien her, som er sikkert en hel podcast i seg selv. Men skal vi si det kredittspøkelse og gjeldspøkelse, da er vi jo noen ganger noe forholdsvis ganske nytt, og så på hvor lett det er å få tak i penger. Det har vært det de siste 20 årene, eller? Sånn type forbrukslån, billån, kreditkort som går opp 200 000, det er jo virkelig driten av driten. Ja, og det der var jo noe som egentlig tok fyr i Norge etter finanskrisen, så så du at denne usikre dial, og det er jo det som hårde ble... ble kjent for, var jo å bli den kreditkort-appen. For vi lagde jo denne tjenesten på et direktiv hvor det sier at du eier din data, og vi skulle bygge tjenester på det, og så var bankene for treg, så vi lagde en løsning hvor du logget inn i gjeldsregister og fikk alle denne dataen din. Og det var det som gjorde at Horde fikk traksjon i begynnelsen. Så dette er noe vi kan en del om. Og hvis du ser fra etter 2008, så var det en voldsom vekst i kreditkort og forbrukslån. Men her for et par år siden så kom det en ny utlånsforskrift som har skikkelig strupet den. Hva sier den? Den sier at du får kun låne maks fem ganger inntekten din. Du må tåle 5% renteøkning. Og at forbrukslån kan maks være på fem år. Hvis jeg gir deg 300 000 og fem års nedbetalingstid, så må bankene liksom... De må beregne at du klarer å betjene det. Men hvis jeg kan ta disse 300 000 strekker på 15 år, så klarer de fleste å betjene det. Men det gjør jo at mange fikk veldig mye lang gjeld som var veldig dyr. Rentesatsen er vel noe du samler hvert hele tiden? Er det opp på 20-tallet? På kreditkort ligger det rundt 20. Forbrukslån ligger vel på litt over 14 prosent i dag. Det er litt fascinerende. Man kan jo dykke ned det her ganske... Jeg synes det er super interessant, fordi jeg innbiler meg, gjennom alle tider, så har vi da før oppfinnelsen av kredit mot forbrukere og privatpersoner, så var jeg innbilde med at vi må jo alltid ha spart opp penger til å kjøpe oss det vi vil ha, eller på en måte for å skaffe oss en vare eller skaffe oss en tjeneste, så har vi spinket og spart opp til det, og så må vi sette av noe av det til fremtidige utfordringer og sånt. Men med... Men med kreditverden så er det bare at du kjøper noe du har lyst på, og så sliter du med å betale ned. Folk drar jo på ferie på maksekreditkortet sitt på 100 000 kroner på ferie, og så skal man bare betale det neste måneden. Man har snudd på hele modellen. Det er det der... Det er strid mot min fornuft, at man skal jobbe seg og gjøre fortent til å kunne kjøpe den varene og tjenesten, men nå er den on demand, og så må du bare bruke ekstra mye penger. Det er utrolig at vi gjør det, at vi kjøper betingelsene. Jeg er jo moral defender, så han er onkel i Spiderman, but great power comes great responsibility. Vi har fått veldig mye... tilgang på krikk, som du sier. Og kredit kan være en fantastisk ting det. Det kan være noe som smører økonomien når det går litt tregere. Og vi skal være kjempeglade for å ha kredit, for det gjør jo det at vi kan kjøpe hus tidlig i 20-årene, og ikke må vente til vi er 40 for å sparte opp nok en kapital til å gjøre det. Så det er masse gode sider med kredit, og så vet jeg at du har hatt Hans-Eirik Olav her som har sine synspunkter på dette her, og det er mye bra og riktig det han sier. Jeg synes det var en veldig bra episode. Så anbefaler folk å høre den. Men så velger kanskje jeg å si at jeg ser ikke så svart på det. Det har sine fordeler med kredit, men folk er ikke disiplinert nok til å håndtere det på en god måte, og folk får liksom ikke opplæring i hva det betyr. Vi ser jo dette her også at Hvis du gir folk for eksempel et lånetilbud, de bryr seg veldig lite om hva som er det økonomiske gunstigste, hva som har lavest rente. Det de bryr seg om er det som har lavest månedlig betalingsdød. Interessant, for det er lettere å forholde seg til. Det er lettere å forholde seg til. Så du kan ha et lån som kanskje gir deg 9% rente, men det må betales ned på tre år, for eksempel. Og så har du et lån som har 14% rente, men det får du betalt ned på fem eller seks år. Og så går de for dette her lange lånet i stedet for. Og det er jo selvfølgelig veldig mye dyrere på sikt å betale. det lånet. Det ligger jo logikk fornuft på en rar måte der også, fordi det er jo den der, det er veldig interessant, har du tenkt på hvorfor vi opererer hele våre liv rundt måneder? Vi definerer på en måte vår egen økonomi og hele vår livssyklus på måneder til mellom lønninger, og det definerer jo, bare det du sa nå, det definerer jo det valget man gjør av at, ok, jeg vet at jeg har 20 000 kommer inn på konto, og da har jeg råd til å betal 5000 kroner i måneden, da kan jeg kjøpe den beste bilen jeg kan få for 5000 kroner i måneden over samme hvor mange år det er. Samme hva totalprisen er, men det passer inn i månedsøkonomien. Så ser man ikke på hva som passer inn i femårsøkonomien eller treårsøkonomien da. Vi styres ekstremt mye av den månedslønnen. Det er jo veldig naturlig, for det er jo da du får cash influx. Så det er merkelig når du tenker på det. Det er liksom som hvis du tenker på et ord veldig hardt, så blir det jo merkelig. Men jeg har hørt argumentet før, at hvorfor styrer vi alt dette sånn? Du har Simon Sinek som sier dette her også, at... Hvorfor styrer vi etter disse korte målene? Men det gir oss noen ankerpunkter, og vi mennesker er ikke skapt for å tenke årevis frem i tid. Vi er veldig skapt for å ta stilling til det som er rett foran oss her og nå. Men er vi ikke? Hvis vi går virkelig langt tilbake i tid, så kan vi ikke forestille oss, og det tror jeg er en sønn ting, at man skal ikke forestille seg hva som skjer om et år. Altså to til fem til ti år, for det skjer, alt kan skje, noen andre kan dø. Nå er livene litt mer trygge enn det var for tusenvis av år siden, men Hvor faen var det jeg skulle med det her da? Det var... Jo, sannsynligvis gjennom alle tider har vi i hvert fall tenkt sesonger og årstider, at vi er i hvert fall good for høsten, vi er good for vinteren, for våren. Det er jo et artig eksperiment å tenke på hvordan ville nordmenn, hvis vi tar oss da, og våre forbruksmønster og kunnskap om økonomi, hvordan ville vi håndtert å få kvartalslønninger, halvårslønninger? Tror du det hadde gått til helvete da, eller er det ... Jeg tror mennesker er forferdelige i tilpassingsdykten når vi må. Altså bare se på COVID. Hadde du sagt før COVID at bortom mot samfunn stenger ned, og flyene settes på bakken, og de tilpasselsene de tilstandene som var, så tror jeg økonomer hadde sagt før det at det går ikke. Verdens er ikke nykomt å krasje. Det er ikke sjans. Så har vi liksom kommet gjennom det, og vi har overlevd å sitte hjemme i nesten to år. Så jeg tror vi ville... Selvfølgelig hadde det vært en innkjøringsfase der, men jeg tror vi skulle klart det i år. Og til og med det på kvartalsvis, så tar du børsnoter til selskapene, så de leverer jo kvartalsrapporter. Det er jo ikke sånn at hadde de levert månedsrapporter, så hadde det vært kanskje litt overkillere, men det tror jeg heller ikke er bra for disse selskapene, hvis vi skal ta det i tidsperspektivet. For det gjør jo at du hele tiden jakter om hvordan pynter er kursen nå til neste kvartalsrapport. Det er ikke nødvendigvis hva vi skal gjøre nå for at vi skal være der vi skal være om tre år. Så jeg vet jo, jeg vet ikke om det ble noe annet, men du vet hva, noen som jobbet med en en børs, jeg tror det var i New York, hvor du skulle snu litt om på det, at stemmeretten du fikk og inflits du fikk av selskapet var heller på hvor lenge du hadde suttet med aksjene. Så det synes jeg var en litt spennende modell. Men jeg vet ikke om det ble satt ut i livet. Nei, for til privatøkonomi så er det litt interessant det med press. Det er noe med månslønn. Jeg har vært... Jeg har sagt det alt for mange ganger i podcasten, men det man er avhengig av er jo heroin, karbohydrater og månslønn. Det er de største tingene man blir avhengig av i livet. Jeg merker jo også den tryggheten å være i lønn gjør det. Ikke dopa ned, men du kjenner ikke noe press på det. Du vet at det kommer en ny pott med penger inn i måneden der, og du som er gründer og alle andre som har startet opp et selskap vet jo at det ikke er noe cashflow i starten at du... leve på oppsparte midler og sånne ting. Det er et helt annet press som gir et helt annet fokus også. La oss si hvis man hadde gjort om på en annen måte, ville det at folk også da naturlig ville satt av penger og disponerte bedre, eller ville det gått totalt rett til helvete at man bruker spesielt tenåringer og 20-åringer bare går ut og kjøper jakker og klær, og så er det ingen penger igjen, men så er det jo en lærdom i det også, at neste sesong skal i hvert fall... Jeg tror veldig mange i samfunnet har hatt problemer med å være disponert nok til å få eller årslønn, du ville gjort det, ellers hadde du fått ut hele årslønnen din i begynnelsen av året. Og det tror jeg hadde vært en veldig belastning for, for de som hadde faktisk spart litt og klart det, for det er de som gjerne måtte betalt regningen, så jeg... Jeg har ikke noe forslag til en bedre metode enn det vi har i dag. Og da aksepterer jeg den løsningen vi har i dag med måneslønner. Det handler vel altså om oppsigelse, at du kan jo ikke få en årslønn rett ut hvis det er tre måneders oppsigelse, da blir det bare kluss om å betale tilbake pengene. Bare rot. Ja, folk hadde jo sikkert skyldt hundrevis av tusen til arbeidsgiveren sin. Klart at hvis folk hadde fått sånn, så hadde de gått ut og kjøpt seg en bil, og så hadde de regnet på det som en fiktiv budsjett, og så hadde realiteten ikke vært sånn da. Hva er det du får mest inn, meldinger og ting når du får feedback på podcastene deres? Er det investeringsbitene, eller hvordan får jeg bedre økonomi, eller hvordan kan jeg tyne økonomien enda mer til å få fetere bil og sundere forbruksmønster også? Ja, det er veldig lite. Hvordan kan jeg få fetere bil nødvendigvis da? Jeg har en god kompis som er veldig god på dette med biler, og han har sikkert fire biler i året, så han kjøper og selger, og så får han en god deal, og så skaffer han tolv kompiser, og så kjøper de da for forhandleren, og så får de 50 000 i rabatt, og så selger han fire måneder etterpå. Så vi hadde en episode med han som var litt populær, men det er jo voldsomt styr om å leve sånn, og jeg bare tenker at vi vasker bilen hver fjerde måned for å selge den. Det er liksom det jeg tenkte på. Men de vanligste spørsmålene vi får er jo gjerne rundt investeringer, eller helt sånn elementære dagligdagsøkonomiting, om det har vært om forsikringer, eller om boliglån, bør jeg kjøpe bolig nå? Ja. Og det er jo mange som misforstår altså når styringsrenten ble satt opp så Så har vi masse kommentarer at "åh, det er jævla politikerne som setter opp renten bare for å grafse til seg mer", men det er jo ikke politikerne som setter opp renten, det er jo sentralbanken. Sentralbanken skal jo være et ikke-politisk organ som gjør dette for å kontrollere inflasjonen. Det er jo John McCain's tankegangen om dette her. Så kan vi mene hva vi vil om det er bra eller dårlig, men i hvert fall det systemet vi har nå, Og da må vi liksom bare akseptere det. Det er derfor du har hatt denne 5x5-regelen, som går på at tilsynet har sagt at hvis banken skal gi deg lån, så skal banken se at du klarer å betjene det lånet dersom renten øker med 5%. Og så har jo bankene hatt sine modeller for å beregne dette. Og det er jo ofte noe som heter SIFO-budsjettet, som er en sånn statistisk budsjett som Det er nesten en slags form for minimumsbudgetter, for jeg tror ikke folk lever utrolig fett på et SIFO-budgett. Men Men når banken legger et rette for den, så kan jo de få det til å se ut som at du klarer dette her, gitt SIFO-budgetet. Men i realiteten så bruker du kanskje 50% mer enn SIFO-budgetet i dag. Så jeg tror det er at skulle man satt opp renten 5%, så ville veldig mange fått det utrolig kjipt. Men er det ikke allerede nå da? For det som er så interessant nå er at når renta er så lav som den er nå, så skal det vel litt til for at den dobler seg, og tre dobler seg, fire dobler seg, kontra at hvis den er på 3-4-tallet, så er det jo, du merker, altså endringene blir mye hardere på, hvis du har lånt pipa da, så er det sånn du, et rentopp fra, la oss si fra 1% til 2%, det er jo ganske mye mer enn fra 1%. 4-5 for eksempel? Ja, men så... Det er jo riktig. Vi kan regne på det da. Hvis du har... Jeg tror snittlån hos norsk husholdning er underkant av 4 millioner. La oss si 4 millioner da. Og så har du noe 2% rente. Og så har de sagt at styresrenten skal nå er 0,75, man skal opp til eller prognosen sier vel 2,5 her ute 2023. Så det er ikke alltid de gjør sånn som de sier heller. Men i det scenarioet så ender det fort opp med at du har en bolånsrente på 4% eller mer. Og hva betyr det jo? Hvis du går fra 2% til 4% i rente, så vil det være å øke nedbetalingene på ditt lån på røffelig 4.500 i måneden. Så det betyr at du må tjene 4.500 mer, men du skal jo også det er jo ikke sånn at du dette er skattefritallet, du skal jo gjerne tjene 6.900. Og Og så er det da på snittlønnen i Norge, som er rett under 300 kroner i timen, så betyr det faktisk at du skal jobbe tre dager ekstra hver måned bare for å dekke den økningen. Det er 15% av arbeidstiden i den måneden skal du dekke bare for å dekke den renteøkningen. Jeg har ikke sagt motstep på det. Ja, men det var litt sånn, for å ta det litt tilbake til dette med at vi regner det i tid, og det er jo folk som jeg vet om selskapet, som jobber med det også, at I stedet for å prøve å gi dem pengeverdien i tall, så prøver de å lage metoder for å si at denne kopp kaffen her koster deg en time. Og så kan du se positivt på det. Ok, du går på gymmen, ja det koster deg sånn, men vi estimerer at i det lange løpet så får du lengre liv. Så kanskje det er at en bedre enhet å regne økonomien sin i tid i stedet for. For vi er jo blitt veldig dårlig med penger og tall. For vi har ikke noe forhold til kontanter lenger. Jeg har en tre år gammel sønn hjemme, og vi skal lære han å slutte med bleie. Og så tenkte vi at, ja, ok, vi gir han en krone hver gang han går på potten. Hva er dette? Jeg har aldri sett mamma og pappa bruke penger før. Så ble det et læringsøyeblikk også. Ja, hvis du gjør sånn og sånn, så kan du kjøpe en sånn parpatrol-figur. Sånn, ja, det er skitt. Så det tror jeg er et kjempeproblem da. At penger er bare et tall på mobilen hovedsakelig. Og det er masse forholdsvis på det at det der å gi fra seg fysisk en hundrelapp svir veldig mye mer enn å bare trykke vips. Ja, det tror jeg definitivt. Og det sperrer egentlig litt på det vi var på i starten av. Det er jo den der at vi også bruker mindre og mindre kontanter. At det er Jeg tror at folks forståelse av penger er litt sammen med det. Hvis du har de kontantene og ser pengene foran deg, så er det penger du faktisk har her, mens det er på en konto. Det minner meg litt om da jeg spilte poker da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Kunne syne en hånd med det. med hundrevis av dollar bare for å se hva han hadde. Så på en måte som er så mye penger at du står i butikken skal jeg kjøpe det dasspapir eller det dasspapir eller skal jeg kjøpe de sokken eller de sokken og det er sånn Skal jeg lage first price maisen eller kjøpe rabba middager og så bare sånn på PokerStars er det sånn jeg må jo se hva han har da, så er det 50 dollar bare for å ja, jeg tappte hånda, ja ja helt sånn idiot så vant du mye penger på poker nå, så er det sånn der du hadde ikke forhold til de digitale pengene i forhold til fysisk, og det er jo litt det triste med at alt dreier seg mer og mer mot ikke bare at ting skal være på kortterminaler, men også digitale penger. Det føles virkelig skummelt. Ja, nettgambling er jo et kjempeblim for mange. Jeg er sikker på at hadde de hatt cash sittende på pulten sin, så de så forsvant, så hadde de agert annerledes enn dette tallet. Oi, jeg vant 5000 kroner, det er jo kjempebra, og så er det svidd tre minutter etterpå. 100 kroner, 100 kroner, 100 kroner, det er ikke så fort at du blir helt fartsplinn. Det er et kjæreproblem, og det er en av de tingene som vi prøver å pirke litt i det, og finne ut hvordan vi kan styre økonomien i fremtiden på en bedre måte. Vi er veldig bevisst på at økonomi er hygiene for folk flest. Det er dritterskjedelig. Det er ikke noe du ønsker å bruke veldig mye tid på. Jeg tror ikke løsningen er at du skal tvinge folk tilbake på skolebenken. Til en viss grad så må du gjerne det, men nå er vi kommet så langt i samfunnet at vi er så digitalisert og at vi heller bruker jeg tror ikke vi går tilbake, jeg tror ikke vi liksom sier nei, nå skal vi begynne med bakkontanter igjen så da må vi heller si at ok, sånn er realiteten i dag hva er det vi da kan gjøre for å bygge verktøy for forbrukere slik at de ikke kommer i den situasjonen Og det var jo liksom formålet med hårde. Og så grunnen til at vi heter hårde er jo fordi at vi er en hårde med forbrukere. Så det vi gjør nå er at vi nå har vi nærmere 200 000 brukere så bruker vi den datan som de ser genereret og så sier vi da at i forhold til andre som har samme littvis for deg så ser vi at du kan ta disse valgene for å forbedre din økonomi. For eksempel, du bor i Oslo, du har en bil og et hus og hytte på fjellet. I forhold til andre med tilsvarende profil, så betaler 83% mindre på forsikring enn deg, så dette er noe du bør sjekke opp i. Og så får du det sånn, det er helt objektiv data. Du får bare vite at sånn ligger du an i forhold til andre som har samme livssituasjon. Og så må du ta litt stilling til det. Jeg har jo et hus som jeg vet er brannfarlig, som forsikringsselskapet synes er dyrt, og jeg har en Porsche i garasjen, så jeg forstår hvorfor jeg betaler mer enn andre. Men hvis du ikke skjønner det, så bør det være et tegn på at dette er noe du betaler i. Men det vi ønsker å komme med er at du kan... Hei Hårde, har jeg råd til å gå på byen i helgen? Eller har jeg råd til å kjøpe denne buksen her? Du har 50 000 i kredit, det går fint. Ja, ja. Kjøp av. Ja, ja, det er sant. Men i stedet for å basere det på tilgjengelig kapital, så er det mer sånn, Klarer du det til å gå opp? Veldig tidlig begynte vi å kalle det internt fuck you money. Ja, ja, ja. Hva er dine fuck you money? Det er det som bestemmer om du kan gå på byen, eller om du har råd til å kjøpe deg en ekstra fin bukse, eller whatever. Det er noe vi kontinuerlig jobber med og bruker maskinleggingsmodeller for å finne og predikere hva er det som er Wolfgang sitt standardforbruk, ta høyde for. Økonomi er ganske vanskelig, det er masse variabler. Plutselig har du en stor regning på kommunale avgifter, og plutselig har du gjort et eller annet som gjør at du har noen merkelige overføringer. Men det er noe som vi jobber med, å finne ut hvordan vi kan komme der at vi kan gi det beslutningsgrunnlaget, og det er ikke vi som sitter og synser om at, vi mener, hvorfor kan han klare dette? Det er basert på objektiv data fra andre brukere, som har laget denne her algoritmen som predikerer om ditt bruksmønster er sunt eller ikke. Interessant. Jeg irriterer meg alltid over at når folk... Kjøper du ikke en sinnssyk rå bil? For jeg skjønner at hvis man kjøper en sinnssyk rå bil, så har man lyst til å være litt oppe i hierarki og vise frem. Det er som du kjøper Porsche, av de åpenbare årsakene. Ikke at det er nødvendigvis den beste bilen. Men for eksempel hvis du går litt lengre ned på skiktet, så hadde jeg sagt, hvorfor kjøper folk Skoda superb med et maksbilån? Kan du ikke bare kjøpe en Skoda Octavia som er litt billigere, og ikke har så mye lån? Sånn er det et eller annet. Det er litt sånn som du sa i stedet, at man søker på en måte til hvor mye kan jeg tillate meg, eller hvor fett opp i bilhierarkiet på modeller kan jeg gå i forhold til månedsbetalingen, hva har jeg rom i lille lomma av økonomien min, kan jeg betale ekstra i måneden for å få superben i stedet for Octavian, så er det sånn Men vi trekkes og gjelder hva er den ypperste modellen vi har råd til innenfor budsjettet vårt, i stedet for den forbruksgaloppen for oss å gå helt maniac. Ja, det kan jo være litt interesse også. Det er jo en ting som vi må ta høyde for. Hvis du er veldig bilinteressert, Det betyr veldig mye for deg å ha den litt fetere bilen. - Derfor tar jeg Skoda eksempelet, for du har Skoda Superb og Octavia, så er det som synes ikke så veldig bilinteressert, da har du dine småbarnsforeldre et eller annet som på en måte... - Og da er det jo veldig flinke folk i Skoda som vet hvordan de skal prise akkurat dette, for at du har jo... Hvis du går på dette med priset til kjøreselskapet, så har du dette med forankring og ikke lokkepriser, men Men lokkemodeller, veldig enkelt eksempel er at hvis du går på kino, så er det tre typer popcorn der, og så er det helt tydelig at det lønner ikke seg å kjøpe medium, for du får så mye mer. Men den medium vet de at de ikke selger, men de vet at de får pushet deg over til å kjøpe den maks. Så det er litt sånne type ting å innforbil, at disse modellene er bygget sånn at hvis du legger inn litt, til, så får du alt dette her flotte her, og så kostnaden for de er jo sikkert veldig marginal, men de tjener veldig mye mer på en premiummodell enn den andre. Så du handler bil kanskje en gang hvert femte eller tiende år, så klart at de i bilbutikken, de som selger biler hver dag, de har kontroll på det, ikke sant? Ja. Men ja, det er et veldig godt poeng. Hvorfor skal man ha en? Jeg kjører rundt i en Volkswagen Passat 2018-modell som er bulket døren på, for hele siden ble bulket her. Ikke jeg. Men jeg har et veldig sånn Jeg har vært der når jeg har kjøpt ny bil en gang i mitt liv, og da var jeg litt sånn, ah, noen liten bil interesserte, så varte det en måned. Nå er det en forbruksvare for meg. Jeg kunne tatt spaden og skrapt av panseret hvis det var sånn. Kanemann har jo litt sånn kapittel der, eller en paragraf i det der tenker fort og sakte om bilen. De har gjort studier på hvor lenge det er stas å ha en ny bil, og den kurven detter så jævlig fort. Det er en lærdom man ikke ... Folk som har økonomiske problemer, ikke økonomiske problemer, men på en måte en trang økonomi, så tenker jeg at det letteste er bare å selge seg ned på bilen sin, i stedet for det er litt interessant, du kan gå inn på sparing nå. Jeg synes det er veldig rart å mikrospare i for eksempel dagligvarerbutikken, framfor hvis du har en bil som blir Du kan selge ned og få en ganske overrett bil ved siden av, men man er ikke villig til å gå vekk fra den digge bilen. Da er man heller villig til å lide på daglig basis på hvilke ting man kjøper i butikken. Den forstørker jeg helt. Det er noe jeg ikke forstår heller. For jeg har jo nettopp gjort det. Vi kunne jo hatt enda trangere og kjøpt en finere bil, men vi kjøpte en brukt bil som var et par år gammel og og kjører i barnehagen og leverer om morgenen og ser andre komme i Mercedes som er yngre enn meg også, så tenker jeg, oi, det var jeg vet at dere har hus også så her har man dratt på litt med utgifter da hvorfor folk velger det er jo et veldig godt spørsmål det er Det kan være interesse, det kan være at det forfyller deg på en eller annen måte. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg tror det bare er... Er det ikke litt sånn propaganda? Ekstremt mange greier fra bankene og sånt nå. Det her med sparing, aktiv sparing, masse forskjellige konsepter og lure i ting på hvordan du skal... for eksempel å runde av, hvis du gjør et kjøp, så runder du av til nærmeste 20-kroning eller 100-kroning, og så går det inn på en egen konto. Masse sånne spareteknikker som jeg ikke tror funker. Jeg tror ikke aktiv sparing i det daglige funker. Jeg kan ikke skjønne at det skal funke i det store det hele. Nei, altså, sparing funker jo, men det nytter ikke at sparingen din er at du skal runde opp til nærmeste tider hver gang du handler i butikken. Det blir ikke det penger av. Sparing funker hvis du sier at jeg skal sette av 4-5 000 kroner hver måned, og det skal jeg sette i Kibanken, for der vet du at der får du lavere renter enn i inflasjonen. Men jeg skal sette det i fond, og det er også en typisk spørsmål, hvilken fond skal jeg velge? Hvis du er der at du må spørre om hvilken fond du skal velge, så skal du velge indexfond, for de koster 0,15 prosent, et aktivforvaltet fond koster gjerne halvannen, to prosent, og det er så mange av dem. Men der er folk litt sånn grådigheten tar over, de skal prøve å velge liksom og synes jo jeg tror den industrien går bra og derfor skal jeg ha det fondet, skal ha biotech eller noe sånt og vær så god, kjør på men gjør det kanskje med 20% av disse fondspengene da, så er det resten i noen globale indexfonder og da funker sparing og her er et kjempegodt tips faktisk Hvis vi sparer på en god måte som er litt sånn syterløs, så gjør du så enkelt at, la oss si at du sparer 2 000 hver måned da. Og hver gang som børsen har gått ned, at du ser at nå har det falt siste måned, så dobler du sparingen din. Og hver gang han har gått opp, så kan du vel trekke fra litt. Du gjør den type vekningen underveis, og da får du en ganske sterk portefølje av på sikt. Mitt poeng er at det krever så ekstrem disiplin selv for liksom... Det gjør jo ikke det hvis du setter autotrekk, altså hver gang pengene kommer inn på lønnen. Ja, hvis du har et autotrekk, ja, men er det veldig vanlig at folk setter opp det? For min oppfatning er at folk skal prøve å sette av 2-3 tusen kroner i året til til en sparekonto eller til investering. Jeg håper det er i måneden, ikke i året. Jeg har immer med at familieøkonomien er mer dynamisk. I denne måneden skal vi unnås en tur på det og det hotellet. Du har penger til lengelig, og vi er så forferdelig dårlige da. til å holde fingrene for fate. Nettopp. Det viktigste er faktisk at du setter det autotrekket. Gjør du det, så er 80% gjort. Ja, det er det jeg tenker. Jeg bare lurer på hvor mange som greier å sette det autotrekket, fordi jeg tror også det er nøkkelen. Hvis du har en økonomi, la oss si at du er ny og fersk, og før du gjerne har kjøpt en bil, det første du skal prioritere er at du klarer å betale bolånet ditt, tjekk. I stedet for å kjøpe den bilen, så sier du at jeg skal sette av 2.000 eller 3.000 kroner. Og så får du heller se hvor mye jeg har igjen til å kjøpe bil med. Så kanskje man skal prioritere litt sånn, for i dag tror jeg det er omvendt at folk først går og kjøper den bilen, og så liksom sånn, ja, men jeg har råd til denne bilen til 700.000 kroner. Og da er det sånn, nei, da er det vanskelig å spare, ja. Så snu litt om på prioriteringen der da. Ja, det er jo akkurat kjernen av hele greia, at man gjør det omvendt, at man føler at man sparer inn i den bilen man har kjøpt, eller det huset, eller at man betaler ned. Det er en investering sånn sett. Å! Og dette er jo et kjempeproblem, at du har en veldig høy helsebelastning i Norge, og der som styresrenten går opp, går den opp til 4 prosent. Så jeg tror det er mange som vil slite, men jeg tror fortsatt vi overlever det. Hvis du er spekulant, og du har lånt etter pipen og kjøpt masse andre boliger, så kommer du til å slite. Dette skjedde jo under finanskrisen også. Mange skulle inn på boligmarkedet. Det har vært en merkelig aktiv klasse i Norge, for det har tjenst oss Absinndig mye penger på han, og det har vært relativt få korruksjoner i det markedet. Så de som har vært spekulante her, de har gått inn, og så har de lånt opp, og så har de kjøpt ny leilighet til ny leilighet. Og når finanskrisen kom med de, så hadde jeg bekjent det som var det 30-40-50 millioner eiendom, og så var det liksom banken tok alt, fordi de var belånt i pipen. Men hvis du har et eget hus, og du bor i det, og du klarer å betjene lånet, Hvem bryr seg om det er verdt en million mindre eller mer til neste år? Hva skal du selge? Bor du på gaten i et år? Er det så planen din? Skal du flytte, så må du kjøpe et, og det er jo nyttig. Det er jo prisen tilsvarende fallet, så du har hatt kjøl. Så jeg tror liksom... Nei, jeg... Jeg er veldig sikker på at vi mennesker, og det ser vi gang på gang hos pandemien, vi er veldig flinke til å tilpasse oss når vi må. Og det tror jeg vi klarer her også. Jeg vet selv at vi har et overforbruk på dagligvarer hjemme hos oss. Vi handler for slumsete. For vi har litt fleksibilitet i økonomien, og så vet vi, og så ser jeg det, at hvorfor bruker vi, vi er en familie på fire, og vi bruker 11-12 tusen kroner på dagligvarer, vi kunne fint klart oss med å bruke halvparten sikkert. Men det er en av de tingene som vi bare fordi vi har penger til det, så gjør vi det. Men jeg tror også at renten for vår del skulle blitt dyrere, så hadde vi fint klart å overleve med å bruke sikkert 5000 kroner på en måte, og gjerne mindre enn det vi gjør. Jeg tror vi kommer til å komme oss gjennom det. Jeg tror det er, jeg hører som vi har litt samme type syn på, når jeg er butikken, så tenker jeg aldri på prislappen hvor jeg handler eller hva jeg handler. Jeg sitter her næring foran kronesparingen der. Men jeg har jo sånn... Jeg hater å komme med råd. Jeg kaller det ikke råd. Jeg kan ta en egen erfaring på som er en slags versjon av det du sa her, det autotrekket. Jeg tror også det er ganske viktig hvis du er... et autotrekk som er vanskelig å snu, altså på en måte du ikke kan ta det vekk, du ikke kan være dynamisk på det, si at jeg har ikke lyst til å autotrekke denne måneden, at du kan fikle med deg, for jeg tror problemet er at man har en viss tilmeldt mengde med penger hver måned, og at det på en eller annen magisk måte så går den økonomien opp av seg selv, husker du også litt sånn fra spesielt sånn studietider, da du var 20-årene, så sånn av en eller annen merkelig grunn, selv om du har vært konservativ på pengebruken i måneden, så så til at du bruker mer penger på byen for eksempel, at du endres det alltid opp i null etter en måned, kanskje et par dager før. Uansett om du er aggressiv eller passiv, så er det sånn, vårt forbruksmønster tror jeg, sånn psykisk er at vi vet at det kommer mer penger inn, så da blir det sånn at vi bruker opp de månedspengene på en eller annen sånn merkelig måte. Du tilpasser deg. Ja, vi tilpasser oss den måneden. Det har jeg gjort hele tiden, og det har jeg gjort slavisk i, som jeg sa, jeg har vært på lønn i veldig mange år, og da har jeg slavisk alltid bare tillatt meg en utbetaling på, jeg tror jeg har hatt fast utbetaling på sånn 20 000 i måneden. Så jeg har levd på 20 000 i måneden nesten hele livet. Så jeg har da et skattetrekk som på en måte alt som er over 20 000 går rett på et ekstra skattetrekk, og så kommer det da som en utbetaling i juni måned. Så da er jeg parallelt med feriepenger, Hvorfor gjør du det å ikke sette opp heller at, la oss si at du hadde fått ut 30 000 og så hadde du satt det i fonden? Ja, det er på en måte det første spørsmålet med en gang. Det er liksom bare sånn, fordi det er på en måte for meg den ypperste passive sparingen jeg kan gjøre som jeg ikke kan sikre meg. Du får ikke tak i det? Altså på en måte det står der, og det tvinger meg til å leve et liv som på en måte reflekterer 20 000 kroner i måneden da. Så hvis... Jeg skulle sikkert greie å håndtere hvis jeg hadde en autotrek og gå inn på smarte investeringer, for du får jo ikke noe... Jeg tror det er minste rente, for det er jo staten som sitter på disse ekstra skattemetalene. Det er ikke noe... Det er en forferdelig dårlig investeringstrategi. Ja, det er det ikke, men samtidig er det også... at de pengene er ikke tilgjengelige der. Men du får jo det ut en gang i året, hva gjør du da, brenner du det? Nei, det er det som er hele trikket, da får du en alt for stor pengesum som er mye lettere å sette for eksempel, omtrent 100 000 kommer inn i juni, hvis du har en helt ordentlig lønn, og blander med ferdig penger og de ekstra skattebetalelsene, da kan du flytte 100 000 på den over på en sparekonto, eller inn i investering, whatever, så er det det eneste du trenger å gjøre en gang i året, som er en passiv sparing, så du slipper å tenke på hele tiden å gjøre aktive valg, eller om du skal inn og nappe noen tusenlappe fra den outoverføringen og så videre. Så det er en helt effort-free måte å disiplinere økonomien sin på, og med selvfølgelig litt svinn på selve investeringsplitten, men nå er jeg på en måte Hvor mye det er, det tror jeg ikke er sånn kjempe mye penger i det store. Plasserer du i fond eller plasserer du på en sparekonto? Personlig? Jeg har litt sånn splitt da. Har vel kanskje 70-80 på ganske lav rente. På bok faktisk. Og så er 30 ganske aggressive ting. Så jeg er sånn veldig... Hvor gammel er du nå? Jeg er 40. Jeg har jobbet som finansrediver i nesten ti år. Dette var noe jeg også sier til alle kompisene mine, at den pensjonssparingen du har, nå kan du gå inn og endre den. Sett den på høy i den tidsalderen du er nå, eller den alderen nå. Jeg synes det var en veldig konservativ profil du har. Jeg vet ikke, så hadde jeg heller tatt ut disse månedlige og så heller satt det på et fast trekk. Her tror jeg trikset er. I stedet for å bruke din dagligdagsbank så du går inn og ser på disse pengene hver dag, velg en annen bank den fondsparingen er i, så du ikke har noe forhold til. slik at det er sånn du vet egentlig ikke jeg har for eksempel min hovedbank Sparbank Invest så enkelt som at det var første kontoen jeg fikk så der har jeg fortsatt lønnskontoen min via lån i DNB forresten fordi at min samboer er sykepleier og da har du norsk sykepleierforening og noen ordninger der men så har jeg sparingen min i Yes-banken så jeg ikke har noen forhold til det daglige så jeg vet ikke hvor mye jeg har i fondet det går ut der og så går det inn der Men hadde jeg hatt det samme stedet, så jeg ser disse daglige pengene, så tror jeg fristelsen til tider blir litt stor. Ja, helt klart. Jeg så kjempebra triks. Jeg husker jeg sparte hos mamma da jeg var yngre. Det satt på at alt av sparepengene jeg sendte etter henne, for jeg visste at jeg kunne ikke stå på brukskontoene. For da var det en tid hvor disiplinen var mye lavere. Så da hadde jeg sendt det bort til henne, så hun passet på det. Det har jeg hørt flere av oss har gjort også. Det er ikke det dummeste det heller. Det er å få det ut av synet også. Men jeg tror den... Jeg tror det å aktivt spare, og at du har muligheten til å regulere det fortløpende, det tror jeg er en veldig dårlig måte å gjøre det på. Du må ha autotrekk hvertfall. Du kan ikke det være sånn, ok, nå har jeg gjort alt annet jeg skal gjøre i kommunen, og nå skal jeg ta sparingen. Den må komme inn som en fast utgift. Du må leve med å smake på det som en utgift. De pengene vekker. De ser jeg ikke før. Jeg skal gjøre noe stort. Jeg skal ut på boligmarkedet, eller jeg skal pensjonere meg. Vi er på samme linje der... Jeg tror det er smartere det. Men nei, jeg vil si at det er veldig deilig når det kommer til sommertider. Men det jeg mistenker er at hvis man får 100 000 inn på konto, at det er noen som også vet at det kommer store pengesummer, som også har brukt offeripengene sine, eller de skattepengene som kommer inn, de bruker det opp, for de vet at det kommer senere. Så det er sånn... Det er et forbrukskløn liksom, altså at vi... Det er jo veldig få som har økonomiutdanning, eller er CFO'er, og jeg kjenner også folk som har økonomiutdanning, og er veldig flink på å styre økonomi, gjerne i en bedrift, men ikke så veldig flink på å styre sin egen privat økonomi da. Så jeg tror jo liksom at På ene siden så må du gå den veien at du skal lære folk å være veldig disiplinert, at de må forstå disse tingene. Ellers så må du bare obskofisere nesten enda mer for dem. At de bortom mot har en digital mamma som sier dette her, at dette er det du har å bruke. Og vi skal ikke være, målet vårt er ikke å være en digital mamma, men det er det vi prøver på med denne her fuck you money-biten. At det er sånne dette er det du faktisk har å bruke, sant? Hva står det i appen da? Står det FU med manuell? Nei, for vi har ikke lansert det enda. Vi kunne lansert det, men vi ser at det er fortsatt faktorer vi må jobbe med, så nå har vi kommet der at det er en del ting vi kan se. Vi kan se at liksom... Du kan spare penger på å skifte mobilavdmang, for du har et veldig dyrt avdmang i forhold til andre som har tilsvarende forbruk. Du kan spare penger på forsikringer, du kan spare på bolån, du kan spare på kreditkortene din, ikke minst. Det er mye å gjøre. Det er helt merkelig at folk har rentebærene 20%, og så bare bryr de seg ikke. Det er rart. men dagligvarer, det er en av de største posten definitivt, så du kan gjøre noe med. Bolånet er litt vanskelig å gjøre noe med, men her, vi hadde jo Lene Drange fra Lyksusferden med på en podcast også, at definitivt, dagligvarer og mat, der er det du kan redde eller knekke økonomien din nå. Så vi har begynt med de klare kategoriene, og så sier vi at i forhold til tilsvarende familier, så det er jeg, Wolfgang, som bor i området der du bor, så bruker 83% mindre på mat enn det dere gjør. Folk spiser jo så mye rev av mat rundt her, det er jo helt jævlig å se. Det er så mye prosessert og bare karbohydrater igjen. Det koster jo med god ernæring da. Ja, det gjør det. Det kan være ting du kan gjøre der også. For eksempel, noe viser at hvis du har et veldig høyt forbruk på mat, så er det for ofte at du handler litt fra dag til dag, og du ser ikke på hva prisen er, og du handler litt det du har lyst til. Vi er dårlige på impulskontrollen vi mennesker. Så for mange kan det lønne seg heller å få en matkasse, Få 4-5 middager i uken for 8-900 kroner eller hva det er. Og da slipper du disse små turene, og det du må gå og handle er brød og melk en gang i uken. Jeg har ikke trua på matkassene sånn i det lange løpet. Jeg tror det er sånn forfriskende. Jeg har aldri prøvd det. Dama har prøvd å lokke meg inn på matkassegreiene, men jeg sier sånn, nei, det er ikke det. Jeg ser for meg, man tror at livet er så utrolig linært, at mandag spiser vi middag, tirsdag spiser vi noe onsdag, så spiser vi det torsdag. Når du merker at du har småbarnsfordel, og du har jo flere barn du har, så er det sånn, Plutselig en dag spiser du middag alene, og så spiser du middag med noen andre den dagen. På toppen av det hele, kanskje det er noen middager som står igjen og ikke blir brukt, og så blir det faen, hvordan skal jeg spise den middagen? Du har jo råvarene. Vi har gjort dette her i langt på året nå, og vi kjente litt på det samme, men du kan jobbe mye fleksibilitet inn der. Ja. Ok, nå er jeg, nå reiser jeg til Oslo i går, så da var ikke jeg hjemme, så da må de ordne seg selv, men ok, da har de en porsjon ekstra da, men da er det, om det er lunsj i dag da, eller om det er, ofte er det at vi tar en middag i helgen i stedet for da, og ofte så tar vi kanskje råvarene der, om du hadde fått kylling eller noe sånt, så sier vi, vi orker ikke å lage denne her 45-minuttersretten her, som vi egentlig skulle lage i dag, så vi tar bare og gjør noe litt enklere med det. Vi har diktert hva du skal spise. Den sitter langt innenfor meg. Du får en sånn meny at du må sette opp kylling på mandag og tirsdag. Vi har en app, så det er masse å være i mellom. Du kan styre unna kylling og svin hvis du vil. Ja, det kan du sikkert gjøre. Det er ikke et test, for vi spiser alt. Det er Det er noe som jeg synes er veldig godt. Jeg er ikke veldig kresen på mat. Jeg synes alle materier er gode. Det er ikke viktig for meg hvilken middag jeg har. Så det er bare hun som velger det. Hun er veldig mye flinkere til å lage mat enn det jeg er. Hva lager du for noe når du skal briljere på kjøkkenet? Jeg hadde faktisk... en kompisjeng på besøket på lørdag og han er en Torstein han er i podcasten han er jo en multikon han er liksom han har vært alt fra bort isbjørnvakt på på Svalbard til kokk for kongen og så en finansutdanning sant og i dag i Horde sant så han er sånn han har levd mange liv Han har jo faktisk vært kokk da, så han hadde meg og en kompis på besøk her for en måned siden, og lagde jo veldig god mat da, og så var det min tur nå da, og det kjente jeg hadde nerve for, for jeg er ikke liksom kjøffer på dette her, men Men jeg liker å gjøre ting bra da. Så jeg måtte gjøre en skikkelig innsats. Jeg er ikke den ganen som han er. Men jeg er ganske flink til å følge ting. Det var sånn å planlegge og drive prosesser gjennom. - Du ble prosjektleder på ditt eget kjøkken. - Ja, ja, ja. Så jeg kjøpte kanskje litt finere kjøtt enn det som var nødvendig for å marinere det. Men bare for å helgradere det litt. Kjøper du bra kjøtt, så er mye gjort av seg selv. - Ja, det er jo galt. Og lagde da egen marinade, sant? Og bare kuttet opp løk og sånn. Jeg brukte jo sikkert en time på å lage den marinade nå, som en kokk hadde brukt ti minutter på, sant? Så for meg, hvis jeg skal briljere, så må det være det at jeg lager kjøtt og marinade og griller det. Og så har jeg et par triks. Jeg kan lage en god soppstuing. Jeg har noen 4-5 ting jeg kan lage. Jeg har også på en måte et par... Middager jeg føler andre er veldig gode på, og som er veldig typisk... vært litt tverre da, så jeg har aldri kjøpt grill, fordi alle andre har grill, så tenkte jeg, da kan jeg spise grillmat hos de, og så har jeg mine egne liksom signatureetter og sånt da. Men det er så fantastisk, du slipper å vaske, du kan bare grill. Jeg skjønte at du skulle ha, alle de her grillfolkene som har hatt gassgrill i all år, så er det jo sånn, ja, men det er egentlig bare dritt, du må ha kullgrill hvis det skal bli noe god mat. Nei, det greier jeg ikke. Du har gassgrill, ikke sant? Ja, jeg har gass. Det var en som hadde også kommet til å ha det elektriske grill, som også ble sånn, Det blir nesten som en stekerpanne uten dørs. Ja, dette var første gang jeg brukte noe i helgen. Det eneste jeg måtte gjøre, jeg tok hele ned på bakhuset og spilte med tryggspiller på et fjord. Og så var det liksom bare å få det opp og få gassen på og så brenner det opp litt og så hiver kjøttet på. Det er hyggelig på sommeren, men som mann så er det viktig å ha et par retter du kan virkelig bare briljere med. Jeg synes det er litt sånn mine to spesialiteter. Jeg har en filosofi når jeg inviterer til store ting sammen, hjemme, så er det sånn da vil jeg gjerne, det er jo funnet ut at hvis det er laget for komplisert, så blir jeg stående ved kjøkkenet og ved grytene hele kvelden, og gjerne får jeg på en måte jævlig mye vask opp, eller jævlig mye styr. Så jeg har funnet ut at det er ikke det mest feil som er å lage gryter, men når det kommer til hvit bakalao og oksehallesuppe, det er mine to go-to greier, for det er veldig bra festmat, og så slipper jeg å stå på kjøkkenet hele, altså i det gjestene kommer for eksempel, og kan sitte med gjestene da. Og det er egentlig viktigere enn på en måte om, hvis du har en 4-5-rette hvor du egentlig må stå og dandere og jobbe hele jævla kvelden, så er det sånn da, Da er du ikke med på festen. Jeg er helt enig. Jeg var stresset når jeg hadde disse på besøk, for det var så uvant for meg. Jeg løper rundt og er et hodløst hønster, og sa litt hei til gjestene når de kom. Men det er noen triks man kan gjøre. Jeg gjorde forretten veldig enkelt, at jeg kjøpte salm og laks. Kuttet det opp, og så hadde jeg laget en sånn her, ja, olje og sitron og litt kapers og ingefær, og danderte det jo bare helt over, og litt balsamico på tallerken. Igjen, her mener jeg at det var Torsten som hjalp meg da. Men det så jo kjempefensivt ut, sant? Ja, ja, ja. Og kjempe lett, og lite oppvask. Ja, det er jo helt perfekt. Jeg er så veldig sånn der fan at hvis man inviterer til ting, så skal man også... spandere alt. Jeg har fått middelalder, viking eller historisk tradisjon på at når man inviterte til store middager og selskaper før i tiden, så var det sånn at kongens hirid kom på besøk, så satte de bare seg inn på den gården her, så spiste de og drakk. Da var det jo sånn ... Uansett hvor man kommer, så var det den verten som skulle byde på og spørre ikke om betaling, men at gjesten skal få det de vil ha, og at man tar ikke noe betaling. Hvis jeg først inviterer hjem, så skal det være drikke og mat. Ingen trenger noe å ta med noe. Jeg er helt enig med deg, og jeg For meg er det veldig mye viktigere å bruke penger på andre enn meg selv. Det ser sånn rart ut da. Eller det er sikkert ikke rart, men jeg husker for eksempel, første gang jeg jobbet i finans tidligere, første bonusen jeg fikk, Det var noe av det første jeg gjorde, og da var jeg jo i midten av 20-årene, og da hadde jeg en sånn kveld hvor jeg inviterte hele kompisjengen. Jeg hadde bygget et pokerrom nede i kjelleren, og fulgte opp kjøleskapet med øl, og bestilte pizza, liksom, og det var ikke... Jeg tror ikke jeg sa til det at jeg hadde fått bonusene, det var ikke forferdelig, men det var å vise reusheten i det. Det ga meg veldig mye glede å kunne by på kompisjengen dette her. eller om jeg har... Det viser jo at du er en stor kar. Hvis man inviterer masse mennesker hjem til seg selv og vil være stor kar, så må man også være det. Da må man kjøre på. Det koster. Det koster, så det kan ha sine negative sider også, og det... Så man skal liksom være stor kar med måter da. Det kan ikke være sånn at du skal gå ut hver kveld og så skal du spendere på hele baren. Nei, det er jo noe annet på. Når man drar ut på byen så er det jo mye mer solidarisk prosjekt. Så kan man rive i en runde hvis man virkelig skal være stor kar på byen, men det er jo mer sånn man inviterer hjem til seg selv. Og det samme egentlig med bryllup. Det har jeg så reflektert over flere ganger. Nå har ikke jeg hatt noe svært bryllup. Men... Det er en sånn type ting at tradisjonen med å ha bryllup, i Norge i senere tid, er at man gjerne drar til steder som er jævlig kostbare, og så arrangerer man bryllup som man selv egentlig ikke har råd til å arrangere. Man skal gjøre det så storslaget at man faktisk ikke har råd til å spandere alkohol på gjestene eller over natt. Gjester må betale flyturen selv, overnatting selv, du må betale alkoholen selv. Hvorfor dra på sånne sinnssyke steder hvis ikke du skal være ... Du har det i Norge, det er jo kjempedyrt. Det er klart du skal ha 70 gjester. Du skal være storkar, og så har du ikke råd til å være storkar. Da må du skalere ned og gjøre det enklere. Det høres veldig lett ut, men hvem er det du ikke skal få komme? Hvem er det du ikke skal få komme? Ja, det er jo sånn. Enten må du kutte på gjestelisten, eller så må du kutte på ambisjonsnivå når det kommer til mat og drikke, og så gjør det enklere da. La oss si at du har 60, det koster jo i hvert fall en tusen opp per gjest. Du kan jo ikke servere de grandioser Sånn, vi må du, så må du. Men jeg er helt enig, og jeg er jo så gammel at jeg har jo vært gift og skilt en gang, og første gangen så hadde vi et sånt tradisjonelt bryllup med masse gjester og sånt, men nå er jeg forlovet, og Altså det skjer igjen altså? Ja, det skjer igjen og herliggjør litt sånn som hun ønsker da, men vi har snakket om det og faktisk gjør det motsatt og sier at kanskje vi heller bare drar vekk et sted for da får du en sånn selektiv seleksjon av de som faktisk ønsker å være med også. Hvis vi drar til Italia da, så sier vi det, ja hvis dere kommer ned her, så spanter vi mat, og kanskje vi spanter opp alle med flybillett og sånn, med dere å ordne selv da. Og da får du kanskje ikke at det kommer så mange, for det er ikke alle som har tid til å sette av det der, eller vil betale en flybillett nå. Du har et autotrekk på neste bryllup, du har et eget... Nei, Jeg bygde jo hus og fikk barn og tok en eksekutiven bier i finansiell teknologi. Og så valgte jeg å bli grunner. Gikk fra å være partner i et kapitalforvaltningsfirma til å bli grunner. Så det var de første årene, og det er fortsatt hektisk, men de første årene var jo helt crazy. Når jeg hadde studiet og barn og var midt i en husbyggingsprosess. Så økonomien vår er jo... Vi klarer oss og bruker litt mye på mat, men vi har ikke en veldig god økonomi. Så det vi må offre er at vi ikke har råd til å reise på 50 000 kroners ferie. I fjor var vi ledige ved et hus med svigers i Kristiansand og var i dyreparken. Kjempeflott, sant? Men det er sånne ting som vi velger heller å ha det litt mer bedre i hverdagen. Selvfølgelig kan vi jo dra opp kreditkortene og reise, men jeg jobber jo med dette til dages, så jeg vet jo at den får du i reven da. Så vi har vært veldig på pass, og selv om vi nå samarbeider med banker som tilbyr refinansiering og forbrukslån, så har vi aldri vært den som sier reis i dag og betal i morgen. Det er en mentalitet som vi ikke ønsker å stå for i det hele tatt. Jobb, så svetten renner, og så kan du kanskje reise om fire-fem år. Gjør jeg fortjent det? Sånn er det. Har du noen policy for deg selv at du har anbefalinger alltid sånn to-tre nå er vi på månedslønner igjen en sånn buffer som ligger klar for å hugge inn hvis det skjer noe eller er fondene på en måte den fondsparingen din den delen? Nei, vi hadde i hvert fall en buffer Så har vi gjort noen investeringer nå, og vi har tatt litt fra den. Det er jo blant annet fordi min samboer er sykepleier på kreftavdelingen. Det er en fantastisk viktig jobb hun gjør, men klart at der er det nattskift, og det er veldig tøffe situasjoner. Unge mennesker som kommer inn og har små barn selv, og Det er ikke alltid helt forenlig med småbarnslivet selv, å måtte jobbe natt. Hun har lyst nå å videreutdanne seg som spesialist. Da valgte vi hva kurs hun kan ta. Da så vi at det ble en felles investering, at vi tok en del fra bufferen for å dekke det kurset. Så kommer hun inn med litt selv. Vi har fortsatt en buffer, Men den har blitt spist en del av i det siste, ikke bare på grunn av dette kurset, men strømreningen er jo plutselig 3-4 ganger dyrere enn den var, så plutselig kommer kommunale avgifter på 8000, og det er litt sånn, oi faen, ja den ja. Men så går den ned, og så bygger vi den sakte og sikkert opp igjen da. Det er interessant å høre på folkemunnen, at hvis strømprisene og renta går opp, at det er så mange som sliter bare de månedlige utgiftene øker bittelitt. Tenker jeg, er det så mange som lever fra hånd til munn jævnlig? Det er litt sånn, synes jeg, virkelig skremmende at man har fått et sånt ... I den OECD-rapporten som jeg nevnte tidligere i dag, så nevnte de at 37 prosent av befolkningen rapporterer at de liksom lever sånn som det er. Altså det er så vidt de klarer det. Med på til de lave rentene i dag og nå er jo strømprisene høye, men... Ja, men igjen, denne OECD-rapporten var jo på mange land da. Alt fra noen land i Hong Kong til europeiske land. OECD er jo er jo posisjonerte hovedkvarterer i Paris. Så det stemmer ikke nødvendigvis akkurat for Norge. Vi har jo det veldig bra her i Norge, men at en stor del her i Norge også lever fra hånd til munn, det er ikke tvil om. Det minner meg litt mer om 20-årene hvor økonomien bare var sånn flytende at det ikke var noe bekymring, at det var liksom ikke noe jeg var veldig dårlig til å se frem i tid, altså jeg er jo bunder tenåring og tjuringer nå som bare sånn setter av penger sparer, investerer og bare sånn helvete altså, hva er de menneskene her laget da i forhold til hva jeg så jeg var økonomisk bevisst, men det var ikke på en måte et fremtidig spill i meg, for meg var det bare et slags verktøy for å gjøre de tingene jeg hadde lyst til å gjøre, og så merke med en gang at, og da levde jeg på kredit, og kunne spille mye på nett og på boker. Livet gikk rundt, det var gøy, jeg hadde ingen bekymringer, men det er det som er rart med å få litt penger. De første gangene du begynner å spare, du får 20 000, du får 50 000, du får 100 000, du blir mye mer, ikke besatt med, du sitter mye lenger inne og bruker de pengene du har. har spart opp og investert når du først begynner å bygge seg opp. Og du klarer dem? Ja, det blir ikke sånn The Ring-goldemaktig, men det er mer sånn at det sitter mye lengre, når du begynner å få litt penger, så sitter det mye lengre inne og bruker dem enn når du har veldig lite. Det er en veldig rar psykologi der som jeg bare merker, det kan være alt er med nå, men jeg tipper det er et eller annet der da. Det tror jeg du er helt rett i. Og jeg tror det ikke bare med at du har fått mer penger, jeg tror det er at du er mer moden i sinne også. Jeg var jo en rabagast i mine yngre dager, og Og det var veldig mye gøy. Jeg spilte jo i band, og vi spilte inn plater, og var turnert i New York, og gjorde veldig mye sånn gøy, og du levde liksom fra hånd til munn der. Hva het bandet? Inconfesso. Alternativ hardrock. Jeg har ikke husket jeg har fått inn noen demoer der i P3-serien. Hvor langt tilbake til 2000-tallet? Ja, vi ga oss vel i 2012, tror jeg. Så har vi snakket om ham. Det hadde vært kjempegummi, men det er ikke tid til det akkurat nå, men jeg håper vi får det til en gang. Vi gjør et autotrykk på det også. For meg er det mer tid. Det er klart at når du spiller aktivt, så... Nå kan det gå flere måneder mellom jeg tar en gitar. Jeg må ha en periode for å spille meg litt opp igjen, hvis jeg skal gjøre det. Men poenget er at jeg er veldig glad for den tiden. Når du lever sånn nå, så går du litt på trynet. Det tror jeg er sunt. plutselig sitte fast i Roskilde uten penger. De livserfaringene du får av det da. Så jeg ville liksom ikke vært forutene. Så møtte jeg noen disse unge veldig tidlige 20-årene som kom på intervju til oss for internship i Fintech Norway hvor jeg siste styreleder. Så Og det er sånne flinke sær. Jeg får jo vondt i magen når jeg tenker liksom på... De har ikke levd? Ja, nei, ikke bare det, men sånn der, å fy faen, jeg var jo et rotehod av dimensjonene da jeg var på din alder, sant? Hvordan har du liksom blitt så disiplinert og Sånn som jeg tenker litt sånn, så du sier sånn, ja, men har de den erfaringen, sant? Jeg må lage meg et narrativ for hvorfor jeg ikke har feilet miserabelt i livet mitt, sant? Men det synes jeg er utrolig fascinerende, hva liksom, hva, sant? Det er ikke kult å røyke lenger, eller drikke, sant? Det er trening, og det er Vi snakker med disse her, sånn at de har veldig klar planer, nå skal de gjøre dette, og de vil ha internship der, og så skal de gå til KPNG eller EI, eller sånn. De har veldig klare strategier for hvor de skal da. Yes. Dette er også på en vis type mennesker, for det er jo innenfor økonomi og finans, for det er jo mange andre typer ambisjøse mennesker også, som jeg føler er Så tilbake helt til starten til TikTok, som er en positiv ting om TikTok, som er at det eksponerer yrkesgrupper som før har vært sånn tredje-fjerde rangstype jobber, som er på bygden og som er en ulempe type arbeid, men som bare sånn, oi faen, du kan tjene 1,5 million på fisker i sesong, ja. Ok, det er jo mye fetere det å gjøre det når du er 21 og vært til hav, så blir du jo litt mann også, og kommer tilbake og bare er helt sjefpimp i gjengen i et halvt år, eller et halvt år med fri, og så videre. Det er mange typer måter, mange yrkesveier som på en måte er jeg tror sånn jeg er jo veldig sånn jeg er ikke oppvokst i by men føler jeg er veldig oppvokst i sånn jeg er oppvokst her i Bærum og det er sånn tenker liksom ikke at det er så veldig mange du blir som dratt inn i en sånn yrkesvei med sånn på videregående at det skal bli et eller annet med økonomi eller du skal kanskje studere på en måte ingeniør det er veldig sånn det er jo forferdelig farlig så han fikk kanskje bare være administrasjonsarbeider i hele gjengen ikke sant? ja Jeg synes det er kjempebra. Så har vi jo veldig mye importert arbeidskraft i Norge, og du kan jo også stille spørsmål om hvor bærekraftig samfunnet er når det er at Du har liksom alle yrkesgrupper skal tjene så enormt mye. Dette har jeg jo sagt om tidligere i andre episoder. Dette med at lønnsnivå og kostnadsnivå i Norge er såpass høyt at vi nesten må bli flinkiser i det vi gjør. Men jeg synes det er kjempekult at TikTok viser andre ting. For meg virker det sånn at verden blir liksom bare mer og mer polarisert da og om det er på grunn av sosiale medier eller noen ting, det vet jeg ikke. For du har disse superflinke menneskene, og på andre siden så har du de menneskene som nesten bare får det vondere. Og de som har det vondest i dag, det er unge, enslige gutter med middels lav utdanning særlig. De sliter skikkelig i samfunnet. Og Og det er det jeg viste i denne rapporten jeg sa om tidligere, at denne trenden med økonomisk bevissthet, den går faktisk feil vei for yngre mennesker. Og gapet mellom de som er flinke og de som ikke er flinke blir stadig større. For de som er flinke, de har tilgang på alle ressurser og alle informasjoner, kan bare bli skikkelig, skikkelig flinke. Og de som ønsker bare å leve livet, de blir jo selvfølgelig sittende hjemme på sidelinjen nå. Ja, det er helt klart at... Et varsko der også, for det er sånn som jeg tenker også at det der... Når man skal være på jakt til en partner, så er det et unektig hierarki der også, at hvem er det som får de fineste damene? Det er jo et slags signaliseringsspill i oss, hvem er de nye heltene, og hvem er de mest attraktive partnere ute? Det er jo de som tjener mye penger, eller som har en maktposisjon gjerne. Og det er jo sånn på en måte ... kan diskuteres sikkert i det lange og brede der, og det er sikkert mange som er helt uenige med meg der, men jeg tror økonomi og penger er igjen en fredstid i en veldig, veldig trygg verden, så er jo det som er det store signalet der ute på, er det forsørgermessig og hele sånn ur-signaler som er vanskelig å komme bort fra, og når du havner i bakleksa med karriere, jobb, økonomi, så er det på en måte en sånn En usikkerhet der for å stifte familie og den type ting, og da er det at de som har tilgang på de meste ressursene og som jobber hardest og som er... har høy utdanning og får seg fete jobber, de er altså på en måte høyere opp i det hierarkiet. Så det er ikke sånn at du nødvendigvis har fucka ved å jobbe med noe lavere heller, men at det er utfyllelse med en slags misnøye der som skal bli skjevetter. Ja, men er det det, eller er det Er det dette med at folk som lykkes, er det det at de har penger som gjør at de havner høyere opp i hierarki, eller er det at de har lykkes og de har bygget en form for selvtillit? For jeg tror jo selvtillit er noe som som alle ser i etter en partner, at den trygghet føles. Jeg tror ikke den utelukkende vil komme med at du har en fet bankkonto. Det er mange måter du kan få personer til å føle seg trygg på, uten å være den rikeste karen eller kvinnen i gaten. Men det er klart at det har blitt... Før var det sportsfolkene og hunkene, nå er det mer disse rike og Elon Musk-typer som kanskje drar damer. Jeg vet ikke om det har med penger å gjøre, men det er det vi idealiserer nå. Hvis du ser gamle franske malerier av kvinner, så er det litt sånn... de var litt løbne da, og det var det som var fint på den tiden, for det viste jo da at man hadde råd til å være løb. Så kanskje idealet skiftet seg litt da. Så kan man diskutere om det er sunt eller dårlig, men jeg tror det som går igjen er at de som er på toppen av idealet, de har kanskje en form for selvtillit i det de gjør da, som jeg tror folk synes er veldig attraktivt. Er du med på den tankegangen, som mange mener at det er jo... Det er sånne problemer med gutter og menn som havner litt nede i hierarkiet, har lav utdanning, lav inntekt eller medium inntekt, at jo flere kvinner som er i majoriteten av de som tar høy utdanning og som får veldig godt lønn i jobber, de ser seg veldig lite nedover eller bakover i hierarkiet. De deiter ikke gutter som er lavere enn dem selv, de som har lavere inntekt, lavere utdanning. Så det er veldig mye statistikk på det. Det er veldig brutalt at kvinner ser gjerne til siden og oppover, mens menn tar de mest fruktbare kvinner de kan finne. Jeg har ikke gått inn i forskningen på det, så det blir jo bare synsing fra min side. Jo, kanskje. Men jeg tror ikke at man skal kjøre alle over for en kam. Det er klart at noen som har sånn Disse her unge menn og kvinner som er veldig målbevisst hva de skal gjøre med livet sitt, de tenker kanskje sånn, men jeg tror at det er mange som, så lenge du er en skikkelig fyr da, Hva er en skikkelig fyr? Nei, altså hvis du har lav utdanning, lav inntekt og en rabagas og drikker deg liksom dritings hver helg, så tror jeg det er vanskelig, det er ikke attraktivt lenger da, å være det der fixer-upper-prosjektet. Det tror ikke folk vil ha. Men hvis du er liksom... En ordentlig fyr, og du viser at du respekterer mennesker og oppfører deg bra, og du har gode, sunne verdier. Så skal du si det veldig banalt, og så ser man gjerne etter en partner som tenker at dette kan være en partner jeg kan ha barn sammen med, og da kan det være rike mennesker også som kan være forferdelige foreldre. Ja, det er greit. De har masse ressurser ut. Ja, men gjør det det til en god foreldre da? Nei, det blir litt sekundært da. Nice guys finish last, det er jo ikke nødvendigvis, om du er en god fyr. Ja, men du trenger ikke være en nice guy, å være en skikkelig fyr, det er jo ikke nødvendigvis det samme, det viser jo bare at du kan være framme på å være en skikkelig fyr. Ja, jeg er helt enig med deg, men det er på en måte sånn at det er den der, hvorfor det er liksom for mange som både sier bad guys med liksom som det er sånn litt i tals idealer sånn da skulle jenten ha the bad guys sant og disse her rølpene sånn, så de skulle fikse, eller hva for det mediebildet fortalte oss da. Jeg tror altså kulturen, altså romantiske filmer også, er jo liksom som vi er vokst opp med og liksom nært opp på, så er det sånn der at de prøver å bryte med alle konvensjonene og si at kjærligheten begynner til slutt, men det er jo veldig få tilfeller liksom at de filmene der blir realisme da. Det tror jeg, og Ofte er det også at motsetninger tiltrekker hverandre. Jeg tror ikke at jeg hadde passet veldig bra sammen med en finansdame som har veldig karriere. Min samarbeid som sykepleier, og vi har veldig like verdier enn alle foreldre, så har vi forskjellige verdenssyn. Det skaper ofte litt sånn, gode diskusjoner hjemme, hvor jeg kan liksom, om det er Ukraina-kris, så kan jeg gjerne stille sånn, ja, men hva med sånn da? Og så blir hun veldig sånn, hvordan kan du si det? Men så, jeg føler liksom at hun nå da, hadde jeg hatt en som bare liksom spilt opp meg, så tror jeg jeg fortsatt kunne blitt en litt sånn ubehagelig fyr da. At jeg hadde blitt litt sånn ufin og kanskje fordrekt det, og at jeg hadde fått det ekokamera da, som jeg tror kanskje vi får på sosiale medier i dag, men på grunn av at hun er stille disse, hvordan kan du si det spørsmålet, som er liksom, oi, hva er det jeg tråkker ut i nå? Så jeg føler at selv om vi er litt forskjellige, vi har veldig likeverdier på noen ting, og så er vi veldig forskjellige på noen ting, men det hjelper meg til å bli en bedre mann da, for jeg blir liksom balansert av det. Jeg tror det gjelder veldig mange menn da, at man ikke nødvendigvis menn er, ser på som karrierekvinner, menn eller ambisiøse karrierekvinner, det er ikke der menn ser etter sine partnere. Hvorfor er det sånn? Er det så banalt at man ser etter en partner som faktisk har tid til å ta seg familie og avkom og den type ting? Eller er det liksom... For menn å si at en karrierekvinne må være like bis som karrieremann, og karrieremenn er ikke spesielt til stede i den familiære atmosfæren, for de jobber så jævla mye, for de har så mye forpliktelser og høy lønn. Det er ikke sånn at jeg vil ha en sånn dame. Jeg vil ha en dame som har familieverdier. Ja, og... Og det er et veldig godt spørsmål, og det finnes sikkert menn som tenner på begge deler, men jeg tror for meg var det viktig når jeg ble single i alle nå, så jeg til en partner, så var det noen som jeg følte hadde de verdiene jeg ønsket, å være en mor for mine barn. Jeg skal ikke si at det ikke kunne vært en karrierekvinne, en finanskvinne, men det blir nok ikke sånn nå i hvert fall. Jeg så på Tinder, en eller annen på Tinder som dame som gjemte informasjonen at de var enten veldig smarte eller veldig høyt utdannet. Nei, det er det verste jeg vet. Sånn en som fordommer seg selv. Ja, men det var rett og slett bare sånn fordi de var redde for at det skulle utelukke interessen hos menn. Hvis de legger opp at de har åtte års... Da sikter de lavt. Jeg kan jo skjønne det hvis de har erfaring med at hvis de opp oppleves som karrierekvinner, som ambisiøse og veldig smarte, så er det veldig intimiderende at det skremmer bort en del menn. Hva skal du gjøre? Skal du gå inn i et forhold på falske premisser? Jeg kan skjønne at folk gjør det, men det er jo ikke det beste å gjøre det. Men det er jo mange som velger å gjøre det, tydeligvis på Tinder eller sånne type ting, at kvinner underskjeller seg for å få en større reach, eller at de på en måte er redde for å bli avvist. Det kan godt være. Men personlig så synes jeg det er i hvert fall veldig lite kjarmerende, disse kvinner som liksom fordommer seg selv. Går på date og så bare, hæ, har du to millioner årsledd? Hva faen? Men, nei, det ja, jeg er Nå er vi jo langt ut på hva jeg... Ja, men da er vi det podcasten her skal være. Du kikker på klokken. Er det noe du må rekke? Nei, nei, nei. Det går helt fint. Det er jo et punkt der som jeg synes... som jeg irriterer meg etterover, som er en vakker ting i teorien, som er økonomisk uavhengighet. Det er sånn, tenker jeg til meg selv, har det vært økonomisk uavhengighet, skal jeg bare skrive bøker og lage podcast, eller bare chille og gå turer og bruke naturen? Du kan jo tjene penger på det. Ja, selvfølgelig. Det er en litt 20-årings naivitet, økonomisk uavhengighet, det er dit jeg skal. Fire movement. Hva er det for noe? Financial independency, retire early. Ja, det er det jeg skal fram til nå. Hele naive tankene er bare sånn der, ligge på en strand og kose seg, bare ha fri, og nå trenger jeg ikke tenke på bennene. Forferdelig liv. Du har jo sett de oppslagene med noen 30-årige som har pensjonert seg i en alder av 37-38, og har flyttet til utlandet. Hva faen er poenget med å pensjonere seg I 30-40 år, hva skal du gjøre i resten av livet? Skal ikke du oppnå noe? Jeg skjønner ikke det, jeg blir veldig frustrert av det. Jeg tror mange går rundt og lurer seg, for mange snakker om denne firing movementen, som sier at nå skal jeg spare i 10 år, så skal jeg pensjonere meg. Du er 25, du skal pensjonere når du er 35. Du skal leve i 70 år til. Det er turn off, det er det det er. Tror du virkelig at du klarer å tjene nok på at du skal liksom på de ti årene opparbeide din kapasitet. Altså du klarer opp 10 millioner da. Det er jo kjempe mye penger. Ok, og så får du 6% avkastning i året. Det er 600 000, du kan leve på det. Men hva er 600 000 i året om hvis du skal ta ut dette gevinsten hvert år? Hva er det om 20 år da? Sikkert ingenting, sant? Det er sånn falske premisser føler jeg man går inn for året. Ja, pengene er jo en del. Hvis du kan lønne deg selv til den årslønnen resten av livet, ja da, men hva er det som driver oss og gjør oss lykkelig på en måte? Det er jo sånn, ok, med mindre du har noe helt sånn sinnssyke, humanitære, eller skal vi si, vel det type prosjekter, som tromper det, så ok, alle er etter det, men de fleste har jo mer sånn, skal chille. Det er det som på en måte er målet, og jeg bare skjønner ikke, det er jo så ambisjonsløst, og det er så totalt turn-off, for litt av gleden min er jo å skape ting, få til ting, gjøre ting, og dyrke hobbyene sine, og holde huet over vannet. Og så er det så heldig at du kan tjene penger på hobbyene dine, så må du liksom prise deg det lykkelig. Ja. Men jeg er helt enig med deg, og jeg tenker at det der med å ligge på stranden som tredjeåring, det må da være det verste i verden å tenke at, åja, nå har jeg piket. Du har tre barn som er fem-seks år, ok, de er voksne om 10-15 år, hva skal du gjøre da? Du runder deg 50, skal du bare fortsette å ligge på stranden og drikke mojito og alt det prøve å si? Jeg tror virkelig at det som gjør mennesker lykkelig, er at de har noe å jobbe mot. De gir mening, de deler med en verdiskapning. Bare for å ta igjen en parallell til å være foreldre eller familielivet. Jeg har jo en fantastisk god jobb, altså veldig glad i det jeg gjør, jeg får lov å skape, og det er ikke noe jeg var lidenskapelig opptatt av, kredikkråt og forbrukslån vi begynte med dette her, det er jo ikke det i dag heller, men jeg er veldig opptatt av å skape, å løse problemer og innovere og disruptere da, og det krever veldig mye, men jeg kan også fortsatt velge å prøve å være hjemme til klokken halv fem fem, legge mobilen vekk og ha to timer med ungene før de legger seg. Og i helgene så prøver jeg litt strengt med meg selv. Ok, nå skal jeg ta med ungene så skal vi gå en tur i skogen. Så det er ikke sånn at du må være dårlig foreldre selv om du arbeider snart om morgenen resten av uken. Det betyr at du må forandre ting. Jeg prøver å trene noen ganger i uken men det blir klokken ni på kveld. Jeg har bygget meg et treningsrom nede i kjelleren. Jeg liker jo å game, men det er jo annen hver fredag nå kanskje et par timer med kompiser du får tid til, mens andre kompiser sitter gjerne og spiller flere timer hver kveld. Så det er de tingene som du må offre. Det største tørnene synes jeg er at du akkumulerer opp, for å ta den summen du sa, 10 millioner kroner, og bare porsjonere det ut til bare å leve. Det er de råeste menneskene jeg har fått... jeg tenker på som skaper ting, er at når du først skaper verdier og får en viss sum av egenkapital og penger, så reinvesterer du det for å enten bygge opp det de prosjekter holdt på med, eller hva enn at du får det til å bli større, og putte mer penger og mer energi for å se hvor langt de kan nå. Det er ikke helt sånn verdiskapningsbonansa, men at det er sånn at du har... Ta folk som arver 10-50 millioner veldig tidlig i livet. Det gir ekstremt mange muligheter som ingen andre har til å starte opp ting, til å starte opp et firma, en bedrift, en idé, et prosjekt som ingen andre sitter i et lønnearbeid til 500 000 i år. Jeg har jævlig mange ting jeg har lyst til å gjøre, men jeg kan ikke tillate meg å gjøre det, så det er... Min opplevelse er at de folkene ofte blir virkelighetsfjern. Det er litt som politikere, de har aldri vært i arbeidslivet. Jeg har snakket med noen av disse som har arvet penger, og det er veldig filantropiske ideer til tider, men det er veldig lite rot i virkeligheten. Så, ja, nei, jeg... Så poenget ditt er jo at du har fått disse ressursene, og så gjør du ikke det meste ut av det. Hvorfor gjør du ikke det? Veldig godt poeng. Jeg tror mange kanskje gjør det, men du må finne en greie som du er litt lidenskapelig for. Men det er jo veldig tydelig at vi er jo en arbeidsgiver, og vi ser jo det at folk er veldig mye mer kresen på hva jobb de tar nå. At det Når jeg var ferdig utdannet, så var du liksom glad for at du fikk en jobb, men nå er det sånn at nå skal du liksom forfille deg selv i jobben nå, sant? Og folk sitter der og sier, nei, jeg vet ikke om dette er helt noe for meg, ikke sant? Så... Det å sitte og vente på at det kommer en god idé, eller at du skal finne mening i ditt prosjekt, det å bare sitte og vente på det, og være pensjonert, eller bare regne med at det skal komme av seg selv, er jo den største naviteten. Du som hører på nå, og jeg bare tenker på meg selv, hvor er det på en måte de stedene vi havner opp, og de gode ideene vi har hatt, og de prosjektene vi er i gang med å gjennomføre, de har jo kommet som resultat av at vi har stått i noe annet som vi har enten jobbet med av bare for å tjene penger, eller som vi er interessert i, og så på at, hei, hvis vi gjør det på denne måten, eller på denne måten, eller shit, at du får ideer ut av de andre tingene du driver med, så på en måte podcastprosjektet her er jo bare spint ut av to-tre andre steg som er helt essensielle at jeg liksom feilet med de tingene var interessert i de tingene og feilet på det og så plutselig bare begynte jeg med dette fordi timingen var riktig. De tingene du driver med fremtidligvis det er ofte bare tilfeldigheter som spinner ut av andre ting du enten misslykkes med eller du ledes inn på av rent tilfeldigheter og det å være aktiv og liksom kanskje nøkkelen til å komme inn på de sporene. Ja, og jeg tror også at du kan finne glede i å være på de reisene da. Ja. Og kanskje de som ikke er på de reisene, de følger det med å kjøpe denne fancy bilen, bare for å trekke parallell tilbake til det. Men hvis jeg skal ta min egen historie, så falt jeg litt tilfeldig inn på økonomistudiene, for jeg skulle jo bli råkestjerne egentlig. Så jeg havnet jo på BI, som alle andre som trenger noe å falle tilbake igjen på gjør. min far var grunner, så jeg vokste opp i en grunnerfamilie, og jobbet et par år med han, og rett ut fra BEA så satt jeg og så tradet jeg aksjer. Da hadde vi nettopp solgt et selskap og fått ut litt kapital. Så Min far da han vokste opp, så var det ikke sånn at da var det kun hans jobb. Han jobbet i Statoil, og vi måtte spare til ting selv, og vi sparte opp bursdagspenger for å kjøpe sykkel og sånt. Da jeg var 20 da, så hadde min far drevet et selskap i det nå, så de solgte og fikk inn litt penger. Så det var jo kjempebra. Så jeg satt et par år og jobbet med han, med litt sånn eiendomsprosjekter og investeringer, og så fikk jeg spørsmål om å begynne å jobbe i dette kapitalforholdningsselskapet. Jeg takket ja til det. Jeg jobbet litt med andre prosjekter på side. Jeg synes det var veldig spennende, for jeg ville se brak teppe innenfor finansverdenen, for jeg følte jeg satt på andre siden av det. Så det synes jeg var kjempelærerikt å få se hvordan det var på andre siden. Det at jeg syntes jobbet var veldig givende, men jeg var veldig sånn: "Jeg skal bli partner." Jeg kom inn som trainee, ble rådgiver, senorådgiver, og så ble jeg partner. - Er det et stigespill i systemet? - Ja, vi var vel over 20 traineeer som startet, og det var to som stod igjen. Og mange falt av underveis når de ble rådgiver og sånt. Jeg tror det er litt annerledes i dag, men det var beinhardt. Da dette jo i 2010-2011. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Og så tenkte jeg, ok, hvis jeg klarer å ligge helt på toppen her i noe som jeg egentlig liker å gjøre. Hva hvis det jeg jobber med nå er faktisk liker å gjøre? Og så kom jo dette etter Europeis direktiv som heter PSD2, som ligner litt på GDPR, bare at det gjelder for pengene dine. Det er du som eier din bankdata, det er ikke banken som eier det. Og du kan da dele den bankdataen med andre selskaper som har konsumtjon fra tilsynet som gjør det. Så tenkte jeg, oi, det er jo kjempegenialt. Dette er noe jeg kunne interessert meg for. Hvis noen gang jeg skulle gått ut og blitt grunnet, så er det dette. Jeg hadde jobbet litt med grunnet selskapet på SIP på grunn av at vi investerte litt. Så jeg hadde litt sånn feeling med det. Så gikk jeg ut i slutten av 2018, men begynte i 2019 å jobbe fulltid med det. Første april 2019 skulle PC2 gå live i Norge. Ingen banker var klar. Jeg hadde hentet penger, jeg hadde ansatt to utviklere, vi stod der og bare, what? Hva er det? Hele det som var grunnlaget for at vi skulle skape noe, det var ikke der. Og den sommeren ble jo også dette Gjels-registeret lansert, som er et register som bankene benytter for, hvis de skal gi deg lån, så sjekker de da om, ok, har du kreditkort og forbrukslån fra før, så ikke du skal få mer lån, eller de tiltakene som er gjort for å dempe den forbrukslånveksten. Ja, klart. Og så leste vi lovverket der og sa at her står det jo også at du har rett på innsikt i din egen informasjon. Og det er litt sånn elementært i nesten alt nå, for det er din informasjon. Og da hadde jo Gjeldsregister laget en portal hvor du kunne se den informasjonen, men det var jo forferdelig dårlig oversikt, og det stod sånn kapitaliseringsfrekvens og masse sånne fremmedord. Så da satt vi gjennom hele sommeren 2019, og så bygde vi en app, hvor du logget inn i helseregisteret, vi hentet den ut, og så viste vi deg den med forståelig informasjon. Så det resten fikk live update med, her er kreditkortene dine, her er forbrukslånene dine, her var logo på bankene, vi regnet ut effektiv rente for deg, og og tenkte at dette var en veldig fiffig ting da, uten at vi hadde noen planer på hvordan vi skulle direkte tjene penger på det, for det var ikke det vi skulle gjøre. Men det var litt sånn, hva er det vi kan skape noe som skaper verdi for forbrukere, så gjør at vi kan gjerne begynne å generere en brukermasse, og jobbe mot det målet vi har om å gjøre folk til kjef i egen økonomi. Og det var jo veldig tidlig, for vi tok jo BankNorge på reven da, og satt jo der og så, åh, vi har to dager, vi hadde 500 brukere, og etter en uke så var det liksom et par tusen. Mm. Og så ringte den: "Hva for en gjeldsregisterer er det?" Jeg var relativt nervøs og fant trodde vi hadde hacket dem. Så da måtte vi forklare at vi har brukt denne innloggingen her, og bruker den teknologien for å hente ut informasjonen. Da kom det en ny "curveball" til oss. Dette vil jo vi tjene penger på, så da skal vi lage en løsning, og så skal dere betale 3 kroner hver gang noen skal sjekke hjertet sin. Nei, du er dum, vi har ikke penger til det. Så da var det en juridisk kamp som nesten begynte der. Men heldigvis er det flere av disse hjerteregisterne, så vi allierte oss med et annet register, som sa at herregud, du så jo lovverket at folk har rett på dataen sin, så vi kan jo ikke ta betalt for det. For det står jo eksplisitt i den loven at du kan ikke ta betalt for det. Så tok det dette av da, og vi hadde 50 000 brukere til jul. Vi var jo mer nedlastet enn VIPS til tider. Og så har det vært en reise videre, og det er først nå i i begynnelsen av 2020, egentlig nesten etter et halvt år etter lovverket trådde i kraft, at vi kunne begynne å bruke PSD 2 da, dette originale direktivet, og lage nye tjenester på det. Og det har vært mange curveballs underveis her hvor vi har samarbeidet med banker, og dette er kanskje en av de største utfordringene når du skal samarbeide med etablerte, det er at vi ønsker jo å disruptere, virkelig endre ting. Og så har du noen banker som sier, ja, men dette var litt stilig, la oss snakke sammen. Og så er det noen som oppriktig i banken ønsker å gjøre det også, men i en bank er det 40 personer som kan si nei, men du trenger bare én, ikke sant? Så det var noe vi brukte et år på å prøve å få med en av disse store bankene på å gjøre noe som var veldig nytt. Så det er flere ganger vi har hatt sånne brutale situasjoner hvor det er ting som du kunne legge deg ned og grine for bortimot. Men du må bare si, ok, sånn er det, men da skal vi finne en annen vei. Og da har vi fått med bankene på en del ting. Vi har satt et premiss på at skal du tilby tjenester til oss, eller til våre brukere, så skal det være transparent. Du får ikke lov å ta gebyrer på forbrukslån, så sier du at det er 9% rente, så er det 9% rente du tilbyr. Det er ikke 9% rente, men effektivt 12. Så det var litt sånn premisser vi satt, og så lagde vi en modell som var litt rimeligere for banken, hvor den fungerer egentlig så enkelt, og så er det ganske mye å si at hvis ikke du klarer å betjene lånet ditt, så får ikke vi betalt heller. Så vi får en porteføljeinntekt fra banken. For igjen så ville ikke vi bygge en modell hvor vi var insentivert at alle skulle få lån. Det skulle være en forsvarlighet i det. Så vi har bygget en egen motor som sjekker alle kunder før de kommer inn, og rundt 30% av søknadene slipper vi ikke igjennom til banken en gang, for de mener at du bør ikke få lån. Og nå er vi på neste sted der vi ønsker hvordan skal vi ta det enda videre, og vi har brukt mye tid det siste året til å undersøke dette med krypto og defice og desentralisert finans. Så vi synes det er kjempespennende, og kanskje vi faktisk må inn der for å gjøre den disrupsjonen vi ønsker å gjøre, for det er det etablerte som ikke ønsker at noen skal ødelegge gamet som de har i dag. Ok, men la oss gå litt mer på det. Hva tenker du er med banker i dag, og er det et veldig gammelt system? Hva er det du tenker, hva er det du har lyst til å gjøre? De er fett en lazy. Det er veldig få bedrifter som tjener så bra som banker gjør med så litt konkurranse, for det er ekstremt store inngangsbarrierer for å konkurrere med banker i dag. Og så har du også et tilsyn som sikkert gjør så godt de kan, men deres hovedmandat er jo finansiell stabilitet. Hvordan skaper du finansiell stabilitet? Jo, du sikrer at bankene har gode vilkår å fungere på, at de tjener mye penger, for da er de solide. Og så kommer du inn og sier at her er det jo veldig mye verdiskapning som forsvinner ut av vinduet her, eller blir skjefordelt til bankens aksjonærer. Vi tror vi kan skape noe her som gjør at forbrukere får mye bedre tjenester. Og det var i hensikt med dette direktivet, PC2-direktivet. Det var jo fremme innovasjon gjennom konkurranse. Det var hele hensikt med det. Det har de ikke klart, rett og slett fordi det er fortsatt så mange barrierer som banken legger på. Vi er der nå at hvis ikke vi får bankene med oss på det vi ønsker å gjøre, så må vi finne alternative måter å løse problemet på. Spennende. Hvordan kom krypto på si av dette? Det er et prosjekt som er i stelt hos oss. Som er i? Stelt. Vi har ikke gått offentlig ut med det. En inkognito-modus. Ja. Det kan være en game changer. Vi er også veldig opptatt av at vi ønsker å gjøre det veldig omfattelig. For det er mange av disse kryptoprosjektene som bare er startet, og så hevder alle at det er på grunn av godheten i deres hjerte, og at faktum er en liksom, men en gang det begynner å bli penger av det, så begynner alle å krangle. Og det er utrolig mye skams der ute, og hele dette NFT-markedet med kunst, hvor de kjøper opp og byr opp prisene på hverandre. Det er mye dritt, mye ponzi-skims. Men det er liksom noe fundamentalt bra med mye av den teknologien og tankemåten, og det å kunne lage noe som er desentralisert. Men så er det også liksom den der at... Tror du virkelig at politikerne gir fra seg den makten og at de i prinsippet kontrollerer Finansdepartementet, som igjen kontrollerer tilsynet, som igjen har litt føringer med hvordan pengepolitikken styres i landet? Så det er det som jeg tror vil være den største utfordringen nå i løpet av de neste årene. Vil man la dette slippe til og få gro, eller vil man bygge mekanismer hvor man prøver å få det inn i de samme båsene som resten av bransjen er i? Klaus Schwab kommer vel sikkert til å dele opp internett i små biter etter hvert, tror du ikke det? Ja, han har jo denne her Great Reset, om det skal ha borgerlønn og her hvor det går, forferdelig lesestoff. Det var bladd litt i han, men... Jeg tror ikke det er bra i det hele tatt med de tankene der. Jeg er jo mye mer enn Adam Smith i synlig hånd, eller den østerrisk skole. Her må markedet få lov å styre. Og så trenger du regjeringer, du trenger noe regulatorisk som sikrer at spilleregler er der. For vi ønsker jo ikke at folk skal svindle hverandre. Men vi går mot en verden som er overregulert. Det å starte for seg selv i dag. Det er GDPR, det er infofinans, det er masse du skal ta hensyn til. Du må jo til slutt ta et backoffice. Du kan ikke ansette ingeniører for å bygge ting. Du må ansette fem jurister før du kommer i gang. Bare finne ut hvor du kan bevege deg her. Ja, det er spesielt. Tenker du at krypto har kommet såpass langt nå at du ser det er store institusjoner, milliardærer som er tungt inne i bitcoin og kanskje også Ethereum og sånne ting. Vi begynner å nærme oss et punkt at det er for sent for myndigheten å snu og prøve å stoppe det. Jeg tror det de har sett at det er nok for sent å stoppe det. Og så er det jo noen som prøver på det. I Kina har det jo kommet en del sånne bannstår på en del kryptoaktiviteter, og i Russland har de gjort det. Er det på utvinningsdelen? Ja, miningen. Kineserne har sett en bilde eller video der for noe, hvor de kjører sånn dampveivalse over kryptomaskiner. De skal bare knuse alt av bitcoinutvinning. Jeg vet ikke om det er på grunn av energienatt, eller energiforbruk? Kina har lansert sin egen digitale sentralbankpenge nå. Den Black Mirror-greia? Kina er ryggert, så de skal ikke la noe de ikke kontrollerer for å løpe løpsk. Det skjer ikke der. du har jo disse selskapene Alibaba og Jack Ma som er veldig sånn fremoverlent her for noen år siden, og så fløy han litt for nær sol, og så klippet de vingene hans. Hvordan klippet de vingene hans? Nei, han var jo vekk i månedsvis, ikke hvor han var engang, sant? Og Alibaba har jo blitt liksom strupet skikkelig som selskap, da. Så han sa for det at han begynte å gjerne utfordre litt styringsmaktene, da. Det tror jeg ikke er bra at du har så mye makt i noen få hender, sånn som det er der borte. Mm. Og så er det også sånn, ok, hvis du spør kinesere da, synes du dere det, de har jo et sånt poengssystem i Kina nå, hvor hvis du er kriminell, så slipper du ikke inn på T-banen. Social credit score. Ja. Og hvordan det prosjektet har gått, det hadde vært veldig gøy å snakke med noen hvis du løser på nettet så tror jeg det er vanskelig å finne liksom reell data men gjør noen intervjuer med noen som bor der og få en ærlig uttale fra de om liksom er det faktisk bra synes du dette har gjort livet lettere sant og er du mer lykkelig jeg tror jo liksom at frihet er liksom noe som er veldig viktig for oss da og Jeg tenkte å gå bort og dra til Kina og gjøre de undersøkelsene der og være sånn sjålist eller graver, og så blir overøka hu og revva, så de stakkars folkene som intervjuer blir jo sikkert fucka i hu og revva etter at du har snakket med dem. Ja, det må være noen som immigrerer til Norge, liksom, og at det er mulighet til å... Nei, det virker jo veldig skummelt det der, for man snakker jo også om digitale penger, bare hører hvordan... briter og tysker og snakker om å få en digital coin eller digitale penger inn i systemet, så blir det en slags ID-system. Vi jobber med det i Norge, digitale sentralbankpenger, det er noe vi jobber med her nå. Men vet du hvor langt det har kommet? Det virker jo jævlig skummelt. Ja, vi i Fintech Norway hadde en nylig et møte med Norges Bank der de ga oss litt innsikt etter. Vi spurte etter at vi kan få vist litt mer hva som skjer her da. Og det er veldig mye bra med tankene om det, men så er det noen ting som er kjempeskummelt også. Klart at har du en helt digital penge, og det er tvunget betalingsmiddel, så er det et dårlig valg under da, at noen sier nei, vi liker ikke det Wolfgang sier, så nå har ikke du tilgang på pengene dine, eller ressurser. Ref liksom de kanadiske truckerne, og liksom det grenet er bare sånn der, og hvis du avvikler da kontanten også, så er du da... at myndighetene er fornøyd med din samfunnsinnsats, eller at du holder deg, og det du snakker om, det du sier og det du leverer deg, er på en måte innenfor. Jeg tror det å ha alternative assets, om det er å være krypto eller andre ting, er veldig bra for å beholde den friheten. For da har du, ellers er du i en situasjon hvor de som er med styringsmaktene kan gjøre ting som du ikke er enig om, og du kan ikke si imot dem, rett og slett. For det er akkurat den naviteten at norske myndigheter ville ikke gjort det nå, og det er kanskje helt riktig at ja, med dagens styresmakter eller de som sitter ved roret nå, nei, de ville kanskje ikke gått inn i Nei, nå har du brukt for mye penger på tobakk og alkohol de siste månedene, nå ser vi at du har et fordrusproblem, og det gir også et samfunnsproblem at det koster veldig mye penger for å rehabilitere og alt mulig, så nå får du en cap på hvor mye øl og nytelsesmidler du får. De begrensningene der kan jo teknisk sett komme på plass at ... Du får ikke betalt visse typer varer eller tjenester hvis du har gjort disse tingene, har den og den bakgrunnen, eller har et rusproblem, eller om du for eksempel... Så identitet kobles alt for opp mot hvor pengene dine står, hvordan du kan forvalte dem, og den friheten blir bare strupet inn til en slags... Det var en som sa jævlig bra at digitale penger er ikke penger, det er vouchere. Det er rett og slett kuponger du får av myndighetene som du kan bruke på forskjellige ting, ikke sant? Ja. Og hva er det som gjør en penge til en penge? I Norge er det jo et tvunget betalingsmiddel, men det er jo også tillit. Og det er det som gjør at bitcoin har verdi i dag. For det er jo ingenting som backer bitcoin i dag utenom at tilliten til at vi mener at dette har en form for verdi for det immutable, at det kan ikke endres. Men bare for å ta det med Norges Bank, så tror jeg ikke de i hvert fall i dag har hensikt med å lage den dystopien her. Men i tretteligget for dystopien, er ikke det litt sånn det farlige her? Ja, og nå har de brukt ganske mange år, og de skal bruke flere år til på å finne ut hvordan de skal gjøre dette her skikkelig, og det de var veldig opptatt av var at de ønsker fortsatt at bankene skal være der. For i teorien, hvis du har digitale sentralbankpenger, og du kan ha en konto hos sentralbanken, hva skal du med bankene da? Men her var det veldig tydelig at de ønsket ikke å være type wallet provider, de ønsket ikke å tilby gjerne lån eller annet type ting, det ville de at næringslivet eller bankene skulle tilby. Da er jo vårt spørsmål, hvem er vi som er fintech-aktører da? hva betyr det for oss? Vi kan jo lage digitale løsninger som kanskje er mye mer kostnadseffektive. DNB har jo nok hatt 10 000 ansatte. Hvorfor har en bank så mange? Alt er jo digitalisert, og så skjønner jeg det at DNB er mange områder, og det er eiendom, og det er hei hvor det går, men og det er veldig mange på compliance. Men du kan definitivt drive mer kostnadseffektivt. Bill Gates sa jo på 90-tallet at du trenger banking, men du trenger ikke banks. Du trenger banktjenester, du trenger å ha måter å transaksjonere på, men du trenger egentlig ikke bankene. Det er med de mektige bankene man har ut i verden, hvor mye penger de tjener, hvor mye makt de har, hvem de eier og alt mulig. Det ser ut som om det er mange interessekonflikter som kan dukke opp underveis. Nå skal jeg fortelle deg det sykeste jeg har opplevd. Vi var veldig tydelige på at vi vil disruptere, vi vil gjøre noe nytt. Og For å gjøre det så har du en aktør i Norge som heter Vips, som har liksom et... - Uforståelig bra konkurransefortrinn i forhold til alle andre fintech aktører. Vi må bruke noen relativt API som ikke har fungert særlig bra, API er tekniske løsninger, mens Vips får bruke bakveien til å gjennomføre betalinger. - Hva vil det si? - De er på et annet system som driver seg av, det er et bank accept system, som egentlig bankene sitt eget system hvor de hvor de gjør betalinger med hverandre. Og Vips er også den eneste aktøren i Norge hvor du kan betale med Face ID. Hos oss så kan ikke du gjøre det. Der må du bruke bank ID. Så det er klart at da er det jo en voldsomt mye større friksjon å betale med hårde appen enn med Vips. Og dette synes jo vi var urettferdig selvfølgelig. Så vi sendte da brev til alle de hundre bankene i Norge og sa at dette er diskriminerende rett og slett, og vi ønsker samme tilgang som VIPS. Og da brukte vi et av de fire store advokatselskapene på dette her. Og de tørde ikke sende brevet på våre øyne. - Shit, rett og slett bare sånn av at de skal bli stemplet som kvalitet. - Ja, det er sant, for de har gjerne flere av disse bankene på retainer. Så hvis dette blir en sak, så er det ingen av disse store som vil liksom tale vår tale, så skal vi finne oss en sånn skilsmissadvokat eller noe sånt som kan drive dette her fram da. Så jeg endte opp med at vi fikk litt innspill fra de da, men vi måtte liksom lage brev og sende det selv da, og det skapte jo stor støy her i BankNorge og fikk litt medieoppmerksomhet at vi liksom kom nå og var så framme på. Når var det her? Dette var vel i 2020. Hva skjedde videre der? Mye snakk frem og tilbake. Noen banker kom med et avtaleforslag som var helt borte i natten. Dette var ikke... Jo, dere kan få tilgang, men vi skal ha sånn og sånn betalt. Og bankene eier VIPs. Så de kan fint ta og betale for VIPs, så de betaler bare til seg selv. Men for oss ble det sånn at vi kanskje betaler dette her. Så det ble en indirekt diskriminering uansett, for de priset oss ut av markedet. Og nå er jo liksom debatten at noe skal vips over på dette andre systemet som vi ... er på. Og det skulle de egentlig gjort i fjor høst, men de har fortsatt ikke gått over det. Jeg tror de tester litt med den da, men de fortsetter ikke over på det PC2-regelverket som vi må være på. Så de har da liksom bare fått dyre på her i årevis, mens vi må bygge denne nye motorveien, for at det skal funke, og så skal Vips få lov å bare spasere over her. Nå har de etablert seg på en måte, alle har Vips på mobilen sin. Det føles også på en måte at de var først ut, og med en gang du får den det inntrykket hos folk at du er først ut og det er etablert, så er det utrolig vanskelig. Men det tilsynet burde sagt at det er vips, nå er dette kommet her. Dere skal over her nå. For da skal jeg love det. Det har blitt forkang i PC2. Grunnen til at det har blitt forkang i PC2 er at vi har stått på barrikadene og skreket her i to år. Løftet diskusjon opp i media og fått medieopptaler og callet ut bankene som ikke har vært compliant med dette her. Det er merkelig at det virker veldig spesielt at de har fått lov til å kjøre på. Den markedsmakten de har nå, den er jo på en måte nesten irreversibel. Ja, ja, sant. Vi har vært veldig tydelige på at vi kanskje konkurrerer med betaling. Vi prøver ikke på det en gang. vennebetaling, du har ikke sjans å konkurrere med Vips. Ikke for det at du ikke kan lage like god teknologi, men for det at de har en tilgang hos bankene som ingen andre får. Men er det så enkelt at det er gratis at de har aller flest, men også den beste teknologien på toppen av det? Sånn som at går fort? Ja, de bruker den, altså vi må bruke denne teknologien, API er jo et tilkoblingspunkt mellom to maskiner, og vi må bruke disse API-ene som tilhører PC2, mens VIPS er på bank-accept-systemet, som er bankenes eget system for å gjøre overføringer. Så det går fortere, det det knekker seg på liksom om det kommer mange transaksjoner og vipp så er det eneste som får lov å bruke face-ID til å gjennomføre en betaling. Mens hos oss så dukker det opp til en sånn, åja hei nå er du i DNB så nå må du skrive inn personnummeret ditt her og bruke bank-ID, sant? Det er jo forferdelig mye mer friksjon og hvis jeg skulle sendt en vennbetaling og må opp og skrive inn personnummeret mitt og gjøre bank-ID, er det bare å kloppe telefonen og så er det sendt til penger. Jeg synes vi må overføre krypto til hverandre at man føler liksom at man går på sånne glør, eller sånt, at det er så høy risiko man skal overfor å malere tegnene til hverandre, det er så komplisert at du føler at det er faen det er. – Avskriver du feil, så er pengene vekk i fall. – Ja, ikke sant? Det er en jævlig stor nedsid hvis du fucker opp med det. Men det bankakseptsystemet, når vi er butikker og bare betaler med en kort terminal, så går det gjennom systemet, ikke sant? Det er sånn super... – Og dette er interessant da, for... Du har BankAccept, en fantastisk løsning som har gjort det veldig mye mer kostnadseffektivt for bankene å gjennomføre betalinger enn det er det i andre land. Det er noe som heter P27, som er en gruppe med land som prøver å utvikle noe sånt, og der har Norge vært veldig sånn, jeg vil ikke være med, for vi har allerede BankAccept, så den løsningen der, den vil ikke vi ha. Og bankid også. Bankid er en helt sånn unik norsk sak. Hvis du går til UK og forteller dem at bankid er noe vi har i Norge, hvor det er en bank som verifiserer en kunde, og så kan du bruke den verifikasjonen i andre banker. For det er egentlig det det er. Om du har DNB og bankid i det, så godtar Sparbank Invest eller Øst eller Nordea, da godtar de det at DNB har sagt at du er du. Det er helt uhørt hvis du går til UK for eksempel. Det går ikke an, du kan ikke stole på en annen bank. Banken har gjort veldig mye riktig, og det er et veldig bra grunnlag for samarbeid. Det er sikkert mange som er nostalgiske og ønsker tilbake på det, men det skjedde noe når VIPS kom. Her forteller jeg historien fra det jeg har hørt, folk må gjerne fakta-sjekke dette her da, hvis det er noen som vet noe annet enn meg. Men min historie er at flere av disse store bankene med en mobilbetalingsløsning, Og så gjorde DNB på bakrommet, satt de og jobbet med VIPS. Og så klinket de det ut i markedet, og alle de andre bankene fikk jo helt panikk. Jeg har hørt historier om folk ble kalt hjem fra ferie, for hva har skjedd da nå? Og det virket som at det forsurnet dette samarbeidsmiljøet, at DNB tok en sånn dominerende rolle der. Det har jeg lest også, at da alle de andre bankene ble invitert inn i prosjektet, at det ble en slags joint venture, mye mer enn at det ble DNB sitt, og så ble det skilt ut fra DNB. Stemmer det? Ja, nå er det sånn, ja. Men som sagt, det var jo opprinnelig DNB som hadde det, og så inviterte de gjerne inn, så de har jo liksom stått med styringen av det. Så Det skal ikke bli helt konspiratorisk her, men det er litt sånn kartellvirksomhet i BankNorge i dag. Du har folk som kommer fra DNB, og så går de til Tilsynet, og så går de inn i Bits, for eksempel, som driver en del av infrastrukturen. De sitter i FinansNorge. Så du har liksom... mennesker her som har ganske stor innflytelse og tilhørighet hos DNB, som gjør at det er vanskelig for andre å komme frem. Vi startet jo Fintech Norway, som er en organisasjon for uavhengige fintech-selskaper som skal jobbe for å bedre rammevilkåret for fintech i Norge. Bakgrunnen for at den ble etablert var fordi vi var i disse ideologene med FinansNorge. Horde er medlem av FinansNorge. Vi betaler 12.500 i år, tror jeg. DNB betaler nærmere 60 millioner i året til FinansNorge. Kriterier Hvem sin side tar de i en sak? Det er veldig tydelig hvor den balene... Og så er det sikkert at 70-80% av sakene er vi helt enige om med DNB og de store, om det gjelder AML, antivitvaskning og sikkerhet og sånt. Men så er det klart at noen ting vil jo utfordrende ha andre ønsker på enn de etablerte. Og da følte vi at her var ikke det gehør for det. De har ikke nok en fintech-gruppe, men du føler nesten at det er sånn, ja, vi tar det inn og så hører vi på det en gang i året, sånn at de får luftet seg litt. Så derfor startet vi fintech-nord for å være denne motpolen på de sakene der. Så det er en veldig spisset organisasjon. Vi konkurrerer ikke med de andre organisasjonene som Finance Innovation, som driver med inkubatorer og den type ting. Vi er utelukkende... for disse her kjernesakene for å legge til rette bedre rammevilkår for utfordrende. Det innebærer å snakke med departement og tilsynet og hva enn det måtte være. Spennende. Da er det jo liksom det next frontier er hvem er først ute med en kryptoløsning av et eller annet slag som gjør det enkelt for meg at jeg kan sende deg en i TV-rum nå uten å måtte gå gjennom enten Coinbase, Binance eller Norwegian Block Exchange og så videre, for det er jo litt sånn tungevint. Du kan, altså, du har liksom Coinbase og Binance og fire her i Norge, det er jo sentraliserte exchanges, og så har du liksom de desentraliserte systemene som er altså Uniswap og Metamask, som jeg kan sende deg penger direkte til. Og jeg er helt enig med at det er veldig knotet det der nå. Så krypto er langt ifra der, at det kan bli et levedyktig betalingsmiddel. Og så tror jeg det er vanskelig å innføre det også. For klart at digitale sentralbankpenger fra sentralbanken, det kommer til å bli tvunget betalingsmiddel. Da er det etablert da. Du skal drive butikk? Ja, du må ta imot disse pengene. Regjeringen kan jo ikke si at bitcoin er noe tvunget betalingsmiddel. Du må ta imot betaling på dette hvis du er på køttet eller på remer. Det er Det skjer jo ikke. Så det tar mye lengre tid for det økosystemet å komme opp. Men det har blitt mye bedre. Jeg husker første gang jeg overførte krypto, sikkert i 2014 eller 2015, var det en voldsom prosess. Da hadde jo Tilsynet kommet med noen regler. Jeg måtte ta bilder av passet mitt og sende til en fyr, og han måtte verifisere meg. Så det er jo mye lettere i dag enn det det var da. Det tok dagisvis før jeg fikk det. Så det går jo riktig retning, men det går ikke fort. Jeg ser jo at Binance har et eget, jeg vet ikke om det er et debitkort eller kreditkort, men det er jo som et vanlig bankkort, sånn type norsk eller internasjonal format, som er direkte koblet til, du må vel kanskje selge bitcoin-inviterende, men inn i en slags... skal vi si som stablecoin, og så kan du bruke det kortet til å bare kjøpe varutjenester, som en kreditkort? Det kan godt være, jeg kjenner ikke til akkurat det der, men jeg vil anta at her er det liksom en mellommann som gjør en veksling da, for at det blir liksom norske kroner eller dollar, og det er jo litt utfordring for mange av disse systemene, at de er forferdelig dyre enda. At det koster fortsatt alt for mye å gjøre en Skal du gjøre en overføring på Ethereum, skal du betale 50 kroner for noe, så koster det kanskje 150 kroner. Bare sende pengene. Bare sånn jeg skal overføre fra PayPal, fra dollar til konto. Fy faen, det er så mye svinn der. Jeg bare regner her, hvordan er det mulig at den summen blir så mye lavere? Det bare forsvinner i en sånn transaksjons... Ja, og fordelen... Det med krypto, nå skal jeg ikke ta alt av enkom, men ofte er disse gebyrene fra det etablerte en prosentsats av summen. Men hos krypto er det ofte en fastsats. Du skal overføre 100 kroner, så blir det veldig dyrt. Men skal du overføre 100 000, så blir det veldig mye billigere enn å gå gjennom banksystemet. Det er jo også folk som jobber med det er masse andre nye kjeder som skal være billigere og som i stedet for går på proof of work som bitcoin gjør for eksempel og forlebe i et terum i rå så går de på proof of stake eller andre ting og det er jo bedre for miljøet og man håper jo at det skal kunne fungere høyende antall transaksjoner og få ned kostnadene også er det mange second layer protocols krypto oppå krypto-skjede for å si det sånn veldig banalt at du har Ethereum som hovedkjene og så har du Polygon for eksempel som er en skjede som er mye mer effektiv og så har du noen kare i Bergen det er ganske kult at de sitter i Bergen faktisk de heter Nami Så må jeg lage en sånn second layer protocol som er super rask. Da bruker de hele Ethereum-skjeden som en slags sikkerhet, eller clearing house, eller hvordan jeg skal forklare det. Det som skjer, det er immutable at du faktisk kan verifisere det. Ja, er det riktig å si at Ethereum er på en måte en slags... en plattform akkurat som, eller et økosystem, eller at du utvikler en app som er oppå Apple for eksempel? Eller kan man si det sånn? Ja, det du snakker om nå er jo en Dapp, en decentralized app som ligger oppå Ethereum-kjeden. Ja. Og der kan du gjøre veldig mye spennende, men for eksempel skal du lage et spill i dag, der det skal være hippie transaksjoner som gjerne er i spill, så kan ikke du gå direkte på Ethereum, for det vil gå for sakte og det blir for dyrt. Men da har du laget disse her kjedene som ligger oppå der igjen, og så kan du lage en app oppå der igjen, der de bruker Ethereum som et slags sikkerhetsmekanisme, og de bruker gjerne at det veksles om til Ethereum til slutt eller noe sånt da. Mens de har laget en sånn super rask skjede på toppen som er mye hurtigere da. Men det er jo også, der er det veldig knotete og vi har testet ut noe av disse her, men da må du liksom, først må du da kjøpe Ethereum, Så må du flytte det i en desentralisert konto, sånn som Metamask. Så må du bridge det over til den andre. Det kan være kjempedyrt, det kan være sånn 150 dollar liksom. Og så når du skal ha pengene ut igjen, så må du bridge det tilbake. Det er et stykke igjen før disse second layer-protokollene er der at de blir veldig anvendbare, og du trenger faktisk også at disse sentraliserte børsene, og sånn FIRI og sånt, kobler seg på direkte på disse kjedene, så du slipper å gå en løype gjennom et terium. Det ble litt dypt i ... Ja, men det er veldig interessant, ja. Men hvilken er det sånn ... Hvilke har du så personlig trua på da, av sånne typer forskjellige kryptovalutaer? Det er mange som spør om det, og jeg veger meg for å si det ene eller det andre. Men jeg tror disse store... Jeg synes Ethereum er mye mer spennende enn Bitcoin. For Bitcoin er jo bare... Jeg er jo en av de som tror at... Jeg tror ikke det, men det er fortsatt mulighet for at Bitcoin kan bortom å gå til null. Og der har du... Mange eksempler gjennom historien hvor tilsvarende har skjedd, mest tydelig er jo tulipankrisen i Nederland på 1600-tallet, hvor folk fant ut at tulipaner var veldig mye verdt, og til slutt kunne du kjøpe et hus med en tulipanløk. Det kan du bort mot, det er en bitcoin også nå. Og så vaknet folk opp og sa, det er jo ikke noe Det er jo ikke noe verdi i disse tulipanløkene. Så bitcoin lever utelukkende på den tilliten som er der, og hvis det kommer veldig mye reguleringer som sier at det blir veldig vanskelig å bruke dette betalingsmiddelet, for likviditet er jo veldig viktig i et betalingsmiddel, skal det ha en verdi, så tror jeg det blir vanskelig. Så i dag tror jeg at bitcoin er drevet av De som ønsker at det skal bli verdi. Det er ikke folk som sitter med det fordi de synes det er et fantastisk betalingsmiddel. De sitter der, for det er det grådighet som driver dem. Fordi de tror at med å gjøre dette her så kan jeg tjene penger, og så hyperer de opp på Reddit og alle steder. Mm. Og det betyr ikke at det ikke kan bli det. Det kan det fortsatt bli. Men de landene som har, eller er det bare et land som har innført bitcoin som betalingsmiddel, er det Nicaragua, eller er det noen flere? Ja, Venezuela, nei, El Salvador er det. Ja, det er det. Og det er jo sånn som han der Erik Dahle, han kryptokongen holdt på å si, han var jo der borte og testet det, og det virket som om det var ganske flåløst hele det betalingsmiddelet. at det gikk nesten like fort som en bankterminalbetaling her. Han bare dro et kort over, og så fikk han seg et baguette. Så jeg vet da faen jeg. Jeg blir forvirret at det tar meg ti minutter å få overført en bitcoin til et sted etter et annet. Men jeg tror det de har gjort der, og det er en bare synsing for meg å si det, er at du overfører seg direkte på bitcoin-kjeden her. når du tepper der, da er det liksom en mellommann, altså en sentralisert aktør da, som godkjenner det at pengene er der og bekrefter til han er buggerettmann og at han har betalt. Og så gjør de det opp på kjedensiden. Ok, ja. Gi mening. Ja. Så ja, det er interessant det der, det er jo et mylder av de her, hørte du denne personen, han som har vært med å lage Axis Infinity? Jeg har... Han er jo i hvert fall en helt rå fyr da, men det greiene der er jo helt, det skjønner jeg, hvor mye penger som er i det kryptoverden der, det selskapet der har jo vært over... Hvor mange milliarder er det da? Det er helt sykt. Hvis du jobber innenfor fintech så har du gjerne hørt om de da, men hva hot har alle hørt om? For det er noe som du trykker på til dag, men disse accesse finnete er jo helt spinnvilt. Og det lages en økonomi av det. Men grunnen for at det fungerer er jo for det at veldig enkelt eksempel. I Norge så har vi høy betalingsevne, så hvis vi spiller et spill så gøy, så kan vi kjøpe noe tull i det spillet for 300 kroner, eller 200 kroner, og det bryr oss ikke. Mens i Filippiner og sånn, så er det kjempe mye penger. Så de sitter og grinder, og så får de ut 100 kroner, og så er det nok til at de kan leve et par dager. Så det er jo liksom... en slags verdioverføring her. Det funker jo så lenge bare du har veldig store pay gaps og du har noen som er villige til å betale for det da. Ja, men gaming-verdenen, nå har du også snakket mye om podcastene deres, er det ikke det? Altså, er dere gamer i hele gjengene, eller? Jeg og Jan Tore har nå gamet litt i vår oppvekst, mens Torstein, han er helt vekke på det. Men det er jo det som skaper god podcast også, sant? Ja, ja. Men nå begynner han å lære litt, og vi hadde jo sist jeg var med oss, var det en som heter Asger, og jeg husker ikke hva han heter, men Asger i hvert fall, som er... er agenter for noen av Norges fremste e-sportspillere. Og vi har jo også to ansatte som sin bror er en av verdens beste Dota-spillere. Mhm. Så da var det veldig lærerik for Torstein, du så at han begynte å skjønne at her er det faktisk noe, for han tenkte at dette er jo bare tull og fjas som drives på gutterommet. Så sier jeg sånne statistikker til han at 97% av gutter mellom 14-18 gamer tror ikke på det, sier han. Men det er jo det. Og jeg tror det er sånn 70% av jenter som gamer nå. Det er sinnssykt mye. Jeg tror man omtrent null. Da er jeg oppe på 90-80-tallet. Du var veldig spesiell da. Da var du nerden som satt inne og gamet for deg selv, sant? Ja. Men mens nå er det jo liksom, igjen sånn disse stereotypene endrer seg kanskje, at nå er hunkene de som er gode i i dota her. Og folk får jo kjærester over Discord og hei hvor du går, sant? Jesus Christ, meta-hunk. Ja, og det er jo det her, her tror jeg vi kommer inn på kjæren på hvorfor Facebook plutselig skal være meta nå, og meta da, for de ser at dette her er at, oi, neste generasjon, de lever ikke, de lever mindre i den virkelige verdenen og mer i denne virtuelle verdenen, men Men metaverst er jo allerede i dag det. Det er noe med Fortnite og disse spillene. Så er jo det at metaverst er bare 2D, ikke 3D. Ikke sant? Så om vi kommer der, jeg synes jo det er en distopi hvis vi skal sitte med sånne VR-headset hele dagen. Det er ikke noe helt sprutt. Jeg tror ikke vi blir lykkelig av det da. Men det kan godt være at i fremtiden at det blir, og vi står på deg at vi antar du sikkert har prøvd det, det er jo ikke behagelig å sitte med det i... Aldri prøvd det. Har du ikke det? Nei, jeg har aldri fått anledning til å teste ut. Ja. - Nå må du komme ut til Bergen, så skal vi sette opp VR-kveld på holdekontoret. - Det begynte med at alle hadde vært i den der Berg og Dal-banen, og så var det det der skrekthuset, og så alle testet det porno-greiene på jobben, og så var det noen som testet VR-porno, og da var det sånn at damene fikk se en fyr, og de skrek og hylte og syntes det var helt jævlig. Det hørtes jo ekstremt klein ut akkurat den biten der, men det er ikke sånn å sitte... Jeg tror det er et eller annet naturstridig med at vi ikke kan se eller høre rundt oss. Vi føler oss veldig utrygge av å ha på ørene og på øynene. Vi er veldig sårbare. Vi liker jo... og ha kontroll på at ikke noen kommer og tar oss bakfra, eller hva som skjer ute på de døde vinklene og sidesynene våre. Så jeg tror det skaper en ekstrem naturangst også, på toppen av det hele at du blir ekstremt sårbar når du står med de brillene på. Ja, og jeg er jo liksom en person og jeg... Jeg vet ikke, men hvis jeg sitter i et rom, så liker jeg ikke å sitte med ryggen til døren, for eksempel. Ja, ja. Det har bare vært hos meg hele tiden. Så jeg føler litt på det samme, og min bror har jo, vi har testet det, og der er det jo, når du setter planken, hvor du liksom tar heisen opp, og så går du opp i en planke. Du står her i din egen stue, det er jo fullt klar over det, sant? Men det er jo... Du greier ikke å lure hjertet. Nei, nei. og så tar noen på deg, så du blir forferdelig skremt. Men så kan du tenke deg at det blir såpass bra at du er player one immerse. Jeg har den på lista, men jeg får ikke sett den enda. Det er ikke min som bare fjas, men jeg har i hvert fall sett den, og er det bra å skal vi bo i sånne små firkantede boliger hvor vi liksom bare går større opp og så tar vi på oss at eller så er vi gjerne med det også, men sånn, nei nå må jeg vaske meg litt, så skal jeg inn igjen. Jeg tror jo det finnes, for det kommer til å bli bedre, men Hva Elon Musk sier, han sier jo sannsynligheten for at vi allerede lever i en simulasjon, den er så høy allerede. Fordi at måten som vi utvikler oss på, så kommer vi til å komme der. Og det er jo en veldig trist tanke. å tenke da. Men kanskje vi allerede er liksom i Matrixen og sitter og plugget opp. Det er jo bare det lille tilmålet i livet man har uansett om vi er i Matrix eller hva som er utenfor, det spiller jo egentlig ingen rolle for oss. Altså vi har på en måte noen oppgaver der, det er jo å formere oss. Det er en oppgave vi egentlig får. Og så er det jo bare å gjøre den beste ut av den tiden du har på planeten. Om du bare vil bade deg selv i egoisme og nytelse, eller om du på en måte vil leve et liv i terror, eller om du vil gjøre noe bedre for det universet du er en del av. Jeg tror her er det noe veldig, veldig viktig her. For det det handler om der er at hvis du er i denne virtuelle verden, så er det for å herre over deg selv. At du kan påvirke den, at du kan skape noe. Og kanskje hvis vi hadde vært koblet opp i Matrix i dag, da hadde jeg et ganske bra liv. Jeg vet ikke hva som er utenfor her. Og kanskje det blir så med metaverse også at vi tenker på, ja, men det er jo så bra inni her. Men hvis noen hadde fortalt meg at, nei, vi har skrevet din kjebne i stein, og vi kontrollerer alt rundt det, og hvis du prøver å gjøre sånn, så kan vi jo tilbake korrigere sånn. så tror jeg faen meg jeg ikke hadde hatt lyst til å leve bortimot altså. Så vi er alle Cypher i Matrix? Han der, han skalla fyren? Husker du han? Cypher, er det... Det er han skalla som da jobber med agentene med å avsløre de gjengen til han... - Ja, han sa ofre og vil tilbake igjen og vil være rockestjerne. - Han snakker med Adrian Smith over middag, bare sånn, han forklarer at biffen smaker sånn og sånn, fordi Matrixen forteller han det, så han vil heller tilbake igjen til et normalt liv, ha litt penger og så glemme at han er i Matrixen, for han synes på en måte det. Han vil heller ha illusjonen enn på en måte å leve i den virkelige verden. Ja, og hvis illusionen fortsatt gjør at jeg liksom herrer over meg selv innenfor illusionen, så er jo det en ting. Men hvis illusionen er at de også kontrollerer og bestemmer hva jeg skal gjøre, så kjenner jeg liksom rebellien min bare. Det funker ikke. Jeg tenkte at det er så pussy at det er en måte vi er skrudd sammen på, at vi er liksom, vi tenker at, selv om vi vet jo at vi bor i lille Norge, og at det er en veldig stor venner ute, men det er liksom, verden for oss er fra meg og ut, at verden er der ute rundt meg. Alle mennesker har den følelsen der, men så er jeg på en måte så insignifikant i verdensstørrelsen sammenheng, hvor mange mennesker det er samlet på tette steder i India, Kina, det blir helt svimlende tall av hvor mye ulykkelighet som sikkert finnes overalt i hele verden nåt. man blir kokk og tenker på det. Er det en grunn til at jeg har det bra? Eller var det bare lotto? Du kan virkelig drukne de tankene der. Ja, og så kan du sitte her og være deprimert på grunn av et eller annet som er helt overfladisk. Men det er jo fortsatt like viktig for deg der. Folk tar jo livet sitt i Norge også, fordi de er leise for ting. Så hvem vet om vi... Ja, vi er vel høyt rangert på disse her lykkekåringene. Dette er studier som viser, og SSB har gjennomført studier på dette, at ja, penger gjør det lykkelig. Selvfølgelig gjør det deg lykkelig. Hvis du har ressurser, det er jo det det er, så har du ressurser nok til å vare på deg og dine, så føler du mindre stress for at det ikke er ressursene der, og da blir du mer lykkelig. Eller hva var det de kalte det i denne SSB-rapporten? Det å ikke ha penger eller ikke ha en god økonomi, den største tilfredshetstyven, var det de kalte det? Sånn at Det er litt feil i det ordtaket også, men du trenger bare penger til et visst poeng. Det er jo noen studier her at tjener du 900 eller noe sånt, så betyr det mindre og mindre for det har du til ditt daglige. Men da når du kommer opp der, så tror jeg det ikke er verdien av ressursen som penger deg, det er mer at det er en måte poengskår. Hvis du Hvis du er en kjemperik investor, så om du har 3 milliarder eller 10 milliarder, så tror jeg ikke du blir lykkeligere av 10 milliarder, men det er den sporten du har valgt å bli god i. Om du er god i skidrutsjået, vinner du gull en gang, så har du gjort det, men de vil jo vinne flere ganger, på grunn av at det gjør deg lykkelig. Jeg tenker det er som alle sånne der sivilisasjoner, eller sånne folkegrupper som lever helt isolert, hvorfor skal ikke de være Skulle de være noe mindre lykkelig enn oss, med tanke på hvor mye de vet om sitt eget univers, og hvor langt de kan nå i livet, og hva er oppgavene deres? Barn som vokser opp i slummen, som ikke vet at det finnes noe annet utover slummen, hvorfor er de noe mindre lykkelig? enn et barn ut på Fornbo her for eksempel. Jeg tror de lever i mer umiddelbar fare da, og det er klart at det kan jo... Men det er det ikke de klarer over. I dagens samfunn er det kanskje typen at du har tilgang på informasjon og vet litt hvordan verden fungerer, men i tidligere tider er det sånn... Hvis ikke du vet at det er en annen verden der ute med andre muligheter og mer frihet og så videre, så er det på en måte den lille lykken du har i den bobla du lever i til den tiden i verden. Vi tenker jo sånn at vi lever på ypperst av frihet. Vi har ressurser, rikdom, men vi vet jo på en måte ikke hva som er over her igjen. Det er jo like stort ukjent territorium over oss. Men da snur på det, hvis du går tilbake i ... I Norge om det tar 100 år, da bare, jeg er ikke historiker, sånn at jeg bare tar ned et tall, 100 år. 1922? For eksempel. Og så, ja, men ok, vi visste ikke at det var noe bedre for oss da, så kanskje folk var lykkelig da. Men også, ok, men det er klart at kvinner for eksempel da, Det var jo veldig undertrykket å ha det i en rolle, og du kan si, ja, var de lykkelig med det? Er de mer lykkelig i dag nå? De får lov og mulighet til å stemme, og mulighet til å følge drømmene sine. Så jeg tror jo riktig det er jo liksom at Denne likheten, vi får at alle får like muligheter, det tror jeg er veldig viktig. Og det tror jeg også et gatebarn gjennom slum ser at kanskje ikke har hendt alle mulighetene som andre har. Eller hvis du tar i USA for eksempel, så er det masse familier der, og unge menn som lever under fattigdomsgrensen, og og kanskje ikke har samme muligheter som de som vokser opp i privilegierte familier og har strukturerte foreldre og kommer gjennom en skolegang. Jeg vil ikke bli eksponert for de som har det bedre enn deg, så det er litt interessant det med at hvis du er en kvinne bak historien i et sterkt patriarkalsk samfunn, så er det din egen lykke, eller skal vi si sånn, er vel til enhver tid begrenset til det synlige mulighetspotensialet som finnes i den verden du bor i. Hvis det er liksom en måte hvis det største av dine muligheter er å spise seg mett og jage ned et bytte og skaffe noe frukt, så er det sånn at det er toppen av muligheter som er mulig å skaffe seg og erverve i en forhistorisk tid for eksempel, så er det kanskje makslykke i den verden. Men en gang det er en terskern for hva som er mulighetene dine i ditt liv som du ikke er klar over, så vil jo den på en måte ... jo høyere den blir, jo mer kommer lykkefølelsen til å jage etter hvor mange muligheter du har til å være tilgitt tid i historien. Du flytter målpenen på en måte. Ja, hvis du ser at universet har så mange muligheter for meg med det livet jeg lever nå, så er det det vi tenker selv nå, at vi lever med alle mulige slags muligheter og har de beste mulige leveforhold i et demokrati vi lever i fri med. Vi vet jo kanskje ikke helt hva... på en måte hva det neste nivået av frihet og lykke er, fordi det er ikke synlig for oss, vi har ikke det mulighetsperspektivet. Og det der tror jeg, bare for å ta en ekstrem nød, så tror jeg det der vil være en sånn evigvarende kamp, eller evigvarende jakt da. Sånn, igjen da, Elon Musk, så begynte han med Paypal, så gjorde han bil, så nå har han liksom fått kontroll på det, nå skal han til Mars, hva er etterpå? Han skal hele tiden pushe mot det ekstreme. Jeg synes det er spennende at vi har sånne mennesker. Og for å ta det ned igjen på det dagligdagsnivået, sånn at Instagram har jo vært en kjempedriver der, for plutselig der ser du at alle andre reiser på flotte ferier på Maldivene og har veltrente kropper. Og så tror jeg det kan få deg til å motivere deg til å arbeide gjerne mer. Men så er det klart at du får mye også, hvis du hele tiden, og jeg har vært der selv, for jeg prøver å følge med på hva som skjer i fintech-verdenen og til tider, så blir det så mye at du bortsett sitter og sjelver, for du får hele tiden stimuli. Du våkner opp og ungene på barnehagen, og så er det podcast for å høre hva som har skjedd et eller annet sted i verden, hva ny teknologi det er, eller lydboker om maskinlæring. Så bare føler du sånn, faen hvor litt jeg kan, for det er så mye der ute. Og da har det vært et par ganger hvor jeg har liksom vært ganske nær at jeg har kjent at nå er det for mye, så har jeg en fars som har grunnet det, så man kan ikke sette, eller jeg har ringt han, og så har han kommet bort, så har vi snakket litt om det nå, og så må jeg liksom ta et uke eller to hvor jeg er sånn, nei, nå må jeg høre på musikk, jeg må trene, jeg må ikke høre på podcast, jeg må høre på musikk når jeg trener, så jeg forstår det der også, at man kan kjøre seg så hardt at det går utenfor og knekker du, så kan det liksom, da kan du være ute i månedsvis. Så så det er positivt vil jeg si til en forstand men igjen så må du liksom kunne begrense det eller ha en form for realisme kanskje vi hadde vært kjempelykkelig hvis vi bare slo av internett og sa at nei, det er jo dette vi lever for så dette vi har å forholde oss til så da får vi leve her og være lykkelig med det kanskje vi hadde vært kjempelykkelig med det faen skal du nå ut med podcastene da må gi det ut på CD og sånt via post alt har jo ulemper og fordeler at musikere kan bli kjent fra gutterommet når jeg begynte med musikk var det helt uhørt at du kunne spille inn med et lydkort hjemme og legge ut på Soundcloud og så bare liksom toppleid på Spotify, sant? Du måtte liksom i studio da, ha store maskiner og hei hvor du går, sant? Så det er jo den kunstneriske liksom, reachen er jo veldig mye høyere enn det han var før. Men så vanner jo det ut at de som nåløye for å lykkes, kanskje blir kjempestore. Det er ikke mange Justin Bieber jeg holdt opp å si der ute, men det er mange som prøver å bli han. Og da livnærer seg på det, må du kanskje bli såpass. Jeg kjenner jo folk som er millioner på millioner av spillere på Spotify, men de klarer ikke å leve av det. Nei, nei, nei. Det er litt som du tenkte på i stedet for å spille i band og sånt. Det er jo den kreativiteten man har spilt ut da, i spesielt yngre alder, og forlekt seg med det, og kjenner ikke så strukturer, mønster og greier, å skape ting. Man feile på veldig, så musikk er jo egentlig bare en stor gedigel reise og gjøre feil på feil på feil, prøve ut, prøve ut, prøve ut, teste ut, teste ut, og så er det sånn, noen låter blir det aldri, 9 av 10 låter blir det aldri noe av, 1 av 10 blir kanskje til et eller annet, og så blir 1 av 10 av de som blir noe til noe, blir en bra låt, og så feiler man på det, og så får man til noen ting, og så får man litt smak på suksess, og så ser man sånn, ok, det er veldig sånn En rik lærdom i å drive med kultur, for det er nålig for å kunne leve av det. Det er så lite at det er... Det er bare noe veldig få med tilfelligheter og flaks som kommer gjennom den ålderen, og det kan man bruke veldig mye senere i livet til å identifisere muligheter. Ja, altså er det selvfølgelig, det er noe som heter talent, og det skal ikke vi liksom kjimsa da, at det er noen som bare har et talent for å være flinke i musikk, men jeg tror jo på riktig at drive er viktigere. i det store og det hele. Og jeg har sett veldig mange talentfulle musikere som jeg tenker bare, fy faen, hvis jeg kunne synge sånn, hva hadde jeg? Det er mulighetene mine da, men jeg kan ikke synge for shit, sant? Så da er det sånn, det er en sånn ting som, jeg kunne sikkert øvd å bli bedre, men jeg hadde aldri blitt en kjempegod vokalist. Så det var out of reach for meg, og det må jeg liksom akseptere. Og det er kanskje derfor jeg har blitt en god grunn, for jeg var... Jeg var ikke kreativ nok til å bli en skikkelig god musiker. Og så var jeg ikke analytisk nok til å bli en skikkelig god finansmann heller. Men jeg hadde jævlig driv, og å være passe kreativ, og passe analytisk, og masse driv, så fungerte det veldig bra som en grunn til værelse. For infofinans er jævlig kreativ i forhold til de du konkurrerer med. Hva er målet med den hårde? Jeg tror ikke det er det, men det er veldig mange som har følelsene som startupfirmaer og startups. Det er å bli kjøpt opp, krasje inn noen millioner og begynne på et annet prosjekt. Vi har jo hatt selskapet satt kontakt med oss omgående M&A da, altså oppkjøp. Og det har vi liksom takket nei til å gå inn i dialog med. For jeg har et godt liv og det kunne vært ok, hadde jeg fått ut noen millioner så kunne jeg sikkert gjort noe annet. Og jeg tror jeg kommer til å gjøre noe annet da. Altså jeg tror ikke Horde er det jeg kommer til å gjøre til ikke 60. Men Men jeg følte jeg hadde mer å komme til. Jeg var ikke i mål enda da. Liksom den reisen jeg fortalte om når jeg kom inn i kapitalforholdet når jeg gikk fra trainee. Jeg måtte bli partner før det liksom... Ok, nå er det nok. Jeg ville ikke gi meg når jeg bare ble rådgiver. Og for meg så tjener penger er jo selvfølgelig motivasjon viktig. Skal du ha en summedrift og skal bedriften vokse så må den ha inntekt. Men for meg er det oppriktig det der liksom å, det høres så teit ut for det at, Steve Jobs har det veldig bra sånn, make a dent in the universe. Det der å faktisk vite noe som står igjen etter deg. At du har gjort liksom en betydningsfull endring for noen, for samfunnet da. Og det kan sikkert være filantropisk også, men for meg så passer det mer inn for liksom næringslivet og Og så liker jeg å disruptere da. Jeg liker å være han som sier litt imot, sant? Og jeg var sikkert litt sånn vanskelig å ha med å gjøre om det var på skolebenken eller hva det måtte være, sant? Og tok litt sånn meninger. I min gamle jobb da, så når jeg jobbet med kapitalforholdning, så fikk jeg alltid kjeft fra ledelsen for det jeg sa. Nei, hvorfor gjør vi dette med dette jobb oss? Jeg vil ikke selge dette til kundene. Nei, det er det vi har denne måneden, så du må bare selge det. Så fikk jeg tilsnakk for det at jeg sa det foran andre igjen. Og da kjente jeg det der boblet inni meg med den der åh, jeg klarer ikke liksom å leve med sånn, ja. Og Og ta et parallell til Fintech Norway. Der har vi ansatt en som er generalsekretær, Daniel Furseth. Det ble jo som å drive et eget startup ved siden av mitt startup. Og det tok så mye tid at vi måtte bare finne en som kunne drive det. Og han og jeg, vi har veldig lik mentalitet. Vi orker ikke det der skyggespillet som er innenfor her. Vi kjenner andre i bransjen som forteller oss «Åh, han må jo passe om du skal møte med han, ja.» «Han kommer til CISO, men han er bare egentlig utdatt av det.» Vi vil ha det ærlig, så da stiller vi direkte spørsmål. Det tror jeg er viktig, for det viser seg at det er premissene for hvordan denne bransjen skal være de neste 20 årene. Ikke disse her er på vei ut døren nå. Så det tror jeg er viktig at du tar verdistandpunktet i det du gjør. og holder de til det. Altså de gjestene dere har hatt i podcasten deres, Ida Volvik, Sissner, sikkert flere kjente mennesker som ikke kom på Ufarta, kjenner alle til det dere jobber med, og er det noe finansbransjen kjenner godt til? Jeg tror de fleste, for bank kjenner oss relativt godt nå. Og mye av det... Det er sikkert mange i DNB som ikke liker meg nå. Men litt det vi har vokst på er jo faktisk at rådgivere i banken sier til kunden, du, jeg kan skile lån her, for jeg ser du har noe kreditkortgreier her som er ubrukt, men jeg må regne det med som at det er brukt. Men hvis du laster ned denne hårde appen, så kan du se hvilke kort det er, og så kan du slette de. Ok. Og det var, ironisk sånn, så var det tinget som liksom gjorde oss populære, at vi ga dem muligheten til å slette kort. Og det var en superenkel funksjon, så vi tenkte at man hadde no brainer. For vi bare tenkte at, hadde det ikke vært bra hvis du, når du ser denne listen med kortene, så er det kort du ikke trenger, så bare klikker du på det, så trykker du bare si opp kort, og så sendes en e-post til banken, om at dette skal sies opp. Vi brukte sikkert 30 sekunder på å tenke ut det. Det kom så naturlig for at jeg skulle være med. Men det var jo det som sjokkerte Bankverden, eller BankNorge. Og DNB sitt kundesenter fikk jo massivt av e-poster i samme format, der Ola Akari ville si opp dette kreditkortet, og så gjorde DNB det sjakktrekket og si at «Nei, på grunn av sikkerhetsmessige årsaker så godtar vi ikke oppsigelser over e-post lenger». Og det er klart at det plukket jo media oppi, så det ga jo egentlig bare oss enda mer boost da. For det var jo liksom, lille startup her prøver å gjøre noe bra for forbrukere, store og slemme, liksom DNB gjør det som store og slemme etablerte aktører gjør da. For de ville at de skulle gå inn i systemet deres og så kasselere det manuelt? Nei, de ville ikke at du skal si opp kredikkortet ditt. Nei, selvfølgelig, men at du må gå inn i deres systemer, den tyngste veien for å kunne gjøre det. Skape friksjon, sant? Og så er det masse, vi har masse argumenter for at det er dumt, for det bør være like lett å liksom si opp et kredikkort som det som var å få det. Så mange av disse kreditkortene har ikke du forhold til lenger. Fordi du en eller annen gang var på Power og kjøpte en vaskmaskin på avbetaling, og så har du fått en sånn kontokredit hos Santander. Eller at du har et SO-kort for 12 år siden som DNB leverte for SO. Så du har ikke noe forhold til det. Du har ikke vært kunde i DNB, det er bare de har levert dette kortet. Så det å gå inn i DNB for å si det virker litt fjernt for deg da. - Jeg tror jeg har noen par kortsteller, når du sier noe, bare sånn: "Jeg har noen gang kanselert det greiene der." Ikke at jeg betaler på det, men det kanskje ligger inne. - Det ligger jo der, så det er en blokkade for deg hvis du skal ha boliglån. Hvis du har 200 000 på ubrukte kreditkort, så får du 200 000 mindre i boliglån, selv om du ikke har brukt det. Det kan være det som gjør at du taper den budrunden, for eksempel. Og så er det jo noe med å ha en ryddig stue. Hvorfor er det ikke at det ligger en kredit på meg et eller annet sted som jeg ikke benytter? Jeg har kjørt ned kreditkortet mitt til 10 000, tror jeg. Det var egentlig ikke den tankegangen der, men det var jo god det nå. Det var mer sånn at jeg ikke skulle virkelig bare... blæste for mye et svagt øyeblikk, eller at hvis det skal bli stjelt, så går det aldri til mer enn 10. Det at banken har gjort et kreditkort med 200 000 i grense, det er helt på trynet. Jeg mener det er direkte uansvarlig. Du burde ikke... egentlig ikke mer enn 25 000, men si 50 000. Kreditkort over det, hvis du virkelig trenger det, så er det andre løsninger. Trenger du mer enn det, så er det faktisk bedre å ta et forbrukslån og betale 9 % rente enn 20 % rente. Og så ha en tydelig nedbetalingsplan på hvor tid du skal bli kvitt dette lånet igjen. Finansbransjen er jo glad i å dra på horehus i Tyskland og mellom årene på sånn sikt. Da må du gjerne ha kreditkort som bikker mellom 120... Jo, og det er greit. Tjener du to millioner i året, vær så god, ha et kreditkort med 200 000. Men tjener du 500, 600, 800 000, hva faen skal du med 200 000 i kreditkortgrense? Jeg vet ikke om det er default at du starter på et eller annet, at du velger mann, eller er det default at du lander på 50-100 000? Før var det sånn at du gjerne fikk noe, og så var også bankene at de bare sendte det sånn, hei, du er så flink, så nå har vi økt grensen din. Men det har ikke de lov til å gjøre noe. Men nå har ikke de gjort det. Jeg tror ikke de har lov til å gjøre det. Da må du liksom akseptere det. først da. Men casen er her at de som blir snytt mest her er jo de som gjerne er svake stilt i samfunnet. For du husker disse fem ganger fem reglene som sier at du får ikke låne mer enn fem ganger inntekt. Så hvis du tjener 500 000 så kan du låne 2,5 millioner. Men hvis du leier da, du har ikke bolig, du har ikke boliglån, hva kan du bruke? Du kan fortsatt låne 2,5 millioner. Ok, men du kan ikke få boliglån, for det vil ikke vi gi deg. Men vi kan gi deg etter kreditkortet og forbrukslånet til å ha en million. Så du setter de som allerede er litt sånn, har den regelen funker ikke da, for de som allerede leier, de kommer fortsatt gjennom. Og de stoler på banken. De tenker jo at Hvis banken er villig til å gi meg 200 000 i forbrukslån, eller 100 000 i kreditkort, så har jeg vel lige kontroll på at dette klarer jeg å betjene. Ja, men folk tenker sånn. Vi har opplært at vi skal ha tillit til banken, men det er jo en kapitalistisk maskine. Det er jo helt til starten her, det blir jo sånn, jeg tenker nå har jeg to barn som går på barnskole, Jeg tenker, hvorfor kunne man ikke innført økonomifag så tidlig som det? Fordi de har et konsept av å se foreldrene gå og kjøpe ting. De spør meg en tid, men hva var det jeg trykket inn der? Når de leker butikk. Ja, de leker jo butikk og alt, men de har jo konsepter på en måte at du gir meg noe, og så får du en vare tilbake igjen. De skjønner jo på en måte handelen og transaksjonen. Handelen ligger jo dypt forankret, tror jeg. Kunne du lære noe med ... Nå er det jo, de baker litt inn i matten, men bare lære økonomi fra start. altså på barneskolen. Ja, du har jo sånn som denne her aksje-NM da. Det er jo en sånn fin ting for folk å liksom lære litt i aksje, men du spiller med fiktive penger. Kanskje du skulle gjort noe tilsvarende på skolen. Du kan lage det i krypto også, så det er ingen som kan jukse. Kan du lage et prosjekt og si det at ja, her er det denne skolen sin valuta. Ja. Her er dere en gruppe elever. Dere må lage et produkt her nå, som dere må få de andre elevene til å betale for. Og hvis dere ønsker mer penger, så må dere gå til lærerbanken her og spørre om dere kan få lov. Og lærerbanken vil se på hva er forretningsmodell, hva er inntekt og så videre. Kan jeg gi dere mer lån? Det var et kjempegod case study-projekt. for folk å gjennomføre. Jeg husker at vi lærte å sette opp budsjett på førsteklasse videregående. Da var det som å sette opp budsjett og regnskap, privatøkonomi og bedriftsøkonomi og litt sånn type ting. Men alt er jo fiktivt for deg. Ja. Ja, men jeg tenkte det var litt bare sånn poeng, at du synes det var litt sånn sent, tenkte sånn at da var jeg vel 16-17 år, altså jeg har jo vært sånn der, jeg tenkte jeg skulle liksom prøve å teste det her med budsjett for datteren min, på en måte sånn hva er det du trenger av penger for å kunne kjøpe deg en is og en leke for den måneden her, da må du gjøre disse husarbeidene liksom på en måte, eller for å tjene i pengene, og så ha en idé av på en måte hva et budsjett er, og sånn hvordan ting skal gå opp i opp, for de er veldig flinke med tall når de er små, men Den der å konnekte tall til hvordan handel og økonomi fungerer, det tror jeg er ganske lurt og ganske tidlig. Jeg husker vi, jeg og en kompis der jeg vokste opp på Sandsli, vi Vi gikk rundt i hagen etter folk og plukket bær, og så hadde vi en mye som trallet, og så ringte vi på, og så solgte de tilbake en til dem. Det var en kroner bære å opplegge. Men det var jo fantastisk nyttig å gjøre de tingene. Og jeg vet ikke om unger gjør det i dag. Skal du vipse en syvåring eller seksåring? Jeg tror ikke du kan det. Det blir litt suspekt også. Nå vipset sønnen min 20 kroner, hva er det som skjer her? Så fikk vi om det var par og 20 kroner hver, og det skulle vi ha med på ferie. Jeg husker jeg hadde de pengene vi var i Danmark, og så kjøper dere snop for de her. Jeg hadde et forhold til penger, og det tror jeg ikke unge har i dag. Ungen er så jævla gammel. Jeg husker på ungdomsskolen begynte jeg å selge godteri til andre folk på skolen. Så jeg kjøpte jo ting på SO, det var ikke så kjempebillig der, men da skjønte jeg at etterspørselen etter godteri i skoletiden var ganske høy. Folk var interessert i å kjøpe de myntene de måtte ha på seg. Så da såkte jeg mer og mer godteri på skolen. Og så var det to kompiser av meg som syntes jeg tok litt for godt betalt og tjente litt for godt på det her. Så de bare disrupta hele greia og kjøpte inn og solgte alt på en måte markedspris. De tjente ikke noe penger på det bare for å ødelegge på meg. - De skulle vise deg ut. - Ja, de skulle vise meg ut. Så da var det ikke noe poeng for meg å gjøre lenger enn når de bare brukte masse tid på å liksom... - Det der er jo kjent strategi, det er fra etablerte aktører. - Ja, ja, ja. - Du husker sikkert før så var det masse sånne markedsplasser QXL og litt sånn så der. Og det var jo fordi at grunnen til alle de døde var jo at Finn tok bare og gjorde Torget. Finn Torget. Gratis. Ja, stemmer det. Ja, ja. Så det er jo også sånn, oi. Jibu.no QXL var jo ganske bra greier i en god stund. Men det døde jo når det ble helt gratis å gjøre det på Finn. Så chips der, det er en maskin altså når det gjelder... Finn er jo bare en fantastisk suksesshistorie, på alle måter. Er det noe av de firmaene, eller skal vi si, branden med beste rykte, Finn? Jeg tror Vips. Vips, tror jeg. Jeg tror de ligger, de er mest elsket varemerket. Ja, for de går så ungt, ikke sant? Ja, og det er klart at... jeg var jo litt negativ til VIP-systemet, men det er jo en fantastisk gjensteg. Jeg husker når han kom selv, jeg tenkte, åh, endelig! For dette er jo noe som du har savnet, at du kunne sende penger til en kompis bare med mobilnummer. Og de som er yngre her, de har jo bare vokst opp med det, men før så måtte de inn i nettbanken, og jeg måtte be deg om kontonummer. Nå er jeg overført, og du bare, har du det? Jeg har ikke sett det kommet inn noe, for det tok tre dager. Så VIP har jo vært en fantastisk innovasjon for oss. sånn sett. Så jeg forstår liksom at folk liker den merkevaren, og nå beveger de seg inn i andre ting, og de beveger seg inn i identifikasjon, du kan bruke VIP-stadidentifisering, jeg måtte laste ned ruterappet nå, for jeg måtte ta bussen her i går, og da brukte jeg Lasse ned ruta appen, og så brukte jeg Vips da. Så jeg orket ikke lage konto før inn kortnummeret mitt der, så det var Vips, pling, betalt. Kjempeflott. Så jeg forstår det, jeg har gått litt. Og det er derfor vi sier at det kanskje vi konkurrerer med. Hårde kanskje konkurrerer med VIPS på de tingene der. Men det skulle ikke Apple Pay og Google Pay og alle de her internasjonale, Amazon og sånn, skulle ikke de komme og ødelegge for VIPS her? Jo, og her tror jeg en av grunnene til at dette direktivet PC2 kom da, det er fordi at i Europa så fryktet man det. Du så disse forf... tech-ganten i USA. Og du har flere gjester som har sagt at det her med they who control the money, they control the world basically. Så jeg tror for styringsmakten i Europa det er der å tenke at du Du skal handle gjennom Facebook og Google skal eie datene dine. Alt dette, både PC2 og GDPR, er jo en sånn forsvarsmekanisme mot disse store bastionene som er der borte. Apple har jo kjøpt nylig et kredittselskap for kreditvurdering. De har jo allerede et kreditkort som du kan få Så de er definitivt inn på dette spaceet. Og det tror jeg er fordi at penger er en veldig homogen vare. En krone er verdt en krone, om det er banker A eller B eller C. Så hvorfor har du 100 banker i Norge? Det er jo veldig, veldig rart egentlig. Du trenger nok banker til å ta en konkurranse på ting. Det er et marked som gjør at det er innskudd og utlån styres etter markedskrefter. Men jeg tror vi ser en voldsom konsolidering i Norge av banker etter hvert. Du hørte Peter Warren her, han fortalte jo om når han var ung og skulle ha lån, og du kom med luen i hånden, skalv, når du stod der for banken. Nå er du bank i det, og du blir jo sur på banken hvis ikke de svarer deg på fem minutter. Så... Det har vært mye innovasjon innenfor det der, og jeg tror vi vil se enda mer. At bank bare blir en hygienesak som er bygget inn i det vi gjør. Og da vil vi være der en sånn som en... Det prosjektet vi kommer inn hos og lanserer om en månedstid, det kaller jeg Jarvis. For jeg er en Marvel-fan og synes Iron Man var kjempekult, da jeg var liten. Den Jarvis som han snakker med, den er A1. Åh, tenk hvor kult å ha en sånn. Det er det vi ønsker å bygge for økonomien i nå. en sånn objektiv figur som gir deg informasjon, men så er det jo også Tony Stark som tar beslutningen. Han sier bare, sir, something, bla, bla, bla, bla, og så ser jeg jo Tony hva han vil gjøre. Og det er der vi ønsker å komme med hårda, at vi drar frem beslutningsgradet, viser deg konsekvensene av hvis du ikke gjør et valg kanskje, men så skal du få lov å Hvis du vil gamle, så gamle i vei da, men her er det det koster deg. Apropos på tampen her, du har nevnt Marvel to-tre ganger her nå allerede, så jeg skjønner at du er stor fan. Jeg har sett kanskje 90% av alle filmene, tror jeg. Men er du bekymret på Marvels fremtid nå, eller? Med det som man kaller for MCU? Ah... Jeg synes jo Robert Downey Jr. er det som har skapt Marvel i stor grad. Og den karakteren han hadde som Tony Stark og Iron Man. Men jeg synes også de nyere filmene er bra, men jeg har ikke samme kjærligheten til det som jeg hadde for denne første opp til endgame. Nå begynner det å bli litt sånn her har du jo også meta multiverse og litt sånn forskjellig. Men jeg synes jo det er Det er veldig sånn deilig enkel underholdning som du slipper å tenke så mye på, og så er det visuelt veldig bra laget. Det underholder meg. Så det er ikke sånn at jeg synes at historiene her er så ekstremt gripende. Da er det mange andre filmer som jeg gjerne synes er bedre, men ja, det er... Gøy og lett underholdning. Det ser ut som om Spiderman blir den eneste nesten store melkekua de har nå i systemet der. Han er vel eid av Sony? Ja, de har en veldig god, eller sjør samarbeidsamtale der, sånn at de skal videreføre det og sånt, men det er Men det er liksom masse av de kjente store, det er sånn Captain America ute i sin originalform og Iron Man og sånt. De blir jo gamle. De skal fornyende med nye ting, så det blir spennende å se hva de greier å koke opp der. Det er min søndags-sucker, å bare sette på en Marvel-film. Jeg vet ikke om de... Petalantismo kommer de kanskje gjøre til en hel reboot, og du må ha en ny Iron Man med. Sånn som de har gjort med Batman mange ganger. Iron Man Junior, eller James Bond må de vel reboote nå også, på en eller annen måte. De har jo satt opp et gravmonument for James Bond, der han spilte inn en slutscene. Har du sett siste? Ja. Så visker man å sitte og se til James Bond også, det var en nytt spoiler der, men fuck det da. Det er jo gode filmer. Den har vært rebootet mange ganger, så kanskje det er det som trengs her også. For hvis du kommer med Iron Man Junior, så er det litt sånn, nå er vi for langt ut av det jeg leste i tegneserien da jeg var liten. For å tekkes barn enda mer. Vi må bake inn litt med Marvel-prat neste gang vi møter oss da. Og blande det inn med økonomi. Marvel-økonomi. Jeg har veldig sansen for det. Futurister, hvis du ser gamle filmer og sci-fi-filmer på 80- og 90-tallet, så har de iPad-er der. Ja, de har det. Så det der å høre litt og lese litt og tenke litt som et barn, det er en kjempeegenskap det. Så ja, Kreativitet og futurisme er bra. Futurisme neste gang, det blir et bra tema til neste runde. Jeg må si at det er veldig hyggelig at du er en av disse gjestene som er selvmittert til podcasten. Det liker jeg alltid veldig godt. Ja, da jeg skulle til Oslo, så hadde jeg sett det på TikTok, så hørte jeg et par podcaster og tenkte at kanskje vi får til en prat. Det er jo kjempe match. Vi har snart snakket i tre timer her, så da må vi kanskje få tid å plugge podcasten også, økonomi i amatørene. noe mer du vil plugge på tampene her? Lasse noen hårdappen selvfølgelig. Ja, selvfølgelig. Eller så, nei, det kommer bra. Følg meg på, ja, følg oss gjerne på TikTok. Vi er litt der også, men personlig, så jeg er sikkert mest på LinkedIn hvis det er noen sånne grunnere som ønsker å ta kontakt. Vi gir opp på TikTok nå, orker ikke det er for mye det er for lite views og for mye Men du er jo osing som du fortalte, så du må jo til Bergen snart, så da da må du gjeste hos oss Ja, ja, det gjør jeg gjerne så kan jeg komme med alle de gode sparetipsene mine til det Jeg stråler med, tusen takk for praten da Takk for praten

Mentioned in the episode

BlackRock

Et stort investeringsselskap som mange mener styrer verden.

Vanguard

Et annet stort investeringsselskap som ofte nevnes sammen med BlackRock.

En økonomi-app som skal gjøre brukerne til sjef i egen økonomi.

OECD

En internasjonal organisasjon som utgir rapporter om økonomi og samfunn.

DeFi

Desentralisert finans, en teknologi som skal gjøre det mulig å håndtere penger uten banker.

Krypto

Kryptovaluta, en digital valuta som ikke er kontrollert av regjeringen.

Bitcoin

En av de mest populære kryptovalutaene.

Ethereum

En annen populær kryptovaluta som brukes til å drive DeFi-applikasjoner.

NFT

En type digitalt eiendel som kan brukes til å representere kunst, musikk eller andre digitale eiendeler.

Uniswap

En desentralisert børs for handel med kryptovalutaer.

Metamask

En lommebok for kryptovalutaer.

Coinbase

En sentralisert børs for handel med kryptovalutaer.

Binance

En annen sentralisert børs for handel med kryptovalutaer.

Norwegian Block Exchange

En sentralisert børs for handel med kryptovalutaer i Norge.

Polygon

En second layer-protokoll for Ethereum-kjeden, som gjør det mulig å gjøre transaksjoner raskere og billigere.

Nami

Et selskap i Bergen som jobber med å lage en second layer-protokoll for Ethereum-kjeden.

Axis Infinity

Et populært spill i kryptoverdenen.

Tulipankrisen

En økonomisk boble på 1600-tallet i Nederland, hvor prisen på tulipanløker steg til ekstreme nivåer.

El Salvador

Et land som har innført Bitcoin som lovlig betalingsmiddel.

Erik Dahle

En kryptoentusiast som har besøkt El Salvador og testet Bitcoin-betalinger.

Dota

Et populært e-sportspill.

Facebook

Et sosialt nettverk som har begynt å fokusere på metaverse.

Fortnite

Et populært spill som ofte nevnes i forbindelse med metaverse.

Virtuell virkelighet, en teknologi som lar brukerne oppleve en simulert virkelighet.

Apple Pay

En mobilbetalingsløsning fra Apple.

Google Pay

En mobilbetalingsløsning fra Google.

Amazon

Et stort teknologiselskap som tilbyr en rekke tjenester, inkludert betalingstjenester.

Vips

En populær mobilbetalingsløsning i Norge.

P27

En gruppe med land som jobber med å utvikle et felles betalingssystem.

BankID

Et norsk identifikasjonssystem som brukes til å identifisere seg online.

DNB

En av de største bankene i Norge.

Finans Norge

En interesseorganisasjon for finansnæringen i Norge.

Fintech Norway

En organisasjon for uavhengige fintech-selskaper i Norge.

Finance Innovation

En organisasjon som driver med inkubatorer for fintech-selskaper.

Marvel

Et selskap som lager tegneserier og filmer.

MCU

Marvel Cinematic Universe, en serie med filmer og TV-serier fra Marvel.

Robert Downey Jr.

En skuespiller som spilte Iron Man i Marvel-filmene.

Tony Stark

En superhelt i Marvel-universet.

Iron Man

En superhelt i Marvel-universet.

Spiderman

En superhelt i Marvel-universet.

Sony

Et selskap som eier rettighetene til Spiderman.

Captain America

En superhelt i Marvel-universet.

James Bond

En fiktiv hemmelig agent.

Elon Musk

En gründer og teknologi-entusiast.

Matrix

En film om en simulert virkelighet.

Cypher

En karakter i Matrix-filmen.

Instagram

Et sosialt nettverk for deling av bilder og videoer.

SSB

Statistisk sentralbyrå, en norsk statlig institusjon som samler inn og analyserer data.

Steve Jobs

En gründer og tidligere administrerende direktør i Apple.

Jarvis

En kunstig intelligens i Iron Man-filmene.

Ida Volvik

En norsk finansjournalist.

Sissner

En norsk finansjournalist.

Ufarta

En norsk podcast om finans.

Power

En norsk elektronikkbutikk.

Santander

En internasjonal bank.

En norsk butikkjede som selger klær og sko.

QXL

En norsk auksjonstjeneste.

Finn

En norsk nettside for kjøp og salg av varer og tjenester.

Apple

Et teknologiselskap som lager smarttelefoner, datamaskiner og andre produkter.

Peter Warren

En norsk finansmann.

Bill Gates

En gründer og filantrop.

API

En teknisk løsning som gjør det mulig for to maskiner å kommunisere med hverandre.

BankAccept

Et system som bankene bruker til å gjennomføre betalinger med hverandre.

Face ID

En ansiktsgjenkjenningsteknologi fra Apple.

PayPal

En betalingstjeneste.

Proof of work

En måte å verifisere transaksjoner i en blokkjede på.

Proof of stake

En annen måte å verifisere transaksjoner i en blokkjede på.

Second layer protocols

Teknologier som er bygget oppå en blokkjede for å gjøre transaksjoner raskere og billigere.

Klaus Schwab

En tysk økonom og grunnlegger av World Economic Forum.

Great Reset

En teori om en global økonomisk og sosial omstrukturering.

Adam Smith

En skotsk filosof og økonom.

GDPR

En europeisk lov om personvern.

Alibaba

Et kinesisk teknologiselskap.

Jack Ma

En kinesisk gründer og tidligere administrerende direktør i Alibaba.

Social credit score

Et poengsystem i Kina som brukes til å vurdere folks samfunnsansvar.

TikTok

En app for deling av korte videoer.

Inconfesso

Et alternativt hardrockband.

En norsk radiokanal.

KPNG

Et stort advokatfirma.

Et stort konsulentfirma.

Sandsli

Et område i Bergen.

Bærum

En kommune i Akershus.

Statoil

Et norsk oljeselskap.

Handelshøyskolen BI, en norsk handelshøyskole.

PSD2

En europeisk lov som gir forbrukerne mer kontroll over sin bankdata.

Gjeldsregisteret

Et register som bankene bruker for å sjekke folks gjeld før de gir lån.

VIPS

En populær mobilbetalingsløsning i Norge.

Finansdepartementet

Et norsk departement som er ansvarlig for finanspolitikken.

Tyskland

Et land i Europa.

Filippinene

Et land i Sørøst-Asia.

Asger

En agent for e-sportspillere.

Discord

En app for kommunikasjon.

Metaverset

En virtuell verden.

Maldivene

En øygruppe i Indiahavet.

Soundcloud

En strømmetjeneste for musikk.

Spotify

En strømmetjeneste for musikk.

Justin Bieber

En kanadisk popstjerne.

Jibu.no

En norsk nettside for kjøp og salg av varer og tjenester.

Google

Et teknologiselskap som lager søkemotorer, e-posttjenester og andre produkter.

Lene Drange

En norsk blogger og forfatter.

Lyksusferden

En norsk blogg om reiser.

Kina

Et land i Asia.

Nicaragua

Et land i Mellom-Amerika.

Venezuela

Et land i Sør-Amerika.

Svalbard

En øygruppe i Nordishavet.

Danmark

Et land i Skandinavia.

Kristiansand

En by i Sør-Norge.

Dyreparken

En dyrehage i Kristiansand.

Norges Bank

Norges sentralbank.

Bits

Et selskap som driver med infrastruktur for finansnæringen.

AML

Anti-Money Laundering, et sett med regler som skal forhindre hvitvasking av penger.

Daniel Furseth

Generalsekretær i Fintech Norway.

CISO

Chief Information Security Officer, en stilling som er ansvarlig for IT-sikkerhet.

Ola Akari

En fiktiv person.

Adrian Smith

En fiktiv karakter.

Tinder

En app for dating.

Italia

Et land i Europa.

Kreftavdelingen

En avdeling på et sykehus som behandler kreftpasienter.

Black Mirror

En TV-serie om teknologiens innvirkning på samfunnet.

Et sosialt nettverk for profesjonelle.

Oslo

Norges hovedstad.

Bergen

En by i Vest-Norge.

Horde

En økonomi-app som skal gjøre brukerne til sjef i egen økonomi.

Wolfgang Wee Uncut

En podcast om økonomi.

Alf Gunnar Andersen

Grunnlegger av Horde.

Wolfgang Wee

Programleder for Wolfgang Wee Uncut.

Jan Tore

En person som er med på Wolfgang Wee Uncut.

Torstein

En person som er med på Wolfgang Wee Uncut.

Participants

Guest

Alf Gunnar Andersen

Host

Wolfgang Wee

Lignende

1/28/2024

Wolfgang Wee Uncut

Rune Østgård | Pengetrykking og Fremtidig Kollaps, Bitcoin, Staten, Gjeld og Inflasjon

Wolfgang Wee Uncut #462: Rune Østgård er advokat og forfatter og er aktuell med boka «UNBAR». Han debuterte som forfatter i 2021 med «Kvikkleire», og er mest kjent for «Fraudcoin –...

Sjå mer

3/21/2022

Wolfgang Wee Uncut

Jan Petter Sissener | Formueskatten, Politikerforakt, Inflasjon, Det Grønne Skiftet, Strømprisene

Wolfgang Wee Uncut #245: Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener er investor, fondsforvalter og tidligere aksjemegler. 0:00 Start 1:00 Kjernekraft 3:00 Verdien av erfaring 4:30 Sissener om...

Sjå mer

12/5/2022

Wolfgang Wee Uncut

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Wolfgang Wee Uncut #324: Henrik Fladseth er standupkomiker og skuespiller. PS! Spilt inn før Atle Antonsen-hendelsen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang...

Sjå mer

3/15/2023

Bitcoinsnakk

Hyttetur og "gutta" snakker om digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.

Hyttetur og "gutta" snakker om Digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.

Sjå mer

Lastar