Asle Toje | Ukraina Taper, NATO Artikkel 5, Krig i Norge? Isreal vs Palestina, Valgkampen i USA

Da må vi jo begynne episoden, synes jeg, med å snakke litt om til dere som hører på. Så vil jeg anbefale dere å stikke inn på Instagram eller på YouTube, og så se på den nye flotte dressen til Asle Tøye da. Det ser da virkelig ut som en fløyelsdress dette her da. Dette her er en fløyelsdress i norsk fløyel. Wow. Jeg mener at det har ikke vært inn med fløyelsestresset siden 1970-tallet. Men jeg tenkte jeg skulle forandre på det. Fløyelsinfluenser, Asle Tøye. Det er jo veldig mykt og fint å ta på fløyel. Jeg synes det. Jeg fikk jo ta litt på den her i stedet. Det var veldig deilig. Jeg kom nettopp tilbake fra India og fikk siden meg to three-piece-dresser. Begge to i norsk stoff. En i norsk fløyel, og den andre i ordentlig ullstoff av grubbbrannstårn. Det var jo utrolig fin farge. Hva kaller man den fargen der? Hva er det? Det er vel ikke kongeblått, er det det? Det er vel sånn blekblått? Nei, vent, kornblomst. - Kornblomst. - Kornblomst, er det. - Det er noe korall litt her. Og litt sånn, skal vi si, et lett grønnskjær i det blå. - Ja, du vet, dette her er den fargen som hussar-uniformer skulle være en gang i tiden, la meg fortelle. - Det ser ut som en botanisk versjon av navy-farge. Jeg tok med meg en vest og en bukse fra Norge som var litt utslitte, men som held den stilen jeg liker. Så bare sa jeg til skredderen, ta så sy to dresser i denne stilen, og lage en jakke som matcher. To three-piece-dresser gjort på 36 timer. Fy faen, det er dødsbra. Kanskje jeg skulle gjort noe av det samme. Fløyelsdresser, ja. Det er fløyelsinfluencerplassen denne. Den kan vi kanskje bli viksende awards på det neste år. Ja, jeg vet ikke. Hva er det? Det er den store influencer-awarden i Norge. Har du fått den? Jeg fikk invitasjon, men fikk ikke så mye med å dra. Men jeg ble ikke nominert til noe, så det var litt skuffende. Jeg føler jeg er en influencer på en rekke områder. Fortell hvilke områder er du influencer på? Jeg vil si at jeg er... I senere tid har jeg... Jeg og en annen, vi har spist mye på restaurant, og vi er enige om at jeg er en veldig god restaurant-influencer. Men ikke som du tror. Ikke på det kulinariske, ikke på maten. Jeg har en policy at når du kommer spesielt på brasserier, eller jeg har spist på brasserier, kanskje det er sofaer og den type ting, at det kanskje er en stol, og så er det en sofa på motsatt side. Da er det sånn at selvfølgelig skal mannen sette seg på stolen, og så skal kvinnen sette seg i sofaen. Når jeg ser det motsatte skjer, så tenker jeg ... Ikke bra. Men så da, så skal jo det som er fint med sånne sofaer og sånne type restauranter, det er at på På et eller annet tidspunkt skal man sette seg over på sofa-siden, så sitter man der sammen. Jævlig koselig. Jævlig koselig. Og det her har jeg gjort flere ganger. Jeg innbilder meg at jeg setter i gang dette her hver gang på restaurantet, det er bare min innbildning, sikkert ikke noe i det helt tatt. Men man kan sette seg over et sted mellom forretten og hovedretten, et par ekstra glass, setter seg over på andre siden der, og så sitter man sammen med andre og skåler, og så blir det mye tettere samtale. Og det her får folk med seg, og så begynner den ene mannen etter den andre å sette seg opp på andre side, og så blir det så jævlig god stemning med partneren der, vet du. Så det er min influencer-aktivitet på restauranten. Men jeg vet ikke om det er det de deler ut. De deler ut på viksende awards. Åpen klasse burde være mulig å komme seg til her. Nei, det er vel alt mulig. Det er mat og sminke og underholdning. Jeg vet ikke om det er noen politikk-influensere, men jeg tipper hvis det kommer... - Hvis han her Simon Velle starter en podcast. - Simen. - Simen Velle, beklager Simen. Simen Velle starter en politikk podcast og blir influenser på det, så dukker det garantert opp noen priser rundt det der også. Jeg forstår ikke de greiene, for de vil jo tenke at hvis politikkinfluensere, de har jo sine awards, det kalles valg. Det er det samme som er, jeg forstår ikke. Idrettsgalla, all idrett er jo konkurranse, der de faktisk deler ut medaljer hver bidige gang de har hatt en konkurranse, så at de skulle ha en konkurranse om... Det ble for dumt da. Det er helt sjukt. Jeg synes bare prisutviklingen dukker meg så i alle sjanger. Har du mottatt noen priser noen gang? Har du fått noen priser? Ja. Jeg sa til meg at jeg skal aldri dukke opp på sånn der prisutvikling av vår show. Og så har jo Dan Birtsoy vært her flere ganger. Vi har masse gode prater og god kontakt og sånt. Han er hyggelig for han. Jeg skylder ikke han noe. Jeg skylder ikke subjekt noe, men det er bare sånn De spurte bare sånn at du er nominert, har lyst til å komme, så er det sånn ... Så kjente jeg på det. Du falt ved første hinder, altså. Det var ikke Oscar-sjel, det var ikke Speldermannsprisen. Nei, men det var litt sånn subjektprisen. Koselig liten pris, det kjente meg. Det var sånn, du ødder, du ønsker å være Magnus Svanebo. Litt sånn hyggelige mennesker som kunne hilse på. Aris Høberg skulle være der, og da betenkte jeg, så tok jeg, og Mari Kolby... - Tidenes korteste nyttårsforskjett. Det er som å ta til flaska 7. januar. - Det var helt krise jeg tok med søsteren min. Så dro vi på pris, så hoppet jeg på at jeg ikke skulle vinne. Så drakk jeg meg kjempefull, så ble jeg mer nervøs for at det faktisk kom til å gå veien. Så tenkte jeg: "Fa fa, det er kommet til å gå veien." Så vant den pris for årets subjekt, i 2022. - Jeg tar ikke imot priser i det hele tatt. - Har du blitt nominert? - Det er jo veldig lett, for de orienterer deg jo om at du er nominert og sånne ting, og så svarer jeg alltid at det synes jeg er veldig, veldig hyggelig, men jeg tar ikke imot priser. Jeg vet ikke om det blir tilgjert noe, men det vil ikke funke sånn at jeg sitter i Nobelkomiteen. Du kan ikke ta imot priser hvis du sitter i en prisutdeling av den typen. - Hva tar du imot da? - Hva? - Hva tar du imot? Komplementer? Rødvisflasker? - Jeg tar jo imot din kjærlighet og din bekreftelse, det er jo den jeg lever for. - Lyttetall. Boksalg? Signerte bøker? - Signerte bøker, jeg får en del signerte bøker, det skal jeg lide. - Hvordan går det med Europa-trilogien da? Fikk du noen oppsetning på det? - Ja, det gikk som bare tusen. Nå har forlaget vært noe sånn trege, men det som skjer er at For det første så skal de lage lydboka av Rødt Vittepål og Jernbyret, så det er ikke bare gullbrukespillet som kommer til å være lydbok, så den kommer til å bli lagt ut nå i år, og så kommer hele aeropatriologien som paperback i år. Du leser inn lydbøkene selv, eller? Ja, det er egentlig håpet å slippe det en gang, for jeg er ikke så veldig god på det. Kom igjen da. Det er bare å si det, for du gidder ikke gjøre det. Helt riktig. Ja, ja, ja, men ok, greit. Det tar masse tid. Om det tar mye tid, ja. Og så en ting, hvis jeg hadde hatt en sånn der raspende aviser. Nei, slutt. Vi lagde masse grunn for å ikke gjøre det her. La meg si det sånn her da. Hvis jeg skulle hørt på lydbok av din bok, at det er en annen stemme der, og helt ærlig, det er en gigantisk turn-off. En gigantisk turn-on, for det mener jeg 100%. Men på en måte synes jeg min stemme er et gigantisk turn-on, for det er det. Ja, det er jo et annet aspekt, men det er bare sånn der, husk at det er en lydbok som ikke undervurderer at den står igjen lenge. Det er din musikk, på sett og vis. Så om du ligger i Spotify side om side, skulder til skulder med disse podcastene her, lenge etter din død, så kommer de lydbøkene til å være der, og hvis det ikke er din stempe her, så tenker jeg sånn, faen, hvorfor har Asle prioritert i stedet for å snakke til meg da? så er det en jævla skuespiller som er... Du skal ikke være så overbevisen når du sier det på den måten, så kanskje jeg blir nødt til å revurdere det? Gjør det, for du kommer til å angre på at det er en hyggelig fyr med litt raspete stemmer som... som prøver å gjenskape magien din. Da får du som tar imot, da kan du få Astrid's influencer. Har du influencert meg? Min influencer award. En snusboks. Tusen takk. Jeg skal holde det kort. Tusen takk for snusen. Det var dagens skjennepreiken. Vi poster i et fortegn. - Vi gleder oss til lydbøker med Rødt, Hvitt og Blått, Jernburet, lest av Asle Toie. - Jeg skal ta kontakt med forlaget, og så leser jeg det selv. - Sett deg litt tid her også. Ta med noe godt i studio. Nei, du drikker jo ikke det, vet du. Fy faen. Jeg kunne tatt deg en pils hvis du hadde lest inn. - Tror du at det ville funket? - Yes. - Det går sikkert bra. Men nå skal vi, apropos alkohol, nå skal vi ta et glass da. I mål gjør det når vi drar til London. Jeg har forsøkt å få deg med, så jeg har jo fått meg... Du spør meg på sånn fire dagers varsel. Er du klar for å dra til Cambridge? Jeg har jo fått et sånt gjesteprofessorat i Cambridge, så jeg er veldig mye der borte og underviser der borte nå. Så... Det er litt sånn som det sier i Goodfellas, nei, i Sopranos liksom, at they just pull you back in. Så jeg er tilbake ved mitt alma mater. Det er helt fantastisk å være tilbake i Cambridge. Det er ikke for å være hun deilige nieren som bare synes det er veldig hyggelig at du spør, men det er litt kort varsel. Får du mye av det? Om jeg får mye av det? Ja, altså at du spør mye. At jeg spør mye og får nei, mener du? For aldri nei. For aldri nei? For aldri nei. Det skjer ikke. Men langt viktigere, la oss bytte tema til Cambridge. Så hyggelig da. Det er jo, vi skal si, nieren innenfor universitetet da. Tieren. Nieren? Tieren. Vi liker jo å mene at vi er tieren. Hva er forskjellen på Oxford og Cambridge? Du har sagt det før, men gi oss en liten påminner. Oxford og Cambridge. Oxford er eldre enn Cambridge. Cambridge er bedre enn Oxford. - Enkelt og greit. Det går oppsummert. - I Storbritannia var det frem til 1860 bare to universiteter i England, Oxford og Cambridge. Så var det St. Andrews i Skottland, og så var det Trent i Dublin. Disse to universitetene har klart å unngå å bli offentlige universiteter, så de er faktisk ganske godt finansiert og har da ikke blitt svelget av alle ulike politiske prioriteringer der man forsøker å drive sosialutdanningspolitikk gjennom å gi underkvalifiserte folk muligheten på grunn av at de tilhører en eller annen identitetsgruppe. Så man har fortsatt veldig sterk rekruttering av the best and the brightest. Så det er et veldig stimulerende miljø å være i. - Det tror jeg på. Hva slags foredrag er det, typen du har der da? - Jeg jobber med geopolitikk, så det var veldig hyggelig å komme og gå der. Det er de samme professorene som var der da jeg studerte for nesten 20 år siden. Og så har vi en veldig hyggelig master ved Mitt College, Pembroke, som er hyggelig nok til å invitere meg opp på High Table nå og da. Filmes det? Kunne du gjort noe sånn Jordan Peterson-greie, at forelesningen blir filmet og lagt ut på YouTube, og så plutselig blir du Jordan Peterson fra Norge? Bare på geopolitikk? Når du ser på hvordan Jordan Petersons reise har vært, så tror jeg at jeg ikke ville ønske det på min verste fiende. Jeg tror at Jordan Petersen er et gærent godt menneske, og et veldig moralsk menneske, som tror at det finnes godt og vondt, og tror at det finnes gode og dårlige løsninger, og som har en forståelse av hva som, at samfunnsnyttene er viktig da. og jeg tror det har blitt en kilde til endeløse forferdelser. For det han står på, han er jo en klassisk liberaler, som er hva vi til og med kaller konservativ nå for tiden. Altså folk som står på det at ytringsfriheten skal gjelde, at religionsfriheten er ukrenkelig, at menneskets verd gjelder også upopulære grupper, rettsstatsnormer skal respekteres. Det er noe som har ført han ut i en endeløs strid med ulike autoritære identitetsgrupper som mener at akkurat for dem må disse grunnreglene suspenderes. - Var det gøy å få en prat med deg og Charles Peterson da? Hadde dere vært kveldsvart, tror du? - Jeg troffet han en gang. - Var det? - Du vet jo at BN står for Berndt, han er norsk opphav. - Så du pratet med ham da? - Ja, men han er klar over det, og da hadde jeg tydeligvis en stor respekt for bestefaren sin, som han oppkalte Berndt. Tror at han kom fra Telemark. Men ikke noe affinitet for Norge, det er ikke sånn at han lengter til fjordene. Og så tror jeg, det er en sånn teori som, det var en kollega av meg som kom fra Singapore som ble sittende nede i Pune i India og prater på til siden på kveld, og så sier han at det vet du fordi du kan så mange ting. Men visste du at det er en sånn teori om at folk stagnerer intellektuelt på den alderen de var da de ble beremte? - Åja, yes, jeg har ikke hørt før. - Nei, liksom sånn, hva heter den, hit me baby one more time, Britney Spears? Britney Spears, det er barnestjerneparadoxet at folk som blir veldig berømte når de blir som barn blir aldri eldre enn de var ikke intellektuelt sett og det forklarer også hvorfor de går så himla til grunnene Jeg fikk nok litt følelse av at Jordan Peterson har stagnert også, og det sier jeg som en person som setter veldig stor pris på mange ting han sier, og at nytte av ting han sier. Men jeg tror at celebritet er gift. Det er noe som... Veldig få håndterer godt. Ja, og jeg tror at... De som håndterer det best ender opp med å trekke seg ut av verden på en måte, Sam Neill, og bo på en hesteransj i New Zealand, med nærmest naboer et par kilometer unna. da tror jeg at du kan bevare din mentale helse, men det å være et menneske i verden og bli gradvis eldre i den takt som det du skal bli, som er naturlig, svært vanskelig hvis du har blitt berømt. - Jeg tror du har rett i det. Det er jo bare sånn at Jordan Peterson som eksempel, så er jo fortsatt de gamle upolierte ideene fra disse foredragene fra universitetene og sånt, hvor han går inn i alt fra myter til Disney-karakterer til religion til religiøse personligheter, og historier, teorier, og utrolig underholdende og spennende og lærerikt. Også den der første boka hans, og så er det sikkert en Hans første sesong er True Detector, som han har hatt uendelig mye tid på til å skape og skrive, og som er sikkert hans mestverk. Og så kommer disse andre prosjektene etterpå, som kanskje blir påbygg. Det er jo lenge siden du kanskje har hørt podcastet med noen nye idéer og nye tanker, så det krefter jo litt den teorien din der. Ja, jeg tror det er lettere å bare velge celebriteten og og klakkørene som brømmer deg, og entourage av YouTube-fenomener som plugger tankene dine. - Er det et valg da? Det er bare at trykk og eksponeringen og oppmerksomheten blir så stor, så er det til slutt ikke et valg lenger da. - Jeg tror at du har rett i det, men når du blir eldre så har du jo valget av hva du skal bruke tiden din på. Du kan velge deg på å lese nye bøker, sette deg inn i andre tanker, forsøke å være til stede i verden, og ha litt følelse med populærkulturen og sånne ting. Jeg har sett det med min egen far, at han slapp taket på et eller annet tidspunkt, der han var ekstremt godt bevandret i verden av 1970-tallet og 1980-tallet. Og så... Når 90-tallet og 2000-tallet kom, ble alt sett i lys av det han visste fra en yngre tid. Jeg tror det er mulig å være i verden, å svømme i det vannet, å være en del av tidens drøm, og kjempe imot det uten å tape seg selv, og uten å bli en parodi på seg selv til slutt. Har du gjort noen refleksjoner rundt det vi snakker om med deg selv? Har du kjent på noe, da hadde jeg en intellektuell peak, eller da hadde jeg en intellektuell nysgjerrighet, og da produserte jeg mine beste ideer, eller føler du at du er på en konstant utviklingsreise fortsatt? Jeg hadde vel en sånn fase at jeg var litt skuffet over meg selv, og at jeg ikke klarte å tenke noe nytt. Men så forstod jeg at det var jo ikke på grunn av at det egentlig nødvendigvis var noe som gikk opp med meg, det var at jeg ikke tilførte ny kunnskap. Så nå har jeg forsøkt å være litt mer disiplinert og sette opp leselister og og liksom bare være flink til å notere når folk nevner bøker, kjøper dem, leser dem. Og Vanebord er kjempegod på det for øvrig. Veldig, veldig disiplinert når det gjelder det å og lese den nye litteraturen. Jeg er ikke så god som han, men jeg forsøker å bevege meg med det, og så har jeg nye interesser, som indisk film og sånt, som tilfører meg noen ting, og som på en eller annen måte bidrar til at jeg klarer å tenke nytt av og til. Ja. Men er det... Før vi går over på, kommer det noen nye skriveting fra deg i fremover? Jeg er på å jobbe med to bøker nå, som forhåpentligvis blir ferdige i år, begge to. I år? Ja, det er det. Jeg er jo i Cambridge primært for å skrive en bok om geopolitikk. Og så er det en bok som skulle ha kommet for lenge siden, som er nesten ferdig, som bare har... og blitt bare en dårlig smittighet, og på en eller annen måte må jeg bare få en sånn katarsis, et rensende øyeblikk der jeg klarer å komme forbi den enorme motviljen og stridigheten jeg har i forhold til det manuset som er nesten ferdig, men likevel så blir jeg kvalm når jeg oppnår det. Oi! Er det godt å hente det? - Alle som har skrevet til mastergrad og doktorgrad, vi kjenner igjen i det, for når du skriver en bok, så er det sånn at du må bite deg fast til du er ferdig. Hvis du gir etter for den følelsen som du har av at nå orker jeg ikke mer, jeg legger det til side og så vender jeg tilbake til det, det blir veldig, veldig vanskelig, og det er også sannsynlig for at det virveler opp kanskje mye følelser av hvor du var følelsesmessig og intellektuelt og livsmessig da du ga det opp. I alle fall så er det sånn for meg. Men med Guds hjelp så kommer jeg vel til å kunne klare å få opp denne filen igjen også. - Vi gleder oss. Det blir veldig spennende å lese. Kommer vi sikkert til å prate om her på et eller annet tidspunkt. Jeg tenkte at det er gått to år allerede siden du og jeg satt her. Da tror jeg krigen, russerne har gått over grensene til Ukraina i februar 2022. Ja. og satt her, og det er faktisk en av de aller mest pålytta episodene i denne serien totalt. Jeg tror det er en topp fem episode fortsatt, denne Ukraina-spesialen vi gjorde. Bare et par dager etterpå, og det er gått to år siden, og det føles veldig, veldig sprøtt. Det føles spøtt ut, og saken av at... - Det som var konklusjonen på den podcasten, som var at Russland kan ikke tillates å vinne dette. Det er uakseptabelt. Vesten må gi Ukraina den støtten som er tilstrekkelig for at Ukraina klarer å få bli fritt og uavhengig. Nå er vi i mars 2024. Og ukrainerne har det veldig tøft. Mediene sier at vi står overfor en frossen konflikt, men det er ikke en frossen konflikt i det hele tatt. Det er ikke en frossen konflikt. Ukrainerne er ferdige med å ta på dette. Etter å ha gnura for tre måneder siden, så pratet vi om at russerne hadde startet en offensiv ved en by som heter Avdika, som ligger på dørsjokken til byen Donetsk. så klarte russerne å bryte gjennom, og de erobret av dika. Jeg hørte fra noen russiske kolleger at de allerede fanns med å lage filmen om det, for vet du hva de gjorde? De fant et kloakkerør som ikke var tegnet inn på kartene, og det var fullt av uhumskheter. Så de klarte å tømme dette kloakkerøret, Og så brukte de artillerier og sånne ting for å maskere lyden. Og så sendte de kamptropper to kilometer under bakken, under de ukrainske festingsverkene, og dukket opp bak ukrainerne. Og tok da den aller viktigste bastionen de hadde i sør. Og etter at det skjedde, så begynte en dominoeffekt som ledde til at Jeg tror det er en ganske viktig del til at herrsjefen Slusny ble sparket De fikk inn en ny, Oleksander Sinski ble herrskjef. Sinski svor at han skulle kjempe om Avdika, sendte noen av de aller beste kampetroppene, 92. mekaniserte regimentet, Asov-divisjonene, for å forsøke å holde det, og de klarte ikke å holde det. og det som har skjedd i løpet av de siste 2-3 ukene er at russerne har brytt ut av de som har begynt å erobre landsbyer som ligger langs hele frontlinjen, så skyver de veldig mange steder. Ukrainerne kjemper som løver, Sinske har lagt opp en strategi der han ønsker å etablere en ny forsvarslinje omtrent 20-25 kilometer bak fronten, grave seg ned for å kunne forsøke å frosse konflikten igjen, men akkurat nå så ser det ut som at det kan bli tøft, på grunn av at russerne har et så enormt overtak når det gjelder artilleri, pansrede kjøretøyer, men aller viktigst i forhold til luftherredømme, både i form av fly og droner. Ukrainerne har ikke nok antiluftvern, og russerne har utviklet det som synes å bli denne krigens ikoniske våpen, AK-47 fra dette fra denne krigen, lanset tre droen. Tenk på det, i Mosambik har AK-47 i flagget sitt, der har du et ikonisk våpen. For det var våpene som vant deres frihet, mener de da. Mens lanset tre droen, som er en sånn first person view droene, har vist seg å være utrolig ødeleggende for både infanteri, skyttegraver, poster og stridsvogner. Hva slags drone er det? Er det en engangs drone som går inn og bare er helt kamikase, eller har den en funksjon at den kommer tilbake og reloader og så videre? Det er veldig interessant at du sier det, for at Da denne krigen starter, så er USA verdensledende når det gjelder droner. Alle andre driver på med noen ting som er billige modellflygreier, mens amerikanerne har de store Reaper-dronene. mens denne krigen har vist at sannsynligvis så er det amerikanerne har satset på, et evolusjonært blindspor, altså droner som flyr hjemme og blir ladet opp igjen på nytte, altså ubemannede fly, mens russernes landsett 3-drone, som er egentlig et styrt missil, som kan fly et eller annet sted rundt 30-25-30 kilometer, og kan henge ganske lenge, Så disse dronene, det er gaming-ungdom som har headset. og som styrer det som om det skulle være et TV-spill, og som da finner et offer. De bruker sannsynligvis allerede nå ganske mye artificial intelligence til å finne mål. For du ser en del av videoen som kommer nå, så ser du at hva slags type materiell som dronen treffer dukker opp i skrift. Challenger stridsvogn, Leopard stridsvogn, ikke sant? Og hvor de da tar seg god tid, for de vet, det er ikke et veldig stort sprenglegme på disse dronene, men de er veldig treffsikre, og de vet hvor de skal treffe på ulike typer materiell for å forårsake mest mulig skade. Og Resultatet av russisk dronedominans ved siden av artilleridominans har gjort at ukrainerne har tatt veldig, veldig stygge tap i første del av 2024. Hva med Ukrainas droneseksjon eller avdelinger da? Har de noe by på motsatt vei? Ja, de har veldig mye by på motsatt vei. Alle fremganger russerne har hatt har vært dyrkjøpte. Ukrainerne er også gode på droner, men de har ikke noen droner som kan måle seg med Landset 3. Landset 3 er utviklet og produsert av et underbruk av Kalosnikov-konglomeratet. De produseres i stort månn, og utviklingen av Landset-dronene har vært rivende. Du må nesten tilbake til 2. verdenskrig, utviklingen av kampfly for å se hvor raskt Dette har gått fra å være modellfly til å bli noe som alle land bør følge med på, for dette her er fremtiden for krigføring. Prisene blir sikkert sånn at ved hver enhet som blir produsert, så synker kostprisen per stykke, vil jeg tro. Helt riktig. Veldig godt poeng, for saken er at ... Før Ukraina-krigen var det en galoperende kostnadsvekst i kostnaden av forsvarsmateriell. F-35 som Norge kjøpte er et kroneksempel på noe som er alt for dyrt. Det var også Reaper-dronene og sånne ting. Alt for dyre. Helt lattelig dyre. Mens enhetskostnaden for en lanset 3-drone er et par hundre tusen kroner. Men når de får rullet i gang produksjonen, vil sannsynligvis prisen for disse dronene være i 10 000 kroners skikte. Vi ser for oss at i stedet for at du har et bakkemannskap av hyper veltrente offiserer, så ser det ut som at fremtiden for dronekrigsføring kommer til å være hundrevis og tusenvis av ungdommer med headset på de bakre linjene, som styrer droner som alle har hver sin drone. og dette gjør slagmarken veldig dødelig. Toppsalene går etter infanterister, selv om de gjør sitt beste for å maskere seg og konflere seg og sånne ting. Så disse dronene tar veldig, veldig mange liv. I tillegg til at russerne måkker på med termobariske våpen og masser av tungt artilleri, det ser ut som at de har funnet en eller annen måte som med såkalt combined arms warfare, der de starter med å flate allting med marteleri, alle bygninger og sånne ting, og så bruker jeg terambarisk våpen som fungerer litt som en palm, hvorpå da Ukrainerne krypper ned i kjellerne og bytter seg fast og venter på infanteriet, og så kommer dronene og jakter på allting som rører seg, og til slutt kommer de panserede kjøretøyene inn med ganske små lag, fem til ti mann av kamptropper som renser byer og landsbyer. Det ser nå ut som Hvis ikke ukrainerne klarer å stabilisere fronten nå, så ser det ut som at vi kan stå foran en kollaps. Ikke en kollaps som at russerne kommer til å ta Kiev, men kanskje en kollaps som minner litt om den ukrainske Karkov-affektsgiven på høsten 2022, der de tok tilbake veldig mye landområde, tok tilbake 7000 kvadratkilometer. 700 kvadratmeter mener jeg, kvadratkilometer. Mens de har sannsynligvis mistet over 100 000 mann bare i løpet av året nå. I alle fall så var det en foroppsartig artikkel som hintet mot det i døde og kvestede. Russene tar også store tap. Jeg antar at det er vel rundt 700 000 mann som står på hver side av frontlinja, men nå er det aktiv kamp langs veldig mye av frontlinja. Ukrainerne har blitt tuppet ut av det brohode som de fikk på andre siden av Neppefloden ved Herson. og det synes å være en begrenset vilje i USA til å fortsette å finansiere denne krigen. - Er det noen tegn på tretthet eller ressursmangel fra russernes side? Det er ikke så lett å vite i at vi ikke har noe innsyn i hva som foregår der, men vi ser det fra Ukraina, trenger mer våpen, de mister enormt. Tenk på mange av deres seneste tenåringer og 20-åringer som bare nå er utradert. - Ukraina har hatt en så veldig vanskelig demokratisk prosess som har gått helt i løpet av de første tre månedene av året, der de skulle forsøke å foredra en ny mobiliseringsordre for at de trenger å få en halv million mann til inn i forsvaret, mens det er veldig upopulært i Ukraina. Nesten alle som har lyst til å kjempe har allerede trukket uniform, som man fikk For en ukes tid siden så vet parlamentet en delvis mobilisering av Poltava-regionen, som er den regionen som er mest utsatt for et eventuelt nytt russisk landom, der de håper å få inn 50 000 mann. Men akkurat nå så ser det ganske mørkt ut for ukrainerne, fordi Vesten har gitt bort det vi har av overskuddsmateriell og Mange følger nok med på om amerikanerne klarer å få hoste opp de 80 milliarder dollar som det var foreslått at de skulle få i denne merkelige støttepakka som var dels penger til Israel, dels penger til Ukraina og dels penger til grenser. Paradoxalt nok, og dette er noe man ikke snakker så veldig mye om, at demokraterne er ikke så misfornøyd med at en finansieringsbakke blir blokkert i det amerikanske parlamentet på grunn av at Gaza-krigen har blitt veldig upopulær blant unge velgere, og at de egentlig kanskje synes det er litt greit at de ikke blir stående som en finansierer av Israels krigføring på Gaza. Vi kommer til Israel og Palestina, men det kommer til Ukraina. Store spørsmål, er det på tide å gi seg og gi russerne det de vil ha? Nei, det vil ikke funke på grunn av at Hvis vi ser tilbake, så er det jo slik at for et års tid siden, så kunne vi sannsynligvis fått en fredsavtale som var til å leve med for Ukraina. Men i takt med at krigslykken har ventet seg, så har russernes forventninger til hva de kan få ut av dette økt. Og er det nok... Det er jo slik at krig er litt under på den måten at det som var uakseptabelt i april 2023 er nå veldig akseptabelt i 2024, men tilbudet er ikke på bordet lenger. For vi så jo at russerne på et eller annet tidspunkt var villige til å si at Ukraina kan få EU-medlemskap, som er en big deal, men ikke noen NATO-medlemskap. og at de skulle ha noen områder, skulle ha en korridor til Krim og sånne ting, og de skulle beholde Krim. Og så var det noen spørsmål om at de ikke ville ha noen vestlige styrker i Ukraina og sånne ting. Sånne ting som man kunne gått med på, men akkurat nå så ser det ut som at russerne, så vidt jeg har forstått, og dette er jo noe som er bare åpne kilder, og må tas med en betydelig klypesalt, men det ser ut som at russerne kommer til å kreve demilitarisering av Ukraina øst for de nipper, altså at de ikke har militært utstyr øst for de nipper, ikke noen NATO-medlemskap, og at Russland skal ha en ting med spillet når det gjelder demokratiske valg, at de... Det er også forventet at russerne ønsker å inkorporere omtrent i allting de har okkupert, ikke at de gir tilbake noen ting, at de kommer til å ta provinsene Donetsk, Luhansk, deler av Saporisj og Herson, Og det som akkurat nå skaper uro i Vesten er at russerne skal ha trent opp rundt 150 000 mann, men det er ikke sendt i striden. Så man regner med at det kommer en vårefransiv når bakken blir tørr nok til å kunne kjøre storrefransiv. Og så er man usikker på at enten kan den komme nordfra, fra Belarus, og forsøke å skjære og ta... å ta de østlige landsdelene, Karkov, ta byen Karkov. Den kan også komme fra øst mot vest, altså over Dneprfloden og forsøke å linke opp med Transnistria, ta Odessa og gjøre Ukraina til et landlåst land. eller den kan komme litt lengre nord og forsøke å plagi inn og ta de resterende byene, Donetsk, Kramatorsk, Lyman og sånne ting. Vi vet ikke helt, og vi vet ikke om det er sant en gang, om russerne har evnen til å gjennomføre en stor offensiv, men det som synes å være åpenbart er at ukrainerne vil ikke ha noe særlig kapasitet for offensiv krigføring i inneværende år. Og det ser også, så ser jeg følger dette ganske nært, og ser at rapportene fra fronten, og her er det et stort caveat at jeg leser primært franske medier på dette, franske menn har flere kampjournalister Det er noen andre som ikke jeg kan se, altså journalister som er helt på i linjen, og intervjuer og fyserer og sånne ting, og det ser du også selv blant de aller mest motiverte mannskapene, som vil jeg tro, sånn som i 92. mekaniserte brigade 33. amerikaniserte brigade og Asov-brigadene, som er liksom brandkorpset i den ukrainske herren, der de sendes der det ikke kan få revne, der de blir pløyd inn nå. Du ser at man ser at offiserene ser at de taper, at det er veldig tøft for ukrainerne nå. - Men er det litt vestens narrativ det her at hvis russerne får dette eller tar dette, at det ikke stopper der, at det bare fortsetter, er det det som er historien her? - Ja, vi snakket jo om foregangen vi gjorde for tre måneder siden, så påpekte jeg at det var norske forskermiljøer som forestillte seg at Russland skal ta hele Ukraina. Og så er det enkelte mer i USA og i Polen og sånne ting som hevder at russerne skal erbe i Washington DC og Beijing og ta hele verden. Veldig usannsynlig at de har den type krigsmål. Men jeg tror at for Ukraina så er det en hel del svært ubehagelige scenarier som er ferdig med å manifestere seg nå. Og jeg tror at hvis vi går til fred nå, og gir russerne det de ber om, så er jeg redd for at vi vil være i en ganske lignende situasjon med en ny russisk angrepskrig mot Ukraina, akkurat som vi så at okkupasjonen av Krim i 2014 ble tilfølgt av et nytt storstilt angrep i 2022. At vi kan et par år senere stå for en ny stor russisk offensiv innen Ukraina. Det er en del land, blant annet Tyskland og Frankrike, som har gitt Ukraina sikkerhetsgarantier. Veldig uklart hva de sikkerhetsgarantiene medfører. Den franske presidenten hadde et møte, Macron hadde et møte, der han sa at de ikke kunne utelukke å sende sine styrker til Ukraina. Ja. Da fikk han veldig raskt beskjed fra tyskerne om at det er, kan du lute noe med en gang, for jeg har ikke tenkt å gå inn i denne krigen. Men det er en mulighet for at det på et eller annet tidspunkt etableres en snubletråd der vi sier at hvis dere går over dette, så må vi gripe inn. Da kan vi stå for en veldig stor konflikt som vi absolutt ikke er forberedt på. Kan du minne litt om krigen mellom Atenerne og Spartanene her på en sett og vis, at hvis vi sier at Vesten er Atenerne som med stoltheten, med kunnskapen, demokratiet og med disse krigerske folkene på andre siden, er Spartanerne som da er russerne da. Og da var det sånn at Spatana kom vel også til Atenerne med visse krav om hvis dette her skal funke en fred mellom oss, at Atenerne ville på ingen måte la seg diktere av disse barbariske krigerne. Det er litt sånn samme feeling med Vesten her som er Atenerne, men denne stoltheten vi kan ikke finne på å ha noe som helst, altså gi dem noe som helst tilbake for å vise svakhetstegn. At russerne har egentlig så har Spartanen bare kommet med initiativer til fred, men på premisser som bare Vesten virkelig ville sunket lavt med å godta. Veldig vanskelig for Vesten dette, fordi jeg tror at Vesten har veldig høye idealer, og et ganske ureløst selvbilde, fordi Vesten har jo, liksom når vi, våre krav til, liksom, - Vår opprinnelige løsning var at russene måtte gi tilbake absolutt alt inkludert krim og betale krigsskade og erstatning, så skulle vi kanskje vurdere at de liksom... Så det var litt sånn, ja, jeg vet ikke om det kommer til å skje. Det var en grad av urealisme da. Jeg synes ikke at de russiske kravene var mer realistiske, men det var i alle fall litt mer sannsynlig at det var tenkelig. Mens Vesten har kommet på i etterkant i forhold til krigens faktiske utvikling, fordi kriget avgjøres jo i betydelig grad på slagmarken. Hvis man da ikke klarer å finne en diplomatisk løsning, og det synes ikke til å være noen tegn til noen diplomatisk løsning i emning, russerne klarer å fore denne krigen, de klarer å produsere det som trengs for å kunne fortsette denne krigen, de har mannskapene, og så er det sånn at Når det går bra, altså når du rykker fremover, så forsvinner også mye av intern opposisjon til krigen, og det ser ut som at du skal vinne dette, mens du ser tilløp i Ukraina til at det er en... en politisk brytning som ikke har vært der tidligere. Du ser tilløp til demonstrasjoner mot tvangsrykt og rekruttering. Du ser tilløp til opprop for å få vite hvor ble det av sønnene våre? Hvorfor får vi ikke den økonomiske søtten vi har rett på? Du ser at, veldig interessant å se at den tidligere herrsjefen Salushny synes å ha inngått et slags trimvirat sammen med Klitschko, han på Tungvismorsk, bokseren, borgmesteren i Kiev, og den tidligere presidenten, Petro Poroshenko, og sluttet seg til hans parti i Europeisk Solidaritet. Så det ser ut som at det er en at det er en viss grad av politisk fragmentering på grunn av Ukraina også som kanskje reflekterer at krigslykken ikke har stått Ukraina bi. Vi vet ikke helt hva det var som gikk galt av de, men det var noe gærent der og de tappte veldig mange mannskaper, ganske mange ble tatt til fange. Vanskelig å vite hva som egentlig skjedde, for det er jo krigens tråke. Skal du sole på russerne? Nei. Skal du sole på ukrainerne? Nei. Så du må enten så må du bare si at det er ikke lett å si, eller så må du begynne å grave deg ned i det. Jeg forsøkte å holde meg ganske godt oppdatert ved å lytte til ulike kilder. Men sånn som Bare om dagen ser det ut som at ukrainerne hadde en veldig dårlig dag, de mistet 1400 mann i løpet av ett døgn, samtidig dobbelte av en dårlig dag tidligere. Når du ser på tyske toppskall under 2. verdenskrig, så er det slik at i løpet av frem til 1942, så er tyske taps alle veldig trivelige sammenlignet med alle andre. De er på offensiven, de tar tap, men ikke krasaltap. Det er i 45, når de er ferdige mot tapekrigen, så blir tyske taps helt vanvittige. Tusener dør hver eneste dag. Sånn er det at når du må trekke deg tilbake, når det er du som mister byene, eller du som må etablere en ny forsvarslinje, så er det ofte sånn at man må bytte kropper for tid. De må bare kjøpe nok tid til å kunne lage den neste forsvarslinjen, men vil den holde? Vel, under 2. verdenskrig så kjempet man jo i samme område. Jeg går tilbake og setter på en del av stridskartene fra den tiden. Da var det jo tyskerne som var i vest, sovjetene som var i øst, og de forsøkte gang på gang å etablere nye forsvarslinjer akkurat på omtrent de samme stedene, og forsvarslinjen holdt ikke. For den ukrainske herren er utmattet. Kampmannmannskapene har vært i striden veldig, veldig lenge. Og spesielt dette med ressursknapphet når det gjelder luftvern og granater synes å slite veldig på ukrainerne. Men det er jo noe med dette Den her russiske seigheten som vi har sett historisk. Det tar lang tid å komme i gang. Dampveivalsen? Ja, Dan Carlin forklarer det her så fint. Det er uorganisert, de er umobiliserte, men så kommer det som hele et maskineri i gang. Jeg tenkte litt på det når jeg satt på kaffebrenneriet stedet Det er en litt rar sammenligning, men se for deg Magnus Carlsen spiller slutspill i sjakk, så kommer han til et punkt hvor han skiller seg fra alle andre, hvor det ser ut som om han ikke kommer noen vei, men vi vet han er best, han er sterkest, og så sliter han i stykket motstanderne, manøvrerer og manøvrerer og manøvrerer, og så finner han noen svake punkter og åpninger, og bare gir seg ikke, og det er litt sånn, jeg vet ikke om dere som en god sammenheng med historisk Russland. Det er et sånt maskineri som er så tungt, og som bare maler det sakte, men sikkert ned, for det er så mye, et menneskeliv, et tap av et menneskeliv, har tydeligvis ikke noe, tap av liv har ikke så mye å si, og det er så enormt - Ja, altså russerne er jo ikke dårlig på krig. Og de er jo kanskje verdens fremste landmakt. Akkurat dette de gjør nå er det de... Vi blir ofte distrahert over at et nytt marineskip er synket i Svartehavet. Det er helt irrelevant. Dette er ikke en sjøkrig. Svartehavet er ikke et viktig teater i denne krigen. Denne krigen kommer til å vinnes på land og jorda. og russerne har på en eller annen måte klart etter veldig mye prøving og feiling og store tap, funnet en eller annen måte å gjøre dette på som fremdeles genererer året som store tap, men som omsettes i at de vinner kvadratkilometer hver bidige dag nå. De rykker fremover, og når du først har blitt presset ut av dine forsterkede sånn som ved Avdika, som var den kanskje viktigste festningen ved siden av Barmot, som ukrainerne hadde, der de virkelig gradset ned, så er det vanskelig å finne et nytt sted hvor du kan stagge fienden. Og siden russerne har nok, for russerne slåss på en helt annen måte enn det Vestliland gjør. Vestliland er en Abraham-stridsvogn, jeg vet ikke hvor mye den koster, det er veldig mange, det er et par hundre mil, tenker jeg. Mens russiske stridsvogne er mye billigere, men det er mange av dem. Så det at de etterlater seg veldig mye skrapejern mens de rykker fram, det er en del av doktrinen deres. At de kommer til å miste en del utstyr, vel, det er ikke produsert for å vare evig. Det er en vilje og filosofi for både tapeutstyr og mannskap underveis. Ta tapene som er nødvendige for å komme seg videre. Og så er det jo sånn at I vestlige medier har det vært mye snakk om det de kaller bølgeangrep, eller vulgært meat wave attacks. Russland driver ikke med det. Det er ikke sånn at de stormer med baronetter mot maskin i værstillingen. Men de er villige til å, for sånn det funker er at Det er veldig mye åpent landskap, og i dette åpent landskapet ligger mine, du vet ikke helt hvor mine ligger. Så de setter 60-10 mann i en panserkjøretøy, og så forsøker de å komme seg og sprinte over den kilometeren, over det jordet, til du kommer til en trelinje eller til det første huset i en landsby. Så stopper du, og så får du mannskapene ut, og så går de i gang med det tyskerne kalte rattenkrig. rødtekrig ned i kjellerne, håndgranater og slipte spader, drive ukrainerne ut, ikke sant? Av og til så går den kjøretøy på landmine, av og til blir det truffet av en ukrainsk drone, av og til blir det tatt. Ukrainerne har kjempet som tusen nå, men jeg ser at det er, sånn som en som følger etter en tett, så ser jeg at det er en grad av desperation på grunn av at Assov og 33. og 92. amerikansk bygd, og det er det aller beste de har, det er de som har Abraham-stridsvognene. I løpet av de siste par dagene har russerne tatt ut tre Abraham-stridsvognene innenfor et område av 500 meter. For dette er et veldig viktig sted, det er et chokepoint, det er mellom to... som Ukrainerne må holde, for hvis rød-russerne bryter igjennom der, så har de fri pass til den neste forsvarslinjen der de må holdes. Så de forsøker å holde dem så lenge som overhodet mulig, men de pøser inn sine aller beste mannskaper, som er veldig vanskelig å gjenskape. Dette er de aller beste kampdroppene. Hvis de dør, så er det ikke sånn at du kan finne en ny igjen på hylla. Dette er noe av de aller best trente, best utstyrte folka de har. Så de setter inn mannskaper til å dø, som man vanligvis ikke ville gjort hvis du ikke er skikkelig desperat. Da ville du brukt andre mannskaper til det. Men skal vi bevege oss til den nordiske østfronten? Og den russiske vestfronten, vil du da da? Putins utvalgstratale siste, og i lys av Sverige og Finlands NATO-medlemskaper nå, så er det jo... og på en måte mobilisering, så i hvert fall en forflytting av ressurser og mannskap og utstyr til vestlinjene mot Finland, sikkert mot Baltikum vil jeg tro, og ikke minst Norge. Hva tenker du om det, at vi har fått russerne enda nærmere Skandinavia? - Jeg tror også det er veldig viktig å forstå at russerne har et ekstremt negativt syn på Vesten. De anser oss for å være en krigførende part i en stedfortredet krig. De anser oss for å være dypt uansvarlige. og grunnleggende ondsinnede. Det er mange i Russland som frykter at NATO vil forsøke å angripe Russland. Det som har vært narrativet som har gått i russiske medier den siste uken er at Frankrike planlegger å sende styrker til Ukraina for å fri opp ukrainske reserver, at franskmennene går inn og holder nordflanken mot Hviterussland, og at for å kunne frie opp ukrainske styrker, 50 000 mann eller noe sånt, sånn at de kan kjempe i sør, og at hvis, og det russiske synet, at hvis franskmennene tror at de er liksom fri, at de kan gå inn i en krig og si, ikke skyt på oss, vi er bare her for å være en snubletråd, så tror du på julenissen, russerne kommer til å gå etter alle i denne krigen, det er krig. Og hvis det skjer, så kan 3. verdenskrig bryte løs over hodene på dem. Jeg tror ikke at det er veldig sannsynlig. Jeg tror ikke at vestlige ledere er så uansvarlige at de klarer å nøste 3. verdenskrig ut av en grenskonflikt i Donetsk og Luhansk. Det tror jeg ikke. Og det er også, Jonas Gorshjør var ganske tydelig på det, at vi ikke er interessert i å sette kamptropper i. Vi støtter Ukraina, men vi har ikke tenkt å kjempe krigen for dem. Men for russerne så er jo utvidelsen av NATO med Frankrike og Finland og Sverige har gjort Østersjøen til et innehav og har gjort... Karl Lindengrad veldig utsatt. Karl Lindengrad var jo i utgangspunktet en russisk eksklave, en øy låst mellom Polen og Litauen. Men så så krigen å utvikle seg, hadde enormt fintlige forholde som har utviklet seg. Det er veldig interessant å følge på YouTube, at det er på YouTube som får tilbytt veldig mange videoer om en en uavhengighetsbevegelse i Kaliningrad. Hæ? Høres veldig usannsynlig ut. Men jeg tipper at det er psyops. Fra vestlige sider et signal til russerne om at hvis dere har tenkt å ta dere til rett i øst, ikke tro at dere får beholde transnister i Kaliningrad, da ryker det. At det er en form for et diplomatisk skyggespil som finnes det på YouTube også. En signalisering om at det finnes grenser Det er ikke nødvendigvis bare dere som kan gjennomføre spesielle militære operasjoner. Igjen så tror jeg at tiden vil vise om vi er helt der. For i det øyeblikket man skulle gjennomføre noe slik, så tror jeg at Vestlige Enhet ville briste. Enkelte land er veldig ivrige på å gjøre det, sånn som Polen ville sannsynligvis være ganske ivrige på å gjøre den til mye kallende grad. De føler seg veldig truet av det. Men veldig mange andre land, Norge blant dem, vil synes at det er for risikabelt, for farlig, for stor for sjanse for å utløse en atomkrig. Men er det ikke litt sånn ... - Sånn før Første verdenskrig, er vi et skudd i Sarajevo unna at plutselig bare noe eskalerer ut av proporsjoner? - Ja, det er fort gjort at dette her kan eskalere ytterligere. Jeg tror at russerne har mye lavere skuldre nå enn de hadde for et år siden, på grunn av at krigen går greit for dem. Det virker som at de har kommet inn i en sluretempo der de presser ukrainerne tilbake. På et eller annet tidspunkt regner vel de med at de har klart å europatere den norske provinsen, og at Ukraina vil da være så sluttkjørt at de kommer til å skrive under på den fredsaktaten de får presentert. For det må være at Vesten, som har tatt en stor økonomisk pris for denne krigen, og allerede er litt annerledes å finansiere den, i alle fall amerikanerne, vil akseptere det. Men du ser jo også elementer i Vesten som ønsker å eskalere denne krigen. Og det er jo blodrykkerne på vestlige siden, Victoria Nulund og andre, som aldri har sett en krig de ikke ville ha, spesielt alle disse her liberale korsfarerne, som de som ga oss krigen i Kosovo, Irak, Afghanistan, Libya, og som fortsatt er kjempesyre for at de ikke fikk en krig i Syria. De ønsker jo å ha en bit av denne krigen også. Det er tydeligvis folk som ikke har sønder. Men hva går du med sånne tanker, eller sånn? Ikke en bekymring, eller kanskje, jeg olegger det selv, men kan vi se en krig i Norge i vår levetid? Jeg tror ikke at vi står foran en situasjon der russiske tropper kommer til å ta norsk territorium på kort og mellomlang sikt, for russerne er fullmobilisert i Ukraina. De har ikke overskudd til å starte noe i noen annen del av dette kjemperiket sikt, ikke akkurat nå. Men man kan jo se for seg et sånt worst case scenario der, la oss da si, og dette er virkelig worst case scenario, Ukraina knekker i 2024. De blir tvunget til å inngå en fred. Zelensky forsvinner og blir erstattet av en ny makthaver som skriver den på en fredsavtale. Amerikanerne velger Trump. Trump sier "hey, thumbs up for denne freden". Men vi har skapt et kjempeproblem, vi har skapt et gjennommilitarisert Russland. Tenk på det, det er en mest imponerende armé som har blitt satt i felt i menneskehetens historie, sannsynligvis den vil jeg minnske armé, 1914-arméen til tyskerne er sannsynligvis det mest imponerende her som har blitt satt i felt. Og så taper det krigen, og så blir Russland ganske avmilitarisert. Og når du ser at de rykker inn i... i rorikebit, så er det bare tull. De har ikke umake uniformer, ikke marsjerer de bra, våpen er gammeldags, og stridsfogene deres bryter som bare tull. Men i løpet av ganske kort tid, så via ansluss, Sudetenland og Polen, som er også veldig mye hjemme på Tysk side, så gjenoppdager de den militaristiske impulsen som de hadde glemt. Det ser ut som at Russland er litt inne i det, et gjennommilitarisert Sovjetunionen kollapser og blir ganske hedonistisk i en periode. Veldig mye av den militære kulturen går tapt, men så er det muskelminnet der du ser for eksempel gjenreisninger av rustningsindustrien, hvordan de bruker jernbanen, hvordan de kjemper plutselig så husker de at hvordan vi gjorde det, ikke sant? Og at vi kan få da et gjennommilitarisert Russland, aggressivt Russland, med krigsseiere i beltet, som kan bli et kjempeproblem for Norge i alle fall, dersom Trump-administrasjonen sår trivil om artikkel 5, og det var derfor det er så utrolig uheldig at Norge gikk oppfølge to presidensmålene. Diplomatisk svært, svært uklokt, og det er ikke noen klassetur til G20-møte som kan forandre på det. Hva tenker du om Svalbard-scenarioet som Nils Rune Langeland snakket om han var rasist, at han er helt overbevist over at Innen to, tre, fire, fem år vil Russland komme til å teste artikkel 5 paragrafen i NATO, og rett og slett få bare touche innom Svalbard, som er... på mange måter for Vesten. Jeg forstår hva han mener for at artikkel 5, det er litt uklart om artikkel 5 gjelder Svalbard. Norge mener jo åpenbart at den gjør det. Vi bare vet ikke helt hvordan de andre signaturslatene til Svalbard-taktaten ser på det. Russland er jo ikke fremmede for Isavs imperialisme, men jeg er ikke så helt sikker på at Russland ville risikere nordområdene for det, for saken er jo det at, og dette er en liten hemmelighet, at Norge og Russland har ganske sammenfallende interesser i det høye nord. Ikke det at vi er allierte eller noe sånt, men vi er enige om en ting, og det er at det er bare vi som skal være der. Vi ønsker ikke å ha andre store makter til stede i Nord. Det har også gjennom bærens samarbeid gjort at Norge faktisk har samhandlet ganske godt med russerne når det gjelder oljeutvinning eller gassutvinning, fiskerier, kulturell samarbeid. Den relasjonen har vært ganske velfungerende og ikke en veldig betydelig utfordring for Russland. Jeg vet ikke hva Nils Rune mener, men jeg tror ikke at russerne, hvis de skulle teste ut noe, så tror jeg at de ville teste det ut et sted der det er noe de faktisk vil ha. Jeg er ikke så sikker på at de faktisk vil ha Svalbard, på grunn av at det er en dyr stykke infrastruktur med betydelig diplomatisk pris å betale. Norge er ikke det svakeste lenken i NATO. Norge er et land med svært gode relasjoner til USA, og en plassering der amerikanerne nok vil se det som et anslag mot deres sikkerhetspolitiske interesser at russerne tas valgbar. Alt dette gjør regnestykket mer komplisert for russerne. Jeg tror at det finnes andre steder hvor du kan teste ut artikkel 5, for eksempel i forhold til Moldova. som ikke er et NATO-land, men som er et søkeland, eller Gud forbi Romania, Ungarn, land som ikke er så populære og så sentrale i NATO, og som kanskje ikke de andre NATO-landene stoler like mye på, der de kan skape en større grad av usikkerhet, som kanskje vi skal gagne deres interesse med. Men grunntanken er enig. Jeg tror at russerne, hvis de opplever da. Det som er den utenrikspolitiske motsvarenheten til orgasme, Det å vinne en krig, det er det nærmeste du kommer i orgasme i utenrikspolitikken. At de skal si, ja, det var greit, men da får alle sammen ta seg under formen, og så får vi bare vende tilbake, så alle sammen, du er postmann, og alle generaler, nå er det veldig mange generaler her, vi tar også, det blir arbeidsavklaring, penger for halvparten av dere, og så vi har litt sånn, så bare begynner vi å ruste ned, og så er det freden, og vi bare ordner og kreier inn spørsmålet. Jeg tror ikke at det kommer til å skje. Jeg tror at vi har skapt en fredsbryter, og en systemisk risiko, gjennom veldig mye, og jeg sier vi har skapt, for jeg mener at Ukrainas situasjon har blitt forferdelig dårlig håndtert. For det første så burde dette vært forløst gjennom forhandlinger før krigen brøt ut, og da krigen først brøt ut, så burde Vesten stilt opp mye tydeligere med mer militært utstyr, og satt Ukraina i stand til å kunne fremforhandle en fred som var akseptabel, i stedet for å dripp, dripp, dripp, der vi... For hver måned som går, så synes den potensielle fredsavtalen å bli mindre og mindre lukrativ. Var det ikke at Macron, Frankrike og engelskmennene sa nei til den fredsavtalen som lå på bordet før 2022? Det er russisk propaganda. Men jeg tror ikke at det stemmer. Hvorfor tror du ikke det stemmer? For det første var det ikke noen fredsavtaler som var på bordet. Det var et veikart. Det var ikke... I sånne avtaler, for det første, når du forandrer fred, så er det slik at ingenting er avklart før alt er avklart. Så du kan ikke begynne å plukke og si at du mistet jo... Her fikk vi en kjempe mulighet. Vi kunne fått alt dette. Det var bare... hva russerne var villige til å gi. Vi fikk ikke høre så veldig mye om hva de ville kreve imot. Det sa Putin også i Tucker Carlson intervjuet, at det var ikke en signeringsklar avtale i det hele tatt. For det andre så synes jeg at det er en nedvurdering av ukrainerne å si at Zelenskyy satt liksom og var usikker på, bør jeg skrive under på sånt? Zelenskyy har alltid hatt en enorm kampvilje, så jeg tror ikke at han trengte noen britisk statsminister til å komme og fortelle du skal ikke skrive under på dette. det er en suveren stat, det gir dem litt ære. Ukrainernes kamp på offre er noe som springer ut av det ukrainske folketypet, ikke som en stedfortreder greie fra London. Hvis de er veldig gode på sånne ting, altså skaper, de er ikke dårlige på å programme, for det er Dette er veldig populært blant sånne EU-tømfe, når man er på høyresiden. Og på et lite vri så gjør man liksom Zelensky til Bisha til Boris Johnson. Ikke sant? At det er Boris Johnson som bestemmer. Men jeg har ikke inntrykk av at det stemmer i det helt klart. Jeg har også sett på veldig mange av de høyre, sånn som Jimmy Dore og alle de her, jeg skulle si, kildene som Joe Rogan også lener seg på som som problematiserer det som også vi har pratet mye om, Glenn Deeson har vært mye å snakke om her, disse mulighetene og disse punktene oppover tidslinjen fra 2000-tallet til alle disse avtalene og så videre som ikke jeg husker årstalene på og hva de heter igjen, men opp mot 2014 og videre oppover at det har vært plentig med muligheter til å deeskalere dette her. Ja, det fantes massevis av muligheter for å deeskalere dette, og det er også sånn som etterhvert 50-tidens historikere vil fokusere på et kaos, og det er NATO-medlemskapet. På grunn av at i 2008 signaliserte Jonas Karstøre veldig tydelig på vegne av europeerne at man ikke ønsket å tilby nye nattomhelseskap til Ukraina på grunn av at det var uakseptabelt for russerne. Man anså det som å være unødvendig konfliktpreget. Ja. Det at vi i 2022 har kommet til et punkt der NATOs generalsekretær sier at det NATO-medlemskapet er bare noe som angår Ukraina. Det russerne har ingenting med å si for det, selv om det åpenbart vil være ekstremt viktig for russisk sikkerhet. Det å late som at de er øvre voldta, at de får bare tåle det - Uklokt spørsmål. Var det noe russerne selv hadde bedt om gjennom å herta krim? Burde krim i det hele tatt vært tillagt Ukraina? Plutselig er det på vei nedover i et spørsmål som har så mange delspørsmål. Jeg tror at alt dette kunne vært forløst uten å slakte en halv million mann på hver side. Men vi har aldri snakket noe særlig om Jens Stoltenberg sin rolle i disse to årene med Ukraina-Russland-krigen. Hvor mye har han hatt å si for det som er skjedd til nå, og hvor mye påvirkning, hvor mye makt, hvor mye... Har du pratet med han om ...? Nei, jeg har aldri hatt en samtale med Jens Stoltenberg i hele mitt liv. Aldri? Nei, jeg har vært en veldig, veldig kitt generalsekretær i NATO. Jeg tror det er mulig å overvurdere hvor en flyttelsesrik han er når det gjelder det å bestemme hvor NATO skal gå. Hans store styrke ligger i å se til at vi går i takt. At han klarer å skape samling rundt det som er alliansens standpunkt. Men jeg tror ikke det er han som formulerer det sammenpunktet, at det primært er noe som kommer fra USA i tidvis dialog med brite, franske menn og tyskere, men primært fra USA. - Og så har han klart å holde tyrkerne on side, noe som er en ganske betydelig triumf all den tiden at tyrkerne vel strengt tatt støtter Russland mer enn Ukraina. - Det er sånn å pusse hele det tyrkia spørsmålet i NATO at virker som det er så mye kjærlighet mellom Tyrkia og Russland på så mange planer at hva vil skje faktisk? Vil Tyrkia helt tatt bryte ut av NATOs arbeid hvis konflikten linjene blir - Ja, det er noe som våre vi åpne øyne liberale venner forestiller seg i sine våte drømmer at Tyrkia skal sperkes ut av NATO. Men tenk at Tyrkia er jo etter USA den mest slagkraftige arméen i NATO. Det er en ganske viktig del av forsvarspakten. Det er veldig mange land som er sånn som Norge som ikke har egentlig noe særlig forsvars eller angrepsevne. - Polen er vel også helt oppe der, har mobilisert noe voldsomt. - Ja, Polen er vel, jeg vil vel tro at i bare ren muskelmasse så er de nå gått forbi Tyskland, Frankrike og Storbritannia i ren slagkraft og forsvarsemne. - Spøtt. Det er i hvert fall betryggende på Europa-Natos vei. Ja, det er jo sånn at en forsvarsleder som må ha forsvarskraft. Og det er jo første stoppested etter Ukraina på settvis også. Det er sånn at, jeg tror vi har snakket med noen venner i USA som er fredsvenner og demokrater på sin hals. som sa noe som sjokkerte meg litt, det var at de håper at Trump skal vinne. Ikke på grunn av at de liker Trump, de avslutter Trump. Men de tror at Biden ikke har evnen til å få avsluttes dette, og dette må avsluttes på en eller annen måte. Og at Trump, siden han er en vild mann, er villig til å tenke tanker som det er våre ledere ganske enkelt ikke er villige til å tenke. Og dette er jo den delen av samsalen der hvor man blir anklaget for å være Putin-apologet og blablabla, kansulere blablabla, med saken her at der vi er nå, så ser det ut som at det er en ganske god sjanse for at en fredsavtale for Ukraina vil bli dårligere jo lengre man kjemper. Ja. Det er også slik at en eventuell fredsavtale sannsynligvis ikke vil vare på grunn av at de underliggende faktorene som skapte konflikten ikke har blitt adressert. Vi har ledere som er helt uvillige til å ha den diskusjonen, fordi man stoler ikke på Putin. Det er veldig god grunn til at man ikke gjør det, men det mine demokratiske venner i USA sa er at Trump er villig til å ha den diskusjonen, Og kanskje Putin er villig til å stole på Trump, for mistilliten går begge veier. Det er jo bare det at Trump kan brande seg som den fredspresidenten også, som bare avslutter kriger og ikke starter dem, og at han håndterer Putin vil jo være en en ting han kan innkassere og kreditere som president. Ja, men også at det utenrikspolitiske etablissementet ville være veldig nervøse, for russerne er veldig gode diplomati. Det kan jo også være at de løper sirkler rundt en uerfarende utenrikspolitiker som ikke forstår nyansene, som forstår konsekvensene av hva han skriver under på. Dette er sånn som Russland har sine betydelige svakheter, spesielt når det gjelder økonomi og sånne ting, men så som de har faktisk et ganske kompetent diplomati. Lavrov er en elefant blant kameler. Han er en big deal. Og jeg tror nok at for mange i State Department så er det et marerisennarer at Trump liksom reiser i ensom majestet til Moskva for å forhandle frem en peace in our time. Og så viser det seg at peace in our time er akkurat det det var forrige gang. Kan du slå positivt ut av den her stressfaktoren med at Trump Det er eksplisitt på et true med å trekke USA ut av hele NATO, bare sånn at man faktisk bidrar til den europeiske bevisstheten og ser for seg, vi må se for oss en fremtid som hypotetisk sett uten USA. Hvordan skal EU, NATO, Vesten i Europa håndtere dette her selv? At det ikke gjerne kan føre til en enorm mobilisering, Frankrike, Tyskland, Polen, Britene, at man ... gjør noen nye tanker som spinner ut at man må øppe GM litt? - Ja, kanskje. Det er sånn at i alle fall synes det ganske åpenbart at Trumps trusler om å ikke leve opp til artikkel 5 i henhold til land som ikke oppfyller 2%-kravet, synes å ha skremt en rekke NATO-land til å skru om på budsjetten og nå 2%-målet. Kanskje kjeppen har funket litt i så måte. Men da er den tilbake til det som Nils Rund Langland skriver om i Frihetens grenser, er at - Det er empire by invitation, altså at da amerikanerne ble en maktfaktor i Europa etter 2. verdenskrig, så var det som en slags imperiemakt som fratok europeerne ganske mye suverenitet. Altså at vi fikk ikke gjøre som vi ville sueskrisen i '56 var det store eksempelet på det at Storbritannia og Frankrike fikk ikke lov til å drive imperiepolitikk. Amerikanerne sa nei, det er above your pay grade, ikke sant? Men hvis amerikanerne trekker seg ut av Europa, så vil også gamle brydlinjer våkne til liv igjen. Jeg tror ikke at den enigheten og samrådheten som har oppstått i skyggen av denne giganten USA som allianseleder, at den nødvendigvis vil bevares uten amerikanerne til stede. Europeisk sikkerhet er veldig lokal. For Portugal er ikke krigen i Ukraina en betydelig utfordring. For Norge vil Nordflanken være en større utfordring enn alt som skjer sørover. Det kan godt være at Europa fragmenterer ganske fort i subregionale blokker. Man kan se for seg at du får et Skandinavia pluss Finland som blir en eget sikkerhetspolitisk kompleks. Det eneste som kunne erstattet USA ville vært Tyskland, men Tyskland har ikke kraft akkurat nå. Den tyske økonomien er i restriksjon, den britiske økonomien er i restriksjon, fransk økonomien går dårlig. Så det er ikke overskudd i Europa til å gjenskape en sikkerhetspolitisk orden uten USA. et klipp som har gått viralt nå, angående Tyskland, med Jon Husta, som bare har gått en såkalt short, hvor han sier at hvis tyskerne hadde hatt fødselseratene til, og dette er før Israel-Palestina-konflikten, hvis de hadde hatt fødselseratene til okkuperte områden i Palestina, så hadde det fantes 170 millioner unge tyskere under 30 år i dag. Og så avslutter han med, Da hadde nok tyskerne gått mot Moskva igjen. Det var sånn rest in peace i ånd. Er det det som stoler tyskerne på seg selv, gitt sin egen historie med tanke på mobilisering og å bli en krigsnasjon igjen? - Nei, vi er jo ikke der i det hele tatt. De fleste land er jo sånn som Norge, at vi snakker om å ruste opp forsvaret, men vi drar på ferie til G20 i Brasil for å gnåle om det grønne skiftet, mens skyggen langs vår yttergrense vokser seg lang. Det er fortvilende. Du ville trodd at man i Europa så at det var tvingende nødvendig å skape et avskrekende forsvar, Mens det synes å være noe som man bevilger litt akkurat nå, men det er fremdeles det som Stanley Sloan har kalt "defense dependence culture". Altså at vi har blitt fredsskadde i den forstand at vi regner med at det er maten vår som skal arde opp i dette, amerikanerne. Samtidig som vi ser at amerikanerne er i sprang med å bli litt mindre interessert i Europa. Det har vært en sånn diplomatisk prosess som har gått i forferdelse i løpet av de siste åtte ukene rett over nyttår, så ble det annonsert at alle amerikanerne mente at de hadde funnet en rydisk måte der de kunne ta og beslaglegge rundt 200 milliarder dollar av den russiske statssentralbankens aktiver. De fleste sentralbanker har deler av sine aktiver plassert i internasjonale markeder. - Russland hadde rundt 200 millioner plassert i ulike vestlige land. Amerikanerne fikk det for seg at de ville bare stjerne de pengene, ekspropriere dem, bemektiget seg dem og gi dem til Ukraina. Haha. Problemet er at det er ulovlig. og så mente amerikanerne etter å ha torturert ordboka, brukt sine overbetalte advokater, så at de kom frem til en veldig merkelig løsning der de skulle bruke russernes penger som kausjon på ukrainske krigsobligasjoner som deretter skulle kjøpes av vestlige sentralbanker. noe som egentlig ikke forandrer på det innleggende saksforholdet, for du kan ikke bruke naboens hus som kreasjon for din gjeld. Amerikanerne har presset europeerne veldig tungt på dette. Europeerne er veldig motstridende på grunn av at signalet vil da være at penger som er plassert i europeiske banker, om de er i Frankrike, Belgia eller Nederland, så vil de ikke lenger være trygge. Det vil være et signal som går ut til hele verden om at det er bare dine penger til vi tar dem. Derfor har Bruno Lammer, den franske finansministeren, sagt at det er ulovlig, vi er ikke med på det. Det sa de på G20-møtet forrige år. Det satte amerikanerne i forlegenhet. samtidig som at EU er ganske interessert i dette, fordi EU med Ursula von der Leyen, delvis ønsker man jo å gi Ukraina enda mer penger slik at de er i stand til å stabilisere fronten, men også synes du er det slik at EU ser i dette en mulighet for å kunne at omveier gir seg selvretten til å kunne beskatte gjennom å utstede obligasjoner. noen ting som mellomstatene i EU alltid har vært veldig skeptiske til, for de mener at det er staten som har rett til å beskotte, EU har ikke rett til å beskotte. Så det er en slags EU power grab, i et forsøk på å bli en union, ikke bare i navnet, men også i gavnet. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å gå framover, men fransk meldene sa seg skikkelig på bakbeina når dette er noe som er litt underkommunisert, men mindre en del om det som skjedde i opptakten til Irakinvasjonen, der amerikanerne sier at vi har juridisk ryggdekning for å invadere Irak, og fransk meldene sa at nei, det har de ikke. Det ser vi ikke. og det var hele greia med Freedom Fries og sånne ting, men amerikanerne er omtrent like sure nå for at franskmenn ikke ville være med på å ta den russiske sentralbankens aktiver og gi det til ukrainerne. Du tørt seg innom Israel så vidt her i sted. Hvordan binder du Ukraina-Russland-krigen opp med Israel-Palestina? En stund så det ut som da vi møttes for tre måneder siden, så var det en veldig frykt for at denne krigen ville eskalere og ekspandere inni Midtøsten, og at amerikanerne på en eller annen måte måtte engasjere seg militært, og at det på en eller annen måte ville... gjøre at Ukraina og Palestina ble til et felles krigskompleks. Det har ikke helt skjedd, men det synes åpenbart at krigen på Gaza har tatt bort amerikansk oppmerksomhet omkring Ukraina-spørsmålet. Blinken har brukt veldig mye tid på å forhindre at denne konflikten skaper ny konflikt i det bredere Midtøsten. Akkurat i skrivningsstunden ser du som at israelsk krigføring på Gaza. For det første er det enda ikke klart hva israelerne forsøker å oppnå her. 30 000 sivile palestinere er døde. De har sagt at de vil ta tilbake kontroll på Gaza, men det er litt vanskelig å se for seg at de ønsker å være en okkupasjonsmakt på Gaza igjen. Det som mange mistenkte, altså at israelerne ønsket å forsøke å etnisk grense Gaza, synes også at de har fått klart nei fra amerikanerne til det. Det får de ikke lov til. Og egypterne er ikke med på det. De vil ikke åpne grensene, i alle fall i skrivende stund, selv om egypterne har bygd flyktningeleire, eller er ferdig med å bygge flyktningeleire på Gaza, men ikke i den størrelsesorden for to millioner mennesker. Israelierne sier at de vil ha gisslene tilbake, men... Det synes kanskje litt overdrevet i forhold til å ha en så stor militær operasjon for å hente tilbake, selv om det er Israelene veldig opptatt av gissler, så synes det å være Mål og midler synes jeg kunne være helt sammenbundet. Det som er interessant er at denne krigen kan komme til å koste Biden presidentskapet. Du så i primærvalgene i Michigan så det ganske betydelig andel av de som avgav stemme. For det kunne jo bare stemme på en kandidat, Biden. Det er han som er demokraten hennes kandidat. Men at folk ikke stemte på Biden, men på other candidate. Altså ikke på et navn, men other candidate. At det tydeligvis var... muslimske amerikanere som nekter å stemme på Biden på grunn av amerikanernes politikk, og så hører jeg også rykter fra demokratiske partier om at de sliter med å få fottropper til å banke på dører og dele ut flyers og bemanne campaign headquarters, for ofte er det ungdommer som gjør det som praktikanter gratis, men men at det demokratiske partiet har fått en dårlig merkevare blant unge som reagerer sterkt på de humanitære lidelsene som denne krigen har påført palestinerne. For et par dager siden så var det en episode som det heter, ved en kolonne med matvarer der en del palesinere ble drept mens de desperat forsøkte å få tak i matvareforsyninger slik at de skulle sulte ihjel. Da syntes det å være nok for en del europæere, og så til og med Tyskland kritiserte Israel i ganske tydelige ordelag Jeg tror ikke at israelerne bryr seg så veldig mye om de får søtt fra europeerne, men det synes å være at denne konflikten har blitt litt som en veldig blek skikkelig nok, men parallelt til Vietnamkrigen, at den har blitt upopulær i de brede lag, og den voldsomme entusiasmen som du så deler av på høyresiden og også enkelte som har vært i ditt studio, som har vært veldig tydelige på israelsk side, de har også blitt ganske mye mer dempede etter hvert, som at denne krigen bare, forferdeligheten bare har fått pågå, og tapstallene blant de sivile bare øker og øker og øker. For det er der det... - Dette Hamas-aspektet, argumentet om at det er Hamas de skal kvitte seg med? - Ja, det er sånn som Hamas er jo sammenvevd i denne sivilbefolkningen. De går jo ikke i uniform med et hvit krysser på hodet sitt, så det å finne alle fra Hamas, spesielt siden de har vært flinke til gravetunneler, synes å overstige israelernes evner, i alle fall i skrivende stund. og de israelerne har påført Gaza ender med materielle ødeleggelser, og det er ikke helt åpenbart hvem som skal betale for å gjenreise Gaza, bygge husene igjen og trykke vannledninger og elektrisitet til alle disse menneskene. Der kommer Israel til et problem når du ser at velviljen i Europa til å dekke opp og betale for ødeleggelsene, synes å være svekket, spesielt nå med Ukraina. Ukraina er en mer populær sak enn Europa, selv om Israel alltid vil være en veldig spesiell variabel i amerikansk utenrikspolitikk. Det vil ikke være en evig lup dette her, at palestinerne vil sågne til grupper, politikere, bevegelser som... som ligner på Hamas eller djihadbevegelsen, som var det neste populære partiet under valget da Hamas kom til makten. Vil historien og smerten bare gå i en evig lup at Israel er og blir en fiende og de skal elimineres på sikt? - Jeg vet ikke, det er veldig vanskelig å se hva som kommer ut i andre enden av dette, men dette Det som har skjedd her er noe som går inn i en som en hovedhendelse i relasjonen mellom palestinerne og israelerne på samme måte som 1967, 1973 og 1949. Alle de foregående hendelsene har gjort livet mye verre for palestinerne. Så vi får se etter om det er et tilbakevendende tema, eller om at Israel ... har blitt sittende fast i myra her nå. For det er litt vanskelig å se hvordan de skal komme seg ut av dette. Det virker ikke som at deres målsetning er oppnåelige. Det virker som at forferdeligheten vil vedvare, og at dette er veldig tett knytt til de politiske skjebne til Benjamin Netanyahu, som er øverste krigsherre, statsminister, og som nok har en ganske god sjanse for å sone i fengsel. dersom freden inntreffer og de sakene som blir kjørt mot han, som ikke har noe med akkurat denne krigen å gjøre, men som han har andre anklager, at de kommer gjennom rettssystemet. Så det er en veldig sånn, det er tragedien, en veldig sånn trist greie, hele denne krigen i Kasa. All den tid dette pågår, så er det nettopp en fredag, eller? Ja, sånn er det jo. Det er veldig sjeldent at man kjører prosess mot lederen sin i en krigssituasjon. Det kan jo også være at lederen har en interesse av å fortsette. Carl Schmitt som lange land snakker om denne unntakstillstanden. For Israel er nå i en krigssituasjon og er veldig, veldig piggende ut og ikke veldig åpne for kritikk eller kreative forslag. Så får vi se etter om det vil endre seg, men så som du ser det som at amerikanerne ikke er i nærheten av å kreve at israelerne stopper Og det er der, hvordan disse kan slå inn i den amerikanske valgkampen. Vil du snakke litt om den amerikanske valgkampen? Ja, gjerne. Det er en fin avslutning på episoden. Vi har hatt Super Tuesday, der et stort antall amerikanske delstater har stemt for... hvem de vil ha som kandidat til det amerikanske presidentvalget i november. Og det ser ut til å bli, slik det har gjort i ganske lang tid, det kommer til å bli Joe Biden mot Donald Trump. Dette er jo mye kriminologi, som vi kalte det i sovjet-tiden, knyttet til Washington over tiden. Enkelte påstår at demokratene ikke kommer til å våge å kjøre ut Joe Biden, at Joe Biden vet det, og at det er en såkalt setteprosess der der Biden later som om han vil være presidentkandidat, men at han kommer til sommeren til å trekke seg, men at de ønsker å få det tett nok på til at det er umulig å gjennomføre en reell nominasjonsprosess til en ny kandidat, og at de da kommer til å flydroppe inn. Men i går var det den personen som skulle være den nye Biden i denne konspirasjonen, altså Michelle Obama, har nå gått ut og sagt at det er ikke aktuelt. Så jeg vet ikke. Det hele er litt sånn undelig på grunn av at Joe Biden og Kamal Harris er en veldig upopulær kombinasjon. Trump har hatt en del hyggelig nytt. Høyesterett har gjort det klart at delstater ikke står fritt til å kunne fjerne hans navn fra stemmesedlene. Det ligger utenfor delstatenes maktfelt. Det er noe som hører hjemme på federalt nivå. Det virker som at i skrivene så ser det ut som at Trump har vinn i seilene, og at demokraterne bare håper på at en ganske rask omdreining i positiv retning for den amerikanske økonomien på en eller annen måte vil få gjøre at befolkningen blir mer positivt innstilt til sittende president. Men jeg skjønte ikke at de kommer til å sørge for at han står uten nominasjonsprosessen, men kommer de da og lanserer en ny kandidat når han skulle ha tenkt seg å trekke seg? Dette har ikke skjedd før, så det man forestiller seg var at han da ... i juni eller noe sånt, holder en pressekonferanse der han sier at jeg er for syk til å kunne være deres presidentkandidat, men at han gjør det så tett på på valget at det er mulig å kunne gjennomføre en reelt demokratisk prosess, så man unngår en Bernie Sanders eller en Elizabeth Warren-type, men at de da heller kan flyde oppi inn det som etablissemanget i partiet mener er det troverdige alternativer, om det kan være Pete Buttigieg eller Gavin Newsom, en kjent størrelse. Men det er ikke mulig at datoene eller valget blir råkket ved eller flyttet på? Nei. Det er grunnlovsfest da? Nei, så virker det som at Joe Biden i sitt hjertes hjerte mener at han er rett mann til å styre dette landet, at han er mer enn ung nok og mer enn skarp nok til å kunne klare dette, som i seg selv er litt urovekkende, for det er ganske åpenbart for alle at at Joe har blitt litt gammel, så hadde han sagt det. At jeg er gammel, men jeg er god. Jeg er litt glemsom, men jeg glemmer ikke det som er viktig. Jeg har ikke den samarbeidskraften, men jeg bruker tiden min på det som skal gjøres. Så ville det vært betryggende, men det at han later som at han er fit for fight, og det er voldsomme jogginger hans og sånne ting, Ikke helt sånn tillitsvekkende. Og du ser jo det at et overveldende flertall av amerikanere mener at begge presidentkandidatene er for gamle. Ja. Det er også litt sykdomstegnet med kandidaten, at et eller annet med det amerikanske valgsystemet, eller valghistorien, hva man skal kalle det, i forhold til Europa, det var de yngste kandidatene som hadde kommet til noen nåleøy der, da. Vi må vel tøye, så jeg tipper vel kanskje at JFK, som har vært litt sør for 40. Ja, det skal jo langt tilbake. Ja, det skal langt tilbake, men som aldri har vært en så gammel kandidat som Joe Biden. Hvem ville blitt, tror du, hvis ingen av disse to stilte valg? Er det vanskelig å se for seg, for det har kanskje meldt seg noen nye kandidaturer? Så som USA er et så dysfunksjonelt land, at jeg tipper at det vil sannsynligvis bli Bill Maher mot Joe Rogan eller noe sånt. Fordi politikere er ikke lenger en gruppe mennesker som er veldig respektert. Det er snarere tvert imot. Og at en del av den kredibiliteten som vismenn synes har gått til influensere og YouTube-fenomenet. Kanskje Wolfgang for president, hva tror du om det? Er det født i Amerika? De får så grått hår, alle disse presidentene. jeg er veldig opptatt av håret mitt, det lille harehåret, de vil jo forsvinne rimelig kjapt hvis det kan være en stress situasjon der. Ja, men det er så fint med, for du får hårtransplantasjoner, både Biden og Trump har hårtransplantasjoner. Og ansiktsløftning også, så er det jo med på. Ja, altså tunge mengder med botox, og så vil du få tenner som ville gjort barna dine snøblinde hver gang du åpnet munnen. Men må vel være amerikaner da for å bli president? Må være født i Amerika. Ja, det fikk vi. Men det hadde vært gøy da med Wolfgang for president. Hva ville slagordet ditt vært da? Slappa, det ordner seg. Slappa, vi får det til. Make America sane again. Det er sånn at Jeg vet ikke hva livet bringer 10-15 år frem med tid, men hvis jeg synes dette her fortsatt er gøy, intellektet er dypere, tyngre og tryggere, og At man på en eller annen måte går inn i politikken, så det hadde vært interessant, men det virker som norsk politikk er så vanskelig å passe politikken for alt så videre. Det er jo også som norsk politikk har blitt... Det går ikke i Norge. Nei, det har blitt en yrkesvei, politikkens beruf, som Weber sa. Norsk politikk er jo ikke egentlig... Politikk er offentlig administrasjon. Politikk er et skuespill man oppfører før valg, på grunn av at de føler at det er passende å si at hvis det var politikk så ville vi gjort dette, men det er jo ikke politikk. Det er å forvalte. Det er veldig lite penger på statsbudsjettet som de kan flytte på. Og Den stygge sannheten er at byråkrati har blitt alt for mektig i Norge i forhold til de folkevalgte. Det er det som Rory Stewart skriver om i sin siste bok, som for øvrig er helt fantastisk. Nå skulle jeg husket navnet på Rory Stewart sin bok, men jeg tok og kjøpte den. Jeg tok og leste den på flyet, og leste den bare på en kort tre timers flytur. Rory Stewart er en av de mest interessante byråkratene Kanskje mest Churchill-lignende politikeren vi har i dag var minister for Tory-partiet, nektet å være med på Trump-dreiningen og på Boris Johnson-dreiningen, hadde lite til overs for David Cameron som måtte å drive på, fordi han er jo en demokrat, ikke demokrat i amerikansk forstand, men at han er en demokrat i grunnleggende forstand, at han mener at at folket skal styre seg selv og at politikerne skal forsøke å svare på folkets ønsker og forventninger Du kan nesten høre håndlatteren fra Stortinget helt ut på forhånd når man sier sånne ting. Forst er det ikke sånn politikk fungerer i det hele tatt. Det er offentlig administrasjon. Så veldig mye tid går med på ting der man liksom tar beslutninger i spørsmål som egentlig byråkratiet har besluttet før, mens genuine veivalg om hvordan vårt samfunn skal være, Det er ofte vanskelig for politikerne å gjøre noe som helst med. Men hvordan kan vi endre det da? Det er ikke så veldig vanskelig, og det er ikke så lett å se. Jeg synes jeg ... Jeg tror at en måte å gjøre det på er Trump-revolusjonen. Trump sier jo at han skal gå til krig mot den administrative staten, at han vil gå til krig mot byråkratiet. Det som er konservativ uten bindestrek blir forferdelt av å si noe sånt, på grunn av at du må aldri rive ned institusjoner. Alt for utforsikrbart. Veldig sannsynlig at du får noe som er mer disfunksjonelt og mindre legitimt enn det du allerede har. Så du må reformere. Men reform krever inside-kunnskap, Og i det blikket for innslaget kunnskap så synes du å bli paralysert, du blir rørt av statens lammende hånd. Og så blir du enda bare en politiker som reiser på firmatyr til et eller annet uland for å lære om helsevesenet som du ikke har noe å lære av. Og så blir du minister og så drar du til G20-møte. Fy faen så trist. Kanskje dokumentaravdelingen av Wolfgang W. Kjøtt bør bli med til G20-møtet og gjøre litt kritisk journalistikk? Kanskje det, men jeg tror også at en måte man kunne gjøre noe med det var å gi andre folk en sjanse. For det er jo den ene siden, men det er jo Det er også sånn at de som blir ansett for å være flinke, er alle sammen stagnante. De er alle sammen insiderer. Hvorfor ikke av og til gi en ... Hvis man skal ha den mildeste versjonen, en Ola Borten Moe eller en Trond Giske ... til å bringe gjedde da, en sjanse, folk som kan systemet, som er kritiske til hvordan ting praktiseres, og som har levd. Ellers kunne man jo også gjøre sånn som David Cameron gjorde med Rory Stewart, Rory Stewart var jo offiser og forfatter, og definitivt en politisk outsider, som ble løftet rett opp til bistandsminister. Kul tanke. Det var en til forferdelse for Rory Stewart, Men jeg tror på en eller annen måte så må befolkningen føres tilbake til makten. For det har endt opp i Norge og i mange andre land at det var ment slik at de folkevalgstid skulle være folkesrepresentanter i møte med systemet, mens politikerne har blitt systemets representanter i møte med folket. Oi, der bekreftet du meg. Ja, jeg gjorde det. Det jeg kjente var... Det er jeg 100% enig i, og vi snakket jo så mange ganger i podcasten tidligere, og at politikere ser ut til å glemme det poenget der, i Kampenseto, det er færtegn. Men du hadde jo Vestrig i studio, hvordan gikk det? Det var litt sånn, jeg må si, mellom oss litt sånn undelig, for når du ser på de folkene du har hatt der, og så Vestrig. Ja. - Ja, nei, jeg har hatt... - Men intervjuet du han, eller? - Ja. - Nei, var det du som inviterte han? - Nei, nei, nei, men var det du som inviterte han? - Du, han inviterte seg selv faktisk. - Gjorde han det? For jeg tenkte det. - Ja, han gjorde det. Det skjer til tid og annet det også. Da tenkte jeg, jeg har jo en sånn ja-nei radar, som svarer ganske fort i hodet mitt, og det var sånn, Vestre, ja, det skal være. Så var det et annet, noen andre som spurte, var jo... Høyres byrådkandidat, som jeg ikke husker navnet på, og Røymon Johansen, for kommunevalget. Hadde egentlig tenkt å gjøre det, men så var det sånn der, det er mye mer turn on at politikere kommer hit i en tid hvor de ikke sanker stemmer. At de på en måte kommer for å De har selvfølgelig en agenda, men det er ikke sånn at vi gjør det rett for et valg. Det er kanskje det mest useksige, minst personlige, mest agendafylt handshake-podcastene kan gjøres. Det gidder jeg ikke. Så det var bare... Jeg synes det var en bra, det ble en veldig pepprettig episode med Vestre og mye greier, og så snakker han så ekstremt lange setninger, sånn at du faller litt ut av på en måte den samtale greien, men det var... Det var så morsomt, jeg så at du falt ut et par ganger, men jeg kjenner deg jo, det er sånn som, du ser liksom at du får det der, at øynene blir dekket av tåket, og så sier du sånn, hmmm, La meg se her. Og så forsøker du desperat å gripe fattig noen ting av det jeg har sagt. Ja, det blir så mye, og så blir det sånn, skal man gå videre? Skal man så borre ned i det? Og så blir det veldig runde svar, og så skal du også liksom, hvor hard skal du være med gjestene før de begynner å bli sånn kjipe tilbake igjen nå, ikke sant? Det er denne balansegangen podcast versus... - Jeg tror ikke det er noe særlig farlig med Vesterøya, han slår meg ikke som en type som kommer til å angripe deg på gangen. Han virker jo veldig hyggelig. - Han flørte meg fra første sekund, det var pekte på Prodigy og Daft Punk, og det var kulturelle referanser, bare snap snap. Han hadde sett for seg en mye mer koseprat med mat og kultur og musikk, tror jeg, enn at det ble en to timers høring liksom. Ja, nei, men jeg vet ikke, for meg så ser det ut som at du har klart å finne Du har blitt ditt eget mediehus på en måte. For det er så utrolig mange mennesker som... Er det mye crossover? Hører V-lytteren på alt fra V? Eller har du folk som har en genre? Jeg hører bare country. Barrioen, Hustad, Nils Rune Langland og de. - Hva? - Begge deler. Det er de hard core gamle gjengen som hører alt, uavhengig, samme faen hvilken gjest det er. De pløyer gjennom alle minutter, alle gjester. Så har du kvinne 40 til 60, er på psykologi og ernæring. Og så er det de som kun på politikk, storpolitikk med tøye og ness og få på disse her sluggertene, drit i de her jævla influenserne og kjendisene, det er jævlig dårlig. Det er meg, du snakker jo om meg, det er meg, du snakker om meg nå. Så hver gang jeg drar inn Oscar Vestelin her, så er det sånn, nei, hva faen, nå var du på en sånn god stim, nå hadde du mye bra her, faen, så må du ha disse jævla drittungene her inne og sånt, nei, det skjønner jeg ikke, og da er det sånn, blir litt sånn murring på det, og så glemmer de det, og så er det en bra gjest. Ja, nå var det bra, nå er du på spor igjen. Fint, nå er det bra. Jeg synes det er veldig morsomt at man kan sitte her og snakke om, altså sitte og snakke med influenser, gründer, Oscar Vestelin, torsdag, og så kommer vi og snakker om Ukraina, Masle Toi på onsdag. Det synes jeg påtatt at det er at podcasten rommer det, og at begge universene er interessante for meg. Det er magien for meg. - Jeg merket for en halvtime siden at vi begge to var i ferd med å bli ganske sånn - Hørte ut som en natteradio, begge to ble litt sånn... - Ja, for det blir sånn depressivt, men kan jeg forstå at du bare avslutter med å fortelle en sånn utrolig hyggelig, morsom ting, som er litt positiv? - Jeg tror du skulle si en vits, den også. - Nei, nei, nei. - Jeg kommer nesten tilbake fra Pune i India, hovedstaden i Maharashtra. Var nede på en jobb der nede. Og så hadde jeg som minder en ung mann som studerer på en av skolene. Punene er liksom Oxford i India. Og så hadde jeg ikke noe særlig å gjøre på kvelden, så han hjalp meg med å få hentet disse dressene og sånn, den dressen her. Og så spurte han om jeg har lyst til å bli om å møte vennene mine. Så tenkte jeg, jeg har jo ingenting annet å gjøre, jeg har liksom kunnet sitte på hotellet og jobbe. Så gjennom pune uten hjelm bakpå en moped, så kjørte vi til denne her skolen. Vet du hva inntektskravet på denne skolen er? 140 ikke. - Fy faen. - Ikke sant? Fy faen. For 140 er veldig høyt. Hvis du har en befolkning på 1,5 milliarder mennesker, så kan du ha en skole der det er inngangskraft. Men i Norge vil ikke være veldig mange sykt på den skolen. - Hva gikk ut i dine? - Det er helt irrelevant. - Nei, du vet det. Du har tatt en ikke-test. - Ja, alle har tatt den i forsvaret. - Nei, jeg tok ikke noe IQ-test i forsvaret. - Gjorde du ikke det? - Nei. - Men uansett. - Du gikk ikke på falsk skole da. - Nei, men det som var fantastisk var å møte kjernesunn indisk ungdom som hadde sitt eget så de hadde sånne her, de viste meg rundt at hva jeg skulle se på kvelden, så først så fikk jeg litt å spise en av Punes store spesialiteter som er mango iskrem i i sånn mango lak eller knust mango, så liksom det er sånn mango men før det ble til smoothie, liksom. Helt nydelig. Folk så kø i lange køer for å spise. Det var en skikkelig lokal delikatesse. Og så fikk vi se hvordan denne skolen var lagt opp, og det var utrolig inspirerende. Det finnes en fremtid for denne menneskeheten, å møte så kjernesund ungdom, så seriøs, så vi ble sittende på en trapp i pune klokken 11 på kvelden, og jeg hadde tidligfly dagen etterpå, og så satt vi og pratet om Fermi-paradoxet. - Å fy, det er dem altså. - Tenk det, at livet skal kunne by på sånne øyeblikk for en gammel kæll, fraskilt 50-åring, og så kan jeg sitte blant 20-åringer, på en trapp i pune, mens nattelydene fra denne store byen durer i ørene og diskuterer noe som er et så stort spørsmål, Fermi-paradoxet. Helt utrolig. Nå fikk jeg for meg at det er akkurat som Asle Tøye sitter med en gjeng med ungdommer med 140 IQ. Det er litt som en bistandsminister sitter med masse fattige afrikanere rundt seg, og så zoomer vi ut fra slutten av filmen. Det var ikke noe som white man spør den øyeblikket, det er helt tatt. For bistandsministeren er det et viktig poeng, men for deg er IQ-en et viktig poeng da. Ikon er det, for det er bare en fryd å være omgitt av genuint svarte mennesker. Jeg er litt rasistisk på det. Jeg bryr meg katta om seksuelle ordentlighet, ikke det hele tatt, men det å kunne diskutere noe seriøst med skikkelig smarte folk, også unge, det ga meg så utrolig mye. Jeg smilte da jeg våknet opp neste morgen. Kan jeg få gjette her da? Altså, i og med at du sa 140 IQ, så sa du på en sånn måte som jeg tenker da bare sånn, hvis du hadde sagt sånn 140 IQ, Wolfgang. Hvis du hadde sagt det på den måten, så tror jeg du hadde vært over 140. Men sånn 140, som jeg skulle sagt, jeg har jo IQ på 155, så da skal jeg si at jeg har IQ på 160 da. Jeg har jo IQ på 155, det skjønte han da. Så jeg tror du har 137, 138 eller noe sånt gitt informasjonen du ga meg her nettopp. Visuelle informasjon. Av og til, Bård Frank. Av og til så tror jeg vi kjenner hverandre alt for godt. Jeg skal ikke kommentere, men så som jeg liker måten du tenker. Jeg er veldig opptatt av høyde, alder, og nå skal jeg bli veldig opptatt av IQ, og jeg er veldig god på å treffe Dette er morsomt. Det er to ting jeg har blitt jævla god på til jeg treffer de tingene du sa der nå. Jeg kan også se på avstanden fra ankel til kne, så kan jeg sånn cirka beregne hvor høye folk er. Det er veldig bra forspill, ikke? Men noe jeg gjorde når jeg var på Gran Canaria for et par uker siden, så var det, jeg var veldig der jeg legger mobilen selvfølgelig på hotellrommet, flymodus, ikke noe klokke på armen, ingen som hadde noe begrep om tid, annet enn at vi kunne se på sola. Så da var det hele tiden gjette, hva tror du klokka er nå, før vi kikket bort på det tårnet hvor vi kunne se Det var så spottende. Jeg var fem minutter unna. Du kunne gå tre timer. Du blir så jævlig god på å treffe tid hvis du ikke har hjelpemidlene. Det er en øvelse som jeg anbefaler alle å gjøre. Du blir et urmennesk vokneri. Det er akkurat som å ikke bruke kart. Ikke bruke Google Maps. Du får en stedsans. Du vet at det er den veien der. ABC, X, Y, Z. Samme tid. Du får en tidsfølelse. Det er sikkert ... 18-25, så er den 18-27. Det blir for lett. - Hvor mange minutter har den podcasten vært? - Nå ser jeg på skjermen her nå, så jeg vet jo sånn cirka. Men du kan få gjette deg, for... Oi, den har faktisk gått lenger enn jeg trodde. - To timer og 30 minutter. - Totalt, eller? Med oppvarmingsepisoden? - Nei, bare denne her. - Bare den del 2? Den har vært 1,50. - 1,50, så du bare bommet kjempebra. - Ja, det var jævlig. Du trenger litt flymodus-kursing. - Jeg trenger bare å tilbringe mer tid med deg, men det er jo så fint tre måneder, og likevel er vi tilbake der vi var. - Kan vi ikke finne en ny kinofilm vi kan se sammen da? - Jeg skal gi deg bedre tid neste gang, men det er faktisk, vet du hva jeg tror som kommer til å skje, Wolf? - Fortell. Jeg tipper at du kommer til å gå og se Dune 2. Ja, det skal jeg. Og så kommer du til å sende meg en melding, kanskje i neste uke eller uke etter det, og si tøyet. Jeg har ingenting å gjøre i kveld. Skal vi sikkert se Dune 2 en gang til? Og jeg kommer til å svare ja. Ja, men den avtalen bare gjør vi med en gang. Du har hørt om Dune 2 er sånn film du har lyst til å se flere ganger. Å, på Kolosseum vet du. Vi gjør det. Nydelig, da har vi en date på det. Og så må jeg pitche en film i det for deg her nå, som er morsom. Det er ikke akkurat ditt område, men jeg tror det er morsomt. Så hvis du bekrefter meg på denne der, så skal jeg få laget den filmen. Og den filmen kommer aldri til å bli laget, så det blir en bok i stedet. Så da sier vi... Takk for nå. Trenger du litt påfyll med komfyballs i skuffen din? Ja, hvorfor ikke? Skal vi kjøre fortsatt? Du er jo en godt utrustet mann, vet vi, så vi får en XXL til Asle Tøye. Det må jo være såpass når du har såpass store baller innenfor utenrikspolitikken. Bang! Takk skal du ha.