Du er fin i tøy i dag, altså du er alltid fin i tøy, men du er ekstra fin i tøy i dag. Har du jo potesert eller? Nei, jeg har bare møtt i noe bølg.
Møte Nobelkomiteen. Oi, er det den blå dressen da? Den her er helt ny første gang jeg har den på meg. Oi, så veldig ny ut. Er det sverger du til en type dresser? Nei, jeg er ikke så veldig fin. Jeg kjøper 10 jemlige vind fra Jermaine Street og Eden Ravencroft, så jeg er veldig tolerant. Jeg bruker både country and western. Får man dresser når man er Nobelkomiteen, eller er det litt sånn som fotballanslaget? Nei.
Nei, nei, nei. Vi får ikke engang betalt det det koster å klese opp. Ikke? Er det noen perks å være i Nobelkomiteen? Færre enn du tror, altså. Du får det du spiser, og så får du perksen at plutselig må du være kjempenøye på å betale dine egne reiseregninger og sånne ting, så...
Jeg var på COP26 i Glasgow, og da var det sånn at jeg nå måtte betale min egen reise for å tale på... Det er veldig uvanlig for akademikere å betale alltid sin egen reise for å dra på seminar, men det måtte jeg gjøre nå. Ikke fordi jeg krevde at jeg skulle gjøre det, men på grunn av at vi har veldig høye...
Det skal ikke være noe tvil, det skal ikke være noe påstand om at vi har kjøpt og betalt. Så det er jeg også veldig tilhenger av, egentlig. Ja, ja, ja. Men det høres ut som det er nøyere der enn det er på Stortinget, i hvert fall har vært. Jeg tror det er langt nøyere enn det det er på Stortinget, det tror jeg.
Det er jo helt vilt, disse greiene som ruller opp. Det er ganske sløft. Det er jo sløft. Det er jo svindel. Jeg tenker på de tilfellene som endte opp i retten. Ja, men for det er jo svindel. Det er jo ikke sånn at, ja, jeg følte ikke så godt med, men det er underlig at du ikke følte såpass godt med at du alltid endte opp med å gå skikkelig pluss på at du ikke følte med. For hvis du ikke følte med, så ville du også gått i minus av og til. Åja, da er det ikke 50 kilometer til Haugesøen, men det er alltid mer, ikke sant?
Det er jo en grov misbruk av folks tillit. Det er kjempebra at de nøster i det, og så er det jo også litt søtt at det ikke er mer alvorlig, for det er jo litt andre summer du finner når det er korrupsjon i andre land.
Indeed. Men det jeg ikke skjønner ofte, folk som har som high stake, jobber med mye eksponering, er ofte de folk som mest slapper med å double-sjekke ting, være nøye på ting. Hvis det er stortidsblikket, så ville jeg vært nøye med alt jeg gjorde, 24-7 nesten.
- Det er jo sånn at hvis du har en tillitsbasert ordning, så er det en andel som vil misbruke den ordningen. Deres første impuls er å se hvordan kan jeg få melket den ordningen så mye som mulig, og det er det en del folk som har gjort. Du ser det også på boliggreiene. Det er mange som har vært lille professor og sett etter hvordan man kan ta seg en leilighet som man kan finansiere og leie ut samtidig, hvis jeg bare registrerer meg sånn.
Det ser jo ikke bra ut på første siden av Dagbladet. Så mange som har drevet på en måte, det virker nesten som om det har vært sånn der, har du husket å leie ut leiligheten din? Så det første du gjør når du kommer på Stortinget, at du blir tipset av de gamle, at du må huske å leie ut leiligheten din. Men det jeg er enig med, er at veldig mange av de som sitter på Stortinget kommer aldri til å tjene så mye penger som det de tjener når de sitter på Stortinget. Norge er vel det eneste land i verden som har lavere gjennomsnittlig utdannelse på parlamentsmedlemmer enn vi har i befolkningen som helhet. Ja.
Og det er ganske mange folk som ville jobbet i yrker der man ikke tjente 1,5 millioner i året. Men det gjør de nå.
1,5? De har over 1 millioner, tror jeg. Ja, det tror jeg, men det stopper ikke på statsministerens lønne. De stopper ikke på statsministerens lønne, men uansett. Og så er det jo også, hvilket annet yrke har en egen konto for klær? De får jo det tilskuddet vi Nobelkommenterer, får vi ikke det? Det burde vært omvendt. Ja, man har da en garderobe, Wolfgang.
Ja, men det er ikke alle som har det, vet du. Vi må tenke på de svake partene i Nobelkomiteen som ikke har råd til sånn dyre dresser. Vi må tenke på barna, Wolfgang. Hvordan er lunsjen i Stortinget, forresten? Lunsjen på Stortinget er veldig god. Men den er omtrent like bra som det arbeiderne får på Rignisbyggeri. Altså, veldig god. Ja, det er bedre enn NRK. Har du vært i den? Ja...
Det er et eget kapittel, altså. Jeg synes det beste med lunsjen i NRK er hvor jævlig takknemlige journalistene er. De tykk takker, og de låter som om de skulle fått det gratis, og som om dette i kassa er liksom...
kontrollerer tilgangen til mat. Så de takker og de låter, og det er så trivelig, men det er jo ganske semmert da. Det er helt sprøtt, altså hvor detaljerønt. Der er de nøye, det er de som jobber i kassa på kantina NRK. Hvis du tar en ekstra kjøtt på det der, noe selvfølgelig jeg gjør, for jeg er en sulten mann, jeg trenger mye mat. Hvis du går ut over det som er da demo-asjetten i NRK-kantina, så får du påpakning da. Da må du gå tilbake igjen eller betale veldig mye mer. Ja, ok, sant. Ja, nettopp, nettopp.
Er det ikke deilig å jobbe på sånne arbeidsplasser? Det skaper litt ekstra glede å få påpakning, for dette tok en ekstra kjøttpolle, for det at du faktisk er en voksen jævla mann. Jeg er en voksen jævla mann som da har sluttet å gå og bruke dårlig kantinetilbud. Det er jo det første jeg tenker, hvorfor betaler jeg tid og penger på en kantine som jeg ikke har lyst til å gå i? Så jeg har bare med meg mat, og jeg lager jo mye bedre mat enn alle kantiner gjør. Det gjør ikke jeg, men så som jeg er ikke så veldig opptatt av mat...
Jeg er liksom en av de jævla... For det første, hvis jeg bare kunne leve på stekt kjøtt til alle måltider, så ville jeg egentlig være i mål. Men jeg er ikke noe sånn foodie i det hele tatt. Du er ikke en som lager mat hjemme, altså? Jeg kan lage mat. Jeg kan også lage, har det blitt mer forholdt, også god mat.
Nei, men jeg bryr meg om detaljer. Det er ikke det at jeg ikke respekterer det at det er en fantastisk jobb å være kokk. Det er bare det at for meg så er det viktigste kriteriet med mat er at det må være nok av den. Og derfor har jeg og Noël-kusinen aldri hatt et godt forhold for det å spise 18 retter og fortsatt ha et instendig behov for kebab etter at du er ferdig. Og det er greiene med forelesningen.
"Dette er på en seng av sprøstikk, kan det være normalisert, fra Borgund gård i Østfold, I don't care." Jeg driter i det. Jeg driter i hvor måten det kommer fra, jeg gjør det virkelig. - Du holder deg høflig stille når det blir presentert? - Ja, men det er jo sånn med voksende irritasjon over at disse folkene kommer
Og så med så stor selvfølelse, feiluttalt, franske ord og hele greia. Når du skal avbryte samtalen. Ja, det er så for meg. Når det er mange retter at du skal gjøre dette 18 ganger etter hverandre. Det ser jeg ikke helt poenget med. Se på om du i en av dine tunge resonemangene kommer kjelleren bort og avbryter. Da tror jeg det kommer en liten mine. Da blir det 10F.
Ja, vi skal jo videre i jernburserien. Nå skal vi møte de slemme konservative. Ja, vi skal det. Dette blir jo en slags forlengelse. Jeg tenker at vi skal holde oss i sammenheng, så det er en forlengelse av forrige kapittel på sett og vis, siden vi skal være i Frankrike. Vi skal jo på...
til et kapittel som heter Adieu identitet, Frankrikes radikale konservative. Og det siste undertitelen sier seg selv, men adieu identitet, den er litt mystisk. Hva ligger i den titelen her? Identitetsspørsmål har jo tradisjonelt vært noe vi associerer med venstresiden, altså identitetspolitikk, allting som har med LGBT-
- Her må du holde tonga i munnen. - Og andre bokstaver. Seksuelle identiteter vanligvis venstre siden. Klima, den. Jeg har vel også tangert inn på dette, men det finnes en egen identitetspolitikk på høyre siden. Det er en ungdomsorganisasjon som heter Generation Identitair i Frankrike.
som har pushet opp et nytt, radikalt konservativt prosjekt. Og selv om kanskje mange ikke har hørt om generasjonelidentitær, så har de faktisk vært ganske viktige i det som også var deres mål. Dette er ganske strategiske folk,
Målet er å flytte sentrum i den politiske debatten mot Høyre, og det har de lyktes med i Frankrike. Hvem er de, og hvor store er de, og hva er de vil utover det du har satt det nå? Jeg tok meg bry med å intervjue lederne i Generasjon Identitet og skriver om ...
hva som skjedde med de konservative. For det hele startet jo med hva i all verden skjedde med de konservative. For de konservative partiene er jo sånn som Høyre i Norge.
et parti som kaller seg konservativ i titlen, men som ikke har noe konservativt ved seg lenger. Det er bare et mainstream-liberalt parti. Det er det nå, men var det det før også? Nei, for under den kalde krigen, så etter hvert så ble det slik at de konservatives rolle var å være tøffingene som sto imot Røde Faret, som da bekjempet kommunistene hvor enn de sto, og man anså sosialdemokrater for å være litt anforverket til det, i mange land.
Og så kollapset det, og så vet du noen, og da var det egentlig ikke noe særlig vits å være konservativ lenger, så konservative gjorde som som i Høyre, at de bare gled inn som et skikt i det store sentrum Høyrepartiet, altså som var liberalkonservativt, men stadig mindre konservativt. Og du kjente det mer igjen på hvordan de kledde seg, mye perler, dobber og blesere. Men det konservative prosjektet forsvant.
Jeg skriver kritisk om tidsskriften Minerva i Norge, og det er en siden jeg skrev, det var i 2015, og jeg anklaget og skrev at Minerva er bare konservativt, dersom konservativt betyr liberalt, så har Minerva forandret seg veldig mye mer og blitt et langt mer tydelig konservativ stemme i Norge. Jeg er oppmentralet til å lese Minerva og ha et nettabonnement der.
Så noen ting har endret seg, det har åpnet seg et konservativt rom i løpet av de fem årene, fra 2015-16 til nå. Og det har en del å gjøre med en mobilisering egentlig utenfor valgkanalen for generasjon og identitet, er ikke et politisk parti, det er en massebevegelse,
som er bunnet opp i identitet, altså det, hva vil du si, å være fransk. Det er ganske flinke til å unngå å si det de egentlig mener, for det de egentlig mener er at den som er fransk er hvit etnisk fransk. Dette er vårt land, ikke ditt land. Og har vært veldig flinke med sosiale medier,
Veldig flinke til å gjøre sånne stunts og flash mobs og lage ting som går viralt på Twitter og andre steder. Og har satt fokus på en del temaer som før dette var ikke temaer, sånn som for eksempel antivitrasisme, som har blitt en svær greie i Frankrike. Vi husker at debatten i ulike land i Europa er forskjellig fra land til land, men jeg kan knapt finne noen land som har beveget seg lengre mot høyere
i løpet av ganske kort tid enn det Frankrike har gjort. Du ser nå at neste år skal det være presidentvalget igjen. Emmanuel Macron, som er der det skal være, som står for en ganske venstreliberal holdning i utgangspunktet, kommer fra Sosialistisk Partiet, har blitt stadig mer konservativ, stadig blåere. Nå ligger han langt høyere for Erna Solberg. Og samtidig som at du har ikke bare...
Fronten Nasjonal, eller deres arvetager, og Marine Le Pen. Nå har du også fått Erik Semour, som da ryktes å bli den presidentkandidat, som ligger langt nærmere generasjonidentiteter med
For eksempel et krav om at utlendinger skal bruke fransk fornavn. Jeg har nær rassen over at Mohammed er det vanligste guttenavnet i Frankrike. Han vil at folk skal vise tilslutning til den historiske franske nasjonen. Veldig opptatt av det franske språket, den type ting. Jeg intervjuet han faktisk i forbindelse med gullbrikkespillet. Han så meg alltid av som en litt sånn undelig skikkelse. Men det er mange undelige skikkelser i dette lønnet, for
generasjonen identitær, selv om de desperat forsøker å unngå merkelappen høyere ekstrem, så er det jo det de er. Det var det jeg lurte på. Jeg vil si at de er den radikale høyresiden. Jeg er litt skeptisk til å stemple alt som er til høyre for høyre som høyre radikale, for det stemmer ikke.
Men Generation Identitær bruker veldig mye av tiden sin på kamptrening. Det er et sånt store ungdomsleirer, der det er mye push-ups og høstvessel og nevekamp. Også veldig mye på ideologisk kollering. Når du ser på det folk leser, så er dette ganske radikal konservativ litteratur. Så de har gjenoppdaget mye av
av den delen av den konservative tradisjonen som andre konservative er ganske ivrige på å glemme. Men leffler de også med for eksempel nynazisme? Hvis de ville befunnet seg i Tyskland, ville det da automatisk vært, skal vi si under definisjonen, nynazister, eller i den sjangeren? Nei, de er jo i Tyskland, men de har jo bredt seg ut over Europa, har egentlig sterke
tilknytning i Belgia, Frankrike og Østerrike er de landene hvor det har hatt mest gjennomslag, men de er til stede i en lang rekke europeiske land.
Er de nazister? Nei. Sosialismen mangler. De har ikke den biten der. De er mer old school nasjonalister. Det er ikke noe galt i å være nasjonalist, jeg vet hva jeg mener. Det jeg har problemer med er den voldstyrkelsen som det finner i radikalkonservatisme, og det er veldig avslørende.
Den tenkeren som går igjen og igjen og igjen på leselistene deres er en tysk skribent som heter Ernst von Salomon. Jeg ble kjent med Ernst von Salomon fordi han var med og stiftet den tyske fredsbevegelsen. En ufølgelig interessant tenker som går gjennom mange inkarnasjoner i løpet av sitt liv. Men i sin første inkarnasjon er han en borgekriger. Han kommer ut av Junkerakademiet på Lyftenfelt akkurat i tide til å få med seg at Tyskland kapitulerer i Første verdenskrig.
skriver en bok som heter De Gechteten, eller De Fredeløse, som handler om hans deltakelse i frikorpskrigene i Østeuropa. Etter at Tyskland har erklært nederlag, så brister mye i den tydelige tyske innflytelsesfæren i det området vi nå kaller Polen og Baltikum. Og frivillige tysker drar for å forsvare tysk befolkning og Tysklands yttergrenser. Og du kommer aldri til å forstå nazismen
Hvis du ikke forstår frikorpskrigene, og dette er noe som er i stor grad glemt av historiskrigerne, er at Tyskland ligger med brukuddrygg, Weimar-republikken er bundet på hender og føtter, og Tyskland er ferdig med å miste områder der det bare bor tysker, eller tyskerne er overveiene.
Det er spesielt et område som heter Øvre Slesien, som nå de tappte forendet for godt i 2. verdenskrig, men hvor det ble gjennomført en folkeavstemning. Polske myndigheter, som også var småfasistiske på dette tidspunktet, begynte å etnisk grense landsbyer for å forutføre folkeavstemningen, og en del frikorps, altså de meterte soldater som drar under sine offisere uten tilatelse fra myndighetene.
Jeg tenkte kanskje hvis det kunne være noe interesse, så kunne jeg ta og lese et lite sitat, bare sånn til å få en leseende å få et litt følelse for Ernst von Salomon. På side 219. Skal vi se her. Kan det stemme? Ja. Ok.
For høydepunktet i disse frikorpskrigene, de endreffer i 1921 på et sted som heter St. Annerberg, forestiller en helt flat slette av blomstrende jordbruksland, og på midten av dette er det en butt, det er et lite fjell. På dette fjellet ligger det et kloster, St. Annerberg. Og så skriver da Ernst von Salomon i det han er på vei mot St. Annerberg,
Toget dampet inn i natten. Jeg sto i korridoren og nøt den sitterende spenningen over hva som var satt i bevegelse. I hver vogn satt og sto det unge menn som jeg. Konduktørene holdt mistroisk øye med dem, for de var kledd i slitte feltgrå klær som meg selv.
Deres lyse hår og arrogante ansikter ga dem en familielikhet. Vi gjenkjente hverandre og hilste. Vi var, uten å kjenne hverandre, trukket av lukten av kamp og fare fra alle deler av riket. Uten ordre og uten noe klart mål, foruten øvre Slesien. I Leipzig steg unge menn på med fjær i hattene og baiersk dialekt. Jeg gikk forbi dem og klappet på bagasjen og mørret «Skytevåpen!».
Hmm.
Og selv om det er for mye å ta munnen for full og si at Tyskland oppstod i frikoppskrigene, så er det helt klart at det Tyskland som ble ført sammen med samlingskrigene på 1870-tallet, var en enhet som hang dårlig sammen. Det var ikke noen egentlig tysk identitet. Den oppstår med Første verdenskrig,
men også med det som skjer etter Første verdenskrig, på grunn av at Første verdenskrig var en forferdelig opplevelse for alle som opplevde det. Kanskje verre for et militaristisk Tyskland, der ungdommen var flasket opp på drømmer om ære og hede på slagmarken, og så blir gasset og skutt i filler i skyttegravene. Det var ingen heroisme der.
Men så kommer det en mulighet på ny med det som skjer i Øvre Slesien, og plutselig oppstår krigen slik de hadde forestilt seg den. Kavalerieangrep ved soloppgang, på med barjonettene. Og det er jo det som disse friklopsene gjør, er at de kaster jo på lakkene av St. Annaberg gjennom et barjonetteangrep om morgenen. Og
Tyske medier er sluttet voldsomt opp om dette. Endeløse fortellinger om disse heroiske borgerkrigerne, disse unge mennene som kjempet når Tyskland ikke var villige til å kjempe selv, og disse eierne vant masse barnebøker og den type ting. Dette er med på å berede grunnen for SA, for stormoppteilungen. For du må spørre deg, hvordan kunne Tyskland akseptere at
politiske bevegelser som nazistene tok til å vepne seg og kle seg i uniform. Hvordan kunne dette passe? Jo, det passet nettopp på grunn av frikorpsene. Og Oberlandt blir, som han støtter på i dette sitatet, Oberlandt blir svært viktig for nazistbevegelsen, de er bære. Men Ernst von Salmon selv, han er konservativ, har ingenting til overs for nazisten og slutter seg aldri til naziregime. Han har store problemer med hele den gjengen. Men
Denne radikale konservatismen er noe som medusere, generasjonidentiteter liker. De liker også det at vi skriver om historien hele tiden. De fleste har fått med seg, Tom Cruise spiller i en film som heter Valkyrie, der han skal være Klaus von Stauffenberg, altså mann som forsøker å ta liv av Hitler i et attentat i 1944.
Og i den amerikanske filmen så blir jo Klaus von Stauffenberg naturligvis en liberaler, men det var han ikke. Han var ultrakonservativ, han var en radikalkonservativ. Så de radikale konservative fant sammen og ønsket å ta livet av Hitler på grunn av at de så hva dette var. De ville ikke være med på det. Mens ambisjonene deres var ikke noe liberalt demokrati, snarere til hvert imot. De ville gjennomføre Junkerstyret, det styret som hadde preget Tyskland før Første verdenskriget.
Så en progressiv kraft var det absolutt ikke, men det er interessant at unge mennesker leser disse bøkene igjen. Når man da har kjøpt den amerikanske versjonen av andre verdenskrig, om at det er et absolutt onde mot et absolutt gode, og dette absolutt gode etter krigen manifesterer seg i det liberale demokratiet, så må jo alle progressive krefter i denne konflikten på en eller annen måte tangere dette kraften.
men slik var det ikke. Anverdenskrig, og det er kanskje for mange historikere opptatt av det, er et svært, svært komplisert sted, og det er svært, svært mange grupper som ender opp på uventede steder i forbindelse med anverdenskrig. Og den eneste motkraften mot nazisme i Tyskland var jo kommunistene, men det passet jo ikke spesielt godt i Vest, og det passet heller ikke at
at radikale konservative, ultrakonservative adelsmenn var de eneste som faktisk forsøkte å stoppe dette gjennom å sprenge Hitler. Da ville det jo passe bedre hvis det kunne være noen av de som faktisk vinner krigen, altså liberalerne. Men det var det ikke. Ikke i dette tilfellet. Men var det flere forsøk på å ta ned Hitler fra konservativ side under 2. verdenskrigen?
Sånn som det er kommunistene forsøkte en gang, så vidt jeg husker, gjennom å springe talerstolen hans i en ølstue i München. Men det er jo attentatet i 1944 på Wolfsjansø som kommer nærest og faktisk er et veldig kutt attentat. Og de har da lagt planer for
og ta over makten, og en lang rekte mennesker blir henrettet på grunn av dette, blant annet da Ervin Rommel, ørkenreven, må bøte med livet på grunn av at han visste om det, selv om han ikke hadde sluttet seg til komplottet. Men hvordan ser generasjonen identitært tilbake igjen til mellomkrigstiden, tiden etter Første verdenskrig, hvor dyrker de denne tida her inne i
og filosofiene sine? I noen grad gjør de det. Hvis man da starter med konklusjonen, så kan det jo ende opp med de rareste resonemangene, og de har startet med den konklusjonen at dette går mot borgerkrig. Kultur kan ikke sameksistere. 5 millioner muslimer har kommet til Frankrike. Dette kommer til enig forferdelse. Her er det bare til å begynne å ta omhevninger, for dette kommer til å gå gærent.
I Frankrike, jeg snakket med et medlem av, de har vel fem ulike etterretningsorganisasjoner, som fortalte at de var skikkelig urolige fordi de hadde funnet et våpendeponi som var gravd ned. Tidligere kunne man nesten alltid regne med at det var ETA, altså baskiske separatister som hadde dratt over til Frankrike og begravd noen ting på andre siden av grensen.
Mens nå hadde de funnet militære våpen, og du husker på hvor fader de kom fra. Og da blir de urolige for høyere ekstremisme. Det er en sånn tripp-trapp-tre-sko med generasjon Identitær, fordi generasjon Identitær er ungdomsbevegelsen til voksenbevegelsen som heter Blokk Identitær. Og Blokk Identitær er arvingen til Uniter Radikal Identitet.
et parti som ble forbudt etter at de forsøkte et attentat mot Sjaksirak-presidenten. Så dette her er ikke, du skal ikke ha noen illusioner om hvor langt til høyre disse folk er, de er ordentlig langt til høyre. Hvordan rekrutterer de og kommer sammen og kommuniserer og sånt, og den type ting, hvordan finner de hverandre? De
De rekrutterer gjennom sosiale medier, sånn som jeg skriver i boka, så er de overraskende gode på dette. De er veldig gode på moderne massekommunikasjon, det er ikke noe skjebbig, og så har de skrubbet vekk all den slenterende rasismen, antisemitismen, kvinneforrakten som du ofte associerer med yttre og høyre, alt det er skrubbet bort.
Fokuset er mer på at det er gøy å være langt til høyre. Vi er forsvarerne av nasjonen, det er kanskje derfor de liker Ernst von Salomon også. Ernst von Salomon skriver jo i denne boken De fredløse at hvem er Tyskland?
Er det folket? Folket er bare interessert i å fylle de feite magene sine. Er det politikerne? Politikerne står jo ikke noe for noe annet enn snakkesal i ansvarsforskrivelse. Det er vi som er Tyskland. Vi er det marsjerende Tyskland. Vi er vilje til å offre for Tyskland. Det var vi som reiste oss og trakk uniform da Tyskland ikke klarte å forsvare seg selv.
Og det er jo en del av det etter oss som også ligger i generasjonen identiteter, denne ideen, en sånn messiansk, nesten sånn dommedagsgreie om at det er noe forferdelig som er på vei, og vi ser det. Og kanskje vi også er villige til å være med og få det til å skje.
Er det noen taktiske paralleller til hvordan woke-bevegelsen opererer? Nå er det jo helt diametrale forskjellige sider, men er det ikke noe samme metodikk, noe samme fellesnevner du ser som begge sider gjør? Det er masse fellesnevnere. Det har til felles at de ikke mobiliserer gjennom valgkanalen, som alltid er urovekkende i demokrati. Det er jo reglene i demokrati, at du stifter et parti, og så forsøker du å fortelle folk hva du mener, og så stemmer folk på deg, og så får du
og så forsøker du å få gjennomslag på den måten, mens disse folk er helt uinteresserte i den biten. I tillegg er de veldig glad i aksjonisme, akkurat sånn som Extinction Rebellion, altså gjøre ting som er ulovlige, men ikke bare litt ulovlige, altså okkupere byggeplasser, okkupere gater, okkupere Sosialistpartiets hovedkvarter som de gjorde.
med et mål å skape bra innhold for den lille skjermen, altså det du ser på din mobiltelefon. De rekrutterer spesielt, jeg snakket med Jean-David Cattin, som er sveitser, men elsker Frankrike overalt, fransktalende sveitser. Han fortalte at de rekrutterer spesielt fra
hvit ungdom som har vokst opp som minoritet i sin egen nabolag, altså folk som har opplevd antivit-rasisme og som har opplevd det å vokse opp i forstedene. Og det andre er at det er kriterier fra sør i Frankrike hvor yttrehøyre alltid har hatt, eller i hvert fall det blåblå høyre, alltid har hatt ganske bra oppslutning. Frontenasjonal gjør det bra der nede. Det er Erik Semour, det nyeste tilskuddet, som jo liker til høyre for...
for Frontenational, eller hva kaller de seg nå? Spør meg, spør jeg deg. Rassonnement, det er republikk eller et eller annet sånt. Men i alle fall, la oss kalle dem Frontenational for nå. At man har fått en politisk bevegelse til høyre for Frontenational, sier litt gjennom hvordan ting har gått i Frankrike, for det vil ikke være plass til noen til høyre for Frontenational i de fleste europeiske land. De er mer enn langt nok til høyre. Mens i Frankrike så har det vært en
mot høyre. Venstresiden har fått stadig skrinner i kål, og høyresiden er mer radikal i Frankrike enn andre steder, og det har noe å gjøre med denne ungdomsbevegelsen, generasjonen identitær. Hvor, for å sette ting på perspektiv, i Frankrike så finnes det, hvor mange, finnes det tall på innvandrere som har kommet de siste 50-100 årene? Altså i forhold til...
- Ja, franskmennene setter sin stolthet til ikke å føre den type statistikk. Men man opererer vanligvis med et tall på rundt 6 millioner som har foreldre som er født i utlandet. - Sier man utlandet utenfor EU da, eller er det all innvandring, eller er det det som er så vanskelig å avgjøre? - Det er det som er så vanskelig å avgjøre. Men i alle fall, det opereres ofte med 5 millioner muslimer i landet.
Store antall, de lever ofte ganske konsentrert, og jeg tror, i alle fall jeg har snakket med ungdom som har vokst opp i innvandretette bydeler, og de som ikke har hatt foreldre, som har hatt ressurser til å flytte et annet sted, har hatt ofte ganske tøff oppvekst, som ikke minner mye om den oppveksten andre franskmenn har. Og det er jo sånn at,
med en annen kultur, og dette er noe som Johan Gottfried Herde skriver om. Det er en sånn antakelse om at å komme i kontakt med en annen kultur vil nødvendigvis føre til en større forståelse for denne kulturen, men i virkeligheten kan det også føre til begrunnet forrakt, altså at jeg vet hva jeg snakker om.
Og det er noe som generasjon og identitet har vært flinke til å puste opp under. At nå må vi kjempe for landet vårt, du vet hva jeg snakker om. Helt på slutten av kapittelet, var det de som sa at det store målet er å få
få muslimske innvandrere til å skjønne at de skal pakke sammen saken sin og dra hjem igjen til der de kommer fra. Samtlig fem-seks millioner mennesker. Det er Fabrice Robert som er den intellektuelle ideologen i generasjonen identitets. Jeg ble litt sånn paff da jeg snakket med han for han sier at målet er at de skal ut
- Og så sier jeg, jeg forestiller deg at seks millioner mennesker kommer til å lov fredelig og rolig pakke. Vi er enige med deg, dette eksperimentet funker ikke. Nå drar vi.
er det realistisk? Og så svarer han da, var det realistisk i 1962 da en million franskmenn måtte dra fra Algeri? Hvor var realismen i det? Men det gikk det også. Så de ser for seg en etnisk grensking av Frankrike, det er jo det de ser for seg, selv om de hevder at det skal være frivillig, men hvordan i verden kan noe sånt være frivillig? Er det bare sånn et...
For å tydeliggjøre agendaen deres, at de vet at det er totalt urealistisk å få til dem, at det skinner veldig klart gjennom hva de på lang sikt ønsker å oppnå da, eller?
Ja, sånn som de kommer jo inn i en veldig merkelig mellomposisjon på grunn av at den type ting går du ikke an å si i de fleste europeiske land. Du vil bli forbudt for å si det. Det blir jo sånn en Arabia-tenkning som ingen av oss bekjenner oss til. Men så de kommer inn i en skvis på grunn av at president Hollande blir jo da oppmuntret om å forby generasjonidentiteter.
Men han sto da i den posisjonen at hvis han gjorde det, så ville det fremstå som at han forbød franskmenn å ha en nasjonal identitet på lik linje med innvandrerne, for det er masse innvandrere som også har ganske ytterliggående meninger, uten at man har begynt å tenke på å forby noen av deres organisasjoner. Så det våget han ganske enkelt ikke, sosialisten.
Så generasjonal identitet har fått lov til å være med som et uromen moment i det franske ordskiftet, for man elsker å diskutere, ofte faktor i talkshows og sånne ting, og har bidratt til å breie ut et politisk felt på høyresiden som ikke finnes i mange andre land, og som har gjort at hele Frankrike har blitt langt mer høyreorientert enn det det var.
Du skriver noe interessant der, for du begynner med, du skriver litt utover kapittlet at du loser vel ut av det at de tilhører langt på høyre aksen, men de prøver å søle til denne dammen bittelitt, hvor de befinner seg på aksen. Det som er interessant også, som man også kan være enig med, er at
høyre-venstre-aksen som vi ofte orienterer som politikk og politiske partier, og som gjør det enkelt å følge politiske diskusjoner og sånt, er det
Det er en akse vi har operert i veldig lenge, men begynner den å bli utdatert? Er det et poeng at finnes det partier som er vanskelig å plassere på denne gamle aksene her? Ja, eller sånn som den god gamle statsvitenskapelige firefellstabel er nok bedre enn en akse høyre-venstre, for at aksen høyre-venstre skiller mellom arbeid og kapital. Men arbeid og kapital er ikke de temaene som mobiliserer og animerer politikken lenger. Så saken er at det å plassere ...
sånn som man gjorde da i Akademi, at man skapte en sekkebetegnelse til Høyre for sentrum Høyrepartiet, som man kalte Høyrepopulister. Oppi der Heivmann, Gyllen Målgren som er nazister, Jobbik som er fasister, Ataka som er fasister, Nasjonalkonservative som er i Frontenasjonal, Libertarianere som PVV og Hert Wilders i Nederland, og
Og Fremskrittspartiet, som er et ganske klassisk, liberalt, sosialdemokratisk parti med visse konservative aspekter, men som ikke tangerer egentlig, eller UKIP Independence Party, som er et, det ble en veldig lite nyttig gruppering, og generasjonal identitet har jo gjort et bevisst forsøk på å skape en
en ny terminologi omkring disse partiene, og de sier at vi er den identitære bevegelsen. Da jeg spør dem, hva er dere lesere da? Så kommer det en endeløs liste av filosofer, George Sorel, Jan Fourey, og så til slutt så kommer det ettertanke, ja, og naturligvis er vi også inspirert av Alain de Benoist, og Alain de Benoist er interessant på grunn av at han er
Han er en sånn her, en undelig skikkelse sett med norske øyne, på grunn av at han er ganske nære MDG i veldig, veldig mange ting, veldig øko, veldig opptatt av kultur, men på en sånn her live roleplay-aktig måte, liksom la oss leve som i middelalderen, samtidig som at han har gjort det klart, og dette er et budskap som har blitt hørt veldig høyt og tydelig langs hele høyresiden, er at
Du kommer aldri til å vinne hvis du ikke går til målrettet kulturkamp mot venstresiden sannheter. Nå har venstresiden knesatt sine sannheter i samfunnet, og vi må drive krig mot dem på samme måte som de drev krig mot sannhetene som de erstattet. Så må man være villig til å gå dem inn på klingen.
å finne de stedene hvor man kan sette inn bryggstanger, for eksempel antivitrasisme, ikke la venstresiden flytte eier rasismebegrepet. Dette er noe som har vært en svært vond og vanskelig debatt i Frankrike i svært lang tid, på grunn av at store organisasjoner som er kjempeinflytelsesrike, som SOS-rasisme, har
valgte i utgangspunktet å si at det var umulig å være rasistisk mot hvite mennesker, mens det var en del hvite mennesker som hadde opplevd det stikk motsatt i sitt eget liv. Og så kommer da nyhetsreportasjer, hvor generasjonal identitet alltid er ivrig på å være på Twitter og forklare nyhetene for folk.
og har hatt ganske stor medgang med akkurat det. Er det rasisme? Synes du konservativt å ha sovet litt i timen de siste ti årene og latt venstresiden...
fått å diktere, eller være de som er primære kritikerne av samfunnet, og få styre mye av samfunnsdebatten? - Jo, jeg vil være enig i det. Det er litt sånn partiet Høyre. Partiet Høyre har fullstendig bare overgitt alt som har med kultur, har det bare gitt til venstre siden. Også bare gjettet med, de gidder ikke å legge seg opp i det, de fokuserer på økonomien.
Men det er jo ikke godt nok på grunn av at nå griper jo kulturen inn i økonomien. Så når man da sier at vi skal mobilisere det norske pensjonsfondet for å kjempe i en eller annen klimakamp, det er ganske ytterliggående tenkning på grunn av at dette er pensjonene våre. Jeg trodde at vi var enige om at dette var kapital som skulle søke mest mulig avkastning til gode for pensjonene.
de som faktisk har betalt inn i dette systemet, men tydeligvis ikke. I Frankrike så man det ganske tydelig at her trenger man å gå inn på klingen, og det er noe som, inni dette kommer jo også Michelle Belbeck, ikke sant? Utfordre etablerte sannheter, utfordre 68-erne, utfordre en del antakelser, som ved nærmere ettersyn viser seg å være langt mer problematiske enn det universitetslektoren og venstresidene hevder at det er.
Og de har hatt ganske mye held med dette i Frankrike. Nå sitter vi her i 2021 bare i november, men i sommer så var det et av de mest brukte søkeordene på Google i Frankrike var borgerkrig. Denne tanken om at en borgerkrig er på vei er noe som har festet seg i den franske bevisstheten. Det er en frykt som manifesterer seg i Google-søk, ganske enkelt. Og
Og det har nok også bidratt til å dra presidenten stadig lengre mot høyre. Han er ikke så opptatt av å komme venstresiden til lag, for hvem skal de velge da? Når det kommer til andre runder i presidentvalgkampen, så kommer sannsynligvis Macron til å stå mot en kandidat fra enten nasjonalkonservativ side, eller fra noe som ligger enda lengre til høyre. Hvem kommer de til å stemme på da? Så han er ikke så urolig for venstresiden. Han er langt mer ivrig på å...
og stjele klærne til den nye høyresiden, og det er blant annet gjennom å innføre verneplikten igjen, som de har begynt, Frankrike er nå i en prosess der de skal innføre en patriotisk verneplikt, der ungdommen skal ikke bare trenes opp til sivil forsvar og forsvar, men de skal også læres opp i kjærlighet til fedrelandet.
noen ting som jo... Det er nye takter. Det er nye takter, det er en kjempegod idé. Jeg har den oppfatningen at staten, det er grov ansvarsforskrivelse og ikke til ansvar for nasjonens selvbilde på grunn av at hvis ikke man definerer nasjonen og gir nasjonen et positivt selvbilde der individene kan føle at vi er norske, det er bra å være norsk, vi er stolt over dette.
Hvis staten bare abdiserer på dette, så åpner man bare for at noen andre kommer til å gjøre det. For nasjonalisme er en sterk kraft. Og det er jo det som i noen grad har skjedd i Frankrike, at man får...
Fra generasjonen identiteter og andre, de dyrker en fransk nasjonal identitet som er ganske eskluderende. Det er ikke plass til i alle fall fem millioner av innbyggerne der på grunn av at de er muslimer. Det er problematisk. Det er veldig, veldig problematisk. Men samtidig sånn at når man får stadig større brytning og knapphet i samfunnet, så vil disse aktørene, de svømmer godt i rørt vann.
Det er jo ordet borgerkrig, og det har vi også sett gå igjennom veldig mye i USA den siste tiden, hvor fremtredende kjente personer diskuterer i fullt alvor, står vi overfor en borgerkrig de neste årene i USA? Det overrasker meg at det er et samtaleemne i Frankrike også. Men er det sånn, er det en borgerkrig historisk sett, jeg vet ikke om du har noe kunnskap eller historikk rundt det, men det der med...
at alvorligheten av en borgerkrig, konsekvensene av det, er det så underfortalt at man ikke vet hva man går til ved å tenke tanken på å gå til borgerkrig? - Vi hadde en borgerkrigstid i slutten av middelalderen som knakk ryggen på landet vårt, og er en veldig viktig grunn til at Norge mistet overhengigheten vår i 343 år.
- Nei, 434 år. Mens da Edmund Burke skriver om livet i anarkiet, så snakker han om livet i en borgekrig. Han har opplevd det selv, den engelske borgekrigen. Det er et sted hvor life is, hva er det? British in short. Borgekrig er det aller verste som kan skje.
Være en okkupasjon? Langt værre en okkupasjon, men saken er at nasjonalstaten er en velenskapsorganisasjon. Nasjonalstaten er en enhet som er garantist for, og det glemmer ofte folk som er antinasjonalistene, de glemmer det at nasjonalisme skapte nasjonalstaten, nasjonalskapten skapte velferdsstaten.
demokratiet, muligere markedsøkonomien og rettsstaten. Disse menneskene som ønsker å rive ned nasjonalstaten, de har ingen klar idé for hvordan dette mirakuløst skal kunne oppstå med den legitimiteten som det trenger. For legitimiteten er det sentrale. Max Weber definerer staten som et sted hvor sentralmakten har monopol på legitim bruk av vold, altså politi
og forsvar
Men i det øyeblikket dette monopolet glipper og grupper tar til våpen, så er vi i en helt annen situasjon. Frankrike har en voldsmark som er langt sterkere enn den vi har i Norge, men han har også langt større splittelser og grupper som kan finne på å ta til våpen. Dette er en sånn angst som man har hatt i Frankrike helt siden 1960-tallet. Da...
Dette skjedde i 62 med Algeri, og Frankrike måtte trekke seg ut av Algeri. Så var man jo livredde for at falskjermjegerne kom til å komme over Paris og gjøre statskupp, at herren ikke ville akseptere tap av Algeri. Og dette var under de Gaulle. De kunne ikke klage på at de ikke hadde en konservativ leder, for det hadde de.
Så dette er en litt annen stat enn det vi har i Norge, hvor man er mer urolig for mer dramatiske scenarier enn det vi trenger å være i Norge. Men er det et sånn samme styrkeforhold i Frankrike som i USA, at man sier jo alltid at republikanerne sitter på alle våpene? Eller altså...
hvis du skulle bryte ut krig da, venstre-høyre, eller borgerkrig i USA, så er den ene siden ganske mye mer mobilisert og kanskje også motivert og til og med også vepnet og organisert. Er det sånn samme styrforhold i Frankrike på en sett og vis, med tanke på våpen? Litt mer komplisert i Frankrike på grunn av at de har veldig senge våpen over i Frankrike. Ja.
minne mer om Norge, men det er uforvelige mengder med ulovlige våpen, spesielt i Banjeløene, altså forstedene til de store byene. Det er et område hvor det bor veldig mange muslimer. Så du har veldig mye automatvåpen, AK-47'er, den type ting, og veldig mye våpen som en gang var plomberte, som har blitt deplombert. Maskinpistoler, helensmøler der. Så du har den biten av det, samtidig som at du har
en binding mellom forsvaret og det høyre radikale som du bare ikke finner i Nordeuropa. Det norske forsvaret er apolitisk, og de færreste har noen idé om hva offiserene stemmer, men jeg tipper at det vil...
være omtrent som folk flest. At det er noen som stemmer slik, og andre som stemmer slik. Politikken er ikke så viktig, men i Frankrike er det en binding mellom her og Jean de Remy og høyresiden. Det er også sånn som Bill Maher sa,
- Han hadde en fantastisk liten intervensjon der han sier at nå er det veldig mange i USA som snakker kodeordet "Time for a divorce" altså skal vi splitte landet. Så sier han at til dere på venstre siden som lifler med sånn tenkning, vær klare over at det er ingen som er så gode på politisk vold som høyre siden hvis vi går ned den veien der, så er det ingen grunn til å tro at vi kommer til å vinne.
Jeg parafaserer, men i alle fall det var... Jeg husker det klippet der. Ja, ja. Så...
I Frankrike sitter presidenten i en veldig vanskelig balanse mellom et forsvar som er rotkonservativt, og som det er nok mange har tenkt den samme tanken, at når det smeller så skal vi lande på riktig side. Sånn som i de fleste land i Nordvesteuropa, så vil ikke herren velge å gå inn i en vepnet konflikt innad.
innen de landene. Det vil jeg sitte svært langt innom. Man ville si at det er som et politioppdrag. Mens i Frankrike kan det stille seg litt annerledes, og plutselig blir det da, er generalen i herstaben, er de lojale mot presidenten, er de lojale mot folket, og hva skal til? Når du har høyre radikale ungdom, som åpenbart driver med alt annet enn formell våpentrening,
og du har kriminelle grupperinger som er svært godt bevepnet i enkelte deler av landet, så er potensialet for at disse gruppene kommer i konflikt med hverandre. Og spørsmålet er, hvis man begynner å skyte, klarer man å stoppe det?
Og det er jo alltid frykten, ikke sant? Gjelder etterretningen også? Er det et pålegg på forsvaret? Nei, herren har sin egen etterretningstjeneste, det vet jeg ingenting om, men jeg har ikke noe inntrykk av at det er noen klar politisk tilhørighet for etterretningen. Etterretningen er som resten av administrasjonen. Jeg kjøper ikke det at fransk byråkrati er så voldsomt venstrevidd som høyresiden alltid hevder. De slår meg som trent sammen.
overalt ellers. Men når det gjelder forsvaret, det franske forsvaret, så er det nok at det sitter en ganske leffiga rå, i alle fall, impuls. Altså at det er blåblå, mer eller mindre alle sammen. Apropos, Le Bureau, tv-serien, sett den. Jeg så den, ja. Har du sett alle sammen? Jeg vet ikke, er det noe mer? Det er en avslutning, for å si det sånn, som ligger litt i...
i svar at du ikke ble helt fan, eller? Nei, jo, jeg ble jo fan. Jeg synes det var forfriskende å se så mange flinke skuespillere. Jeg digger jo Frankrike. Jeg synes det var stille på alle mulige måter. Jeg bare så til han helten ble kidnappet i Ukraina. Det var det...
Det er mer etter det. Jeg tror alt ligger på NRK TV. Du har betalt for det allerede, så det er bare å gå inn og se på det. Du trenger bare å få litt tid til å se på det. Du må slutte å spille inn så mange podcaster på Formby her, eller ta deg noen tv-seriekvelder med kona. Jo, men det var et godt råd. Jeg tror kona gidder å se på det. Ja, gjør ikke det. Nei, det har jeg fått
med damen på det. Jeg synes det er utrolig forfriskende. La meg kunne bli med på det, det tror jeg helt sikkert. Jeg synes jo personlig at det er en av de beste scenene jeg har sett, og det er så deilig med kvalitetsdrama utenfor USA, som jeg ofte sogner til, for det er de beste folkene som fortsatt jobber stort sett i Hollywood, selv om det er politisk infisert og så videre, men se hvor bra LeBerow var med alle karakterene, og måten de lagde sesongene på, at de planla bare en sesong av gangen. Jeg trodde det var en kjempelang story de skulle fortelle, men
Men det var så imponerende at det var så nedtonet det spion-etterretnings-aspektet som fort kan bli så jævlig strigglet, eller sånn klisjé-basert, gjennom amerikansk unnholdning, at det blir sånn lettvinte løsninger for å komme til A til B. Det var jævlig interessant å se bare sånne intense situasjoner som sannsynlig har spilt seg ut i
i virkelig liv, eller i historier som de sannsynligvis har fanget opp fra innsiden, eller har gjort om litt, innbyr jeg meg da. - Ja, Frankrike er jo et land som har funnet på mye gærent, spesielt i det francofrone Afrika, derfor har det ikke kommet oss for å øre noe særlig, men de har svært kompetente etterretningsorganisasjoner som er svært veldig respekterte, og som også våre folk samarbeider med.
Men jeg likte, jeg må ærlig si at jeg likte beskuespilleren, han var så utrolig deilig å se mennesker som ikke var så forbannet pene, liksom, og det der grunnen. Det er noe pene der, det skal sies det. Ja, ja, men så likte jeg det med at, ikke sant, de amerikanske serier, de lider under den der greia om at du
at folk som kommer fra et eliteuniversitet er umenneskelig smarte, også at det er sånn Jason Bourne smarte, så har jeg, her er Joanna Ripley, hun har sin Ph.D. fra Harvard, og hun har mange interessante ting. Hun er i stand til å lese kilometervis av litteratur i løpet av to timer, hun snakker ordentlig,
alle dialekter av ulike språk, og dessuten er hun en jævel til å slåss. Hun er et overmenneske da, ikke sant? - Hvilke filmer har du siktet til her nå? - Alle sammen. Og det ødelegger historien på en sett og vis, det er like mye liberalt, er at folk er dårlig til beins, og ikke fikk med seg ordren, og hva fader her skjer nå, og at de trodde at de gikk, spesielt det som fann sted i Midtøsten, der det er mye...
fokusere på mangel på informasjon, for i Amerika, på amerikanske filmer, så funker alltid «get me a picture on it right now, ok, here is the drone, Mr. President, no problem». Men i Libero er det sånn «hva er det som skjer? Hvor er han her nå? Jeg sitter og ser på det samme som deg, jeg ser ingenting», ikke sant? Og det er jo kanskje sannsynligvis litt nærmere sannheten, og det er jo derfor også
et land som Norge er ganske tilbakeholdende når det gjelder etterretning, for man turner jo i stor høyde uten sikkerhetsnett, og hvis det går gærent, så går det jo ordentlig gærent. Og så anerkjenner de andre lands etterretninger så mye bedre enn seg selv også, sånn russisk digital etterretning. Det er bare kineserne som kan stå opp, og kanskje amerikanerne og sånt. Så man skjønner at man underleger med en gang, men det er helt utrolig interessant. De forklarer det så utrolig fint hvordan du skal greie...
som et vanlig menneske under en hemmelig stilling et eller annet sted, og lære deg språket, du skal være fagkyndig på noe du ikke kan, og så skal du kryptere meldinger tilbake igjen via Google Mail, eller Gmail, så du skal skjule sporene inn. Det synes jeg var utrolig,
utrolig realistisk gjenfortalt og sånne ting som når jeg kjøper dette her kunne faktisk skjedd. Da har du meg. Det var en venn av meg som tok oss og viste meg et YouTube-klubb som ikke fikk veldig mye spilletid. Dette er i Tunis og noen islamister er i ferd med å gjennomføre terrorangrep.
Og så er det en sjekerkamera på vinduene i et hotell. Og inn i bildet så kommer det plutselig en fransk mann i flipflops og Hawaii-skjorte, trukket opp den kjempeepisolen og gir ordre. Og liksom rett på, han var ikke bare på ferie. Hahaha!
Så det var så utrolig morsomt, for han var så utrolig fransk, som Jean-Philippe på ferie i litt dårlige flipflops og Hawaii-skjorte og dårlig hår, og så plutselig trekker han fram tjenestepistol og er i full fyrsprang på vei inn for å ta disse terroristene. Det er det vi ser for etterretningsspion, går rundt i bermudas klær og liten shorts og så drar frem en gønner.
Jeg lurer på hvor han... Han hadde pistolen i rumpetaske. Tenk på det neste gang du ser nulleret noen med rumpetaske. Blondinger Jason Bourne og Mission Impossible og James Bond og hele pakka der. Jason Bourne hadde aldri rumpetaske, vet du. Nei, han var jo menneskelig. Han var jo...
Likte du den filmserien der, for øvrigt? - Jeg har sånn kjempesvake, jeg liker Jason Bourde kjempegodt. Jeg har nok sett Jason Bourde-filmene i hvert fall to ganger hver, alle sammen. - Ja, minst. - Jeg ser alt med Matt Damon,
- Team America også. - Ja, så de spurte jo, Matt Damon hadde jo spurt de folkene som lagde Team America om hvorfor er det min rollekarakter som bare skal si ett, to ting. Matt Damon. Og så det kjipe svaret var at da de lagde den vasken så hadde de begynt å le, for han så så tilbakestående ut.
for det hadde rota til masken hans, og da bestemte de seg for at han ser tilbakestående ut, vi bare lar han være tilbakestående.
Så det var det stakkars Matt Damon fikk lov til å... Han svarte på det faktisk nå forleden, hva han syntes om det Team America-greiene. Han er veldig fan av de to, da var det første minst i etter veldig stort, men han skjønte ikke helt poenget med at han skulle bli drit ut med det. Nei, det var bare fordi at hans figur så ut som at den var tilbakestående, så derfor bare rullet de med det og låt han være tilbakestående. Ja, men han taklet det fint da. Jeg tror liksom at Matt Damon har den der kvaliteten, liksom at...
Mange menn tenker at
Han kunne jeg godt tenkt meg å være kamerat til, men han virker som en bra fyr. Er du kjent med en annen TV-serie som heter Entourage, forresten? Ja. Der spiller han en karikert utgave av seg selv, Matt Damon, hvor han er ekstremt politisk korrekt og veldig opptatt av at kjendisen skal samle penger til hans nye prosjekt. Så da greier han å lure de folk i den Entourage-serien til å overtale dem til å investere i det prosjektet her. Ja.
Hvordan han greide det? Det var liksom at han Jason Bourne-a hele gjengen. Det var umulig å si nei til. Han var så jævlig direkte, sånn Jason Bourne-flip. Kjempebra. Skal vi tilbake igjen til... Det var en fin liten digresjon der. Jeg kom til å tenke på noe her. Det her med...
identitet, to ytterpunkter som jeg klirstrommer litt når jeg leser det underveis her. Denne bevegelsen her som vi har snakket om til nå, generasjon, identitet her, ser ikke på identitet som noe abstrakt, men snarere som et konkret uttrykk for tilhørighet som stedbundet, etnisk og kollektiv, skriver du her. Og da tenkte jeg sånn her, det...
Når vi snakker om identitetspolitikk mest i norske diskusjoner og kanskje med USA og sånn, så tenker vi alltid på identitet med tanke på identitetspolitikken som skjer nå med kjønn, hudfarge og seksualitet. Men er dette motstykket til den
så vi snakker veldig mye om, er det her da identitet i røtter, forfedre, kultur og arv, eller er det? Nettopp, det er nettopp det det er. Altså at, og dyrking av en blodsidentitet. Dette er sånn ganske old school nasjonalisme, altså at du og jeg, vi er norskere enn Fredrik Solvang.
på grunn av at vi kan spore våre forfedre tilbake til, noe som jeg ikke kjøper et øyeblikk, Fredrik er like norsk som meg,
Dette er også en sånn kanskje ventelig motsvar fra et Frankrike der man har hatt veldig høy innvandring, og hvor en del nabolag i Frankrike, en del landsdeler, føler at de har blitt etterlatt, og at de kjenner seg ikke igjen i sitt eget land.
og dette nører da generasjonen identiteterende åpne. Jeg lurer på om jeg kunne fått til å lese folk fra en fil for hvor disse folkene står. Ja, er det den der fra side 204, eller? Det er den fra 204, ja. Jeg tror jeg har skrevet «leses», tror jeg faktisk det er. Jeg tenkte det var en god idé. Nei, men det er bra vi har samkjørt da. Bevegelsens politiske program, eller krigserklæring, som de kaller det, presenteres i en form av en kortfilm hvor unge ansikter kryssklippes mens de meddeler sitt budskap setning for setning.
"Vår generasjon er ofre for 68-erne, som ønsket å frigjøre seg selv fra tradisjoner, fra kunnskap og disiplin i skolen, men de lyktes bare i å frigjøre seg selv fra sine plikter.
Vi er 25 prosents arbeidsledighet, sosial gjeld, multikulturell kollaps og eksplosjon av antivitrasisme. Vi er de ødelagte familiene. Du kan ikke kjøpe oss for et nedlatende blikk, en miserabel jobb i offentlig sektor og et klapp på skulderen. Vi trenger ikke din ungdomspolitikk. Ungdom er vår politikk. Tro ikke at dette er et manifest. Det er en krigserklæring. Du er av i går. Vi er morgendagen. Vi er identitetsgenerasjonen.
- Og så smøller du på med grafikk og video og hele pakka der, så har du et ordentlig saftig budskap. - Ja, det er særkort, og det er bra lagd. Det er nesten som Hollywood skulle ha lagd det. Og det er jo verdt generasjonal identitet. De er ikke så innflytelsesrykke nå i 2021 som det var i 2015.
Men hvis du ser på Alain de Benoist, deres intellektuelle gudfar, så sier Alain de Benoist at Gramsci hadde rett. At det handler ikke om å kontrollere økonomien eller produksjonsmidlene, sånn som Marx sa. Det handler om å kontrollere samfunnets kommandohøyde, de intellektuelle kommandohøydene. Det handler om universitetene, det handler om mediene. Og han sier liksom, målrettet kulturkamp mot venstresidens sannheter. Riv dem ned. Få folk til å tvile på dem.
Og det har generasjonen identitær lyktes med. Og det at de ikke forsøkte å bli et politisk parti tyder vel også på at dette er mer en kamporganisasjon, en intellektuell kamporganisasjon, som jeg vil si er en del av grunnen til at Frankrike har dreid så hardt mot Høyre som det de har de siste ti årene. Det må jo være noen fellestrekk der med, du har jo lest en manifest etter Breivik og sånt, er det noen...
noe ting som går inn begge steder der? Er det noen likheter? Ja, nei, de svømmer definitivt i samme vann. Dette er jo sånn, mye av tankegodset som du finner i generasjonal identitet her, vil du kjenne fra et, jeg vet ikke om det er et nettsted det finnes lenger, det var mye snakket om i forbindelse med Breivik, Gates of Vienna, var et sånt nettsted hvor veldig mye av den type tenkning, Arabia-tenkning, nesten
et nesten sykelig fokus på muslimer begynte å vokse frem, og dette kjenner vi igjen i Anders Bering Breiviks feberfantasier. Selv om Anders Bering Breivik ønsker seg nok å være en eller annen slags ideolog,
og det han selger kjøper ingen. Den ideologien som er i hans manifest er så spesielt at det egentlig er bare en person som bekjenner seg til det, og det er Anders Bering Breivik. For det passer ikke ganske enkelt. Han kaster veldig mange ting opp i en sekk, og veldig mange av de tingene passer ikke sammen i forhold til i alle fall hvordan generasjonen identiteterer seg i dette.
For de er forsiktige. De gjør ingenting for å få seg selv forbudt. De gjør ikke de åpenbare feilene. Hvis man kan snakke om slik som Høyre Ekstreme tidligere har gjort, liksom å kle seg i skaftestøvler og marsjere nedstans eller se mens man hailer, det er det kort vei til å bli forbudt. Mens
Mens de er veldig nøye på ikke å bevepne seg, veldig nøye på å bruke ytringsfriheten på en måte som andre har brukt. Og så bruker de for eksempel en del av stafasjen som vi kjenner fra venstresidens identitetspolitikk, blant annet Guy Fawkes-maskene, der vet han om
maskene med denne filmen med Barton, som forsøkte å sprenge det britiske parlamentet for riktig lenge siden. Så de bruker mye av populærkulturelle symboler som gjør det på en eller annen måte lettere å svelge, tror jeg, i den falske konteksten. Og så det du sa, de var veldig sterke på sosiale medier og brukte det som rekrutteringskanal, og da er det jo også...
rimelig strenge spilleregler å forholde seg til, og dette er vel også ikke de som er helt trent på at de greier å olegge seg på en måte, og presentere seg selv på en måte som da ikke strider med hverken Google sin retningslinje, Facebook og Twitter og alt mulig sånt, for å kunne operere på alle de store plattformene. Da du intervjuet to av lederne, så var det åpenbart at de begge to hadde fått medietrening.
svarte ikke på spørsmål, og hadde liksom ferdig svar på boks i forhold til åpenbare spørsmål som i forhold til dere, hvor langt til høyre er dere? Og da var det jo veldig liksom,
Nr. 1 tar de MDG-greia, vi er hverken høyre eller venstre. Vi er hinsides høyre-venstre-skala, som MDG også forsøker å si. Og når det gjelder, er dere nasjonalister? Nei, vi er ikke nasjonalister. Vi er Europa, vi elsker Europa, og vi elsker Frankrike, og vi elsker vår lokale identitet.
ta opp den franske agro-greia, agronomiske hjemme på gården greia, som er sterkt i Frankrike, som veldig mange franskmenn er helt enige. De fleste franskmenn som jeg kjenner, selv om de bor i Paris, har blitt bodd i Paris hele livet, så har de en eller annen gård som de drar hjem til.
i champagne eller hvor det måtte være, som er der de kommer fra, der deres identitet ligger. Og så er det ikke anti-EU, sånn som nasjonalisten ofte er. Så de har forsøkt å finne seg et sted hvor de ikke er så lett å sortere ut. Og det tror jeg har vært også planen hele verden.
Jeg hopper litt frem her til et kapittelsettet, Jordskjelv, hvilket jordskjelv, og her skriver du om Europaparlamentsvalgene i mai 2014. Før du bare gyver løs på akkurat det, det er noe jeg alltid har lurt på,
Jeg kunne sikkert bare funnet ut det her selv, men det er sikkert mange som på samtalen er det sikkert litt nyttig å vite hva er og hvilken funksjon har Europaparlamentet egentlig? Vi hører jo om det tid og stad i nyheten, men jeg sliter litt med å finne ut hva de driver med, hva de gjør.
- Jeg hadde en oppfatning at det burde vært lagt ned for lenge siden, for det gir inntrykk av å være noe de ikke er. Så som i Norge så hadde vi kampen om parlamentarismen, ganske enkelt at regjeringen skal springe ut av Stortinget i slutten av 1800-tallet. Det har ikke skjedd i EU, så kommisjonen springer ikke ut av Europaparlamentet.
Europaparlamentet har en rett til å gå gjennom lovgivning og komme med forventninger, og det har en veldig komplisert prosess, det er hvordan lovforslaget skal gå frem og tilbake mellom kommisjonen. Men tydeligvis kan den bare settes til side og så gjøre kommisjonen som de vil, for dette er konstitusjonelt så tydeligvis kan de gjøre det. Så er det jo en gigantisk forsamling som er svært godt lønnet,
Og hvis man skulle være litt brutal, så har nok Europaparlamentet vært et sted hvor partier av ulik art over hele Europa har funnet et sted hvor man kan deponere brysomme, men flinke folk.
for alle har brysomme menn, flinke folk, altså da som ikke er stokkdomme, men som også lager for mye støy og bråk. Jeg kan tenke på et par stykker i Norge som ville endt opp i Europaparlamentet, tvert hvis vi ble medlemmer av EU. Jeg skal ikke si noen navn, men jeg har en kort liste. Det er så langt ut i podcasteringen, det blir sikkert ikke lagt mer til. Nei, det er en sånn ting som blir bare problemet, at Kalle Hagen hadde nok endt opp i Europaparlamentet i en annen...
Det var vel tidligere ledere av Oslo Høyre, tror jeg også. Heidi Noby-Lindøe hadde vel også endt opp i Europaparlamentet. Det minner meg litt om i House of Cards, hvis du husker det, så snakket det om at de fant bryse med politikere som enten var for gamle eller ubrukelige, eller som de måtte utnytte. De bare...
fant en ny posisjon til ute i det politiske landskapet. Det høres litt sånn ut. Ja, så Europaparlamentet har vært en greit sted å deponere sånne, og resultatet har blitt at det har hatt et ganske tungt islag av politisk teater, det som foregår der. De mest berømte talene som har blitt holdt der, ble gjort av en av de som vant Europaparlamentsvalget i 2014, for dette var jo et ordentlig jordskjelv. UKIP ble det største partiet fra Storbritannia, Front National ble størst i Frankrike, Høyre Populister, eller
Den nye høyresiden gjorde det bra over hele fjølet.
Og det var jo Nigel Farage sine taler mot EU, som jo er det som har blitt mest sett noensinne fra Europaparlamentet. Har du ikke sett det? Jo, jeg har sett det. Det er det jeg har fått med meg, tror jeg. Nigel Farage er jo en gubbe når det taler. Han er jo veldig morsom, som Brite Rofte kan være. Så det er jo gøy å se på. Men Europaparlamentet skal da i teorien være, nå hiver du jo dette på meg, så jeg må bare ha det for å frihuske, men de skal da ha en
en rolle i å bekrefte de som sitter i EU-kommisjonen, og i teorien også velge EU-kommisjonens leder, men det skjer jo ikke i praksis, på grunn av at da skulle jo Europakommisjonens leder vært en tysker fra CDU som het Bach, eller noe sånt. Men så viste det seg at franskmennene ikke likte han så veldig godt, så franskmennene sa vi tar hele Ursula von der Leyen
som ikke hadde vært en del av valgprosessen i det hele tatt, ikke vært en del av debatten i Europaparlamentet. De fikk bare heist nedover skuldrene fra statslederne. Så Europaparlamentet er nok ikke en veldig viktig organisasjon. Det er et litt for stort og litt for dyrt parlament.
Men valgene som har gjennomgående hatt ganske lav oppslutning, fordi folk ikke forstår helt hva Europa-parlamentet driver med, og Europa-parlamentet har ikke helt klart å forklare for dem hva de driver med heller, så derfor er det lav valgoppslutning. Så var det i 2014 så gjorde det nye høyresiden det super skart. Dette har jo også noe med det vi snakket om tidligere, migrasjonskrisen, at da begynte politikeren rundt omkring i Europa å
og se for seg en fremtid der man har høyrepartier med 30 og 40 prosents oppslutning på den nye høyresiden, før noen andre får lov til å få noen stemmer i det hele tatt. Og det var nok også noe av grunnen til at også EU begynte å svinge inn bak Ungarn når det gjaldt migrasjonspolitikken, og i all stillhet lå tilbake alle de høystemte protestene mot Ungarns grensegjerder, og begynte å bare blunke til alle mat, «Vær så snill, gjør det samme alle sammen».
Så tilbake til dette Europaparlaments... Nei, du, egentlig, Europarådet kommer jeg på nå. Kommer det på toppen av helvete? Hva er det Europarådet gjør? For der har Torbjørn Angeland vært... Europarådet har ingenting med EU å gjøre. Det har ingenting med EU å gjøre. Nei, nei, Europarådet var en institusjon som ble innstiftet av Churchill, så vidt jeg husker, i 1948. Kanskje av Europe. Som er bare...
Hva er det de sier? Institutions never die, they just go to hell to regroup. Det er litt av sånn US Marine Corps. Så institusjoner legger seg jo aldri ned, selv om det egentlig ikke er noe sånn
nevneverdig behov for Europarådet. I alle fall gjør de ganske få ting som ingen andre gjør. All den tid Europarådet ikke formelt kontrollerer den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som er jo den delen som er mest kjent, så menneskerettighetsdomstolen kan eksistere uten Europarådet. Men Europarådet ...
har hatt en rolle i forhold til menneskerettighetene, som EU vel har syntes har vært nyttig på grunn av at man ikke ønsket å trekke dette inn i traktatsgrunnlaget for å skape presidens og den type ting. Så de fortsetter, og de lever et godt liv i Strasbourg. Jeg tror Torbjørn Hjageland gjorde en god jobb som leder.
er en mellomstatlig organisasjon med 47 europeiske medlemsstater. Akkurat. Det var greit, jeg kom til å tenke på noe, det er så greit å prøve å skille mellom de forskjellige tingene man hører om. Tilbake igjen til dette valget, som du snakket om i mai 2014, og i forkant av dette valget lanserte EU en idemildring, som jeg hang meg litt opp i, hvor
hvor da jeg tror du kokte inn hvor fellesnevneren for denne idemuldringen var at "Europe is a state of mind."
Ja, det var så pinlig. Så hver gang EU får en smak av at unionen ikke er spesielt populær, så kommer man opp med en eller annen idiotisk plan for hvordan man skal definere europeisk identitet. Problemet er at det er svært lite som forbinder de 27 medlemsstatene. Men noen er ortodoxe, noen var i Østblokken, noen er veldig liberale, sånn som Sverige, noen er svært konservative, sånn som Ungarn. Ja.
Og den åpenbare fellesnevneren for EU er kristenheten, altså dette er det kristne Europa. Men det passer av åpenbare grunner litt dårlig med tidsånden, så de vil ikke ha noe kristenhet, noe kristendom, ikke kulturell eller annet. Så i stedet for har man da forsøkt å finne ut at Europa er et sted som vi har europeiske verdier,
Problemet er at man aldri helt definert hva disse europeiske verdiene går ut på, hvordan disse verdiene på noen måte skiller seg fra alle andres verdier. For det gjør de vel kanskje ikke, for det er liberale verdier, tror jeg, uten at det har blitt definert. Så kommer det opp med den idemildringen, der man fellesnevner at Europe is a state of mind. Bare for å vise hvor idiotisk dette blir, en av tesene som settes fram er at Europa er et sted der man har konkurranse mellom ideer
men ikke mennesker. Det synes nesten uhøflig å påpeke at ideer ikke eksisterer uten mennesker. Mennesker har ideer, så det virker ikke som et veldig godt poeng. Det lukter litt som Victor Norman, er det slagordet der, synes jeg, som vi snakket om sist. Jeg synes det er vondt hvor lite man tar hensyn til den viktigheten av, som vi har snakket om hundre ganger her nå allerede, om kultur, historie og
nasjonale identitet liksom, og så bare på en måte det visker jo vekk alt det der med Europe is a state of mind, det er en sinnstillstand, akkurat som på en måte at du kan bytte
bytte standpunkter rundt hva Europa er. Det er en flytende greie. Men også som at Europa er et sted uten historie. Saken er at Europa er en verdensdel som er liket med alle andre verdensdeler, er konstituert av sin historie. EU er en del av denne historien. Men det å bare trekke en tykk rød strek gjennom alt som skjedde før Roma-traktaten, og si at vi er ikke de folkene lenger, vi har ingenting, det har ikke noe med oss å gjøre,
Vi er et verdifellesskap. Og så ikke definere verdiene på en sånn måte at det går an å være uenig med dem, eller at den ikke inkluderer alle andre mennesker i hele verden. Det blir problematisk, men det er litt der EU er her. Vanligvis har de forsøkt å skape entusiasme for unionen gjennom det som kalles flaggelsen balloons, altså å henge opp EU-flagget og ballonger overalt, og så håpe på at det vil få folk til å elske EU.
Men i takt med at EU har blitt stadig viktigere, stadig mektigere, så har man da sett at vi må tilføre mer makt til Europaparlamentet, det har man. Derfor blir det sjokk nå i 2014 at når du ser at velgerne velger mer til høyre enn det de gjør i nasjonale valg, når de skal stemme til Europaparlamentet. Hvordan løser man det? Jo, på gode gamle måten at man sier at velgerne må ikke bli hørt.
Og så blir det da på 1, 2, 3, så blir det da en rørende enighet mellom sentrum høyre og sentrum venstre, altså da denne verdens arbeiderpartier og høyre, som er to hver sin gruppering, som er de to største grupperingene, om å samarbeide på samme måte man gjør i Tysklands og Grosskoalisjon for å holde den nye høyresiden fra noen grad av en flytelse.
Vi som er i Norge vet at det ikke er en spesiell god måte å drive et land på. Man må ta hensyn til valgresultatet, selv om ikke de som vant mest kommer i regjering. Så er det lurt for de som styrer å ta hensyn til det, på grunn av at velgernes preferanser på en eller annen måte må bety noe, og det er viktig å signalisere til at man ikke er tronedøve. Men i 2014 gjorde EU det ganske klart at de kommer ikke til å lytte til den nye høyresiden i noe.
Mens gjorde de det da. Så når det gjaldt spesielt på migrasjon, så mens de hevdet at det aldri skal de ikke ha fått noen innflytelse, så snurpa de inn i innvandringssannpunktene sine ganske kjapt etter dette. Som vi jo snakket mye om i forrige kapittel. Nei, for i forrige kapittel.
selvfølgelig. Det er en ting jeg bare lurte på her, fordi vi snakket ganske mye om identitetspolitikk i gullbrikkespillet, og jeg tror jeg har lagt ut et klipp der hvor vi går ganske dybden av det, og du skriver ganske mye om det kapittlet her, og jeg vet ikke om vi gjør det hensiktsmessig å gjenta hva identitetspolitikk er og hvor det kommer fra, om vi skal bruke noe tid på det, eller om vi skal begynne å runde av kapittlet til
å gå videre. Hva tenker du? Jeg synes vi skal runde av, for jeg synes den debatten om diskusjonen vi hadde om identitetspolitikk i gullbrukespillet, litt er det kan gå tilbake og høre på den, og så slipper vi å gjenta, for jeg tror ikke at vi har hverken tid eller krefter til å gjøre dette på en seriøs måte, så vi tar heller å gå videre til neste kapittel. La oss avslutte det kapittlet her med det siste avsnittet her, som heter Klar til kamp, og da skriver du, avslutter vi med generasjonen identitær som da
Du prøver å finne ut av, forbereder de seg på kamp? Virker det som de forbereder seg på kamp? Og kan de faktisk oppnå politisk makt på sikt? Du har kanskje snakket litt om det allerede, men vi kan jo runde av med det. Ja, det er jo et scenario man kan forestille seg, at Eriksemor, som er jødisk-alsjersk franskmann, som er da...
og journalist, som er det nye håpet til yttre høyre, at han på en eller annen mystisk måte klarer å få nest mest stemmer på grunn av at det er kaos og folk er sure for et eller annet, i første runde, og at han ender opp med å gå opp imot Emmanuel Macron, som er en svært omdiskutert president. Hvis man kunne forestille seg et maritscenario der
det moderate sentrum bare ikke gidder å møte opp, for det franskmennene kan være ganske strenge, de gidder ikke å stemme på hvem som helst, og hvis man da ikke klarer å skape den angsten for høyre, for sin mor er, han er en charmerende type, jeg tror at man må være fransk for å finne han charmerende, for det er veldig mye formuleringer og den type ting, at han kan være en vittig jævel, og så er han liksom jødisk og av altsjersk opphav, så han fremstår ikke liksom som en sånn erobite supremacist,
hvis noen ting går riktig galt og at man plutselig sitter med Erik Semor som president, da er mange muligheter å åpne for. Erik Semor er for eksempel en sånn Vichy apologet, og det har vært noe som man ikke hadde lov til, eller som ikke var akseptert i Frankrike, det å finne på unnskyldninger for
De som kollaborerte med nazistene i den delen av Frankrike som ikke ble okkupert i første fase i alle fall av tyskerne, og snakket pent om dem, det har liksom vært noen ting som han i liten grad har gjort da. Mens mor gjør det. Så han...
Til og med Jean-Marie Le Pen, som har stiftet Front National, sier jo om seg mora at for en fantastisk fyr, det er bare han og jeg som våger å si den type ting. Og så er det en del franskmenn som er ivrig på å høre dette, bare avslutte med det. Jeg snakket med Astak Nore, som er...
en utrolig hyggelig samtalepartner, han bor i Frankrike, og så hadde vi en sånn morsom prat om norske bilder av Frankrike, for norske nordmenn har en sånn idé om Frankrike og franskmenn. Franskmenn er i det norske bildet, hvor folk tilgir meg hvis jeg bommer fullstendig, men folk tenker på at franske menn er litt sånn feminine, menn som går i spisse sko og har litt sånn feminine hårsveis og kysser på andre menn og sånne ting, ikke sant? Ja.
Men sånn er det jo ikke. De har jo franske rednecks også. Jeg har jo reist ned til Frankrike, gå inn på det lokale vinshoppet på en fredagskveld. Det er like stor sjanse for at du kommer til å få bank som det du får på Notodden eller i West Virginia, ikke sant?
Og det er mye menn med flanelskjorter og håret og overarmer, som eier våpen, og franskmenn kan være like brutale som alle andre. Så det er et annet Frankrike også, som bare ikke er en del av det moderne Frankrikes selvbilde,
Det andre Frankrike er mye mer maskulint og langt mer bunnet opp i flagget, revolusjonen, historien fra ansikt. Denne gruppen er den samme gruppen som i noen grad i alle fall, det var de gule vestene.
og som er en gruppe som nok staten på en eller annen måte har mistet litt kontroll over. De finner sine egne sannheter, de er i sine egne nettforum, og siden det er såpass mange av dem, så har det bidratt til å flytte hele det politiske sentrum mot høyre.
og venstresidens kandidat for dette neste presidentvalget, som heter Hidalgo, som er borgmester i Paris, gjør det kjempedårlig i meningsmålingene nå. Så det kommer sannsynligvis til å bli til neste år enten Macron, som ligger til høyre fra Erna Solberg, eller enten da Marine Le Pen eller Erik Seymour, som er da langt til høyre, eller skikkelig langt til høyre. Yes.
Det er spennende, og vi kan jo komme opp med to oppfordringer. Hvis du har lyst til å høre enda mer podcastpreik om Frankrike, så har jeg jo hatt Aslak Nore på besøk her for et par uker siden. Gikk det bra, da? Det gikk kjempebra. Vi snakket faktisk en tre kvarter time om Frankrike, og litt om boka hans, og jævlig mye om Nassim.
og en del om meg selv, tror jeg. Jeg er litt usikker, så det er litt sånn som å prate med deg om. Ja, ja, ja. Så den vil jeg absolutt sjekke av hvis du har lyst å høre litt mer inngående med Aslak Nore, og så vil jeg også anbefale Gule Veste-episodene fra Gulebrikkespillet. Der snakker vi også veldig mye om hva som skjedde i Frankrike de siste fem årene. Ja, og så må jeg jo liksom si at...
Frankrike er et så fantastisk land. Ikke bare dra til Paris, glem Paris. Det også, å kjøre gjennom Frankrike. Du får en følelse av hvilken kulturnasjon dette er, hvilken fantastisk historie det er, hvor utrolig bra Frankrike er, hvor variert det er. Franskmennene sier jo selv at i hektagonen så er alt fra alpene til ørkenen.
Det er litt sant at de vekslende landskapene, de vekslende linnene, selv så er jeg veldig glad i Normandi. Det er ikke noe overraskende. Det er hvorfor folk slår seg ned. Jeg liker været, jeg liker folket, jeg liker omgangstoren, det hele. Så jeg er veldig glad i å ferere i Normandi.
Jeg har vært i Paris selvfølgelig, og så har jeg også vært i Biarritz. Det var et ganske artig besøk. Vi kjørte gjennom en kompisgjeng der. Det var et fint lite sted, som også Norwegian flyr ut i en liten periode, men jeg tror de tok det bort. Biarritz ligger jo i fransk Baskeland, og det er der de har funnet en del av disse våpenstasjene som jeg nevnte tidligere. Biarritz er fantastisk, men jeg foretrekker spansk Baskeland. Jeg synes...
Jeg er veldig glad i Bilbao, en ganske røff havneby. Der har de den aller røffeste puben i hele ... Det er så kult, den ligger i et skur helt alene. Det er 100 meter fra nærmeste bygg, og den heter Noruega. Norge. Det er den tøffeste puben i Bilbao. Reisetips?
Nei, ikke dra dit. Når du sier ikke dra dit, liksom som Valdisholm, du vet at det kommer noen bilder fra Norvega. Hva kalte du det? Norvega. Det kommer et selfie der i løpet av 2022. Det vil jeg gjerne ha med blåveisene.
Blåveis, det er i hvert fall en bok til førstemann som tar selfie ved det stedet der. Ja, klart er det et jernbure til førstemann som tar et bilde ved puben Noruega i Bilbao, absolutt. Så dere som studerer i området, eller et par timers kjøretur unna, ta turen, gjør det.
Ja, så må vi jo si at hvis noen har lyst til å lese den boka som vi prater om i jernburet, så logger dere på Dreiers forlag, og så legg inn promoveringskode jern, og da får dere den til en hyggelig pris. En hyggelig pris. Signert også? Ja, hvis man kan få den signert. Vi snakket mye frem og tilbake om at vi skal bruke hardbacken eller paperbacken. Det er bare tre eksemplarer igjen i hele verden av hardbacken.
Så den får dere ikke. Det er tre stykker på forlaget, og så er det ikke noe mer igjen. Men jeg tror det er noe sånn 450 eksemplarer igjen av jernbøra i paperback, og de skal ikke...
trykke flere, så hvis folk har lyst på den, så bør de kjøpe det ganske kjapt, for jeg tror at det kommer til å blåse ut ganske fort i alle fall, i forhold til hvor mye som gikk av gullbrukespillet der du og jeg snakket. Det kommer et nytt opplag, gutter. Det kommer et nytt opplag. Ikke stress folkens. Kjøp dere blakket, og så kjøper vi også denne inserto-utgaven, eller hva er det den heter, den der trilogien, som du også tisa litt i starten av serien her. Det er jo drømmen det at alle tre bøkene kommer ut i ett bind, men det skjer ikke før i 2022.
Ja, men det er jo, innen tid vi hører den serien her, så er det jo nesten, så er det sikkert ut allerede da. Ok, det var det. Da går vi videre til Ungern i neste kapittel her.