David Eriksen | Fra produsent til managerrolle, musikkbransjen, Idol, Tone Damli og Thomas Eriksen.

Det synes jeg er rart. Du jobber jo med mennesker som... Dette skal vi jo prate om. Ja, men vi kan bare hoppe inn her. Så tar jeg vekk det du tar i starten. Ja, fint akkurat med TV-gjenn, for det er plutselig som ombesemmer meg. Hvis du ombesemmer deg senere nå, for nå blir alle veldig nysgjerrige på hva vi har snakket om, som jeg har klippet bort. Ja. Ikke sant? Ja. Vi kan jo prate om det generelt, det vi prater om nå, det å være sosiale medier. For meg er det ekstremt rart nå å ha startet opp et nytt management for influensere i en alder av 52 år, og så skal du begynne å sette deg inn i det. Du går jo litt på skole, man har jo jobbet med artister og sett hvordan det fungerer, og vært en del av det, men mer i dybden da, og det er et håndverk til oss hvis ikke du har vært med hele veien der nei, det synes jeg er Hvor lang tid tok det før du spurte hva story var for noe? Er det såpass åtta ditt? Jeg husker at første gang jeg så det, så lurte jeg på hvordan gjør man det? Hvor skjer det? Det er... Har man to kids som er en del yngre som bare... Åja, selvfølgelig. Det var ganske tidlig det. Man har jo jobbet med artister som har en veldig rønn relevans til til den bruken, og da er man med og følger meg opp. Jeg husker Facebook, jeg gikk inn der 2007, tror jeg det var. - Ja, samme her. - Det var tidlig, og da husker jeg at VG hadde en ny møteplass for kjendiser, så de plukket ut en 7-8 kjentefjes, og midt inne der var jeg. Da husker jeg det var plutselig 2 000 nye følgere i løpet av 24 timer. Da skjønte jeg knapt nok selv hva det var. Det var bare noen som fortalte meg at jeg får lage en profil. Men sånn... Jeg husker jeg var 25 da Facebook kom, og da var jeg i den verste festperioden, og da la vi ut alt av bilder. Hvis vi tok 30 bilder på byen og Forsblån, så la vi ut bare alt sammen. Og det er jo morsomt å se hvor mye folk som ikke har vært å rydde av i profilen sine, de har jo de her festbildene. Mye dårlig samvittighet. Mye dårlig samvittighet, så det har forandret. Hvor lenge har du vært manager nå? Er det rundt fra idol til nå, eller? Ja, det kan du godt si. Jeg hadde jo ingen intensjoner om å begynne med det, egentlig. Nei, det bare ble sånn? Det ble sånn, fordi jeg var med på Idol, og så... - På det stedet var du vel ganske ... Du har vært produsent, låtskriver i veldig mange år, og det var kanskje det du kom inn og lyset av? - Ja, ikke sant? Det var der jeg ble høntet inn av TV 2, og at jeg hadde den bakgrunnen som produsent og låtskriver. Så var jeg med der. Jeg var akkurat da i en sånn konflikt med management som jeg da var i. Så det var veldig bra, og det var en tidsperiode som var helt nydelig. Og kunne bare gjøre det. Så var man litt nysgjerrig også, men jeg husker det var liksom... En tøff avgjørelse det, altså. Jeg tror jeg gikk på do tolv ganger før vi gikk på første auditionen av noen store filmer. Men jo, så jeg skulle bare være med deg, for man hadde jo intensjonen om å finne, kanskje det var så tidlig på idolverden, at man tenkte kanskje man kan finne talent og utvikle og så videre. Så man hadde en viss plan bak der, men samtidig så... var det utfordrende og litt spennende å oppleve det. Men jeg hadde ingen anelse hva det egentlig betydde. Altså, Ja, for du var ikke noe profilert før det. Nei, det har vært kanskje et intervju her og der i forbindelse med et eller annet, men det var langt ifra noe sånn status som noe som helst. For de som ikke vet det, så er det jo du begynte å produsere og skrive låt for andre artister, norske artister på 90-tallet. Helt riktig. Begynnelsen av 90-tallet, jo. Men produserte du for... Nå må du bare arrestere meg her, men var det... Hovedsakelig urbanmusikk? Altså norsk hiphop og R&B og sånt? Ja, det er jo folk... Jeg får litt sjokk når jeg... Midt i dance-epoken der liksom? Ja, jeg gikk om en vei da også. Nei, altså det begynte med... Jeg produserte helt tidlig på 90-tallet, så jeg jobbet kun med rock og metalband. Åja, helt tidlig tidlig 90-tallet? Ja, sånn lokale Oslo-band som... Skal vi i Guns N' Roses og... Ja, ja, ja. Så da var det bare det som jeg alltid var å spille inn. fulle band liksom så den første albumen var en del singler som kom ut første albumet som jeg var med og produserte det var jo et band som heter Two Niggers and a Hunky det er ganske funnig og han ene er pappen til Maria Mena så det var 91 og det var jo den rocketrio som bare klinka til det var ikke mye redigeringsmuligheter bare spill inn og så hadde du litt sånn ferdig ja Jeg var veldig nysgjerrig på faget generelt, så jeg hadde jo parallelt kjøpt alt mulig. Sampler og alt det som er relevant som produsent fikk i muligheten til å komme i kontakt med den tiden. Som igjen naturligvis førte til at jeg begynte å lage Litt mer pop-orientert musikk. Det var nok litt pop først. Den første topp 10-veglista jeg hadde var med La Verdi, Stormen. Å, fy faen, det stemmer det. Den husker jeg godt. Og det var ikke så mye urban i den. Det var ikke så mye urban. Du har lagd mye pop i dag. Jo, men det gikk litt derfra videre. Så du hadde blitt rett. Det var bare et par sånne ting i forkant. Så jeg produserte noen greier for Mega Records i Danmark som var dance-orientert. Jeg gjorde Captain Hollywood-remixer og sånne ting. Så det var mye rare ting. Jeg gjorde noen Ace of Base-remixer. Det var mye, mye greier. Hvor en spennende tid det har vært da, 90-tallet. Det var jævlig spennende, for alt var så nytt og alt var så spennende. Det var... Det var hits hele tiden som kom inn, og du bare tenkte, hæ? Er det hits? Du skjønte ikke hvorfor det ble det. Nye sjanger, nye formater, hva ser den komme inn? Omstille hodet hele tiden. Jeg kom rett fra den siden hvor jeg tok opp band, make-up, promør, gitar. Jeg spilte en gitarsolo, triple dubs med annen stemmer, og du vet... Det er jævlig fett å kunne det, for nå er det jo bare å pluggere rett i PC-en. Ja, det er jo... seriøst fundamentet til det hvordan man lagde musikk det var liksom å ta avgjørelse der og da det å spille inn på teip det var jeg husker første var det åtte spor og så var det 16 spor så etter hvert var det 24 og så var det noen ganger det var bare 32 men det var liksom du måtte makse jeg brukte 24 to-tommers teiper det var liksom ta avgjørelse ta vokalen klipp inn det ordet og så inn og så ut du hadde en sånn fingerfeilighet inn og ut på som var Ja, poenget mitt er liksom at den måten å skape musikk den krevde ganske mye mer. Det var en tilstedevelse, jeg sier ikke at jeg har det nå, for absolutt, det er bare på en annen måte. Og det var en del teknikk man måtte kunne. Så veldig glad for det, men så kom jo den andre verden, med midi, og MPC-60 trommemaskiner, kjøpte den, begynte å bruke den som sikkelse, før Atari'en. for trommelyden var så fet da, synes man. Selv om jeg hører trommelyden i dag, det låter jo ræva, men tanken var god. Og det dro meg inn i litt mer sånn litt mer urban greiene. Jeg og Tommy T jobbet en del sammen en periode, delte litt studietid og gjorde en del remixer, vi produserte et par ting sammen. Han var mye mer hiphop. Jeg var litt mer på, jeg digget den R&Ben som skjedde litt den tiden der. Selv om kanskje den første hitten som kom ut fra den siden var Flavor to the Bone, og det var jo egentlig ikke så veldig urban å høre i dag. 1993 eller? 1994? Jeg spør meg. Det husker jeg ikke, det er så lenge siden jeg har hatt det. Så da kom man inn på det sporet, og jeg synes det var veldig gøy, og man jobbet mye. Vi begynte å jobbe med Madcon som første. - Jeg tenkte at Madcon går så langt tilbake. - Tenkte du det? - Ja, det er helt ass. - Hvor gamle de er. - Fy til helvete. - Det kan vi snakke senere om, men hvor lang tid før de virkelig bare løsner for det da? Det er veldig interessant. Var musikkbransjen kanskje mer enn den er nå? Det jeg tenker på som er førtiden, som fascinerer meg, jeg kom jo inn i 90-tallet musikkproduksjonen med datamaskinen selv, med veldig plink-plunk sampling på dårlig PC med soundblast og lydkort, og den 8-16-bit lagkvalitetsskjermen. Men Men de som drev med proff på den tiden her, det er jeg alltid veldig nysgjerrig, spesielt når jeg er favorittartist min som ga ut musikk på midten av 90'en. Volumet og alt det er skisser. Nå popper jo artister opp 20 skisser om dagen, og så går de videre med to beste. De har så enormt produksjonsvolum. Det må jo ha vært sånne utrolig decisive decisions på den låta, den lyden, og så må vi bare gå videre. Og studiokastnadene bare ruller i bakgrunnen. Det er riktig det. I dag, for å liksom... kommentere det først. Det er jo, tenk på sånn, når en kid i dag sitter i studio med disse, om det er Fruit Loops, eller om det er, det ligger jo så mye Om du har splice eller hva du har, så er det så mye musikalske ideer som bare ligger der. Vær så god, sample, lag et eller annet ut fra det her. Det var ikke sånn da. Det var liksom fra skræsj da. Vi lagde jo ikke beats, og så kom noen og gjorde en topline, og så var det... Alt hang mye mer sammen. Var det mer eierskap i bånd også? Ideer kanskje kom i utgangspunktet fra artisten og aktørene selv? Eller altså... Var det litt sånn som nå? Det var nok det, kanskje enda mer på denne rock-siden, som jeg hadde vært på litt før. Jeg tror liksom at Fly Out of the Bone var jo en idé jeg fikk da jeg møtte en fyr som rappa. Da laget vi sånn prosjekt, og da begynte jeg å lage noen beats med melodier. Jeg vet ikke om det var mer eierskap, for jeg tror nok man får sikkert like mye av det i dag. Men jeg kan tenke meg før det, når virkelig en produsent var en produsent. Du vet, du... det er lett å kalle seg en produsent i dag. Sånn er det bare. Det er ikke å disse noen, det er bare sånn. Det begrepet har blitt veldig enkelt. Og alle er co-produsenter. Alle er teachers og sånn. Jeg sitter og krangler med andre management som er med på produsører- Da gjør jeg sånn gåsøyende, en låt som for eksempel Thomas, broren min, har gjort. Han har vært en produserer fordi han bestemte hvilken... Preset det skal være på sitt... Ja, eller den snaren da, eller den klappen. Og det er jo nok egentlig til å påberope seg en prosent. Ja, men det var ikke tilfellet før. Nei, nei. Fordi da satt du en artist, og om du da heter Jan Teigen, eller om du heter... Rod Stewart, så skal du spille ny plate, så sa platteskapet bestemte hvem skal produsere denne platen. Så var det en rolle, det var en viktig person som hadde fullstendig musikalsk ansvar på denne platen. I samråd med artisten selvfølgelig. Ikke alltid det ble sånn, men det var det som var tanken. Og da var jo dette en person som satt i studio og hadde han, hadde ikke noe behov for å røre en ting han hadde da de til å spille de instrumentene han til å programmere det der eller så hans rolle var bare det vi gjerne kaller i dag en eksekutiv produsent det som var produsent da det var liksom han satt og når John Mutt Lang satt i studio med ACDC så satt han og liksom ja, så tar vi to spor til og ett til, sånn og så gjør vi ikke sånn Han kommuniserte med musikerne, men han spilte ikke et instrument, han programmerte ikke noe. Det var bare en jobb. Etter hvert så har han som satt sammen med produsenter på 90-tallet, som ikke kunne programmere selv, som da gjerne hyret inn folk som, la oss ta norske eksempler, som for eksempel Dance With A Stranger. Når de kom så var det Bjørn Nescher som produserte det, som var en old school fantastisk produsent. Men da var det en som heter Kjetil Bjerkestrand som programmerte alt dette. Men i dag så ville jo han vært produsenten. Så den produsenterrollen har flyttet seg. I veldig stor grad. Det er jo noen stjerneunntak, David Guetta, P. Diddy. Definitivt. Og Guetta har man jo, vi har vært i studio sammen med han, han er jo en som jobber, som virkelig har meninger, har lyst til å prøve ut ting. Men Men jeg har også sett andre som har gitt ut plater som ikke har vært i studio en gang. Nei, skitt. Så det blir sånn der, ok. Jeg bare mener at produsentrollen har blitt noe annet enn det det var. Jeg sier ikke at det er feil, eller. Jeg har gjort en eller sånn platereo, hvor jeg sitter og bare programmerer og programmerer. Sånn har det blitt. Max Martin er kanskje en av de som har holdt på det gamle produsentstjerne- personligheten, eller på en måte rollen, skal vi si det sånn, som heller aldri har vært litt sånn på artistsiden, og tøyset litt og sånn, men har alltid vært sånn mest produsent. Definitivt. Og han har vært veldig flink til det, for han er jo ekstremt, han er jo et geni, han vet jo, han kommer jo fra den skolen der, men jeg vet også at han kan så godt sitte og programmere og gjøre alt det et track krever. Jeg vet han kan det, så det vet jeg, det kan man, men Men han har vært veldig flink til å underveis plukke nye sidekicks, altså nye medprodusenter, ikke sant? Om det var Rami en stund, eller Andreas Karlsson, eller om det var Ilja som han har nå. Hele tiden, og det har jo vært med å gjøre han ekstremt relevant på produksjonssiden, ikke sant? Men du kan aldri ta han for søren. Det fullkomne i en låt, det vil si melodien og teksten, hvordan det henger sammen før produksjonen. Også i etterkant, men der er det jo helt sykt. Det finnes genier i alt mulig, alle sjanger i alt mulig. Du har finansgenier, du har ditt geni, men han er jo definitivt en... låtskjønn i. Ja, for en måte hvis han ikke hadde vært det så hadde det gått over etter Britney Spears. Kanskje 90-tallet og sånt. Sånn som du ser med veldig mange stjerneprodusenter som bare blir borte eller blir irrelevante. Det er nesten sånn du kan høre på de tingene hvor han har hatt en finger med i spillet hos de aller største artistene de siste årene. Så det er sånn, ok, om du ikke hører det når du går og sjekker det og så stemmer det så er det veldig ofte. Men han går litt inn i den eksekutiv producer rollen som du... Det gjør han nok. Men jeg tror han er veldig sånn Jeg har pratet med den noen ganger, men ikke sånn. Jeg vil ikke si at han er en venn, men vi har møtt og snakket. Han er, som jeg vet jeg har forstått, han er i studio hele tiden. Så utenom hvis for eksempel, da klipper jeg opp de gitarene, eller jeg klipper opp vokalen og sånne ting, da trenger han ikke, for det kan jo hvem som helst gjøre. Men han godkjenner alt hun er der, så vidt jeg vet, hele tiden. Ja. Og da er vi... På denne siden, han holdt jo på litt sånn parallelt også. Han slo vel seg opp på 90-tallet. Og du var jo produsent da helt opp mot idoltida, og det var rundt da vi, som vi snakket om i sted, da var det rundt da at det skjedde noe sånn, ble du lei i produsenterollen, eller på en måte så du at det var andre ting du kunne tjent penger på, eller hadde gøy med? Nei, altså jeg var bare, jeg hadde jo gjort litt sånn Label virket som et tidligere, det vil si å prøve å finne en artist, utviklet for eksempel da, både Mila Verdi og Fleva Tuddebåen, hadde en slags eierskap på da. Også hadde jeg noe som heter Baba Nation, som kom på midten av 90-tallet, som ble veldig sånn... Jævlig mye TV-reklam på de, husker jeg. Ja, det var det. De var liksom popstjerner rundt omkring i byen. Så da var det også det sign-upet mitt, Label, Parallelt som jeg jobbet som produsent, og så begynte jeg å jobbe litt med utenlandske artister. Jeg ble signet opp av et svensk management. Og da gikk det litt utover å finne nye talenter hjemme. For da var jeg all in på dette her, og da var det S Club 7 og alt mulig greier som man endte med å produsere. Så i do, da var jeg egentlig litt sånn lei, fordi at den bransjen der, den krever veldig mye av deg. Den er, du kommer inn på prosjekter, jo mer du gjør, jo nærmere kommer du til drømmeprosjektene. Men Forhold til før, da, hvor en produsent ble bestemt fra et plassetidsskap, så må du slåss om plasten på et album, og du får tilgang, du sitter i sessions med artister, låtskriver låtene går inn fra fase 1 til fase 2, og så fase 3, og så fase 4, hvor nå køttes den liksom. Og selv når den blir køttet, det vil si at du forhandler om prisen, du gjør produksjonsferdig, så vet du ikke om den kommer på platta. Så etter hvert så ble det veldig mange sånn, du bruker mye tid altså, mye tid på låter og produksjoner som ender opp og ikke blir noe. Akkurat den tiden her så husker jeg at jeg hadde gjort et prosjekt for Polydor i UK som var... For meg så var det sånn der drømmeprosjekt da. Det var litt 80-talls relevans, liksom Billy Idol møter The Killers som da akkurat hadde kommet. Det var Jeg elsket det. Jeg satt i studio døgnet rundt i fire uker. Gjorde da fire låter med disse gutta, og plassselskapene stod og hoppet rundt, og det var så... Ok, vi boket, de flyttet over til Norge to uker til, og da var jo hodet mitt all in. I prinsippet det som skjer er jo at det blir en svær konflikt mellom det bandet og plassselskapet. De ble droppet. Og managementet var veldig sånn, ja, men slapp av, vi har et nytt label på gang. Det skjedde ikke. Så da har du sittet i to måneder da, og jobbet med det prosjektet, laget fulle produksjoner, som... Som du bare elsker, og så får du den beskjeden at de blir droppet, uten at jeg var smart nok til å si til Polydor, runde to, yes, men da vil jeg gjerne ha en betaling, for eksempel, som man bruker for to... 2-4 produksjoner, whatever. Den tiden der var man priset ganske bra. Man fikk rundt 20 000 pund for en låt. Og da var det pund i 12-13. Det var ekstremt godt betalt. Så... Så det ble en sånn der, da fikk jeg sånn der, jeg ble møkler. Jeg fikk sånn der, for det var det. Både stoltheten og det du har jobbet med så lenge, og det du er fornøyd med, ikke bare penger. Nei, ikke bare, det er jo stoltheten, og det er energien du har lagt i noe, og du bare trodde at dette prosjektet her er midt i blinken. Det kunne være moderne, som i forhold til den tiden, versus det du kunne en del av fra 80-tallet, som du vokste opp, eller musikalt lærte en del av. Det var bare et drømmeprosjekt for meg. Så da fikk jeg en rett og slett knekk, som gikk på veggen, men bare sånn, Skal ønske jeg kunne noe annet? Idol dukket opp. Tenkte, bra, da gjør jeg det. Kanskje jeg finner nytt talent, så kan jeg gå tilbake til det jeg gjorde litt før, utvikle det. Parallelt som jeg gjør kanskje noe produksjon innimellom. Jeg hadde bare lyst til å sette hodet mitt inn i å bygge noe. Jeg hadde tross alt fått litt, jeg kan si... kontakter da, ikke sant? Sånn nettverking liksom i musikkverdenen i USA og England tenkte jeg hvis jeg finner riktig prosjekt kanskje det kan kanskje jeg kan utnytte det. Hvordan fungerte Idol på det tida? For det var jo litt sånn, og det var jo Ingrid selv ikke, Jan Fredrik Karlsen visste jo helt på en måte effekten av første sesongen av Idol, som jo ble at han møtte Kurt, eller, hva sier jeg, at han møtte Kurt, men at Norge møtte Kurt, og Kurt møtte Norge, og så var det jo Sikkert en god historie bak at de to også endte opp som livstidspartnere omtrent. Jeg husker det var mye som snakket med musikkbransjen om det tida, at de som var på innsiden av Idol-sirkuset, de kunne støvsuge Norge for talenter. Alle de labelene som var på utsida, de følte seg dritig dårlig. Det var en del snakk om det. Fordi de bare eide alt. Nå var det jo... Sony, BMG som hadde det først, var det ikke det? Jo, Lena Mittvedt var jo sjefen. Hun var jo i dommepanelet også. Ja, nei, de hadde jo all makt da, i den perioden hvor dette her virkelig funket. Det som man så da på sesong tre, når jeg kikket inn der, det var jo at effekten fra første var ikke like stor på sesong to. Ja. Og da bestemte Sony seg for i sesong 3 at de bare skulle ta to av vinnerne. Men alle er jo signert opp og har jo close on deal som de er sikre av så og så langt. Altså Sony sikrer seg da. Men det er Idol som styrer de. Ja, Sony hadde jo opsjoner på alle som var med i det. Nettopp, så de har signert en avtale som de er, opsjonen er solgt. De kunne ikke bare gå til Warner og lage netter. Så... Så jeg tenkte sånn at det er to som blir signert, og så får vi se hva som skjer. Jeg ble litt overrasket for at Tone den tiden der fikk jo så mye, det var jo så mye mer mediadekking på henne. Fra dag 1? Jeg husker ikke helt. De spotta henne som sin medieundling. Ja, medieundling, og... Pen jente, guttjente, liksom fra Sogndal med riktig dialekt og var sånn ufarlig gjorde veldig mye da. Men jeg ble veldig overrasket at ikke Sony plukket henne opp. Hvordan fungerte det spillet? Fordi det var jo, var Jan Fredrik Carlsen fortsatt med i... Nei, han var ikke det. Han var ute etter to år allerede? Ja, så var han med året etter, tror jeg. Var det noe sånn internt i det? For det var jo en del sånn på en måte maktpersoner i hele idolapparatet. Var det noe sånn på en måte, hvordan fordelte man talent? Har du snakket litt med Tone? Ja, jeg snakket med Tone. Du trenger management, og jeg er interessert i å gå dem. Hvis vi hadde sittet i samme panel... Så funket det. Det var noe fighting rundt det. Nei, absolutt ikke, fordi at... Det eneste som var låst når jeg var med der, det var jo plasekontrakten med Sony. Så det var ingen managementavtale som lå til grunn, så der kunne jo egentlig artisten gjøre hva han ville. Det kom etter hvert, da ble managementrollen en del av premien, hvis man kan kalle det det. Men poenget var at jeg... noen uker etter at Idol var ferdig den sommeren jeg var på ferie, kom hjem og så sendte jeg melding til henne, jeg vet ikke, jeg husker ikke hvorfor så lurte jeg på, har det skjedd noe med Sony? Har Sony gitt deg noen forslag? Etter finalen og andreplassene? Ja, to-tre måneder etterpå og det hadde vi ikke og da tenkte jeg, det synes jeg var rart for det var jo et potensial i henne som jeg tenkte, media elsker så vi må jo gjøre noe her Så da signerte jeg henne til mitt label. Jeg fant en manager til henne, så jeg hadde ingen intensjoner om å være det heller. Så jeg skulle ha plassselskap av det lignende. Jeg var heller ikke produsent. Der hadde jeg Martin Sjøli. - Åja, kult. - Det var han og Geir... - Geir Geir? - Geir Geir. - Sjølte at det er Geir her. - Geir Sundstøl. Som da gjorde den sammen. Og det var Martins første plat som produsent da. Men det var fordi at jeg var så opptatt av tonen, hun var vel, ja jeg vil gjerne gjøre det sånn og sånn type musikk. Fett. Hva musikk ville hun gjøre? Nei, sånn nede, litt sånn jazzy, visepopp, visepopp jazz. Ting hun hadde vokst opp med? Ja, hun hadde ekstremt rar musikksmak, ikke rar, det er bra musikksmak, men rar i forhold til alle andre som, annerledes enn de andre som var med på Idol da. og da tenkte jeg, det kan ikke jeg produsere for det er jeg ikke noe god på så da var det viktig for meg å finne den personen, old school-produsenten som kunne gjøre dette og så fungerte ikke det management-opplegget vi satt opp så godt, det fungerte greit første året, så var det en del, det var ikke noe feil, bare kommunikasjonen ble ikke helt riktig. Da sa de: "Kan ikke du bare være manager?" Da tenkte jeg: "Ja, ja." - Selvfølgelig er jeg manager. - Da hadde jeg akkurat skrevet den butterflies låda som hun skulle være med i Grand Prix, så vi måtte ha noen som kunne fronte henne da. Ja, og dermed så ble jeg det. Mellom det, for det der er noen år mellom, er det ikke det? Ja, er det to år mellom det? Det er ikke mer? Nei, det er mer. Butterfly var ikke det sånn 2008-2009? Jo, så det er jo faktisk to hele album før det stemmer det. Men da var det en annen manager. Jeg var ikke manager før det. Det er jo noe jeg har diskutert med radiofolk eller musikkfolk som hører innom alt som kommer med norsk utgivelse. Jeg tror nesten alle snakker med noen som nevner blissong, det tone. Å, faen, den er fin. Husker jeg den? Den husker jeg. Den var jævlig fin. Jeg tenkte også bare sånn, dette er en ganske bra, kul pop-vei for henne. Men så endret det seg til å bli veldig sånn pop- Hun ble liksom aldri en store nummer én, kanskje sånn. Nei, det var jo det som gjorde at vi måtte endre litt. Det var flere faktorer som spilte inn. Blizzong, jeg elsker den låten. Jeg synes det er en fantastisk pop håndverk. Det er som Martin skrev da, for jeg husker han jobbet som assistent for meg. Og han har lagd denne på en... Det er en nydelig låt. Den vil jeg ha som første singelen min. Så han bare, åh, så kult. Ikke sant? Så Jurevik kan si... Og det første albumet fungerte veldig bra. Så gjorde jeg en copy-paste på album 2. Så det var også litt samme landskapet? Ja. Det fungerte ikke like bra. Nei, for du manglet hitene? Nettopp. Så da skulle vi begynne å prate om runde 3. Jeg tenkte, her må vi gjøre noe. Vi kan ikke... Da hadde musikkverdenen blitt mer og mer pop. Det var så mye popmusikk. Det var som om Norge begynte å "embrace" popmusikk. Så nå så vi muligheten til å tørre å gjøre det. Dermed kom også Melodi Grand Prix opp som en "option". Da tenkte jeg så stort som mulig: "Ok, hvordan skal vi bleste dette riktig?" Den låten var der. Grand Prix er om fem måneder, seks måneder. Skal vi vente? Skal vi bare trykke til der? og med litt flaks kanskje vi vinner, og kanskje vi kan få Europa som en marked. Men det var før vi visste at Rybak skulle være med. Hvorfor var det så moro som Rybak? Jeg skulle spørre om det, for det var året etter Rybak, så det visste litt som at... Ja, så Rybak, ja. Den var kjedelig å... Ja, det var en kjøp i jula, det. For den låta kunne jo vunnet helt fint året før og etter. Ja, det er jeg helt sikker på, uten at nå blir jeg litt... Litt på eistak. Litt sånn på siden, men resultatene da, i etterkant kan det gå å si at vi vet den var jo fem ganger Platina, det var... Det var nummer to på veglista ukesvis etter nettopp han. Så den hadde vært hennes nummer én. Det hadde vært hennes break. Så det kunne lett ha vært Norges representant. Ja, jeg tenker det samme. Men ikke for å gå så jævlig djupt ut på karrieren hennes. På det tiden her var hun fortsatt artist. Jeg opplever at hun har blitt Hun kapitaliserte kanskje mest på å være artist i årene der, men så dukket det på en måte et nytt liv, et nytt marked. Man begynte å bli mer kjendis og influencer enn kanskje artist. Det låter som en helt naturlig prosess. Det som skjedde for å avslutte den forrige, det var at jeg fikk jo omsider brukt Mitt nettverk, Butterflys var en så stor hit. Vi gjorde en stor internasjonal deal. Jeg fikk mine kontakter med Motown Records i USA til å signere henne. Det var liksom... Litt av poenget mitt med å være med i Idol var å kanskje få til det, og det fikk vi til. Selv om det funket ikke, den ble endt opp som i UK, så var den 21 på radio-listene. Det er sterkt da. Ja, det er ikke så mange norske som har gjort det. I hvert fall ikke da. Så det var helt klart en utrolig flott utgangspunkt. Og så fikk vi USA Motown-dealen i USA. Ja. Ja, så kommer jo sosiale medier og det blir større og større. Og rykter og ditten og datten og media overtar litt styringa på hun som artist. For der har du ikke sjans. Uansett hvordan du vil, "vi skal dempe dette her", ikke med et sånt navn den tiden der. Det var alt. Om det var en ny bil, nye sko, nye kjorte, ny sveis, det var "deng, deng, deng, deng, deng, media, VG, Forsiden" sånn. Det var når hun kom med video, med "look back", det var Forsiden og terningkast på videoen liksom. Det var sånn der kødderur liksom. Media tok over kontrollen. Det var ikke noe vi ønsket. Jeg tipper at kanskje 20% av det vi ville ha ut, av den 100%, var 20% vi egentlig skulle av ut da. Det var bare et sirkus av opplegg som vi bare sitt helt ut av kontroll. Den detaljen der er veldig interessant, fordi det er ganske sikkert på at veldig få vet, og sikkert også tenke over, er hvor mye på en måte fra denne influenseverdenen, og så snakker jeg ikke om deg og dine prosjekter på en måte, men hvor mye som er plugget, hvor mye man vil ha frem i media, og hva som kommer automatisk frem i media. Den er jo litt interessant da. Ja, det er jo, jeg tror alle som jobber innen bransjen vår, man legger jo en marketingplan, eller en promoplan, og så videre, og så videre. Og jeg husker jeg tenkte på en del av, det mener jeg, hvordan skal vi prøve å ikke få så mye media nå? Altså, i Ikke bli som noen skuespirer i alle fall. Nei, please, do not do that. Det er, ikke sant? Så du tråkker jo på alle de der. Men ja, det ble litt sånn ut av kontroll det der. Og ja, som du sier, man har jo alltid en plan. Mm. Men dessverre, for det er definitivt på godt og vondt. Det er noen ganger, så i begynnelsen tenker du at dette er bare bra, dette er kjempegøy, PR er god PR. Det er ikke det. Det mener jeg da. Men klart, på en annen side, nå er det jo 15 år siden hun dukket på TV-skjermen. Hun er jo... Det skrives fortsatt om henne, sånn sett så har man jo gjort noe riktig da, eller hun har gjort mye riktig da. Ja, men det må jo speile også over på deg, og liksom, det må jo ha vært en stor faktor for deg, og sånn at mye av den eksponeringen du også på en måte, jeg kan ikke se for meg sånn som, jeg kjenner jo ikke den super godt, men det må sies at du er en av de første person jeg møtte i musikkbransjen i 2004. Så på en måte, jeg husker ikke det første gang vi møttes, men hver gang vi møttes, så var det alltid to åpne armer og en sånn fa deg, det var alltid god stemning jeg møtte deg. Og det er sånn, musikkbransjen er mye stibent. Ja, men du er en likhåndskar da. Åja, det var det som jeg skrev. Sånn er det bare. Fin smash. Ja, vet du hva, for det har du alltid vært. Du har vært en veldig bli og Og hånda opp og øl i andre hånda, det har alltid vært hyggelig å møte deg. - Rett i musikkbransjen. - Ja, ja, ja. Og så kan man si... Vi ble vel kjent via... Jeg husker ikke helt hvordan og hvor, men du jobbet jo i P3, eller er det jo? - Ja, jeg jobbet i NRK. - Ja, du jobbet i NRK. Så vi møttes vel i en eller annen setting der da. Uavhengig, det er jo mange poener hvor jeg møter hele tiden, men det er ikke alle jeg går og klemmer. Det må jeg si at det er noen personer oppe i Nordnet som, jeg har jo på en måte aldri inngått en sånn personrelasjon, altså det er sånn at jeg spiser aldri middag, eller henger så veldig mye med bransjefolk egentlig, i det helt tatt, men det er noen få mennesker som jeg så ofte møter i, så er det bare sånn oppriktig gode samtaler og det har jeg alltid hatt med det både snakker du om blanding av bransjer og får rede på ting og med en sånn ærlighet som gjør at man ikke sladrer videre etterpå type ting Det er hyggelig å gjøre det. Det er jo veldig lett for meg som ekstremt, jeg er veldig opptatt av musikk, jeg elsker bransjen, og du har jo en eksepsjonell interesse for det også, og det er veldig lett å ha gode samtaler, for vi liker samme ting, vi forstår litt hva det handler om og sånne ting, så det Jeg opplever jo folk som er veldig connecta, og sitter på mye hemmeligheter, eller verdifulle ting, eller på en måte er liksom, du må passe på hva de sier, men du har liksom aldri vært der. Altså du kan jo på en måte, hvis du gjør noe, så blir det jo nå, i dag, så blir det jo et medieoppslag, eller et eller annet sånt, for du har jo liksom gjennom hele prosessen vi snakket om nå, som egentlig skulle gi frem til oss med hele denne runden her, at det har speilet litt over på ditt liv, vil jeg tro. Både det å være ditt manageren til to årene, så blir du også kjendismanageren, som jeg skulle gi frem til her. Jeg tror ikke det på noen steder er et tidspunkt at du får sånn, der fikk jeg endelig en kjendismanager-roll. Det er for deilig. Nei, det var godt å høre. Jeg elsker det begrepet kjendismanager. Det er vel ingen som drømmer om å bli kjendismanager? Nei, det er liksom ikke det du tenker på, kjendismanager. Det er en del andre som har overtatt den rollen nå. Ja. Men var det noen fordeler? Det er jo unøkkelig på nettverksmessig, og hvis man skal treffe med mennesker og inngå avtaler, og alle bransjer fungerer, så er det jo alltid en liten spond i leverage å være et kjent navn. Du er jo på en måte også en eksponeringsbit med media som en ulempe. Var det mye fordel og ulempe i kjølevannet? Nei, det er sikkert garantert en del... ulemper, fordi at man blir assosiert da med den artisten eller den artisten, og så er det ikke alle som synes de artisten er, altså, jeg har jo opplevd å skal signere en artist som velger et annet på grunn av at det ikke passer helt inn med profilen til en del av de andre artistene jeg har. Det har jeg jo opplevd. Så det kan si det er litt av det negative, men på en annen side så spiller jeg alltid Jeg liker det der, hvis dette er meg og... Jeg er veldig flink til å holde på hemmeligheter som er hemmeligheter. Jeg insinuerer ikke noe annet. Det er veldig mye poeng til det. Jeg vet at den 18. da og da skal det skje, og da skal vi ut med nyheten, og jeg sier jo ikke dette til noen. Men samtidig føler jeg at hvorfor skal man gå rundt og være så ekstremt hemmelighetsfull og viktig hele tiden? Jeg synes det er gøy å dele morsom info, da. Ja, helt klart. Det er så mange mennesker som ikke har noe å tape, men som virker som de går rundt og har veldig mye å tape. Sånne folk merker jeg bare at det er ... Vi trenger ikke gå lenger på det. Kjente det gikk ut på et feil spor der. En manager i 2020, nå gjør du både artister og label og influencer. Nå har du signet hun Isselin Guttormsen. Ja, en seksolog. En seksolog, ja? Jeg skulle bare mangle det. Vi må jo ha det i stedet. Har ikke alle det? Det gjelder jo at før skulle man ha en lege og en snekke. Men nå har du seksolog, du har influensere, du har artister, DJ'er, gjesterister. Ja, men det kan du godt si er en... et resultat av tiden vi lever i. Vi snakket i sted om det med å gjøre promo, få media interessert i ting som skal ut, legge opp en marketingplan som skal treffe for en artist. Og så ser man etter hvert at det blir for mye copy and paste. Radioen får tilsendt sikkert tusen låter om dagen. hvordan skal det her synliggjøres Spotify var de for 25 000 25-30 000 hver dag nye låter opp så det bare sier litt om hvor vanskelig det er det jeg la litt merke til etterhvert var liksom hvordan fokuset på medias fokus på artister slåttet litt altså effekten ikke på all over men Det var ikke så spennende. Når Rød løper, så er det mer influensere og sånne ting, som de nye kjendiseprogramledere, eller radio. Jeg tenkte bare sånn at, vet du hva, musikkbransjen, vi har mye å lære av de som sitter med sosiale medier, for du ser det vokser og det vokser og vokser. Så det var egentlig en skjærrit av det da, som gjorde at jeg begynte, ok, men her har vår artiste mye å lære fra den siden. Og samtidig, som manager, så ser du en del profiler på sosiale medier som også har mye å lære fra andre siden. Det å prøve å se om man kan kombinere dette her, at det ene kan bli sterkere på det andre, og det andre kanskje kan få utnyttet sitt potensial. Ikke bare en vanlig rosa blogger, kanskje, men det er mange andre som har flere bein å stå på. Og kanskje de trenger da for eksempel management som kan dytte de i gang. Og da mener jeg ikke bare et management som kaller seg management som egentlig driver bare med salg av annonsører, ikke sant? Men det å... bygge opp det ene beinet som de faktisk har muligheten til å stå på, som kan dyttes videre om det er inntil å bli en TV-programleder på TV, eller om det er eget TV-konsept. Det kan være podcaster, det kan være så videre. Bare utnytte potensialene. Så da startet vi opp nylig et nytt management. Første signeringen var Isling Guttolmsen, som er seksolog. Men det jeg elsker, Det er ikke for at hun var seksolog, det er bare for at hun er så frittalende. Hun sier og melder så mye som er så politisk ukorrekt med det. I den verden der. Og jeg tror, og mener nå, at det er de som kommer til å ta en stor plass fremover. Det er de som tør å være litt annerledes, som mener litt annerledes ting. Og... Ja, det girer meg veldig da. Sånn har det blitt en del flere signeringer. Men hva er det liksom, for de som lurer på liksom manager-rollen, hva er det du liksom gjør fra uke til uke eller dag til dag? Hvordan liksom, hvis jeg bare skal leke litt dommere enn jeg er, så vil jeg tenke sånn, manager, det er jo sånn blanding av rådgiver, fiksekontrakter, holde ordentlig på tidsplanen, hvis det skjer noen sånne greier, da uttaler jeg det på pressen, så kan du bare slappe av, så kan jeg ta det rone veget her. Ja, det er jo litt sånn. Er det det? Ja, det er definitivt det. Veldig sånn alsidig? Det er jo veldig alsidig jobb. Du må ha et fint team som kan være med og dekke alle behovene. Alle har forskjellige behov. Mange er ekstremt selvgående og ekstremt flinke til å bare Det skal jeg gjøre den dagen klokken da, ja, men da gjør jeg det. Så er det andre som trenger å bli piska hele tiden. Det å finne riktig samarbeidspartnere, det å få kontrakter på plass, det å... og rådgi dem i forhold til temaer, nå er jeg på den sosiale medieverdenen, være forsiktig, ikke tråkke den veien, ikke gå den veien. Skjære med seg selv litt. Ja, og ikke si ja til alt. De der pengene ser veldig lett ut, men de pengene er veldig dyre på sikt. Kanskje sånn i stedet. Ja. Men det er jo rett og slett det å bare være en trener på fotballag. Du skal prøve å få det beste ut av hvert enkelt individ. Det er målet, om det så er en programleder, eller om det er en influencer, eller om det er en artist. For meg så henger idrettsutøy for den saks skyld, vi har det også i stalen. Det er bare å se hvordan man kan makse enn hver person. Blander du deg inn i det kreative? Det er jo litt vanskelig å sammenligne influenser, idrettsutøver og artist, men det de skal lage, om de produserer en mening, en prestasjon eller en låt, blander du deg veldig inn i den kreative prosessen, eller prøver du å holde deg litt unna det? Jeg tror nok musikkverdenen liker å blande meg. Jeg har jo mine begrensninger. Jeg er gammel produsent, men jeg ville aldri greid å kunne lage en relevant track i dag for en riktig tidsriktig artist. Det hadde jeg ikke fått til. Så det vet jeg jo. Men uansett om det er en artist eller en produsent som vi jobber med, som holder på med lås, det å ha meg som en sidekick, det å sende til meg at jeg kan komme med input, så er det et eller annet fundament i musikk. Det er jo et bilde av det hele. Det er melodien, teksten, det musikalske låtribunen. Og der liker jeg å blande meg inn. Jeg elsker det. Det er ikke sånn at hver gang jeg gir inputt at det er riktig, men det gir i hvert fall muligheten til artisten, produsenten eller hvem det skal være å vurdere det. Det er jo en tidløs skill akkurat den biten. Ja, det er jo det. Altså, jeg skal ikke blande sammenhengene med meg overhovedet med ham i stad, det er ikke det, men det å få en ny produsent, eller Eller egentlig trenger ikke være ny engang, men det å ha noen å spille ball med som du stoler på og som musikalsk kan komme feedback som ikke bare er en typisk A&R som sier "Ja, nei, jeg synes high-heten er litt for høy." Ok. Men da tenker jeg at det ikke sikkert er high-heten er for høy. Kan det hende at det er altfor skarp eller at den skulle vært en rundere, det skulle ikke vært 8/8, det skulle vært sånn eller sånn. - Det går veldig i sånne detaljer, det er litt nørdete, men jeg elsker jo det da. - Det tror jeg også prosenter og artister og sånt, man blir nørdet inn på det de er gode på. For da tror jeg man må connecte veldig med, jeg vet jo at du gjør det, men det er interessant det med A&A-rollen, for de som ikke vet hva det er, så er det jo, Hva skal vi forklare der? På 90-tallet var det stjerner i de store plasskapene. Det var A&R-ene, det var de som oppdaget og talentene. Men hvor tett for deg var forskjellen på en A&R og en manager? For de som på en måte skal... Det er jo noen mennesker som lett blander seg inn i musikalsk content, altså innehold, det som artisten driver med. Men det er ikke absolutt vanlig. Det er ikke sånn at det er vanlig. En A&R er jo han som, det står for artist and repertoire, som er ansvarlig for artisten og repertoire den enkeltartisten skal ut med. Før var den rollen ekstremt viktig. Ikke? ikke misforstånd, den er jo fortsatt veldig viktig, men før så var det den der jakten etter å finne de riktige låtene, den var ekstremt den var veldig på plass. Det å finne riktig produsent til den låta, eller til den hele plata, det var en... Så A&R fungerer like bra i dag, men på en annen måte. Jeg vil bare slutte inn, for det var mye mer kostbart å gjøre feil på en tid, for volymen var mye lavere. Nå kan man jo faktisk ta seg råd til å ta feil på en låt, og så hopper man til neste, for den ligger jo annerledes klare. Folk har jo en ekstrem kort hukommelse på sånne ting nå i dag. Og det er jo... Kjempebra, for da kan du prøve, du kan gi flere låter og bomme, men så kommer det riktige låter, så funker det allikevel. Før, hvis du gjorde det, brukte du alle ressurser på den ene singlen, lagde den videoen, det er all in, og det var en flop. Så var det ikke sånn at du bare kom med nye neste fredag. Da måtte det retenkes. Og det var gjerne mer målbart på den tiden. Hva var destinationen før? Var det radio- - Det var jo de TV-sjovene, hvis du kommer inn på det showet der, da er det good to go. Men radio selvfølgelig, og det å få inn på VG-lista, hvordan gjør vi det? Det var masse forskjellige måter man kunne prøve å få til det på, ikke alltid like bra. Det har vi snakket om før, det er jo lov å snakke om det nå, ikke det? Noen kjøpte seg TV-reklam, mye kreativt. Det var mye kreativt, og det handlet om at makten lå veldig hos plasselskapene også, for jo mer penger de puttet på TV-annonsering, så visste du at denne platta får topp 5 neste uke, uansett om du liker platta eller ikke. Så det var jo sånn makt TV 2 spesielt hadde en periode, Parallelt så hadde også media ekstrem makt andre veien. Når plasserskapet brukte ikke mye penger på en plate og ga ut den, og media bestemte seg for, nei, denne synes jeg ikke var noe bra, og ternekast 1 på forsida i VG. For vi var ikke noen musikkmagasiner i Norge som måtte... Det var VG og Dagblad som var... musikkmagasinen i Norge. Det vil si det var så ekstremt transparent og synlig. Er det noen som fikk dårlig kritikk, så visste alle det. Er du UK, så hadde du liksom, ikke sant, alle disse her bladene med historie som på en måte hadde det her som sin, det var ikke så viktig da, om det sønnen skrev noe der, så var det gjerne en liten rubrikk. Det var liksom ikke forsida av VG eller noe sånt. Så der hadde mediamakten til å knuse platebraksene. Jeg vet ikke hvor mange millioner norsk platebrakene har tatt på grunn av media sånn gjennom tidene, men det tror jeg er ganske mye. Det har vært sånn roten til alle slagsmålene å høre på sånne bransjefester. Når jeg kom inn der på midten av 2000-tallet, så hørte du selvfølgelig om alle historiene fra 90-tallet. Det høres ikke ut, men det er sånn det alltid er. Du hørte at det var... - Ja, nettopp det da. Det er jo ikke helt sunt for en sånn bransje. Jeg synes det er mye sunnere og mer rettferdig nå. Hvis du blir ditcha der, så kan du bli plukket opp der. Det er ikke noe decisive. Jeg følte som radioen hadde en veldig monopolmakt en periode der. Og nå er jo ikke radio på en måte... Blant de topp fem da, viktigste tingene å ha med på? - Det beste med nå er jo det at folk bestemmer selv. Og det har folk gjort noe med. Det hjelper ikke om en musikkjournalist har gitt en ternekast en eller to på en eller annen låt. Folk har bestemt seg, de har gjort noe med New Music Friday, ja, den skal jeg ha på lista mi. De vet jo knapt nok hvem artist de putter på den lista si. De bare synes låta var fin. Det er drawbacket i dag. En av ti vet jo ikke hvilken artist. På den låten man kan alt tekst på, husker ikke hvem som er artisten. Og det er litt trist da. Og det er jo... Og det er der jeg går tilbake til det. Hvordan artister... og sosiale medier må bli mye flinkere. Jeg mener at sosiale medier kan være med å informere mer, og da må artistene bli jævlig mye flinkere. Det har vært en kontinuerlig krasj når du snakker om det. Det minst naturlige og det jeg kan se for meg at artister mislikte mest, er å gjøre by på seg selv. og alltid vært det, de skal være litt mystiske, de skal være overkjendiser, de skal være kunstnere, de skal ha begrenset med eksponering, musikken skal snakke for seg, men så plutselig må du sånn, kan ikke du bare plukke opp det mobilen der, og så bare snakke litt inn, og så tar vi og kjører det i en TV-programme her, og så gjør du det, og så tar du en liten kroke på gulvet her, plutselig må de artistene begynne å klåpne, det er i verste konsekvens, det er på en måte... Tidens, ja. Du vokste opp med de artistene. Man må gjøre seg synlig. Jeg sier ikke at det å stå på hodet, på hendene, skal gjøre at du får en hit. Men du kan gjøre geniale ting med sosiale medier. Du kan bli... Jeg liker referatoren, Larsson brukte kondomen og tredde den over benet sitt. Du sier at den er, hvordan var det, teksten? Du er for stor til å bruke den her, og så treder han over hele benet. Ja, ikke sant? Og får en oppmerksomhet hun fikk på grunn av det. Da blir folk nysgjerrig på det individet som har gjort dette her. bli spredt, og ja, du vet. Jeg tror det er mulig liksom å, det er selvfølgelig mulig, men er det liksom, kjort man som sjansen er veldig, vi har på en måte ikke deltatt i den der sosiale medieleken, eller spillet, altså må man være på en måte en aktør der for å ha sjans i dag, eller er det? Jeg tror det er definitiv sjans uten å være der. Hvor mange låter har vært gigahits i de siste uten at vi visste? Når Tone Sinai kom, var ingen som hadde sett henne på gata spillet. Det kom som etterslep, som gjorde kanskje at hun ble signet på et eller annet punkt. Men New Music Fire får den låta med sikkert et eller annet skriv som det kanskje står. Men når New Music Fire kommer ut, og den ligger på fjerdeplass eller hva, på norske, så hører folk låta, og det var en kul låt. Jeg har ikke peiling på hvem akkesten er. Jeg mener, er låta sterk nok, så kommer du gjennom så mye. For eksempel en annen aktør, det er liksom Ava Max, Sweet by Psycho. Det er liksom... Hallo, det er jo... Det var bare en lowbrainer å høre på, men helt tidsmessig feil, som produksjonsmessig. Beat, BPM, alt, det var ingen ting som tilsier at det skulle bli en hit nå. Men så blir det det, for låta er så sterk, og folk bryr seg ikke. Hun kommer fra ingenting, da er det låta som bestemmer. Gode poenger. Jeg liker å diskutere med en kompis her ute, som driver et par utsteder ute i Samika. Man tror hvem det kan være. Men han har jo et par gode poenger der, og at det er jo veldig korrelasjon ofte av salg av konsertbilletter og streamingtall. At gjerne de på en måte artister som har kanskje et par sterke låter eller streamer veldig godt, som er gode Spotify-artister, er ofte artister som selger veldig lite konsertbilletter. Mens de norske artister som selger veldig mye konsertbilletter er ikke nødvendigvis de som har noe som helst tall å snakke om i Spotify, men har kanskje ekte følgere og ekte fans. Det er kanskje forskjellen på en måte er Folk interesserer låta di eller deg. Det er et veldig godt poeng. Vi har jo mange eksempler på artister som solgte 100 000 album for ikke så mange år siden. Når det har blitt konvertert til Spotify, så er tallene, det hører ikke hjemme noen sted. Det henger ikke på greit. Men konsertsalene er fulle. Men på Spotify er tallene sånn, åpenbart har de fansene hørt på den platta to-tre ganger, så er de fornøyde med den platta der. Men før så kjøpte de faktisk et fysisk album som kostet så mye, som genererte ekstremt mye penger til disse artistene. Men nå er det borte for veldig mange av dem. Så er det noe som jeg mener, for eksempel vi har jo Arif og Ferrari og Carp, som strimer bra og selger fulle hus. Så det går an. Men det er veldig mange der ute som har hatt to-tre førsteplasser på vegglista som ikke hadde fyllt sentrumsene engang. Så det er en rar situasjon i hele bransjen. Men selv de gutta der som selger ut veldig, de har jo helt sinnssyke og selge ut overalt. Det er ikke sånn avsindige streamingtall på det heller, for du skal jo bare gå til noen norske streamingartister, så ligger de dobbelt over. Ja, det er sant. Og de bare pumper ut og pumper ut. Hvem er de her liksom? 30.000, 40.000, 50.000, 100.000. Det er norske artisterne her med 80 millioner avspilling i Spotify. Hvem var det som var? Jeg er enig i det, at det er høye tall, men... Som bransje skal man være veldig fornøyd med de talene til de jeg refererer til. Men ja, du har jo ekstremt mange som har ti ganger. Og så har du problemet at det finnes jo ikke noe lojalt publikum nå innen den verden heller. Du streamer 100 mil på den ene låta, så slipper du den nye, så streamer den... Fire, ja. Noe av det skulle være grei da. Fordi at det finnes ikke noe lojalitet. Det er veldig få som har den der, her er lista med ex-artisten min, og fyller opp. Det er veldig få av dem. Hvertfall i pop-sjanger, kanskje litt lettere i noen sånne sær-sjanger, hvor det kanskje er sånn type, skal vi si litt sånn emo-rock, eller på en måte, det er gjerne litt mer identitet, og coverbildene er litt mer enn en fyr med caps og solbiler. Definitivt, ja. og da har du sånn girl in red, og sånne ting som på en måte, da har du hardcore fans da, ikke sant? Så de vil alltid være plass til, heldigvis. Det er for hun er jo sånn skikkelig, skikkelig unntak, hun har avsindige tall, og så ekstremt sånn lojalitet og elsket, det må jo være den ultimate kombon da. Så det er jo spørsmålet, skal man Hvis du jobber med en artist, skal du prøve å finne ut hva artisten din vil? Er det lurt å skaffe seg lojale fans? Gjør masse spilljobber, gjør seg kjent med sin stil, sine meninger og musikk? Eller skal man chase den Spotify-ingangen at kanskje Spotify kan hjelpe deg å gjøre deg kjent? Ja. Ja, det er et... Det er det jeg ønsker jeg hadde svaret. Det er et veldig... Snakker du om det? Ja, men det er veldig individuelt det der. Det er hva slags artister vi snakker om. Hva slags musikk er det artisten skal ut med? Vet du at dette er ikke den typiske no-brainer-låta? Nei. så må du ha en plan. Er dette en låt som du bare vet at et eller annet miljø, om det er russverden eller om det er ... Du må sikte litt med denne artisten. Du kan ikke bare ta alle med samme plan lenger. Men jeg har jo selvfølgelig veldig god tro på det konseptet som "Girl in Red" som vi snakket om, Det er noen som har hatt en god plan, og så ikke minst en sterk artist med mye født låter og gir faen attitud. Det er det ikke så mange av. Men la oss prate litt om en mann jeg hadde inne her som jeg hadde hatt en helt episk podcast med. Vi ringte til og med deg opp her klokka halv tolv for å sende en liten forsinkende unnskyldning for det. Vi satt og kranglet om coverlåter her etter å ha drukket 14 øl og så ringte vi deg veldig sent med din lillebror da, som jo alltid vært veldig fan av hans prosess og har liksom For meg da, det er sånn artig, for når du hører han fortelle, så er det på en måte skikkelig topper og bunner og topper. For meg så er det sånn, steg for steg, han har gått alle riktige stegene, jobbet med de, sånn godt jobbet med de, og så jobbet jeg i forskjellige sjanger, det er bare så kult liksom, å bare få det til gang etter gang, og jobbe med nye spennende prosjekter og kule låter. Men han har jo en helt annen på en måte reistid enn han fortalte det selv om, men... Hvor mye prater dere om som strategi? For dere har jo kommet til å inn i USA nå og gjort masse spennende prosjekter der. Ja, det har jo på en måte vært et drøyt, altså et tidsmessig prosjekt, det å få han etablert der borte. Ja. For det har vært målet? Det har vært målet hele veien. Det som jeg alltid sier er at han er den som fikk virkelig talentet av oss. Han har mye mer musikalitet enn meg. Ergo, han kan faktisk gjøre sånne juster og han kan gjøre Lars Vaular, som er to. Rett opp og ned til Fontana, det er en riv i hjertet. Det er ganske ytterpunkter. Hvis jeg var A&R i et plassselskap, så hadde ikke Back In The Days tenkt på samme produsent i begge deler. Men han er veldig god til det. Planen var hele tiden at vi skulle komme oss over. - Da begynte dere å få på enda lenger tilbake til da du skjønte at dette er det han vil. Du har nettverket og muligheten til å åpne dører. Tenker dere sånn, nå gjør vi dette i Norge først og så i USA? Eller hvor lange planene legger dere? - Det å ha noe skryta er veldig viktig der borte. Det å kunne bare si, - Gjort dette? - Ja, at han har naila alt dette her. Han er så ettertraktet. I hvert fall sånn tenkte jeg. Jeg tror i dag kanskje man gir fullstendig eff. Liker de en låt, så tar de den ferdig. Men da var det strategien da. Det var å få den inn i et system som vi visste fungerte. Måten han ble tatt imot på var ekstremt overveldende, og jeg var sikker på at dette skulle gå mye raskere. Men det viser hvor tøft det er der borte. Jeg må si, nå gjør det bra. Jobber med fantastiske, beste låtskriverne og beste medieprodusenter. Et fantastisk team. Men det har tatt veldig lang tid. Det har vært fire år som vi har beinhardt satsa. Hvordan jobber du med det? Med å facilitere de mulighetene og henvendelsene og sånt? - Nei, du kan si jeg har brukt to år av mitt liv hvor jeg egentlig droppa nesten alt som var lokale ting for å egentlig bare gå all in i dette her. Og reise og være der borte mye. Det var en periode jeg var der hver måned. - Ja. Og da besøker du gamle kontakter da? Ja, det begynner jo gjerne der, og så har han flyttet opp til et nytt nivå, og så er det et par andre under han som skal bli kjent med de, og så uka etter har han sluttet der, så han har begynt der borte, og så skal du møte han. Det er et ekstremt virvar der borte. Du vet aldri om du får... mail feedback, sånn kickback, så sier denne, han her funker ikke lenger. For da har han begynt på Virgin, eller da har han på Capital Records, det er ekstremt mye bevegelse. Men det blir jo, det begynte med at jeg tok kontakt med de man kjente, som igjen, som da, du vet, når jeg da ble kontaktet for eksempel Jeff Enster, som da var høyt oppe i Warner, Det var han som i sin tid signa Britney og Backstreet Boys. Jeg gjorde en låt for ham med Backstreet Boys for mange år siden. Den kommer for så vidt aldri ut, men jeg gjorde noe av det. Men han fra å være A&R på Samba, så er han plutselig eksekutiv president, eksempelvis på Warner. Så jeg har tatt vare på de gamle kontaktene som jeg hadde når jeg jobbet som produsent. Og de, du vet, introduserer meg til sine A&R team, ikke sant? Og så går du ut og tar en middag og tar en øl med de. Sitter du på Soho House i LA og så møter du han og den manageren til. Er det det? Ok. Ikke sant? Dette her er bare... Sosialt spill da. Sosialt spill som koster ekstremt mye tid og penger også. For det er ikke... Ja, du går all in. Da nytter det ikke å sitte her hjemme. Det er verdt å nevne at du hadde jo et eget USA-periode, eventyr på 2000-tallet, når du jobbet. Jeg er jo litt usikker på, det fanget jeg opp rett før vi gikk på her egentlig, at du jobbet med sånn hva var det for noe? Jessica Simpson, Sheryl Crow, jeg vet ikke om det var skrive låter, produsere fløy, men da liksom du lagde nettverket i staten? Ja, altså jeg hadde jo, jeg tror på Rockheim så står jeg som første nordmann, så nummer en på Billboard på albumlista. Så jeg står i historiebøkene i Norge. Det er veldig fantastisk. Det var med en som ble nummer to på American Idol i sesong to. Det var gigasvært av borte. Sålt seks millioner album. Det er jo helt fysisk album. Det er en latterlig tall i dag. Og der hadde du en låt? Jeg hadde bare en låt. Jeg hadde gjort to, men det var en som kom med på platta. Det var bare sånn det var. Ja, så var det... Lindsay Lohan, når hun var på topp. Albumet hennes var nummer fire på Billboard. Der var det noen låter. Jessica og Nick. Jeg skrev jo titellåta til den TV-serien. Den heter jo Newlyweds. Så jeg skrev titellåta til den serien. hang veldig mye med de to da, jeg tror til og med jeg er med på to-tre episoder der altså det skal jeg legge i beskrivelsen av episoden her så kan dere klikke opp, det skal jeg finne ja, please gjør det, det er kjempegøy altså jeg hadde definitivt min USA-periode men det var også det var beinhard jobbing altså det var ingen spøk og da men da jeg først kom dit at jeg hadde da nummer en album og det var en annen et annet album som var topp 10 alt dette her i løpet av en måned halvann så var det en som heter Simon Fuller, som er han som skapte Idol blant annet, men som var jo, ja, Spice Girls og så videre, som er en god venn og en relasjon jeg har hatt i mange år, som sa, nå synes jeg du skal flytte hit. Ja. Og da vurderte jeg det ekstremt stert. Du gjorde det ikke? Nei, det er vel det eneste jeg angrer på i hele livet mitt. Fordi da var jeg feig. Jeg hadde to små barn som holdt meg igjen. En datter på 6-7 år, og da en sønn på et eller to år. Jeg var så livredd for å ta dem ut av noe trygt hjemme. Men sånn i ettertid, angrer som en hund. Og det er jo det jeg sier til Thomas, at den feilen skal ikke du gjøre. Han flyttet dit en uke før koronaen smalt, så vi leide leilighet og leidstudio og alt, og så måtte vi fly inn hjem igjen. Det var en jævlig nedtur. Men det skjer, så han skal bort og være der i et år ferdig. Alt er tilrettelagt der, og min jobb er å Sitte sammen med våre partnere på APG og et annet management som jeg har jobbet med, det er å sette opp bra sessions, holde han gående og komme inn i riktig rom. For han er veldig god i rom, han er en fyr som alle liker. Det er jo ikke alle produsenter som er, og de sliter litt på den sosiale biten. Og halve greia der borte, det kunne jeg måtte... inflytere det sosiale der og bare gjerne være litt gal fra Norge, så er det bare et pluss da. Ja, ja. For de som lurer på hva session er, så er det da rett og slett bare artister og låtskrivere kommer sammen i samme rom til en avtalt studio og så setter man seg ned Session studio som har bokes fra kl 11 til, deles opp i to som regel, sånn 11-tiden til, er det 5-6 som er del 1, og så etter det så... Og da produseres det bare ideer og... Da kommer man inn og har med seg gjerne kanskje en idé eller to, du møter folk du aldri har møtt før, Det kan være artister. Og store artister også. Ja, det også, men da har du gjerne en litt bedre plan. Men oftest på writing sessions, da kan det være hip som happ. Men der får du også funnet de mannene. Når du har gjort det i noen uker, så finner du hvem du virkelig fikk god kjemi. Og der ser du Thomas har en håndfull som han bare elsker å jobbe med, og som elsker å jobbe med han, og som sitter i dag og bare skriver. Du vet om det er Maroon's AF sine siste hits eller om det er Selena Gomez sine det er de som har kommet ekstremt langt inn i det gode selskapet ja Hvor var vi før det med fra sessions? Jo, det var det jeg tenkte, for vi snakket på hva du gjør, du setter i gang disse sessions og sånt, men det jeg alltid tenker på, når jeg er veldig entourage, jeg tenker alltid på hva mannesket der på en måte alltid prøvde å skjerme, er det noen ting du ikke vil plage Thomas med? Alt fra... sånne små ting som bare er irriterende? Hva er eksempelet på det? Nei, et lite eksempel er jo for eksempel når man har vært i et rom og skrevet en låt, og så på et eller annet punkt skal den låta spilles inn av en artist, så er det plutselig flere som har vært med å skrive den låta som ikke vi har møtt eller hørt om. Så det er liksom fordelen, den 100%en, for en låt kan ikke bli, en copyright på en låt kan ikke bli mer enn 100%, men den fighten der, for å komme frem til satsene, splitten der, den la jeg han slippe unna. Der er det mye, der er det ekstremt mye, der er USA hardcore- Så jeg måtte bite i et par sure epler underveis. Hvordan er du på forhandlinger? Jeg tror jeg er ganske flink. Jeg tror det. Blir du en slags... - Du skal si knallhard iskallfyr når du skriver de mailene? - Ja, for noen. Du har en del management og publishers som er ekstremt hyggelige og hvor bare tonen er veldig god. Dette blir vi enige om, og så er det alltid et utskudd som alltid skal lage. Da tar gjerne vi den andre delen og snakker litt sammen. Hva skal vi tilby her? De mener artisten har vært med å skrive etterpå, selv om han aldri... har gjort det, men har byttet ord fra bicycle til motorcycle. Sånne ting. Og da har jo han, hans manager eller publisher, jobbet med å kreve inn at han skal ha 20% av den låta. Det synes ikke vi alltid er riktig. Så har du de som sender som bare er drittsikre. Og da er det en som funker, bare å være drittsekk tilbake. Og da er ofte det som er fordelen der, at vi sitter litt mye, da sitter man i en god maktposisjon, fordi som ofte så er det Thomas som har gjort tracket, som har produsenten for den nettopp, den låta. Og hvis det blir veldig mye, hvis det er en ekstrem situasjon, Så har jeg flere ganger sagt, da trekker vi låta for hele prosjektet. Fordi den låta er ikke noe uten Thomas sin del. Du kan godt bytte noen linjer og sånne ting, men tracket, det fundamentet for den enkelte låta, den sitter hos Thomas, og da kan vi si det. Du putter låten og hele greia i potten, og da løser det seg som regel. Det har gjort det så langt, ikke Ikke forrige uke. Det er første gang vi opplever at den faktisk ble trukket. Det var jo ikke Thomas sin skyld egentlig. Det er jo en av låtskriverne som mente at den ikke ville ha den enkeltartisten på den låta. Og det er etter at vi har sendt tydelig mail hele veien, alle involvert, så er det en menneske som ikke har respondert. Og når noen ikke responderer, så tar vi som for god fisk at her er alt i orden. For det går flere, det er mange meiler med den enkelte personen på CC, så viser det seg at den personen ikke har snakket med sin låtskriver om dette her. Låta blir spilt inn, ferdig, og så nekter han. Ja. Og det var jo en ekstremt kjip situasjon. For det er for det første en jævlig fet låt og en spennende artist. Men vi får se. Det er ikke sånn at det toget er gått, men release-datum som var fredag som var, det har gått. Ja, riktig. Skjønner. Men det er jo sånn der, for hver aktør, eller for hver manager, for hver artist og åtskriver, du putter inn i prosjektet, så går det nesten som du tredobler, skal vi si trøbler i papirarbeidet etterpå, fordi det blir så mange variabler, og så plutselig kommer det noen sosiale ting du ikke var klar over, og noen som har større tanker om seg selv. Ja, og ... Enkelt og greit. Hvorfor skal jeg involvere Thomas i alt dette? Jeg må informere han selvfølgelig, det sier seg selv. Men i all denne korrespondansen ... som vil ha vært, dette er bare en låt, men det er mange, du ødelegger den kreative spasen som Thomas skal ha. Det er jo nettopp det vi skal styre med, og sørge for at dette må skje. Så alt handler ikke om penger inn eller penger ut, det handler om at det skal være et ferdig splitt på... blant disse her, og der borte er det noen som tar seg veldig godt til rette. Ja, og det er jo på en måte litt sånn nøkkelfunksjon til mennesker, at du som artist, du skal bare få til å gjøre akkurat den biten du er god på, så skal jeg håndtere alt det andre Det var litt det som var pitchen til Miles for Kygo, tror jeg. Du bare lager magien her borte, så skal jeg være en drittseiko og bare selge dritten her overalt. Han er på en måte omtalt som, det er det jeg bare sier, han er omtalt som den verste jævelen i bransjen. Og det er bare sånn der... Det er liksom prototypet, altså ryttemessig. Men det har funket for han. Ja, de har funnet seg. Men jeg tror bare at han kommer fra gode kår og er litt sånn spoiled brat, så vidt jeg har skjønt. Jeg kjenner han ikke. Men, og vært veldig hard i egentlig unødvendig situasjon. Ja, ja, man ser på den der VG, jeg husker jeg så den der VG-TV, det var ganske tidlig i Kygo sin karriere, når han begynte å gjøre spilljobber og slo igjennom og snakket om sånne millionforskudd og var det før eller rett etter Firestone eller noe sånt da? Da går han rundt der og det er som du sier, helt unødvendig ultimatum og kvalm til liksom snakker vi godt voksne mennesker som driver en klubb, et utested og bare forholder seg som normale mennesker, så kommer det en 22-åring som bare står og eier verden. Spasiert apekatt, liksom. Jeg trodde faktisk, helt ærlig, at han ville kunne ødelegge Kygo sin situasjon, men det har gått heldigvis bra da. Kygo er jo så utrolig hyggelig fin fyr at han vinner til slutt. Så det er sånn opp å sitte tracks der da. Ja, men det er jo på en måte sånn det er jo med sånne typer da, så er det sånn der jeg hørte han guttsavere på, det var en sånn historie jeg hørte, var det faren til Stefan til Kygo som fortalte det, han Miles, han pusha jo den Coldplay remixen som egentlig ikke var approved. Ok. av Midnight til P-Tong så P-Tong spilte den før den var godkjent og bare smalte den på lufta der og la press da på liksom labelet og den andre halvparten om å liksom få den ut og når responsen var det så voldsomt P-Tong har spilt den og nå er den i gang liksom da måtte de bare slippe den og så presset den og sånn sett altså han har jo sånn sikkert ekstremt uortodokst stil og for artister så kan det ofte være litt sånn Hadde det skjedd, mange som hadde fått en låshuts herfra til månen for å gjøre det, for det er ganske hemmelighets, du skal ha godkjent det der. Det er kanskje å være sånn uortodoks ung, ikke naiv, men bare sånn frekk, så plutselig kommer de gamle, for det er en posisjon, den var på sykkelen min, den der farisen der. Men der er det en gjennomgående greie med managerrollen. Det er veldig mange drittsekker i akkurat den rollen der. Og så snakker jeg med folk bare sånn, ja, men de skal jo bare gjøre det beste for artisten sin. De kan tilhate seg bare å være drittsekker, aldri svare på mails eller bare sånn der. Og det har jeg vært borte i så mange ganger. Ja, det er sant. Ja, men det er jo han har sin måte å høre ting på, og så er det noen som har en annen måte å høre alt, altså det er mange som vet det om, så det er ikke noe sånn fasit. Så til syvende og siste så er det viktigste at man har en bra greie med de man jobber med, og uansett, og det er jo igjen der, av og til så møter man folk man har intensjon å jobbe med og prøver, men det fungerer ikke uansett hvor hyggelig begge barn er. Så det der er kjemi igjen det også. Men det som vi ikke nevnte med Kygo, som er også interessant, han har jo et, det er ikke bare han gjerne finner som flyr rundt og Og bukker 14 hotelletasjer og terroriserer alle eventer og sånt. Men det er jo et solid fundament rundt Kygo, så jeg har skjønt med hele familiestrukturen rundt der, med hans d-faren som har bygd business ut av det, og som har ivaretatt hans beste hele veien. Han har kanskje også vært veldig som i promotør, og kreativt i å pushe musikken inn mot sitt nettverk og den biten. Stefan har hele tiden hatt kontroll. En viss kontroll, ja. Jeg tror også det, og det tror jeg kanskje har vært lett. Hvis du tenker når de startet, før man visste hva slags sirkus dette skulle bli, så ser jeg jo også... familien til Kygo, han er gutten her, han er veldig ung, og uten noe særlig erfaring, så at vi da setter her avtalen, du gjør sånn og sånn og sånn, vi tar hånd om det her og her, så har det vært enkelt. Hadde du sagt det samme til han Miles i dag, men da kanskje det var smart tenkt av familien. Jeg tror han fikk sånn, de testet han på SoundCloud. Det var en morsom historie, jeg hørte en foredrag med han Stefan til Kygo, da testet de han Miles på hva kan han gjøre med en låte her i løpet av et par dager på SoundCloud. Så fikk han til, visst nok via bloggen og nettverket sitt, den låten bare sånn. Og jeg tenkte sånn, dette her var på den tiden hvor alle drev og kjøpte SoundCloud-spillinger igjen. Så jeg var sånn, er det så fort? Ja, definitivt. Nå er kunnskapen uten tvil. Du kan ikke bare gå rundt og være så kjepphøy som han har vært uten å faktisk kunne noe. Så jeg respekterer han som bare det. Men jeg trodde han skulle være... ødeleggende for Kygo som in the long run, men han har greit det. Det er så overraskende, for jeg vil også tenke at dette kom til å eksplodere på et tidspunkt hvor vi bare har noen ordentlige, litt sinne folk inn her, takk for nå. Det har vært en steier samarbeid i den konstellasjonen der, mens noe du trodde var en fantastisk solskinsestor som alltid kom til å vare var Nico Vins og Amanuel. Så på en måte Altså at de kom til det hvite huset, og så bare greier. Selv vennskapet var ikke nok. Nei, det ble med på USA, holdt jeg på å si. Når du har vært der litt for lenge, så gjorde du alle. Det er ekstremt. Manuel har jo vært der og snakket om det. Så den biten er jo blitt fortalt fra hans side. Men det er bare interessant å se hvor høyt... hvor fort det gikk med Nico Vins, og hvor svært det ble, og hvem de faen har jobbet med på det året, og hvor kort tid det tar før det er irrelevant. Men det er jo ikke bare dem, det er ganske generelt på flest av artistene. Men det er som tilbake til det du sa, det der med å skape en sånn long-term relationship, det er som å gifte seg. Du skal gjennom de gode og onde dagene, og det er først da Du kan oppnå det du egentlig vil. Men det er veldig lett å skifte fotballtrener når det går litt dårlig. Det er lett å bytte ut en manager når ting ikke funker. Men det vil ikke si at det er riktig. Det er jo åpenbart et bevis her. Jeg tenker også noe som unge artister. Jeg ville tenkt det samme kanskje hvis jeg... gjør meg litt naiv eller dum. Hvorfor skal den personen som har vært med meg siden jeg var 15 år, som egentlig ikke kan noe om musikkbransjen, hvor lenge skal jeg drasse med meg det mennesket her når det finnes hundre folk som kan ta meg til himmelen i LA, som bare venter på å jobbe med meg? Så fort gjort liksom bare... Det er lett å gå i den fella. Men når jeg sier USA-fella, så er det jo måten de... De snakker høyt, rast og har store ord, og det er lett å tro på det. Jeg har sittet i møter og trodd på det selv. Det er bare å ta to steg tilbake og bare svelge det og bare tenke, ja, vi får se da. For det morsomte med LA-drømmen, det var jo sånn punktet jeg skrev til deg på sms'er, det har vært gøy å snakke om, for jeg føler det er mye å snakke om nå. Sånn der... Norske artister nå bare sånn, ja nå skal vi til LA, nå drar vi til LA og bare nå kjører vi på liksom. Og det er liksom, de som er i LA sier, ja hadde du måttet komme til LA hvis du liksom er artister. Det er bare å komme liksom, så kjører du på og la musikk, det er den eneste måten liksom. Men det er jo gjerne de folkene som får det til i LA som fortsetter å si det. Så det er jo, har du liksom noen tanker om det hvis du er en sånn artist som er i en slags mellomskikte? Ville du forfulgt denne LA-drømmen, eller ville du vært litt i Norge og bygget opp først? Jeg tror jeg hadde blitt i Norge. Fordi kampen er så enorm der borte. Det er norske artister som har lyst til å prøve seg der, men hvert land har en gjeng med artister som drømmer om det samme. Det er så stor kamp om de få plassene. Det er det ene. Jeg tror det er lett å miste seg selv. Og spesielt som artist eller produsent. Det å kunne jobbe hjemmefra i litt kalde Norge og beholde sin... identitet musikalsk tror jeg er kjempeviktig, for er du der lenge er du der borte akkurat litt for lenge og det ender ikke å skje noe, så er det så lett å forandre seg, du går litt og Nico Wins kanskje er det samme da blir veldig sånn urban og det er veldig, vi går sånn vi skal og så blir du en av 200 000 som gjør det samme i L.A. Det er ikke svaret. Men er du på gang med noe? Tilbake til det med Thomas, nå er vi inne på prosjekter. Nå går du glipp av prosjekter fordi du ikke er der. Det er noe helt annet. Da har du sittet hjemme i tre-fire år, og har brukt penger, reist, vært til stede nok til at du har blitt lagt merke til. Det er noe helt annet. For da har du en plan. Da kommer du ikke til... Du er ikke tormenta når du kommer til Los Angeles. Det er ikke så lett, altså. Det er litt forskjell med artister og produsenter å dra ditt år. Fordi som produsent er det på en måte ikke... Det er ikke så mange aspekter du skal lykkes på å markere. Du skal egentlig bare jobbe med flest mulig folk og få til flest mulig... Mens artist er det flere aspekter. Du skal også finne noen å gi ut musikken sammen der, eller... og eksponering. Det spørs hva slags artist man er. Spillejobber. Ja, ikke sant? Alt det her. Det er volymet av så mye ting som skal stemme. For at du skal bare reise dit tomment og håpe og tro. Jeg vet om så mange som har gjort det. Og det er vel her i dag ingen av de som har nailet det. Men er det sånn at når du først kommer dit så blir det til du er blakk å komme hjem igjen? Ja. Ja, det er akkurat det du gjør. For det finner du fort ut at det er dyrt. Jeg vet også folk som har vært her som har blitt fundet og hatt cashene, men det hjelper ikke da. Et år, to år, og da mener jeg at den tiden kunne du brukt så mye smartere. Vært hjemme, jeg sier ikke at det er svaret, men du kunne vært hjemme, droppet bruken av de pengene, fokusert på karrieren din, blitt lagt merke til. For er det noe som er i hvert fall helt sikkert? Hvis du gjør noe som blir... lagt merke til her i Norge, så er det veldig lett å bli lagt merke til der borte. Ikke sant? Så jeg tror det er en lettere vei da. Tror jeg. Det er ikke noe fasit. Vi har jo sett eksempel på at det går an, men det er bare at overall, jeg ville aldri anbefalt en å bare flytte dit. Mm. Hva tenker du om remixing og sånt da? Det er jo sånn interessant ting det også, hvor man kan slå seg opp hvis man er veldig heldig og får til gode ting, men det er jo vanlig... Som remixer, mener du? Ja, som remixer. Jeg skal prøve å slå igjennom med remixer. Det er en del produsenter som jeg vet som prøver på... det er jo et kjempe eksempel egentlig på noe som faktisk funket han hadde jo nesten ikke gitt deg den eneste låten men det var jo på en måte den sånn soundcloud det er mye som klaffa den tiden der og et nytt sound og hele den pakka men jeg ser veldig mange som prøver å slå gjennom og gjøre remixes og det er jo ulempen der at du får 5000 kroner i hånda og så eier du ingenting av låta etterpå og du jobber liksom fra hånd til munn da - Ja. - Kanskje i større grad? - Ja, vi har eksempler på for eksempel Sib som gjorde... - Jeg skal ikke si det. - Ibiza liksom, tok pillene i Ibiza og det var jo ikke akkurat noe særlig penger der i det hele tatt. - Nei, det var en buyout. - Jeg vet ikke om det var det, jeg tror det var gratis. - Ja, det var det. - Men uansett, og den streamer over en milliard og kan si at synd ikke ble gjort til en slags avtale der, det kan du godt si. Men så har jo det på en måte hjulpet dem videre på egne releaser etterpå. Så det er klart man kan jo hente inn andre steder. For det ville jeg tenkt sånn, er jeg en remixer, så har jeg lett gjort 10-15 remixer for 5000 spenn hvis det er med å bygge navnet mitt og gjøre at enda flere vil ha meg, og jeg kan ta 10.000 neste gang, eller 20.000, eller 30.000, og så begynne å bygge navnet ditt, og så kan du gi ut egen musikk. Det er bare en annen måte å gjøre det på da. Og jeg tror faktisk det er veldig lærerikt også for en ung produsent i dag å kunne faktisk jobbe utifra en låt. For det å ha en topline å jobbe på, som en remix-topline, er jo da en ferdig innspilt vokal med tekst, som du kan tolke på din måte. Ekstremt lærerikt også, det å finne det musikalske i det, å finne nye varianter. Det er jo en del av det, Det er jo alltid lettere å lage en remix enn å få originalen til å bli fett. For da har du fundament. Noen har allerede gjort den låta. Men ekstremt lærerikt å legge inn den fila på programmet ditt som du bruker og legge din egen musikalitet i den låta. Det er en ny kid, 17 år gammel. Jeg ser når han gjør det, så utrolig spennende hvordan han tilpasser, altså hvordan han ser den låta. Bygger rundt det fundamentet. Og jeg som da en eldre mann har vært i den bransjen i alle år, jeg blir sånn, shit, så spennende måte å liksom attackere det, eller å ta den låta. Men Men ja, det er mange som har fått til, og mange som har breaket med å gjøre remixer. Det er litt som med filmmanus. Du hører sånne ressursjører snakke om at hvis du har et filmmanus, kan du lage ti helt forskjellige filmer på det samme manset. Det er litt sånn remixing altså. Men det må jo være ganske en god mulighet på det. Hvis du ikke får godkjent en remix, så kan man jo A, lage coverlåten, og så bare spille vokalen på nytt med en annen person, og så kan man gi den ut sånn. - For da har du egentlig en ferdig låt. - Det er en måte. En annen måte, som jeg har anbefalt mange, er hvis du har gjort en remix som egentlig ikke ligner på originalen i det hele tatt, men du har brukt toplinen. Ja, men ta bort toplinen da. - Ja, det var bedre enn jeg skulle si. - Så må du skrive ny melodi og tekst på den da. Ikke sant? Og sånn er det mange som gjør. - Ja, det er jo kjempebra, for du får jo som kommer i gang med et nytt prosjekt, og du får liksom Vi har klikkert ut noen nye ideer basert på noen andre ting også. Det er greit å ikke si det høyt, for da kommer noen løpende etter deg. Har du hatt mye sånne caser? Nei, jeg har ikke det altså. Jeg så broiler, jeg hørte om det var Rikkeveld som sa at broiler hadde blitt tatt for en ganske stygge nå. Åja, sier du det? Ok, så dette er ikke noe journalistikk altså. Dette er bare noe jeg har hørt. Jeg burde kanskje sjekke hva du sier, men jeg tror de gjorde en låt som var Clean Like Rehab. Og nå står det bare Written by Rehab på låta. Så jeg tror de var litt for close på originalene. Så det er jo folk som følger med der ute. Ja, definitivt. Spesielt på disse veldsakene. hvor artisten er døde, hvor det sitter sånne her moguler på alle de her musikkeritetene. De sitter jo bare og venter på at folk skal fuck opp. De er clean gjerne. Jeg leste liksom om de der... Blåse uts... Fordi nå, den der Blur Lines-greia, den blører jo Lines-a ganske greit. På hvor går grensene for plagiat nå? Det er jo helt sykt. Ja, nei, men man... Det er jo, først så har du jo 12 toner å forholde deg til når du lager en melodi, så det er det ene, ikke sant? Og så hvis du bruker litt for mange av de like i en viss tidsperiode, så er det ene. Og så er det det, hvis du kopierer en produksjon, altså der kan du få litt problemer, og så er det hvis du bare bruker tekstlinjer, der kan det også bli saksøkt. Og så har du den her, for den var jo litt spesiell, for det er en rytmisk figur som har blitt kopert. Ja, og stemningen da. Så åpenbart har de brukt den som referanse. Det er ikke noe tilfeldig. Jeg tror de sier det også, og det er jo tydeligvis nå det dummeste du kan gjøre da. Å si bare at jeg er inspirert av Daft Punk. Da er du fucked med en gang. Du må ikke si det. Det er jo motsatt i case-råd. En av de beste er Bruno Mars med franskartisten Breakbot. Så er han en genial fransk discofyr. Tynn, lange hår og krøllete fyr. Så dritflink på den lille nischen sin. Han har kjernefans som meg. Så har han den mest kjente låten. Jeg tror du har hørt av den. Baby, I'm yours. Bruno Mars vil jo sample den. eller ta med noe av den groovy inn der. Han skulle faen ikke ha greit på sånn amerikansk kommers opplegg igjen. Så han sa bare nei. De kastet penger og alt mulig. Da gikk Bruno Mars management til advokater og gjorde den låta så strafferettslig riktig, på at det ikke kunne bli tatt på at det var hans breakpod sin låt. Og den låten liksom bare sånn, du kjenner den med en gang. Ja, du hører den med en gang når det er favorittlåter. Kommer de unna med det, så har de virkelig gått advokat steg for steg, bare forsikret at det kan bli betalt på der. Det er en gutt i går. Det er så kynisk. Men sånn er den bransjen. Ja, det er det. Det er jo... Ja. Ja, hva skal man si? Jeg husker jo det var jo også en annen sak med det var jo Avicii som gjorde den der «Sometimes». Hvor en plateeksekutiv hadde hørt den demon, så ville han ha den til en annen artist. Husker du den andre artisten som kom med samme dotter? Ja, det var jo Florida. Nei, var det det? Ja, ja. Så nå har vi ikke fikk en som... Ja, det er eksempel. Ta byrettighetene, eller få byrettighetene på, så lager vi en annen versjon av den Så man kan jo bli kopiert, men da kan ikke Avicii sue de, for det er jo tross alt bare et sampel som ligger der. Men skal du forsiktig, hvem du sender musikken til? Ja, men har du dårlig erfaring med det, eller at noen på en måte har stjert noe? Nei, egentlig ikke. Det er et par ganger man har tenkt sånn, jeg husker før at jeg tenkte, denne melodien høres veldig kjent ut, og og så tenker du at det der er hukket der altså, men og så blir det også litt sånn litt senere ja, kanskje jeg la god vilja til der, eller? Nei, det er en låt som jeg gleder meg ikke til å si hvilken, men som jeg mener som jeg fortsatt i dag kan mene at den var veldig lik enn som jeg gjorde og den var det var noen svensker som skrev mm Ok, så tror du Google Translate fanger opp det her av hvis jeg ser en norsk podcast og sånn? Vil avligge. Var det svenske produsenter som lagde noe som du hadde vært i kontakt med? Nei, det var en låt som var ute, som jeg vet også fungerte greit i Sverige. Og så var det en låt noen år etter som kom, der hooket på refrengen var veldig likt. Ja. Og så da, artisten var amerikansk, så sånn sett så var det greit, men når jeg så at det var to svenskere man skrev under, tenkte jeg, hmm, Og så da må du gjøre en decision, bare skal du gidde å gå den der? Jeg spurte min daværende manager, og han var veldig sånn... Ervert det? Ja, han sa det kan bli en tung runde. Det er så mye gråsoner. Det er to ting, du må ikke fucke med feil folk. De mest mektige som ikke har noen for å bare kjøre på. Og så er det... Nummer to. Alle sammen. Hva skal jeg si her nå? Syng med. Hva var det for noe? Her ser du. Skal prøve å like smart, så bare rakk når du fullstendig er. Vi begynner å runde her nå. Vi må virkelig koste oss med en lett øl. Ja, koste oss fælt. Det er jo så hyggelig. Altså, jeg... Nå har vi utsikt over hele Storeøya på Fornebø her. Det ser jeg her altså. På den ene gamle flystripa. Husker du gamle Fornebø? Å ja, jeg landet her mange ganger. Ja? Ja. Det var ingen sted i verden jeg har mistet med flyet fornøyd med, for jeg bodde rett ved. Da var det så lett å tenke, ja, men hvor fort er det? Men du bor rett ved her nå, for det var kjævlig raskt å komme dit. Ja, men nå bor jeg i Bygdallet. Så når jeg sendte en melding, da hadde jeg kjørt ut av garasjen, og det er jo bare fem minutter da. Ja, i hvert fall kjøre 140, sånn som det gjør, så er det jo... Nå er vi faen meg her, jeg har ikke så vidt å starte opp hesten her. Hahaha Det var jævlig trivelig, det har vi sett. Takk til samme, altså. Stor, stor pris på at du skvisa det inn i kalenderen. Nei, vet du hva? Det er jo ikke mye man synes er hyggelig å sitte og prate på den måten her. Jeg synes det er døds hyggelig. Ja, i like måte. Prate om musikk og musikkhistorie og bransjen. En bransje som jeg elsker, men som er den mest frustrerende bransjen du kan være i samtidig. Uforåsigbar i hvert fall, men nei. Takk for at jeg fikk komme. I like måte. Super prat. Det var synd vi ikke greide å slå Thomas sin episode på fem timer og 20 minutter. Hva er det dere holdt på med da? Dere drakk jo åpenbart. Vi tømte det som... Det var jo litt sånn før tiden. Da hadde jeg faktisk ikke kjøleskapet heller, så han tok jo med seg øl. For han hadde hørt på episoder at det hadde så mye lunkaøl. Så da kom jo han med eget øl her og sånt. Hvor lang episode ble det? Den ble jo da... Tre timer nå? Nei, den var fire og en halv, fem timer. Det var noe sånt. Og vi var jo hest på sluttene. Vi brukte en halv time på den. Og så tenkte jeg, det stopper jo aldri. Så jeg fikk jo aldri en forhøret senere, men jeg blir aldri ferdig med den da. Den Batman-praten, den hoppet du kanskje over på slutten der i den. Vi skal se, Ben Affleck, den er... Det er litt morsomt å snakke med sånn som han. Vi brukte to timer på å komme inn på musikk. Vi snakket først om FIFA, Red Dead Redemption. Og så litt sånn som med deg også, det ligger i blodet deres. Jeg synes det er morsomt å snakke med Peggy Du, og jeg kjenner jo ikke dere sånn inngående personlig. Det er bare sånn, vi setter oss ned her, pang, så er vi i gang. Han har jo det der gaming-greiene i tillegg, og den nølete filmen. Ja, fy faen, det var jo... Det ble mye sommerklipp av det greiene der. Ja, ok, men da holder vi dette TV-greiene hemmelig da, som vi tisa. Det er ikke noe blæste ute enda. Nei, men da snakker vi ikke om det. Tusen takk for praten. Takk for at vi kom med.