Thor Gotaas | Bærekraftig Trening, Kosthold, Fedme, Forfall, Testosteron, Døden, Akademia, Oppvekst

00:00
Testosteronnivået hos menn er bekymringsfullt lavt, og livsstil påvirker vår helse og hormonbalanse.
13:15
Podcasten diskuterer temaet livsforlengelse, der Aubrey de Grey ønsker å avvikle aldring og sykdommer, men motstanderen stiller spørsmål ved verdien av lang levetid.
21:24
Podcasten diskuterer hvordan moderne teknologi og prevensjonsmidler påvirker livsvalg, befolkningsvekst og synet på familiehistorie.
47:21
Moderne samfunn har skapt en balanse mellom mentale og fysiske belastninger, påvirket av livserfaringer og teknologi.
51:45
Generasjonen før og etter mobiltelefonens inntog har ulik opplevelse av barndom og samfunn, påvirket av teknologi og krig.
Transkript

Folk har jo forskjellige personer, noen liker å trene, andre liker ikke å trene. Men du har jo møtt så sykt mye, eller mange bjønnsterke personer opp igjennom, som du har intervjuet oss, og som er legender. Er det noen fellesnevner av, hvis vi tar menn først, er det noen fellesnevner av sånn,

men som du som ser opp, som har satt seg kanskje sånn i minnet ditt, så bare faen, dette er helt rå type. Disse menneskene her er virkelig essensen av livet. Jeg har skrevet mange idrettsbøker og mange skiløpere har intervjuet, og særlig langdelsløpere er ofte energiske typer, de har mye kraft, sannsynligvis mye naturlig energi, naturlig testosteron, og de har vilje, og er målbevisste typer, det er jo klisjer, men det er folk som gjør det, har en ekstra kraft, altså de her langdelsløpere, og de her løper også,

Hvis du er mannlig i idrettsutøver, så har du ofte gjerne mer mannlighet i det enn de som kanskje ikke er interessert i idrettsutøver. De som er konkurransintensert på denne måten, de har ofte ekstra mye gorilla-faktor i seg. Hvis du bare driver med det, så blir det en slags besettelse. I dag kan du ha en jobb. Jeg tror at skiløpere, eller idrettsfolk, de har...

De har noe som så god idrettsfolk har noe som andre ikke har, og det er jo helt naturlig for at folk er jo ikke like. Og kunstnere kan jo ha det der i seg, men de liker jo ikke ofte å røre seg så mye i jobben sin. De sitter mer stille. Men testosteron har jo blitt litt sånn fyr i dagetalen nå. Det er jo helt nødvendig for at menneskeheten skal overleve. Så...

Men hva er ditt take på at testosteronnivåen til menn nå er helt i krise statistisk? Det er vel ingen som vet hvor mye det er, akkurat som du kan ikke måle, det er mye du ikke kan måle, tror jeg, men de har vel målt en hel folk i 50-tallet eller 60-tallet, og så har de finnet ut at det er så mye mindre. Jeg vet ikke nok om det er, men det er jo ikke så rart hvis du sitter 10-12 timer om dagen foran en skjerm,

Du kan ta den samme mannen hvis han sitter foran en skjerm eller med mobiltelefon 8-10-12 timer om dagen, kan du ta den med ut i skogen eller ha med på kroppssverd. I 14 dager så blir det en helt annen person. Han skifter ansiktsfarge, får mye mer puff i seg, piff i seg. Det har noe med at vi driver med, veldig mange driver med, har en hverdag hvor vi sitter inne i bokser, dårlig ventilerte hus, blir kjørt hit og dit. Mannfolk de har ofte en syssel som er helt annerledes enn det som

Vi har hatt mesteparten av tiden vi har levd på jorda, menneskeheten, så det er ikke så rart at mange får lavere testosteronnivå. Men det å ha høy testosteron som en mann, den valøren er liksom ikke så gyldig, det er ikke så høy nytteverdi i det samfunnet lenger. Nei, det var jo det. Hvis du går et par år tilbake til, så var det sikkert å ha mye testosteron, var en fordel hvis du skulle få tak i en dame og få 10-15 unger. Å ha en hard jobb, kroppsjobb,

Men vi ser jo at mange av de som er veldig rike har sannsynligvis veldig... Fordi mange av de som har høyt testosteron, de er ofte grådige og griske. Nå er jeg ikke ekspert på testosteron, men jeg bare tar det på rent heft. Jeg tror at testosteron er jo misforstått for at det kan brukes veldig negativt. Vold, kriminalitet, Putin, han er jo bare en liten...

Ja, det vet jeg. Lærere enn 170 kanskje. Jeg vet ikke om han har mye testosteron. Han begynner å bli gammel, men det er jo noe med at det er noe med at det der, og de som mange av de rockere bruker testosteron, men da tilsetter vel det de både var kanskje når de var 30 år. Ikke sånn som kroppsbygger og småoverdriver.

Det er noen som går på testosteron blant de eldre kjente folk, særlig bort i USA, som vi ikke hører om. Mick Jagger, han er engelsk, Ron Wood, Rod Stewart, Bruce Springsteen, en type av alle de går på testosteron. Men du vet, damer bruker jo peper, det er ikke det østrogen. Så det er jo en annen variant, men...

Men det er ikke noe gærent i seg selv å ta testosteron, men da kommer du opp et nivå hvor du skal være. Det er jo litt av poenget med å ta testosteron, men jeg har jo også bekjent folk i familie og alt så langt ut som har hatt lav testosteron, på grensen til at de blir deprimerte, de får angst, de blir helt nyttesløse. Det skilser meg lyst til det.

Det er kombinasjon av alt, er det ikke? Kosthold, stress? Nesten alt som skyldes det der, kan du gjøre noe med selv hvis du vil, hvis du gidder. Og at folk da for eksempel drikker alkohol, spiser masse dritt, og sitter på ræva, det er jo ikke meningen at mennesker skal gjøre det, så da får du jo en litt forsemret utgave av et menneske, og da blir det sikkert...

For testosteron er jo noe man bare kunne måle, det er ikke så lenge folk har kunnet måle det. Så for 150 år så ville kanskje en person bare vært en slappfisk, altså. I dag er den kanskje et målbart nivå på et eller annet som noen forskere fant på et tidspunkt. Jeg tror ikke det er så i nåtid at menn med lav testosteron, altså det er deres eget ansvar, altså punktum.

Det meste i livet til en person er et interesseringsansvar. I Norge så tror vi at det er statens ansvar, for det er bare tull. Vi har ansvar for at vi blir dratt ut av det høle, eller vi har dratt ut når vi er født, og så har vi ansvar for en del når vi blir voksne i hvert fall, ikke kanskje i oppveksten, men vi har ansvar for det meste selv egentlig. Det er ikke statens ansvar for om jeg er feit eller tynn, det er mitt ansvar det. Jeg er helt enig. For eksempel. For eksempel det der når...

Med testosteron kan man godt si at det er ditt eget ansvar, det er mannens ansvar til å oppreale at du har godt testosteron. Hvordan du får det, sannsynligvis, det kan vi komme tilbake til. Samtidig, når vi sier at ansvaret ligger der, så er det sånn at det er helt uten tvil, det er jo...

helt klart at samfunnet er jo med på å pushe både maten vi spiser gjør jo at du får all den dritten du putter i deg. De fleste kjøper matet selv, så det er frivillig hva du spiser. Omgivelsene gjør det jo veldig enkelt for deg for å leve et liv hvor du ender opp med å få lav testosteron. Både du som du innordner deg som en, skal vi si,

en myk familiemann for eksempel, det er jo det monærene mannen skal være nå, ikke sant? Gå rundt og trille barnebånd, du skal liksom være veldig, gjøre mye, ting som ikke nødvendigvis ble gjort for hundre eller tusen år siden, altså det er veldig mange oppgaver og ting som er normer nå for mannen, som er resultatet av alt det du spiser, livsstil, jobbene, altså hva er det som de attraktive mannjobbene, å sitte stille på kontor, tjene penger, dra mye ressurser, det er jo ingenting som test og jobb der ute sånn sett, så det er sånn

Det er jo alle disse ytre påvirkningene som gjør at mannen... Men for å utligne det kan du også drive med idrett, for eksempel, eller drive med kroppsarbeid i hagen eller hva som helst. Så det er mange muligheter til å utligne dette. Delvis, vi lever i et veldig fint samfunn. Norge er jo paradis, spør du meg, og vi lever i en veldig fin tid. Vi har veldig mye muligheter. Mye mer enn folk tror ofte. Så du kan gjøre mye, og de som da tåler best å sitte stille på ræva for å glo på en skjevn, er de som har best fysikk. Så du kan faktisk da...

gjør mye selv, altså da er det jo ikke statens mannsvar, det er en sjøs mannsvar og det er masse forskjellig tull. Men er det ikke litt sånn påfallende å se at de menneskene som ofte sitter med makten eller med beslutninger ofte, du kan se på personen at det er ikke en mann fylt med testosteron, men tidlig i tiden så må det jo alltid vært fra konger, politikere

krigere, alt, alt, altså alle menn som har styrt opp på øvende tid, nå har vi hatt sannsynligvis en god dose testosteron. Det er jo det tro at mange av de som styrer, som er menn, at de har maktbegjær, og det kan nok også være at, jeg er som sagt ikke noen ekspert på testosteron, at det kan være en form for testosteron, sånn som han kinesisk læreren ser ut som en skikkelig grib, han ser ut som en grisk mann,

Og det gjør jo Trump for eksempel, han går helt sikkert på et eller annet steroide etter han må gå på noe, tror jeg. Biden går vel på andre medisiner, for han er jo ferdig med å bli dement, eller hva det er, men det virker jo som det. Men jeg tror det at mange hersker i den tidene har vært grådige og griske, og du ser jo på milliardærer, og det er mange av de folkene som har sannsynligvis veldig høy test. De er grådige, og det er vel at de blir krigersk og grådige, som er en klassisk...

Hvis du gir testosteron til damer, så får du masse pornografiske tanker, og de blir hissere og forskjellige. Gutter har mest testosteron i 20-årsalderen, og da er det da de sendes i militæret. De slåss for landet sitt. Du kan ikke sende 70-åringer i krig, for da har det blitt mer som gamle kjæringer, og det er bra det. Så det er noe med at det er den syklus i livet som er naturlig, som går opp og så går det ned. Jeg tror det at...

Det er en del kompromisser vi må inngå for å ha et moderne samfunn. Da er det fint for samfunnet i gåsøvnet at mannen er delvis kastrert. Ikke kastrert, men at det er bedre å ha en mann som sitter og... Nå tuller jeg litt, for det er jo ikke bra det. Men hvis du for eksempel driver med idrett på fritida,

Gå på ski eller løfte vekter eller hva som helst, så kan du faktisk ha et stillesittende liv. Gå til en barnevogn og ha en ganske normal, sannsynligvis hormonbalanse som gjør at du faktisk da er noe mer enn bare en dot. Men det er jo fullt mulig. For det er så mange som tar testosteron. Da hadde jeg en samtale med en kompis som skulle gjøre det, så sa jeg, men kan du ikke bare... Hvor gammel er han? 40. Hvorfor skal han ta det? Fordi det er jo en tanke av at han trenger det for å komme opp og hedde igjen, så sa jeg, men

er det ikke bedre å bare bygge opp vaner som gjør at du har høyt testosteron varig? Da mener jeg trening, kosthold og stekke stress. Sove nok. Du ser jo Dorey Nates, engelske olympiamester i kroppsbygning, han er jo født i 1961, han har gått på masse doping, alle de kroppsbygningene, de må jo ta testosteron, for de ødelegger jo kroppets naturlige balanse.

Så det er jo bare å leve fornuftig. Så har jo de fleste ganske normalt testosteron, etter alderen og det type. 40 år så er de jo veldig unge, det er ikke gammelt da. Men er det ikke litt sånn trolig noe om dårlig allmenn kunnskap? En løsning i dag er jo en pille eller en sprøyte. Dette kommer fra USA. Som alt annet i Norge nesten, så kommer det fra USA, for at det

Jeg bodde der i 1982-83, og mye av det som var vanlig i USA, har blitt vanlig i Norge. Nå da? Sånne ting? Nei, altså, for eksempel, den første som hadde silikonpuppe var vel Gloria Vanderbilt, har jeg lest, på 1920-tallet. Jeg vet ikke om det stemmer. Ja, men altså, plastisk kirurgi, forskjellige ting kommer fra USA, og så kommer de til Norge, og det er jo business, det er jo penger i å... penger i å... penger i å...

Det er jo penger i det her. Alt som er penger i det vil jo bli bra hvis folk vil ha det. Det er jo for kanskje ungdomskur. Det har vært en rike amerikaner. Bob Hope, han sa jo, han komikeren, han var engelsk, han bodde i USA, at det er jo for rik til å dø. Han hadde spilt penger av at han ville ikke dø, for han hadde råd til å holde seg livet lenge. Og rike amerikaner, de har jo masse, du har jo Brian Johnson, vet du om det er? Han går jo på testosteron.

Han er veganer, og så går han på testosteron, for han får jo da sannsynligvis for lav testosteron, for han spiser bare frukt og grønnsaker og nøtter og bær. Og så går han på testosteron, kunstig testosteron,

Det er jo interessant. Han er jo amerikaner, og han er jo midlert der, og har det prosjektet sitt, blu-plint, eller hva det heter. Det er en artig kar. Men han går på testosteron, så hvis han hadde tatt bort testosteronen fra livet sitt, så er det ikke sikkert at den livsstilen han har vil vært så bra likevel. Det koster jo selvfølgelig mange fullt, men jeg synes det er artig med han, for han er jo en amerikaner, og amerikanere er ekstreme, så de driver jo på...

Det er jo ikke noe som er naturlig. Altså ordet naturlig finnes jo ikke, og hva er naturlig? Det er ikke naturlig å sitte her i en podcast. Jeg har syklet og hitt på en sykkel, det er ikke naturlig, det er asfalt på veien. Så ikke noe er naturlig. Alt er kunstig nesten i den moderne verdenen. Hvis du slapper ut en menneske i naturen, så er det ingen som vil trives der. Da måtte de gå og drepe et dyr med hendene, så måtte de spise kjøtt og rått.

Så det er ingen som lever naturlig egentlig, tror jeg, hvis du går ned på grunnplanet. Johnson, for eksempel han som Ray Kurzweil, han som jobber i Google, han tar vel 120 piller om dagen, jeg tror ikke han Brian Jostens samme. Ja, det er det jeg ikke skjønner. Gjerne amerikanere. Gjerne amerikanere. Men ekstremt smarte oppegående mennesker som også er helt opptatt av alt mulig forskning på alle fronter. Ja.

så er det bare denne her helt grunnleggende ideen at Babi har drevet med gjennom hundre tusenvis av år, akkurat som vi skulle sette en ulv på en vegansk diet med masse... Jeg synes det starter å se på som et fenomen, fordi da Brian Johnson, han er jo en del av en

han er et fenomen, en mentalitet, en bølge. Så jeg som folkemyndighet er ganske opptatt av mentalitetshistorie. Og så jeg ser på han og hummer, og han har mye for seg. Han er en jævlig smart. Han har sikkert 160-170 IQ. Han startet noen datafirmaer som han solgte for masse penger. Han er en smarting og drifter jo veldig arbeidsom og flink. Men han gjør ting på en sign-fix-måte.

for å prøve å bli 150 år hvis han gidder det, det hadde ikke jeg blitt men det er jo noe som han driver med nå og det er ikke sikkert han fortsetter med livet ut han blir kanskje kjørt av en bil, jeg vet ikke folk håper det altså

Ja, det er jo en helt annen prat nesten. Det der viljen eller ønsket å leve lenger enn 100. Og så lenge som mulig. Som jeg heller ikke forstår. Jeg har ikke noen personlig ønske om det i det hele tatt. Jeg snakket med gamle folk, og de sier at når de begynner å komme på en viss alder, så

så er det jo ikke på levesmiddel lenger. De sier at de lengter etter døden som de lengter etter søvn da de var yngre. Hvis du for eksempel gikk en lørdag og skulle ha vært oppe sent, så ville du lengte etter å sove klokka to-tre om natta. Sånn lengter ofte gamle folk etter døden. Men har du han Aubrey de Grey, engelskmannen? Har du hørt om han? Nei.

Han ville jo avvikle døden og avvikle aldring. Han har holdt på i mange år. Han er født i 1963. Han har langt skjegg og langt hår. Han bor vel oppe i Oxford og Cambridge. Han, Aubrey de Grey, en artig kar, han...

Han vil ha bort aldring, og han sier at da vil folk leve ca. 1200 år i snitt, for da blir de kjørt gjennom en bil, eller dør en ulykke etter at det er 1200 år cirka. Da vil livsalg leve av en godt til 1200 år. Han har foredrag, de er på YouTube, jeg har sett dem i mange år, men han har også et fenomen som jeg ser på som et fenomen. Han har foredrag som sier hvem er tillinger av Parkinson's disease, hvem er tillinger av Alzheimer's.

han vil jo avvikle sånne sykdommer som gjør at folk har det jævlig de siste årene han har jo god hensikt til det nå og muligens vil det være et faktum om 50-100 år at de har utsikt for å

eller hva det er for en behandling som gjør at mange sykdommer som vi har i dag er borte for. Vi har ikke bare forlenget livet, vi har forlenget døden. Så hvis du forlenger livet, og du er frisk, så er det fint å leve, tror jeg. Men hvis du forlenger døden, hvis du da for eksempel blir 90 i stedet for 70, og da fra du er 80 til 90 så ligger du og vegeterer, men du blir holdt i livet, så er jeg ikke sikker at det er så fett allikevel. Men han vil da avvikle alle sykdommer og bli de grey. Ja.

engelskmann. Har ikke hørt om han? Nei. Han er nok en type som har inspirert Brian Johnson for året jeg har holdt på en god del år. Det ligger foredraget han på YouTube som er over 10 år gammel, tror jeg. Han vil altså avvikle alle sykdommer og mener at det er bra for menneskeheten, at ingen er syke. Det er sikkert en bra tanke, men jeg vet ikke om det er en fortelig...

Ja, jeg kan mene på det. Gå ut og slippe den der Parkinson-demens-biten. Men det jeg ikke kjøper er det der hvorfor skal man leve så inn i helvete lenge? For det er et eller annet som bare sier meg sånn umiddelbart. Har man levd livet med de fasene 20-årene, 30-årene, 40-årene og alt det det innebærer av eventyr, nedturer og oppturer. Hva mer er det å gjøre etter sånn? Han mener da at du skal ta for eksempel, du kan ta ny ungdomstid i åtte årene.

Han mener at vi vil få et helt nytt konsept, en ny forståelse av livsløpet. Vi har jo allerede gjort det. Han mener det da. Jeg sier ikke at jeg er enig med han, men han mener at du skal da ha muligheten for eksempel å ha en ny ungdomstid, så kan du gjøre det, og så kan du ha en ny karriere og flytte dit. Han sier det seriøst, og han har et...

Han drømmer om det her da. Jeg kan ikke skjønne det fra et sånn globalistisk menneskeoptimalisert perspektiv at nå skal vi ta menneskeheten til et nytt nivå. Det han prøver, ja. Ja, ikke sant? Det kan jeg skjønne det for. Men for meg individuelt personlig, altså jeg har gjort alt. Jeg kan jo ikke gå inn i 20-årene på nytt med den naiviteten jeg hadde da. Det går jo ikke.

Og den, skal vi si, naviteten og den søknettet, alt fra kjønn, penger, jobb, alt er nytt og spennende. Men det han sier da, indirekt, er jo det at hvis du går for eksempel til 1824, og hvis du får klart til en person i 1824 alt som vi kan gjøre i dag, eller alt du kunne gjøre i 1924 og i 2024,

så vil du jo si at det er bare tull, det er jeg ikke interessert i. Men når du kommer til 1924, så er folk interessert i å kjøre en automobil, de er interessert i å snakke i en telefon. Når du kommer til 2024, så vil folk faktisk sitte ved en laptop, de vil bruke en mobiltelefon. Selv om folk for 100 år siden sa at det gidder jeg ikke, så det er jo sånne såkalt visionære typer, jeg sier ikke at han er visionær, men de som tenker helt annerledes, det er de som ofte har rett om fremtiden. For fremtiden kommer så langt unna at de fleste er ikke interessert i eller har kapasitet til å tenke på det også.

han tror da, blant annet kunstig teknologi og alt som skjer nå, at det kan akselerere, og at vi får en slags revolusjon og en ny, en revolusjon i levealderen på en annen måte enn vi hadde før, for at før har det vært snakk om å kanskje få bort noen infeksjonssykdommer og forskjellige, mens han vil ha utryddet aldring fullstendig, det er ambisjonen.

Tror du på en reversering av alt? Det er noe anti-transhumanistiske bevegelser som type tilbake til alt basic?

Jeg har ikke noen tro på at menneskeheten kan gå tilbake, eller vil gå tilbake, og det vil alltid være noen som er interessert i å leve på et småbruk der ingen andre vil bo, der ingen skal tro at noen bor. Så jeg er optimist på egne vegne, men jeg har aldri vært så pessimistisk på menneskehetens vegne som jeg har vært nå de siste årene, på grunn av krigen i Ukraina, og amerikanere har jo ikke noen president, og

Det er mye rart som skjer i verden. Også er det mye av den teknologien som sikkert er veldig bra. Jeg har ikke noen greier på det, men jeg bare følger med litt. Men når eksperter som Stephen Hawking som er død, og når Elon Musk og de gutta, når de sier at det er fare på ferdig delvis om det som kan komme, så skal de lytte til de mener jeg. Men jeg lever jo i min egen verden, så jeg vet ikke noe om det. Ja, du er jo veldig skydda for den teknologiverdenen, og det er jo...

Det er vanskelig kanskje å si noe konkret om, men det må jo ha gitt noen, for du vet jo ikke et liv med eller uten, men et liv uten den teknologien så tett på kroppen, annet enn at du skriver på PC-en. Jeg har jo e-post, jeg har jo fast telefon, så jeg klarer meg bra med det.

Du vet jo ikke helt hva du går glipp av av negative effekter av den type teknologien. Nei, men jeg er ikke interessert i å teste de, men det går med på det at en mobiltelefon for meg er jo laget for kvinnefolk og småunger. Jeg er ikke noe ekko, jeg er en voksen mann, jeg kan ikke sitte og fingre som et lite ekko. Hvis det hadde vært for eksempel gått til noen slott på en mobiltelefon, sånn som du boksa og slo i en vegg, så skulle jeg hatt det. Og så er det jo at jeg må bruke en laptop for å skrive bøkler, og jeg må se nedposter, for det gjør jeg. Så jeg vil ikke i tillegg da bli lenket til mobilen, så jeg er jo avhengig av den Mac'en, jeg har to Mac'er.

Jeg er avhengig av den. Jeg svarer fort på e-post, men jeg orker ikke å ha en dings til. Jeg vil forholde meg til ferdig sprung dingser. Det går fortsatt. Jeg lever i Norge uten mobiltelefon. Jeg har ikke noe mot det, men jeg synes det er befriende å slippe å ha det, for da slipper jeg å ha det rundt meg. Det er jo...

Alle mennesker gjør jo noen sånne valg, men

De tenker ofte ikke på at de gjør det. Hvis du prøver å henge med alt, så rekker det ikke noe annet. Det er jo ikke noe forskjell. Hvis den 40 år eldre versjonen av deg i et annet tidslinje sier til deg, så sier han, den PC-en du har avhengig av, den Mac-en, den er jo ikke noe annerledes enn den mobiltelefonen. Du kan jo gjøre de samme tingene. For meg, jeg har aldri brukt billeder, ser veldig godt.

Jeg tror at mange får dårlig syn av å glo på en liten mobiltelefon. Jeg tar av brillene nå. Og i tillegg så synes jeg det er så liten. Jeg synes det er motbydelig. Mac-en er ganske stor. Så du kan godt si det, men for meg som forfatter så er det rasjonelt å ha en Mac og skrive bøker på den. Og hvis jeg ikke vil skrive bøker forhold, så skulle jeg gjerne gjort det, men jeg må jo ha sett puncha din.

Men jeg synes også at de her jævla mobiltelefonene er små og genial oppfinnelse, men motbydelig størrelse og utseende. Særlig det her at du må ta på det, så skjer det noe rart. Jeg synes det er helt motbydelig for min egen del. Jeg har masse krefter i kroppen. Jeg kan ikke sitte som en liten ekko og fingre med den dritten der. Det er ikke noe gærent med det. Men du ser det jo veldig utenfra, og det er jo interessant for deg.

Sikkert når du kjører, sykler forbi mennesker, er i bybilder, så ser du at alle står jo med mobiltelefon. Ja, men det må de få lov til å gjøre. Hvis de bruker det ene livet de har på å glo på en telefon, så gjør det for meg.

Men tror du alt dette her har en sammenheng med de fødselsratene som det skrives mye om nå? Nå er vi nede på 1-4. Nei, nei, nei. P-pillen kommer i sluttet av 60-årene. Du lærer på skolen at du skal ta abort, selvbestemte abort i sluttet av 70-årene, og så videre og så videre. Du har angrepille, det er jo derfor damene skal ta 10-årsskyttet, så det er klart det er derfor det. Det er jo det som er hovedgrunnen. Det er jo blanding av piller og

Altså det er jo, det er ikke 15.000 abort i årets kyrkje, altså hvis det ikke hadde vært selvbestyrelsesabort, så ville jo Norge hatt da så mange hundre tusen flere innbyggere fra 1977. Den diskusjonen orker jeg ikke å delta i en gang, for det er jo forskere som skjønner ikke hvorfor, så det er jo idiotisk å ikke skjønne at det skyldes jo masse tiltak i samfunnet, helt fra barnehage til skolealder oppover, hvor du får høre sånn og sånn.

Så det er ikke noen diskusjon jeg orker å delta i gang. For forskere de forstår ikke sikkert, men så se hva de holder på med da. I Tyskland finnes det statistikk på før og etter P-pillen. Så det der er jo helt logisk at prevensjon har mye å si, og at damer da...

Mange tar lengre utdannelse og velger å utsette de tingene der. Men er det noe tilbake til rett etter 2. verdenskrig, eller på begynnelsen av 1900-tallet, 1800-tallet? Det der med å få veldig mange barn, og da gjorde det en nødvendighet til at er familien skrudd rundt? Hvis du går 200 år tilbake i tid, 300 år, så fikk du ofte mange unge fordi de visste at mange unge sannsynligvis ville dø.

Så fikk du ti, så ville kanskje fem overleve. Jeg tror kanskje halvpart av norske unger døde i 18-blankt, cirka, før de vokste opp. Så fikk du åtte, og så hadde du kanskje tre-fire som overlevde. Så det var noe med at for å sikre etterslektet så måtte du få mange, og det var jo arbeidskraft, og det var jo ikke noe pensjon, og de som da ble gamle måtte ha noen til å forsørge seg, så det var jo en del av hele dealen, og sånn hadde det sikkert alltid vært. Det er ikke sikkert at folk fikk så mange unger i vikingtida, for da var det kanskje enda tøffere å vokse opp i Norge.

Vi vet jo ikke det. Men du ser det at det har vært veldig mye norskord i famines og sånn.

Epidemier og sulte. Katastrofer, ja. Det har jo vært normen gjennom historien, sannsynligvis. Selv om vi ikke har hatt det de siste hundre årene i Norge noe særlig, bortsett fra krigen. Så hvis du går frem til, la oss si, slutten av 1800-tallet, så hadde det vært masse, og det her lå jo i folket. Folk visste at det kom sult, det kom uår, og da ville mange dø ganske tidlig. Men det var ikke alle som fikk så mange unger, men det er noe som sannsynligvis, og hvis du begynner å pule da, når du er

23 år, og holde på i 25 år uten kondom, eller ikke noen prevensjon, så vil det ofte bli en eller unge av det. Det var jo sånn det var. Det var en mindre sentimentalitet rundt det der å ha barn og få barn. Det vil jeg tro. Enn det er nå, for nå er det sånn...

For hvis du tenker deg en som har ti eller en som har en, så tror jeg at en som har en unge har et litt annet syn på en som har ti. Det er klart at de likte sikkert alle de ti unge av de som hadde ti, men hvis livet ditt bestod av å jobbe, vi har kvinnfolk, jobbe for unger, mannen jobber stort sett hele tiden for å overleve, så vil jeg tro at de var mer, kanskje ikke mer dyrisk, men mer

mer nær naturen. For i naturen er det jo brutal utvelgelser. Det er brutal... Reven tar jo fugleegg, og reven tar fuglunger og katter. Var det ikke 80 blodnede fugler i året som huskatter tar i Norge? Det var jo sånn hvordan dyr, hvordan de også selekterer det svakeste. Ungene spiser opp det minste. Så jeg tror det at...

Det var nok litt avhengig av for eksempel hvis du levde i 1824. Dette er bare tankeeksperimenter og var veldig religiøs. Tror du på at livet etter døden var kristen, så vil du tro at unga din kom til himmelen. Så da slapp du å lide kanskje i det livet her hvis du døde i to år av tæring eller noe sånt. Så døde de og så kom de til himmelen. Så vil du møte de igjen senere. Hvis du trodde på det, så er det ikke sikkert det var så jævlig å miste tre-fire av ti unger, for eksempel. Men jeg vet ikke om det var vanlig å tro, men

Vi må jo anta at en del nordmenn har vært ganske religiøse, og kristendommen har jo lovet et liv etterpå. Det er en del av dealen, det er mer jo at de lover noe for å få tillinger, så må de ha noen fristelser. Men da er det sikkert variert fra person til person, men jeg husker jeg hadde det her på Folkebyen, jeg studerte Folkebyen i hovedfag der, og det var en bok som het «Å leve med døden».

av Bjarne Hoddene som var pensum da jeg tok folket mine. Der har vi lært litt om hvordan folk hadde skikkelig før i tiden. Vikingene trodde jo på sitt etterliv, så når folk har en fast tro på et etterliv, så er det ikke sikkert at de ser på døden så jævlig som mange gjør i dag. I dag tror mange at det er slutt, sånn som jeg. Jeg tror det er slutt. Det er som å sovne. Det er som å sovne. Alle sovner hver kveld, og hvis du skrur av hjertet og hjernen og alle organene, så

Det som er faktum er at alle som lever, ingen som lever har vært død før. Så sannsynligvis, hvis det ikke er reinkarnasjon da, det er ingen som er fartet. Og det er ingen som da kan komme tilbake og si at jeg har vært død, og fortelle for de som da kommer tilbake da, som for eksempel har hjertestans,

Har du det? Ja, jeg har hatt hjertestans og våknet etter en del timer. Hadde du noe sånn? Nei, jeg var slik og sovnet. Fikk du til alle de klassiske uten at jeg er myk? Nei, nei, nei. Bare sovna, og så våknet jeg. Så hvis jeg hadde dødd, så hadde det ikke vært noe problem. For meg da, var jeg bare død. Så alle sovner hver kveld, de fleste i hvert fall, hvis vi ikke jobber skift. Og da er det noe som sannsynligvis

Når du da sier at Susan er død, tror jeg da, så vet du ikke at du er død. Og da er det ikke noe jævlig å være død, det er jævlig for de som er det. Jeg synes ikke mange av de her fascinerende her, det uforklarelige historiene, og folk ser seg selv komme ut av kroppen og alt mulig der. Alle de har overlevd. Disse minuttene. Alle de har overlevd. Ja. Ja.

Og det er jo et tipp jeg så som du synes du har en sluke i en badekars, har den noen vann, så går du... Det er slik som kanskje for eksempel en oksygenmangel etterhvert. Og du har jo en del fortellinger som folk... Jeg har ikke noen forklaring på det, for jeg er ikke noen ekspert på det, men jeg har erfart det over hjertestand selv. Og det var ikke noe jævlig. Hva var det som skjedde der? Jeg kjørte på sykkel og så skutt til i 50 meter og så...

Satt på sykkelen, så hoppet jeg og så slo hun i asfalten. Det var 26. august 1991. Oi. Så jeg hadde ikke noen hjernepsykler, men det var 50 meter. Så huet gikk i asfalten? Ja, bakhue. Oi. Så våknet jeg etter hvert på sykehusene på Ullevål, og da til hjertestans og fått noen elektrosjokk. Så jeg var heldig som de kom og redde livet mitt. Men var det noen som forandret seg fysiologisk, mentalt etter det? Jeg fikk jo... Mon til bakhue hadde...

En periode etterpå var jeg veldig var for stråler. For eksempel hvis jeg kom i et rom hvor kjøleskapet måtte gå ut, så kunne jeg ikke være i rom med TV. Men det gikk over etter hvert. Jeg hørte om en i familien som fikk en flott bitt nå. Og så har jeg en kompis som har fått slag i lilljern. Ja, ja.

Og de konsekvenser og symptomene og hele den der komme-tilbake-reisen var utrolig lik sånn type mister taleevner, sliter med å lære å gå på nytt, akkurat som det angriper både hjerneslaget og dette flott viruset, eller hva faen det er for noe, Borrelia, det heter det.

Og det slaget, at man treffer asfalten med huet i asfalten, at det er mye av det samme tingene, at man plutselig mister veldig mye, og så må bygge opp sånne helt elementære ting på nytt igjen. Jeg mistet luktesansen blant annet, men jeg ble jo litt, kanskje handikappet, men jeg begynte å gå ganske godt tur, og kunne ikke løpe, og kunne ikke løfte vekter, men

Det var jo en bagatell, så jeg var jo ganske rastig. Jeg var jo 26 år bare. Og stert lys, jeg vet ikke, lyder, at det var vanskelig å koordinere lyder. Ja, lyder, ja. Har du ikke hatt noe sånn, blir det helt bra igjen, eller? Ja, det har blitt det, ja. Hva skjer der for den teknologiskepsen, så du blir slitsom med all den her informasjonen? Overhovedet ikke. Jeg inntar mye informasjon, jeg ser mye på YouTube og

Jeg er flink til å finne fram en dataværet, men jeg orker ikke å ha en ting til. Men du er jo 58 år nå. Jeg er 59. 59 nå? Jeg blir det i august. Så dette er utenkelig, så nesten er du forsovet 59 da. Sannsynligvis. Hvordan feirer du meg 59-årsdagen da? Jeg vet da faen jeg. Jeg har ikke prøvd før. Skulle du feire 60 eller?

Neste år? Jeg har ikke tenkt så langt. Tegna gangene. Men det har jeg tenkt på mange ganger, og kanskje du har noen gode tanker rundt dette med moderne trening. Hvor naturlig er det for at vi mennesker egentlig driver og trener sånn som vi holder på nå? Greker har trent jo, vi vet at i Aten og i Hellas var det en kultur i tusen bystater med å trene, og noe av grunnen kan ha vært at de var faktisk

Mange av de greske mennene jobbet ikke, de hadde jo slaver, har jeg lest, og hvis de ikke jobbet så måtte de bruke kroppen, og det er jo et veldig fint klima i Hellas, de trente nakne, gymnasjon, det var vel gymnos, er det naken på gresk, de drev naken med gymnastikk og forskjellige løping og bryting og steinkasting og spydkasting, eller diskoskasting.

Så det er noe som jeg vet ikke hvor naturlig det er, men hvis du da var jeger for eksempel, så er det mye trening og jakte for en mann. Så det er et nyere fenomen, men det fantes da i antikken. Det fantes i romeriket. Det fikk en oppblomsting da på 1800-tallet. Ingen gang hadde en eller idrett, men trening som moderne forstand, det var jo

En som heter Rousseau skrev en bok som heter Emilie 1767, en fransk mann, hvor han snakker om at vi mennesker skal løpe rundt i naturen og være frie. Det var jo flere tyskere, blant annet en som heter Gotsmots, og en til som Jan var vel det, som begynte med gymnastikk. Så hadde svensken Ling

som har gymnastikk, det som blir kalt linjegymnastikk, hvor du stod og opptrådde sammen i en trupp. Hvis du skjønner, arme hit og bein dit. Tyskene hadde mer apparater, og svenskene hadde mer som en tropp.

Så det er jo et nytt fenomen, og hvis du jobber hele dagen hardt, fysisk, så trenger du ikke å trene, orker ikke å trene, men også har det noe som heter Immuscular Christianity for en gang, jeg har snakket litt om det her før i en podcast, hvor det kom da en bok, Tom Brown's School Days, som handlet om privatskolen i England på 1830-tallet, den kom på 1850-tallet, hvor de beskriver da hvordan de trener, de spilte rugby og forskjellige løp, og spilte etter hvert fotball, hvor da det å være kristen, å være

å være asketisk, trene og ha både hånden og ånden, også om du skulle utvikle intellekt og skulle utvikle kroppen, en samhørighet. Det er ideer som kom fra England til Norge på 2. og 2. 1800-tallet. England var dominerende verdensmakt, så

en østerrisk kontraktsvenn som heter Josef Stocking kom til Norge og startet Norges første turnforening i 1855, var det ikke det? Han bodde i Arendal. Så det er ideer som kommer utenfor, mens i Norge hadde vi hatt masse frikarøvelser hvor de hoppet over elver, løftet steiner, sparket ned hatter, slåss på lokale. Så det hadde vært idrett i Norge også. Idrett betyr vel, er det ikke id virksomhet og drotter? Er det ikke det?

idrett virksomhet jeg søker opp det er to forskjellige jeg tror det er virksomhet og drotter er noe annet slått sammen av to forskjellige ord fra nord rundt idrett dansk form idrett

Gammeldansk, idrett... Du må gå på etterbygget. Kroppslig eller åndelig kunst, ferdighet, dyktighet, yrke, idrett, kunnskap. Nei, det er ikke det som er nordjønne. Id er vel virksomhet, og drotter er... Er det styrka? Ferdighet? Jeg tror kanskje det. Men i hvert fall så er det noe som kom på 2. og 3. 1800-tallet, og det lå jo folket. Folk hadde gått på ski, de hadde løftet steiner, og

ideen om sport. En annen som snakker om idrett, som er høyverdig enn sport. Rune Slagstad har skrevet en bok om sporten, og han

Han professoren fra Bergen, han er ekspert på det der. Jeg er ikke ekspert på det der. Det var noe som kom i 1736, så ble konfirmasjonen i Norge obligatorisk. I 1739 ble skolen obligatorisk. Alle måtte lære seg å lese for å kunne pugge på en topp i den katekismus for å bli konfirmert. For å bli gift måtte man være konfirmert, og mange måtte være konfirmert for å få jobb.

I 1860 så kom det en skolelov, for det var jo omgangsskole, så folk gikk på skolen rundt omkring på gala. Men i 1860 så kom det en lov som sa at man måtte ha skolebygninger. Og i 1869 så kom det, mener du det kom en lov da? For det startet i 1860 var det skolelov.

om at du skal skolebygge. 1861 så kom sentralføring for legehusløsere og åpenbruk, skyting og skiløping. Jeg skulle trene opp unge gutter, militærturen og skiløping og skyting. Det var 1861, og så kom da det som ser ut til å hete Statens gymnastikkskole i 1870, så det har med skoleverket å gjøre for å mobilisere gutter særlig til å bli gode soldater. Blant annet fyrer vi oss fra Sverige, vi var jo i Sverige fra 1905,

Så vi vet jo det at da begynte det med gym, eller gymnastikk på skolen i 18, det var vel obligatorisk fra 1889 i byen, og så kom de på landet fra 1939. Så det ble et fag i skolen, for særlig gutter, for jenter ble det litt senere, for jenter skulle ikke drive med krig, de skulle gjøre viktigere ting. Så det er noe som staten begynte med fra grunnen av, og som...

som var hovedsakelig rettet mot å bygge det jeg kaller moralsfiber, og bygge

å bygge styrke med tanke på å få fram mange gode soldater. Det å holde kroppen i gang gjennom alle tider har jo vært nytteverdig for nytte og nødvendighet. På et eller annet tidspunkt er det at man begynner å trene for å komme i konkurranseform. Sport, kamp, krig. Men på hvilket tidspunkt er det trening blir en type bare rett og slett holde kroppen i gang? Når det blir sånn, ok, nå trener jeg bare for...

Det spørs blant hvem, for hvis du tenker deg Fridtjof Vansen, han var en forsker, han hadde jo doktorand på Slimålen, Slimål i 1888. Han var jo forsker, han var jo ikke kroppsarbeider, han gikk jo på ski og hoppet på ski, men han var ikke kroppsarbeider. Så i Norge var det folk som allerede holdt på med det her i slutten av 1800-tallet, men hvis du var bonde, hvis du var fisker, hvis du var gruvarbeider, så ga du ikke å trene seg synligvis hvis du

heller skulle hvile på søndagen, for folk jobbet jo seks dager i uka, fram til 1960-tall så jobbet mange i Norge seks dager i uka. Da jeg begynte på skolen i 1972 var jeg den første kull i Brunnhavn som ikke gikk på skolen på lørdag, tror jeg. Gikk jo på skolen på lørdag, så søndagen da skulle du hvile, men så kommer det her idealet da, med Nansen gikk på ski over Grønland i 1988 med skiløping som blir nasjonaldrett sammen med skjøyter,

Og særlig i mellomkrigstida fra 1924, hvor AIF, Arbeidernes Ridesforbund, startet. For de mente at sentralføring for regjeringsøver og åpenbruk, som var stiftet i 1861, som jeg sa, det ble jo da senere Norges Ridesforbund. Arbeiderne mente at det var for eliteprega, så de fikk da startet noe som heter AIF, Arbeidernes Ridesforbund, 1924, som handler om at du skal få folk ut

i mosjon avveksling fra ensidig arbeid på fabrikker, mange dør av tuberkulose det var vel 250 000 som dør av tuberkulose mellom 1890 og 1940 det ble kalt en lite pest

Så det kom da, det her skjedde mye i mellomkrigstida, hvor mange ble mer bevisste her. Men det var emosjon. En ting er emosjon, en annen er marsjer, gå på ski, noe annet er å trene. Og vi vet jo at treningen var et skjeldsord, for du skulle ikke trene for du skulle jobbe, eller så skulle du hvile. Så det var et skjeldsord mange steder, og en som heter Olav Myrmel, en skiløper fra Trøndelag, han var veldig god på slutten av 20-tallet, han

Han var ute og trente en søndag, og så skulle han i kirka, og da hadde han en buksesræl, og da tok han og varmet de ved ovnen, for folk skulle ikke si at buksesrælen var svettet, for folk skulle ikke si at han hadde trent. Så det var særlig på landet synd å trene. I visse miljøer var det akseptert å trene, og jeg hadde med en bok her i stedet som jeg skulle gi til deg, som jeg ikke har her, for jeg ga den bort til en kar jeg møtte. Der står det om en kar som heter Bernhard Skalmerud,

han var da fra Moalv tror jeg, eller Brummedalen god skiløper, utenfor USA han stod omtalt i Norsk idrettsblad rundt 1912 for han løper mellom Brummedalen og Moalv i stedet for å stå med hendene i bokslommen og spytte og tygge skrå så løper han mellom Brummedalen og Moalv

Så det var 1912 cirka. Og jeg har snakket med en som ble 109 år, han sa at det var ingen som løp i 1910-tiden, for da gikk jo kjæringen langs veien og strikket. For de skulle multitaske, de skulle strikke. Hvis du skulle gå for eksempel fra A til B i 6 kilometer, så gikk du og strikket, for du skulle utnytte tiden. Så multitasking, det er heller ikke nytt. Så det å trene sånn som vi tenker det nå, det er jo veldig nytt egentlig, for det var jo bevegelse på 30-tallet også. I Norge hadde du en helse...

Karl-Evang, helsedirektør, heter han sånn. Han skrev bøker om onani som solgte 120 000, så det var mye rar opplysning på den tiden der, på 30-tallet. 1930-tallet, en bok om onani? En hefte som solgte 120 000, tror jeg. Hva handlet det om da? Onani.

Altså at man skulle gjøre det? Nei, altså det var vel sikkert, jeg har ikke lest denne forklaringen om hvordan de var eller ikke var. Men uansett, det var jo folkeopplysning, og det her var jo mye Arbeiderpartiet, altså AIF 1924, Arbeiderpartiet Sidesforbund, de ville ha folk ut i idrett, folk ut i mosjon, så det skjedde noe mellom 1. og 2. verdenskrig.

og da vi kommer til etterkristian så joggebølgen kommer ut i Norge først på slutten av 70-tallet og styrkeløftbølgen den kommer først kanskje på 90-tallet men det var ikke mange styrkerom i Norge for 1980 da jeg var på blinderen og trente der i 5-680 så klatret folk på veggene for det var ikke noen klatrevegger

Det var noen få styrker om rundt i Oslo, det er 40 år siden. I Norge har skiløping og skjøteløping særlig vært populært, og fotball er mer lek, et spill. Det er ikke trening på samme måte. Men du har altså bevegelser på 30-tallet, 20-tallet, frisk sportbevegelsen for eksempel, som da var Are Varlan, en svensk, som hadde noe som het frisk sportbevegelsen. Han hadde store folkemøter i Oslo, ga et bøk, så solgte mye. Han var en type som anbefalte gå tur og drive med gymnastikk

Og det var også noen som drev med vekttrening ganske tidlig, men

Det her med trening sånn som vi tenker på det, det er faktisk veldig mye i etterkrigstida. For hvis vi tenker da for eksempel en gutt født i 1924, intervjuet en kar født i 1924, intervjuet en år i år, hadde ikke trent noe særlig oppvekst, han syklet en mil til skolen.

hver dag, og gikk på ski kanskje det er ganske langt, men de fikk mye bevegelse i hverdagen, så hvis du sier for eksempel til en person i dag åja, jeg skulle likt å leve 1924 for da måtte du sykle til skolen ja, tenker jeg, prøv å leve 1924 se hvordan det var da det er ikke sikkert du hadde likt det noe særlig da for det var så mye du ikke hadde som du er vant til i dag men de som var i 1924, de hadde det bedre enn i 1824, skjønner du

mennesker kan jo vennes til hva som helst du finner unger som har vokst opp i fengsel som vil ikke komme ut av fengsel for de har vært som mora sin i fengsel og hvis du tar deg en kar i 1924 så hadde han en sykkel bestefaren hadde ikke sykkel for den kom jo da i 1890-årene skjønner og han som da levde i 1824 han hadde kanskje poteter de hadde ikke ålderfaren i 1724

Så verden går nok litt fremover, tror jeg. Men hvordan vet vi, hvordan kan vi egentlig sammenligne det? For jeg liker ikke det at man sier sånn i 1820, altså det var mye bedre å leve i 1924 enn 1821. Jeg sier ikke det. Jeg sier at det er annerledes. For at jeg sier at vi kan, det sier jeg ikke det hele tatt. Hvis du tar en person som lever i 2024, og plasserer den i 1920, så er det så uvant. Men hadde den levd i 1924, så ville den vært vant til det. Eller i 1824. Og noe vil være bedre, og noe vil være verre.

For jeg snakket med en engelsk professor som da hadde laget et reitershow i England, og han sa det at Kara elsket å leve på altid med hans maner, men damene hatet det. For de måtte vaske klær på en vanskelig måte, fikk ikke brukt noe kosmetikk, de kunne ikke vaske seg selv, så de hadde ikke noen bind. Mens Kara gikk rundt og rapet feis og jobbet ute, og de elsket seg noen måneder i England. For alle lever midt i sin egen tid.

Og vi vet jo ikke hvordan det var i 1824-1924, og vi vet ikke hva folk syntes om å leve da, men det var så mye som var uvant, og for eksempel i 1824 var det mange som hadde lus og loppe, for eksempel, som veldig få har i dag, plager, men hvis de kom hit, så ville de irritere seg som faen over

overalt, de vil ikke skjønne data teknologi og alt det her, og si at, hvordan orker du det her? Så evnen til å tilpasse er et av menneskets største kjentegn, at vi klarer å tilpasse oss. Og det er ikke den sterkeste som overlever, det er den mest som tilpassende, som overlever. Så «survival of the fittest» betyr da den sterkeste, sier vi på norsk, men det er faktisk den som tilpasser best, altså.

Det er jo det morsomme, det er nåtids ikke tyrannie som som Tvett kaller det, men altså det nåtids fokuset, at til hver tid i nåtiden så lever vi, det er nå

er den beste tidspunkt i historien å leve på. Jeg tror ikke det. Det er en oppfattelse av personen, og vi er glad at vi ikke har tannlege på 50-tallet eller 80-tallet, og nå har vi hus, isolerte hus, akkurat som om lykken bare øker litt nært med utviklingen. Det er jo ikke noe selvfølgelig det. Nei, jeg tror ikke det er det. Så jeg tror det at folk som levde for et par år sikkert var

veldig, veldig fornøyd på mange måter. Kanskje mer? Går det å spekulere det? Det går sikkert an, men det er jo en del forskjell. Det er det at de hadde ventet seg til et liv i sin tid, og vokst opp med det, og vi har gjort det samme. For eksempel, det her å gå mye på skolen, som mange synes er helt naturlig, skolen er jo mye et oppvaringssted. Det er jo veldig ineffektivt mye som skjer der, men det er jo et sted å oppvare mennesker frem til de er 19-20 år, og det fungerer jo ganske bra i Norge.

Men en person som da i 1860 gikk for eksempel ni uker i året på skolen, han ville jo si at det var bortkastet tid å gå på skolen, for han trengte jo ikke noe, kunne noe særlig annet enn å lese og skrive. Og da var det kanskje nødvendig at han jobbet hjemme på småbruk eller husmannspass, eller var med faren å fiske, eller var med faren i tømmerskogen. Så det var...

nå har vi så mye teknologi som ordner ting for oss, og vi kan kjøpe mat fra hele verden, vi kan kjøpe oss ting som vi trenger ikke å gjøre alt, vi kan kjøpe oss ting, og det er jo fint for det moderne mennesket som liker det, men det er ikke sikkert at det gamle mennesket hadde likt det, så jeg tror det at ingen kan si når det var fineste å leve, og

Det er det som, hvis du skal kåre verdens beste idrettsutøver, du kan ikke være bedre enn best. Og alle lever jo midt i sitt... Historien begynner jo ikke nå og slutter jo ikke nå. Hvis du går til et årsdag, så begynte jo ikke historien da. Da var det jo også noen som levde midt oppe i sin historie. Og det er vanskelig å vite, hvis du har ventet etter noe, så er det vanskelig å vite hvor man var å leve uten.

Vi kan ikke vite hvordan det er å leve uten strøm. Vi kan si at vi kan bo i skogen i en hytte, men vi vet at i samfunnet er det strøm, vi har levd med strøm. Når vi har erfart noe, for eksempel sex, hvis du snakker med en 60-åring som aldri har hatt sex, og en som har hatt mye sex, som er 60 år, så kan ikke den 60-åringen vite hvordan det er å ha sex, og den 60-åringen som har hatt mye sex, han vet ikke hvordan det er. Det er så mye vi ikke vet om.

Ja, men det er en begrensning, jeg tenker sånn at av fysiske berikelser, så er det sånn at du kan importere fruktteknologi rundt hele verden. Og det gjør jo livet på en måte sånn, det føles rikere. Enklere i hvert fall. Og jeg tror vi håndterer også ganske godt å få en banan, eller en typ av en soktisfrukt, eller en matvare. Det håndterer vi veldig godt. Det vi ikke håndterer godt, er jo denne her

jeg mistenker at vi har det enklere livet som mentalt er mye enklere for oss ved å leve avgrensa i et lokalområde at vi er mest skapt for å omgi oss med kanskje to-tre hundre mennesker maks

Det er 150, sier du? Ja, det er kanskje 150, kanskje enda mindre, 100-150. Det gjør syken og den mentale belastningen, kanskje det er den perfekte balansen ligger i forhold til hvor mange mennesker vi skal forholde oss til, og hvor stort geografisk område vi foretrekker å forholde oss til, for den biten der ser ut til å være mye mer belastende for det moderne mennesket enn tilgangen på masse produkter og mat, da.

Der tror jeg det er to forskjellige ting. Den fysiske og den psykiske berikelsen er ganske belastende på forskjellige måter, hvis det går mening. Jeg tror folk er forskjellige. Det er helt avhengig av hva du vokser opp med. Hvis du tar for eksempel Woody Allen,

amerikansk filmskaper født i desember 1935 laget masse filmer vokste opp i Brooklyn på 30-45-tallet han har vokst opp i en millionby hvis du tar en annen kar som har vokst opp i for eksempel en norsk bygd med 150 innbyggere så vil han modellen få helt andre impulser

menneskelige impulser en overflod av impulser i sammenheng med han typen i form av mennesker mens den andre har fått masse impulser fra naturen så har vi kanskje fått en annen type innsikt gjennom naturen mens buddhialen har fått en innsikt gjennom mennesker som går rundt på asfalt og er en storbyperson så nordmenn som er naturfolk på mange måter de er jo gjerne bygdyser mange og selv Oslo er jo en ganske liten by egentlig i verdensmål så er det jo det faktisk fortsatt heldigvis

Så da har vi jo i en by, og kan vi ha sånne miljøer. Et idrettslag for eksempel, eller en vennerflok, så du kan få sånne miljøer allikevel i et moderne samfunn, og det kan være en stor slekt, familie, så jeg tror det at det finnes sånne grupper ganske mange steder. Netta har gjort at det faktisk dukker opp type grupper med felles interesser, så

Det kan også gi muligheter for det som ikke teknologien ga før. Men er det noe med folkeminnegranskene du kan se, hvis du kommer ned på bygder med 100-200 mennesker, hva var man da mye mer skånet for? Har man nevnt disse moderne sykdommene som depresjon, ensomhet, angst? Existerte det egentlig når vi levde i små grupper? Det er vel jeg tror de gjorde, men det eksisterte kanskje av andre grunner enn de gjør i dag.

For at hvis du går til, det er jo umulig å vite det, men hvis du går til for eksempel samfunn hvor det var veldig mye...

Det var nok veldig mye, ikke ensomhet, men mange som satt i en posisjon hvor de måtte sitte på det bruket, og nå tar vi Norge, hvor de måtte sitte på det småbruket, måtte sitte på den garn, kunne ikke flytte. I dag kan kanskje den samme personen bryte opp og flytte til en by eller hvor som helst. Du kan jobbe et annet sted. De var nok mye mer naglet til hva faren hadde holdt på med. I dag gis det mye mer mulighet til sosial mobilitet og geografisk mobilitet. Det er jo bra det,

for de som vil ha det, men det er ikke alle som vil ha det sånn. Så jeg tror da at depresjon, selvmord og alt det der har vært bestandig, men jeg tror da at vi har så god tid i dag, når

når du jobber, nordmenn har vel aldri jobbet så lite som i dag, tror jeg, tipper jeg. De sier at de jobber 37 timer i uka, men det er ikke mange som får lønn for 37 timer i uka som jobber det. Jeg tror det er få som jobber hele dagen. Det er pause, så er det litt kaffedrikking, og de jobber en 3-4 timer i dagen, og det er jo ganske lite, for det er da kanskje 20 timer i uka.

Og under et døgn eller en uke så er det mange som jobber og har fine jobber og har et fint liv også. Og da har du mulighet til å tenke og gruble og fabulere hvordan det kunne vært. Og så ser du da at noen har det bedre. Hvis du har et samfunn hvor du sliter deg ut og målet er å overleve, du skal få nok mat til deg og dine, du skal få avlinga til å gå i hus, du skal drive en butikk, du skal gjøre et eller annet annet og

Det er ikke mulighet å sitte på et nett og se hvordan alle de rike har det. Du vet ikke noen ting, du har ikke noen visuelle image av det, og du hører ikke noe om det. Da er det kanskje ikke så frustrerende å ikke ha det sånn. Så nettopp har forandret verden på en måte som ikke jeg kan forklare, men

I dag så har internett og datateknologi og alt det her, det har forandret verden mer enn vi forstår nå, fordi vi er midt oppe i det, og forandringene har jo ikke, forandringer pågår hele tiden, men de som skal forklare det, de har jo, enten så er de født før det,

Så de har ikke vokst opp med det, og de som har vokst opp med det, de kan ikke forklare det på samme måten som du kan gjøre hvis du har vokst opp før det. Hvis du er 60 år da, og vokst opp før det, så kan du forklare det på en annen måte enn hvis du er 20 i dag. Det er forskjellige forklaringer på hva det har gjort med menneske og menneskeheten.

Jeg synes det er morsomt fordi jeg er jo 82, født i 82. Og jeg tror, nå var jo datamaskinen kommet på 70-80-tallet og spillmaskinen og sånt. Men jeg tror den generasjonen min er jo også det siste som levde både før og etter mobiltelefonen og internett. Og det er så tett man kan se på det. Både oppveksten før og etter mobiltelefonen og internett som jo forandrer alt. Altså bare se...

Og at det kanskje er den siste generasjonen som minner litt om barndommen som det kanskje var fra 50-tallet opp mot 90-tallet.

Ja, men samtidig var det en barndom som var i 50-årene, var jo ikke lik den som var i 1870-80-årene. For da var det mye mer arbeid sannsynligvis for unger, og mye mindre fritid. Så de som vokste opp etter krigen, 50-60-årene, veldig mange hadde mye fritid. Og det vi glemmer da er at mange av de som var husmødre på 50-tallet, var vokst opp da med mødre som kanskje stelte hjemme på et småbruk som hadde 28 unger. Så fikk de kanskje tre-fire unger som hadde mulighet til å være husmødre på hele tiden. Det var jo luksus.

Åh, nå får jeg enda bedre mora min, nå kan jeg slippe å stelle i kuen, jeg kan kjøpe mjølka og osten, og så kan jeg gå hjemme og passe på unga mine da, framfor å måtte jobbe dobbelt sånn som de gjorde det. Så det var jo framgang i forhold til forrige generasjonen, og det er jo da liksom sannsynligvis

Har hatt det best på mange måter i Norge, tror jeg. De som har født riket etter krigen og vokst opp etter Norge hvor det var veldig bedre samhold enn i dag. Mer enhetlig befolkning og mer optimisme. Det var en kall i krigen, men jeg tror det var mye der som...

var bedre enn det som hadde vært. For da, hvis du tenker deg de som har vokst i 1950, de hadde opplevd første verdenskrig, mellomkrigstida og andre verdenskrig. Jeg snakket jo med bestfellene om det. De var født i 1910, bestfellene var opplevd første verdenskrig. Mens de som har født etter krig, de har jo skånet for krig, i Norge i hvert fall. Så de har fått en mye smudere oppvekst og et mindre bekymring i livet, materielt og

økonomisk og det har gått oppover og oppover, og så ser vi kanskje nå at det snur litt da, fordi du får den ferdigstasjonen som er i Europa, med opprustning og alt det tullet der, som gjør at du får sannsynligvis vil den tiden vi lever i nå bli sett på som en slags, kanskje et vendepunkt

hvor den oppgangen i Europa har gått og gått, og så skjer det mye rart som vi vet ikke hvor det går. Jeg er ikke noe ekspert på det, jeg bare leser nyhetene og ser på nyheter og tenker at jeg selv er jo vokst opp i en veldig fredelig tid, fra 1965 fram til i dag har det ikke vært krig i Norge, og vi har hatt nok mat, og det har gått oppover økonomisk, teknologisk, og

Norge er jo et veldig fint land å bo i, synes jeg. Tilbake til treningstrån, så er det jo, dette er sånn typisk ting som kommer opp på internett i alle mulige slags memes og bilder og Instagram hele tiden, som eksemplifiserer hvor ille det har gått med vår fysiske helse. Så er det jo bilder da, som fra 20-30-tallet, 40-tallet,

Etter 2. verdenskrig, 50-60-70-tallet, ofte fra strendene, fra USA, Europa, Paris, og der poengteres det alltid. Se hvor er alle de tjukke menneskene på bygdene. Og det er jo også i en tid hvor man ikke driver med styrketrening. Man har ikke kostholdsfokus, man har ikke treningsfokus. I dag har man begge deler, men

De fleste hadde jo ikke noe særlig mye penger, og det å bevege seg så mye som mange gjorde for 100 år siden, eller for 50 år siden, gjorde at de ikke ble overvektige, og det var jo ikke noe kulturforløs, men det hadde mye med økonomi å gjøre, og med tilgang på mat, og at mennesket måtte bevege seg. Pluss at det er en slags smitteeffekt i fedme, det godtas

og det kom fra USA, du kan lese norsk avise på tidlig 60-tallet jeg har gjort det, så står det det, nå kommer fjernsyn til Norge, det kom da fra august 1960 ble det faste sendinger, det hadde vært prøvesending for det, nå står det i avisen, nå vil nordmenn legge på seg, de vil få vondt i ryggen, de vil få dårlig syn, for nå kommer heveuvan, det står i norsk avise fra USA, for USA hadde jo hatt det samme ti år før, og det står i norsk avise på 30-tallet at amerikanere de er late fordi de kjører bil,

Norske bilstallet ble fritt 1. oktober 1960 etter krigen, og var fritt før krigen. Så det har med livstilgjøret og tilgang på malt og penger, og pluss at veldig mange menn røkte.

Når du røyker, så holder du vekta nede, men det er jo en av flere grunner. Men det var nok i bondesamfunnet ganske mange rørselige damer, for fikk du en seks, to, åtte, ti unger, så var det mange damer som var ganske druge, og de jobbet mye inne, hadde ofte mye stillestående arbeid i huset, så det kunne være en del rørselige damer, men veldig få rørselige menn. Og

Jeg husker selv i oppveksten hvor det var en som het Willi Hol, en skuespiller, han gikk for å være smellfeit, og du kan google Willi Hol, han gikk for å være den feiteste norske skuespilleren. Han var med i en Olsenmann-filmer, tror jeg, men det var ganske få personer som var... Så her har jeg noe med...

Så på den ene siden så har vi da en befolkning som lever lengre enn noensinne, og så har vi en befolkning som har nye sykdommer, så ser du bildene? Ja, jeg ser bildene. Jeg er ikke ekspert på det her, men vi ser bare at vi blir kvitt noen sykdommer, og så får vi andre plager. Dessverre. Når du var i 20-30-årene, og vi har jo vært innom USA-reisene dine, vi har vært med i Ørkensur, vi har snakket om reisemøbemålene dine i et par artepisoder der. Er

Er det på et eller annet sted i livet ditt da? For du er jo i en alder nå med 58 år, og du er jo i strålende form, ser dødsbra ut, og trener masse styrke, gjør masse fysisk kroppsarbeid. Jeg trener to ganger i uka styrke, kvarter hver gang. Er det noe, liksom 20-30-årene dine, som sier sånn «Oi, shit, her kommer det».

når du ser hva som er ferdig med å skje, og at du allerede da kanskje litt i bakhold begynner å lage opp et regime for din egen helse? Nei, men jeg bodde i USA da jeg var 17 år, flyttet jeg dit. Jeg var 16 år og så et land hvor det var veldig mye ferdig med som det heter, og det var et sjokk, et kultursjokk. Jeg visste at det var sånn, men jeg visste ikke at det var så ille som jeg synes det var da.

Det var jo fordi jeg ikke kunne sitte og se på TV. Det var ikke noe særlig mulighet til å suge det inn. Jeg måtte dra litt og se for å se hvordan det var. Så jeg fikk et lite sjokk da. Jeg gikk jo på ski, så jeg bare...

fikk det i vrangstrupen også mye av det amerikanske jeg elsker amerikansk musikk, amerikanske bøker rik og amerikansk kultur, men det negative med USA synes jeg var helt forferdelig da med den latskapet som jeg synes mange hadde, makligheten det er fint å være maklig, men ikke når det blir det blir domskap også, for jeg liker ikke et samfunn hvor det ingen går

George Bannister som satt verdenskod på 1. mai 1954, han skrev det samme i en bok. Han var i USA på noen turnéer, på noen løp, og han synes det var England, han var engelskmann, han var der på 1950, det var helt forferdelig for han kunne ikke gå noen steder, det var ingen som gikk, alle kjørte. Og hvis du ser på mennesker som ikke går, som ikke kan gå, da blir du deprimert og ulykkelig ofte. Jeg var i Oman, Nebraska for noen år siden, og der gikk det ikke an å...

Det var ikke noen busser, så jeg måtte ta drosje og gikk en del rundt. Når mennesket ikke går, så blir det en slags science fiction for meg, en slags science fiction-verden. Og det så jeg bort til USA. Jeg har kiklet en del til skolen og kjørt i buss, men sånn jeg så det da i USA i 82, det har det blitt mye Norge. Fordi vi følger til USA på godt og vondt. Det er ikke så gærent med å kjøre bil, men

Det fører til en form for, hvis du alltid skal sette deg bak et ratt og tråkke på en gasspedal og ikke bruke beina, så er det noe med et samfunn og individer som, det er et eller annet som skjer. Jeg kan ikke forklare det, men det står i norske aviser at det kommer til å skje her. Og så skjer det da. Så tror vi at det er normalt, men så er det da noe som har begynt et sted og som sprer seg som en slags...

ikke moralsk farsott, men som en slags livstidsfarsott som egentlig er unødvendig, for det er jo fritt valg, vi kan jo bestemme mye selv, i dag har vi den muligheten i Norge heldigvis,

Men i USA er det mye verre, for der kan jo ofte ikke de fattige leve sånn som vi kan her med å gå i skogen, og de bor kanskje i et stort downtown hvor det er tre mil til nærmeste skog, eller ti mil for den saks skyld. Men i Norge kan vi altså oppsøke naturen, og hav og fjellet, nesten uansett hvor vi bor, så vi har mulighet til å ha kontakt med naturen, og

få det beste av det gamle og det beste av det nye, hvor vi lever altså da moderne. Mange nordmenn har jo hytter, så drar de på hytta, så har de, så skrur de på mobilen, så begynner de å varme seg opp på hytta, og så drar de dit, så sitter de fra en laptop, og så går de på ski, og så tar de bastu, og så har de jo pososekk. Så vi er veldig privilegiert sånn, og kan ha det veldig bra i Norge, og det er fint. Men ...

Ja, men... Jeg vet jo hvor lenge det blir sånn, men Norge er jo et land med fem og en halv millioner innbyggere, ikke? Samme som du bor i New York, er det ikke ti millioner her. Så vi har...

I så små forhold som vi har, så importerer vi noe av det amerikanske, men vi har jo ikke den amerikanske gigantomomien. Det er ikke det store samfunnet som er med 340 millioner innbyggere og storbygd og alt det tullet der. Selv om vi da importerer en god del dritt fra USA, så kan vi likevel omsette noe av det. Så kan vi beholde vårt

Og vi kan ha en fin livsstil her utenom jobb som er bra fordi vi har nattur rundt oss og ikke trenger å være en del av det ferdige jagen som er mange steder i USA. Du er snart ferdig med 50-årene. Jeg ser jo på 70-åringer, spesielt anekdotisk rundt i nærområdet her. Det er så utrolig forskjell mellom...

fysisk nivå på mange 17-åringer. Noen ut og jogger, noen gjør styrke, noen greier så vidt å gå. Noen har krykker, noen har stokk, noen er krokbøyd. Det er en enorm spredning i de fysiske standardene. Er det litt sånn som du ser...

30-40-årene merker du ikke så mye. Du kan se folk es litt, menn kanskje es litt ut i den 40-års alderen. Men 50-årene har du sett mer og mer, for du holder deg i veldig god form med fysisk arbeid og trening. Ser du at du...

at du skiller deg mer og mer ut fra den jevne andre femtoringer på måten du opererer? Jeg tenker ikke på det, men jeg bare har noen vaner som jeg gjør, og så har jeg noen uvaner som jeg gjør, men jeg er jo vokst opp med å gå på ski, jeg er vokst opp med å være veldig aktivitet. Vi hadde jo en slags gymsal i kjelleren. Jeg gikk på ski til skolen, sparket til skolen, gikk til skolen, så jeg bare holder på de gamle vanene. Hva er de gamle vanene? Det er jo å gå på ski, sykle litt rundt og trene litt, så jeg

Jeg er jo ala opp med det, og alltid likte det, liker det, så

Jeg tenker ikke over det for min egen del, men alle har jo sine vaner. Alle rører seg på en eller annen måte, men noen liker å bare gå en tur, andre liker å trene. Jeg liker ikke å trene så hardt, men jeg liker å ha det jevne. Olav Berg, skiløperen fra Bøler, er en god skiløper. Han snakker om bærekraftig trening, og det synes jeg er bra. Jeg bruker ordet å trene kreften inn i kroppen.

Det betyr at jeg trener ikke noe mer enn det kroppen tåler. Jeg prøver å unngå å trene for mye, selv om jeg har gjort det i perioder. Og så prøver jeg å trene sånn at jeg får mer energi. Det skal være en del av et godt liv. Det skal ikke være noe jeg tenker på hele tiden, men i dag løper jeg en halvtime, så jeg sykler av hit.

Er du overrasket av hvor bra kroppen fungerer i en alder av 58 år? Ja, faktisk ja. Jeg har ingen lytter som jeg vet om, nei. Jeg har ingen plager, ingen vonter, og

Jeg er så sikkert syk og aldri skadet, men det er jo sannsynligvis en blanding av at jeg har vært veldig aktiv i oppveksten og lever ganske fornuftig akkurat på den måten nå, tror jeg. Jeg husker bare sånn da jeg var yngre at en seksterhund kunne være en jævlig gammel person. Ja, før. Ja, ja. Og gråtthål og...

At det er litt sånn de som faktisk tar vare på seg selv, og det tror jeg også begynner, det er ganske interessant, jeg tror det er å begynne å ta vare på seg selv, gjøre seg klar for å bli eldre, begynner allerede i 40-årene da, du legger fundament der som gjør det praktisk alt nesten helt nødvendig for å kunne være sprekoperativ i 60-årene. Og særlig hvis du har et bra grunnlag for oppveksten, når det er mye aktiv oppveksten med lek. Ja.

med bevegelse, det er det som er så synd at hvis da unger ikke er aktive i oppveksten så om de skal begynne å bevege seg når de er 20 eller 40 år så har de så dårlig grunndag, så hvis du får den her sunne oppveksten med mye bevegelse som har vært i Norge tradisjonelt med mange som har bodd på landsby og mange som har bodd hjelpet hjemme og forskjellig så kan du flyte på det resten av livet du trenger ikke være riddes utover, men altså være da bare i normalt vigør og særlig for jeg snakker for menn, det er lett å ha en mannekropp tror jeg, for at den

Den må ikke gjennom så sterke belastning som for eksempel en fødsel eller tre. Og mannens natur er å være slank. Slank, altså. Så du kan si at ikke alle har det, og det er greit nok det, for sånn har det sikkert alltid vært, men mannen blir sannsynligvis mer i tråd med sin indre mann ved å være slank. Det ser vi på forskjellige måter. Derfor er det veldig behagelig å holde på, synes jeg da,

Jeg er emosjonist, ikke noe konkurrerer, bare trener litt. Det er veldig behagelig å merke at kroppen fungerer bra fortsatt, og det kommer han til å gjøre litt til, tror jeg. Hva er det du gjør for dine egne? I dag er det noe som heter cross-training. Jeg driver ikke med, men jeg er jo ala på å gå på ski, og skiløpere går på ski om vinteren. Så løper de om sommeren, sykler, går på rulleski, trener i styrke, så jeg bare gjør det samme som jeg har gjort nesten medstandig, med å trene litt variabelt gjennom året.

Fem ganger i uka kanskje. Og å være ute nesten hver eneste dag. Jeg liker å gå mye. Jeg går en god del. Jeg liker å gå. Jeg synes det er veldig morsomt å gå, eller fint å gå. Meditativt fint å gå. Det er jo ganske enkelt, men hvis du gjør det i mange år, så får du jo effekt av det. Men har du en sånn type et...

minimum, eller er det bare sånn hva som faller det naturlige for? Fem ganger i uka? Ja. Det er trening, synes jeg passer. To dager uten trening, og da kan det være at jeg går noen tur den dagen, eller gjør noen tøyeøvelser. Men hvis jeg trener, så er det også ikke mer en halvtime om dagen, og det er jo da 1,48 del av døgn. Så hvis jeg løper da en halvtime om morgenen, så kan det være eneste jeg gjør. Men da løper jeg en halvtime i skogen, går kanskje en time på ski, så

Da gjør jeg mye annet til døgnet, men det er så liten del av døgnet tross alt. Og det gir så stor effekt både mentalt og velvære og fysisk. Men da flyter jeg på det som har vært trening. Jeg er som en bank, du setter inn penger i banken. Så jeg er jo heldig på de områdene som har vært veldig aktive i hele oppveksten og

Jeg har ikke noen valg, for jeg har mye energi, og da liker jeg å bruke energien og omsette noe av den i å bevege meg. - Kondisjonsaspekten er en ting, og det med å ha vondt rundt omkring, for eksempel dårlig rygg, dårlig knær,

kanskje en mangel av naturlig kroppsarbeid jeg er veldig fan av sånne type eldre som driver og steller med planter og blomster sånn som du må bøye deg ned til jorda og så får du hele effekten av jorden og hele den bakterielle biten der også

Men du planter jo trær. Jeg gjør det, jeg planter trær fire-tre-fire uker i året. Det er morsomt. Men et fordel i dag er at mange i 1924, 1824, 1724, de sleit seg ut på jobb. De måtte slite med kroppen, og mange ble utslitt. Så hvis du dro til samfunnet i 1824, så ville du si at mange gikk rundt med bøyd rygg, mange var kromrøyde, mange var helt ødelagt. Mange sleit seg ut, og det trenger vi ikke å gjøre i dag. Så vi er heldige, så vi slipper det, og da kan vi trene eller drive med for eksempel hagearbeid for morres skyld. Så helt enig, det er bra å

Skogplanting er noe som jeg har gjort i mange år, og det er jo meningsfullt også, selv om noen mener det er unaturlig å plante trær. Jeg har ikke noen mening om det moderne skobruket, det er en annen diskusjon. Men i hvert fall så er det fint å være ute og gjøre noe som er oppfatt som meningsfullt, for det er så mange jobber i dag, sånn som jeg ser det, som er meningsløse. Selv mange som har høy utdannelse gjør jobber som er helt meningsløse, det er min mening. Men

Alt kan kalles meningsløst, men uansett så er det mange jobber som består av mye rapportering og forskjellig tull som ikke noen andre bryr seg om, i byråkratiet særlig, som vokser. Men bare å komme seg ut i hagen eller hva som helst, det er nok. Hvis du snakker med gamle folk, som jeg har snakket med, intervjuet over 30 gamlinger som er over 100 år,

så er de fleste, de holder på med sånne ting, de går tur, de trener ikke hardt, de har ofte ikke trent hardt, men de har vært aktive fysisk og har ofte et fornuftig kosthold hvor de er slanke, og hvor de har en innstilling om at livet er fint, og den dagen du dør, så er du død.

det er noe med innstillingen også. Noen kan nok arve en sånn innstilling, og være sånn naturlig, mens andre må kjempe seg til det, og andre klarer aldri å få den innstillingen, fordi de er dekadente, de har uvaner, så folk er forskjellige. Noen er ikke i stand til å bli i balanse, kanskje. Noen er ikke i stand til å klare å ha det gode liv uten å gå rundt og være bekymret, sannsynligvis. Men de har muligheten, men de klarer ikke så...

Folk er veldig forskjellige også. Og det har nok arvet mye å si, hvordan du da, hva du arver av mor og far, best med bestfar, og hvordan du oppdras, og hva du, jeg lærte for eksempel av fatteren, da jeg begynte på skolen, hvordan jeg skulle sitte riktig. Ja.

Det lærte vi på skolen. Vi lærte av far, men vi lærte av lærinnen av. Vi skulle sitte på skolen, vi skulle sitte sånn og sånn for å ikke øde i ryggen. Det var frøken, Inge Voren, som var veldig bra lille lille lenne. Hun snakket mye om det. Hvis hun satt feil, sa hun fra meg en gang. Hvis hun satt for eksempel feil på stolen. Jeg har ikke hatt vondt i ryggen, og jeg sier ikke at det er grunnen, men det er veldig bra trening for ryggen å gå på ski. Men vi fikk altså...

bli instruert til det her, og læreren vår, Sverre, som var mannen hennes, vi hadde han fra 4. til 6., han skudde på kald dusj på slutten når vi dusja på skolen, så var det likt varme eller kull i dusjvannet, han skudde på kaldt vann

Så vi dusja i gymen, så var skudden på kaldt vann på slutten, så vi skulle ha kald dusj på slutten. Stod folk i dusjla? Ja, det var hjalt å holde ut lengst. Køffingen holdt ut lengst. Kald dusj er jo veldig bra. Det er litt bra, ja. Så et enkelt råd som å lære seg å sitte riktig og lære inne på skolen, kan gjøre at kanskje en person...

både ikke få vondt i ryggen og lære seg å tenke for de fleste vi må ta vare på oss selv og da er det jo sunn fornuft som gjelder men hvis du da aldri har brukt kroppen så vet du ikke hva sunn fornuft er for at du må erfare å feile hvis du skjønner, hvis du erfarer hvordan du bruker kroppen i oppveksten så kan du kanskje finne ut hva som passer best for deg

Noen liker å løfte vekter, andre liker å gå på ski, andre liker å seile en båt. Det er mange varianter også. Jeg tror ikke det er enormt mye tapt kunnskap der, i og med at ting går så fort nå, at vi har blitt så moderniserte på 50 år, i forhold til hvor sakte det har gått de andre hundreårene, årene under det.

Tror du ikke det er mye som tapt kunnskap bare for å ta det med å sitte ordentlig med rak rygg? Ja. Sånne ting, tror du ikke mye av det har falt bort? Jeg tror det. Jeg tror det skjer mye på 80-tallet for at

Jeg tror det at internett og datamaskiner har mye mer å si der vi tror, og akkurat det der. For det forandrer samfunnet og internett også. Og at du får en tilgjengelighet for eksempel på at du alltid kan gå rundt og kikke på mobil. Det er sannsynligvis veldig belastende både på nakken og på syne og på hele skrotten, vil jeg tro. Så mens...

Jeg tror ikke at det er noe gæren med akkurat det, men det er en ting som du kan få så mange inntrykk av hver tid. Det gjør jo noe med bevisstheten. Jeg vet ikke hva, men det er mye her som vi ikke vet, tror jeg. Hvordan det påvirker oss. De som skal forklare det har ikke vokst opp med det, og de som har vokst opp med det er kanskje blinde for mye av det som

er forandringen fordi de ikke har opplevd noe annet enn det de lever i, midt i. Jeg synes det burde være lov å korrigere hverandre på det. Jeg gjør det med ungene mine hele tiden. Hvis de sitter og ser ned på en enhet eller på TV, og så sitter de litt sånn krombrøyd og gjør det sånn, så må du passe på å få rett opp ryggen. Så forventer jeg at noen andre, altså håper jeg at andre sier det til meg også da, hvis jeg sitter og sitter litt sånn her, litt sånn lutrygget. Jeg vet, Stein Eriksen, alpinisten, norsk alpinist, Ole Messe, 1932, han

Han gikk og senste med Oddby Nilsen, en turntrener fra Bergen som var født i 1915 på 1930-tallet, og da lærte han kropp... Stein snadde til meg. Jeg intervjuet begge to. Jeg intervjuet Oddby Nilsen og Stein Eriksen. Han forklarte hvordan han lærte kroppsholdning, hvordan han skulle bevege seg, hvordan han skulle gå. Ja.

Og du har jo ofte hørt hvordan du ser at nordmenn kommer til Afrika, og ser hvor fint mange afrikanere går. For de går da barebeint, og så har de kanskje noen greier på hodet, så er det helt rake ryggen går så pent. Stein Eriksen lærte å gå, han som en turner, han var i turner, han ordbundelsen, så

Bare å lære sånne ting, det er mye du kan lære en liten unge, og lære en unge å tenke på dette, som gjør at den ungen kanskje unngår masse plager, småplager, som senere kan bli store plager. Da må du ha fysioterapeuter som skal fikse på dette, og hvis du ikke har lært deg å bruke kroppen fornuftig når du er ung, så er det mye vanskeligere å lære det når du er voksen, for da har du ikke fått den intelligensen som det kreves tidligere.

for å komme inn i en tilstand som er bra for kroppen, for mennesket er jo mye mer enn hjernen, vi er jo kropp og hjernen, det henger sammen, og

Og når ting bare skal gå opp i huet, til synelatene, så blir det veldig mye sannsynlig depresjoner og tungsin av det her stillesittende inneliv, hvor du glo på skjermer. Det passerer masse informasjon som ingen husker, som bare flimmer forbi, en sånn evig flimmer. Jeg tror en annen sånn tapt kunnskapsbit som jeg kom på, det er jo nesepusting. Har du borti det? Ja, ja, ja. Indianer har drevet med det. Så det er jo gammelt, og indisk, det er et eget emne vi ikke snakker om enda, for det er jo noe som ...

Det finnes jo mange bøker om det, men indianere var jo nærlig opptatt av det jeg har lest. Nestor har en bok av det. For meg er det gammelt nyttet som står der. Det er en bok som du ser på guidemålene og ligger som en bestseller. Akkurat som den boka til han der...

Boka til han er Born to Run. Det var en gammel historie som han, den norske etnografen, han var jo nede i Meksiko i 1890 og skrev om de, så det er jo omtalt. Det er mye sånne ting som kommer opp som er gammelt nytt, men det presenteres som nytt, men det er kanskje noen nye forskere som klarer å la bra. Han er stor altså. Jeg vil si at det er nettopp den tapte kunnskapen, at det er noen journalister og forfattere som drar rundt der, og så

Nevneren i historien, når de fordyper seg i researchen, de har kanskje en hypotese om at skal jeg puste med munnen, leser, og så plutselig ender han opp i Chile og intervjuer folk der og sier, ja, hvordan fungerte skolene på Chile på 30-40, eller når han snakker om mange, mange år siden? Jo, da fikk de korreksjon hvis de munnpustet. Og det med munnpusting er jo et skjeldsord på noen kulturer og noen språk. Det å munnpuste, det er du sånn ...

Hvis du ser bilder av indianere, så ser jeg at nesten alle indianere har lukket munnen. De puster med nesa. Det som er i dag er at du kan ha sånne teorier som har eksistert, for eksempel i Indien, eller blant indianere,

Også har folk bare gjort det fordi de visste at det virket. Så kan forsker i dag forske på det som heter så fint. Så kan de finne ut noe og presentere det vitenskapelig. Så kan vi si at det er en oppdagelse som er gjort, men det er en gammel kunnskap. Vim Hof er en nederlærer som puster. Så mye av dette er kanskje tapt kunnskap som oppstår i nye varianter og som spres via internett. Jeg kjøpte en bok i september 1989.

som heter You Haven't Slept. Jeg klarer ikke å finne, men den heter You Haven't Slept. Du har ikke sovet. Det var en inder som skrev en liten tynn bok om å sove. Han skrev at, den var fra 1941, tror jeg, cirka. For nå kommer det noen, det er jo vært noen bedre i de siste årene, Hønting, den var der i Walker, han skrev om søvn. Men det står akkurat det samme der i den boka der. Men det var en indisk vismann som skrev det da i 1940, eller i 1941, en liten tynn bok. Ikke noe vitenskapelig, men basert på gammel indisk kunnskap, presentert veldig enkelt.

Det er en kyrke jeg kjøpte bort i Seattle, jeg var i reise rundt, og jeg har nevnt det for en gang podcast før, tror jeg. Og den boka, dessverre klarer jeg ikke å finne, men der står det ting som jeg leser senere, som bare er gammelt kunnskap, som da presenteres nå i nye former, med vitenskapelig oppvekking. Ja, for det er et eller annet, jeg tror bare...

vitenskap som fremmas, tror jeg også har gjort sånn at mye av den gamle kunnskapen, den gamle praksisen, så tror jeg kanskje mye av den gamle praksisen har blitt bunnet opp med sånne type gamle ritualer, at noe av det spirituelle har blitt puttet i bås sammen med kanskje gammel praksis, så sier vi sånn, ok, alt det vi drev med før, det var jo bare forhistorisk galskap, altså det var jo bare helt

neandertalsk, og så nå er det vitenskapen som har de gode svarene om hva vi skal gjøre og hva som er best practice for menneskene, men så glemmer vi kanskje at vi skal skille offringer til gudene og nesepusting og god sitteknikk og løping og gå om hvordan disse tingene blir glemt samtidig da og så har vitenskapen stoppet seg ansvar for å finne opp disse tingene på nytt da

Og så må man ha studier og masse beviser for noe som kanskje egentlig finnes der ute allerede. Og det liker jeg med mange av de her fritenkerne, frisjonalisterne og forfatterne som har funnet den her gamle praksisen, om det er munker i Tibet eller om det er i Sør-Amerika, og bringer disse ideene opp på nytt igjen, uten å kanskje ta kredit for det. Bøker og podcaster sprer jo det veldig bra. Interesse sprer det bra. Det er mye humbug der også, men det er mye som er bra.

Og det er jo moderne kanaler for å spre urgammelt kunnskap, presentert i en ny innpakning som moderne lesere og moderne konsumenter kan få tilgang til. Og det der har jo akserert med nettet, og med YouTube, og med podcasten som fenomen. Så det er noe som gjør at det kan ligge, for eksempel i en norsk hytte,

på fjellet uten strøm og vann, har du nett, så kan du ligge og høre på podcaster fra hele verden, og bli kunnskapssik om alt mulig rart, uten å ha noe materiellt, annet enn den lyden som kommer, det er ikke materiellt, altså ha noe som gjør at du får lyd. Vi trenger ikke å ha de her i bøkene, det måtte jo trykkes, og det er masse styr med å lage bøker, men her kan det altså komme ut av, som magi altså. En engelskman, Arthur Clarke, han som var science fiction forfatter, han sa jo det at det,

En ny kunnskap, det var noe med at kunnskap som... Altså, ny teknologi virker ofte som magi for de som har levd før. Hvis du presenterte dagens teknologi til en person som levde...

For så lenge siden, det går jo ikke an. Hvis du sier at det er en kommunikasjon med en satellitt som svever rundt jorda, det går jo ikke an. Det er gudene, det er magi. Vi kan også i dag bruke sånn teknologi, så kan vi få urgammel kunnskap, og så kan vi samtidig erfare det fysisk selv.

Ting som er beskrivet i gammel indisk litteratur, gammel kinesisk litteratur, taoisme, som presenteres av sånne som man nestår å skrive bøker om. Det er en bra kar som skriver om det. Det er jo noen svenske med boka der også. Ja, ja, stemmer det. Ja, hva heter han etter? Han har jeg vært i kontakt med. Jeg prøvde å få inn her på et stemmer. Han jobber med saken der. Ja, han har jo nettsider og kurser. Jeg har gitt boka til flere, for jeg synes den er veldig interessant. Han...

berør ting som sannsynligvis er viktig for mennesket. Ikke at jeg har noe greie på det jeg skriver om, men for meg er det gammelt nytt, men han presenterer på en litt ny måte og har mer backing for det enn kanskje han indier som jeg leste om. Men det var søvn, altså. Det som er interessant er at... Jeg har jo sånn bok om pust, som er samme type som jeg kjøpte borti der, som handler om pust, som

som er fra samme tid en indier som hadde dratt til USA og så skrev en liten bok kan ikke du se om du finner titler og forfatter på det jeg tror det er veldig mange som er interessert i å finne de her gamle bøkene også det er ekstremt mange som er opptatt av dette her synes du du kan finne noen av de sånn som du har bestemt har jeg aldri klart å finne noen annen sted og jeg tror jeg trykte ganske små opplag du prøvde å google det da? jeg har prøvd men jeg kan sjekke litt for at de er interessante bøker og kjente at de er ofte ganske tynne tynne bøker kan være bra

tynnebøkene være dårlige, men og det er gjerne en eller annen indisk guru som har svaret på mye rart, men indiske guruer, sånn som saltguru på internett, han sier mye rart, han men vi kan ha noe fornuft å si det jo, altså det er ikke bare tull det de sier. Det er det ene, og så er det også bare hele

Skal vi si det her kunnskapsres og løpe av amatører som utdanner seg selv gjennom podcaster og YouTube. Og så er det det her med

at akademia og vitenskapen bruker så utrolig mye lengre tid på å oppdatere seg, mens på YouTube og podcaster så er det en god utvikling så jævlig fort at det ligger jo mange hestoder foran akademia, og det sitter veldig langt innenfor spesielt folk som professorer, folk som har tatt master og er i utdanningssystemet og kjenner at teknologien

har gjort kunnskapen så tilgjengelig at den ligger faktisk foran akademia. Mye av den skolepensumet er jo ofte nesten datert i veldig mange typer fag. Bortsett fra kanskje som type matte, fysikk, disse hard science bitene er det noe det en gang er, men alt det andre, soft science, ernæring, kosthold, trening, fysikk, menneske, psykologi, alt dette ligger jo langt. Også kanskje medisin også.

og hele legeutdanningen og den typen så går det utrolig fort og der henger jo veldig mye av det akademia etter men det er jo ikke liksom det er blitt sånn to fronter at hvis du som som en av lektorene hadde på besøk her han Taulov, veldig bra episode

Så dropp å ta en bachelor eller master, eller gå på YouTube, gå og høre på podcaster, eller kjøpe bøker, så lærer du mye nyere, for det er mye helt annet standard på da, enn en skole. Men mange som studerer og går på skolen, tar jo ikke det for å lære noe, de tar det for å få en grad. Så hvis du vil lære, så er det klart at du kan bruke andre kanaler enn å studere og lære å

Skolen og studiet er jo ofte noe du gjør for å få en grad, så du kan få en jobb. Passe inn systemet og få inntekt og betale lånene. Det er forskjellige måter å lære på, men det har aldri stikulert så mye kunnskap der ute som i dag, og mye rar kunnskap. Jeg leser jo også sånne bøker, for jeg synes det er artig å...

se hva som er presentert til ulike tider. Når det fantes bøker om, eller brosjyrer om onani i Norge på 1930-tallet, som hvis nok solgte 120 000, så er det ganske mye det. Det betyr at, jeg vet ikke, det var ikke tre millioner innbyggere i Norge da, så det var kanskje tidsvart 200 000 nå, og jeg tror ikke så mange unger kjøpte det. Selvfølgelig, og det var ikke så mange gamlinger i 1930-tallet, så da var det veldig mange personer som jeg er, altså da i foreldrealderen kanskje jeg kjøpte

Hvis du skjønner. Ja, men den boka må jo spores opp. Hva i alle dager er det den handler om? Det er en brosjyre som jeg mener er solgt til 120.000. Det er mulig at den ble delt ut på skoler, jeg vet ikke, men et eksempel på hvem ville tro det? Jeg har intervjuet gamle damer som er født på 20-tallet som har snakket om onani på 30-tallet. Så jeg snakket med gamlinger om onani og sex på 30-tallet.

Men det fantes altså kilder til kunnskap allerede da, som vi ikke tror i dag. Vi tror gjerne at mange tror at de var dumme før, for de hadde ikke den teknologien, de hadde ikke den kunnskapen som vi tror vi har i dag. Men ofte har det vært mye mer kunnskap blant folk om ulike ting, men

Men det har sirkulert på andre måter. Det har sirkulert fra far til sønn, fra mor til datter, i slekta, i familien. Og du trenger ikke gå på skolen for å lære ting før i tid heller. Det var mye du kunne lære deg bare på å være en del av samfunnet. I dag så tror vi at du må ta masse utdannelse og gå på skolen for å lære noe, men det er ikke sikkert at det stemmer alltid. Det er så veldig mye død til i de systemene, etter min mening, som gjør at du skal fylle opp et visst antall år.

Så må du ha masse bullshit i tillegg, så skal du fylle opp, og så skal du bli en del av et system. Det er jo fint så systemet fungerer, men jeg er ikke sikker på at du lærer så mye av det. Du må kanskje bruke tida på andre ting,

for å lære ting som er mer nyttig enn den faktiske utdannelsen. Det er mange som mener at vi lever i en ekstremt seksfiksert tid, og har kanskje gjort det hele tiden, 80-90-tallet. Det tror jeg. Men er vi mer seksfiksert på grunn av medier, internett, kommunikasjon, globalisme, muligheter, dating-apper? Eller er vi alltid verdt det, tror du? Jeg tror ikke vi er seksfiksert på en annen måte. Hvis du ser på hvor mye tilgang det er på

porno eller hva som helst i dag, hvor mange som er avbildet med enten bare ålkropp eller lettkledd, og hva som sender seg bilder til og fra, det er jo sett på 2000-tallet, det er ikke så gammelt det. Så det er ikke så rart om vi blir minnet på en seksvisering, eller er en del av en seksvisering, og

I Norge så kom jo Cocktail, det var et blad som kom på 50-tallet, og da reiste det rundt folk i Norge, eller i hvert fall i Sverige, hvor du kunne gå inn i et rom, og så kunne du se en dame som kom og viste puppa sine, så gikk jeg bak et forheng. Så satt det kanskje 30 mannfolk og to damer og så på. Det var sånn det var på 50-tallet, og jeg husker vi dro til Sverige i 70-tallet, og så var det et telt

Jeg mener det var noe på svenskgrensen hvor du kunne gå inn og se en naken dame eller et eller annet. Det finnes jo filmer hvor du har sett det her sikkert, men det er jo etterkristi. Mens i andre kulturer i dag så er jo nakenhet fortsatt banlyst. Jeg skal ikke nevne navn og hvor det er, eller land, men så nakenhet som fenomen er jo

I det offentlige rom, hvis internet er det offentlige rom, så er det noe som har eksplodert med nettet. At vi ser nakne kropper. For eksempel, jeg husker jeg så bilder av Lou Ferringo, hulken i et ukeblad i 1975 cirka, og så bilder av Arnold Schwarzenegger, kroppsbyggeren. Hadde aldri sett bilder av en kroppsbygger her, var ti år, og det fantes ikke noen særlig bilder av de folk her, men det har vært et sjokk å se en sånn. Men i dag kan du bare sitte og google, så har du tusen bilder av en sånn person i løpet av en dag.

Så vi har fått veldig mye visuell inntrykk, og jeg vet ikke hvordan det virker på mennesker, men det må gjøre at de som er unge, eller yngre da, eller veldig unge og vokse, men de får kanskje en annen oppfatning av det, jeg vet ikke. Kroppsidealet, jeg blir helt klok på hvem er det som dikterer dette kroppspresset og kroppsidealene og

nå er det plutselig silikonpøpper, nå er det rumpel, nå er det disse figurene. Hvert 10 år har jo sin kvinnefigur, er jo ofte det mann er ganske lik fra 10 år til 10 år. Det er sånn optimale mann, mens kvinnen på en måte forandrer seg fra 10 år til 10 år. Jeg tror det er mye business der også. Det må være business, og de som kjenner penger på det, de skal jo ha forandring, for at

Hvis du har hoppet på noe, så skal du hoppe på noe annet senere. Ofte vil jo de som er unge hoppe på noe annet enn de som er eldre. Så får du en slags rotasjon eller sirkulasjon i ulike trender. Det dreier seg veldig mye om business, tror jeg. Ja. Vi vet jo det at Elvis hadde noe ansiktsgreier, tror jeg, og Marilyn Monroe hadde det også. Det er jo de rike som begynner med sånne ting, og så kommer det nedover i folkedypet etter hvert. Så det er veldig mye som kommer til å skje, jeg tror jeg, innen

inn kroppsfixing i fremtiden, at folk vil fikse på kroppen sin. Enda mer? Jeg tror det, og jeg tror det er helt naturlig, for det er så mye som i dag, hvis du mister et tann, så kan du sette inn en kunstig tann, du kan skifte hofte, du kan skifte kne, du kan skifte hjerte, ikke hjerne, men snart det også. Så det her med å replace, som det heter på engelsk, det tror jeg kommer til å bli...

ekstremt vanlig i fremtiden, og folk kommer ikke til å stille spørsmål ved det, for hvem er det som stiller spørsmål om dagbordskiften ofte? Det er ingen som gjør det. De som ikke gjør det, gjør det for at de ikke vil gå inn med operasjonen, men det er ikke noe etisk spørsmål om det å skifte ofte. Det er ikke noe etisk, tror jeg. Men da jeg vokste opp, så var det mange som gikk rundt og hadde vondt, og de har i dag kanskje skiftet ofte. Så

De vil gått rundt og halta eller gått med kromrygg og hatt vondt i ofta, men i dag kan de bli friske. Så medisinen gjør at verden går fremover. Det er veldig mye bra medisin som gjør at mennesker får et bedre liv. Den bekvemmelighetsbiten er jo å si over seg selv egentlig, men det der med å kosmetisk forandre seg og bli yngre eller mer attraktiv. Det er jo mye som peker tilbake på de som mener at alt vi gjør i livet

Det ene eller andre veien handler i bunnegrunn om sex, tilgang til sex, partnere, attraktivitet. Det er mulig det. Jeg vet ikke hvem som sa det. Det er ikke noen en person som har sagt det. Jeg har en person som har et sitat som jeg leser nå, Robert Greene. Han mener at det er kun to ting som motiverer mennesker. Det er sex og «and to be great».

i noe. Er han amerikaner eller? Ja. For det er klart at hadde han vært fra Afghanistan så hadde han ikke sagt det. Han er amerikaner og hvis en amerikaner tror at alle er som han så må han tenke på nytt. Men jeg sier ikke at det kanskje gjelder han eller i USA. Kanskje i Vesten. Ja, i Vesten. Og jeg husker det at da jeg kom til USA første gang så merket jeg hvordan amerikanere hadde helt andre mål for livet enn nordmenn. Hvordan da? Nei, jeg snakket med flere amerikanere allerede da

i Ottøra som hadde mål om å bli så rike at de slapp å jobbe for eksempel. Jeg har aldri hørt noen snakke om det i Norge. Aldri. Før jeg gikk på skolen sammen med han broren min i den amerikanske familien, målet var å få så mye penger at de slapp å jobbe. Målet var å bli rik. Og ganske mange snakket om å bli rike

Jeg kjente ingen i Norge da, men gikk jeg på en videregående skole i Brummenhavn, jeg gikk ikke på en skole på Oslo Vest, hvor det kanskje var noen sånne typer da også. Men altså, det her var tydelig at amerikanere hadde andre syn, eller drømmer, enn det vi hadde i Norge, og det var naturlig det. Så det er noe som kommer delvis fra USA. Du kan se på Russland, hvor

kommunismen sluttet å eksistere der, så fikk jo mange plusser mulighet til å bli rike der også. Putin er jo et eksempel på en person som har slått seg fra å være en byråkral til KGB til å bli en mange milliarder. Han er jo revet full av penger. Han og mange av de hjelperne hans har jo slått seg opp økonomisk også. Så...

Ja, jobbe seg til frihet, eller til fritid. Det er ganske interessant, for det høres jo veldig naivt ut, den setningen som sa at du skal bli jævlig rik, og så skal slippe å jobbe. Det er jo basic, nesten det alle gjør. Man tenker vel veldig feil på det som...

sånn sett at man jobber og selger tiden sin for å oppnå frihet og fritid. Man jobber for å få ferie, for eksempel. Det er jo en veldig feil holdning i livet egentlig. Er det en indoktrinering, eller er du enig? Jeg vet ikke, men jeg tror vel at mennesker har behov for å gjøre noe. Hvis du bor på et skyldavsøy hvor det kommer fisk på land, og hvor det er kokosnatterhudet, så er det ikke sikkert du trenger å jobbe. Men i Norge så har folk måttet jobbe, eller jakte først,

så har vi holdt på med jordbruk, fiske, et

Jeg tror mange har behov for å gjøre noe, og da er det mange som er vokst opp med, i vår tid, vokst opp med det klokkreglerte arbeidsliv. Det har blitt mye mer fleksibelt det enn det var, for eksempel 1974-50 år siden. For da var det ikke mange som hadde mulighet til å jobbe så fritt som mange har i dag. For eksempel å sitte med en laptop, eller å gå tidligere, eller jobbe fra hytta. Så arbeidslivet har blitt mer fleksibelt. Vi er ikke så lenket til maskiner. I 1974 var det mange flere industriarbeidere i Norge, og

Industriarbeidet i dag er ofte ikke så lenket til maskinen som det var for eksempel i 1974-1924. For det er noe med at maskinen bestemte at vi måtte være der, og i dag kan vi knytte oss til maskinen når vi vil mer. På en annen måte så...

Ja, men litt etter du sa i sted at vi jobbet og levde for å få en plass i himmelen. Ja. Det snakket vi om i første time der. Jeg foreslo for Asle Tøye at vi levde og jobbet og strevde for at vi skulle få en plass i himmelen til slutt. Nå jobber og strever vi for at vi skal få en fin pensjonstid. Himmelen har blitt byttet med pensjonstiden. Mange mener jo det, og hvis du tror at du blir 95 år da,

så jobber du til 62 eller 65, så har du en tredjedel som pensjonist. Hvis du går til 19... Folkestyrelsen kom i 1967 i Norge. Da var pensjonsåndene ca. 70 år. Det var 70 året. Det betyr at hvis du da var 70 år...

så var du pensjonist. Det var noen tusen i måneden minstpensjon. Men da var gjennomsnittsdateren kanskje to, tre og søttio år, fire og søttio år. De fleste var jo ikke pensjonister så lenge, selv om mange ble gamle da også. Og så ble en sju og siksio år. Og i dag så har vi kanskje en pensjonsstall for mange på to og siksio år, tre og siksio år, fire og siksio, fem og siksio år. Men livsløp som kanskje varer borte mot nittio år. Da får du altså et ganske langt liv som pensjonist. Det er jo nytt i Vesten.

At du har en generasjon kanskje for deg selv, med å leve som aksjonist. Jeg husker første gang jeg kom til Australia, det var 1985, så er det mange som spilte, er det noen som spiller spiller Boccia? Ja.

Boccia? Den ballen du skal kaste nærmest ballen? Ja, det så jeg mange. Og det var mange pensjonister som hadde hvite klær. For de hadde tid til å spille boccia på dagen. Og jeg snakket med noen. Jo, den yngste jeg traff, han var 32 år, pensjonist. To-tre år. Han hadde pensjonert seg da, han var kanskje 36, men han hadde pensjonert seg som 32-ring, for han hadde nok penger. Han gav det ikke jobbe, han drev å spille boccia sammen med noen pensjonister i Barnum Bay. Mhm.

Og jeg traff ganske mange i 40'er som hadde sluttet å jobbe, for de hadde nok penger. De hadde ikke mye penger, men nok. Og det var helt nytt at så unge mennesker for det første pensjonerte seg. Men det var jo fint vær, alltid sol. Surf, de gutta her så veldig bra ut. Vi sprekker folk. Men det var ikke vanlige australier, det var unntaksfolk. Jeg tror ikke det var mange i Norge i 1985 på 45 år som var pensjonister.

og levde på penger som ikke var rike, for det var ikke de, skjønner du? Det var vanlige australere som hadde kanskje gjort et eller annet varp og hadde noe passiv inntekt. De traff jeg borti der. Og de bare levde og nødvendig? De hadde det bra, og noen bodde i Barnum Bay, en bodde i Coffs Harbour, og jeg haika med flere sånne typer. Og for meg, jeg visste ikke om at den typen fantes,

Jeg tror ikke det var mange av dem, men det ble sagt at det var så mange prosent i Australia som reiste rundt med campingvogn, med mange pensjonister, og levde et slags lalaliv. Det kan vi si at det også kommer litt mer til Norge i dag. Hvis du pensjonerer deg 62 år og er frisk, så kan du leve veldig fint med god pensjon, for pensjon er jo stor ofte for mange, eller stor nok du kan leve det. Allt kan reise mye. Pensjonssalen har blitt et mer konsept og en periode av livet hvor du kan leve faktisk

utagerende i positiv forstand med reising og masse aktiviteter som var helt utenkelig for 40-50 år siden fordi det ikke fantes sånne aktiviteter og fordi det ikke var så billig å fly for eksempel så vi har blitt mer privilegiert der i Norge pensjonist nå særligvis med pensjonister nå for de har jo jobbet i en tid hvor det trengte 30 år bare for å

Så de som kommer i fremtiden, jeg er ikke sikker på at de har så bra mulighet til å få den samme pensjonssalderen. Jeg vet ikke. Som i dag. Men lengter ikke folk etter å gjøre noe, eller være til nytte for noen, eller skape ting? Jeg håper det. Men mange har barn og barn som tar seg. Og det tror jeg gir mening for mange. Også Sjøviknes vil sikkert si det. Og du har andre sysner, og mange er jo illeskjede i det slaget. Så jeg tror det er at pensjonister i Norge gjør en enorm jobb. Det vet jeg. Og

De har veldig mye muligheter, og er du frisk og pensjonist, så tror jeg du har et veldig fint liv i Norge. Kan du ha det i hvert fall. Jeg tror det var Jordan Peterson som problematiserte det der med et spesielt 30-åringer som skulle pensjonere seg i en alder av 30 år. Hva er ideen din her egentlig? Du er 30 år, så klemst du er 90. Så hva faen skal du gjøre da? Ligge på stranden og drikke drinker? Hvor mange drinker skal du drikke? Det er litt den der...

i dine mest produktive, beste år liksom. Selv om du har bygget opp en masse penger. Nå er Jordan Peterson arbeidsnarkoman, og har vel sikkert ikke noe annet å gjøre i livet, for hvis ikke han fikk jobbe døgn rundt, så ville han blitt sannsynligvis gal. Han sier jo det at målet hans med jobben er at han står på morgenen og gjør det mest mulig, fortest mulig. Og det fungerer for han. Men det er ikke alle som er som han. Og han har jo vært dypt ulykkelig, han har jo gått på masse, han har jo ikke vært noen lykkelig person i hele livet han. Frem til ganske nylig så var det jo

Det er det som jeg har skjønt på han. Men hans måte å leve på er sikkert å jobbe. For det er mange som, workaholics er noe som heter, men det er mange som gjennom jobben finner mening med livet. Og hvis de gjør det, så er det ikke sikkert alle gjør det. For mange har jo en drive til noe. Han er jo et eksempel på en person som sikkert ikke kunne klart å leve uten å jobbe mye, mens andre er mer. Det er jo mange sysler som er menneskets naturlige tilstand. Å sysle med mangt i løpet av året,

I Kvartals er det samme hver eller året, så det er ikke så mye variasjon, kanskje. I Norge er det mange sysseler, det er sysselmangt i løpet av året, vi driver med forskjellige ting. Noe ute, noe inne. Det tror jeg er naturlig for nordmenn. Fra gammelt av var det mye om mange sysseler, og det er rutinepregne arbeidere som først kommer med

Mange da på gajarbeid, ansatt som gajarbeidere, mange som fabrikarbeidere, og mange nå som byråkrater, som er litt mer fleksible, for de kan ta med seg maskinen selv, de trenger ikke å lenkesette maskinen, for det måtte du gjøre i industrien. Du kom på jobb, og så ble du lenket til maskinen, så lenge maskinen gikk, måtte du være der.

eller så var det noen andre som overtok hvis det var skift, men nå kan du ta med deg Mac-en eller laptopen hjem, og så kan du jobbe hjemme hvis det er, så vi har en mer frihet. Samtidig er vi da lenket til en maskin som gjør at vi må tenke som maskinen sier. Hvis du jobber med en maskin i, for eksempel jeg har stått ved en maskin på fabrikk og matet den med planker, da kan du tenke på damer og trening og reising, men hvis du sitter og jobber i dag med en laptop, så må du tenke som maskinen, du kan ikke

Hvis du ikke har veldig god kapasitet, så kan du ikke sitte og tenke på alt mulig annet mens du jobber. Det er mulig at noen klarer det også. Men du må også jobbe og koble til den maskinen, og gjøre det som maskinen sier, ellers så lyster ikke den. Du må koble til systemer, du må logge deg inn, og det er en annen form for slaveri da, enn det var å stå ved en maskin hvor du slapp å tenke på jobben, men bare kunne dagrømme.

Hva hender det når du sitter med datamaskinen at du plutselig ender opp med å gjøre noe annet på den datamaskinen siden det er så mange muligheter på den? Hva skal jeg gjøre? Nei, typ liksom surfe, lese noe annet du skal gjøre research på noe og så ender opp med å gjøre noe helt annet enn å skrive den boka du holder på med. I går så satt jeg og i dag tidlig satt jeg og så på noe

Jeg surfer på nettet, men hvis jeg skriver, så sitter jeg og skriver. Så det gjør jeg, og da gjør jeg det ferdig. Det er jo som en vane, for det kan hende at jeg slår opp et ord, men jeg sitter ikke og skriver av den grunnen. Jeg sitter jo mye og ser på nettet, men da er det gjerne som en aktivitet, ikke som...

en mer bevisst aktivitet hvor jeg lærer noe eller får kunnskap eller søker kunnskap om noe jeg så på noe på torsdag for to dager siden for jeg har interessert i verdensrommet og jeg har jo lært at det var 1,3 millioner jordklod som går i sola

Det har jeg lært. Det betyr at solen er jævla stor, og lyset tar 8,5 minutter. Dette er noe som alle vet, og lyset går 300 000 km i timen. Men så leste jeg at den største stjernen i visdom i Mjølkeveien, den var...

6 milliarder ganger så stor som sola. Eller var det 10 milliarder ganger? Det synes jeg er morsomt å lese om. Og så er det perverst, og så sier det at hele universet stammer fra et punkt som var som en knappenårshue. Tror du det? Sånn synes jeg er artig å tenke på. Jeg skjønner ikke noe av det, det går ikke an å skjønne det, men at det finnes i Mjølkeveien, så finnes det noe som er 6 milliarder ganger så stort som sola, og sola rommer...

1,3 millioner jordkloder og uten sola så vil vi dø for da blir det helt mørkt på jorda og så blir det kaldt slutter sola lyset så du blir fått tak i en solforsker det synes jeg er interessant for sola er jo det viktigste vi har så som jeg skjønte uten sola blir det mørkt og i løpet av et år så vil det være 400 kvadratgrader eller noe sånt sa de på den der jeg så på det var på torsdag jeg så på det

Sånne ting jeg sitter og ser på, det var en avsporing. Men da var jeg ferdig med å skrive for den dagen. Det var mer at jeg satt og så på. Det er som å sitte og bla i en bok. Det har vi på YouTube. Jeg synes YouTube er et eventyr.

sola, månen og jordens indre det er sånn tre ting jeg kan bruke timesvis på å bare sitte og nerde deg på på YouTube spesielt hvis du har noen gang i din tid så gå inn på YouTube og se hva skjer hvis månen slutter å spinne rundt jorda jeg har sett på det og nå så jeg hva slutter hva skjer hvis sola slutter å spinne jeg har jo sett før jeg vet ikke om alt jeg sier er riktig men det er en som heter Martin Rees en engelsk astronom

Han snakker om den multivers-teorien, at det er et uendelig antall univers i tillegg. Har du hørt om det? Så det er så ubegriplig, og så driver folk og bekymrer seg over kvise, og så driver potene og kriger, og så har vi så mange...

Planeter og stjerner, så skal vi orke å lage ufred, det er helt meningsløst. Veldvitende om hvor lite menneske er i det landet de bor i, det kontinentet de bor i, i den verden vi bor i, og den planeten vi bor i.

som ikke det er stort nok, så er det et univers utenfor der igjen, solsystemer, altså bare solsystem på solsystem, og bare zoom ut, zoom ut, zoom ut, og likevel, med alle informasjonene der, så blir vi ikke nihilistiske. Vi er fortsatt opptatt av lokal rettferdighet, å ha det bra, og hjelpe andre, eller vinne den jævla krigen, eller vinne den ballen, altså

Tross får vi jo mer informasjon vi får av jo meningsløst vårt lille liv er i det store det hele, så lever vi med den samme intensiteten allikevel. Det er ganske fascinerende. Det er jo interessant, men det er jo kanskje en måte mennesket har overlevd på. Hvis vi ikke hadde gjort det, så hadde det ikke vært menneske etter sted i dag. Og det er jo noe med sannsynligvis noe med bevissthet nå. Intelligens at mennesket, jeg vet ikke om apene tenker sånn,

De lever kanskje mer på instinkter, jeg vet ikke. For det er jo noe som går videre enn instinkter. Ja, selvfølgelig. Det er jo den store forskjellen, at vi greier å tenke disse tingene. Ja, men tenk å finne ut alt det her, det som jeg sa, at du går inn og finner ut for eksempel at det er noe som er så som mange... Det gjør jo at vi mennesker er jo bare en liten fjert, altså. Om hundre år er allting glemt, er du enig i det? Hamsun sa vel det, og han levde jo fra 1859 til 1952, og Hamsuns ord er jo ikke glemt.

Men det meste er glemt om 100 år, og de som huskes, de har lov til ikke trodde at de ble husket. Nei, interessant. Tror jeg. De som vil bli husket, det er ikke nødvendigvis de som... De blir ofte glemt, tror jeg. Ja.

Men de som ikke tenker over det, de gjør kanskje ting som husker som hundre, og fordi er ofte kanskje også negligert i samtida si. Tror du det er litt gledende å skrive bøker, at kanskje to-tre av bøkene dine kommer til å leve i veldig, veldig lang tid etter å dø? De fleste bøkene jeg skriver er glemt. Kanskje er glemt allerede nå. Men jeg skriver bøker fordi jeg synes det er morsomt å skrive bøker, morsomt å undersøke og lage bøker. Det gir meg mening, og det er det som gir meg mest mening i arbeidslivet.

at noen vil lese om 100 år, det vet jeg ikke, men hvis du skal vite noe om norsk skisor om 100 år, så må du gå til noen bøker som jeg har laget, men jeg vet ikke om noen er interessert i å si, det er ikke sikkert folk går på å si om 100 år.

Så de flere bøker jeg skriver, nå har jeg ferdig en bok om sparkes historie, som vi skal lage en podcast om, hvis du vil. Så tenker jeg det at jeg lager bøkene, hva som skjer med bøkene, det får ikke jeg gjort det med egentlig. Jeg bare skriver bøkene, og så lager jeg bøker og podcaster og lydbøker, for å bli som det blir, for at ingen vet hva fremtiden bringer. Nei.

Jeg kom på en idé her nå. Husker du den episoden vi gjorde om lirikasser? Ja, jeg gjorde det. I den 24-timers-episoden. Det tror jeg er den mest kriose-episoden du og jeg har gjort. Jeg tror den endte på 45 minutter, og så tror jeg du sa noe sånn,

Det er vel det som er å si om lyrikasser, tror jeg. Ja, det var ikke så mye mer. Da hadde vi tynt det godt, og da var vi allerede på fasting, og vi var sultne. Jeg var den første i verden som skrev en bok om lyrikassemenn. For boka handler jo om lyrikassemenn, ikke lyrikasser. Det er to forskjellige ting det. Jeg skriver jo om lyrikasser,

Men jeg skriver jo om lirikassemenn. Og du vet, boka jeg lagde i 2002, før internett fantes, eller i hvert fall det var lite informasjon om dette da, så jeg måtte jo bare bruke gamle aviser og noen få bøker som kilder, så det var ingen intervjuer. Noen få fant jeg så klart, men det var vanskelig å finne stoff. Så boka om lirikassemenn, det var visst noen første i verden som skrev en bok om lirikassemenn.

Jeg leste ganske mye av det før jeg satt i gang. Leste den boka? Nei, jeg delte den faktisk for å ha litt å gå på. Jeg husker at Fredrik Vandrup i Dagbladet i 2002 kårer han til en av årets fem beste bøker. Han likte at jeg lagde den boka. Jeg sier ikke at den var bra, men han likte det så...

Det er moro å lage smale bøker, for eksempel en bok av 219 timer i Amerika, som kom i fjor. Den er smal. Det handler om at jeg drar til USA i 2005, og er der og besøker gamle folk, og ser hvordan det er å bo eller være der igjen. Og så varer jeg 219 timer. Så jeg synes det er morsomt å lage bøker som er smale, som kanskje nesten ingen har en interesse av til synenatene, men

Hvis jeg er her på et loppmarked eller en bokshoppe, for jeg går på loppmarked av og til og går i mye bokshopper rundt omkring, så er det morsomt å finne bøker som er smale, for det er bedre å bli elsket av noen få enn å prøve å bli likt av alle for å bli uansett ikke smal.

Jeg fikk bare en idé nå, om vi kunne gjort det her til høsten, at vi lager en liten miniserie med dine fem-seks smaleste bøker. Ja, det vil jeg gjerne gjøre. Kan vi gjøre det? Ja, herlig, herlig. Så kunne jo sparken vært en av de seks bøkene? Den er ikke smal. Å nei, den er ikke smal. Den er dritbrei. Oi, den er brei, den. Ja, sparken var noe som alle drømmer før, så det er faktisk en veldig bred bok.

I mitt jord var den smal, men da var den brei. Ja, det er det. Skrev en bok om en urmak for eksempel, den er smalere. Skrev en bok om en bygd hvor det er én fastboende i dag. Da boka kom ut var det tre fastboende. I dag var det én. Så sparkboka må egentlig ha en egen episode, for det er så viktig til en norsk kulturhistor at det krever en egen episode. Ok, kult.

Men da kan ikke du bare ta Du kan ha litt bakuttenke og finne ut alle noe Men vi tar en serie med dine smaleste bøker Jeg tror jeg og fansen din Hvor mange bøker skal vi ta i hver episode da? Nei, vi tenker en halvtime, en time per bok Ja, en halvtime Jeg klarer Det blir noe lokalt da

Så smalt som mulig. Jeg klarer å la finne fem bøker som er smale, men interessante nok til å prate om. Det var jævlig smale. Ikke noe problem der. Det smaleste. En av bøkene mine er Trygte 35-eksemplarer. Oi, hvilken er det? Den kom i 2014. Jeg skrev boken av Femra i 2013. Den solgte 35 000 eksemplarer, eller Trygte 35 000. Så skrev jeg en bok om T. og Hansen Skifabrikk. De lagde rekord skismulning, og T. og Hansen Ski i Oslo i Hammersgata 5-fabrikken.

Trond Tillesjør, som da var arving, eller som var slekting av han som startet det, han ville at jeg skulle skrive en bok om Theo Hansen. Han ville at den skulle trykkes i 20 eksemplarer, for det kom i januar 2014, så sa jeg nei,

Jeg har skrevet en bok som er femmer, som jeg trykte i 2013, november-desember, i 35 000. Du må trykke den i 35 eksemplarer, tuseneparten, så får jeg ett eksemplar. Det er en bok som kom i 2014, som er smal. Jeg har flere enn fem smale bøker, men det er ikke noe vanskelig å finne fem-seks smale bøker. Det gjør vi. Ja, hvis du vil det. Har du også gjerne, må jeg bare få låne de bøkene av deg? Ja, jeg har alle. Kan du hoste på alle? Ja, så jeg kan forberede meg litt. Ja.

Det er gøy. Da har vi jo en plan for høsten da. En episode om spark. Ja, det er greit det. Smale utgivelser. Og så sesong to blir da de nest smaleste bøkene. Ja. Sånn går det, og så fortsetter det. Men det er bra. Hvor var vi...

tilbake til trening det er et sånt skal vi si to aspekter jeg har grublet på litt de siste årene og jeg er veldig tiltrukket av det her mangel av bedre bondestyrke kroppsarbeid versus treningsstudio

Jeg abonnerer jo mer og mer på ideen at denne bondestyrken, det å trene litt hver dag, og gjøre naturlige bevegelser, som å plukke opp ting med bøyd rygg, ikke gjøre sånn 90 grader i kneet, riktig markløft, sånn type som er

treningsstudier for å trene seg sterk, men jeg mistenker at det er et eller annet fullstendig gærent med den moderne treningskulturen med skader og at folk sliter med å motivere seg til å gjøre det til det her den her natur, alle kjenner noen som er sånn bjønnsterk gjør kroppsarbeid som er bare robust, svær, eller er bare veldig godt trent, gjennomtrent av det de gjør, enten jobber med eller er driver med kroppsarbeid

Hva tenker du rundt det? Nei, funksjonell styrke er jo noe som er nyttig å ha i hverdagen. Hvis du bare løfter tunge vekter og bygger kropp, så er jeg ikke sikker på at du klarer å se på de største kroppsbyggene. De ser ut som gorillaer, de kan nesten ikke gå. Men de er jo ekstreme. Det er ikke så mange som jobber tungt med kroppen, men jeg tror at mange snekkere har den styrken her. Snekker er et veldig sunt yrke, tror jeg. Du bruker kroppen, du sliter sannsynligvis ikke ut kroppen så fort som du gjorde på mange andre måter, men snekkere har nok...

Har nok den styrken, og du kan jo integrere det her i hverdagen selv på mange måter, og det er flere måter å gjøre det på. Du kan jo ha enkle apparater i huset. Jeg har en stang som jeg henger i, jeg har et dipsapparat som jeg gjør litt øvelser i, og gjør da øvelser på gulvet, men det er jo øvelser, men det beste er jo å ha sysler i hverdagen som gjør at du

Kan du bruke kroppen sånn som du sier det er, for funksjonell styrke er det beste, og det er jo ikke noe vits å gå rundt og ha masse muskler, etter min mening. Å være tung, det er jo bare en belastende ting, synes jeg. Så hvis du ser på kroppsbygget for eksempel, frem mot...

Frem mot 60-tallet var det helt andre idealer i kroppsbyggerkulturen enn det er i dag. Det som kalles calisthenics er jo mer det som var i gamle dager. Calisthenics er jo en mer sunn og fornuftig variant av ... De har nok mer funksjonell styrke, tror jeg, som du kan bruke hverdagen. Jeg er helt enig i det. Jeg husker jeg møtte en kroppsbygger på flyet mellom ...

New York og Los Angeles i 1989. Det var to kroppsbygge som skulle til en konkurranse i Los Angeles. En var svart, andre var hvit. Begge satt og spiste. Det tar noen timer å flyt til hver. Begge spiste jo tre måltider på flyet. Begge hadde med mat på flyet. I dag er det kanskje forbudt å ha med mat på flyet, men det var lov i 1980. Du kan ha med mat på flyet. Jeg tror det er på grunn av terror. Du kan ikke ha med drikke, tror jeg. Du kan ikke ha med drikke. Nei, de hadde med både mat og drikke. De satt og åt noe helt jævlig vanskelig.

Og det er senere et bilde av den ene. Og de satt jo på flyet, og flyet var heldigvis ikke fullt. Så de satt, og det var nesten så de ikke klarte å spise. Så kraftig var det altså. Og så gikk de av flyet som to gorillar. Og de var jo verdesliten. Men hvis du er turner, eller hvis du er...

Hvis du holder på med calisthenics, skiløper eller hva som helst, så har du en kropp som fungerer i hverdagen, og det er behagelig. Calisthenics har gjort en jævlig comeback faktisk. På grunn av nettet. For hvis du går til calisthenicsbevegelsen rundt for eksempel 1910-20 i USA, det var en stor bevegelse i USA som da kan kalles calisthenics hvis du ser på dagens bevegelse.

Frank Medrano er jo viktig her nå i internett og YouTube. Hørte du om han? Frank Medrano er ikke det han heter da, amerikaner, YouTuber. Og YouTube har gjort at Kaj Stenings har fått en slags

oppblomstring de siste 10-15 årene. Og du hadde en kar som het Arne Tammer i Sverige, som skrev en bok som het Gi meg 20 minutter, sånn. Han sa, gi meg 20 minutter om dagen, sånn, så kan du få en veldig veltrent kropp, altså med øvelser. Og det var Arne Tammer, det var mest kroppsøvelser, men også vektløfting, så...

Kelly Stennings er noe som er overslekt med gymnastikk. Så det er ikke noe nytt også. Men det presenteres av for eksempel bar gutter som driver i New York ute, og presenteres på en hipp måte på nettet. Og da er det mange som er inspirert av det. Du ser at det har poppet opp forskjellige øvelser, altså

Stereotop, pull-ups og dips og forskjellige sånne, det har poppet opp de siste årene i Oslo og Norge. Så det er noe som har blått nedstånd på grunn av internett. Hva tror du om sammenhengen? Jeg har jo en teori at hvis du spiser ordentlig kjøtt, vilt, storfe, kanskje kylling, fisk til en viss grad også, kanskje mest kjøttbitene, så trenger du ikke å trene så fryktelig mye for å få en ganske

markert, solittrent kropp. Hvis du unngår prosessert og drittmat, så er det ikke riktig det, og særlig hvis du beveger deg en god del i hverdagen. Så hvis du da i tillegg for eksempel er snekker, eller har et arbeid hvor du beveger deg en god del, eller må løfte, så er det mange menn som kan være pass atletisk og ha en funksjonell styrke og en kropp som fungerer uten å trene så mye for at...

Jeg har løftet litt vekt på 80-tallet, og 90-tallet løftet jeg kanskje en gang i uka på Isøskolen. Og fra 2015 har jeg ikke løftet vekt til. Nå trener jeg styrke et par ganger i uka. Kvarter hver gang, cirka med Kæresteniks. Jeg går på ski og går på rulleski til det. For meg er det nok, men

Det er ikke mye psyke du skal trene for å holde deg like. Hvis du har hørt om Mike Menser, han er jo heavy duty. Han døde, han ble ikke gammel, men han drev noe som et heavy duty, og han er også inspirert av Vince Gironda. Vince Gironda var en kroppsbygger-guru i Los Angeles, hvor han trente han Mike Menser. Han hadde en bror som het Ray Menser. Mark Menser mener at du holder deg til å trene ganske lite, men han er jo kroppsbygger. Nå tenker vi at kroppsbygger kan være

trener styrke på andre måter uten vekter, og det er ikke mye du trenger hvis du, som du sier, lever fornuftig og gjør det riktig. Hva spiser du da? Jeg spiser jo mye rart. Jeg spiser jo egg, fisk, korn, fruktgrønnsaker, litt kjøtt av og til. Altså havregryn? Havre, jeg er jo glad i det.

Jeg spiser jo litt av og til. Knekkebrød synes jeg er godt, men jeg spiser mye havre. Blåbær, tartran, ikke vann. Det er fornuftig. Det som jeg mener er fornuftig. Meieriprodukter da? Jeg spiser noe upassert ost. Det synes jeg er godt. Ikke noe melk? Jo, litt av og til, men litt forskjellig. Jeg har jo...

varierer litt i løpet av året, kanskje. Jeg spiser ofte annerledes på sommeren enn vinteren. Jeg spiser mer om vinteren, for på sommeren så trengs mye mat. Så jeg spiser mye mer i sesong. Det var en som fikk til meg i inboxen som skrev at det er at i carnivor folk sliter mer på sommeren. Hva er egentlig carnivor? Hva er det for noe? Det er å spise kun kjøtt og egg. Det er ingen som gjør det, er det det? Det er jo mange som gjør det. Det er jo nesten sånn... Hvor mange har du gjort det i 50 år?

50 år nå? Nei, men jeg møter jo for eksempel, jeg er veganer, sier en person, så har jeg levd vegansk kanskje i 6 måneder. Men jeg spiser, og hvis du har en carnivor, hvor mange av dere som har fosteret på det? Jeg kjenner ingen av dere. Så det er fordi jeg hoppet på en trend. Jeg kan ikke gære til å si bare at hvis du sier at jeg er carnivoren, så definerer jeg selv gjennom kostholdet, og det er greit. Men du er ikke...

De har ikke fosteroppholdet, de gir ikke til unga sine, sånn at også er det så mange definisjoner om hva som er karnivor. Akkurat som du har forskjellige typer av kristendom, og så forskjellige typer av islam. Så det er masse rare begreper, for jeg bare gjør meg litt dum og spør hva det egentlig er for noe. For Jordan Peterson spiser nok bare biff, har jeg lest eller hørt. Det er mulig at han gjør det.

Men jeg tror ikke det er mange i Norge som kjører det løpet der. Jeg har gjort det i mange år. For han gjør det som en trend. Ja, jeg tror veldig mange har testet det ut i løpet av de siste fem årene. Over lengre perioder, og kanskje noen gjør det konsekvent også. Jeg vet ikke hvor mange som har hardcore på det, men det var i hvert fall poenget med det, var at det å ha et sånt ekstremt tungt kjøtt

konsum på sommeren er mindre naturlig og mer belastende på kroppen enn på vinteren, hvor du visst nok var mer naturlig å ha mye kjøttungt kostnad, mens på sommeren så fordrer det litt mer i Norge. Jeg tror det er naturlig å variere i de årene

At du spiser for eksempel, nå er det blåbær som er moden, så spiser du blåbær og så jakter du om høsten. Jeg tror det er naturlig for nordmenn å spise litt forskjellig løpet av året. Og jeg vet jo om han der Australien som er på YouTube, han karnivore som bare spiser kjøtt og bor i Australia. Paul Saladino? Ja, er det ikke det han heter da? Nei, det er en annen. Han bor i Costa Rica, er det ikke det? Ja.

Jeg tenker på en lege som bor i Perth i Australia. Han er rugbyspiller, 193-110 kilo eller noe sånt. Han spiser bare kjøttkjern, ikke noen planter, ikke en gullrot, ikke et eple.

men jeg tror hun drikker en hel kaffe og mange av de folk her noen av de her på youtube som er kardemore har jo vært veganere de hopper jo mellom forskjellige dieter og pender mellom forskjellige dieter det er morsomt å se og ingen av de vil sannsynligvis la unga for eksempel hvis du hadde en kardemoremann da

Han ville sannsynligvis ikke begynt å fore opp unger på null år med den dieten, vil jeg tro. Men han kan gjøre det som en voksen mann eller en voksen dame. Og det gjelder jo mange av dietene, de kan gjøre det selv, fordi de er utvokst, men de vil ikke finne på. Men det finnes et par som bor på New Zealand,

Han er i 70-årene, hun er i 40-årene. Hun er nederlandsk, han er fra New Zealand. De møttes i India for mange år siden. Han er over 30 år eldre. De har levd i busjen på New Zealand i mange år. Nå tror jeg de har et sted på Sørøya på New Zealand. Det finnes bøker om det, men han var veggis, så kom han tilbake til New Zealand fra India. Han hadde bodd i India ganske lenge, og han var veggis.

Så bodde de ute i New Zealand, i busjen, og de følte seg uvel ved å være veggiser. De begynte å jakte og spise kjøtt, og så følte de seg mye mer vel, for de bodde ute hele døgnet og levde vilt. Men han hadde nå fått en nyresvikt, tror jeg. Så kanskje han spiste for mye kjøtt, for det er kanskje for nyresvikt. De erfarte også ved å være i India og ikke gjøre noe annet enn å vegetere og meditere, så var det greit å være veggiser.

Men når du var i New Zealand og bodde ute, så var det å jakte, det var naturlig. Og da frøste de mindre, de holdt varme for eksempel om vinteren. Og det er noe som har med klimaet også, det var poenget mitt da, for det er jo kaldere i New Zealand om vinteren enn det er borte i Goa eller India. Der er det jo poenget å holde seg kjølig. Men hvis målet er å holde seg varm, det er klart at når folk trakk opp hit for 10 000 år siden, så kunne de ikke gå rundt og spise bare...

De måtte jakte. Så det å spise kjøtt og fisk i Norge er jo helt naturlig fra gammelt av. Men så begynte jo jordbruket å

Og så er det jo veldig forskjell på folk. Noen liker jo å spise mye kjøtt, jeg tror det er mye større forskjell på folk enn det vi vet. Pluss at det er forskjell på en person i løpet av livet, det er forskjell på kjønn, det er forskjell på hva du driver med. Hvis du er skiløper, så trenger du mer mat enn hvis du ikke gjør noe annet enn å sitte på ræva. Så jeg tror forskjellen er store, men ingen trenger

drunk food, ingen gjør det så ved da, som Jordan Peterson han kutta ut, han drakk vel en god del fra

Tror du det? Det vet jeg ikke. Jeg tror han levde ganske usynt, som det heter, såkalt usynt. Så ved at han da gikk over til masse bare biff, så kutter han mye som ikke er bra for seg selv. Da får han mye vinst av det, og så spiser han kanskje bare en gang om dagen. Det er ganske interessant, hvor mye er det nye man putter i seg, eller er det alt det man slutter å spise som har størst effekt? Jeg tror kanskje mye av det siste. Jeg tror det også, jeg tror det.

- For de sier at både vegetarianer og karnevore-folk får bedre helse ved at de går bort fra mye av den ferdige maten. - Ja, for det her karnevoret er jo heller ikke noe nytt. Så hvis du går til begynnelsen av 1900-tallet, så vil du si at folk spiste sånn... Trenere i USA, du har i antikken også folk som visst nok spiste bare kjøtt, bryteres og spiste bare kjøtt. Indianere spiste veldig mye kjøtt. De skulle spise for eksempel bøffel for å løpe med bøffel.

Så det har blitt populisert i nettet, og Jordan Peterson som har snakket mye om det, han er jo en kjent person. Så jeg tror at i Norge så er det naturlig å spise forskjellige løper over og forskjellige mengder. Men det sitter så langt inni den der

Hvis du går og styrer unna mye av den ferdige maten, så ofte er det billigste av det billigste som ofte er fryst, eller som er vannet ut. Folk kanskje begynner å bli mer og mer svang på å lese ingredienslistene. Er det mye vann i produktene? Er det mye tilsetningsstoffer? Mye veganerprodukter. Spesielt virker det å være helt spinnevillige, disse feikeburgerne. Du kan si det sånn, hvis du spiser noe, ideellvis skal du spise mat, ikke produkter. Mennesker skal spise mat, ikke produkter. Yes.

Jeg husker da jeg flyttet til USA, så hadde jeg en nabo som het Peter. Jeg bodde i Middellov, de koldesøstre, og der var det en nabo som het Peter. Han var veldig grei. Han var fra England. Engelsk familie som flyttet senere. Og han lærte meg å se på inni grensene. Han lærte meg å se, hva står det på den suppeposen? Jeg spiste noe som heter Chunky Soup, husker jeg. Og så lærte meg å ta se på bruksanvisningen. Så stod det 50 inni grenser. Og det hadde ikke jeg tenkt å se over i Norge. Det fanns jo sånt i Norge og da, men poenget er at...

mye av det som er i butikken, det er ikke mat, det er produkter, for det lages av fabrikanter som får en råvare, så gjør de det til, for eksempel så har de hvit sukker, så gjør de det til sjokolade, sammen med kakao, for eksempel. Det er industrie, og da kan de ved å gjøre noe produkt, kan de tjene mer per gram. Og det er jo noe som, jeg husker da de her ferdige pizzene kom, så smakte jeg på en sånn. Hvem er det som orker å spise den dritten her, tenkte jeg. Ja.

Jeg synes det var helt jævlig. Jeg smakte en grandiosa. Og har nesten ikke smakt det senere. Men det har blitt vanlig blant mange. For det kom altså på et tidspunkt med ferdigpissa, og så har det blitt en hel av folkekost. Det er ikke gammelt, så hvis du går til gamle dager, var det mer basic-

i kosthold, for det var jo da hvis du gikk på butikken, kjøpte du mat, ikke produkter. Rart liksom, altså når vi har helsemyndigheter som da skal representere og hjelpe folk med å finne kosthold, at vi ikke greier å sette en definisjon på at vi skal styre, vi skal ikke anbefale, eller vi skal kanskje fraråde å spise grandiosa

potetgul, jeg synes jo også det virker som mer og mer av folk jeg snakker med som kan dette her, at alt av planteolje også virker å være mer og mer sånn, virkelig, hva er det? Hva er det vi ikke putter i oss der? Det eksklusive olivenolje. Det er gammelt nytt. Jeg husker noen gang

Da jeg flyttet til USA første gang så jeg hvor mye varer det var da. Det var så stort varutvalg. Og så var jeg samtidig i Norge og så var jeg i Østeuropa. Så så jeg da Østeuropa, nestningen varer. Norge ganske mange varer. USA super mange varer. Så varutvalget da midt i 80-årene var altså enormt forskjellig i Østeuropa, Norge og USA sammen.

Og det er en del av friheten i USA, at du skal kunne velge alt du vil ha. I Norge var det kanskje cornflakes og honeycorn, men i USA var det 50-60 forskjellige frokostplanninger. Du skal ha ubegrenset valg. Og det er jo business, og det er en del av den amerikanske friheten, at du skal kunne velge å kjøpe hva du vil. Så da kunne du gå og kjøpe hva som helst, og

Det er da produkter, så det er kanskje ikke så stor variasjon innen råvarer som er i produkter. Hvis du da for eksempel har 40 forskjellige frokostblandingen amerikansk i Walmart eller en supermarkedskjede, så har du ikke åtte forskjellige eplesorter. Det er ofte større variasjon i produkten enn i råvarene.

Nå viser det seg at det er flere og flere, også ved hjelp av nettet, fristemmer som kommer frem og sier at matvareindustrien sponser jo forskning, stort sett alt av matforskning, og sponser å få fram den informasjonen de vil ha, som de igjen forordner til naive, enkle myndigheter som sitter der og skal lage kostråd og anbefalinger.

å bli villige da, og så er det derfor at man kan faktisk i USA enda sitte og si at disse tingene med canola oil og alle disse frokostblandingene, dette her er helsebring. Det var til og med en hel del greie i fjor eller i år hvor frokostblandinger skulle bli den nye middagen til og med. Og det blir bare mer og mer ekstremt og at matvarieindustrien, og jeg tror det er ganske likt i Norge også at matvarieindustrien

Vi har hørt at forskning på ernæring og mat og kosthold i Norge, det er ekstremt lite penger som kommer fra myndighetens hold, altså fra skattebetalerne. Det er veldig lite penger som går til forskningen. Stort sett alt kommer fra matvarieindustrien.

av forskning på mat og kosthold. Og da sier det seg selv at da ender vi opp med de kostholdene vi får. Jeg sier som Birgit Svihus, i Norge har vi veldig bra mat. Hvis du bare velger den maten som er råvarer. Det virker så mye mat i Norge. Vi trenger nesten ikke å importere mat. Vi har de fleste matene vi trenger. Men jeg synes avokado er godt. Jeg synes det er godt å spise...

noe som kommer fra utdannet, men mesteparten av det vi spiser kan vi faktisk dyrke her også. Jeg synes du sa det fint, ja. Vi skal spise mat, ikke produkter. Så kan man unne seg et produkt i ny og ned. Ja, og hvis du tenker det, så er mange av de produktene som faktisk er gode fordi du har ventet til det, ikke fordi det er noe som du kanskje synes er godt første gang. Jeg husker jeg var sammen med Henrik Råne fra Afrika, han var fra Kenya, han

Han er vokst opp uten hvitt sukker, sånn. Han er ikke vokst opp med hvitt sukker, han synes det er veldig motbydelig, men han var jo alkoholisk, han drakk jo. Han var jo ikke alkoholisk, det jeg snakker om. Han fikk ikke seg sukker. Ja, men han drakk jo alkohol. Men han likte ikke søte ting, for det var ikke noen kultur, så han i Kenya, da han vokste opp, må spise søte ting. Men derimot så drakk de øl, altså. Ja, ikke sant? Så noe sukker hadde blitt skitt. Ja, men det gjorde han ikke som unge, han drakk jo det som voksen. Så.

Så fikk ikke en søte... Og massagene, de levde mye på kjøtt og mjølk. Men så er det sånn der jeg diskuterer dette med faren min og andre, så er det vi veldig forskjellig skrudd sammen. Asiater, afrikanere, europæere. Asiaterne spiser jo så sykt mye ris, ikke sant? Og så mye kondrevet mat. Og

og lever tydeligvis godt på det, ikke sant? Men de spiser jo en hel kjøtt borti der også, ikke? Ja, men det er jo veldig forskjell fra indre til kinesere til vietnamesere og japanere. Er det ikke ganske mildt borti der da? Thailand, altså, det er gjennomgående mye ris og kornprodukter. Men er det ikke mildt i Asia? Er det ikke ganske mildt, varmt i Asia, varmt klima? Da trenger vi mindre mat, færre kalorier, mindre kraftig mat. Ja, men det er fortsatt ganske karbodrevet kostnad da, så man skulle tro at de fikk veldig mye av de her...

man sier at man skal styre mye av koldprodukter og karbohydrater i Vesten. I hvert fall av de moderne forslagene på det. Men jeg tror det at det nye middelet er riktig, for at hvis det kommer en trend som går en vei, så blir det jo gjerne såkalt ekstrem en annen vei. Og hvis du ser på

mennesker som lever i dag, så er det veldig mange sunne mennesker i dag, tror jeg. Altså, sunne betyr jo at de er friske. Jeg liker ikke ordet sunn, for på Hedemarken betyr jo sunn ødelagt. Bilen er sunn. Men altså, jeg tror det er mange tider du kan spise og likevel være frisk og rask. Jeg tror ikke det er en diet. Men mennesker kan leve på hva som helst. De kan spise firfisler og sløypåsler

slanger, kan spise råtter, bykker, hester, kan spise urter og frø og alt som er. I Asia er det veldig mange mennesker, og veldig mange som har vært fattige. Ris har vært et grunnelement i Kosovo, både i India og Kina. Der bor det jo nesten 3 milliarder mennesker.

Det er nok ikke så mye som det var, tror jeg. Men vi vet jo at jeg tror høyden har økt når de øker litt animalsk, så tror jeg høyden øker. Både i Japan og Kina tror jeg høyden har økt, og India. De får mer protein som jeg tror. Men i India er jo kua heldig, er det ikke det? Så de drikker vel en del mjølk der? Ja, kanskje. Ja, ja, ja, heldig ja. Jeg vet ikke om de holder seg helt borte fra mjølk og alt mulig. Nei, de drikker mjølk, tror jeg. Men det er så mange varianter og mange retninger, men

Jeg tror det at, som sagt, det oppstår tennere, og så blir mat mer enn for religion. Ja, definitivt. Det beste er å etter min mening prøve å finne noe som passer seg selv, og så bestemme selv hvor mye den skal veie, hvor lite den skal veie, og

at vi har mulighet til å bestemme. Hvis du ikke har penger og dyrker all maten selv, så må du spise bare det du klarer å dyrke. I dag kan vi kjøpe mye mat, vi kan fortsatt dyrke mat, vi kan fange mat, vi kan fiske mat, vi kan skyte mat. Vi kan gå og kjøpe og kan bestemme. Og det er fint. Vi har et samfunn hvor det er veldig mye mat tilgjengelig. På Korslo er det en flyktning fra Ukraina som jeg har sett gå rundt i butikken.

Det virker som de er på shoppingtur i Norge, for de går og slenger opp i masse grandiosa og masse fine produkter. Det er sikkert mye av det borte i Ukraina også, men det virker som de har det veldig fett med å gå rundt i sjappa og få tak i ting som de ikke har fått før. Jeg husker da jeg gikk rundt på det amerikanske supermarkedet, så var det sånn, og finnes det? Finnes det? Jeg fant det så mye rart, mye produkter som vi lager, og den matveiindustrien av den typen har jo oppstått de siste...

100 årene, vil jeg tro. For eksempel Kellogg's Cornflakes er noe som hadde Kellogg i Battle Creek. Sanatorium fant opp. Det var jo to Kellogg, var det ikke en? De fant opp Cornflakes. Det var et produkt de solgte. Det er jo mais. Så det er jo et produkt og

Hvis du går til norske landladere i 1890, så var det ikke mye produkt, det var stort sett mat som fantes for salg. Nå tror du det her med mat og følelser, det er noe som henger sammen i senere tid. Ja, men det var ikke sånn før. Jeg kan tenke meg at hvis du har begrenset utvalg av mat, og ikke har mulighet til å spise så mye, så må du ha et...

arbeid hvor det er mye ute, så tror jeg at maten blir en mer naturlig del av det å gå fra dag til dag. Det blir ikke noe fiksering så mye, tror jeg. Jeg er ikke en ekspert på spiseforstyrrelse, men det skal jo ikke stå oppstå blant rike engelske damer, har jeg hørt eller lest. Men jeg tror at i moderne tider, så tror jeg det med mat og følelser

at det kan bli mer problemer, fordi maten ofte er så langt unna det som er mat. Hvis du går og fisker en fisk og fibrer den, så er det jo så godt. Og hvis du spiser elkjøtt, eller spiser en jordbær og plukker, så er det så godt. Men hvis du er så fjernet fra det, det er helt klart at man har avstand mellom det som er det opprinnelige og det som er produktet. Det gjør at du ikke får i deg, og kanskje ikke får i deg næring, for det er ikke noe særlig i næringen,

Men er det ikke, fordi det med mat og følelser, du sa religion og sånn, vi vet ikke om de som blir mest indignert når vi snakker om mat, er ofte de som har dårlig kosthold. Det kan man tenne. Og hvis du sier til en person som for eksempel sier at jeg spiser alt, så kan du gi den da, invitere på middag og gi den et eple. Og da blir det sånn at han sier at jeg kan ikke ha eple, ikke middag. Skjønner? Så...

Men koste er et emne som egentlig ikke er så lett å diskutere, fordi folk har jo vaner. Det sies jo at hvis du

Når du blir født, så har du kanskje allerede arvet vaner av mora di. Hva mora har spist i svangerskapet kan gjøre at du har for eksempel en addiction eller avhengighet etter annet. Og det du spiser i oppveksten får jo veldig ofte emosjonell tilknytning til forskjellige smaker og lukter. Så hva vi spiser i oppveksten er nok veldig viktig for hva vi liker i resten av livet.

Det skjedde noe veldig spesielt, og det var en helt enorm, og da mener jeg enorm følelsesbest reaksjon, spesielt ut på Instagram og sånne sosiale medier, når Birgit Svius sammenligner sukkerinnholdet i en banan med en cola. Du kan like godt drikke en cola som en banan, sånn han sa. Det gikk så en kule varmt. Næringseksperter og treningsfolk og legmann, vanlige mennesker,

ble jeg så forbanna av at skal vi skambelegge det var greit å si, alle skambelegger cola og det vet du at det er en søt greie, man skal ikke drikke for mye men når du begynte å snakke om hvor mye faktisk sukker det er i banan og han bare satt disse tingene her sidestilt og tok bare sånn, dette er sannheten mellom med banan, altså vi trenger ikke å spise banan, men du skal trene, du skal ha energi så er det fint, men ellers så styrer du unna banan og det gikk så

jævlig kul og varmt, og tenkte sånn, hva er det? Er det det Birgit sier om bananen som er problematisk her? Eller er det rett og slett at jeg tror mange bruker av frukt et eller annet søtningserstatning, for du spiser ikke godter i sjokolade eller potetkull, du har erstattet det med frukt eller noe annet søtt, for du har et søtningsbehov, eller et eller annet sånt.

Så tror jeg det var et eller annet med den bananreaksjonen som var så ekstrem. Det blir så tøtsig der at med en gang du har et eller annet søtt du liker, som du forsvarer og forteller deg selv at det vil du ha, og du legitimerer med den spisingen av det produktet eller den råvaren, og noen kommer og forteller deg noe annerledes, så er det jo litt... Den sårbarheten der, den synes jeg var helt enormt å se. Bananer er jo egentlig ganske små. De er jo poda fra de som finnes i dag.

Og alt er jo nesten såkalt unaturlig. Hvis du tar et epple, så var det mye mindre enn det er i dag. Bananen var liten, og det fanns jo ikke bananer sånn som i dag for tusen år siden. Men hvis du går på det sånn, så kan du si at da må du ikke gå tilbake til den tiden vi drepte dyr med hendene. Vi må spise, drikke blod og spise...

for å gå tilbake til det naturlige. Og mennesker gjorde det sikkert i begynnelsen. De drepte dyr med hendene og spyd, og så drakk de blod, og så fant de ut at det lønte seg å varme opp kjøttet. Men Sius, han har vel sin type kunnskap, så jeg vet ikke om alt de gutta der sier er riktig, for jeg tror at en del av de forskere og professorer, at de er for mekaniske, de henger seg for mye opp i former og tall, framfor å si at ting ...

Altså, hvis du drikker cola og spiser banan, så vil sannsynligvis følelsen av velvære være større etter å spise banan, vil jeg tro. Og selv om det hvite sukkeret som er behandlet på en spesiell måte med koffein i colan, mens bananen har vokst frem, det høstet umodden og så fraktet til Norge. Så vil jeg tro at selv om kanskje det såkalt sukkeret har likt, så har det ikke vært en forskjellig ting. Akkurat som hvis du har...

Det er mye som sannsynligvis kan måles, men som ikke allikevel kan måles, hvis du skjønner. For eksempel hvis du har en indier, du har en indisk lege, og så har du en norsk lege. Og så sier jeg norske legen, «Jeg går på ski, jeg!» «Hvorfor ser du så frisk ut? Du er 70 år, du er frisk ut, jeg går på ski, jeg!» «Jeg går på vinter, så er det snø, og så går jeg på noen planker, og så er jeg i skogen. Det er bra, det!»

Og så prøver indierne, nei, men det er farlig, jeg detter og slår meg, jeg får vondt i kroppen, jeg blir størd, det her er jo bare tull. Men jeg driver med yoga, sier indierne. Altså nordmenn er stiv, det er bare tull, skjønner du? Men de gjør det på hver sin måte, du kan ikke måle for eksempel da hvor bra eller dårlig det er med det som kalles yoga, eller hvor det er å gå på ski. Det må erfares og merkes, og hvis du ikke kan, det tror ikke jeg alt som kan måles.

Jeg er jo helt enig, jeg vil heller ikke si det stille banan og kolan. Det var bare den følelsmessige reaksjonen, indignasjonen av at noen pirker borti noen andres vaner og tiltro til mat og kosthold, at det skapte en sånn voldsom reaksjon som jeg bare synes var helt

helt ut av proporsjoner. Hvis det ikke var på sosiale medier som slapp noe bry seg. Hvis jeg eller Birgit Svios hadde gått løs på det du spiser i løpet av en uke, så ville du aldri fått en følelse, du ville aldri tatt deg ned. Du hadde ikke endret noe som helst heller. Der er det jo litt annerledes at jeg tror det ligger liksom

ekstremt mye følelser og mye skyld og at man spiser ting med litt dårlig samvittighet for man vet at det er usunnt. Tror du ikke mennesker som lever i en verden hvor sosiale medier er viktig at de har lettere for å ta seg nær og sånne ting? Jo, sannsynligvis. Og at de da... Sannsynligvis også bryr seg veldig om hva andre mener, sier og gjør. Og det ville hevlig kanskje... Dette var en banan og cola, men hvis de hadde

Hvis det hadde vært noe annet som samlinga som de var veldig opptatt av, så ville de kanskje reagert like annet, men at det er mer at de bryr seg om noe på en måte, fordi det gjør du gjennom de her mediene, i stedet for å... Så hva mener du? Du må beholde døgnet, og det trenger vi ikke å fortelle deg.

Du, ok, men la oss begynne å gå inn for landingen her. Du har skrevet fire bøker i år. Nei, det kommer ut fire bøker. Kommer ut fire bøker i år. En bok om sparkens historie. Yes, kommer når? Oktober. Oktober, ja. En bok om fotballen i Brummedalen mellom 1973 og 1977. Går det inn for en smal kvote? Det er jeg som husker det, det er en hyllis til både fotball og til Brummedalen da jeg vokste opp, og til de heltene jeg hadde i oppveksten. Så det er ikke en smal bok?

Det er en lokal bok som viser ut i Brummen. Ja, en lokal bok. Den er en bestseller der, men en smal bok nasjonalt kanskje. Nummer tre er en bok om Rottefellas historie. Rottefellas skibling som lages i Lier. Norsk oppfyllelse 1927, Bro Vitt. Det er et oppdrag, en bok som kommer ut i høst, Rottefellas historie. Den siste er en bok om Gumal Hjort.

Den norske serikriminelle hotellkjuven som gikk rundt med svart trakt og sokkelhessen og mørke briller. Og svart tatt som stral rundt, han var homo, og så var han kunstgeni, han var språkgeni og begavet kunster. Den kommer forhåpentligvis i høst. Gumal Hjort, veldig interessant historie. Han satt masse i fengsel og luska seg rundt på hotellrommet med svarte klær og sokkelhessen og stral fra hotellrommet. Hadde monokkel.

Og briller og kunner 28 språk flytende. Og satt masse i fengsel, ledde fra 1843 til rundt 1918. Den boka er ferdig skrivet, men håper at den kommer i øst.

Høres det filmpotensial? Filmpotensial, garantert ja. Det er en veldig bra story. Om noen vil lage det vet jeg ikke, men det er en skikkelig bra story. Hva skjedde med han bokserne? Det ble en enkelt sur. De som pratet med meg om det har ikke gjort noe mer, men de skrev et manus, men det har ikke skjedd noe, men det kan fortsatt skje noe. Wolf Larsen, mener du? Ja, Wolf Larsen. Ja, ja, ja.

Ja, men det trenger et par runder sånn filmåndes og litt sånt. Det blir noe etter hvert. Ja, det gjør det. Ok, vi er nærmere oss to og en halv time her nå. Jeg er på tide å få seg en trensøkt og komme seg ut herfra. Syklehjem. Syklehjem til Korsvold. Ja, 12 kilometer. Men da har vi en liten plan for høsten da. Ja. Godt å se deg igjen. Litt bra lim også. Takk for praten. Så var det godt å få litt Torgottas påfyll for deg som hører på også. Skal du ha noe bruker du bokseskjorts eller?

Jeg gjør egentlig ikke det, men har du det? Ja, kom for boss. Kan ta hvis jeg får. Det er sponsor, vet du, så har vi nevnt det på tappen her. Ja, ja. Hvis jeg får så får jeg det. Vi har en liten ladning her under. Ja, det er bra det. Ok, takk for praten da. Takk.
Lignende

7/30/2021
Wolfgang Wee Uncut
Thor Gotaas | To Kulestøtere Fra Finnmark (2019) | 24 Timer 24 Bøker (22:24)

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...
Sjå mer
7/10/2021
Wolfgang Wee Uncut
Thor Gotaas | Tatere i Norge - Livskampen og Eventyret | 24 Timer 24 Bøker (1:24) og (2:24)

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...
Sjå mer
7/16/2021
Wolfgang Wee Uncut
Thor Gotaas | Skimakerne (2007) Historien Om Norske Ski | 24 Timer 24 Bøker (8:24)

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...
Sjå mer
7/26/2021
Wolfgang Wee Uncut
Thor Gotaas | Skibygda Trysil (2017) - Slit og Glede | 24 Timer 24 Bøker (18:24)

Lastar
Thor Gotaas | Bærekraftig Trening, Kosthold, Fedme, Forfall, Testosteron, Døden, Akademia, Oppvekst

Transkript

Lignende

Thor Gotaas | To Kulestøtere Fra Finnmark (2019) | 24 Timer 24 Bøker (22:24)

Thor Gotaas | Tatere i Norge - Livskampen og Eventyret | 24 Timer 24 Bøker (1:24) og (2:24)

Thor Gotaas | Skimakerne (2007) Historien Om Norske Ski | 24 Timer 24 Bøker (8:24)

Thor Gotaas | Skibygda Trysil (2017) - Slit og Glede | 24 Timer 24 Bøker (18:24)

Thor Gotaas | To Kulestøtere Fra Finnmark (2019) | 24 Timer 24 Bøker (22:24)

Thor Gotaas | Tatere i Norge - Livskampen og Eventyret | 24 Timer 24 Bøker (1:24) og (2:24)

Thor Gotaas | Skimakerne (2007) Historien Om Norske Ski | 24 Timer 24 Bøker (8:24)

Thor Gotaas | Skibygda Trysil (2017) - Slit og Glede | 24 Timer 24 Bøker (18:24)

Thor Gotaas | Kosthold, Fasting, Carnivore, Antikken, Feite Amerikanere, Ultraløping, Gåing, Wim Hof

Thor Gotaas | Birken (2015) - Historien Om Det Seige Slitet | 24 Timer 24 Bøker (14:24)

Thor Gotaas | Loffere, Tatere og Bygdeliv på 1800-tallet; Fasting; Søvn; Trene Smart og Bærekraftig

Børge Fagerli | Kosthold, Trening, Vekt, Steroider, Rødt Kjøtt, Doping, Bodybuilding, Ronny, Arnold
