Må På Behandling - Morten Ramm Om Konseptet, Gjestene Og Booking

- Den der litt sånn som du snakket om i en annen podcast, det som er kjipt med gjester, når du føler at du må dra dem inn i studiet. Det er den verste følelsen liksom. - Jeg vil ikke ha gjester som jeg må dra sin, for jeg mener at de må ha lyst å, eller de må, de må jo like meg litt også. Jeg har ikke lyst å ha, for nå skal noen promotere noe, og så får man melding fra et management da for eksempel, som sier at jeg kunne hatt denne personen på gjest, som gjest i podcasten. Så det føles ikke helt som jeg vil at det skal være. Og jeg skjønner jo at management skal gjøre ting for det, men det må være litt mer personlig for min del. Ja, helt enig. Så jeg spør jo folk som jeg... Vi har jo mange kjente gjester, for vi har jo bygget opp en humor-touch av Vegard og sånn, og det å ha... Den forselen mellom gjest, om Kristian Ødegård og Vegard Tryggeseid, den er stor. Det gapet der er svært, og det gjør humoren, det er humorbidrag og krydder som Vegard gir, mye større effekt. Hvis man har en sånn... Hvis man skulle hatt en annen som driver med det samme, og så er Vegard der, så er de egentlig liksom ... Her sitter de og prater om NFL, og så handler podkasten om noe annet. Det er en oppskrift det også. Vi har snakket om å ha fagfolk inne, og har lyst til å gjøre det etter hvert. Men vi har forholdt på å ha litt store navn på denne podcasten. Det funker bra, det. Det funker bra. Store navn. Det er ikke nødvendigvis at store navn gjør at man får så mye mer lyttetall heller. Det har ikke noe med det å gjøre. For det kan være like bra å prate med... hva skal jeg si, Magnus Carlsen, eller Mats Sukarello da, som det er Kristine Danke som er kanskje mest kjent for mange selvfølgelig i podcastverden og radio og musikkverden. folk, så vet jo alle hvem det er, men det er mange som ikke vet hvem. Det kan være en jævla fin prat og hyggelig prat som man får gode tilbakemeldinger på, og som de fastlytterne synes er bedre enn en episode med en som er kjent og kjær og hele Norges. Ja, jeg er helt enig. Det er jo det samme jeg opplever her også. Men det er ofte sånn... Jeg har gjort det veldig enkelt for meg selv. Det er kanskje litt sånn som du tenker. Jeg må være interessert i den som sitter på andre siden av bordet her. Jeg har hatt noen gjester jeg har sendt på hvorfor alle dager bruker jeg den gjesten. Jeg skal ikke si hvem det var, men jeg har satt og halte ut og malte og kikket på klokka og bare har vi holdt på å ytte? 20 minutter, er det mulig liksom? Jeg vet det, og da er det jo veldig enkelt for min del å ha noen som er kjente, for da har vi kanskje fått komme til noen avregninger, og de prater om noe annet, og så hvis jeg stopper opp litt, så vet jeg at dette er de kjent for, kanskje kan man grave litt noe mer i det man har hørt litt av i media, og å få noe mer utdypning eller egen forklaring fra gjesten, som gjør at det blir litt mer underholdningsverdig når de forklarer selv at man leser en nyhet om at Nordtrykket er tatt i fartskontroll, så det har vært morsomt å høre han fortelle om det selv. Er det mange du får nei fra, eller? Nortuga er litt skeptisk til podcast akkurat just nu. Så jeg sendte en melding til han da det sto på litt. Så timen min var jævlig dårlig. Så spurte jeg også Petter Stordalen, men da var jeg akkurat - Jeg har ikke hatt slutt med Gunnar Stordalen. Så jeg har hatt et par dårlige timer. - Det er rart hvordan det har noe å si det der. Det har veldig mye å si. - Ekstremt mye å si. Hvis folk føler at de er on top of things, og er på hugget, og de har fått noen ternekasser med ålet etter, Da kan de være med på hva som helst, men hvis det er litt usikker, er det min tur til å prate nå? Jeg har ikke gitt ut noe på lenge, eller laget noe på lenge. Det er ikke det vi skal ha her. Vi skal ikke ha aktuelle folk, vi skal ha folk som vi synes er artige, fine, hyggelige og interessante å prate om. Så er det historien din som er morsom, så lager vi vår egen prat ut av det. noe av det vanskeligste jeg sitter og kverner på, det holder meg ikke våge på natta, men det jeg kverner ofte mest på, og som jeg sletter og skriver og sletter og skriver, er å få et innsalg som sitter. Og jeg tenker at det er sånn, skal jeg bare sende det samme til alle? Er det sånn nøye liksom? Men sånn hadde jeg i forresten, han var med å starte på Oslo Business Forum da, for eksempel. Og det er sånn, de fikk en invitasjon, jeg vet ikke om de var så veldig interessert engang, så skrev jeg i bånden av mailen, jeg vet ikke om jeg måtte ha vært halvfull, eller et eller annet skrev jeg bare. Forresten så har jeg en leken minibar med masse deilig innhold. Og det synes de gutta var så fønner da. Da fikk de lyst til å dra i podcast. Og jeg husker ikke at jeg skrev det. Nei, nei. Jeg leker en mini bare. Det høres litt ekkelt ut. Ja, ja, ja. Det var en lokkemiddel for voksne. Det var ikke noe godteri. Jeg har en sønn og søte kattunger i baksetet. Det er jo litt patetisk også. Jeg har lyst til å snakke masse ut av det sange tingene deres. Hvis ikke det høres interessant ut, så har jeg øl. Jeg har masse vodka, sprit, malt, og jeg har en dram. Der føler jeg at når jeg ikke får svar, så føler jeg at jeg kunne presentert det på en smartere måte. Jeg tror det er veldig mye randomness om de sier ja eller nei, de som er på kanten. Jeg vet ikke. Man skal fortelle hva man driver med, hva man skal ha ut av gjesten, men Jeg tror det er hyggeligere å få en naturlig forespørsel med litt muntlig språk. Ringer du eller skriver du meldinger? Jeg skriver meldinger. Jeg vil ikke, for mange av de gjestene jeg har hatt kjenner litt fra før. Ja. og det å ringe føler man at man fanger dem litt. Det å si nei på telefon mens du er i nuet, det er liksom, du vet hva, mens du skriver melding har du tid til å tenke deg litt om, og så legger jeg deg Det er å bare si ja eller nei. Jeg skriver det. Du bare sier ja eller nei, skriver du ja, så tar vi det derfra, så ser vi på en annen dato som passer. Skriver du nei, så skal ikke jeg bry deg med dette her mer. Så det... Men de som skriver ja, skriver jo på en måte at det høres gøy ut å høre på, eller jeg bare har lyst til å være med og synes det er en safe zone. At det De høres lavterskel ut. Jeg kan gå inn der og prate. Vi klipper i podkasten. Jeg er veldig opptatt av å si det. Klipper i podkasten. Sier du det? Ja, det sier jeg. For vi har jo ofte, ikke ofte, men noen ganger, pratet om ting som ikke skal gå ut nå ut. Så det å betrygge folk og si at dere kan komme med... Ja. med klipperegi etterpå. Ja, det sier jeg også, for du vil jo at gjesten skal gå ut der for å være fornøyd, og at det er gøy, for da kan de komme tilbake igjen. Nei, så blir det bedre, det må bli litt mer avslappet prat også. Fordi hvis du tenker at jeg må velge alle ordene med omhud, og setningene, og alt jeg gjør skal være riktig, så blir det veldig, veldig dagsatt nå. Det blir... Her kommer spørsmålet ditt, og nå skal jeg svare det, og jeg skal fremstå veldig smart og glup på alt jeg gjør. For det er folk opptatt av. De er veldig opptatt av å fremstå oppegående og smarte. Og spesielt komikere og underholdere. Ja, gjør det det? Men er de ønsker å være mest mulig forberedt? Nei, men de ønsker å vise, hvis det har gjort mye tull og tøys på TV, og kødda og røde hvert karakter. Så vi er seriøse? På et eller annet tidspunkt i karrieren, viser at alt det tullet jeg har gjort, at jeg har flyttet naken, eller gjort det, eller vært tullet, vært en teit karakter, som virker som om jeg ikke har noe idé bak, eller er det bare morsomt for det man har gjort det. Så vi må kompensere, eller si det, at det jeg har gjort, Det er gjennomtenkt. Jeg er, selv om jeg har gjort mye dust, så har jeg faktisk mye å omløpe oppi toppetasjen. Så det må dere vite. Så på et eller annet tidspunkt, det er mange som er veldig giret på å få sagt at man er smarta nå. Nå sitter jeg og prater om at andre komikere gjør det, og det gjør jo meg også, at jeg har tenkt den tanken. Det at jeg fremstår som en fyr som går en runde med seg selv og tenker noen tanker som ikke er vanlig mann i Agata gjør da. Men det minner meg om musikere også. Du vet sånne her humor-artister som gir ut humor-dance-musikk for unger og alt mulig. Det er også noen som jeg har hørt at de siste de har hittet, de har fått penger, eventer, kjendestatuer, de har fått alt det de sikkert ville ha med det. De mangler en ting, og det er liksom at en anerkjennelse for at de er dyktige folk. At de har, dette er som du sier, en idé bak at dette her er gjennomtenkt. Dette her er på en måte, jeg har lykkes med noe i prosjektet. At det jeg har gjort, det er håndverk. Ja, nettopp. Det er... Og den får du ikke. Det får du ikke, det får du ikke. Det gjør du ikke det. Det er bare sånn, ja, jeg vil høre hva du sier litt. Og det er jo sånn, det tror jeg er med samme humor og underholdning. Det er liksom, vi må ville, vi har jobbet med dette her og Jeg er jo mer opptatt av at folk synes det er morsomt. Ja, det er jo et håndverk, og du tenker jo gjennom, og du gjør jo erfaringer selvfølgelig, men jeg liker jo også at noe ikke skal være så gjennomtenkt, og så ferdigstilt. Men man kan jo si det etter å ha jobbet med humor profesjonelt i kanskje 12 år, ikke sant? Ja.