Jeg spør meg selv, ta dette med elektrifisering av norsk sokkel. Etter min mening er det galskap. Eller, la ålderserskapene finne ut om de vil gjøre det. For hvis det er forretningsmessig fornuftig å gjøre det, vel, så kan de gjøre det, men å ha det som et politisk vedtak, det er det som er galskapen. Og jeg må si at hvis du ruller kalenderen noen år tilbake,
Gjerne 100 år tilbake, og se hva var det som var Norges konkurransefortsinn da? Jo, det var jo vannkraften. Grunnen til at vi fikk moderne industri til Norge, det var jo på grunn av vannkraften. Det var billig energi. Det er billig energi som gjør at man har fått et moderne samfunn. Det er derfor man har et moderne samfunn. Man har fått et...
billig energi, man slapp å bære ved og brenne bål. Ok, så var det vannkraften som er Norges naturgitte konkurranseforten. Det la grunnlaget for Norsk Hydro og en rekke andre smelteverksbedrifter og metallproduksjon og i det hele tatt helt unikt. Og så fikk vi da, fant vi olje, og så har vi liksom fått en helt unik posisjon i forhold til det. Men så skal man altså
Man skal altså bruke av vannkraften vår til å elektrifisere sokkelen, det vil si sørge for kraftforsyning ut på disse plattformene. I stedet for at man har gasturbiner offshore som kan bruke den associerte gassen som kommer opp med oljen og lage sin egen strøm der ute,
Det du oppnår med elektrifisering er at du bare skyver det utslippet du hadde på den gasturbinen, det bare skyves ned til der hvor gassen eksporteres til, og det brennes jo der i stedet for. Du bare flytter CO2-utslippene ut av Norge. Til et annet regnskap. Inn i et annet nasjonalregnskap på CO2, så det er jo bare helt absurd.
Og hva du gjør da, du bruker masse kraft på, og det er jo ikke gratis å sende kraften milevis av gårde i kabler til havs. Det er jo et effektapp der. Og så har du da
du så jeg kom med en elbil men det er jo ikke idealistisk det var jo mye bil for pengene og jeg sparer en kroner i kilometeren i drivstoff som rundt regnet eller minst ikke rundt regnet, men minst en kroner i kilometeren jeg kjører med den bilen
i drivstoff. Og så har du da en avvikling av fyringsolje. Altså 150 000 husstander i Norge som går fra fyringsolje til et eller annet biofjul eller strøm. Så bruker man altså strømmen vår, som er ideelt for mekanisk energi, og bruker strøm til oppvarming, er ikke spesielt lurt. Men vi har hatt så mye av det, så det har vært vanlig i Norge.
Så bruker man strømmen på oppvarming, og så bruker man strømmen på å lade elbiler. Og så tenker jeg at med dette klimafokuset, hvor Norge allerede har en ekstremt ren energimiks, i og med at all kraften vår stort sett er
er vannbasert, eller vannkraftbasert, ja, den er vann, ikke i stort sett, den er vannkraftbasert, mens kraft ellers i Europa har jo kommet fra å være omtrent 100% kull, til å bli kull, gass, kull, gass, kjernkraft. Så bruker vi altså strømmen vår, som ellers kunne vært brukt i næringsutvikling, og så skaper vi kunstig etterspørsel etter strøm ut på sokkelen,
elektrifisering av biler, elektrifisering av hjem som kunne vært fyrt med fyringsolje om vinteren, strøm som kunne vært tilgjengelig for næringsvirksomhet. Det er det som er det grunnleggende konkurransefortrinnet vi har i Norge, som var der lenge før oljen. Så jeg forstår ikke noe av hvor er utslippsbesparelsen, bortsett fra at de flytter den ut et annet sted. Og så har du da...
episoden med vindmøllene som kommer inn, hvor man skal da presentere prosjekter, hvis du tar det største prosjektet i Norge da, som ble lansert her, altså Fosenvind, 277 vindturbiner, 80-90 meter høye, skal bekle hele kysten, skjærgården nord for Trondheim. I den forbindelse bygges det 241 kilometer anleggsvei, skal være helårsåpen.
mellom alle disse ulike stasjonene hvor disse 277 turbinene skal stå. Det er samme som avstand fra Oslo til Gjeilo. Hugges ut i fjæresteinen rundt om på Fosen og hit og rundt der. Hvor mye strøm gir disse vindkraftprosjektene? Det prosjektet er forventet å gi en effekt på 3,6 terawatt-timer
som er da 3,6 milliarder kilowattimer. Så det er jo... Hva tilsvarer det for å kunne sammenligne med noe? Nørges totale årlige strømproduksjon ligger på 140 terawattimer. Så her kommer det av 3,6... 140 til 145, rundt der ligger Norges årlige strømproduksjon. Dette er jo forventet at du kan si effekt.
kapasitet der er litt over 1 gigawatt. Men når du ganger opp 1 gigawatt med 24 timer og 365 dager i året, så får du et veldig stort tall. Og så er det vel en... Men de står ikke sånn og spinner på fulltid hele tiden. Og så må du da... Så har de kommet til, når de multipliserer det tallet med 1%, så kommer de altså til 3,6 terawattimer. Det er enormt mye strøm, selvfølgelig. Men...
Hvis du bare tar for eksempel, hvis du skulle, sånn som Norge nå har som mål å halvere sine CO2-utslipp fra nå fram til 2030, Norge har cirka en tredjedel av den energien som brukes i Norge totalt sett, eller jeg vil si under en tredjedel, sier
Drøy 30 prosent da. Energien som brukes i Norge totalt sett, den er fossilbasert. Mens i verden totalt sett er det jo 85 prosent. Verden totalt, 85 prosent fossilbasert. I Norge, 30 prosent. Så vi er kanskje den reneste økonomien i verden. Når du ser på energiforbruket, kun Island er vel enda renere. Hvis man tenker sånn at da må man få ned...
Man skal altså halvere energibruket. La oss si at man skal halvere utslippene med å halvere den fossile energibruket. Hvis den energimengden skal erstattes med elektrisitet, så tilsvarende det rundt 35 terawattimer. Det er samme som ti sånne anlegg på fosen.
Det anlegget på Fosenvinn med 277 vindmøller, den skal stå ferdig i år, men da skulle det ha vært ti sånne anlegg. Den kostnaden kommer jeg inn på et annet poeng her, og det er kostnaden for å bygge det anlegget på Fosen er anslått til 11 milliarder.
Men har vi sett kalkylen? Har vi sett verdsettelsen? Har vi sett businessmodellen? Nei, det er hemmelig, for det er jo ikke noen børsnoterte selskaper inne i bildet her. Det er jo statkraft, og så er det som eier 70% eller 60%, så har du Trønder Energi, og så har du disse her utenlandske konsortier inne.
Så du får aldri vite noen mulighet til å regne lønnsomhet til det. Men det vi vet er at det prosjektet, som er Norges største industrielle satsing på land, det la faktisk statkraft først vekk. Det er ikke lønnsomt. Og det var tilbake i? 2015. Og da satt Monika Melland fra Høyre som næringsminister og ville ha det prosjektet tilbake igjen.
For her var det jo politisk prestisje, og det var klimapolitikk, og det ene med det andre. Statskraftsvinnvurdering var at dette var ikke lønnsomt. Så blir det en dragkamp, og så får man ut, nå var det en regjering, men da med Monika Melland som nå er justitsminister, var da næringsminister, fikk da dette prosjektet på skinner igjen.
Hvis man går inn på Fosenvinn på hjemmesiden, så ser man jo kalkylen, du ser noen generelle info, hvor mange vindmøller, hvor mye kilometer anleggsvei, også skal det koste 11 milliarder, 1035 gigawatt installert kapasitet, skal produsere 3,6 terawattimer i år, alt det der stammer. Men det skal koste 11 milliarder,
Og for moroskyld så ringte jeg opp her, faktisk det er jo ikke lenge bare en uke siden, så ringte jeg til Fosunen og spurte, jeg ser at på hjemmesiden det står fortsatt at det er 11 milliarder som er budsjettet. Dette prosjektet skal jo være ferdig i år, og det tallet der har vært det samme nå siden 2016. Ja, stemmer det, sånn det går etter planen det. Men hva er avkastning på kapitalen? Nei, det kunne jeg ikke si.
Det vi vet er at da dette prosjektet ble sparket i gang igjen med et sterkt politisk motiv, så ble det påstått at Vestas, det er Vestas som er leverandøren av vindturbinerne, Vestas i Danmark. Det kom til en ny avtale med de som kanskje gjorde det litt billigere, det er mulig. Og så hadde de fått inn et utenlandskt konsortium
På eiersiden. Og hva er det for noe? Det var altså en bank, Credit Suisse, fikk samlet sammen 30% av finansieringen gjennom et konsortium av tyske pensjonsfond. Du kan si at folk som sparer til pensjonsmidler, ofte så har sånne fond inneholdt en ganske stor andel statsobligasjoner. Som en sånn
gir en sånn grunnleggende, hva skal vi si, sikker avkastning i bond. Det er ikke noe superfett, men det er alltid greit å ha noen obligasjonsportefølje i bond i et pensjonsfond for å gi en sånn viss sikkerhet og en viss garanti for at når du skal begynne å betale ut av fondet, så har du noen papirer som faktisk gir en rente. Ja.
Og et pensjonsportefølje inneholder jo en blanding av aksjer som er litt mer risikofylt og obligasjoner. På det tidspunktet hvor dette kom på plass, så hadde jo den europeiske sentralbanken sittet og trykket så mye penger i forbindelse med å redde både greske og spanske og franske banker fra å gå kunk. Sånn at...
For eksempel tyske statsobligasjoner. Den reelle avkastningen på tyske statsobligasjoner, som burde være Europas sikreste papir, var negativt.
Så du fikk jo ikke noe avkastning hvis du eide tyske statsobligasjoner. Det er klart at hvis du sitter som pensjonsfond og skal ha en sånn sikker avkastning i bånd, og den sikker avkastningen som er pleide å være i bånd er tyske såkalte bunds, som er da tyske statsobligasjoner, som ikke gir noe reell avkastning. Faktisk en reell inflasjonsjustert avkastning på tyske statsobligasjoner var negativt.
Da er det ganske fristende hvis du har en eller annen bank som kan tilby en annen løsning. Her kan vi kanskje gi et garantert avkastning i form av infrastrukturinvesteringer, som man ofte kaller sånne vindmølleprosjekter. På SIP er det nå 3-4 prosent. Det er noe grunn til at de har kommet inn i det prosjektet.
Og grunnen til at de får noen avkastning i det prosjektet handler jo også om de grønne serfikatene. Fordi at når du og jeg og Vito betaler strømregningen, så betaler du jo en pris for strømmen, og så betaler du en pris for nettleien, og så betaler du avgifter. Så strømregningen din er jo mye mer enn bare prisen for strømmen. Og de avgiftene har jo gått blant annet til grønne serfikater som går inn i finansieringen av
prosjektene. Altså subsidiering. Og så har da for eksempel hvis man diskuterer dette med Miljøstiftelsen CERO
Så kan han Marius Holm si at ja, men dette er jo lønnsomt å brygge ut fosen din, for det bare beviser for deg at det kom et privatkapital inn. Ok, privatkapital inn. Ja, klart det. Alternativet deres var jo å surne i tyske statsobligasjoner med negativ realrente, i en tilstand som på en måte er litt sånn selskapt av den europeiske sentralbanken.
Så man kan jo spørre disse utenlandske nestorene nå med hvordan kronekursene har utviklet seg og skal forholde seg til norske strømpriser i kroner når du ser hvordan kronene har utviklet seg mot euroene de siste to årene. Jeg er ikke sikkert så jævlig happy allikevel.