‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

2/27/2026

242. Fredag! Gåsehud og Top Model-sjokk!

Tone planlegger en tur til Cannes, mens Dikken har feiret datterens 8-årsdag. De diskuterer den positive følelsen 'Kama Muta' og en Netflix-dokumentar om America's Next Top Model, som avslører sjokkerende praksiser og utviklingen innen motebransjen og kroppsidealer. De reflekterer over endringer i mediene og viktigheten av gode følelser.

00:22

Verten ser frem til en reise til Cannes med venner, sosiale aktiviteter, og feiring av datterens bursdag.

05:30

I denne episoden diskuteres kamamuta, en dyp, følelsesmessig svar på kjærlighet og empati, som vi alle trenger mer av.

11:31

Oslo byr på fantastiske opplevelser og sterke følelser, både i byen og gjennom kulturelle tilbud som muséer og dokumentarer.

16:49

Podcast-deltakerne diskuterer hvordan holdninger til kropp og idealer har endret seg siden 2003, og reflekterer over fortidens skadelige praksiser i media.

25:43

To personer diskuterer forberedelsene til en tur til Cannes, inkludert selvbruning og stilvalg for reisen.

Transkript

Nemnt i episoden

Tone

En av podkastens deltakere, som planlegger reise til Cannes og har lansert en duftserie.

Cannes

Byen i Frankrike Tone skal reise til for en helgetur.

Carlton Hotel

Luksushotell i Cannes som nylig er pusset opp, Tone gleder seg til å besøke det.

UGG

Skomerke Tone liker og går mye med, men anser som upassende for Frankrike.

Notodden

Sted Dikken skal ha forestilling på i helgen.

Larvik

Sted Dikken skal ha forestilling og besøke spa i helgen.

Larvik Spa

Spa Dikken skal besøke for å kose seg og slappe av.

Henny

Datteren til Dikken, som nettopp har fylt åtte år og hatt bursdagsfeiring.

Sigrid

Venninne av Dikken og Tone, som er med på Dikken's jentetur og show.

Siri

Venninne som er med Dikken på jentetur og show.

Kama Muta

Sanskritt uttrykk for en intens følelse av å bli rørt av kjærlighet/beundring, ofte med fysiske reaksjoner.

Abelstårn

Vitenskapsprogram på P2, hvor Kama Muta-begrepet ble diskutert.

Universitetet i Oslo

Sted der det forskes på fenomenet Kama Muta.

Lili Benderis

Person Tone så på 'Spillet' og ble rørt av, beskrevet som 'verdens flotteste dame'.

Marina

Person som laget appelsinmarmelade med chili, noe som rørte Tone.

Dagbladet

Nyhetsmedie Dikken abonnerer på, men ønsker å slutte med push-varsler fra.

Munchmuseet

Museum i Oslo som gir sterke kunstopplevelser og kan fremkalle Kama Muta.

Firenze

By i Italia hvor Dikken hadde en sterk kunstopplevelse i en kirke.

Vigelandsparken

Skulpturpark i Oslo som fremkaller positive følelser og gåsehud hos Tone.

Nasjonalmuseet

Museum i Oslo, nevnt som et sted for sterke følelser.

Tyra Banks

Supermodell og skaper av America's Next Top Model, med gode intensjoner men kontroversielt resultat.

America's Next Top Model

Reality-TV-serie, tema for en ny Netflix-dokumentar som kritiserer seriens metoder.

Netflix

Strømmetjeneste som viser dokumentaren om America's Next Top Model.

Victoria Beckham

Musiker og designer, brukt som eksempel på kroppsshaming i media fra Spice Girls-tiden.

Spice Girls

Jentegruppe, nevnt i forbindelse med et klipp av Victoria Beckham som ble kroppsshamet.

Britney Spears

Sanger, nevnt som offer for bodyshaming i utenlandske magasiner.

Kate Moss

Modell, assosiert med den negative 'heroin-chic' stilen.

Vendela Kirsebom

Supermodell, nevnt som eksempel på en som opplevde motebransjen positivt før America's Next Top Model-perioden.

Ambience

Tone Krokens nye duftserie, lansert hos Kidd.

Kidd

Butikkjede hvor Tone Krokens duftserie Ambience er lansert.

Deltakarar

host

Tone

host

Dikken

Poeng

Gå innom og se på det fineste hotellet.

Et reisetips fra Tone, som skal til Cannes og vil besøke det nyrenoverte Carlton Hotel.

Det er husk å være takknemlig for de årene hvor det der bursdagsgreiene er så store. Ja, for plutselig er det borte og da er det liksom... Da sovner man det.

Refleksjon over den flyktige naturen av barns bursdagsfeiringer og viktigheten av å sette pris på dem mens de varer.

Kama muta er et sanskrit uttrykk som beskriver den intense universelle følelsen av å bli rørt av kjærlighet eller beundring, ofte ledsaget av fysiske reaksjoner som gåsehud, tårevåte øyne eller en varm følelse i brystet.

Definisjonen av 'kama muta', et konsept diskutert i podcasten, som forskes på ved Universitetet i Oslo.

Jeg tenker kanskje at alle trenger litt kama muta om dagen. Ja, jeg tror vi gjør det. Fordi det er mye. Det er så mye hardt og mørkt, så vi trenger, og vi orker jo snart ikke å lese nyheter i dette landet, liksom.

Behovet for positive følelser og fellesskap i møte med et overveldende negativt nyhetsbilde.

Der tenker jeg faktisk at verden har gått fremover.

Dikken reflekterer over at medias behandling av kvinnekropper har bedret seg betydelig siden 2000-tallet, spesielt med tanke på bodyshaming i magasiner.

Man vil liksom bli løftet litt. Man vil bli litt glad. Apropos kama muta. Man vil få en god følelse av, det gjorde ikke jeg av den her heroin-chic og Kate Moss som havna skikkelig på kjøret. Det var ikke gøy, liksom. Det var ikke noe hyggelig.

Ønsket om positive og oppløftende kulturelle opplevelser, i kontrast til den 'heroin-chic'-estetikken som preget moteverdenen tidligere.

Påstandar

Jeg vet ikke hvordan jeg stopper nyhetsoppdateringer på... på Dagbladet og sånn, som jeg abonnerer på. Du får push-varsler. Jeg får push-varsler, og det må jeg slutte med.

En utfordring med moderne nyhetskonsum og mobilvarsler som skaper et konstant informasjonsflyt, som Dikken ønsker å redusere.

Tyra Banks ønsket med å lage America's Next Top Model [...] de ønskene hun hadde de var jo kjempegode hensikter. Hun var jo selv modell. [...] Hun var jo en av veldig få afroamerikanske modeller på den tiden. [...] Og hun sier at de fikk dårligere betalt enn de hvite. Og fikk alltid høre på castinger sånn, vi er ikke interessert i din hudfarge.

Påstand om rasisme og diskriminering i motebransjen på Tyra Banks' tid, som motiverte hennes intensjon om å skape et mer mangfoldig TV-program.

Hvorfor blir det så stygt når tanken er egentlig ganske god?

Spørsmål og refleksjon rundt paradokset med at et TV-program med gode intensjoner (America's Next Top Model) endte opp med å ha negative og til tider skadelige effekter på deltakerne.

Den [nedsettende måten å snakke til deltakere på] er ikke lov i dag, det mener jeg altså.

Påstand om at visse former for bodyshaming og nedsettende kommentarer, som var vanlige i tidligere reality-TV og talkshows, ikke lenger er sosialt eller etisk akseptable i dagens medielandskap.

Nå ser jeg et større mangfold blant unge jenter i dag om hvordan de kler seg. Det er så gøy! Det ser dritkult, men er du enig? Mye større mangfold. Man har personlighet og egenart, og man er seg selv.

Observasjon og påstand om en positiv utvikling i ungdomskulturen, der unge jenter uttrykker større mangfold og individualitet i klesstil sammenlignet med tidligere generasjoners mer uniforme trender.

Lignende

Lastar

God fredag med interiørådet. Det er jo snart helgetone. Ja. Og du har virkelig lagt planer. Jeg har det. Jeg har pakket kofferten. Jeg skal reise til Kant.

Så når dere hører dette, så sitter jeg kanskje på kruasetten i kangen med en kaffekopp og en kruasang, da? Nei, du sitter med en glass sjampanje, kom igjen. Ja, tror du det? Ja, det synes jeg. Ja, du spør snart på dagen hvor tidlig det er, altså, Dickin. Gjør du det? Jeg hadde bare klinket til det. Hahaha!

Og jeg gleder meg til å se Carlton Hotel, for jeg har jo ikke sett det siste jeg var i Cannes, så var det bare en sånn fasade på hvordan det kom til å se ut. For det har vært pusset opp i flere år, så jeg gleder meg så til å se. Og jeg må gå innom et av mine beste tips, vet du. Gå innom og se på det fineste hotellet. Så det er nok der jeg tar den kaffen og croissangen. Uh!

Eller kanskje et glass champagne, da. Rett og slett. Du hadde kledd deg. Du skal ikke bo der? Nei, jeg skal bo hos venninna mi, Tone. Å, deilig. Gleder meg. Tone på tur? Ja, hun bor i Cannes. Med fantastisk utsikt. Jeg kommer til å legge ut masse på Instagram, så det går an å se der.

fantastisk utsikt ned til havet. Det er som et eventyr. Hvordan er temperaturen der nede? Jeg må innrømme at jeg lurer på det. Vet du det? Jeg har spurt, for jeg skulle jo pakke klær og sånn. Hva skal jeg pakke? Og da sa Tone, det er vår, men ikke sommer.

Så det er deilig. For vinteren har gjort at jeg har vært litt introvert, Dicken. Jeg har vært mye hjemme. Ja, du sa det. Kulla har satt seg litt i kroppen sin. Den har det. Det har vært så kaldt at jeg har ikke hatt lyst til å gå ut og gjøre så mye sosialt. Jeg har vært hjemme, men nå skal jeg til Cannes, og der skal jeg love deg. Der skal jeg være sosial. Og Øgsa blir igjen i Norge. Ja!

Jeg har gått med øgs hele vinteren i diken. Ja, jeg vet det. Men jeg skjemer deg ikke for øgs-gamen ditt. Jeg synes av alle jeg kjenner, så er det du som eier de øgsa. Altså, jeg ble jo så lykkelig når øgsa kom med de plattformene. Det er jo de jeg går med, vet du. De kjenner alle gruppene sine her, da. Jeg tror du har alle varianter. Ja!

Men det skal sies akkurat i fransk. Akkurat fransk, men nå tror jeg det er litt kritisk til Jøgs. Er du enig? Nei, det kan jeg ikke ha på. Jeg kjøpte jo øppa gamer, liksom, med nye sko siste jeg var i Paris. Litt sånne vårestøvletter, så de skal jeg ha på, har jeg tenkt. På fredag og lørdag skal jeg ha forestillinger, ja. Å, så gøy! Ja, så jeg har den type helg, og jeg skal på, vi skal kose oss på først Notodden, og så er det Larvik, og vi skal på Spa.

Å, på Larvik spa? Ja. Så deilig, heldig gris. Jeg har alt for lite spa i livet mitt. Jeg kan ikke huske sist at jeg var i et sånt miljø hvor det er sånn, her er det en kaldkul, her er det et varmt passeng, her kan du få massasje. Jeg gleder meg til alt det. Å, og dere har forhåndsbestilt og bokt av alt. Absolutt. Så deilig. Nå er jeg mye sunn nå, ble jeg litt mye sunn. Ja, så jeg kom på plutselig sånn, jeg kan, er fantastisk, men det er ikke så gærent at jeg skal heller. Hahaha.

Og jeg legger jo bak meg nå den uka som har vært. Det har vært i bursdagens. Datteren min, Henny, ble åtte. Ja, altså, vet du hva, Diken? Du har hatt et kjør den siste uka. Jeg har hørt mye om bursdagen. Det har vært mye jobbing, altså. Ja, og så er det liksom for pyntingen. Altså, Henny har startet den pyntingen alt for tidlig. Altså, jeg var jo hos deg i forrige uke. Da hadde hun jo allerede pyntet bordet. Så dere har jo ikke fått brukt spisebordet på en uke, liksom. Det er helt riktig. Og hun har også da brukt, på en måte, hun var også...

umulig å stagge når det gjaldt å legge ut sånn godteri pynt og sånn, som jeg måtte kjøpe på nytt fordi den tørka ut selvfølgelig. Men jeg fikk jo også masse godteri når jeg var der. Så her har det også vært... Jeg får skyld til meg grått! Det har vært så høye forventninger knyttet til alt dette her. Alt har gått kjempebra. Det er jo for så vidt en sånn... Du har sagt det selv egentlig at det er husk å være takknemlig for de årene hvor det der bursdagsgreiene er så store. Ja, for plutselig er det borte og da er det liksom...

Da sovner man det. Ja, og vanskeligere å glede og så videre. Så det er jo sånn sett takknemlig og alt det der. Men man blir bittelitt kjørt i nøtta av alt som skal på plass i disse hektiske barneselskapene. Er det jentebursdag, eller guttebursdag, eller hvordan bursdag er det? Det kjøres rett og slett jentebursdag og guttebursdag i klassen. Sånn at det på en måte er litt håndterlig å ha hjemme. Men det gjør jo at jeg blir veldig godt kjent med jentene, men har...

nesten litt problem med å skille guttefjesene fra hverandre, tror du? Det er litt synd, for det er gøy å bli godt kjent med de i klassen. Vi har vennegrupper også nå. Jeg savner litt det der. Det hadde vært kult å ha hele gjengen. Men når det er sagt, det er deilig å ha

gjort unna bursdagsferd nå. Fortsatt familieselskap igjen på andre siden, men det er ikke så hardt. Ikke så hardt. Hun drømte når jeg var hos henne. Denne forrige uken drømte hun om en sjokoladekake. Hun viste meg bildet av en bamsekake. Den så veldig fin ut. Det ble på en måte både ja og nei. Det er noe med å...

i dette bildelivet vi lever nå. De ser for mye fine kaker. Ja, de gjør det. Internett har gjort kaker finere enn noensinne. Men merkelig nok blir hun ganske fornøyd med alt. Det ble bamsekake, må si det. Denne helgen blir helt annerledes. Jeg elsker at det er forskjell på helgere. Blir det ikke nesten som en jentetur når du og Sigrid og

Og Siri er sammen, ja? Jo, jo, herregud. Dere er gamle, gode venner, så det høres veldig hyggelig ut, selv om dere har show, og det er selvfølgelig jobb, og man blir... Men det er jo en av grunnene til å gjøre noe sammen nå, at det er så hyggelig å treffes og henge litt i mellomslaget. Nei, vet du hva? Det setter jeg så pris på. Jeg er glad for... Nå kjente jeg sånn, nå var jeg nesten litt amerikansk tonne. Nå var jeg nesten sånn, jeg er takknemlig. Hahaha!

Du hadde noen som du hadde snappet opp på peto eller noe sånt. Apropos det der å kjenne seg sånn... Kamamuta. Det er det nye uttrykket. Det er ikke kamasutra som handler om sex, Dicken. Nei, nei, nei. Dette handler om følelser. Men ikke sex.

Det var, og det tenkte jeg på så, herregud, forklar, kama muta. Det var så gøy, jeg hørte på Abelstårn på Peto. Kosa meg med den da. Jeg synes det er faktisk litt morsomt at du hører på Abelstårn på Peto. Jeg må bare kose meg litt med den, det er jo sånn vitenskapsprogram. Men det går rett inn hos deg. Ja, og der fortalte de om kama mutra. Nei, jeg sier mutra da, men det heter muta.

Og da spisser jeg ørene, for det handler så veldig mye om en følelse som jeg har veldig ofte, nemlig den der gåseudfølelsen. Eller når du blir så rørt at du begynner å gråte litt, liksom. Når jeg ser på film, sist jeg hadde den følelsen, det var i går kveld, når jeg så på spillet.

Oi, da fikk du kamamuta? Da fikk jeg kamamuta, vet du, for da fikk jeg litt sånn følelsen, altså det var så sårbart, fordi de skulle stemme to stykker da, og det var så vanskelig liksom, og da ble jeg veldig rørt da. Du ble rett og slett emosjonelt involvert der? Ja, for det var en jente jeg likte veldig godt som ble stemt ut, og så følte jeg hun hadde så mye å gi, og da ble jeg litt veldig sånn berørt på hennes vegne, men så jammen havna hun ikke ned i kjelleren, og nå sitter hun og sorterer bønner og

Ja, nei, nei. Så det gikk bra, men jeg var litt i kjelleren. Da ble jeg veldig berørt. Du kjente på empati, du da? Jeg gjorde det. Jeg må si her, så jeg nå, kama muta er et sanskritt uttrykk som beskriver den intense universelle følelsen av å bli rørt av kjærlighet eller beundring, ofte ledsagt av fysiske reaksjoner som gåsudd, tårre øyne eller en varm følelse i brykket.

Det er jo en god følelse. Er dette sunt for oss? Veldig sunt. Jeg ble så glad når jeg hørte om det, fordi jeg har det jo sånn ganske ofte. Jeg blir veldig ofte lett beveget og veldig lett rørt og får den der gode, varme følelsen inni meg når noen er snille og gode, og når jeg blir glad når jeg så Lili Benderis på spillet i går. Ja.

Åh, jeg blir jo så lykkelig. Jeg synes hun er verdens flotteste dame, liksom. Så herlig. Og så var jeg på søndagsmiddag og fikk veldig god hjemmelaget apelsinmarmelade. På en starter. Det var litt sånn apelsinmarmelade med chili og hun Marina som jeg var hos hadde laget den selv og jeg fikk med et glass hjem. Jeg var så rørt jeg da. Nei, men to og noe.

Her står det også at man, for dette er jo litt sånn, det er sikkert derfor jeg snakket om det på Abelstam, men det er altså et, ved Universitetet i Oslo, så forsker de masse på dette. Ja, det er der de har funnet på dette begrepet og forsket det frem. Det er så gøy. De forsker på fenomenene, og det viser seg at dette er en emosjon som finnes på tvers av alle kulturer. Det er gøy det. Så dette er liksom, dette er helt dypt menneskelig da. Det er noe vi mennesker på en måte kan connecte med, og så står det også at man liksom har denne følelsen av at alt

passer sammen, at vi alle liksom er en del av noe felles. Dette er en nydelig følelse nå, Tone. Det er veldig godt. Jeg tenker kanskje at alle trenger litt kamamuta om dagen. Ja, jeg tror vi gjør det. Fordi det er mye. Det er så mye hardt og mørkt, så vi trenger, og vi orker jo snart ikke å lese nyheter i dette landet, liksom. Dikken, kjære, kjære Dikken, jeg gleder meg til den dagen man slutter å ha nyheter som er klikkbasert. Ja.

Oi, det har du lyst til å si. Ja, men derfor må jeg høre mer på Abelstårn da. Ja, det er jo... Jeg skjønner hva du mener. Men husker du vi snakket i starten av året om at kanskje begge var vel inne om at vi hadde lyst på en måte litt mindre av den følelsen av å være slavet av nyhetsoppdateringene? Ja. Får du det til? Jeg vet ikke hvordan jeg stopper nyhetsoppdateringer på...

på Dagebladet og sånn, som jeg abonnerer på. Du får pushe, varsler. Jeg får pushe, og det må jeg slutte med. Det må du hjelpe meg med. Det kan jeg hjelpe med etter denne episoden, for det skal du slippe å få. Det er så slitsomt. Vi kan ikke lese det mer. Det du heller trenger er jo på en måte et abonnement på noe som gir deg mer mening. Tens følelser av Kamamuta. På tvers av kulturer. At du følger med på noe som

som er litt mer interessant. En dose godhet også, det der med å kjenne på fellesskapsfølelsen, og det kan dukke opp litt sånne rare ting. Jeg kan kjenne på, og det er ikke fordi, det skal sies da, jeg er jo ingen kunstekspert, eller sånn kunstkjenner, men jeg har opplevd noen ganger, i møte med faktisk noen av de store museene, jeg har fått litt den følelsen på Munkmuseet i Oslo også, for det er noen av de store museene,

Kjente mann eller munk som treffer et eller annet igjen, som har nesten blitt overveldet inni seg. Og så fikk jeg nok en følelse av det her du beskriver nå, og henter opp, det tror jeg kanskje jeg fikk en gang i Firenze. For da var jeg der, vi skulle kjøre noen som skulle ta fly fra flyplassen i Firenze tidlig. Så jeg og Sigrid og Else, tror jeg, vi var i hvert fall i Firenze

grisetidlig på morgenen, og det er egentlig ganske gunstig, for det var jo midt på sommeren, så det er jo en gulvarm by. Men da husker jeg vi gikk da rundt i Firenze nesten før byen var våkna, liksom, og fikk kontakt

kom oss jo inn i den store kirka med den store domen, vet du. Ja, ja, ja. Som egentlig vanligvis har flere timers kø. Ja. Der kom vi inn på et blomk. Nei, så deilig. Og den følelsen der, husker jeg, ble helt sånn overveldet da. Den kunstopplevelsen av å se freskemaleriene. Åh. Og det var så tidlig på morgenen, vi var nesten litt sånn frynsete, skjønner du? Så deilig. Og da ble jeg så rørt. Ja. Da poppet tårene liksom. Ja. Det er en av de få gangene jeg opplevde det, liksom vi møtte med en sånn byggverk på en måte.

Når jeg går i Hvillandsparken, jeg blir så berørt av det. Da blir jeg i gåsud. Jeg kan bli helt varm inni meg når jeg ser på de... Den parken...

Den går jeg aldri lei av. Jeg synes det er så fantastisk å gå og se på. Og jeg ser noe nytt hver gang også. Jeg ser nye former, monolitten. Altså jeg går aldri lei av diken. Det er et kjempegodt tips. Man trenger ikke å dra langt av gårde for å kjenne på disse følelsene. Nei, og vi har Munkermuseet, vi har Vigelandsparken, Nasjonalmuseet. Vi har så masse fantastisk fint i Oslo nå. Oslo har øppet seg. Veldig, veldig. Vi har alle muligheter for å kjenne på sterke følelser i Oslo. Ja.

Nei, i egen by. Kjenn dine følelser og kjenn din by. Men det høres helt fantastisk ut å oppleve det du gjorde der. Å slippe å stå i kø, slippe masse mennesker for lov å ta deg inn alene. Det er fantastisk. Det er luksus. Det er det. Jeg har også vært i nøddet univers siden sist jeg snakket med deg.

Jeg har falt ned i den Tyra Banks gate. Jeg har bare lest om den. Ja, ikke sant? For nå er det en ny dokumentar på Netflix om hele den America's Next Top Model, som var et enormt fenomen tidlig reality. 2003 hadde det premiere i USA, og vi så jo på det her hjemme også.

Det er en dokumentar som egentlig tar for seg hele det hva TV og amerikansk offentlighet var, både før og etter det programmet. For det var det vi ser nå, og som du sikkert har lest flere saker om, er jo på en måte det der shamingen av en del av deltakerne som er med. At de får høy... Det er helt sånn kokofotoshooter, det er nådeløse tilbakemeldinger. Det er på en måte et...

et univers som fremstår helt sånn bizarroland egentlig med våre moderne briller på nå samtidig som jeg synes det er ganske kult at den dokumentaren første delen av den handler om hva Tyra Banks egentlig ønsket med å lage American Top Model og de ønskene hun hadde de var jo

kjempegode hensikter. Hun var jo selv modell. Hun er jo fantastisk vakker. Absolutt. Hun var jo en av veldig få afroamerikanske modeller på den tiden. Hun gikk catwalk i Paris.

Og hun sier at de fikk dårligere betalt enn de hvite. Og fikk alltid høre på castinger sånn, vi er ikke interessert i din hudfarge. Det var en måte sånn. Og sånn var det. Det er lett å tenke at

ligger enda lenger tilbake i tid på en måte. Ja, det er det. Så det gjør litt inntrykk faktisk. Så hele den første episoden så tenker jeg på Tyler Banks og sånn, fy faen det er veldig kult at hun har den mission hun får i DN etter veldig mange år som modell med Disney tilbakemeldingen med det hare, hare trøkket for å slå gjennom for å finne sin plass i

i en veldig konservativ motorbransje, så får hun ideen om at jeg har lyst til å lage en tv-serie om dette, eller jeg har lyst til å lage et konsept hvor jeg kan plukke det jeg tenker er skjønnhet, og utfordre den amerikanske opinionen på hva

hva som kan være en modell. Og det er dritkult, og det føles veldig nå, egentlig. Ja, hun var forut for sin tid der. Hun ville ha mangfold, hun ville ha vise, hun ville overraske, hun ville løfte frem på en måte helt andre... Beauty på en helt annen måte enn den klassiske måten som gjerne sånn...

Den standardiserte formatte. Kanskje med homofile menn større bak. Absolutt! Men her kommer jo, ikke sant, og bare det, de hun valgte, fikk lang historie, jeg skal ikke ta alt, men liksom, det er en kamp å få det programmet gjennom. Det er en kamp å få kastet de folka hun vil ha i teamet sitt. Men da det på en måte breaker, så er det en

umiddelbar gigasuksjon. Dette blir enormt. Så er egentlig fortellingen om det her, for man tenker sånn, hvordan kan dette bli så pervert? Stikt, ja, for det blir jo stygt. Hvorfor blir det så stygt når tanken er egentlig ganske god? Den er vakker, den er nydelig, fremme kvinners beauty utifra sitt indre, ikke nødvendigvis. Det høres jo ut som et eltyr, veldig fint. Og det er jo også sånn, egentlig veldig mye sånn

læring på en måte i det fallet eller de grepene som på en måte blir gjort som blir feil. For det vi får se er jo etter hvert at TV-selskapene fider på at det kommer til scener hvor det er dramatikk. Reality er nytt. Det er ganske grenseløst. Dette blir litt til mens de lager det. Og så er det egentlig en fortelling om at det hare

Det drøye, det bare eskalerer. Det skaper enormt med engasjement, det skaper sterke reaksjoner, og så blir det på en måte en pervertert utgave, hvis du råner. Så er det intervjuer med disse som har vært med, det er tilbakeblikk på ting. Og det er mange av de som har fått sterke traumer av det. Det er det. Og så er det et eller annet med...

som jeg tror gjør den dokumentaren veldig sterk, er at du sitter på en måte selv og ser på det, og er ikke helt uten skyld, skjønner du hva jeg mener? Fordi vi er jo alle konsumenter av

den typen holdning på en måte. Og vi ble, det begynte å gå i 2003, det er jo lenge siden nå. Det er ganske mange år siden. Og tenk hvordan TV-verdenen har utviklet seg videre. Men vi har jo også flyttet grenser hele veien. Samtidig som kanskje noen grenser er på en måte flyttet tilbake igjen på et vis. Jeg tror ikke vi kunne sitte og sett noe uten å få brusen i halsen med sånn, du,

bra jobba med det der, men du ser sånn og sånn ut, du må fikse på det og det, du er ikke bra nok på det, hva faen, altså, den måten å snakke til deltaker på, håper jeg jeg er ferdig med. Ja, den er ikke lov i dag, det mener jeg altså. Ja, er du ikke det? Ref Victoria Beckham. Ja, det jo! Ja, som måtte opp og vekta fordi hun var så tynn under et eller annet. Å, herregud, ja, for det er også sånne ting som dukker opp nå, som jeg har sett

delt også i sosiale medier, men sånne klipp som vi... Det er så dreit. Fra Spice Girls-tiden, hvor man snakket, og vi snakker like gjerne om at hun, Jerry, jeg tykker, men det er et ganske kjent klipp med Victoria Beckham, som er på et av de største amerikanske talkshowene, hvor han, eller et av de britiske, et stort...

populært talkshow, hvor han bare flipper frem en badevekt. Det er så mye snakk om at du er så tynn. Hvor tynn er du egentlig? Det er så stygt. Det kunne aldri skjedd i dag. Det er jeg helt sikker på. Da tenker jeg faktisk noen ganger på det der gnålet som er i

offentligheten nå, om at liksom, åh, verden har blitt så fucking svok, og man kan ikke si noen ting lenger og sånn, så tenker jeg litt på at jeg ser den type klipp, og ser den dokumentaren om Tyra, og ser liksom hva vi kom fra. Og jeg som har jobbet i magasinbransjen, husker på en måte at vi plukket med oss alt mulig av utenlandske magasiner, og det var jo sånn, det var jo stappfullt av sånn bodyshaming på alt. Der var Norge heldigvis ikke fullt så ille, men sånn, hello, og

The Stars... Hva heter den for noe? Stars Allerguess og sånn. Bare zoome inn på cellulitene til Britney og sånne kjempesaker. Look how shit. Dette var helt vanlig. Der tenker jeg faktisk at verden har gått fremover. Ja, der har det gått fremover heldigvis. Har det ikke det? Jo, det er ikke lov i dag. Og da tenker jeg at... Ok, kanskje har Vogue-pønderen svinkt noen ganger for langt den ene veien, men det er ting det ikke er vits å savne av seg. Og som jeg tenker på er sånn...

helt kokko at vi satt og så på uten å... Helt forferdelig med Tyra Banks og denne serien. Hun kom jo veldig godt ut av det. Nei, men hun kom litt dårlig ut av det. Ja, først dårlig, ikke sant? Hun hadde jo intensjonen. Hvordan kunne det bli så dårlig når intensjonen var så god? Det var fordi for at hun skulle i deltatt få det på TV så måtte hun... Det er jo sterke krefter som dytter det programmet i de retningene. Og så ser jeg jo

litt sånn interessant fenomen er at denne serien fikk et sånn enormt oppsving. Altså det er jo en gammel serie, men plutselig under pandemien, hvor alle satt hjemme, det er ganske interessant, så begynte amerikanerne å rewatch toppmodell, og da våknet veldig mye av disse negative... Hva faen er dette liksom? Gåla, nå snakker vi sånn. Ja, ikke sant? Nye briller og folk satt hjemme i stua bare. What? Og det er litt interessant. Tiden...

Altså, vi endrer oss, og ting ligger i spilleren og tåler på en måte ikke vårt nye blikk. Men kortversjonen av hvorfor det ble sånn, kan du si, mange som mener at hun er rått kynisk selv, men det er klart at det er sterke kommersielle krefter som dytter den serien videre og videre ut i ekstremitetene. Ja, det høres jo litt sånn ut da,

Og så var hun kanskje ikke sterk nok da, som står imot, ikke sant? Og så er det jo mange som mener at hun også er clean hakkesprø. De sier jo det, at hun var det i denne serien. Jeg så aldri på den, men at hun ble en veldig stor diva etter hvert. Ja, ja, ja. Og så er det jo sånn at det kommer visst nok enda en dokumentar om denne serien. Så to be continued. Og jeg gleder meg ikke, jeg vil høre alt. Ja.

Ja, helt enig. Tenk at bare i 2003 så satt vi og så på det uten at noen reagerte. For det var jo ikke noen skriverier om... Ikke sånn som jeg husker, i hvert fall. Det var bare sånn den rullet gikk og var kjempepopulær, den serien da. Og så lener den seg litt på en sånn sannhet som på en måte er...

På en måte sant også. Motebransjen er nådeløs. Skal du inn i den bransjen, så er det dette du må være forberedt på. Det er litt interessant for deg. Det er på en måte sant, men likevel ikke moralsk forsvarlig. Vi har jo hatt en gjest i podcasten vår som har vært der

Og sikkert ha møtt tyra. Vendela Kirchebom var jo supermodell på den tiden. Hun var jo på kovre med badedrakt i Sports Illustrated. Så fantastisk ut. Det er så stas. Hun ser jo helt amazing ut, både nå og da. Og Vendela har jo også fortalt at hun har jo opplevd jo en veldig, altså sånn som hun sa til oss, mange gode minner. Og masse fine folk, og opplevde nok også...

en motebransje som på den tiden, tross alt litt før denne tida her, var mer på lag med kvinnekroppen. Jeg tror Vendela fortalte oss at hun opplevde at hun hadde blitt ganske godt behandlet generelt. Men skandinavisk utrolig vakker. Hun var jo på cover all over det

place. Det var veldig gøy, husker jeg. Det var veldig sånn, hun var jo, vi følte vel litt at hun var svensk før hun gifta seg og flyttet til Norge da. Men vår. Nå er hun vår, 100 prosent vår. Men det vi kan si også som er interessant der, er at det er den der

altså skjønnelseidealer, når er de noen gang vært oppnåelige for folk flest? Det ligger jo i ordet ideal. Men det er klart at Vendla hadde med seg den bølgen som fikk en motreaksjon med den heroin-chick-stilen, som vi må kunne si var hakket mer destruktiv. Den var vond, altså. Den var hard. Ja, den var hard, og den var lenge

og den toppmoduseren. Det var ikke oppløftende for meg. Når jeg så de motiverbildene, så ble jeg bare sånn, uff, det var ikke noe gøy. Man vil liksom bli løftet litt. Man vil bli litt glad. Apropos samarmyta. Man vil få en god følelse av, det gjorde ikke jeg av den her reen-chick og Kate Moss som havna skikkelig på kjøret. Det var ikke gøy, liksom. Det var ikke noe hyggelig.

Jeg lurer på om jeg liksom ble, og det diskuterte jeg med noen venninner også, i ref den serien, og i ref egentlig hele vår tid. Vi var jo på en måte unge før sosiale medier kom og dundret på. Kjøpte mye magasiner, og det er klart at

Jeg opplevde jo idealene som ganske hare, og nå ser jeg et større mangfold blant unge jenter i dag om hvordan de kler seg. Det er så gøy! Det ser dritkult, men er du enig? Mye større mangfold. Man har personlighet og egenart, og man er seg selv. Det er mye mer enn når jeg vokste opp. Da var det 2001-bokset, og så var det besnellgenser. Da var det elliakke. Så innmari høydele. Nå tenker jeg i hvert fall at det er

hvis man legger til alt som finnes av influensere i ulike paketeringer og sånn, så tenker jeg kanskje at det er et større mangfold, men jeg ser jo at eksperter sier at spiseforskyldelser er fortsatt et kjempeproblem, økende og liksom, det er nok av algoritmer som tar deg i destruktive retninger på TikTok og

Det er skummelt. Så det slapper vi jo. Så vanskelig å si. Jeg tenker jo ganske mye på de tingene her når man har fått en datter selv. Ja, og jeg har jo Emma. Ja, du har Emma, som er jo større, men som har vokst opp. Det var annerledes for Emma da hun var ungen da du var ungen. Ja, veldig stor forskjell, men Emma gikk på steinernæren, må si seg. Og der var det sånn, der hadde man sin egen, altså man hadde kjørt i sin egen stil på klærne. Det var ikke noe motepress. Nei.

Bortsett fra at man kanskje skulle være annerledes. Det er et press, det også. Det er helt riktig. Jeg husker jeg kjøpte masse, jeg jobbet veldig mye i Kina og pendlet nesten til Kina og Marrakesh. Hun hadde kombinasjoner av klær. 17. mai hadde hun et etniske

etnisk kjørt fra Kina med en topp fra Marokko og strikkajak utenpå. Jeg synes hun var så kul. Strikkajaka var faktisk fra Peru. Hun var så kul og vi ble stoppet på gata. De lurte på, gud, hvor er denne folket draktet fra? Ja, nei, det er Kina og Peru og Marrakesh. Det var så gøy. Det er også en take da. Ja, det er en take.

Men du, fra Glamour, vet du hva jeg har jobbet med den siste uka? Nei! Altså, jeg har sjavet og jobbet og vært i butikker og sett på den nye duftserien min, Ambience, som jeg har lansert hos Kidd. Så jeg har liksom ordentlig vært på butikkjøret og

og bretter opp armene, og skyffler ut varer. Så innem mellom all den modellgreien og alt det kule, så har jeg liksom vært ordentlig sånn, men jeg liker det, å kunne jobbe med forskjellige ting. Ja, du er en skjever, og du er jo også veldig høyt og laft. Jeg fikk lukt litt på den siste, sa jeg det, at jeg hadde på, jeg testet den der nyduseren din, på hendene, og så kom jeg hjem og sa, Henne, du lukter tonikroken. Nei, skjønner du?

Det var kjempegøy. Og det føler jeg, for dyftene er skikkelig, jeg synes jo de er veldig gode, det er meg, men at datteren din bare... Ja, det synes jeg var en ganske gøy take på det, fordi da er det jo, det var jo noe den ikke hadde lukket av før. Det er veldig deg. Ja, det er veldig meg. Men...

lykke til med en deilig tur til Cannes. Jeg kleder meg, altså, jeg skal ha på meg en strikkerjakke, liksom. Du må være god der nå, du må kjøre sånn American Hollywood-stil, litt sånn lunende, myke klær på flyet, og så må du ha muligheten til å kle av og på deg, er det ikke det du vil si? Ja, og jeg skal høye fine sko, jeg skal ikke gå med øgsen eneste dag. Rekker du å selge brunnet?

Må man det? Jeg tror faktisk jeg skulle ta sånn spray jeg nå. Oi! Jeg traff en dame på gata forrige dagen, hun så ut som om hun kom rett fra granka i to uker. Hun var så brun. På den fine måten? På den fine måten. Veldig fin måte, veldig eksklusiv, og jeg var bare sånn, gud så brun det her, har du vært på ferie og sånn? Nei!

Nei, jeg har tatt en eller annen krem som jeg ikke hadde hørt før. Så jeg skal sende en slide inn, en DM til henne og spørre hva var det du brukte? Nettopp. For det var en spraygreie. Og nå begynner vi med, vet du hva? Jeg lurer på om egentlig det er nå jeg trenger, altså kanskje nå man trenger selvbrydning? Det er nå vi må gjøre det, ikke? Altså jeg er blå.

Jeg er ikke lenger bare hvit, jeg har nyanser av blått og grønt. Ja, men der er jeg også. Det er ikke bra, vet du. Det er skummamelk, ikke bra. Det er ikke en fin farge. Hvis du prepper nå, så kan du også på en måte få komplimentene når du kommer tilbake. Åh, så fin og brun du er. Ja, og da kan du si, ja, jeg har vært i Cannes.

Nei, nå blir det livsfarlig, fordi siste jeg brukte selvbrydning, så tok jeg tre lag på en gang, og jeg så gul ut. Ja, ikke gjør det da. Og det ramte nedover, så jeg får prøve å gjøre det litt bedre denne gangen. Ja, og så er det ingen som tror du har brukt selvbrydning. Nei. Jeg skulle lese bruksanvisningen. Do it. God helg av dere. Ha det.