306. Fredag! Lise Finckenhagen: Italiensk kjøkkendrøm og livets første aleneferie!
Lise Finckenhagen viser frem sitt nye Italia-inspirerte kjøkken med fresketapet i taket og spiskammers, forteller om deltakelsen i TV-spillet 'Spillet' og om sin første aleneferie på Naxos. Tone og Dikken deler også Marrakesh-minner og pastatips.
00:02
Godt vertskap handler om de små tingene som gjør gjester føler seg hjemme, inkludert lokale anbefalinger og praktisk informasjon.
03:57
Podcasten diskuterer hvordan man navigerer psykologiske utfordringer i reality-TV, og betydningen av klipping for opplevelsen.
11:44
Kjøkkenrenoveringen inkluderer tapet i taket, barokkfresker og personlige detaljer som gir rommet en unik og overdådig stil.
18:35
I denne episoden diskuterer vi hvordan folk ofte pusser opp hjemmet sitt for å imponere andre, snarere enn for seg selv.
21:41
En kvinne deler sine erfaringer fra sin første aleneferie i Hellas og utforsker betydningen av egentid.
Transkript
Nemnt i episoden
Lise Finckenhagen
Kokk og gjennomgående samtalepartner, viser frem nytt kjøkken og deler ferieerfaringer.
Tone Kroken
Venn og kollega av Dikken, ekspert på interiør og bad, har Marrakesh-tips.
Dikken
Podkastvert som leder samtalen med Tone og Lise.
Landfolk
Selskap som formidler utleie av hjem; lanserer Landfolk Urban i Oslo.
Postel
Sponsor; interiørpleiepakker gis bort i konkurranse.
Geberit
Sponsor; presenterer dusjrennen Cleanline med enkel rengjøring.
Readly
Sponsor; digital leseservice med ukeskavaler, blant annet Marrakesh-guide.
Palazzo Barberini
Lises takfresko er en replika av barokkfresken derfra; hun vil reise til Roma.
Naxos
Gresk øy hvor Lise reiste på ni dager aleneferie.
Marrakesh
Tone og Lise reiste dit sammen; Readly-guide med Tones tips utgis.
Elvis
Lise har bilde av Elvis på kjøkkenkontoret, gir personlighet.
Fanaost
Norsk ost Lise bruker i pastaretten med kantareller.
Spillet
TV-program Lise deltar i, beskrives som psykologisk overlevelsesspill.
Deltakarar
host
Dikken
host
Tone Kroken
guest
Lise Finckenhagen
Sponsorar
Landfolk
Postel
Geberit
Readly
Poeng
Godt verdskap handler ikke om å gjøre mest mulig, det handler om å gjøre de riktige, ofte ganske små tingene.
Kjernebudskapet om gjestfrihet fra sponsorsegmentet.
Dette er jo et psykologisk overlevelsespill. Du gjør det du må for å overleve i den situasjonen du har hamnet i.
Lise om å delta i et realityprogram.
Det er nå du kan begynne hos psykologen, Lise. Ja, jeg har bestilt time allerede.
Humoristisk utveksling om ventetiden før programmet sendes.
Folk pusser opp med tanke på at de skal selge. Det er så sykt, det er så trist. Jeg pusser jo opp med tanke på at jeg skal bo her.
Kontroversielt standpunkt om å pusse opp for sitt eget liv, ikke for salg.
Et nydelig bad er jo fint. Men et hygienisk bad, det er enda viktigere.
Om at gode løsninger ofte er viktigere enn det morsomme med fliser og armatur.
Noen ganger må man kanskje reise alene for å faktisk være alene. Koble helt av, komme til seg selv.
Lise om kjerneopplevelsen av aleneferien.
Etter de første dagene sluttet jeg å være alene. Jeg var sammen med meg selv. Og det var et veldig markant skifte.
Beskriver den psykologiske vendingen på aleneferien.
Mann er jo redde for alt nytt. De er ikke like flinke som oss til å se for seg hvordan det blir. Nå elsker han det.
Bevisst stereotypisk kommentar om kjærestens reaksjon på taktapetet.
Det skal ikke være noen regler – det var bare mine regler.
Om friheten ved å reise alene.
Påstandar
Landfolk har lansert Landfolk Urban i Oslo.
Sponsorsegment om utleiekonsept.
Landfolk har noe som heter Landfolk Guide, en digital gjestebok der verten kan samle all informasjon på ett sted.
Produktbeskrivelse.
Lises lokale bakeri er Samsung på Frogner, og hun trekker frem kanelbollene der.
Kan skyldes transkripsjonsfeil, men navnet er oppgitt slik i episoden.
Lise deltar i et realityprogram (et 'spill') som skal sendes, og innspillingen er gjort for en stund siden.
Programmets navn er ikke presist nevnt i transkriptet.
Lise fikk fjernet en hetta som hang ned fra taket på kjøkkenet for 10 uker siden, og bøyer seg fortsatt av vane.
Personlig opplysning.
Lise har laget et pantry (spisskammers) der det tidligere var heiskap.
Om renoveringen.
Lise har en barokkfreske i taket som er en replika av en freske i Palazzo Barberini, med Barberini-familiens tre bier i våpenkjoldet.
Faktisk opplysning om fresken.
Lise reiste hele det gamle taket, fant stukatur og en knust rosett i puderrosa som trenger omfattende restaurering, og dokumenterte det før hun klimte opp gipsplater.
Om renoveringen av taket.
Lesly-konkurransen: Interiørrådet og Postel gir bort tre pakker med interiørpleie, og pakken kan også kjøpes hos Gjernia.
Sponsorsegment; navn kan være upresist i transkriptet.
Gebrit har en dusjsluk som heter Cleanline, med en åpen kanal i midten, en glatt overflate som er enkel å tørke, og en integrert hårkamp som fanger hår og smuss.
Produktbeskrivelse.
Lise dro på sin første aleneferie i en alder av 50 år, til Naxos i Hellas, i ni dager.
Personlig opplysning.
Lise hadde med seg to bøker på ferien og leste i hvert fall en og en halv.
Personlig detalj.
Lises sønner er 20 og 23 år gamle.
Personlig opplysning.
Lise opplevde dårlig service på Naxos, noe som overrasket henne, og det har hun aldri opplevd i Hellas før.
Erfaring fra turen.
Tone har reist mye alene, blant annet i Kina og Beijing, og har en bestevenninne i Kina som møter henne på flyplassen.
Personlig opplysning.
Tone og Lise har reist sammen til Marrakesh i fire dager, og reisen inkluderte tuk-tuk, esel og fotball-VM på arabisk.
Reiseerfaring.
Det utgis i dag et Marrakesh-bilag med Tips fra Tone i KK, som også inneholder Oslo-tips.
Om magasinbilaget.
Lises pastarett med kantareller bruker Fanaost i stedet for parmesan.
Oppskriftsdetalj.
Readly er en digital kiosk med titler som Vogue, Die Welt, Yoga World og Airfryer Club, og man kan prøve to måneder for en euro.
Sponsorsegment.
Lastar
Vi er som dere nå kanskje har fått med dere sponset av Landfolk, og de har jo nå lansert Landfolk Urban i Oslo. Jeg må jo spørre deg da, kjære venn og kollega Toni Kroken, hva vil du si er det som gjør at man føler seg hjemme når man bor borte?
Jeg synes det er så hyggelig at vi både er venner og kollegaer, Dicken. For meg handler det faktisk om de små tingene. At det føles personlig der jeg bor, men at det samtidig er enkelt å være gjest. Ja, så man trenger jo ikke hotellresepsjon, liksom, og kanskje heller ikke sjokolade på puta. Nei, men en liten velkomsthilsen, det er jo alltid hyggelig, da. En ting jeg liker veldig godt, da, det er hvis det står en flaske vin på benken når jeg kommer med et hyggelig kort. Da er jeg solgt. Da blir det top rating. Og så synes jeg det er gull verdt når hvert
deler sine egne lokale favoritter. Ja, og det trenger jo ikke å være den der her er de ti største søverdirektene i Oslo, for det får jo de fleste med seg. Jeg tenker mer sånn, her kjøper jeg morgenkaffe, dette bakkeriet må du bare innom, for her er den beste baksten og sånn. Det synes jeg er kult. Ja, men da har du skjønt det, for det er jo det som gjør at du får den gode følelsen av å bo i et nabolag, og ikke bare overnatte. Ja, da hadde du svart på det der med bakst, forresten. Åh, ja.
Altså, jeg elsker jo Samsung, som er mitt lokale bakeri her på Frogner. Og de kanelbollene der, de er så gode. Og så må vi ikke glemme det praktiske, for det er jo ikke så immare gøy å stå utenfor døra når du skal sjekke inn og lure på hvor nøkker den er, for eksempel. Eller å bruke 20 minutter på å finne ut hvordan kaffemaskinen fungerer. Ja, eller skru på lyset, som kan være ganske avansert i en del nærligheter om det. Det er derfor landfolk har noe som heter Landfolk Guide. Det er en digital gjestebok, hvor verden kan samle all info på ett sted.
Alt fra hvor du finner nøkler, husregler, hvordan ulike greier i hjemmet fungerer, og selvfølgelig også de lokale favorittene. Og det smarte er at du bare legger inn informasjonen en gang, og så kan den brukes igjen til nye gjester, og så kan du fylle på og adde på med nye tips underveis. Så husk at godt verdskap handler ikke om å gjøre mest mulig, det handler om å gjøre de riktige, ofte ganske små tingene. Og da føler i alle fall gjesten seg litt mer hjemme. Er du interessert?
i å leie ut ditt eget hjem, så les mer om Landfolk Urban og hvordan du selv kan bli verdt i Oslo. Og da går du inn på landfolk.com. Velkommen til Interiørådet fredag. Tone, du og jeg har bare tatt oss tur til en av, jeg kaller det en av interiørådets...
gode venninner. Ja, vi har mange. Vi har den rene familien vår, Lise Bunkenhagen. Ja, det var veldig koselig å høre. Ja, men vi må jo innrømme at å komme hjem til deg, Lise, med alt det du på en måte står for. Hjem på kjøkkenet ditt. Vi er her av en grunn. Du har nytt
Spillet
Og det er sånn, og det som er at ungene mine, de gleder seg, og nå er jeg så redd for å skuffe dem. Fordi sånn, ja, men mamma, så lenge du viser deg fra din en god side, ikke sin beste side, men fra en god side, så sier jeg, men gutten min, jeg er litt usikker, fordi dette spillet er på en måte ikke designet for at du skal vise deg fra din beste side. Er det litt sånn, eller? Ja, 100%. Dette er jo et...
et psykologisk overlevelsespill. Du gjør det du må for å overleve i den situasjonen du har hamnet i. Har du mye penger? Har du lite penger? Har du mange venner? Har du få venner? Har du makt? Har du ikke makt? Og så må du bare spille spillet. Og så glemmer du kameraene, ikke sant? 100%! Jeg har kamera overalt! Jeg har null peiling på hva som kommer. Og det går så fort at du havner inn i den der bobla. Den er så reell. Og så gjør man bare det man må, ikke sant?
For å overleve det? Ja, for å overleve og for å komme seg videre. Og så har man ulike strategier. En ting er hvordan jeg opplevde det. En annen ting er hvordan de som sitter og klipper dette sammen, kan tenke deg hvor mange timer innholdet de har. Tenk deg at de skal velge at de ikke har evig. Og det er jo det, ikke sant? Det er hamstrålet.
Lise, at du kan si sånn, vet du hva, i klippen har det skjedd, for jeg skjønner, for det, hvis det går ut skogen, så må man kjenne på klipperne, sånn. Da må jeg si sånn, dette her er tatt fullstendig ut av samling, dette skjedde ikke samme dag engang, og nå bare klipper dere meg dårlig, for egentlig var jeg skikkelig koselig. Ja, altså jeg blir ikke provosert når noen kommer med det at det er klippen, altså hallo, du er jo med.
liksom. Ja, ja. Sånn er jo livet. Jeg har faktisk tenkt på Tone inn i noe lignende. Hvordan hadde du taklet det, Tone? Altså, stakkars de klipperne. Hahaha.
For jeg lurer på hvem Tone hadde vært. Ikke noe bra, tror jeg. Ikke alltid så bra. Jeg tror jeg synes det er sånn psykologisk spill. Jeg tror virkelig det hadde gått meg på nervene. Jeg tror jeg hadde spunnet. Det hjulet hadde bare gått fortere og fortere. Ja, og det tror jeg det gjør for mange. Og det er ikke sånn, du sover ikke godt.
for å si det sånn. Og nå har vi jo mulighet til å stille, altså, jeg vet jo, du vet jo alt, Lise. Nei, jeg vet jo ikke det. Nei, du vet ikke hvordan det kommer til å se ut. Jeg vet jo ikke hva som kommer til å skje, eller. Jeg har jo bare fulgt meg. Ikke sant? Så du vet jo ikke hva de andre sier eller gjør. Nei, og jeg vet jo ikke deres historie, jeg vet jo ikke deres reise. Og hvis jeg nå tenker at, åj, hun eller han, hen, var utrolig hyggelig, og så sitter de bare, ja,
Jeg må jo bare late sånn med høyfinkenagen. Hun skjønner jo ingenting. Og nå tror hun at vi er veninner eller venner. Og så bare er du... Du er jo lurt hele tiden. Du blir jo paranoid. Jeg blir stresset bare av å høre om dette. Og nå skjønner jeg at det er to prosesser. Det er å spille inn denne serien, som er gjort for en stund siden. Du har liksom tenkt ditt, forlatt det, og nå skal det gå. Og nå kommer du til å få baksnakkingen her. Ja, det er nå det blir tøft. Det er lurt.
Det er nå du kan begynne hos psykologen, Lise. Ja, jeg har bestilt time allerede. Men vi gleder oss til å se hvertfall. Det er jo alltid spennende. Men dere må huske meg sånn som dere kjenner meg. Nå må ikke dere bli farget av det dere ser. Det er kjempeforsatt. Da går vi kjære som vi bare, ja, der kan dere se, hun er skikkelig manipulerende. Og hun er liksom...
Og hun snakker og hun gjør sånn. For et gøy TV-konsert. Jeg elsker det. Og for en aktualitet å være hos deg i dag. Fordi vi må også over... Jeg tenker vi skal litt over på del 2. Ja, jeg er vel litt enig om...
Vi har jo vært hos deg på kjøkkenet før, og da var du litt sånn, unnskyld meg, men her er det litt sånn, og det var mye rare løsninger. Og rundt i nakken var det skikkelig nakkehysje, fordi du måtte stå hver gang du skulle bruke en kjele, så måtte du bøye deg. Så du hadde skikkelig nakkehysje og klagde på den hele tiden. Det er helt sant. Jeg hadde altså en hette som hang ned fra taket, som man på en måte bare, det var så integrert at man har vendt seg så tidlig at selv om jeg har fått fjernet det nå for 10 uker siden, så bøyer jeg fortsatt nå.
Den var på en måte integrert på feil måte. Den virker i feil måte. Men hvordan er det en kokk lager et kjøkken da? Ja, forhøyelig. Altså det er jo...
selvfølgelig så må man jo se hva slags utgangspunkt man har da, men det jeg liker er jo det å ha en øy og jeg liker at jeg kan stå på den øya lage mat, snakke med gjestene mine de kan henge rundt, og at jeg har blikkontakt med de, jeg synes det er så mange som velger å ha konfusjon inntil en vegg og når du står der, det skjønner jeg ikke det er det konseptet, det liker jeg absolutt ikke, nei det ser jeg med, og så står du med ryggen til, så stuslet, veldig stuslet og så står du og ser ned veggene
å lage mat? Nei, det går ikke. Så det er viktig å få rettet blikket utover mot gjestene dine. Og jeg liker jo det å stå og lage litt mat. Jeg er jo ikke sånn som har prepparlasanne før folkene kommer, og så skal vi bare varme noen rundstykker, og så er vi klare. Jeg liker jo prosessen. Så proffe matfolk føler ofte at de er de med lave skuldre som gjør litt av mist in the heat of the moment, og så jobber de jo med mat
Du presenterer jo masse mat for følgerne dine og i ulike publikasjoner, så du trenger jo... Dette er jo litt ditt kontor også, på en måte. Ja, ja, dette er kontor. Det er bra du sier, for det lurer jeg på om jeg kan skrive. Hjemmekontor. Ikke sant? Når du er på hjemmekontoret, så lukter det nydelig greit. Det er bra på hjemmekontoret. Men jeg kan si sånn, det du har valgt, helt åpenbart, det er en kjøkkenhøy som vi både sitter og podder rundt nå, og så har du kokestasjonen, er det det man kaller det? Ja.
Skikkelig god kokestasjon her. Den er på den øya. Og så har du beholdt, altså du har ikke flyttet kjøkkenet ditt, det er fortsatt det samme rommet, sånn som jeg husker det, men du har gjort om på en god del. Du har to vinduer, og det er ikke bare bare å smelte inn et funksjonelt kjøkken her, Tone, du som kan det. Men altså fra forrige gang, Dikken, legger du merke til at vinduene kommer så mye bedre fram? Ja. For det vinduet var hjemme bak den svære hetta...
og det var noen skap som kom mye lengre ut skapene var for dype så nå er det så lekkert, det er så fin flyt jeg ser flyten i rommet her det føles større selv om vi faktisk har tatt litt av rommet for å lage pantry, som vi kanskje skal komme tilbake til pantry, pantry altså, jeg her er det
Det er the American word for forråd, hvis jeg skal være litt norsk på det. Spisskammers. Spisskammers. Det er det du har? Det er spisskammers. Altså, det er død. Det som er det med å vise at jeg kan lukke døra. Neida. Jo, er det ikke flott? Så jeg kan liksom bare, hvis jeg har lister, og jeg vil få inn og rote litt kjapt. Hvis du er litt fin på det, sier du. Rett inn med alt, lukker døra.
Og så er det et eget rom. Og igjen, der er jo også et perfekt sted for kjæresten min som oppstår av alentid. Han kan ta med seg krakken inn i spiskammeret.
hvor er vårt, hvor er vårt, og han sitter og spiser kammer, så han skulle kjøpte på telefonen, det er helt sant. Det er kjempegøy. Han skulle kjøpte på telefonen inni der, men det kan være bra, vi går mot kjølere tid, så han slipper å koke inni der. Men det med å si jeg er heggen i alt, da får du liksom satt vekk alt av maskinen, jeg hadde jo en hev av maskinen stående fremme, og jeg har kinkeskjærer på en tralle, og
Du har det skikkelig å stå fremme hele tiden. Så da kan man lukke det. Samtidig som når spisskammersen står åpen, så er det også en forlengelse av kjøkkenet. Da føles det som om det var en del av kjøkkenet. Hva var det der før? Det var bare heiskap. Så her var det bare åpent. Alt var forsøvet litt inntil veggen. Så nå har vi tatt litt mer av rommet for å lage det. Men
Til gjengjeld så får du jo noe som er gull verdt ved å ha det på den måten. Og som jeg også, jeg må bare nevne, sånn med nedtreksvifte, sånn benkeventilator versus hette. Jeg vet det er mange som snakker vant om det, Tone. Du er jo forkjøper for ventilator i benkeplatta, ja altså. Ja.
og det kan jo bare være med kullfilter det også, ikke sant? du må jo ikke ha direkte utrekk og den suger ordentlig bra jeg tar nesten og løfter maten og sluker det jeg er litt forsiktig med å smule bare sånn
Støvsugere til deg, sier du. Sånn rent estetisk, Lise, så er det jo som å komme inn et eller annet sted i Italia. Har du sett taket, eller ikke? Vi regner med at vi skal legge ut et bilde. Du har en slags freske maleri av en tapet. Det er renesansestemning oppe i taket, Lise. Hva er det du har funnet på?
Nei, jeg hadde jo veldig lyst til å ha tapet i taket. Mest av alt hadde jeg lyst til å åpne taket, for det er litt senket her, for å se hvordan det så ut. Og så gjorde vi det. Vi rea hele taket, det så helt grusomt ut. For å lukke det, kanskje? Ja, det var akkurat det jeg måtte gjøre. Men det er stukatur, det er en knustrosett, det er puderrosa, det er ganske nydelig og vakkert, men det trengs nok en ganske omfattende restaureringsarbeid. Så jeg tenkte, det får vi gjøre senere, jeg har dokumentert det.
Og så klimte vi opp en gipsplater, og plan B var da la oss legge tapet, som jeg synes er veldig gøy. Og jeg har skjønt nå etter at det er ikke så vanlig å gjøre. Men jeg fant da ut at en barokkfreske hadde vært litt artig. Det er der du har lagt deg. Ja, og den er i kategorien overdådige tapeter. Og jeg vil bare si at den er ikke religiøs, selv om den er på en måte gudomlig. Ja.
Men det er jo nytelse, fristelse, det er litt sånn Mann med Johan. Det er dramatisk. Ja, det er relativt dramatisk, men dette er et bestillingsverk. Dette er faktisk en replika.
av en barokkfreske som henger i taket på Palazzo Barberini med de biene til de tre biene når det var to, den ene er litt kuttet her som da er våpenkjoldet så det er jo ganske morsomt så jeg må jo nå på en eller annen pilgrimsferd til Roma
til dette stedet for å se den originale fresken. Du er jo veldig glad i Italia. Jeg er veldig glad i Italia, og jeg liker det de gir. Det er litt eksentrisk, det er litt overdådig, og det gir en litt sånn gudomlig følelse. Men jeg vil skape et rom hvor du kommer inn, og så er det bare, oi, nå blir det sånn, det er ikke bare et kjøkken. Det er et sted du har lyst til å henge. Jeg har lyst til at dere nå har lyst på et glass vin, jeg. Ja, det er det.
Den effekten, det funker, det har vi lyst på, selv om klokka er alt for lite. Det er litt tidlig, og jeg skal til allergilegen. Jo, jo, men det vet du ikke. Ja.
Men følelsen, følelsen her, du har lyst til å henge her liksom. Og det har liksom en liten bar eller sånn kaféavdeling her med glass som henger opp ned, en espresso-maskin. Altså du får liksom, du får en sånn følelse av at det er litt restaurant, det er litt litt vintage, det er litt sånn 70-tall-vibe over det. Samtidig som du har det litt sånn overdådige mot det ganske klima
moderne, rene snittene, så får jeg lov til å putte litt sånne av mine guldtingene, for jeg har jo en liten tendens til å være litt sånn halvthackig. Ja, men det skal du få lov til. Ja, for det er noen som er så opptatt av at nei, du kan ikke ha det sånn, og det passer ikke inn, og tenker jeg, det er ikke jeg så opptatt av, for det skal også ha personlighet. Og dette er personlighet. Ja, og så sier Tone, og har helt sikkert hatt litt hjertet sånn, oi, du skal hit,
Men på en måte oppsummert, for dette er jo et kjøkken som jeg føler er lise. Det er jo ikke ditt eller mitt. Hvis man skal snakke om personløyhjem med tyngde, så er det jo dette som er det. At man tar de valgene som ikke alle nødvendigvis sier, den skal jeg også rette hjem og copypaste. Fargen på kjøkkenet, den er jo så deilig. Ja, kanskje.
Du sa til meg at det var gult, men for meg er dette sylig sennep. Det er litt mer fransk, deilig farge. Litt buttery. Det kommer til å bli så fint om vinteren. Det tror jeg du har tatt med. Jeg var faktisk litt skeptisk til den fargen, når jeg så bare fargen. Men så må man jo tenke litt mer i helhet. Da har jeg jo lært underveis. Jeg er jo ikke noe ekspert på oppesyn. Men jeg hadde jo et gulv allerede her. Jeg har et italiensk stengulv som jeg ikke får gjort
noe med, det er sånn tjukk, tjukk det er kjempefint men jeg synes jo, la oss bare spille litt mer på det da, og så har jeg Tegstens, hva heter det for noe vegg ute i gangene her rett ved innganget til kjøkkenet så det var sånn
Nå henger alt mye mer ihop. Og at det gulvet skal få lov til å bare poppe enda mer. Og så synes jeg det er veldig gøy at jeg har hatt ganske tykke blister rundt dørene. Og det var snakk om at de bør vi male og sånn. Men jeg tenkte, nei, vi venter med det. Vi lar de være hvite. Og nå synes jeg de har fått en litt sånn søylefølelse. Og jeg har jo litt fetisj på søyler også. Søyler?
Så jeg synes det er så mange ting som faller på plass. Ja, så deilig. Det er jo følelsen man skal ha når man går på kjøkken. For let's be honest, det er jo en prosess å ganske krede med sånn stoff. Det var jo ganske grusomt da du stod der. Det var grusomt. Lise kom til meg en dag og hadde med seg i hver fire etasjer opp masse. Hun og Bård kom med masse bukser og esker og kasser og skulle lage reklamefilm for noe. Sånn er det. Jeg må skyte inn i et kjøkken som dette, hvor det både ser ut som, og da mener jeg det på en positiv måte, at det alltid har vært
sånn, hvis du føler. Det ser litt sånn selvfølgelig ut på en måte. Ja, ikke det bra da? Det er sant, det er veldig rart. Og så synes jeg bare vi må nevne, for nå blir det jo mye detaljer for de som hører på, vi skal legge ut bilder, skal vi ikke? Jo, det må vi. For at dere skjønner litt greia. Jeg må bare skyte inn, det står en enormt
Er det en fjøl? Jeg håper det er en av de største jeg har sett. Den gjør jo veldig mye her. Et fad liksom? Hva er det for noe? Det er et eldgammelt indisk chapatti-fjøl.
Den var kjent. Den pleier du alltid å ha på øya liggende her, men nå står den langs veggen. Den pleier å være grønnsaker. Den er fin, altså. Er ikke det en skikkelig it-greie? Det er en pyrstikk kjempefatt. Det tror jeg veldig mange hadde ønsket seg. Jeg vil ha sånn igjen. Ja, det husker jeg ikke helt.
når og hvor, det husker jeg ikke jeg har hatt den i mange, mange år som jeg har hatt med meg sikkert i 30 år men det er ingen som nevner at jeg har bildet Elvis og sånn det er folk som bare synes at det er litt rart at det krasjer litt med det italienske men det er også snakk om å
litt personlig her. Du elsker Elvis også. Jeg elsker Elvis også. Han har sin naturlige plass. På kontoret ditt. På kontoret. Jeg synes også det er det med å ha personlighet, eller gi et rom personlighet, for jeg føler jo også kjæresten min, det er veldig gøy, fordi han var superskeptisk. Han bare tenkte at vi kan ikke ha tapet i taket jenta mi. Har du lov til å få tak i hodet? Alle tak skal være hvite.
Men jeg føler ikke at jeg får tak i hodet ved å ha den tapeten. Husk på at han er mann. Nå elsker han deg. Det er det som er så gøy. Men er jo redde for alt nytt, ikke sant? De er ikke like flinke som oss til å se for seg hvordan det blir.
Hva sier Lasse-produsentene våre nå? Vi tilåter oss å være litt stereotypiske. Han elsker det nå når ting faller på plass. Men det er det jeg føler er gjentagende. Folk kommer og sier det. Og herlighet, hva er det du har gjort med taket? Folk går forbi meg i bakhånden og sånn. Kan jeg komme inn og se? Hva er det du har gjort? Og du blir helt sånn...
og de synes det er så kult, og så sier de, men jeg hadde aldri tørt å gjøre det selv. Hvorfor tørr man ikke? Hva er problemet? Og noe jeg også forstår nå, at folk pusser opp med tanke på at de skal selge kjære venner. Det er så sykt, det er så trist. Jeg pusser jo opp med tanke på at jeg skal bo her. Du skal leve her, det er ditt liv, det er ditt hjem. Det er ikke noen andre som, du kan ikke ane hvem er her som skal kanskje flytte den om ti år. Det synes jeg er veldig rart.
Vi er sponset av Postel, og nå har vi lyst til å gi dere en skikkelig nyttig gave. Yes! Vi gir nemlig bort tre pakker med interiørpleie som vi har laget sammen med Postel. Altså, dette er skikkelig gode produkter som jeg mener alle må ha hjemme hos seg selv. Og det du får da, det er altså en pakke med impregnering interiør. Det er en spray som beskytter møblene og interiøret ditt. Og så er det en naturlig flekkfjerning med sitronsløpe og en sitronsløpestikk som du kan gnikke på naturlig.
når det er et uelt som først har skjedd? Altså, jeg har jo skapet fullt dikken. Du har jo på en måte ikke stoppet med kaffe på senga eller røven i sofaen, du. Absolutt ikke, og det er ikke kaffen som er problemet. Det er jo finmotriken min, da. Ja, jeg tror det.
Jeg tror ikke du er alene her, for jeg kjenner veldig mange sørlokatter som også burde hatt denne interiørpleiepakka i skapet sitt. Og med denne pakken så får du alt du trenger for å ta vare på møblene dine, samlet i en fin burgundrød boks. Ja, den er fin også. Det er en skikkelig fin gavepakke. Jeg mener helt på ekte at dette er den perfekte hvertinnigaven, innflytningsgaven, eller bare en gave til deg selv. Og så må vi nevne at du nå også får kjøpt
interiørpleiepakken hos Gjernia. Men tre av dere skal altså få den i gave av oss. Gå inn på interiørrådet på Instagram, finn konkurranseposten som er pinnet i toppen. Yes, og så kan du like innlegget og en kommentar om hva du søler oftest på, så er du altså med i trekningen av en pakke med interiørpleie fra interiørrådet og Postel. Vi er sponset av Gevrit.
Og jeg tenkte på en ting. Du som har tegnet veldig mange bad opp gjennom tonet. Hvor mye tenker du egentlig på sluket når du planlegger? Mer enn man skulle tro. Det skal jo både se bra ut og funke. Og så aller helst bør det være enkelt å holde det rent, synes jeg. Fordi sluk er på listen min over hat ting å vaske på badet. Og det er min oppgave i min familie. Og det er jo min hos meg også som bor alene. Men greia er, Gebrit har en dusjønne som heter Cleanline. Og det smarte med den er at den ikke...
ikke har en sånn skjult oppsamlingsrenne hvor hår og så opprester og smuss og sånn samler seg. Altså, det er så smart! Ja, det er veldig smart, og i stedet så renner vannet gjennom en sånn åpen kanal i midten, og da er det en glatt overflate som er enkel å tørke igjen. Og så sitter det en sånn integrert hårkamp på en måte, som tar og fanger opp hår og smuss,
som er kjempeenkel å ta ut og rengjøre. Altså helt uten noen styr? Ja, mye mer delikat, og det betyr at du faktisk kommer til å få rengjort det som ofte er vanskelig å få tak i. Og så, hva er det jeg vil si? Utsendet betyr jo noe, det. Ja, og det liker jeg så veldig godt. Linelign har et slankt og minimalistisk uttrykk, finnes i flere farger, og du kan også få den med flisinlegg som nest.
går i ett med gulvet. Det er jo sånne detaljer som jeg liker veldig godt i mine prosjekter. Ja, for man bruker jo veldig ofte tid på fliser, armatur, hvordan badet skal se ut, for det er jo på en måte det morsomme. Men de gode løsningene er jo ofte de du setter mest pris på når du begynner å bruke rommet. Og et nydelig bad, det er jo fint. Men et hygienisk bad, det er enda viktigere. Helt enig. Du kan lese mer om Gebrit Cleanline på gebrit.no. Vil du si slagordet, eller ikke? Det klarte jeg videre. Gebrit. Bedre for deg. Ha, ha, ha.
Nå føler jeg på en liten overgang her Fordi du sa man må tørre Og man må gjøre det og man må følge hjertet Og så har jeg sett på Tone og jeg snakket om før vi møtte deg Lise At nå har vi liksom fulgt deg på Zoom I mange år da Men jeg så nå for ikke så immere lenge siden Så la du ut en del Posta litt innlegg for at du var på alene før jeg
Ja, det plutselig kom den vise. Ja, jeg postet faktisk ikke så mye, eller? Jeg har sjelden tatt så få bilder på en ferie. Men ja, jeg dro på livets første aleneferie i en alder av 50 år. Yes, og det tror jeg faktisk på ekte at det er ganske mange av lytterne, og inkludert meg selv, som tenker sånn, er det for meg? Det høres trevelig ut, samtidig som jeg er litt redd for at jeg hadde blitt litt sånn lost inn i eget selskap. Fortell, hvordan var det? Nei, jeg har jo også fryktet det, for hvis du hadde satt meg på en hytte på
Hardangevidda For å kjenne liksom viddas ro Eller så hadde jeg fått totalt Panikangst og akutt elveblest Ikke sant? Ja
Så det passer jo ikke meg i det hele tatt, for da spinner det så heftig i det hodet her, at da går det helt over skyr. Det blir for mye ro. Alt for mye ro. Ikke sant? Man må ha litt yttre stimulans. Det må skje. Men det er slik at jeg har da kanskje også litt ubevisst begynt å regulere meg litt i forhold til mennesker rundt, og livet skjer, ikke sant? Og så er man gjennom ulike utfordringer, og så...
Kanskje man mister en liten del av seg selv, og så blir det litt integrert i deg, men så er det et eller annet i deg som allikevel, fader, dette her er jo, nå har jeg mistet noe, så vet ikke jeg hva det er. Men jeg hadde bare tvang seg frem en sånn,
et behov for en time-out og de hadde ikke klart å ha det sammen med noen selv om jeg var kjemperedd for å være alene så bare følte jeg at jeg må bare gjøre det det var akkurat sånn at jeg bare kom med seg selv hvor gikk turen og hvor lenge var du på vei? jeg dro til Naxos i helas ni dager det er ganske lenge jeg tenkte sånn jeg må ha over en uke så tenkte jeg 14 dager, det hadde jeg ikke klart å fått i kalenderen min
Men hadde jeg reist bort i 3-4 dager, så hadde mest sannsynlig de 3-4 dagene vært ubehagelige. Så jeg måtte over en kneik. Det var smart, for jeg tenkte inni meg nå, når du sa 9 dager, så tenkte jeg 3-4 dager. Ja, ja, ja!
Men det tror jeg ikke hadde vært nok, og det stemte, fordi jeg hadde abstinens i 3-4 dager. Da var det ubehagelig, på en måte, før jeg kom over det. Og det var sånn at jeg måtte si til de nærmeste at «Jeg tror ikke jeg skal ha så mye kontakt med noen, ikke fordi jeg ikke er glad i dere, eller ikke skal involvere dere i livet mitt, men bare jeg vet at dere har det bra».
så må jeg bare få space, jeg måtte skape det rommet for at jeg skulle evne og tenke litt, det høres ut som jeg har et superproblem, jeg har ikke det. Men hvor gamle er gutta dine? Nå er de 20 og 23. Så de kan roe ned på sms-en? Nei, de hadde ikke trengt å tatt kontakt med mor sin. Det gjør de sikkert litt mer. Jo, jo, men det var ikke noe sånn, de var sånn, ok, mamma, det var liksom null stress.
Men det er også, man tror jo at man er litt sånn, hvis du er borte, ja, da stopper jo hverdagen. Dessverre så gjør den ikke det. Men fortell, hva er det beste med, altså, Hellas, det er du glad i, forførst. Vært mye Hellas. Jeg har vært mye Hellas, og jeg fikk jo enormt med tilbakemeldinger på sånn, åh,
og dette har jeg lyst til også, og dette har jeg så behov for, men jeg tør ikke. Og jeg har ikke visst at det er flere som har gått rundt med de tankene som meg, som har trodd at det kommer til å gå over styr. Vil jeg trives i mitt eget selskap? Er det interessant nok å reise på tur med meg selv? Kommer jeg til å føle meg alene? Og det var det som skjedde litt etter de første dagene, så jeg sluttet å være alene. Jeg var sammen med meg selv. Og det var et veldig skift.
et veldig sånn markant skifte at jeg sto opp og tenkte fy faen, nå gleder jeg meg til å gå på stranda med meg selv og nå skal jeg bare gjøre det jeg har lyst til det er ingen som skal ligge i skyggen det er ingen som er slitne det er ingen som er sultne
Det er ingen som, når ikke jeg er sulten, det er ingen som sier at vi kan ikke drikke vin klokka 11, for det passer seg ikke. Det var ingen regler, det var bare mine regler. Og det var så nydelig, men jeg oppsøkte jo et sted hvor jeg visste at jeg kom til å trives. Jeg elsker sol og strand og varme, alle de tingene. Jeg ville jo ikke ha dratt alene til Berlin. Nei, en storby er ikke det du skal dra på alene til. Det hadde jeg ikke fikset. Jeg skjønner.
Så jeg seifet jo, jeg visste at dette kom meg etter og synes det er fint. Så det du fikk var på en måte egentid, kvalitetstid. Hadde du med deg litt ekstra bøker? Hadde du noe du tenkte at dette skal jeg bruke egentiden på? Jeg hadde med meg to bøker, og de leste jeg faktisk, i hvert fall en og en halv. Ja.
og så bare hørte på musikk, så nei, jeg hadde egentlig ingen plan, og det tror jeg også er viktig hvis man skal gjøre det her, at man ikke setter noen sånne krav til deg selv, sånn at du ikke skal føle på mestring eller noe, men bare la det skje det som skjer, det var det jeg gjorde, og så ble det utrolig hyggelig, at det bare fikk lov til å spille seg ut alt som skjedde i meg også,
og det med å ha noen som sier til meg, men dette med mote og det tenker jeg at noen ganger så kommer jo det mote underveis det er jo en del av prosessen, du må jo tenke tøffe da, for nå skal jeg klare dette gjør det, og så se hva som skjer, og så kanskje vokse mote underveis. Men jeg lurer på en ting traf du, fikk du noen nye bekjentskaper på tur? Nei, men jeg hadde ikke noe interesse av det og det er jo veldig fint at du
klare bare å være i det, det er ikke sånn at man må ha småtalken hel masse med andre folk det er sånn jeg føler, det er sånn fellet jeg kunne gått litt i, fordi at det blir veldig sånn, det blir masse sosialt som er hyggelig der og da men som kanskje er litt sånn, så blir det også på en måte noe man, jeg tenker at man som alene kvinne kan også bli litt sånn folk kan være litt sånn, hei
Kom hit, og kanskje vi skal ta et glass vin. Satt på spissen så kan det kanskje bli den veien, men noen ganger må man kanskje reise alene for å faktisk være alene. Kjøpe helt av, komme til seg selv. Jeg oppsøkte ikke det. Jeg hadde med meg solbriller. Jeg var ikke noe kontaktsøkende på noe som helst. Det kan fortsatt være litt spennende for andre.
Nei, det opplevde jeg ikke at det var noen som syntes at jeg var spennende. Nei, jeg opplevde ikke det. Jeg synes jeg fikk ganske dårlig service, og det overrasket meg litt. Det var litt skuffende. Og det har jeg aldri opplevd i Hellas. Det var litt sent på sesongen, men det skal jo ikke bety noe. Men det kan jo være at man opplever det som dårlig service, fordi man er så vant til å være fler. At hvis vi sitter og venter på at servitøren skal komme, så...
holder vi praten i gang det skjer noen ting vi drikker litt vin eller brus tiden går fortere og så kan vi se på klokka og si, oi nå har det gått 25 minutter og den har enda ikke vært på bordet når du sitter alene, så blir den tiden ganske annerledes da er det viktig å ikke bare bli skroll og skroll eller sur også da må man vel bare tenke, ok
Hvordan takler jeg dette? Og jeg ville ikke være den som satt på telefonen. Fordi folk sitter jo på telefonen og spiller spill og sitter og holder på. Jeg tenkte at det skal ikke være noe. Nå skal jeg sitte og observere folk. Jeg skal se på folk. Jeg skal være hun divan litt som sitter der med boka si. Boka og solbriller. Høres litt på med kroppen.
Jeg bare eier dette. Her sitter jeg og har full kontroll på livet mitt. Jeg er helt alene på tur. Voksen kvinne. Les litt i boka mi. For jeg har alt på stell. Men jeg neglet ikke den 100%. Det gjorde jeg ikke. Det blir neste gang. Tone, har du reist alene sånn? Ja, det har jeg. Jeg har reist masse alene og synes det er veldig gøy, men ikke for lenge. Jeg klarer ikke for mange dager. Nei.
Men jeg har vært sånn 89 dager, vært masse i Kina, Beijing, i Syria. I Kina har de ikke tørt deg selv. Der har jeg så mange venner. Så der, Maja, bestevennina min i Kina, møter jeg på fly. Så jeg er jo ikke alene, alene heller, ikke sant? Nei, det er det. Men du har fått masse tilbakemeldinger, Liseth, fra andre kvinner som er sånn, dette er noe for dem og alt sånt. Ja, men også, men.
Fordi det jeg tenkte på, vi damer er jo ofte veldig sånn, veninnetur er jo et begrep. Dere har jo for eksempel vært i marrakesj sammen. Har vi ikke da? Vi har vært sammen i sammen. Jeg skulle fire dager slappe av. Tone har et tempo uten verden. Så jeg har gjort marrakesj på fire dager. Jeg har hilt på alle teppeselgere. Jeg har vært på alle kaféer du rett.
Vi har kjørt alle mulige rare tuk-tuk. Helt legendariske. Det var helt vilt. Vi satt i en liten tuk-tuk. Hjelpe meg. Og hest og kjærlighet tok vi også. Esel.
og det er jo et sammensurum uten like alt jeg har så lyst til å reise til Marrakesh. Og det å reise med Tone til Marrakesh, det er jo en egen reise i seg selv. Vet du hva, Tone? Du er jo på en måte øverst på ønskelista for veldig mange som vil til Marrakesh. Hadde du hatt det i deg, så kunne du jo bare dratt dit med en hermedammer
På fast basis, tror jeg. Da vil jeg være med Tone. Vi hadde det så hyggelig sammen. Ja, vi hadde det så fantastisk å sitte der oppe på takterrassen der i solen og drikke myntetet og faktisk høre på bønderopene. Jeg trodde ikke i hele min villelsefantasi at jeg skulle synes at det var litt magisk. Men det var faktisk litt magisk.
Det var hele atmosfæren og lyset og søvningen og selskapet selvfølgelig. Jeg kom på en ting, Tone. Det er jo nå vi har Marrakesh. Det er i dag Marrakesh-guiden vår er i KKK. Det er så
Og der er det jo masse tips fra deg, Tone. Det er fra Marrakesh, men det er også fra Oslo. Det er masse. Hele bilaget er stappende spult, og så er det jo mange som har slidet deg inn i DM'en hos deg og spurt. Tone får veldig mye spørsmål om Marrakesh, så nå har vi laget en utgave hvor du deler veldig mange av de tipsene. Så nå trenger man ikke å spørre meg mer. Man må bare passe på å kjøpe bilaget som kommer i dag, fordi
Fordi der er alt. Så det må alle som er interessert i Marrakesh, og det bør være mange av de. Jeg tror det er mange. Lisa, tror du du kommer til å reise tilbake dit? Ikke uten Tone. Jeg må melde meg på den turen med Tone, som hun nå skal begynne å arrangere, som jeg synes hun bør begynne å arrangere. Da må du lage noe mat. Selvfølgelig, men da må du da
å gjøre det. Jeg hadde aldri tørt å reise dit alene, og så tror jeg det er enkelte steder hvor det er veldig fint å ha med seg en som forstår miljøet, som kjenner menneskene, vet hvordan det fungerer. Jeg hadde ikke klart å manøvrere meg rundt i den medina. Medina, medina. Og vi går der litt sånn på kvelden også, og jeg synes det var bittelitt skummelt, hvis det er lov å si. Så går Tone foran med en
en enorm energi og ser på en sånn og jeg titter litt sånn forsiktig er det noen folk her? og Tone går foran se her Lise, se på denne maskre buen og jeg var sånn er det trygt? jeg hadde ikke det tror jeg faktisk jeg hadde tørt alene
Det har det ikke jeg. Jeg kan jo si at det er en perfekt tur å reise med veninner, egentlig. Marrakesh er liksom så vakkert. Det er for oss kvinner, jeg føler at det er. Men også elsker jeg å dra til Marrakesh, selvfølgelig. Særlig de som er litt på sånn... Hvis man er interessert i å handle litt sånn off-pist, og finne litt skatter, oppleve noe som er ganske annerledes, men også med helt sånn tydelige hint av Paris og Italia. Ja, for det er jo... Nattelivet er jo så...
innmari kult det også. Det var ikke vi på liten. Det var fotball-VM. Så vi var jo så på fotball-VM. På arabisk. Det kalles en opplevelse, det. Men man forstår spillet, så man trenger ikke høre så. Men de kommentasjonene, de er sagt veldig høyt. Det er veldig fort.
Men dere, tida når man er i god vennerslag flyr jo ganske greit der. Jeg tenkte, vi er jo hos deg Lise på kjøkken. Nå har vi snakket om reise og det ligger jo på en måte litt sånn duften av mat ligger litt i denne samtalen. Og jeg tenkte sånn, fader ula, kan vi ikke spørre Lise hva vi skal spise i helgen? Ja! Hva er kveldens meny? Da synes jeg vi skal lage dere en nydelig pasta med kremende kantareller. Å!
Åh, nå er det jo sånn. For sopp. Hvis du er ute og plukker, så kan du bruke hva slags. Nei, det tør jeg ikke. Nei, jeg er så svak på det også. Så jeg plukker i butikk. Så jeg brukte kantareller. Så steker du de kjapt. Høy varme, bare litt olje, så slipper du litt væske. Du kan faktisk bruke tørrpann også. Men bruk høy varme, bare litt nøytral olje. Rister, så de blir gyllene og
og du ser at det begynner å bli mykere. Og det har du lært igjen også? Ja, jeg har lært det på panna igjen. Ja, så tar jeg det ut av panna igjen, og så hadde jeg gått med smør, låt det bli sånn nøttebrunt, stekte jeg salvie, sånn at du fikk en sånn nøttebrunt salviesmør, ut igjen med den sprøstekte salvien, i med finakka sjalottløk,
steker det til det blir sånn gyllent og myk, litt hvitløk i her, så tok jeg soppen tilbake, og ikke noe med at jeg hadde liksom gått med smør, jeg hadde en flødeskvett også oppi der, bare lot det surre, kokte pasta, blandet den nykokte pastaen i den kremekantarellen, blandet dette godt sammen, tar litt av pastaen av det, for å bare justere sånn at det blir helt creamy, så det brukte jeg i stedet for parmesan, som er naturlig å bruke her, så synes jeg det er gøy å finne norske alternativer, så brukte jeg en ost som heter Fanaost,
Den er kjempegod Bare blandet inn den Skvis med sitron Tok den sprøstektsalvinen tilbake oppi her Altså det ble så godt Dette var nesten litt sånn erotisk novelle Lest opp høyt på en fredag Nei, men både jeg og Tone Fikk jo kjempelyst på dette Dette er sånn mat som jeg har litt problem med å begrense meg med Det er jeg som spiser sånn 500 gram pasta Og det er det jeg skjønner at jeg har god allergi etterpå Hahaha
Men det der var nydelig. Hva drikker du til? Champagner, hadde du feil. Jeg er jo så glad i champagne. Altid champagne. Her kan du egentlig drikke. Her er det mye som passer også. Rødvin? Ja, du kan det også. Jeg drikker det med rødvin. Kanskje ikke det mektigste? Nei, noe som rydder opp litt. Trenger litt syre. Dette!
Er nydelig. Lise, kan ikke de få komme til deg en fredag? Jo, kan ikke de gjøre det? Kan ikke de be seg? Og da skal jeg fortelle noen hemmeligheter fra den aleneturen min. Ja! Det er mer og mye. Det er mer. Vet du hva, hva er en hemmelighet fra spillet, eller? Ja, da skal vi se hva jeg kan avsløre da. Da har vi sendt det further down the road. Vet du hva, tusen takk for at vi fikk komme og henge på kjøkkenet ditt, Lise. Det var veldig gladt dere ville komme. Ja.
Masse lykke til på spillet i kveld. Det skal vi se på. Jeg håper du ikke driter ut av Lise. Jeg er så stolt av deg. Jeg er så stolt av deg, Lise. Takk for at du har vært med i Trivrande. Ha det!
Readly er en digitalt kiosk, der man kan lese så mye som man vil. Kanskje all you can read. Du finner her store titler som Vogue og Die Welt. Samt dine nisjer i Yoga World og Airfryer Club. Du kan reage på Readly i to måneder for bare en euro, uten risiko. Mer informasjon finner du på readly.de. Readly skriver seg R-E-A-D-L-Y.