11/7/2025

210. Fredag! «Vi må møtes før jul!»

00:20

I denne podcasten diskuterer de vennskap, planlegging av desemberfeiringer, og utfordringer med kalenderen i en travel hverdag.

13:06

Ekspertene hos Blomqvist vurderer objektene, noe som gjør auksjonen spennende, spesielt for designhistorie-entusiaster.

Transkript

Det er fredagspodd, Tone. Oktober er vel latt bak oss. Jeg er ferdig med... Jeg fikk snakket meg varm på Halloween og hele det rigget der. Nå er det november her, men jeg sitter

tyngende mørke og sompaktige Oslo-vær. Forflata. Nå blir det den seie tida, Tone. Nå savner jeg litt gresskar og oransje stygge pynt. Nå er det litt tomrom. Men det som har begynt å skje i mitt liv, og som jeg skulle høre litt med deg også, nå har det begynt. Vi må treffes før jul.

syke av. Nå tar den oss. Og da, hvert år, tenker jeg, her er det...

rom for forbedringer. Altså, hva må være ute litt før? Kunne vi ha truffet hverandre i november? Det hadde jo vært helt perfekt. Alle skal møtes i desember. Vi utsetter alt det målte. Og da kommer den der fasen hvor jeg skal inn i alle mine venninners kalendere og sånn, torsdager er en dårlig dag for meg, og onsdager er en dårlig dag for meg. Du vet sånn.

Det kjører deg. Det tar nesten livsgnisten ut av hele pakketet. Så vil man jo møtes også. Man vil ha det gøy. Man vil jo ha rock'n'roll i desember. Men jeg vil gjerne ha... Nå kunne jeg ønske at du som ligger noen år foran meg i løpet hadde kommet frem til noen sånn kjempelukk. Det har du ikke. Nei, nei, nei.

Dette bare fortsetter. Hold på med en veninne i går, frem og tilbake, frem og tilbake på sms. Kan du da, kan du da, kan du da? Nei, jeg kan ikke da, da er jeg på helgetur. Altså, it's a nervous ending. Nei, vi har ikke kommet til en dato, og vi er to av seks stykker som skal kunne. Nettopp. Og her har jeg tenkt da, men nå har jo jeg anlagt sånn, at jeg liker jo veldig godt

og møte folk, gjerne i kombinasjon med andre. Altså jeg er litt sånn som kan tenke sånn, hva om vi slår det sammen litt? Ja, det er hyggelig. Ja, men det er det ikke alle som liker. Nei, for det er noe med tradisjoner, og så er man en gjeng og en klikk, og så liker man å få alle å være sammen, da skal man ikke blande inn mennene på alt, så de får ikke være med. Nei, helt enig. De må vi for nytt selv holde utenfor. Men det har jeg egentlig, og dette

seiler opp til å bære en liten sånn diskusjon som jeg tenker passer i fredagspodden. Fordi dette er noe jeg har diskutert med veninner i ulike, jeg har mange forskjellige veninnemiljøer, hvis du skjønner. Jeg har med meg veninner fra alle livets faser, fra ungdomstida mi, og fra studier, og fra...

folkeskole og jobb. Herregud. Jeg liker jo å få venner gjennom hele livet. Så det blir ganske mange miljøer å drifte, selv om det er venner. Og innmellom så kan man jo dra på egne veiene og ha bursdagfeiringer, og det er noen anledninger hvor man liksom, du vet,

Det mørkes litt. Veninner møter veninner. Gøy alle dynamikker kan oppstå. Men så er det også noe som er litt heldig. Jeg har teaterveninner, som jeg ikke tror nødvendigvis jeg skulle på en måte...

Smakka sammen med Horsan-hengen Har du det sånn? Ja, og det liker jeg veldig godt også Fordi du snakker med noen om At man har forskjellige interesser Og man er forskjellige steder i livet Så jeg elsker å ha så mange forskjellige vennegrupper Og gjenger Og at jeg føler at jeg blender inn overalt Og at vi har vår greie Og noen andre har jeg noe helt annet med

Men du liker faktisk å holde dem litt separate. Ja, jeg gjør det. Og så kommer det sånn, så skjer den der dynamikken som du sier, og plutselig møter man hverandre, og så bare wow, og så blir vi enda en ny gjeng da. Det er gøy da. Det er veldig gøy. Det er drømmen selvfølgelig. Det er kjempegøy. Men det er hardt i den tiden vi går i nå, fordi aller helst ville jo jeg at november også skulle flyte med litt mer sånn gøy alle ting. Ja. Men det er

ikke så mye som skjer. Jeg har ingen planer i helgen. Jeg har bortsett fra en kaffe med en veninne. Til gjengjeld er det en veldig god veninne. Jeg gleder meg skikkelig. Kan det bli en kaffeøl som min mann har et konsept som heter? De begynner med kaffe og drikker øl utover. Ja, men det kan gå tenne. Kanskje jeg skal foreslå det sånn at hun har forberedt på at den kaffevinen kan bli sen. Ja, kaffevin. Fordi der må jeg innrømme at det er ofte sånn hvis det er helg og

Jeg er ikke gæren, så jeg starter ikke dagen med å ønske meg å drikke noe. Men du skjønner hva jeg mener, sånn tidlig ettermiddag. Ja, det er koselig. Kanskje man starter med en kaffe, men så kanskje man tar et glass vin også. Det er veldig hyggelig. Da kan man sitte litt lenger, og da vet man jo ikke. Plutselig så blir det hurra meg rundt. Ja, det er det.

Det kan jo skje. Det er ganske ille når du har den åpningen, Tone. Jeg liker at du fortsatt er sånn som jeg, sånn, jeg vet ikke, alt kan skje for meg på en lørdag. Men det er litt deilig å ikke ha planer også, bare sånn at det er sagt, fordi jeg liker jo veldig godt sånn som nå, i den tiden vi er i, nå liker jeg godt å kose meg hjemme, tenne lys, ha pleddet godt,

rundt meg, kanskje en fin bok, høre på god musikk. Altså, jeg liker jo ikke å ha noen planer også. Det kan bli for mye planlegging. Men det der er jo en evig kvinneutfordring som jeg kjenner meg veldig igjen i. Fordi jeg blir både veldig glad av å ha avtaler og se frem mot ting,

Og så kan jeg samtidig kjenne på litt overveldelse noen ganger, hvis kalenderen er for full. Kjenner du deg litt igjen i det? Ja, det gjør jeg. Da blir jeg litt nervøs. Jeg blir stresset, for jeg føler jeg får ikke puste. Det er ikke tid til meg oppi der. Ja. Hva er, har du, som den kloke konen jeg skal få deg til å bli, har du på en måte livsråd der? Nei. Nei da.

Jeg sier ja, jeg blir med, og det har jeg lyst til. Og det er jo sant. Det er jo sant. Men så kommer dagene, og så er det bare sånn, Jesus, jeg skal på middag i dag, og jeg skal ut med den gjengen i morgen, og så lunsj med dem før det. Altså,

Så går det jo bra. Det går bra. Men jeg tenker at den ideen om å ha sånn butt i butt avtaler samme dag, nå skal jeg oute min gode venninne Else, fordi det har hun snakket opp om å lagt seg langflatt på tidligere, men hun er jo en typisk sånn, det vi kaller, dobbeltbukker. Skjønner du hva jeg mener? Jeg får til å komme innom deg på det, og så skal jeg videre på det.

Så skal jeg ha et lite show. Og så etter det, da kommer jeg og møter dere der. Det er jo veien til å bli helt utslett. Ja, det går ikke. Da brenner du lyset i... Både blir du utslett selv, men du gjør egentlig ikke sånn... Du gjør det ikke noe godt for vennene dine? Nei, jeg er jo enig. Du er ikke til stede noen steder. Du er bare her og her.

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har nok vært litt der jeg er. Det er jo en blanding av å være tidsoptimist, ønske å få med seg alt som mulig, og på en måte også litt sånn frykt for å skuffe ved å ikke komme. Det tror jeg de fleste kan kjenne seg litt igjen. At man har den der, å nei, nå blir det dumt hvis jeg takker deg. Ikke sant?

Hos meg så tror jeg jeg er så tidsopstimistisk at jeg tenker da typisk at det går kjempebra. Og jeg tenker ikke på at kanskje jeg er litt sliten etter den lunsjen jeg sitter der og har vært sosial i tre timer, og så skal jeg gå rett på en ny middag med en helt annen gjeng. Det er kanskje egentlig akkurat litt mye. Men har du noen den

sett på din egen kalender og tenkt sånn jeg setter av tid til meg selv det har jeg aldri gjort det føler jeg plussene driver med så kommer det rekannelsen og så er det sånn, nei

Det blir for mye. Jeg vet at noen gjør sånn, skjønner du hva jeg mener? At de på en måte passer på litt seg selv. At de vet at det blir for mye med et stort arrangement på fredag, og et på lørdag, og en svigere på middag på søndag. Det er en litt pakka helg. Det er pakka. Det kan jeg selv se også, at du trenger noe imellom deg som er sånn dune, eller bare...

Bare ikke tenke på noen ting, bare gjøre det du har lyst til. Men det er noe med det der, når desember kommer, og du ser på i disse felleskalenderene med diverse veninertjetter som durer og går, og avtaler skal lages og sånn,

Og så blir det jo en helvetes kabal. Og når du da ser sånn, jo, men jeg kan jo torsdag 18. Så er det ikke så veldig ofte at du ser på dagen før og dagen etter og dagen før der igjen og ser at de var helt stappet. Så da legger du det på. Og da vet du at det er litt trøft. Ja, virkelig altså. Men drømmen da, i mitt neste liv, eller til neste år, må jeg kanskje kunne si, om jeg hadde en annen strategi. Kanskje man tør å skyve på notianuar, som også er en sånn

døll måned. Ja, januar er veldig kjedelig. Det skjer jo ingenting. Men det er så irriterende med de som skal ha hvit måned i januar. Jeg tenker sånn, vet du hva? Vi trenger ikke å drikke. Det er ikke hvitt å ha på tjukk palettskjole, men det går jo an å gjøre noe skikkelig, skikkelig gøy i januar.

Med de du ikke rekker å møte i desember? Absolutt, altså. Men kanskje vi også kan begynne å strekke det litt i forkant november. Det er greit å starte litt før i november, altså. Jeg har bare lyst til å gjøre koselige ting i november, da. Ja, jeg også. Og så vil jeg lage bare sånne deilige gryter. Jeg vil ha sånne franske, hva heter den? Åpøffborgen. Åpøffborgen. Jeg elsker det. Jeg elsker det.

Og bakalav! Det er det også tida for nå. Det tror jeg du er god på. Ja, det tror jeg jeg skal lage nå i helgen. Nå fikk jeg lyst på bakalav. Ja, du og din pepperekspartise. Jeg kommer veldig godt inn der. Bakalav er skikkelig godt, og jeg føler det er veldig sånn...

Deilig fest med at du inviterer venner på. Det er sånn at man blir glad av å spise det. Helt enig. Apropos ting som skjer i november. Vi skal jo ha noen greier i november. 12. november på Pigalle på Grønland. Da skal vi ha en talk med det franske instituttet. Det er så spennende. Du har dratt meg inn i dette. Jeg langsomt har det sivet inn i hjernen min. Jeg sa til deg i sted, Tone, skal vi snakke?

på engelsk, blir jeg plutselig engstelig for. Det skal vi finne ut av. Vi tror det er på norsk. Da må vi ærlig talt øve litt. Men Claudia, kommer fra Paris, for å være med på token vår. Hun som var med i det bylaget vårt, med den fantastiske leiligheten. Hun som designer hoteller over hele verden, og er fantastisk interiørdesigner. Hun skal vi snakke med. Ja.

Og så skal jeg finne en eller annen måte å connecte dere to på rent samtalemessig. Dere er jo veldig connectet sosialt og emosjonelt, men vi skal snakke litt om hva som inspirerer dere, hvordan dere bruker Frankrike og Paris i designet deres, og bakgrunnen deres. Jeg tror det skal bli spennende. Jeg gleder meg. Den flyter litt stående, men det er en design-talk. Ja.

Og jeg tenker at jeg skal få vite litt hvordan dere, de som kommer og ser på det, skal få vite litt hvordan dere tenker, hvordan dere jobber fram disse konseptene deres, og hva dere blir inspirert av. Så det er jeg litt interessert i. Og jeg gleder meg, for det er noe helt nytt, det er noe helt eget. Det er en helt ny festival, den heter Pommes Fries, og den ligger på Instagrammen hos meg med en rosa...

Se på det som sier det. Veldig kult. Det er Jan Ålaker som er med og arrangerer. Da ser det alltid kult ut. Han er så kul. Så det er på Pigall, Grønlandsleire 15. Pigall er jo det kule utstedet som har ligget der i Norge. Dette har folk muligheten til å komme på, ikke sant? Ja, alle kan komme. Det er så gøy. Og vi har den talken på onsdag. Ja.

Det står ikke her i virke klokkeslett. Det er såpass artsig at det har ikke smelt ut. Nei, vi tror det er 16 eller 17, men det kan vi legge ut altså. Kan ikke vi legge ut det på vår insta da? Det kan vi legge ut, så vet dere. Og så er dere hjertelig velkommen alle sammen. Ok, Tone.

Ukens annonsør er auksjonshuset Blomqvist. Og jeg må bare si det, jeg blir helt høy av å bla gjennom auksjonen Internasjonal Moderne. Ja, vet du hva, samme her. Det føles litt som å være på Tinder for kunst og design. Bare at alt her er ekte, og alt har personlighet faktisk. Og heldigvis slipper du å sveipe forbi alt som er uinteressant. Blomqvist-ekspertene sier faktisk nei til omtrent opp.

40 prosent av det som kommer inn, det er som å ha verdens strengeste, men mest smakfulle vennigjeng som sorterer alt før de får se det. Det er så deilig. Det er over 20 eksperter som jobber i Blomqvist. Alt fra kunsthistorikere til møbeleksperter og smykkekjennere. Altså hver eneste ting er undersøkt, vurdert og beskrevet. Så når du ser noe på Blomqvist, så kan det være trygg, det er ekte.

og det har en historie. Og denne auksjonen som går nå, som heter Internasjonal Moderne, den er så fin, Dicken. Her finner du kunstmøbler og designobjekter fra danske, svenske, europeiske og amerikanske kunstnere og designere. Jeg så faktisk et glassbord fra Klassikon, designet av Aileen Gray. Det er veldig typisk. Elsker det. Det er aldri feil. Det ligger ute.

Og så er det et helt rått Mick Jagger-trykk av Andy Warhol. Det er jo så eksklusivt og veldig, obviously, rock'n'roll. Ja, og det som er gøy, det er at du får den følelsen av å eie noe som ingen andre har, og det liker jeg veldig godt. Ja, gjett da.

Jeg elsker at vurderingen hos Blomqvist er satt av eksperter. Det er altså en anslått markedsverdi som de setter, ikke en gjetning. Så du vet omtrent hva det går for, men så bestemmer jo kjøperne prisen til slutt. Og så er det litt spennende da. Du sitter der med kaffekoppen, hjertet i halsen, trykker, legger inn bud. Og plutselig så eier du et lite stykke designhistorie. Ja, det føles jo.

helt spesielt å eie noen som har en historie, vil jeg si. Hvis du vil se objektene, gå inn på blomkvist.no. Der finner du aksjonen Internasjonal Moderne akkurat nå, og den går frem til 10. november. Eller så kan du faktisk stikke innom showroomet på Fornebu. Der er alle objektene utstilt. Det er åpent mandag til lørdag. Men vær forberedt på å bli forelsket, for det skjer jo hver gang. Det er sant.

Nå er vi litt inne i kultursegmentet. Og i november, da blir jeg ofte sånn kultur... Da føler jeg en sånn kulturfatig. Jeg føler meg drenert på alle mulige måter før jula kommer og bare dunker gjennom med sine bestillinger og alt det der på å si. Da er det jo ofte juleforestilling, festen,

føler jeg er på plakaten. Kanskje en julekonsert. Men i november kjenner jeg at jeg trenger noe her. Nå har jeg bestilt billetter til en forestilling på Nasjonal, som jeg skal se helt i begynnelsen av desember. Det er et nytt stykke av Monika Isakstuen, som jeg er veldig fan av. Hun skriver norsk dramatikkbøker, men hun er veldig god på norsk dramatikk.

Så nå føler jeg meg god. Så gøy. Nå kjøper jeg billetter til noen som ikke har hatt premiere. Du aner noen ting. Ja, for jeg tenker at jeg kommer til å like det. Skjønner du hva jeg mener? Så gøy. Og nå har jeg lært, skjønner du, at med teater så er det sånn, hvis du sitter og venter på om det er god eller dårlig kritikk, det skjønner jeg at man gjør. Fordi teaterbillettet er ganske dyrt. Ja, det er det altså. Men akkurat med Monika Isaks tunn så tenkte jeg sånn, nei, det er dødelig på. Det er no-brainer. Ja.

Så bra, Dicken. Og så tror jeg også det er viktig å vite hva man liker, og når man vet hva man liker, så bare stoler man at det blir bra uansett. Og den forestillingen heter «Han andre», og det handler om å stå midt i livet, tenke at man kunne valgt en annen, valgt annerledes,

alt annet enn dette, alt annet enn deg. Oi. Den vøtte tonen jeg treffer, den skal gjøre litt vondt, ikke sant? Du skal sitte og tenke. Ja, litt vondt. De sakene jeg har skrevet nå, som er sånn, er dette altfølelsen som mange kunne inkludert meg selv, kan kjenne på? Så den gleder jeg meg til. Ja, den følelsen. Oi, oi, oi. Var det dette?

Jeg skal komme tilbake til om den forestillingen leverte på bry. Det jeg skulle ta oppgift med deg er egentlig forholdet mitt til teater. For jeg vet at du også, Tone, jeg skal ta meg selv først, men jeg vet at du også har sett mye teater. Jeg har vært helt gæren. Jeg har gått nesten på for mange ting. Ikke sånn sånn. For er det en ting som jeg opplever litt, nå valgte jeg den forestillingen her med omrull, den skal jeg se. Den er nytt.

og det er liksom nyskrevet. Jeg liker det litt, fordi det er et eller annet med teater som jeg noen gang føler er sånn, jeg synes det er en sånn halvklein gjeng som er publikum, at det er veldig sånn selvtilfredspublikum. Det er sånn, nå går vi på teater. Nå skal vi se hva de har funnet på med Hamlet denne gangen, og det var veldig artige kostymer de hadde gjort der, og så sitter

Sitter man der og er sånn... Og litt sånn Besse Visser. Ja, skjønner du? Den følelsen kjenner jeg, ja. Er du litt enig? Det er så kjedelig. Det er veldig kjedelig, og det er litt kjedelig med den selvfølgeligheten. Du vet hva, når jeg kjøpte de billettene til denne teaterforestillingen, da har jeg gjort mitt på kulturfronten i år. Da har vi vært og sett den, og det var kjempespennende. Og så er det egentlig litt sånn... Det har ikke beveget samfunnet i noen retning. Det er veldig sånn... Alle sitter der med...

halvpene klær og er veldig sånn... Og forutinntatte. Ja, og alle er like. Hvis du skjønner. Jeg føler sjelden at jeg på en måte virkelig er med å se noe som dykter meg i en eller annen retning. Men det har jeg nemlig lyst til å gjøre litt mer. Og jeg tror for eksempel dans...

er en vei for meg å gå. Ja, det er ikke så vant til å se. Jeg elsker danseforestillinger. Det er så masse fantastisk. Og det drar meg i en ny retning. Da får jeg oppleve helt nye ting. Så dans, dansens hus har jeg elsket i så mange år. Og du har jo en veldig nær venninne som... Inna Grit.

Sjefen på dansensys. Hun har gjort det i mange år. Hun har jo danset bakgrunnen selv da. Hun kan dette inn og ut. Og jeg har vært så heldig å få være med i Sveiva når hun noen ganger har sendt samfunn til deg. Det har vært gøy, Tone. Det har dratt meg i så mange spennende retninger. Det er jeg så glad for.

Nå minner det meg om at denne helgen skal jeg ringe hun Magritte og ta en kopp kaffe, for hun har det alt for lenge siden, apropos jeg har snakket med henne. Ja, der ser man. Så her ser vi. Og da slutter jeg dere på teater plutselig. Ja, og kanskje du skal spørre hun Magritte om hva vi skal se. Ja. Hva man skal få med seg. Fordi det er, og egentlig bare for å runde av, det var ikke på en måte en

meningen å dra teatret ned om og hjem, for jeg har drevet med teater selv, gått på romer, ikke folkeskole, og jeg har masse gode, jeg elsker at barn skal få stå på scenen. Jeg er veldig opptatt av teaterommet, på en måte. Men jeg synes det er litt selvtilfreds kulturutvik om dagen. Så jeg har lyst til å utføre meg selv litt mer.

Og da tror jeg det gjelder flere av lytterne våre, at det å gå og se dans, modern dans, gå og se noe du... Nye stikker! Yes, det ble jeg litt... Nydra nå, jeg skal se Nydra man sikker. Du trenger kanskje ikke den 19. versjonen av... Jeg gjør ikke... De klassikerne trenger jeg ikke. Ikke like mye. Ikke sant?

Nå har du inspirert meg, Dike. Nå skal jeg gå og sjekke teatermenyen. Det er nettopp det vi skal, og sånn synes jeg vi skal bruke. Det er det jeg kjenner litt på med å ha fredagspodden vår også, at vi kan noen gang diskutere litt fenomener, kjenne litt etter hva vi trenger, for det kan være sosialt, det kan være kulturelt, det kan være materielt. Jeg kan trenge masse sters også. Jeg er for eksempel nå...

Jeg har ikke landet hva jeg skal ha på meg på den KK-gallen. Ikke jeg heller. Det er helt krise. Siden sist har jeg falt ned i the rabbit hole av å google gallakjoler på internett. Og jeg kan si at jeg ikke ble særlig mye klokere, eller særlig inspirert. Jeg tror jeg må ha en helt annen strategitone. Jeg tror jeg må ha noen sånne... Jeg tror vi må gå og ringe noen folk, og prøve noen kjoler og føle oss fine en dag. Fordi akkurat det der med sånn lang kjole...

Som skal være verdig, men på en kul måte, må vi kunne si. Vi vil jo alltid være kule. Ja, vi må være kule. Det er en egen kategori, altså. Og den er ikke liksom, smukk, smukk, det var en gallasjole i boks. Altså, det er liksom et eget univers. Ja, men det er det ikke, og det skal vi ta det på alvor. Ja, vi tar det på alvor. Vi skal føle oss smashing, altså. Ja, og hva tenker du rundt, hvordan er man på håret i en gallasamling? Jeg må ringe Rad.

Jeg må spørre Rad. Min kjære elskede frisør. Ja, det må du. Jeg skal ta en telefon. What to do, my darling? For håret må være litt omflik. Han er så god på det. Han lager de fantastiske, så da må han bare skjegne meg. En god idé. Jeg tror jeg snakket med Rad om det også. Vi diskuterte det der med oppsatt hår og ikke. Han sa sånn, norske kvinner setter aldri opp håret.

Og det er kanskje nesten litt sant. Fordi det der, det å på en måte ha en, og det trenger ikke å være en sånn oppsats, selv om jeg mener. Du kan ikke ha et sånt poseoppsats. Nei, og det trenger ikke å være sånn alt for mye dill og dall heller, som ofte blir litt jalla. Men det å få håret opp fra nakken, en eller annen elegant sånn skjors, det kan være veldig kult. Jeg for eksempel kler det egentlig bedre enn å ha håret løst.

Jeg vet også at jeg klær det, men jeg føler meg så naken. Det er fordi jeg ikke er vant til det. Jeg lar håret henge ned. Jeg skal sjekke ut hvordan jeg skal være på gallasveisen min. Hva er din nye gallasveis? Da jeg jobbet i magasin, da printen sto stert for mange år siden, så var det et typisk stoffområde vi gjorde mye på i moteseksjonen. Fra jobb til fest. Ja, ja.

Det har vi lett nye av, jeg og mine gamle kollegaer. Vi har et rett og slett sånn, hvor mange går rett fra jobben på fest, egentlig? Men det er veldig sånn, det koker i livet, vi skal rett fra jobben og rett ut på julebordet, aktivt. Du lagde masse saker på det. Hvordan på en måte

transformere et antrekk med små grep slik at det blir party og i etterkant tenkte jeg sånn jeg synes ikke det er så dumt, men de fleste er kanskje hjemme om, men når jeg jobbet årevis i KOKA så sto jo hele redaksjonen på do og skulle på Ulleborg hvis du skjønner, fra jobben og rett på Ulleborg ja, man gjør jo ofte det

men da tok vi for så vidt et fullt skift altså, de fleste tok på seg en ja, det er vel de mer uformelle eller sånn, kanskje noen business middager etter jobben i julestria da kan man ta den og der er mitt egentlig det jeg har tenkt der er sånn, sko

og øredobber og smykker, det gjør ganske mye. Det gjør veldig mye. Bling i julebordssesongen, det elsker jeg. De svære øredobber, eller at man faktisk kan bruke sånne store, ganske gøye hårspenn. Skjønner du hva jeg mener? At noe skjer nesten, vi er ikke på hatt, men du skjønner litt hva jeg mener. Men at det skjer noe der også. Fordi det er liksom...

Og så har jeg en ting jeg tenker man kanskje kan vurdere, og ikke legge så mye vekt på, som jeg

Som skomenneske synes jeg er litt vanskelig. For jeg vil alltid ha gøye sko. Anger jo selvfølgelig ikke for det. Men du vet på sånne tette fester med jobben og sånn. Hvor man står liksom. Det er jo ingen som ser ned. Du kan jo ikke se fra overkroppen noen eneste. For du blir sliten hvis du står på sånne tynne stiletteller. Ja, for det er så mørkt. Og det er ofte litt sånne store lokaler også. Og så går man rundt. Og så er det kanskje noe som skjer fra scenen. Jeg tenker at man må prioritere

midjehåp med parten på toppen, liksom. Og så kan du holde deg litt chillere nedover. Ja, men det er sant. Det er lurt. Og så prioritere toppen, liksom. Bling øredobber, bling, bling, kanskje litt i håret, og så er det ikke så farlig med... For det jeg synes er kjipt, og som jeg synes alt for mange gjør gjennomgående feil i partsesongen, det er at det er liksom sko

skoene som forteller deg om du skal gå hjem. Er du enig? Ja, fordi du er så sliten om å gå i de høyere skoene. Hvis du er et menneske som aldri går hjem, så kan kanskje vonde sko være nettopp det du trenger. Da er jo det fordelen. Alt var noe som er sånn I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I, I

Øgsene mine Vi kommer til å få strenge Meldinger i inboxen Tone skal ikke gå i den flotte kjolen Og noe Øgis Men vet du hva, kanskje man kan snike de på da Hvis du skjønner At man skifter, hvis du skal på fin middag Ta på deg de fine skoene, men ha med party Og da mener jeg party sko i gåsetegn Som du orker å gå med Ja, det er slik Ja

Når fokuset er over på å få et antrekk. Når man har sett det, så glemmer man noe. Det trenger folk å legge merke til. Det var veldig god tips, Dicken. Nå ble jeg kjempeglad. Og så er det det andre tipset. Velg lepper eller øynene.

Det har jeg lært for mange år siden. Jeg gleder meg til litt party med deg. Jeg har også nå lært at jeg kommer ikke til å bli bedre på planlegging med året. Nei, ikke jeg, Lir. Du styrer deg stedlig med dine veninners kalender fortsatt. Ja.

Ja, ikke sant? Det blir ikke noe bedre. Vi må bare gå over det. Men det får bli siste ord at de av dere som har muligheten må fade meg og trøkke noe inn i november som vi er her nå. Og bare vente på å bli fylt opp av noe som er hyggelig i hvert fall. Det trenger jeg. God helg! Nå skal vi kose oss, ikke? Ja, nå skal vi det. Ha det!

Lignende

4/11/2025

Interiørrådet

154. Fredag! Jakten på en signatursveis, reunion-stress og Tones kriselager for uventa besøk

Vi mimrer tilbake til sveisene vi elsket (og angrer på), og Benedicte kjenner på både glede og stress før flere reunion-samlinger. I tillegg deler Tone sitt hemmelige kriselager for uventa gjester – hva bør du alltid ha på lur når det plutselig ringer på døra?Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

3/14/2025

Interiørrådet

146. Fredag! Gjestetabber, drinken du fikser selv og hvordan du skaper helgen du faktisk vil ha

Premiere! Nå utvider vi universet vårt – med en ekstra episode i uka! Tone og Benedicte løfter blikket ut av interiørbobla og byr på mer av det som inspirer dem – også utenfor husets fire vegger. Kickstart helgen med oss – og bli med på ukas koseligste vors!Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

5/16/2025

Interiørrådet

164. Fredag! Restaurantregler, jeans og generasjonskrøll!

Hva kjennetegner egentlig en god restaurantgjest – og hvorfor avslører jeansvalget ditt mer enn du tror? Tone og Benedicte tar fredagspraten videre der andre tier: fra influenseroppførsel på restaurant til denim som aldersmarkør.Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/31/2025

Interiørrådet

208. Fredag! Bryllup, galla og bartraller!

Når Benedicte både skal synge i bryllup og gå all in på Halloween samme helg, sier det seg selv at det blir kaos, glitter og stas. Tone prøver å finne ut hva man egentlig har på seg på rød løper – uten å se ut som man er med på «Skal vi danse» – og sammen prøver vi å lande hva som faktisk er en god gallakjole. Vi svarer også på lytterspørsmål om alkohol og interiør – fra bartraller til barløsninger. Hvor går egentlig grensen mellom classy og harry? Bli med på fredagsfesten da vel!Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

8/8/2025

Interiørrådet

184. Fredag! Vi snakker hobbyer – og gjør oss klare for Paris!

Vi pakker til Paris og spør oss selv: Har kvinner egentlig hobbyer – eller bare altfor mange prosjekter? Tone anbefaler salsakurs som redning for parforhold og Benedicte har startet 90-talls filmklubb.Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/20/2025

Interiørrådet

174. Fredag! Skilsmisse og kvinnekraft

Livet går ikke alltid etter planen og Tone deler åpent om privatlivet den siste tiden. Vi snakker også om kvinnene i våre liv, kraften i ulike vennechatter, mammachatter og hvordan vi kvinner tar vare på hverandre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

8/29/2025

Interiørrådet

190. Fredag! Nakenbot, reunionangst og denimfavoritter

Tone har vært på snarvisitt i Singapore og nesten fått nakenbot på hotellet. Hun deler sine beste tips til deg som vil reise alene. Benedicte snakker om hvorfor reunion med gamle venner eller kollegaer fort kan gi angst – og ikke minst om jakten på den perfekte jeansen. Bli med oss inn i helgen!Hør vår fredagsliste på Spotify her! Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

9/11/2025

Interiørrådet

194. Fredag! Fårikål, fest over førti og truseskuffen på gløtt

Hvor lenge skal egentlig fårikål stå og småputre? Og hvorfor tåler vi alkohol dårligere med alderen? Vi har spurt en alkoholekspert – og deler egne erfaringer med vors, nach og voksenfest. Til slutt blir det en uhøytidelig opprydning i truseskuffen.Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast.Følg spillelista vår Interiørrådet FREDAG 💥på Spotify! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar