Anne Lindmo tar gjestene med til loftleiligheten sin på Skillebekk i Oslo. Hun forteller om å bo alene for første gang etter skilsmisse, sin kjærlighet til tekstiler, åkler og bruktkjøp på FINN, samt hvordan hun fyller hjemmet med gjester, mat og overnattinger.
00:02
I denne episoden snakker de om gleden ved å sende blomster som en måte å uttrykke takknemlighet på.
06:34
I denne episoden diskuterer de hvordan interiørvalg kan skape en mer sosial atmosfære og reflekterer over personlig stil etter livsendringer.
13:18
En samtale om gleden ved å finne unike bruktfunn og de personlige historiene bak dem.
22:14
En samtale om kontrasten mellom spartansk friluftsliv og hjemmets luksus og hvordan man kan organisere hjemmet for velvære.
Transkript
Nemnt i episoden
Anne Lindmo
Gjest i episoden, programleder som nylig ble skilt og bor alene i loftleiligheten.
Skillebekk
Stedet i Oslo hvor Anne bor i en gammel bygård fra 1866 med loftleilighet.
Oslo
Byen episoden foregår i, med utsikt mot havet og Bygdøy.
FINN
Nettmarked, finn.no, hvor Anne handler mye brukt og har autosøk.
Interflora
Blomstersponsor, omtalt i introen om å sende blomster med hjertelige kort.
Geberit
Sanitetsponsor, omtalt med dusjrennen Cleanline som er enkel å rengjøre.
Readly
Digital lesesponsor, tilbyr uendelig lesing av magasiner som Vogue.
Kontiki og Fram-museene
Utsikt fra leiligheten mot Bygdøy.
Bygdøy
Sted man ser fra leiligheten.
Steinkjær
Anne fant et åkle i bruktbutikk der.
Røa
Anne kjøpte stasporselen fra en enkemann der.
Rosenthal
Porselensmerke Anne kjøpte fire kasser av, med en sterk kjærlighetshistorie.
Kelim
Teppe-/tekstiltype Anne er glad i, kombinert med åkler og gamle tekstiler.
Åkler
Håndvevde tekstiler fra farmor og tante Gudrun; Anne er sterkt engasjert i å ta vare på dem.
Bamse
Person som påpeker at Anne ikke bor helt alene; antas å være nær venn.
Deltakarar
guest
Anne Lindmo
host
Tone
host
Dicken
Sponsorar
Interflora
Geberit
Readly
Poeng
Blomstene erstatter ikke ordene, men de hjelper meg å få sagt det jeg ikke får sagt.
Om hvorfor det er fint å sende blomster med et personlig kort.
Det er mangel på respekt for våre formødre når vi kaster gammelt håndarbeid og kjøper fabrikkproduserte look-alikes.
Anne Lindmo sitt engasjerte argument for å ta vare på åkler og vevde tekstiler.
Vi er for voksne til å sove på dårlige senger – vi fortjener gode senger og god søvn.
Kvalitet i hverdagen er verdt å investere i.
Man er enten kjøper eller selger – jeg er definitivt kjøper.
Om ulike personligheter i bruksmarkedet.
Det beste med å være på tur er å være på tur – men jeg elsker kontrasten når jeg kommer hjem.
Om å sette pris på både det røffe utelivet og den myke hjemmekomforten.
Et hjem er aldri ferdig – det skal være i flyt, akkurat som livet.
Hjemmet vokser og gror; ting forsvinner ut og kommer inn.
Du er litt full før dagsrevyen og edru før kveldsnytt.
Anne om favorittdusjonen med middag rett fra jobb.
Påstandar
Anne Lindmo bor i en gammel bygård på Killebækken i Oslo fra 1866, med en loftleilighet bygget på 90-tallet og en kloss på taket.
Om boligens alder og historie.
Anne Lindmo har bodd alene i over et år, og det er første gang i livet hun bor alene.
Om hennes bosituasjon.
Anne Lindmo bodde i kollektiv til hun var 30 år gammel.
Om hennes bolighistorie.
Anne Lindmo lager mat til gjester minst to ganger i uka.
Om hennes gjestfrihet.
Anne Lindmo har bare to senger av sengetøy og åtte håndkler.
Om hennes minimalisme med tekstiler.
Anne Lindmo kjøpte porselen fra en mann på Røa som hadde mistet kona si, og reiste derfra med fire kasser med Rosenthal-porselen.
Historie bak et bruktkjøp.
Anne Lindmo fant åklet som henger over bestefarens gamle godstol i en bruktbutikk i Steinkjær.
Om et av funnene hennes.
Interflora formidler bestillinger til lokale blomsterbutikker som binder buketten for hånd og leverer den på døra.
Om Interflora sin tjeneste.
Geberit har en dusjrenne som heter Cleanline, med åpen kanal i midten, glatt overflate og integrert hårkamp som er enkel å ta ut og rengjøre.
Om produktet som er omtalt i episoden.
Anne Lindmo lånte bort leiligheten sin til amerikanske slektninger i sommer mens hun var borte og jobbet, og en venninne i Sandefjord har nøkkel.
Om deling av boligen.
Anne Lindmo sover ofte under svært spartanske forhold på tur, som på gulv, i telt eller på to påser ved.
Om hennes turvaner.
Anne Lindmo bruker aldri badekaret annet enn til å spyle turutstyr.
Om bruken av badet.
Anne Lindmo har autosøk på Finn, blant annet på okler, gedigen-gjenstander og franske industrilamper.
Om hennes bruk av Finn.
Det bygges stadig mer kollektivboling i Norge, og Anne mener eldre bør kunne bo i kollektiv med yngre.
Om boligutvikling og fremtidsperspektiv.
Lastar
Ukens annonsør er Interflora. Og Tone, det beste jeg vet nesten er å sende blomster. Jeg synes det er så hyggelig, og så gir du meg også en anledning til å skrive på det lille kortet inni, og
og da får jeg ofte sagt ting jeg ikke får sagt ellers. Ja, men så bra, fordi når man står der ansikt til ansikt, så blir det gjerne liksom, du sier gjerne noe helt annet enn det du skal si. Jeg er mye flinkere på kort. Og sist jeg sendte blomster, det var fordi svigemor hadde gjort på meg om å reparere en haug av klær og tilpasse til henne. Og da er jeg jo oppriktig takknemlig, men jeg klarer liksom bare å si, å, tusen takk, så hyggelig. Det er jo liksom det man sier når noen spanderer en kaffe, det er det ikke. Det er det også, selvfølgelig. Så da sendte jeg blomster, og på kort,
På kortet da, så skrev jeg, tusen takk for at du alltid stiller opp for oss. Jeg setter så utrolig stor pris på deg og alt du gjør. Da vet jeg at hun blir sånn varm i minnet seg. Ja, men det er jo akkurat det Interflora mener med, det du tenker, men ikke får sagt. Og blomstene, de erstatter jo på en måte ikke ordene, men de hjelper meg på en måte å få sagt det.
Og når hun setter buketten i en vase hjemme, så blir den takken der værende litt lenger. Og vet du hva, Dicken? Nå på høsten, altså jeg synes en enkel Hortensia-bukett med noen strå og litt grønt, det er så vakkert. Litt sommer på bordet, selv om det er høst utenfor. Ja, og da sier man jo litt mer enn sånn, tusen takk for at du er grei. Ja.
På interflora.no bestiller du buketten. Ja, og da vil en lokal blomsterbutikk der mottakeren bor, binde den for hånd og levere den på døra. Sjekk utvalget av buketter på interflora.no. Rett og slett det du har på hjertet levert på døren. Velkommen til interiørådet og til episoder som vi setter ganske høyt, som du og jeg, når vi får lov å...
Mose oss inn til folk vi liker godt. Altså, det er vi så glad i. Og i dag så er vi rett i nabolaget mitt. Vi er på Killebæk. Gammel bygård. 1866. Oi, oi, oi. Ja, det er herstapelig og fint. Og så må vi introdusere gjesten vår, som er ingen ringere enn deg, Annelin Må. Så utrolig hyggelig. Ja.
Vi er en koselig gjeng. Takk for at vi får komme på besøk til deg. Veldig koselig. Det er noen etasjer opp. Vi har utsikt rett ut mot... Jeg ser jo rett over mot Kontiki og Framuseet. Jeg ser kongen Marina. Jeg ser Nesodden. Jeg ser Collaline på siden der. Du er helt
tett på det som foregår på sjøen. Vi ser over til Bygdøy. Altså for en kåk. Her er det koselig å være, men også rett og slett en ganske fin tone. Veldig, det er intimt. Enda det er kanskje fem meter under taket, akkurat her vi sitter, så føles det veldig tett og nært, Anna. Ja, altså det er jo en ganske snorlig
Fordi den ligger på toppen av denne gamle bygården. Så ble den bygget på 90-tallet, når de drev å bygge ut alle loftene. Jeg håper alt var lov. Ja, da var alt lov. Så her ble det ja til å lage loftleilighet. Og ja, kan vi også sette på en liten kloss opp
På tak. Jaha. Bare godkjent. Ikke noe stress med det. Nei. Og alt og bare ja, ja. Takterrasse som gusselov ikke er av den typen som lekker. For jeg kjenner jo folk som bor i disse leilighetene. Og det bare lekker og lekker og lekker hele tiden. Jeg har to terasser og begge to er tette. Deilig. Bank i bordet. Og den er jo full av vinkler. Og full av kroker. Og den er ganske skar.
I den grad jeg har hatt noen snekker her, så blir de veldig frustrerte. For de er bare sånn, hva skal vi vatre etter da? Skal vi gå på den eller den? Skal vi gå på vegg eller tak? For alt er litt skjevt. Og så er den jo svær, men den føles likevel ganske tett og koselig. Ja, det er intimt her inne. Og så er det mange soner. Nå er det veldig mye soner her. Min eldste sønn mobber meg hver gang han kommer innom, fordi...
Han sier, hvordan går det med sonene? Og det er soner. Nå er det hyggesone her, kosesone. Så har jeg byttet ut. Spisesone er nå blitt kosesone. Det er så mye greit. Chill, lounge, forskjellig. Kroker og kriker. Mye sovesoner nå. Sørge for å ha rikelig med gjesterom, for det synes jeg er så koselig.
Så det zones til Og jeg flytter jo hver gang Tone er innom Så må vi gå en runde Fordi jeg bytter ut ting Og da må vi sjekke liksom Så det har skjedd ganske mye nytt Ja, det er veldig gøy Du forandrer det litt Det er veldig trommet Tone's filosofi Og så er det jo sånn at nå vet vi Nå bor jo du her alene Er det første gang du bor alene? Hvor sykt er ikke det? Ja
Ja, you tell me. Er du en som alltid har bodd med folk? Ja, og det kom jeg egentlig på for ikke så lenge siden. At det er første gang i livet mitt, nå har jeg bodd her i over et år,
Og jeg har aldri bodd alene før. For jeg har enten bodd sammen med familie, eller så rett inn i å bo i deres leilighet, kollektiv, med folk, og så samboer og ektefelle, og barn og hund og alt sammen. Nå merker jeg at Bamse blir litt fornærmet, for han sier nei, du bor jo ikke helt alene, sier han. Men jeg har ikke... Men det er jo så rart, og så er det jo også veldig gøy
At jeg er veldig god til det. Ja. Ja.
Og ikke minst det at du bruker hjemmet ditt, Anne. Jeg fyller alle romene. Når jeg er her, sitter jeg sjelden på samme stedet. Jeg er opptatt av å... Jeg kan ikke ha denne kåken, og så skal det bare være borti en krok at det er litt liv. Nei, det går ikke. Så jeg har vært opptatt av å spre godsakene utover, og gjøre det sånn at jeg trives i alle romene. Ja.
Og så er det altså oppsiktsvekkende hvor koselig jeg synes det er å være alene. Så deilig! Ja, og jeg er, sånn som nå i helgen var jeg hjemme alene, og jeg har så bløte klær på meg. Og jeg har så, altså det er så strikke livestemning, og det er så store tekopper. Og så ligger liksom der, nå er det veldig mye å ligge bort på den der lille kosesonen som er laget i kjøkkenkroken. Ja, der er det. Det er det som lagd.
Der har du laget en benk. Ja, under vinduet. Helt i tonnekroppen. En sånn lounge-aktig seng med noen kelims og puter. Det ser ut som et lite fri rit til et interiørmagasin, spør du meg. Eller til oss. Og så er det ikke bare det, men i og med at Anna er så glad i å ha gjester i lag i middag, så blir det mye mer sosialt for gjestene nå.
for da er gjestene sammen med deg. Ja, for det er det gyllene trianglet her nå. Det er at de første to gjestene som kommer, de sitter der i den sofaen, anføttes, og da kan de kikke ut på byen og ut på havet. Og så ser de at jeg er her. Og så når de som alltid kommer litt for sent kommer, så flytter vi over på bordet her. Men jeg må jo spørre, i din situasjon, alene for første gang,
Stor bolig. Vurderte du på en måte når livet endret seg, sånn som det har gjort nå for deg, vurderte du på en måte å flytte? Det er det mange som gjør. Ja.
Ja, jeg vurderte absolutt det. Jeg hadde boligsøk på marka. Ikke overraskende. Ikke sjakkerende, nei. Marka? Altså som i sånn hyttemarka? Ja, jeg sov meg sånn ut og tisse på tune og laft. Og kanskje firhjulstrekker. Du hadde kledd det også. Ja, eller sånn at jeg til og med ikke hadde bilvei, helt alvorlig. At jeg kanskje måtte bare gå med plukk. Det er eksentrisk. Ja, ja.
Jeg er glad det ikke ble sånn. Ellers så hadde jeg... Så hadde du ingen som sa sånn, Anne, nei. Den anbefalingen kunne du tatt. Jeg kunne tatt. Det var det. Ellers så jeg for meg kanskje kampen, for jeg bodde på Vårdrenga før, så det var veldig koselig. Det er også et sted hvor man kan komme opp,
og kikke utover hele byen. Du liker overblikk og du liker utsyn. Det blir man glad i. Dessverre avhengighetskap. Fordi man blir kokos av denne leiligheten. Fordi det er lys, luft, sol alltid. Og til og med, det er jo et bevis
en kjempeunderholdende ting å sitte og se ut på havet. Jeg følger meg, og nei, nå er det skumtopper, og det er 8-10 sekundmeter, og nå er det køling i klassen. Du får ikke en natur, dette er så mye natur man kan få i Oslo, tenker jeg litt. Ja, det tenker jeg også. Det er helt fantastisk. Det å ha sjøen så nærme, det er så mye natur.
Så jeg vurderte. Men landa i din situasjon. Du kunne kjøpe ut. Det er jo et pre. Og du valgte det. Men Tone, du har jo... Ikke angret. Du har jo jobbet mange... Du har bodd i skilsmissekåkskjer. Men du har jo jobbet mange med den situasjonen når livet endrer seg. Så har man ofte litt behov for noen endringer på boligen. Jo, du måtte jo lage denne til din leilighet, Anne. Ja.
Du har vært veldig flink, synes jeg. For det er veldig deg her nå. Det var det før også, men jeg føler liksom det er litt mer sånn girl power her nå. Ja, tar man på litt ekstra. Hvis man hadde noen, det hadde jeg sett for meg, hvis jeg og Jan Kato gikk frem av hverandre, så tror jeg jeg hadde hatt behov for å dra opp noen av de tingene han hadde sagt sånn, nei, den liker jeg ikke. Så jeg tenkte sånn, den skal opp. Den skal opp. Men jeg har...
Det er mye okle her. Var det så mye okle? Nei, det var ikke så mye tepper og ting. Jeg er jo litt grann manisk glad i tekstil. Ja, det ser jeg. Og vev og gamle tekstiler. Ja. Der har du en weak spot. Jeg vil si jeg har en strong spot. Fordi...
Jeg setter så innmari pris på ting som har struktur, og som er naturmaterialer, ull. Og jeg elsker at kelimtepper er jo til forveksling likt i noen av mønstrene med gamle okler. Ja, det er det, absolutt. Og det samme gjelder persiske tepper, som jeg har borti der. Det ligner jo veldig på rosemaling, veldig mye av figurene. Jeg synes det er så rørende, fordi det betyr at mennesker til alle tider
har gjentatt de samme bevegelsene når de setter seg ned ved vevstolen eller med penselen. Det er noe med at vi ser alle sammen på de samme stjernerne eller på de samme tingene rundt oss i naturen, og så gjenskaper man de formene, geometrisk eller organisk, på en eller annen måte, i vev eller i keramikk, eller i rosemaling. Sånn som de gamle, den lille snåle kommoden min, er den norsk, sier folk? Nei, nei, nei, den er fra...
Er det Peru? Nei, de vet ikke helt, men mest sannsynlig Tibet. Helt nylig. Men hvis du myser på det, så tenker du at det er en gammel rosemaling. Og man vet jo at folk handlet handelsreisende var på tur, så fine ting, hadde lyst til å ta dem hjem. Og så inkorporerer man og maler sitt eget skap i bygda, litt inspirert av Marrakesh. Det er jo kjempegøy. Det er veldig gøy. Og jeg synes det blir så fint sammen.
Det gamle oklet som henger over den gamle godstolen til bestefaren min, den stolen var det ingen i familien som ville ha, for den lukta så sykt røyk. Jeg har aldri funnet en tilsvarende lenestol. Den er gigantisk. Det veier så mye. Så var jeg en tur, som jeg ofte er, og så fant jeg det oklet der på en brukt butikk i
I Steinkjær. Og det synes jeg er så god venn med den Kelim-puta og det teppe bak der. Altså jeg synes, åkle, Kelim, alt bare går opp i en høy renhet. Det kler hverandre. Jeg synes du elsker den kombinasjonen, at du blander nettopp masse forskjellige mønster. Men Anne er litt alt åkler. Hva er det med deg åkler? Hva er det jeg innebar med din i åkler? Jeg blir...
så rasende av at man ikke tar vare på det, fordi det er det farmor og tante Gudrun som har laget, de har ordnet den ulla, de har spunnet den, de har farget den med naturfarver, og så har de sittet og vevd
og så har det blitt trekk på pianokrakk, eller okle på veggen, eller klokkestreng. Jeg elsker en god klokkestreng! Og så kommer vår generasjon, nei, det skal vi bare slenge på freteks, eller legge i en skuff, det er noe gammelt ræle til tante, og så går du og kjøper noe fabrikkprodusert, blandingsmateriale, som ser ut som noe sånn look-alike fra Latinamerika, eller noe sånn fransk, jeg skjønner ikke hva, piss, unnskyld at jeg sier det,
Det er mangel på respekt for våre formødre og det håndarbeidet de har laget og alt det de kunne når de satte disse tingene i stand og pyntet opp hjemme hos seg selv. Dette er et innsak det er vanskelig å kvarulere mot. Her var det jo en ode til okler og håndarbeid i generasjoner. Ja,
det aner meg at du er liksom du er i tekstilavdelingen på Loppis, eller? er det der du går først? men du, Dicken, jeg skal fortelle en hemmelighet hun er ikke bare på Loppis for hun er på fin.no ja
Ja, så du har autosøk på hva da? Okle? Jeg har veldig mange gøy over autosøk. Akkurat nå er jeg på fransk industrilampe. Jeg driver og jobber litt med å få opp det. Og det er bare deilig med det her som å være på fisketur. Jeg har slengt ut snøret nå, og så venter jeg på at den oppgår. Det er akkurat sånn man skal gjøre det. Dette mener jeg er den perfekte finholdningen. Man har tid. Når du har mulighet.
komme på noe som sånn, og det har jeg tenkt på, og kanskje det finnes. Legg inn søket, tre uker senere, eller tre måneder senere, så kommer det. Og det er så viktig, jeg liker at hjemmet skal være et hjem som vi gleder oss over, og bruker tid over annet, så det er helt fantastisk. Og det vokser frem, så nå hadde jeg en periode gedigen, som søker vi på Finn, for da kommer det veldig mye gøy. Og gedigen, rett og slett bare,
Åja, det er et godt søkort. G-Digen glassvase. G-Digen speil. Og det er ofte at folk vil selge da, med litt selvtillit. De bare ser på, den er jo ikke digen. G-Digen skap, tenker jeg, som ingen vil ta til. Men da kom det jo inn noen voldsomme ting her, ja.
også nå er det det der merket Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Gilde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde Golde G
del av noe jeg kjøpte, for jeg trengte nytta på slen, og så tenkte jeg åh, jeg gidder ikke å gå i butikken da. Nei, så helt åpenbart nå, du er jo du er en brukt kvinne. Ja, altså, ja. Og jeg er så glad for det, og det gjennom her, det ser jo så levende, og det er jo du er jo trendy, Anne, hjemme ditt uten å vite noe. Det er det eneste jeg brenner for. Ja.
Nei, jeg er trendy. Står du på morgenen? Nei, jeg er trendy. Det er jo sånne hjem vi vil ha. Jeg vil jo tro at det er litt gøy for de som selger, at det popper inn en liten DM fra Anne Lindmo, og man legger ut et okle, eller et lite porsele. Dette nydelige porseleene her, det som er hyggelig er at veldig mye av det jeg har i lønnet min er jo visst.
av mine historier, altså mine konkrete livshistorier. Og så synes jeg også at de tingene jeg kjøper på Finn ofte liksom kommer inn som en egen historie. Dette porselenet kjøpte jeg fra en utrolig hyggelig mann, reiste opp til ham på Røa. Jeg tror jeg var der nesten i time, vi skravla om livet selv og om porselen. Og så plutselig så ender han opp med å fortelle meg at han har vært gift i mange år, og så mistet han kona si for noen år siden.
Dette har vært familien hennes sitt stasporslet. De har brukt det masse, men som han sa, jeg har jo fem. Han hadde veldig mye. Det gjelder jo mange. Så hadde han funnet ut det at han ville selge noe av det. Så fortalte han også, min kone sa det før hun døde, at jeg håper du finner deg en ny livsledsager. Det er det fineste man kan si. Ja, det er nydelig. Så hadde han funnet seg en ny veninne, og
Veninne som det heter Nå begynner det å hete veninne Det er for tidlig for deg Kjæreste Og så endte jeg opp med Å reise derfra Med fire kasser med Rosenthal-Porslæn Og en veldig sterk historie Om kjærleken Og ikke minst så sa han sånn Du vet det
vi har allerede lagt planer vi så nå skal vi på tur fordi da solgte han litt unna så skulle de dra på en skikkelig bra tur jeg koser meg så fælt med det at fordi at det porslene er her så skjer det voldsomme ting ja
Dette var jo et svært godt innfald av å ikke gi opp bruktfunn jaktene, og så ha med seg det å vite at man får inn litt historie på kjøpet. Jeg blir veldig inspirert. Jeg skal legge inn flere autosøk selv. Nå innrømmer jeg at akkurat det å legge inn adjektiver, da er du god. Du vet da, det fikk jeg i los på nå. Det skal jeg prøve. Hva med Elleville? Ja, da kan det også dukke opp ting. Ja.
Men jeg lurer på en ting, Anne. For du kjøper mye på Finn, men selger du på Finn nå, eller? Ikke så. Greia er at det er et kritisk spørsmål fra Tone, egentlig. Jeg har nok andre i familien som er bedre på det. Ola, sønnen min, er kjempegod på det. Han er
råttast på det greiene der, men jeg kan godt levere ting tilbake, faktisk. Det er også en terskel. At jeg kjøper ting som jeg mener ikke er i henhold til beskrivelse, da tar jeg kontakt igjen og sier, du vet hva, den lampa, den
blinker noe voldsomt, så her må det være noe galt med ledningen. Eller det jeg tepper er ikke bare litt brukslittasje, der er det nedi, der lever det ting, så den tror jeg vi roer helt med. Det der sitter inne for meg, jeg tror det er litt sånn egentlig at man enten er en kjøper eller en selger, er du litt enig på det? Ja, jeg også tror det, og jeg er definitivt kjøper og ikke selger. Og jeg også. Jeg synes det er kjempevanskelig å selge ting, så jeg trenger en gifter. Du er en gifter?
Jeg gir bort. Du har sikkert vært hjemme hos Tone og hatt det noe hjemme med han. Jeg har. Ja, det er vanskelig å utgå. Ikke sant? Og det er jo en herlig egenskap. Og også, som jeg skjønner, litt av nødvendigheten når man jobber med de greiene dine, Tone. Så er det litt sånn, da har jeg et ekstra senger til igjen. Sånn får jo du ting i sirkulasjon.
Vi er sponset av Geberit, og jeg tenkte på en ting. Du som har tegnet veldig mange bad opp gjennom tonet, hvor mye tenker du egentlig på sluket når du planlegger? Mer enn man skulle tro. Det skal jo både se bra ut og funke. Og så aller helst bør det være enkelt å holde det rent, synes jeg. Fordi sluk er på liste min over hat ting å vaske på badet. Og det er min oppgave i min familie. Og det er jo min hos meg også som bor alene. Men greia er, Geberit har en dusjrende som heter Cleanline, og det smarte med den er at den ikke har
ikke har en sånn skjult oppsamlingsrenne hvor hår og så opprester og smuss og sånn samler seg. Altså, det er så smart! Ja, det er veldig smart, og i stedet så renner vannet gjennom en sånn åpen kanal i midten, og da er det en glatt overflate som er enkel å tørke igjen. Og så sitter det en sånn integrert hårkamp på en måte, som tar og fanger opp hår og smuss,
som er kjempeenkel å ta ut og rengjøre. Altså helt uten noen styr? Ja, mye mer delikat, og det betyr at du faktisk kommer til å få rengjort det som ofte er vanskelig å få tak i. Og så, hva er det jeg vil si? Utsendet betyr jo noe, det. Ja, og det liker jeg så veldig godt. Linelign har et slankt og minimalistisk uttrykk, finnes i flere farger, og du kan også få den med flisinlegg som nest.
går i ett med gulvet. Det er jo sånne detaljer som jeg liker veldig godt i mine prosjekter. Ja, for man bruker jo veldig ofte tid på fliser, armatur, hvordan badet skal se ut, for det er jo på en måte det morsomme. Men de gode løsningene er jo ofte de du setter mest pris på når du begynner å bruke rommet. Og et nydelig bad, det er jo fint. Men et hygienisk bad, det er enda viktigere. Helt enig. Du kan lese mer om Gebritt Cleanline på gebritt.no Vil du si slagordet, eller ikke? Det klarte jeg videre. Gebritt. Bedre for deg.
Readly er en digitalt kiosk, der man kan lese så mye som man vil. Kanskje all you can read. Du finner her store titler som Vogue og Die Welt. Samt dine nisjer i Yoga World og Airfryer Club. Du kan reade for 2 måneder lang for bare 1 euro, uten risiko. Mer informasjon finner du på readly.de. Readly skriver seg R-E-A-D-L-Y.
Når opplever
oppleves en bolig som ferdig, synes dere? Og er det egentlig noen gang ferdig? Aldri. Oppe til debatt? Aldri. Nei, aldri. Nei, jeg synes at det er en del av det som er livet. At det forandrer seg, og det skal være i flyt. På samme måte som jeg liker å få det til å frese litt i synapsene,
ved å være ute på tur og dra til steder jeg ikke har vært før, og herje på med aktiviteter jeg ikke har prøvd og sånn, så liker jeg at hjemmet mitt også bare vokser og gror litt. Ting forsvinner ut, ting kommer inn, bang bang, sånn må det være. Og jeg vil liksom hilse på rommene på en ny måte, med hjemme- og mellomrom. Og det er jo et rom du har gjort skikkelig masse med, Anne, som er helt nyfresa. Ja, hva er det? Soverommet.
Og garderoben, det har blitt walking. Det har blitt sånn at walkingen er en del av soverommet. Du har plutselig fått mye større soveromm. Ja, og tok spranget med å helmale alt.
Å, det er spennende. Det er veldig fint. Rett og slett tak, vegger og... Hele sulamitten. Og han som varter for meg, du vet når de ringer tre ganger og sier sånn, kan det stemme av alt dette skal være blått? Skal dette være blått da? Skal det være blått? Ja, det skal være blått, om det skal være blått. Og jeg har bare lagd det til en sånn
velvære kokong av et rom. Fordi jeg er veldig mye på tur, sover ofte under svært spartanske forhold. Det tror jeg ikke du er på. Sover på brisk, sover på gulv, sover på to påsene ved, i telt, fryser, holder på, liker det veldig godt å komme hjem og være liksom mørbanka, størd og egentlig ganske sånn
sleten i kroppen, og så kommer da kontrasten. Jeg har jo også et
Det er et kjempesvært bad. Det er kjempesvært. Først kommer du til badet. Det er så mye greier. Jeg bruker aldri badekar, annet enn til å spyle turutstyr og bicha. Så det badekaret er jeg ikke oppi. Men det er greit. Det er veldig kjekt å ha. Jeg kan ha tørredrakter, våtsko, alt som å spyle store ting, sekker og masse greier. Så da har jeg det som en slags turbad der. Og så har jeg også bastu, som jeg aldri bruker.
Veldig fornøyd med at jeg ikke har begynt å slurpe å bruke bastua som kott og rotebord. Det er det veldig mange som gjør. Det er det samme som trimsykler som blir klesstativ. Det skal vi ikke ha nå. Så er det å komme inn der og dusje. Jeg har så mye med produkter.
Ja, du har en luksus i deg. Ja, og det sitter litt langt inni hos meg. Fordi jeg er egentlig veldig spartansk å komme fra en bakgrunn hvor mamma hadde en ønske gjennom hele min oppvekst. Og når levestiftene gikk mot slutten, så tok hun en pensel og rotet ned i det for å få brukt den siste greia. Og mamma har tilsammen en meter kleskap.
Og sånne ting blir man jo påvirket av. Men inni meg bor det en liten luksuskvinne som bare har sprengt seg frem. Det er ikke feil å ha tonen innom og bidra inn for å få den kvinnen til å blomstre. Jeg tipper den komfort og plass. Ny seng, deilig. Du sover som en prinsesse. Og det er dessverre avgjengelskapende. Fordi
fy flate å gå inn for landing i en seng av høy kvalitet det er deilig jeg blir litt kjent jeg blir litt flau av å si det men man skal unne seg det vi er så voksne å sove på dårlige senger vi er for gamle til det vi fortjener gode senger hos søvn og så er det noe av gleden for deg den kontrasten når du er så mye på farten og setter pris på det røffe utelivet liksom
er det ikke da for å ikke bli, man må jo nyte det som er noe helt annet da, at man får den domfiltetten. Det tenker jeg er ikke det beste med å være på tur og komme hjem i en vannseng. Nei, det vil jeg ikke si. Det beste med å være på tur er å være på tur. Men jeg elsker kontrasten, og jeg elsker det der at etter å ha gått med ulltrøyet i fem dager, så bare komme ned i noe sengetøy som er liksom
Jeg har kvittet meg med alt som er litt halvdårlig kvalitet. Det er jeg så glad for. Jeg har bare to set sengetøy, og så har jeg åtte håndkler.
Og jeg har ikke sånn ta vare på det lille settet der av noe utslitt bomull og noen håndkler som er litt sånn rikserassete. Dette er jo et kjempetips i den forstand at jeg tror alle som bor i leiligheter eller i boliger hvor akkurat dette med plass alltid blir et tema, så er det nesten en av de største... Det er nøkkelen til å ikke få et overgrodd hjem, er å ta de grepene. Altså ikke...
Ikke fem reserve håndklær i forskjellige farger. Som du sier, sengetøy som er operativt. Vi har jo alle en hytte med lintøyskap som er sånn, der ligger det sengetøy fra 1963 som ikke har dratt ut siden den gang. Det går jo ikke.
Ja, og jeg mener at det er et av de beste tipsene, det er å rydde opp i sengetøy. Vi har snakket om det før. Altså, si deg en bunadspose. Eller en pen dresspose av gammel sengetøy. Eller bare sende det videre i universet. Eller sende det videre, ja. Jeg har nå...
bare sengetøy som også passer sammen i farger. Ja, så du kan matche og mixe. Og så har jeg gjort det samme med kjøkkenet. Jeg har jo kjempelite kjøkken. Det er så få skap. Det er like lite som kjøkkenet mitt på hytta. Da vi flyttet inn så var det masse overskap og mye mer plass. Og så reiv jeg bare ned alt sammen.
Satt opp fliser og en enkel hylle, en åpen hylle. Og i den åpen hylle har jeg alt det som jeg bruker til daglig. Og så har jeg egentlig bare tre skap og to seksjoner med skuffer. Og det er alt jeg trenger! Er ikke det deilig? Det er ikke noe mer du bruker. Samme hvor mye mat du egentlig lager. Så er det bare et begrenset antall ting man får brukt. Riktig tenkt. Og så har jeg en kasse med ekstra utstyr. Jeg har en kasse med ekstra vinglass.
Noen ekstra sværfag, champagne i kjøleren, og så videre og så videre. For det må man ha her nede på Skilbekk. Det er klart man må ha champagne i kjøleren. Det blir lomt å ikke ha. Det er også så deilig, det kjente jeg så dikt, å bare strippe ned til et minimum av det jeg trenger. Det å lage mat. Jeg lager masse mat. Jeg har masse folk på besøk. Minst to ganger i uka lager jeg mat til noen. Oi!
Altså, jeg må stoppe litt ved deg, for det aner meg, Anne, at du har litt av dette stort vertinnegrenen.
Ja, så du elsker å invitere inn? Ja. Og hva får man servert, og når perler du gjesten ut? Rotemat er egentlig et begrep som mine veninner har puttet på min mat. Hva er rotemat? Rotemat er at jeg ofte ikke har tenkt så veldig, så det blir alt det som...
i kjøleskapet. Er en improvisatør. Pluss noen greier. Men det betyr at det er ofte veldig mange fat med småting. Det kan være tomatkaprese. Her kommer det et grillet blomkål. Det var noe skinke. Er ikke det litt sånn girl food? Det er så sharing. Det er så deilig. Alle elsker det. Er ikke det helt å merke? Jeg liker det veldig godt. Jeg liker å lage mange forskjellige småting. Det synes jeg er mye deiligere enn å...
kjøre på med sånn diger kladeiser av et kjøttstykke til hver og noen voldsomme ting. Så her kommer ting, folk sitter, koser seg, blir de lenge. Ja, det er forskjellig. Nå i helgen hadde jeg lunsj, men de varer jo ofte til kvelds. Og det er så koselig, det er de koseligste lønnsene. Og så er jeg glad i kveldsmat, at jeg inviterer folk på kveldsmat, for det indikerer jo at nei, det skal ikke være masse.
Fjoll i middag, men det blir greier. Det kan ofte være litt te. Jeg har heldigvis veninner som synes at en onsdag fortjener en god kremant, så det kan ofte bli kølesmat med litt i glasset. Sier du ikke nei til det? Og så er jeg glad i at folk overnatter. Å, du er en sånn type. Du er reus på overnattingen. Tenk at jeg har den leiligheten. Den må brukes, tenker jeg. Så da har jeg gjort det nesten til et slags prinsipp.
alltid vært glad i det, men nå enda mer at jeg inviterer folk på overnatting. Du låner jo bort leiligheten. I sommer var det noen amerikanske langt ute i familien som skulle besøke noe. Da fikk de låne hele Kåken, og du dro bort, og de var her. Ja, det var familien til svingerinnen min. Da bodde de her, og så hadde jeg
en god venninne som bor i Sandefjord, som jobber litt i Oslo, så jeg kan ikke du bare ha nøkkel, og så er du her, for jeg var borte og jobbet hele sommer. Og stadig vekker jeg, overlater jeg kåken til andre når jeg er på tur, som jeg ofte. Og så har jeg til og med venninner som bor på Bålringa
og i nytt og død, så kommer de hit så er de på overnatting, ha med puss det er så koselig, ikke noe boldt hjem men sitter dere lenge oppe er det noen natterangler? nei, ikke så veldig innimellom slår jeg til med et ordentlig kalas men som regel så synes jeg det er koselig å begynne litt tidlig, gjerne lunsj
eller rett fra jobb altså at de kommer på middag rett fra jobb den energien der ja, den liker jeg at du ikke drar hjem og skifter for du mister litt av stemningen og da tar vi, som vi sier da har du litt du er litt full før dagsrevyen så er du edru før kveldsnytt ikke sant? det passer det er perfekt det passer det er
Nå høres vi veldig drikkfeldige ut, det beklager jeg. Men nei, så det liker jeg. Og så synes jeg som sagt at den overnattingsgreia er så hyggelig, fordi da kan man liksom møtes på fredag, og da er man egentlig litt sliten. Så da klokka kvart over ti, halv elve, så er alle sånn liksom, men skal vi gå til gos da? Å, deilig. Det er koselig å få å makse på begge deler. Ja, så går man og legger seg. Og så er vi opp igjen, kanskje halv ni på lørdag morgenen,
Litt frokost, litt surr-surr, så tar alle på seg de der nesten identiske kåpene. Alle mine venner har like kåper nå. Det er veldig mye, altså de der sorte, store, dunne kåpene. Å ja, sånn er det. Eller så kommer det inn noen sånne diffuse kast, altså noen sånne kamel. Så da føler jeg at vi ser ut som en band.
Så går vi ut og er kjæringer. I lørdagen. Og koser oss på lørdagen. Da kan man gå promenaden herfra og så bort til Bjørvika og så
surre litt. Nei, det synes jeg er hyggelig. Ikke sant? Nei, jeg tenker at jeg skylder denne leiligheten å bruke den skikkelig, og at jeg må dele den med andre. For ellers er det liksom ikke noe vits i. Nei, det er jo såldning til livet, Tone. Jeg liker det veldig godt, altså. Jeg også liker at gjester overnatter, fordi det er koselig morgenen etter. Da får du den hyggelige kaffekoppen, eller frokosten, og du får den lille ekstra praten. Den er helt annerledes enn dagen før. Det er...
så koselig, og jeg har jo det er jo noen som har litt terskel på at det er nesten få folk som de byr på morgatrynet sitt til eller sånn, liksom
at det blir intimt da men jeg kommer jo fra en turverden hvor jeg, altså jeg ligger jo i telt med folk jeg ikke sant, knapt kjenner og står og dusjer sammen med mennesker jeg aldri har møtt før det bryr meg ikke, lyder og lukter og at man er tett på hverandre det stresser meg ikke derfor også, så stresser dem jeg ikke at
Jeg er i morgestelle med andre mennesker da. Det er bare helt koselig. Og jeg kom jo også fra veldig mange år i kollektiv. Jeg elsket kollektiv. Jo, du gjorde det, Anna. Jeg elsket det. Jeg bodde jo i kollektiv til jeg var 30 år gammel. Nei, spesielt. Fordi jeg synes det var så hyggelig. Og innerst innenfor så håper jeg kanskje at jeg kan
Jeg tror jeg kommer til å ende i kollektiv igjen. Det er så deilig. Det er jo et tema man snakker om egentlig. Det bygges jo stadig vekk nå. Litt mer kollektive løsninger har jeg tatt med meg. Det hjelper jo på alt. For det første så er min generasjon, vi sitter jo og rugger på svære eiendommer. Og så i tillegg så har vi jo ikke nok folk til å ta vare på oss når vi blir gamle. Det er få hender i omsorgen. Og det er mye ensomhet. Ja.
og psykisk uhelse, bør det ha bla bla? Absolutt. Hva er løsningen? Hvorfor skal det være bare studenter? Kanskje de trenger mer å være litt for seg selv og fokusere på å få jobba litt? Det er egentlig feil livsfasen. Det er ikke et formål den livsfasen. Nei, det er spennende tanker.
Anne, herregud, en glede å komme hjem til deg. Vi må ta en tour på soverommet og sjekke ordentlig. Og du som hører på, du kan jo få se deler av dette på Instagram-kontoen vår. Takk for at vi fikk komme på besøk. Herregud, så koselig. Det var veldig stolt å få komme med Anne. Nå gikk tiden veldig fort. Takk for at du hørte på interiørådet. Ha det!