12/17/2025
221. Interiørarkitekt Claudia Ravnbø: Fra luksushoteller til wow-faktor på budsjett

00:03
I denne episoden av Interiørrådet diskuterer Tone og Claudia interiørdesign, inspirasjon fra reiser, og kulturforskjeller mellom Norge og Frankrike.
08:48
Nordmenn prioriterer hjemmet for sosialt samvær, mens franskmenn har en mer representativ tilnærming til interiørdesign.
40:16
Podcasten diskuterer budsjettvennlige tips for å skape wow-faktor i hjemmet ved bruk av speil, bilder og planter.
Transkript

Musikk

Velkommen til Interiørrådet, og Tone, i dag har du åpnet døra og har med besøk til oss. Altså det er så storfint besøk, det er selveste Claudia fra Paris. Hei, så hyggelig at jeg endelig får være med på deres flotte podcast. Jeg elsker dere begge to, dere er så flinke. Jeg er ordentlig stolt at jeg har blitt invitert til selveste Oslo og Tone Kloke. Juhu!

Nei, vet du hva? Det er immer morsomt for meg, må jeg si. Og Tone, dere kjenner hvordan det har gått fra før. Kjapt innpå, altså Claudia Rambø er, for noen av dere har kanskje fått med det, at vi har vært i Paris. Vi har vært inne i en fantastisk leilighet og laget interiør-road-de-living fra Paris for en tid tilbake. Da var vi hjemme hos deg, Claudia. Du er interiørdesigner, født og oppvokst i Norge, dro tidlig utenlands, må vi si. Nå er du situert i Paris og jobber derfra. Ja.

Og så er du på et sjeldent Oslo-besøk, må vi kunne si. Og da er ikke tone vond å be. Her blir det besøk. Her blir det podcast med Claudia! Ja, vi hadde jo en veldig hyggelig kveld sammen her på tirsdag på det franske kulturinstituttet.

Det var kjempegøy. Det var så gøy. Jeg har tenkt følgende, at det er veldig kult å få muligheten til å fritte deg for tips og triks, bli litt bedre kjent med deg, og så er det jo litt gøy for Tone, jeg håper å si stakkars, som sitter her alene som ekspert i episode etter episode. Nå kan dere to slå dere litt sammen. Ja, absolutt. Og være gode på noen...

Jeg skal fritte dere ut for noen klassiske dilemmaer og spørsmål som vår inbox i interiørrådet renner over at i stadighet. Nå kan dere være litt sånn gode together. Ja, det gleder jeg meg til. Men først så må vi bare ha litt sånn, Tone, dere kjenner jo hverandre fra før, men for alle som ikke vet, din vei inn i interiørdesign må vi høre litt om, og kanskje

Helt til å begynne med, hva driver du med nå? Hva jeg driver med nå, nå har jeg mitt eget interiørdesign og arkitektfirma i Paris, som jeg har hatt nå i Paris i ti år. Og før det så var jeg 15 år i Schweiz, og jeg også hadde mitt eget firma i interiør.

Nå har jeg blitt mer spesialisert i restaurant, hotell og bransjen, og driver med masse hoteller og restauranter i hele verden, både fra Japan, India, Egypt, Las Vegas...

Så jeg er veldig heldig, for jeg er stort sett på et fly. Så det var ganske heldig at jeg kom inn av Oslo på denne flyturen. Så det tar utrolig mye av min tid. Det er et byrå på ti personer som jobber internt med meg hver dag. Og alle har sine spesialiteter. Det begynte vel med at jeg egentlig skulle bli kunstmaler. Så jeg gikk på kunsthøyskolen i Glasgow.

og ble malerinne, som jeg elsker og håper en dag jeg får tid til å bli igjen. Jeg skulle til å spørre, maler du selv fortsatt? Nei, det har jeg absolutt ikke tid til. Men når jeg begynte med interiørene, så følte jeg at det ble en annen form for maling. Ja.

Og det er kanskje det som har gjort at jeg nå liksom har det så gøy med det jeg gjør. For jeg føler alltid et nytt prosjekt er som et hvit ark, og jeg kan liksom fortelle en historie. Og det som er så flott også med mine forskjellige prosjekter er at ofte er de forskjellige land. Så det er forskjellige kulturer som man må alltid tenke på en ny måte. Hvordan liksom denne

Den ideen, den arkitekturen, de detaljene kan komme inn på sin plass i et annet sted. Man må ikke si at verden er din arbeidsplass. Jeg som kjenner Tone veldig godt, du er jo veldig glad i å reise, og bruker jo alt du opplever utenfra. Dytter dere på en måte inn i jobbene deres, gjør dere ikke begge to, Tone?

Jo, jeg tror vi må reise, Claudia, for å bli flinke. Det er på reiser vi ser nye ting og farger, og en ny søndagssøndag gir meg alltid en ny fargeopplevelse. Jeg går jo rundt, når jeg reiser fra en flyplass, og ser på alle nye konsepter, hva som er nytt og hva som er gammelt, gå på gamle markeder, gå i gamle bykvartaler.

gå i vintagebutikker, gå også i for eksempel stoffbutikker med merke med stoff man ikke har i Paris, for eksempel med lokale ting. Jeg prøver alltid, jeg har øynene høyt og lavt hele tiden. Det er nesten mer slitsomt enn å være på kontoret, for at du tar inn så mye inntrykk som du etterprøver å jobbe gjennom

og putte dem et eller annet sted og huske dem, for det er så mye. Tar du bilder med mobilen? Helt sånn rent praktisk? Jeg tror jeg har akkurat nå i biblioteket mitt 489 000 bilder. Det er en ny rekord i gruppa. Ja, det er en ny rekord, Claudia. Den er stappet full. Jeg driver en kjempegod kunde på iCloud. Her kjøpes det nytt

utvidet abonnement, vil jeg tro. Titt ofte. Men jeg vet også, når vi var hjemme hos deg, Claudia, hvor du også har en stor leilighet i Paris, men også hvor du har studioet ditt med de ansatte inn i leiligheten. Veldig kult, den der kombinasjonen der. Der var det jo også, Tone, husker du sånn moodboard? Ja! Med liksom

bunadsokler og litt sånne ting. Det var så mye spesielt, det var så mye å se på, men vi vet også jo merke det begge to. Henter du inspirasjon fra bakgrunnen din? Alt jeg gjør er veldig inspirert fra min oppvekst og min kultur, som jeg er utrolig stolt av, og det prosjektet som jeg kanskje er mest stolt av i hele

min hele karriere, det var at jeg fikk eksportert norsk jul i hele verden for La Dure. Ja, fortell, det var så gøy. Så jeg fikk et oppdrag for å lage et juletema for La Dure som er worldwide, og de har 200 bakkerier og salong til i hele verden. Og

Og da lagde jeg et opplegg basert på norsk jul med norske julestjerner. Jeg fikk Sverre Setre som var konditor til å lage makaroner i julesmaket fra Norge med peppekakessmak, brunost, moltebær og kanel tror jeg det var.

Han lagde også norsk julekake med norsk smak. Det ble norsk julekalender og alt som føles som veldig norsk og skandinavisk. Så det var uansett i Japan, India eller Afrika, så så man denne norske julen. Da var jeg veldig, veldig stolt av at jeg hadde fått det. Så det er en av de tingene som ...

jeg er mest stolt av å kunne promotere Norge i verden. Så gøy. Og så er du født langt mot nord. Ja, oppe i Dromsø. Du er født i Dromsø og bodde der? Jeg bodde der og bodde også i Drammen. Jeg kan snakke nordlæring, men... Men du forlot jo Norge tidlig. Du har vært på farten. Du sitter på et fly siden. Jeg følte veldig tidlig at jeg måtte ut

at tromsveier er litt for lite. Og for kaldt også, kanskje litt mørkt også. Men det som jeg tror kan beskrive mye av den influensen jeg har fra Skandinavia og fra Norge som jeg bruker mine interiører, det er ofte kontraster.

Og i Tromsø så er det veldig konstraste på lys. Det er enten lys, det er mørkt. Alt er veldig, enten hardt eller mykt. Når det er solnedgang, eller midn av sol, så er det bare så vakkert. Det er så mye farger i det. Men stort sett så tenker jeg i hodet mitt ganske sort og hvit. Så

Jeg tror egentlig at jeg liksom klarer å gjenskape disse kontrastene som man finner i naturen i Nord-Norge. Mye nøytrale farger også, som jeg alltid bruker som min base, og så har du liksom, bam, noe som kommer veldig sterkt, enten med mønster eller farge, som igjen også kommer fra de ekstreme forholdene vi har i Nord-Norge og i naturen. Så jeg tror liksom...

Det er jeg blitt klar over med den senere tiden. Selvfølgelig er jeg veldig opptatt av alt som har med tradisjon å gjøre, og norsk håndverk, norske malerier, kunst...

husliden, strikkemønster, jeg strikket jo Marius Gensprø, da jeg var liten, og hekla. Så jeg føler at vi har en kultur som er så rik på så mye forskjellige, mellom tresverk

og tinnfat og sølger bunalsmykker Det er morsomt å høre en utenfra Tone men jeg glemmer det litt Ja, det tenker ikke vi så mye over Nei, jeg må innrømme, men du Tone er jo litt god på jeg tenker litt sånn det der med å jobbe kanskje med det dere gjør begge to det der med å se noe ut

fra litt, og på en måte plukke med seg essensen av noe, det tenker jeg jo at dere begge driver med på hver deres måte men jeg kan jo kanskje spørre Tone, du som jobber mest med det private hjemmet for utvalgte personer og nordmenn tror du det er noen forskjell på hvordan vi nordmenn og

enn Parisier liksom vil ha det hjemme? Eller er det like rønn vi tror? Hva tenker du? Altså det jeg tenker er at vi lever så annerledes liv, for i Paris så er man ikke så mye hjemme, man inviterer ikke så mye venner og familie. Nei. Eller sånn, kanskje familie, men i hvert fall ikke så, man har ikke så mange middagsselskaper og så mye som

Vi bruker hjemmet vårt mer, så jeg tenker at kanskje vi må ha en mer personlig greie. At i Paris kan man ha litt mer ... Litt mer representasjon? Ja, litt mer representasjonsbolig hvis man ønsker det, eller hvis man har en type jobb. Hva tenker du, Claudia? Jeg tror den største forskjellen på et norsk og fransk hjem ...

generelt i Europa, det er kjøkkenet. Vi setter jo alltid kjøkkenet super sentralt. Det er jo nesten der hvor du kommer inn, og det er der du nesten tar imot gjester, og det er der du har mest tid med barna dine, og det er et veldig sosialt sted i Skandinavia. Mens i Paris så er jo det som kjøkkenet alltid på enden av en lang korridor.

korridor, og de er vant til å ha kjøkkenhjelp og kokker hjemme hos seg, og det er nesten at man... Det er backstage liksom? Det er backstage, man går jo ikke inn på kjøkkenet, det er ingen som setter seg ned og begynner å gjøre lekser med barna sine på kjøkkenet liksom. Og det gjør jo vi, Tone!

Det er jo der vi er! Det er den største forskjellen jeg ser. Det er en stor forskjell, ja. I Paris så, folk har jo middagsselskap, men da blir det veldig sånn en veldig storslagen spisesal eller spiserom, og

Legge trykket der litt, ja. Så det er der vi er nok mer laid back, altså. Vi er avslappet, liksom. Fordi at det jeg har igjen med det, at jeg tror i tidligere tider så var det bare ikke så mye restauranter i Tromsø.

så folk dro til hverandre for å snakke med noen andre enn familien sin. Ja, men det er sant, det var jo ikke så mye restaurant før. Å gå på restaurant, det var liksom en sånn til bursdagen eller en anledning. Det var jo ikke noe sosialt sånn at dette er hverdagen vår. Dette er ganske nytt.

Det er ganske nytt i Norge i en europeisk sammenheng selvfølgelig at du som bor her på Frognerton og første McDonaldsen kom jo tidlig på 80-tallet så det har jo ikke vært

Det var jo ikke et offentlig rom med aktivitet på den måten, mens Paris har vel bognet av utkaféer siden 1800-tallet. Ja, nettopp. Så det har alltid vært sosialt en del av hverdagen i Frankrike eller Europa å gå på restaurant, og gå på kafé, og liksom...

og at det liksom har vært et møtested, men i Norge så er det mer sånn, ja, men vi skal lage brødskive med ost, og så er det middagen ferdig, liksom. Det er sett. For det er jo også andre tider man spiser på, liksom i Frankrike, når jeg inviterer på middag, så er det ikke gjerne før halv ni i ni, at vi er på restaurant, liksom. Og da er jo de fleste, jeg holdt på å si... Da går vi hjem, da. Da går vi hjem, eller det er allerede senere, liksom. Ikke tone, da. Føler du deg noen gang fortsatt norsk?

Jeg føler meg norsk hver eneste dag. Gjør du det? Spesielt når jeg ser sure franskmenn. Fortell om det, for det synes jeg tog noen ganger. Jeg har jo bodd så lenge nå i Frankrike og i utlandet at jeg glemmer litt hvor deilig det er å være i Norge. Derfor prøver jeg alltid en eller to ganger i året å ta meg en tur hjem.

Så det er liksom bare få ting i perspektiv, for at man glemmer det, liksom franskmennene, jeg vet ikke, altså de glemmer å være hyggelige mot hverandre. Blir du en strengere versjon av deg selv i Paris enn du er her? Ja, du må være litt mer sånn albende ut og fighte, altså liksom...

og hankende håren, og liksom, det er ikke så mye, det er ikke så mye med liksom, å hei, hvordan går det, liksom, kan jeg hjelpe deg med noe, så det er veldig, det er ganske mye mer brutalt, altså, for å si det sånn sosialt, og det er, det er ikke sånn man tar ikke vare på hverandre, som man gjør her i Norge, synes jeg, liksom at folk har lyst til å være snille med hverandre, og det er altså, det er sånn, jeg,

Det kjennes ut som det er liksom 30 kilometer mindre i timen, liksom. Ja, sånn ja. Ja, men det kan jeg skjønne. Mye mer laid back og liksom... Og egentlig som... Altså det som jeg er veldig stolt av når jeg er i Frankrike, alle bare sånn... Når du sier at du er fra Norge, oh wow, like the richest country in the world, og liksom for fantastisk, og liksom dere har klart det så bra og sånne ting. Og jeg...

jeg tenker jo ikke på Norge på den måten det er jeg tenker på Norge det at vi går ut i naturen vi har en super quality of life vi kan ha det litt mer rolig vi har korte arbeidsdager vi kan ta valg på barna

Og det er den luksusen jeg forteller at det er det vår luksus er, og det er sånn mentaliteten vår er, og det er strengt motsatt av fransk. Det har jeg tenkt på noen ganger også, at vi har de privilegiene, at det er litt deres

litt sånn skandinavian way of life at man har barn som man kan se som man kan ha i en barnehage altså alle disse tingene som egentlig er helt man glemmer hvor spesielle det er og at livet går 30 kilometer saktere i timen men merker du det selv Tone når du er på reise du er jo veldig ofte i Paris selv jeg tror jeg når jeg er i Paris så er jeg en pariser

Ja, da høyer. Det er høy på livet. Så da følger jeg strømmen på en måte, og er nok veldig kjapp. Og så elsker jeg alt med Paris. Jeg elsker maten, husene, jeg går og ser på alle husene på fargene. Så da suger jeg til meg inntrykk.

og jeg elsker måten man snakker med hverandre på og jeg skjønner ikke alltid at jeg er sure jeg later som ingenting hvis jeg er sure så bare later jeg som ingenting og så bare jeg kan være sur med deg da for når du smiler så kan man jo bare være smilet tilbake ja

Jeg tror egentlig det også, at du har en evne til å være veldig møttekommende. Du er jo avvepnet av natur, så jeg tror noen sure pariser bare, oi, de glemmer å være sure på meg. De glemmer å være sure på meg, tror jeg. Det er veldig hyggelig. Det er gøy.

Vi har jo vært i snakk før, og jeg tenkte på at du dro så tidlig ut, og det du to nå også var veldig tidlig på farten i livet. Dere har på en måte søkt dere ut og avgåret begge to. Og kanskje det er fellesnevner for å være interessert i det dere gjør, men så gikk det noen rykter, Claudia, om at du hadde det faktisk...

fint allerede på studenthyblen, er vi på tørre. Ja, det er vi på tørre. At rymdet ditt skilte seg markant ut. Ja, det er sant. Jeg har alltid vært, det var faktisk før hyblen på studentlivet mitt, allerede, jeg husker, jeg har de første minnene om, jeg driver av ommøbler til barneromsrommet mitt, og jeg husker jeg kjøpte settekass

og så hadde jeg masse fra Kina-butikker og stråtepper. Jeg husker jeg holdt på veldig mye og samlet på kaktuser og omplasserte dem i riktige krokker. Så jeg tror det er alltid noe som har vært...

inne meg. Og så når jeg kom på mitt første studenthjem i London, da var jeg bare sånn, wow, dette er mitt hjem nå, liksom. Og jeg er veldig, veldig opptatt av å skape harmoni og føle seg vel, altså. Det er jo tonen også veldig opptatt av. Jeg tror det er sånn som har vært med oss hele livet, at vi vil ha det koselig rundt oss, at det betyr mye. Jeg tror det er noe vi er nesten født med. Og

Og den der omvendelingen har du du på klassen. Og det er så kult da, når du har en kul huiber, så får du alle vennene som kommer på besøk til deg, liksom. Det er sant. Så det var veldig koselig. Så jeg hadde det super som student. Så en sosial innreder, men veien din inn i interiørdesign, og det gjelder jo litt dere begge, litt tilfeldig, eller? At det var det dere...

Ja, altså veldig tilfeldig sånn at jeg begynte faktisk å jobbe for andre, fordi jeg drev jo og lagde mine egne hus. Det første huset jeg styrte meg var på Ibiza. Jeg hadde kjøpt en nedrunet greie.

som ble kjempekul som vi solgte etterpå da og så fortsetter jeg med å gjøre det hver eneste gang vi flytter med små midler jeg lærte jo mer og mer om det når du gjør det for deg selv så er det dine egne penger så du må lære mye

Og det endte med at den tredje eller fjerde leiligheten jeg hadde laget, så var det en av mammaen min på den tidspunktet bestemte han skulle selge den også. Og så sa jeg «Nei, men dette går ikke». Og så kom det en ukrainsk dame i Geneva som bare sånn «I love». Hun falt for hele pakka. Og jeg bare sånn «Okay, you love, it's gonna be very expensive».

Så i hvert fall hun endte med å kjøpe leiligheten, og så sa hun det at hvis hun noen gang skulle bygge et hus, så ville hun ha meg som interiørdesigner. Så jeg bare, ja, ja, ok, det kan du gjerne. Snakkes, kanskje. Og to år etterpå så kom hun til meg, og så sier hun at nå har hun kjøpt et hus, en tomt, og bygget et hus som en arkitekt, så hun trengte en interiørdesigner.

Og det huset var da 2.500 kvm. Det er sånn inside, outside, pool, sport, kino, god knows what. Nå føler jeg meg over i en reality show hvor det er sånn, this is the mansion. Jeg var sånn der, ja da, dette kan jeg, vet du. Så tøft du var da. Ja, det skal jeg til å si til henne, har du gjort sånn noen gang? Jeg vet at den størrelsen, den finnes jo knappt nok. Den finnes jo ikke her i Norge, tror jeg. Nei, men den der følelsen av sånn,

Ja da, det går sikkert bra. Ble du ikke litt overveldet? Jo da, jeg ble veldig overveldet. Men så tenkte jeg, vet du hva, jeg så på det veldig pragmatisk, etterpå liksom bare... Rom for rom? Rom for rom, og liksom ikke hele helheten. Og det som var så innmari kult da, det var at hun ga meg bare carte blanche. Altså jeg fikk gjøre meg i ville.

Så gøy! Og no budget. Det er drømmen, vet jeg for meg. Det var det morsomste prosjektet jeg noen gang har gjort. For jeg fikk virkelig bolter av meg, og fikk laget håndlagde mosaik, sømme på seng. Så gøy! Fra superartister, og fikk tegne alle teppene, og alle detaljer som man bare kan drømme om, liksom.

Og da lærte jeg selvfølgelig innmari mye, og etter det fikk jeg utrolig mange oppdrag på private hjem. Det var din kickstart på det. Så jeg er veldig takknemlig for det, og faktisk det som gjør meg mest glad, det er at hun har fremdeles det huset, og hun har fremdeles ikke forandret en ting på det,

og vi er fremdeles venner og hun sier liksom dette er virkelig, jeg føler meg så vel i det, og det er kanskje det vi snakket om her om dagen er at når du lager nøytrale baser med gode materialer du bruker ordentlige materialer som er tidløse og blir penere med tiden

eller mer, altså... Patina og... Ja, slipp av tiden for å si det på denne måten. Vet du hva? You can't go wrong. You can't go wrong, og da er det liksom... Du skifter stoffet på sofaen, eller på spisestue... Møbler mange, ja. Og så har du et helt nytt hjem, liksom. Men hun bare føler at det liksom...

Ja, men hun har ikke hatt behov for å gjøre noe annet med det, liksom. Tone, er det liksom god interiørdesign for din del også? Altså det med at du liksom skal vare? Ja. Eller hva tenker du på det? Jeg elsker hjem som liksom etter ti år så bare ser det enda mer...

sofistikert ut, fordi det tåler tidens tann, fordi alt har fått empatiene, alt har fått levd litt, så er det få ting man kan bytte ut som gjør wow-effekten, kanskje, eller som gjør... Hvis man blir lei, så er det bare å ta noen farger inn, et nytt gulvtepp i en annen farge, så har du en helt ny opplevelse. For ganske mange som er i prosesser, nå er jo dette store prosjekter og store budsjetter og litt sånn

selvfølgelig et helt eget univers, men jeg tipper at det er noe felles også, det der med at man kanskje er veldig redd for å ta feil valg. Det vet jeg hvertfall mange som kommer til deg, Tone, er sånn, å, jeg er så redd for at det bare skal bli sånn feil om to år. Men det trenger man kanskje ikke å tenke så mye på. Nei, ikke hvis basen er...

Basen er god? Ja, hvis basen er i gode fargetoner, sånn lyse, beige, naturlige farger, vet du hva, det kan aldri bli feil. Nei, ikke sant? Ja, men dere, når dere først sitter her samlet, og dere er jo farlig enige om mye, men kan vi ikke bare, nå skal jeg høre med dere, for nå har jeg så mange spørsmål.

fra både lyttere og jeg har også spurt venner og kjente denne gangen, for jeg tenkte at jeg var lov å snike inn litt av det også. Nå har du på en måte svart litt, men la oss bare få det ned i konkretene. Jeg skal bare si innledningsvis, vi legger ut masse bilder på Instagram, og vi har jo sett fra, vi vet jo mange av lytterne også at Claude er veldig glad i vintage. Det er jo du som sier du skal litt innom det. Men,

spørsmål ut som dere kan si bare noen bullet points på. Hva vil dere si er det viktigste grepet for å få til et uttrykk som ser gjennomført ut? Altså at det er en rød tråd gjennom hjemmet da. Altså jeg mener sånn som denne leiligheten her så har du jo liksom mye mye forskjellige men gulvet er jo alltid rolig å stille det er samme farger på gulvet overalt og du har samme

samme dører, du har samme vinduer overalt, så det er liksom ingenting som, så det bare er en rytme. Det flyter. Det flyter. Så jeg tror liksom det at det er arkitekturisk stil, eller samme gulv, liksom bruk samme parkett, liksom ikke en parkett som er lysegrå, en som er beige, eller en som er sort.

For det er ofte... Det stykker opp. Det stykker opp og gjør ting mindre, faktisk. Og det bryter den der helheten. Og for eksempel hvis du har... Hva heter det? Stukatur. Stukatur. Så liksom har det gjennomført overalt. Det er veldig merkelig. Du har et rom, og så... I de andre rommene har du ingenting av det. For da virker du veldig påkistret. Så det er også sånne små detaljer. Mhm.

Og så tror jeg gjennom belysningen at den er omtrent den samme intensiteten overalt. Ja, god belysning. Men det er ganske mye forskjellig. Nå sitter vi hjemme hos Tone, og lytterne våre kjenner hjemmet ditt ganske godt, Tone. Men det er jo ganske mye som skjer, egentlig. Det er rolig, men du har masse forskjellig kunst, og du har møbler, og du virker veldig sånn...

Det virker jo enkelt når du gjør det, men det henger jo sammen allikevel, selv om det er ting som skjer her. Men gjør du det på liksom... Velge på dagsfølelsen, på dagsformen egentlig. Men jeg tror nok alt jeg liker hører sammen.

Så jeg tror nok det er det at jeg føler hjertet når jeg har lykke til det. Jeg føler også det ofte, du har jo en sånn intuisjon, liksom, jeg kan gå på markedet i Paris, og så finner jeg en greie som jeg elsker, og så når jeg kommer hjem med den, så er det, oh wow,

Det er nesten speilet av det, liksom. De passer så godt sammen. Uten engang tenkte jeg på det. Hvor kan jeg putte denne lampen? Eller hvor kan jeg putte denne lille stolen? Den var der, liksom. Den var der, og så putter du den der, så er den akkurat som det var made for it. Og det er sånn unconsciously. Men det er sånn dere får til. Så vet jeg at mange av lytterne sa... Kanskje lytterne burde høre mer til magfølelsen. Nei.

Jeg elsker det, Claudia. Det er så viktig. Ofte kan et intervju også begynne med en ting som du elsker. Det kan være

et teppe fra bestemoren din, det kan være en lampe fra moren din, det kan være en stol fra en reise, det kan jo være også det som er utgangspunktet på interiørlighet, at du bygger rundt det. Så du kan starte med noe smått, og bygge litt. Ja, absolutt.

Jeg mener hele min leilighet i Paris den begynte med at jeg så to sputningklamper på liksom Som vi elsker Ja, og jeg bare sånn at jeg hadde ingenting annet jeg bare sånn at jeg puttet opp de sputningklamperne ok, ja men nå er det lyst og fint hos meg i hvert fall

De er gigantiske. De er helt vilt vakre. Vi døra de begge to dykken. Ja, men det som er nå med de spøtingknappene, det er ikke bare at de er kule, men jeg tenkte jo ikke på det at når jeg kjøpte de, at jeg hadde speil på begge ender, og

og det ser ut som du har og nå som de speiler mot hverandre altså det er bare et sånn det ser ut som en kunstverk i speilet og det er det jeg mener ubevisstheten jobber av og til for hadde jeg tenkt på hva som hadde vært best

i det stedet der. Det blir for komplisert. Det blir for komplisert, skjønner jeg bare. Ja, for da hadde du ikke kjøpt de lampene, for da hadde jeg tenkt at de gjentar seg for mye, men når du faktisk kjøper det og henger det opp, så skjønner du at det er som et kunstverk. Så dere er ganske intuitive begge to da. Absolutt. Jeg kjenner jo Tume godt, og hun er jo veldig innfalls, men så funker det alltid. Og så er det mange som sendes på

og spørsmål i podcasten, og da er det veldig sånn, jeg lurer på om jeg skal gå for det, det eller det, og jeg har tenkt på det, det, det og det, og så blir det noen ganger nesten litt sånn, må ikke tenke så mye. Nei, ikke tenk så mye. Det er det jeg skulle si også. Jeg tror det viktigste er også det, jeg holdt på å si, det er ingen skam å snu, for å si det, hvis du hadde en idé, at du skulle ha en gul sofa eller en blå stol,

men ok, kanskje har du sett et annet greie på veien som er oransje, så ok, men la meg bare prøve det da. Jeg tror det å være fleksibel i seg selv og i sitt interiør, det er veldig viktig. Det er ikke bare for at man har bestemt det, eller at man har kjøpt en brun stol, at den skal være brun forever. Og da er det det forever liksom. Ja, men altså, den kan man...

male eller putte man i et stoff liksom, for at det er vi som utvikler oss også hele tiden og det er jo så mye vakkert som er rundt oss og nye kunstnere nye designere og gamle ting som blandes så jeg mener det er endless også her må man liksom gå med flowen, det vet jeg og dere er glad i

Alle eksperter snakker om å blande dyrt og billig, er det en som kommenterer der. Det er litt sånn vi slenger ut en del. Ja, ja. Og det snakker vi jo litt om imot også. Men, hva bør helst være av høy kvalitet? Altså, hva bør jeg investere i? Og hva kan være rimeligere i et jævlig

hjemme da? Jeg er mer på gulv og fliser eller sånn marmor på kjøkkenet. Ja, for hva kan trekke opp liksom? Liksom et bra kjøkken, en flott kjøkken, ja, det kommer jo an på hva man har plass til. Men også tror jeg liksom, kanskje et fint stuebord. Wow! Ja, putt sammen

putte noen penger i det, så kan du ha en god sofa, den skal være komfortabel. Men en komfortabel sofa er ikke nødvendigvis så innmari dyr. Nei, nei, nei. At en kul sofa kan være... Det er masse kule. Jeg har gjort en leilighet nå i Geneve, og jeg har faktisk kjøpt en hel del sofaer og stole fra Sarah Holm,

fra han Vincent van Dyson han er fantastisk det liker jo du Tone og liksom wow så kul liksom vi skulle gjerne hatt Sarah Holm her Tone tok meg med på Sarah Holm det var skikkelig kult og han designeren for de har jo alltid unge designere som tegner for de også det var en dritkul sofa det trenger ikke alltid være dyrt men jeg tror liksom heller a wonderful coffee table

en nydelig lampe over spisebordet er det litt sånn at det du på en måte det som skaper helhet, men også liksom jeg tenker jo kanskje sånn her hos Tone så blir man jo veldig trukket mot de lampene for eksempel og det er helt feldig at de er flotte og det er du jo hjemme hos deg og Claudia kan man nesten si at det er sånn, vet du hva ha en kul lampe hvis du har en lampe som alle ser, må ikke den helst da være litt wow, du har jo helt nydelige lamper her elsker lampene mine altså

Du har jo også en god fot planta inn i fashion. Jobbet som modell har du gjort, og jeg har jo veldig interessert i klær. Har sitt eget væskemerke, som jeg elsker. Jeg elsker væskene dine, Claudia. Takk for det. Det er jo en helt fullstendig norsk kultur. Det er rosemaling og bunadbroderier. Det er et helt spesielt univers. Jeg har flere av venninne mine som har de, og det er helt unikt i hver enkelt. Det er unikt. Får man tak i det på en måte? Jeg har kommet til Paris. Ja, ja.

å komme til Paris, da får man en special vision. Men jeg skulle til å si at det er jo litt sånn som vi noen ganger snakker om i podden også, Tone. At det der med sånn, hva skal noen ganger, for jeg vet at du også kombinerer designer pieces og litt rimeligere ting i dine egne antrekk, og at det er litt noen paralleller der. Men der er det kanskje heller ikke alltid noen regler for hva som trekker det ene opp. Jeg tenker at det er litt tilfeldig fra gang til gang, men det er gjerne sånn at

Hvis du har en rimelig kjole eller noe sånt, så er det kanskje kult at sårene er litt flotte. Ja, eller gode sko. Skos are good. Ja, de må alltid være bra. Da ligger jeg dårlig i anklaget, for jeg har fått dillet på øgset de siste siste søndagene. Ja, men det er gode sko!

Men jeg var ute på byen en fredag, vet du hva? Og så var det en fyr som satt ved bordet vårt, som jeg ikke kjente, som kom bort og pratet og sånn. Så sier han, fysøren, jeg synes du er så kul, men...

Disko? Hei, aldri! Jeg har aldri hørt en mann kommentere. Jeg tror vi snakket om forskjellen fra Paris til Norge, og 30 kilo sakte i timen. Der tror jeg den også kommer inn. I Paris ville man aldri nok gått ut med det. Men det kan man jo slå, liksom. Er det ok? Ja, ja, her er det...

Jeg er litt mer avslappet, men da skjønte jeg at jeg kan gå til oppe litt på en fredag kveld. Eller da må du ta Uggs boots og kanskje en veldig kort kjole. Det blir det neste. Da får jeg en helt annen kommunikasjon.

Ja, alt i kontraster er det det handler om. Så ok, man må velge noe som skal trekke opp og noe som skal trekke ned. Det er dere begge enige om. Ting kan dra et interiør i feil retning, og ting kan dra ting opp

Du er også mikser i dyrt og billig tonene, men sørsker det selvfølgelig. Blir det et nesten feil med bare sånn dyre ting? Må man ha noe som bryter? Jeg var i et nydelig hus her nå i sommer på Korsika, og alt i det huset var fra Christian Legre, som er en fransk rådyrt, nydelig og I love it. Men vet du hva? Det

Det var så upersonlig og trist det hjemme der, at jeg holdt på å dø. Det var sånn, nei, svaret er nei. Svaret er nei. Man trenger kontraster, man trenger noen fjøler, eller noen slitt tre, eller noe. Man må ha noe med patina inne i hjemmet sitt, og da kan ikke alt være nytt eller kjøpt på samme tid. Og i samme stil. Ja, det går ikke. Vi blir litt mye sunnere på vintage-universet.

i Paris. Vi må ha litt mot slutt. Jeg må få noen tips. Tone har sagt til meg sånn, det er en økt å finne de riktige tingene. Det er en kunst å finne de objektene, og let's face it, de er jo ikke rimelige heller. Men hvordan har du funnet greiene dine? For det vet jeg, det har en del lyttere spurt om sånn. Hva gjør vi hvis vi er i Paris? Hvordan gjør du det, Claude? Ja,

altså for det første når jeg går på markedet jeg er jo heldig å liksom ha det rundt hjørnet i Paris så i begynnelsen så var jeg all over the place jeg var jo bare så excited for å liksom wow jeg så jo så mye og alt mulig rart og ville kjøpe alt og det blir sånn overveldende at jeg til slutt kjøpte ingenting så liksom nå når jeg drar på markedet så lager jeg meg liksom et klart mål liksom

Jeg har lyst til å kjøpe meg to lamper, eller jeg trenger et side table, eller jeg skal ha noe til 50-50 års tall vasekolleksjonen min. Åh, jeg må skyte inn noe. Du handler også til andre, ikke sant? Ja, ja. Først og fremst nesten, du da? Ja, også. Interessant. Men i hvert fall, jeg har veldig noen, det er nesten som å gå på superen. Jeg trenger melk.

Jeg trenger noe smør. Da fokuserer jeg meg for det. Eller for eksempel her om dagen jeg skulle finne et spisebord og spisestoler til en kunde. Da fokuserte jeg meg fullstendig på det. Jeg begynte ikke å se på kule stoler og sofaer. Da blir det

Du må ha fokus, ja. Man må ha fokus, for det er så utrolig mye. Tone hadde tatt meg med der, og du var veldig målrettet. Hvis ikke så bruker jeg opp energien min på surr. Så jeg må være veldig fokusert. Da finner du tingene. Jeg har scanner eyes. Dette er jo faste folk som har sine utfordringer.

Er det ikke litt sånn å forstå? Det er på en måte nærmest butikker som selger disse tingene. Nå snakker vi om markedet som er ved Klikkankor. Det er det som gjelder, eller? Men det er noen små lokale markeder i Paris også? Ja, det er mer sånne gallerier, vil jeg si. Eller sånn mer brokante... Brokante...

greier hvor du kan gå på en søndag og finne noe tekanne. Jeg hører på måten du sier det på, at det er ikke det du driver med, hovedsakelig. Du er liksom og henter the real deal. Jeg skjønner det. Jeg skjønner at vintage fra Paris, det er liksom it's a thing. Det er et helt annet nivå. Og det er kostbart. Det trenger ikke å være

Vi må nesten spørre om det. Vet du hva? Jeg tror det er for det første jeg har vært veldig mye i Marokko så jeg er utrolig flink til å negosjere. Du gjør det altså. Jeg forhandler med gærningen. Jeg synes det er den morsomste delen. Åja, ja.

Og så tror jeg at man må ha en pris også i hodet sitt. Hva synes du dette har vært? Med en viss idé om hva markedet er, kanskje. Jeg tror det beste kuppet er noe jeg har gjort, faktisk. Dere har faktisk bilder i KKD. Det er en nydelig messinglampe. Mhm.

som jeg så og det var litt sånn halv på halv tolv og litt ødelagt og måtte limes litt her og litt der og hadde ikke lampeskjern så tenkte jeg, ok, liksom jeg sa til han fyren, kan jeg få den for 50 euro, liksom så sa han, av 70, så sa jeg, ok da blir vi enige på 60 og jeg tror den lampa, liksom jeg er litt sånn shopaholic da kjøper jeg mye ting jeg synes er fint, alt som jeg vet på et eller annet tidspunkt kom til å bruke, ja

Og så plutselig tenkte jeg, nei, men du vet hva, nå skal jeg få fiksa den lampen. Så jeg gikk til en fyr som spesialiserer i det, og han pussa den til den ble så innmari skinnende, og det visste seg å være en utrolig bra italiensk lampedesigner fra...

70-tallet. Så jeg fikk laget en nylig lampeskjerm til den også. Den er så kul, den lampen. Den må vi legge ut bildet av, Tone. Den skal vi legge ut bildet. Jeg elsker den. Så det er mulig, altså. Ja, ja, ja. Og så har jeg funnet et par flotte keramikklamper også. Og jeg har en annen veninne som var på markedet og ble sånn, hva synes du om den? Så sier jeg, ja, den er jo fin.

Ja, men den koster liksom 4000 euro. Nei, den skal du gå og ligge tilbake. Det er du som sier nei. Det er ikke liksom not everything for every price. Jeg liker å høre det. Du også har litt sånn tone som noen ganger synes at nei. Det er ikke verdt det. Men jeg kan bli litt blenda, vet du. Ikke at jeg har penger, men ja.

Men sputniklampa hadde jeg kjøpt for, den hadde jeg betalt mye penger for. Ja, den får du jo nærmest ikke ta til deg selv. Nei, det gjør du ikke. Men Claudia, de har økt i verdi, tror du ikke det? Det har de sikkert. Men jeg kommer aldri til å selge. Nei, det er nettopp det. Så har jeg to jenter, så de får en hver. Å, det er gøy. Siste spørsmål, for tiden flyr, folkens. Dere to, har dere noen budsjettvennlige tips som kan skape...

litt wow-faktor i et vanlig hjem, står det. Ikke se for dere fem meter under taket og alt det der, men hva kan man gjøre å få til som bare egenart, gøy, litt tone først? Speil, kanskje? Speil, det bruker masse speil. Og det kan være for eksempel en hel vegg med masse små forskjellige speil.

Så du kan gå på markedet, eller på lappemarkedet og finne trespeil, guldspeil, metalspeil, og bare liksom, jeg synes ofte... Ja, så bildevegg og speil. Ja, bildevegg og speil. Ja, collage og speil. Fordi at ofte

andre ting som jeg også ville anbefale det er å liksom samle ting i grupper du sier to og en halvte samle for eksempel hvis du liker afrikanske statuette liksom putt dem alle på et bord eller putt dem alle på en hylle men sammen ikke bare en her og en der men jeg tror liksom speilvegg speilvegg av forskjellige speil eller

Det hjelper alltid, for det bringer en lys og forskjellige vinkler, og det er morsomt å se på. Og så kanskje...

liksom i en vegg som har et motiv eller en farge som liksom skylder seg ut som gjør det til at det er wow, dette er liksom det er litt gjennomtenkt det har en karakter leiligheten har en karakter planter tenker jeg også er med på å gi om liv og det koster ikke så mye penger men det gir veldig sånn, kan gi en wow-effekt et sånt

Du er jo glad i sånne indørstrær. Jeg er så dårlig med grønne hender. Alt dør hos meg. Det eneste jeg har klart å holde i livet er planten til datteren min som flyttet hjemmefra. Den var virkelig holdøy, men jeg tenkte at den må jeg klare å holde i livet. Det er jo datteren min.

og den er faktisk plitt veldig, veldig bra, så kanskje jeg skal begynne å gå inn på trær igjen også. Jeg synes det er sånn one-factor hjemme. Jeg synes det også er kult, og jeg tenker sånn, det går jo an å hente opp det med kaktusene, Claudia, som du nevnte. Kaktuser og sukkulenter er kanskje din greie. Jeg har jo sånne flotte balkonger i Paris, og jeg prøvde å putte til meg oliventrær som jeg klarte å drepe på en uteterrasse, liksom. Da tenkte jeg, ja, ok. Da tenkte du det i svakt...

Tone der har veldig grønne fingre. Det ser man jo. Her er det lite som dør, faktisk. Jeg har plantene mine veldig, veldig mange år. Så for meg er det en veldig billig wow-effekt hjemme, fordi den ene planta jeg har, tror jeg har hatt i 15 år. Ja.

Også, Tone, nå tar jeg deg litt på forsker, for jeg vet at dette med siste punktet bare, en litt wow-fakt, det er kanskje ikke wow, men jeg vet du er veldig glad i at folk får opp gardiner. Gardiner er også noe som gjør det veldig lyksig, det gir rommet den ekstra dimensjonen. For det handler jo om lag på lag, du

må ha mer ting enn det de tror da. Og spesielt for eksempel hvis folk ikke har store franske vinduer så kan man jo også lage utrolig mye sånne koselige, hva heter det ikke rullegardiner, men giftgardiner. Så det gir jo varme. Og en følelse av at kanskje vinduet er større enn det er når det henger fra taket. Ja, helt opp i taket. Helt opp i taket.

Kanskje siste spørsmål til Claudia, er det noe du tar med deg nå når du først er i Norge? Ja, vil du virkelig vite alt som går? Jeg må nesten ta deg på folkemuseet, tenkte jeg plutselig. Ja, det skal jeg i morgen. Det jeg pleier å ta med meg, inngår kjøpte jeg et nytt vaffeljern, og så kjøper jeg et toro-vaffelrøret med meg, for jeg elsker vafler. Og så kjøper jeg meg

Jarlsberg ost, og Norvegia, og guldsalami, for jeg elsker barna mine. Og

og jeg var og kjøpte noen tintalerner til liksom julemiddagen sånne svære fine under talerner på husfliden så noe blir med i bagasjen på vei tilbake til Paris alltid, alltid, jeg kommer med en tom koffert hver gang så gøy herlig

En glede å ha deg på besøk, må vi jo kunne si. Ja, virkelig glad jeg er så glad. Tusen takk. Og dere to ladies skal jo henge etterpå. Vi skal ha middag senere i kveld. Jeg lurer på om jeg skal kline til med forekål, det liker du det? Ja da. Det må bli noe norsk. Ja, jeg må liksom lage noe norsk. Men altså det som, jeg elsker å være sammen med deg og deg, men altså det som hadde vært dritkult, det er en dag at vi klarer å lage et prosjekt sammen.

Tilsammen. Det hadde vært gøy. Tenk for mye gøy, og tenk for crazy, det ville blitt tilsammen. Det hadde vært gøy, det. Claudia, en glede å ha deg der. Takk for nå, og Tone, vi ses jo igjen neste uke. Ja. Takk for at du kom, Claudia. Takk til dere. Hei, hei.
Lignende

8/30/2023
Interiørrådet
65. Høstens viktigste interiørnyheter!

Enten du liker det eller ikke så endrer trendbildet seg med jevne mellomrom. Hva rører seg i interiørverden nå, og hvilke trender ser vi komme fremover? Tone og Benedicte tar for seg seks trender de har troa på!See omnystudio.com/listener for privacy information. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
2/28/2024
Interiørrådet
91. Live Brekke: Interiør-gründerens beste tips for et hjem du vil elske

Live er designer og interiørstylist, og har jobbet med interiør i årevis, både som redaktør for Elle Decoration og som gründer av Oslo Deco. I dag jobber hun med sitt eget merke, Essei – som både Tone og Benedicte er store fan av. Bli med inn i Live Brekkes univers!Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
6/25/2025
Interiørrådet
175. Når interiør blir opplevelse og møbelmerkene blir vertskap

Hva skjer når de store merkevarene innen interiør og møbler lager egne hoteller, champagnebarer og hjem du faktisk har lyst til å bo i – alt for å vise frem produktene i ekte omgivelser? Vi har vært i København under årets "3 Days of Design". Vi kom, vi så – og ble altså så inspirerte!Følg oss på Instagram for å se hva vi snakker om: @interior_raadetAbonner gjerne på Interiørrådet hos Spotify og Apple Podcast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Laddar
221. Interiørarkitekt Claudia Ravnbø: Fra luksushoteller til wow-faktor på budsjett

Transkript

Lignende

65. Høstens viktigste interiørnyheter!

91. Live Brekke: Interiør-gründerens beste tips for et hjem du vil elske

175. Når interiør blir opplevelse og møbelmerkene blir vertskap

65. Høstens viktigste interiørnyheter!

91. Live Brekke: Interiør-gründerens beste tips for et hjem du vil elske

175. Når interiør blir opplevelse og møbelmerkene blir vertskap

80. Spørsmålsrunde og våre største interiørtabber!

79. Ingeborg Heldal: Glamorøs hjemmekos på høyt nivå!

120. Hotellekspert Siri Løyning om å forene fortid og fremtid

139. Postkort fra Paris: Interiør-nyheter, Tones stjernemøte og Paris-tips!

225. Året i høydepunkter! Gjestene, tipsene og øyeblikkene vi fortsatt snakker om
