‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

12.11.2024

Vida Lill - "Planla hvordan jeg skulle rømme fra babyen»

Vida Lill, kjent fra NRK og Paradise Hotel, snakker om livet som nybakt mor. Hun beskriver utfordringene med søvnmangel, fødselsdepresjon og hvordan forholdet til partneren har blitt påvirket. Vida Lill deler sine erfaringer og tanker om morsrollen, og snakker om viktigheten av å ta vare på seg selv.

00:00

En humoristisk refleksjon om foreldreskap, tap av selvpleie og verdien av små gleder i hverdagen.

08:29

To nye mødre diskuterer livet etter fødsel, utfordringer med å balansere sosiale aktiviteter og morsrollen, og søvnmangel.

18:45

En mor deler sine ærlige erfaringer med søvn, utfordringene ved å ha barn, og overgangen fra babyfase til barnehage.

25:13

Foreldreskap kan være utfordrende og bringe både depresjon og livsgnist, noe som krever dialog og støtte.

35:15

Det diskuteres hvordan sexliv påvirkes av livsfaser, selvbilde og press fra samfunnets idealer etter graviditet.

Transkript

Nevnt i episoden

Fødselsdepresjon

Vida Lill beskriver sine erfaringer med fødselsdepresjon etter å ha fått barn. Hun snakker om utfordringene med søvnmangel, og at hun til tider vurderte å forlate barnet sitt.

BookBeat

BookBeat er sponsor for podcasten, og tilbyr lyttere 45 dager gratis lytting med kodeordet "Er det noe liv?"

Barselssalongen

Et sted i Oslo hvor man kan få pils og det er lekeplass for barn.

Hemsedal

Nevnt som et sted for en jentetur.

Paradise Hotel

Vida Lill vant Paradise Hotel og deler sine erfaringer og tanker rundt dette i sammenheng med å være mor.

NRK

Vida Lill jobbet tidligere i NRK, og ble sparket etter å ha barbert hodet sitt under en P3-aksjon.

Vida Lill

Hovedpersonen i podcasten, en tidligere NRK-ansatt og Paradise Hotel-vinner som nå er mor.

Bendik

Vida Lills sønn.

Steven Staceman

Deltaker på Paradise Hotel sammen med Vida Lill.

Thor Gjermund Eriksen

Tidligere kringkastingssjef i NRK.

Sofie Elise

Influencer som Vida Lill kritiserer for å legge ut bilder kort tid etter fødsel.

Fotballfruen

Influencer som Vida Lill kritiserer for å legge ut bilder kort tid etter fødsel.

Isselin Guttormsen

Nevnt i sammenheng med erfaringer rundt sexlyst etter fødsel.

Cathrine Frost

Nevnt i sammenheng med erfaringer rundt morsrollen.

Sebastian Solberg

En venn av Vida Lill med fire barn.

Nikoline

Kjæresten til Sebastian Solberg.

Real Housewives of Beverly Hills

Et TV-program som Vida Lill nevner.

Kompani Lauritsen

Et TV-program Vida Lill nevner.

Barcelona

Vida Lill bodde i Barcelona for å satse på skating.

Prime

Strømmeplattform hvor Vida Lill ser på Ringenes Herre.

Gucci

Nevnt i sammenheng med klær.

Bloggerne

Et TV-program nevnt.

Deltakere

guest

Vida Lill

host

Nora

Sponsorer

BookBeat

Poeng

En gang i uka bør man prøve å komme seg ut av døra, selv om det ikke er en date night.

Psykologens råd om å prioritere litt tid for seg selv, selv i travle perioder med småbarn.

Små gleder i livet blir blåst opp og får større betydning etter at man får barn.

En refleksjon over hvordan prioriteringene endres etter man får barn.

Å få barn er en av de mest krevende tingene man kan gjøre for et parforhold.

En ærlig uttalelse om hvordan barn kan påvirke relasjoner.

Det første året etter fødsel kan være ekstremt vanskelig, men det blir bedre.

En oppmuntrende melding til nybakte foreldre.

Påstander

Å trene gjennom svangerskapet garanterer ikke mindre strekkmerker eller raskere vekttap etter fødsel.

En motsigelse av vanlige misoppfatninger om graviditet og kroppsforandringer.

Det er viktig å ha noen å snakke med etter fødsel, for å bearbeide den store omveltningen.

En påpekning av viktigheten av sosial støtte etter fødsel.

Det er ikke uvanlig å være nedstemt etter fødsel, men det er viktig å søke hjelp hvis man sliter.

En understrekning av viktigheten av å søke profesjonell hjelp ved fødselsdepresjon.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Er det liv her? Ja, her er livet dødt. Er du noe liv, Vidar Lill? Ja, her sitter jeg jo i treningsklær og det er fredag og rai rai. Ja, du ser ut som en mamma. Takk, for jeg vet at det ikke er et kompliment. Du ser ut som en mamma. Jeg husker jeg satt med en av venninne mine, vi spoler fem år tilbake i tid, og så satt jeg med en av venninne mine og sa sånn, jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare... skjerper seg litt om morgenen. Hvorfor ikke bare ta opp seg litt mascara? Hvorfor ikke komme med flekkete greiene og miste kontroll på kiloene? Sånn satt jeg. Og her er jeg. Nå har jeg mistet kontrollen over kiloene, og det er flekke på genser når jeg har ikke brukt mascara på ett år. Nei, det er ripp. Det er sturslig, altså. Men det som er veldig høydere er jo at kjæresten min blir jo helt sånn... Altså, han gisper jo hvis jeg først tar ta på meg en kjole og mascara, så er den jo helt sånn, åh, den kan jo være så pel! Å, det er nydelig da. Og det er veldig deilig, for da man først tar opp seg med skar og bare ordner seg litt, så føler man seg så sjukt i går. Kontraster. Da må man passe på å ikke bruke de dyreste klærne sine for mye, mens man henter i barnehag og lager eplemos og brokkolimos og fiskepinner. Det blir jo støkket, det blir rødlagt og støkt. Ja, det blir rødlagt og støkt, så ikke bruk gucci det første året da, for gucci skyld. Ok, jeg får spåre guccien min da. Men har du sovet noen natter? Klokka er 12. Du er jo vant med sånn frokostradio, så du er kanskje vant til å... Klokka 12 er nå ettermiddag for deg? Ja, ettermiddag er det ikke, men jeg legger meg klokka 8-9 hver dag. Her gjør du det? Ja, og det er ikke nødvendigvis fordi jeg har lyst, men det er fordi vi er i en periode nå hvor ettåringen har begynt å sove i senga vår igjen. Ja. Og det å legge en ettåring når du står opp klokka fem hver morgen, og klokka er sånn åtte nye, det er sånn perfekt legge seg tid egentlig. Og så gjør vi det helt mørkt på rommet, og så skal jeg si at nå skal jeg sove, og så... Jeg sovner hver gang, altså. 19 av 20 ganger. Så vi prøver å se på maktens ringer nå, altså til sesong to på Prime. Det er nesten umulig. Men det er den ene gangen da, hvor jeg... Hvor jeg kommer opp igjen og bare, ja, jeg klarte det! Nå kan vi se på Rignes høyre! Men ellers så legger du den etter slett samtidig med ungen din da, egentlig. Ja, og det er kjemperest. Veldig lite alenetid med deg og partneren din da. Ingen, det er ikke eksisterende. Rest in peace-forholdet. Heldigvis har vi en slags dialog på at sånn, sånn er det nå. Sånn er det ikke resten av livet. Og nå funker jo barnevakt helt kongen da. Ja. Så det å kunne ta en onsdag hvor enten tante eller bestemor henter i barnehagen, og så stikker vi rett til byen. Vi gjorde det her forrige uke, spiste på restaurant, drak litt vin. Og da blir det også ekstra spesielt fordi det er så lenge siden sist. Ja, man ser jo at de små gledene i livet er veldig store nå. Og at det blir blåst opp. Bare en kaffekopp i fred og ro i sola er helt... da piker livet mitt nå. Eller et glass hvitvinn, eller en pils. Så det å dra på date nå er jo helt, helt spesielt. Og det blir heldigvis mer og mer av det. Ja, vi har begynt å innføre nå faktisk, hver onsdag, så har vi en fast barnevakt som kommer. Og vi har jo glemt noen ganger at hun skal komme da. Så hun er bare sånn, plutselig ringer på meg, hva faen er det? Ja, nå er det jo onsdag og jeg skal passe på oss. Ja, da må vi gå ut da. Jeg var egentlig jævlig keen på å bare sitte på sofaen og se på bloggerne og sånne ting. Så forrige onsdag så var det jo det da. Men da måtte jeg bare ta på med et mascara, og kom meg ut, og så satt vi ut og spiste begge to på sovne på bordet. Men vi prøvde i hvert fall. Ja, vi prøvde. Og man må prøve, og så plutselig begynner det å bli hyggelig igjen, fordi man har litt overskudd. Men ja, det var jo psykologen som sa til meg, jeg har jo brukt psykologen for litt etter at jeg fikk barn, han sa til meg at en gang i uka bør man prøve, og det må ikke være date night på en måte, men at man i hvert fall bare får... komme seg i døra. Ja, jeg kan snakke om noe annet enn sånn. Kommer elektrikeren på onsdag, eller? Ja, det blir kult med utestikk, da. Men det verste er at jeg gikk jo på den... for onsdag da, at vi begynte å bla gjennom bilder og se på bilder av sønnen vår, men vi satt ut og drakk pils, da ble jeg sånn, det her er så trist, for det var sånn, ikke lovte at vi ikke skulle bli, og så er vi sånn vi også. Ja, det er storslig. Men du, vi må ha litt oversikt, jeg har jo ikke introdusert deg engang, du var bare rett på å prate nå, så jeg tror det er veldig mange som vet hvem du er, men jeg kan ta en liten sånn freshop da, for du har gjort Sykt mye legendarisk i ditt liv. Ja, takk Nora. Ja, det har du altså. Du har jo skapt begrepet «Ta en nordtøy». Som ble et større begrep enn jeg trodde i 2012. For hvis vi kan få til det, det er liksom å ta en dobbelt håndjager, rett og slett. En kuk i hver hånd. Ja, og så ikke bare gjøre det, men gjøre det på TV også, på Norges mest sette TV-program den tiden. Ja, stemmer det. Ganske mange seere som fikk med seg det, ja. Og den ene var «Staysman», ja. Ja, Steven Staceman var en av de heldige. Never forget. Og noe annet legendærist, du vant faktisk hele Paradise Hill. Var den første som slapp kule. Stemmer. Og stakk av med alle spennene også. Eller jeg tok 200 000 og så fikk Staceman 100 000. Jeg gjorde det. Jeg var litt reus. Det var ikke noe du bare sa for å tøffe deg, men du ga faktisk. Det skjedde faktisk. Det er jo veldig mange av vennene mine som mener at nå burde du ringe han, nå som han er så stinn av grunn. Nå burde du ringe han og kreve tilbake mer renter. Ja, 100%. Men jeg mener jo litt at hadde ikke vært for Staceman, så tror jeg ikke jeg hadde vært. vært i den finalen. Men det går an å ringe i dårlige tider og si sånn, du husker du meg? Husker du hva jeg gjorde? Det synes jeg faktisk er lov. Nå skal ungen din få se reprise av Paradise. Aldri? Nei, jo, men hun må jo det. Men jeg regner med at hun kommer til å konfrontere meg på et eller annet tidspunkt. Jeg tror ikke jeg kommer til å si sånn, ok, jenta mi, da er det lørdag, og vi skal se på hva mamma har gjort i sin karriere. Men jeg regner med at på et eller annet tidspunkt så er det en eller annen veninne som sier sånn, fy faen, Æsj, vet du hva morra de har gjort, eller? Er du angstig over det, eller synes du bare er gøy? Nei, jeg angster ikke over det. Men det er jo også fordi hun er så liten og at jeg vet at det er så sykt lenge til jeg skal på en måte deale med de tingene. Ja, da tenker jeg at da er reality bare store orger. Ja, ikke sant? Pule på TV er sånn her. Åja, så yesterday news. Ja, du tok en håndjager. Ok, det var en lite big deal. Boring! Men ja, det blir en spennende samtale det der, og jeg har også tenkt på at jeg kan jo aldri da nekte henne å... Vampire reality, så vi får håpe at hun ikke blir en oppmerksomhetssyk liten jevel som sin mor. Det er mer legendariske ting du har gjort, og så skjeva hodet ditt på Petraksjonen. Stemmer. Rett etterpå så fikk du også sparket. Du har gjort god research, Nora. Det stemmer. Det er sånne ting jeg husker, men jeg måtte google det og bare sånn, ja fy faen, stemmer det. Og jeg reiv meg håret når det der skjedde. Det gjorde sikkert du også, eller du hadde ikke noe hår å rive deg i. Men hele Norge var jo bare sånn, Hva faen? How could you? Du har elsket hele Norge, men hatet deg med RK, til og med. Og så gikk jeg ut i sånn trist artikkel i Journalisten og Media 24, som er en sånn journalist-aviser. Og så husker jeg bare Thor Gjermund Eriksen, der stod jeg ved skalla. og var lei meg og sa «Åh, hjertet mitt er knust, og jeg elsker NRK, og jeg skjønner ikke hva jeg gjorde galt». Så i torgjermene, han var kringkastingssjef, han bare «Typisk bitter tidligere medarbeider. Det er ikke alle som er flinke nok til fast jobb, vet du». Nei, fy faen! Jeg husker at det var så mange som ikke kjente, jeg kjente jo ikke det heller, og bare sånn, jeg var så forbanna på dine vegne at jeg kunne gjøre dette her med deg. Åh, ja, men takk! Det var, for å si det sånn, jeg gråt. Jeg innførte den måneden jeg fikk vite det, og fortsatt var skala, og folk reiste seg, altså gamleldre, reiste seg på bussen fordi de trodde jeg hadde kreft. Ja, ikke sant? Fordi de hadde jo aldri sett en skala av 26-åring før. Og Og så innførte jeg da «Bekmørk februar». som var at jeg drakk hver dag jeg drakk og gråt min siste måned i NRK det var dark men hjelpte til slutt? jeg kom i hvert fall til Oslo og så fikk jeg jo heldigvis videre radio opp og nå er det sånn vi har en sånn lydfest som heter Radiodager eller Lydhager og jeg gleder meg til det året jeg er full nok til å stå på den scenen ta imot en eller annen pris og si sånn Se på meg nå NRK! Se på meg nå tohjermene Røksan! Å, jeg gleder meg altså. Men jeg har vært to år nå hvor jeg har vært på scenen og mottatt en pris, men jeg har ikke tørt. Det husker sikkert ikke du, men vi har vært i litt sånn samme miljø, i sånn snowboard-miljø. Jeg husker deg som en sånn, du var på de kuleste festene i Oslo, og du var jo sammen med en som var ganske god på brett da. Ja, men var du pro-ho du også? Ja, ja, så faen. Ah, for faen er det mye pro-ho! mer pro her, her. Da må vi forklare en pro-ho, det er en som er ute til å pule pros. En slags groupie innenfor snowboard i stedet for rockestjerne. Altså, i stedet for stand-up-pro-rockestjerne sånn, så prøvde vi oss på snowboardere. Ja, for jeg gikk mer på skate, for jeg ga opp snowboard, for det var jeg bare helt trevet på. Og så fryser jeg så lett, så jeg var så kaldt i bakken. Så jeg prøvde meg på skating og dro til Barcelona, fant en skategutt, flyttet ned dit faktisk for å satse på skating. Hva? Hva hadde du? Jo, jo, og jeg skatea hver jævla dag. Og jeg prøvde å ta en kickflip, altså jeg klarte ikke å ta en ollie engang, som er det enkleste, mest basic. Men fy faen, skating er så jævlig vanskelig. Så jeg flyttet hjem etter et år da, bare blakk som faen. Skjønte at du aldri ble pro. Ja, single og like revva liksom. Men jeg prøvde. Det elsker jeg. Det er initiativet at du tenker nå flytter jeg til Barsha for å bli skatepro. Jeg elsker den skattingen. selte litt man hadde tidlig i 20-årene. Ja, men poenget er at du har vært sett på som en veldig kul jente. Ja, det er hyggelig at du sier noe, da. Jeg tenker jo at du fortsatt er kul, men jeg klarer ikke helt å forbinde graviditet og mødre med ordet kul. Nei, det kan nesten ikke kombineres. Det kan ikke det. Du må ta deg et friår fra kul. Eller, det blir jo to, da. Jeg prøvde, jeg var sånn her, fy faen, vi skal på slutten av i frokost. Jeg hadde nettopp født, Jeg var fødselsdeprimert. Jeg klarte så vidt å gå, for jeg hadde så vondt i fifi. Og tvang meg ned på 17. mai-frokost med en nyfødt, altså bitte, bitte liten baby, og satt med det kremantglasset og bare, herregud, jeg kan ikke drikke. Det er jo livsfarlig å drikke nå. Ja, ja, skål! Og jeg ble sånn fordi du amma eller noe sånt? Nei, men det er bare fordi jeg var så full av nerver da. Jeg hadde jo kjempeangster etter fødselen. Og var helt sånn her, herregud, verden kommer til å gå til helvete. Og hva er det jeg har gjort med livet mitt? Og jeg prøvde å være sånn, jeg bare tar med ungen på pub, ja. Ble det sånn? Nei, og nå går det greit. For nå har jeg på en måte innsett at, ok, nå er jeg bort fra puben i to år. Og så forhåpentligvis så kan jeg sakte, men sikkert, komme tilbake igjen. Men hvis du tenker på de som, hvis det er noen som hører på deg som ikke har barn, det er jo ikke umulig å dra på puben på to år. Nei, absolutt ikke. Eller er det bare for deg så ble det sånn? Og jeg tror det kommer jo ekstremt an på barnet ditt også. Og det er jo helt lotteri hva slags barn du får. Vi har slitt veldig med søvn. Veldig med søvn, og... Så det er mer overskudd å dra på pub da, eller? Ja, overskudd, og også liksom... Har din sønn begynt å gå? Nei. Når han begynner å bli lei av å sitte og skal ut og bevege på seg, så kan han ikke... Han stikker av, på en måte. Jeg merker jo at det er mye mindre. Jeg synes nesten det var litt lettere før de begynte å krabbe. Da tok jeg faktisk han med på pub. Min nye greie nå var å ha et sted i Oslo som heter Barselssalongen, rett oppi her. Hvor du kan få pils. Og det er lekeplass. Men på dagtid å ta seg to pils, det har vært helt prima. Men for meg har publivet ikke vært... Det har ikke jeg kunnet kombinere. Men drar du fortsatt på fest, eller er du helt ferdig med det? Jeg har vært... Veldig lite på vest. Men kan du bytte på at samboeren din har han en natt da? Funker det? Ja, og det har vi vært veldig heldige med flaske da. Der er jo de som ammer litt mer låst, i hvert fall hvis ikke babyen din tar flaske. Mens jeg har jo... Mitt barn har ikke... Det er ikke brydd som det er mamma eller pappa. Det må bare være en. En der. Ja, så da har det ikke vært noen hindring for deg egentlig å dra ut, men det er mer overskudd og sånt. Ja, det blir fullstendig null overskudd. Og selvfølgelig også med fødselsdepresjon så var jeg jo lenge også bare ned. Hadde ikke lyst til å gjøre en dødsshit. Jeg tror ikke det hadde hjulpet å bare komme deg ut av huset og se mennesker og ta noen pils, eller tror du det bare hadde blitt verre? Ut av huset er stikkord kjempebra. Alkohol, jeg vet ikke helt. Jeg tror, men å komme seg ut i hvert fall, og ett glass vin med veninner og sånn, ja. Prøv å pushe deg selv til å gjøre det. Men det er så vanskelig når du er nede i kjelleren der, å skjønne også hva som er bra for deg og hva som ikke er bra for deg. Å skjønne at du burde ta initiativ, for det er jo dessverre sånn at du mister litt kontakt med de barnløse rett etter at du har fått en barn. I hvert fall min erfaring, fordi du havner så inn i den babybobla, at du blir en uinteressant dot. I hvert fall for en periode. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det. Og jeg må jobbe hardt med meg selv for å ikke snakke om sønnen min. Det har vært fantastisk med å komme tilbake hjem på jobb, synes jeg. Jeg har vært en av de som har elsket å komme tilbake hjem på jobb. Fordi da, helt naturlig, så får du andre ting å prate om enn det der barnet. Jeg må jo si ofte nei til venninne mine, som gjør at til slutt så er de sånn, nei, men hun sier jo nei uansett. Ja, det er trist da da. Og så forsvinner du litt der en periode. Og da må jo du bli den som er rå på å ta kontakt, ikke sant? Så det blir liksom din oppgave, føler jeg, som nybakt mor. Og også, selv om du kanskje føler deg litt sånn avvist, men det er ikke det det handler om. Jeg husker det selv fra når mine veninner fikk barn. at sånn, ja, men hun kan jo ikke bli med på det, ja, men vi vil ikke ha med et barn på det der, altså sånn, så du må være litt rå å følge som nybakt mor på, å være litt sånn, ei, kom opp til meg, jeg fikser lunsj, eller kom opp etter hun har lagt seg, så kan vi ta en glass vin, eller la oss finne en fred da, hvor vi kan ta helt fri, men det krever litt mer av deg da. Det er litt sånn svårt noen ganger med veninner, at jeg kan ta det litt personlig, hvorfor har ikke jeg blitt invitert på de greiene der? Og så er det litt sånn, ja, men jeg tenkte du ikke kunne uansett, så er det sånn, hei, jeg prøver å si ja hele tiden, jeg gjør veldig mange ting som jeg ikke har lyst til, og egentlig ikke har overskudd til, men bare for at jeg er så desperat på at jeg... har bestemt meg for at jeg ikke skulle bli sånn da. Så jeg har stått ut på byen og bare sånn, jeg har så lyst til å sove nå, men her er jeg bare, jeg prøver å feste, og prøver å være liksom, kanskje en jeg ikke er lenger, men fordi det er viktig for meg da. Og jeg også, det er ganske likt med deg, jeg har mest barnløse venner, men Men jeg prøver liksom igjen da, det blir jo den kommunikasjonen da, på at sånn, æsj, sorry, jeg er kjip litt nå, jeg får ikke blitt med på så mye, og vi sliter med søvn og sånn, men ok, la oss finne en helg da, hvor vi tar sånn skikkelig jentetur til Hemsedal, og så prøve å ikke ta seg nær av at du kanskje ikke alltid blir invitert som før. Det krever jo mer planlegging med barn. Jeg kan ikke bare på en onsdag etter jobb sende en melding som sier «Hei, vil du ta en øl?» Fordi jeg skal hente i barnehagen. Så du må, ja, man må ha en heads up noen dager i forveien. Og så det er jo innimellom også, jeg sitter sånn «Åh, fader, skulle fader skulle vært der». Men for meg er det bare å legge mobilen bort. Ja, det er viktig. For jeg kan sitte på sofaen og være devsliten, men se på at folk er ute på stories og sånn, og få skikkelig formål. Og det aller verste er hvis du da ser, når jeg ser deg, og vet at hundene har jo også barn. Hvordan orker hundene det? Det er det verste. Du ser to barnsmøter ute på byen og bare, hva faen? Jeg har en god venn, Sebastian Solberg, som har fire barn. Ikke snakk om han. Og han er jo ute hver jævla dag. Det er Nikoline, kjæresten, som var på Elfesten tre dager etter fødsel i en oppsiktig glitterkjole. Hadde du vært her, Nikoline, hadde det kaldkvelt der. Ikke mye spesier til meg. De er jo helt kongefolk. Jeg er bare imponert over at Det går. De bare har en sånn ekstra gir, tror jeg. For jeg tror de, når jeg snakker med Sebastian, han kan ringe meg klokken tolv på kvelden og bare sånn sitte og chatte en time, og si sånn, er ikke du alene med kids? Er ikke Nicoline på i Marbella med jentene nå? Jo, jo. Nei, jeg blir vekt om fem timer da. Men jeg bare sånn, skal vi legge på kanskje? Fordi vi begge to skal opp om fem timer. Han bare har det. Ja, men det går bra. Men kan det være også at noen trenger, altså det har jeg også tenkt på, at jeg er veldig streng på søvn, men Mens noen naturlig etter fem timer kan føle seg helt ok. Så det er et par sånne ting, sånne jokere som du lærer om deg selv etter at du får barn. Hvor lite søvn kan du egentlig gå på? Ja, for jeg har overlevd på fem timer en god stund, men da begynner øyelokkene. tekne mine, at jeg ser helt gæren ut. De begynner å henge over øyet. Så hvis jeg prøver å ta på øyneskygget, så må jeg ta kosten langt inn i det. At det alt henger. Jeg ser ti år eldre ut. Når jeg ser meg i speil, så blir jeg skremt. Fordi at mennesker å sove så lite, det er ikke bra. Og jeg tror det ødelegger sakte, men sikkert innvalgene dine og hele kroppen din, og spesielt syken din da. For meg i hvert fall å sove fem timer i snitt har gjort meg i hvert fall, jeg gikk litt på veggen av det da. Ja, det var først det jeg fikk tildelt, det medisiner hos min psykolog, det var sovepiller. Fordi da var jeg helt klart ikke å sove. Selv om ungen sov, så fikk ikke du sove. Så var jeg oppe og rydda og vaska. Åh, faen, jeg må ha bakboller til barseltreff i morgen. Helvete! Du har aldri tid ellers. Helt på tuppa, liksom. Så søvn er viktig, og så er det noe som Sebastian, da, som klarer seg på mindre, tror jeg. Apropos det du sier, altså, fordi unge min sover jo da to timer i løpet av en dag. Hvordan? Hvor det er sånn, kanskje når du er sliten, kanskje du skal legge deg av å sove, så er det sånn, de to timene, vet du hvor heldige de er for meg? Da skal jeg dusje, jeg skal trene, jeg skal lage mat, jeg skal preppe mat til han. Nye episoder av Real Housewives of Beverly Hills. Jeg må kunne slappe av, jeg må scrolle på TikTok, jeg må legge ut en story, jeg må svare på en mail, og så blir det bare sånn, der var han vaken. Jeg har ikke tid til å legge meg av til å sove, jeg. Det er helt grusomt. De er helt heldige, de to timene. Jeg gruer meg til overgangen. Når de er rundt to år, så slutter de å sove på dagtid. Nei, gjør de det? Ja. Og jeg gruer meg. For det er jo litt sånn... En helg blir litt slitsom når man får barn. Ja, det er jo helgene som blir slitsomme, for jeg er jo i barnehagen ellers. Min har ikke begynt i barnehagen nå. Nei, barnehagen er helt kong, ass. Fy faen. Nei, jeg elsker barnehagen. Ja. Jeg elsker barnehagen. Jeg elsker det norske systemet med å sende unger i barnehagen. Og vet du hva? Jeg tror de har det helt kongen der. Ja, men tror du det? Ja, jeg henter datteren min hver dag. Hun smiler og ler, og det er selvfølgelig litt tungt den der tilvenningen. Og de bryr seg om ungene. Jeg har aldri opplevd at de sitter på mobilen eller er uengasjerte. Kom deg henter i barnehagen. De er helt med på lekene. Baby shark og helt. kaos i den barnehagen tenk å jobbe i barnehagen, det er helter ja, men virkelig de er nesten sykere enn sykepleier de er de beste menneskene i verden men bare å glede seg til barnehagen i hvert fall, det blir king kong vi tenker litt tilbake, var du egentlig giret på å få barn? i utgangspunktet, nei Og så skjedde det noe vel i løpet av slutten av 20-årene. Du begynte å pushe 30, og da bare skjedde noe? Ja, og jeg tror det var den der følelsen sånn, er dette det her? Er det det her liksom? Skal det ikke skje noe mer snart? Og det var pandemi noen år der, og vi var mye i skogen, og det var gøy, og så åpnet puben igjen, og så er det litt sånn... Ja, denne pøppen har jeg jo vært på før. Samme, ja, de satt jeg jo med for to år siden også, fordi det er noen som faller folk fra, ikke sant? Fordi de blir bitt av noe treningsbasil, eller at de får unge skjær, eller... Så det var en sånn følelse av sånn, eh, går jeg glipp av noe? Hvis jeg ikke får barn nå, kommer jeg til å angre på det? Og er det liksom, er det noen, det er jo helt sånn her... Barn er meningen med livet. Så da, jeg har ikke mening med livet mitt, ja da, hvis jeg ikke har barn. Ja, tydeligvis ikke. Ja, det har du, bare så du vet. Men visste du hva det gikk til da? Nei. Man gjør jo aldri det, spiller jeg. Jeg ble fullstendig tatt på senga, fikk bakoversveis, fødseldepresjon og våtnått. Det har bare vært helt sykt. Det sykeste jeg har gjort noensinne. Jeg tenkte om han bare fikk den der gravidtesten. Hvis ikke han så på den og bare sånn, ja, faen altså, det blir et annet liv, og det blir et annet liv, og jeg er kjæreste med han, ok, vet du hva, vi bare, let's go. Altså lite visste jeg hvor opptatt omveltning, og hvor sykt det blir liksom å få barn. At man bare tar den avsyn, bare sånn yes, vi bare beholder det. Ja, og så ble jeg sur, og spesielt da på mitt eget kjønn kvinner, på hvordan vi liksom har malt dette fantastiske bildet av det å få barn. Hvorfor har ikke noen fortalt meg sannheten? Jeg følte meg sånn lurt av mitt eget kjønn. Hva skjer her på... «Faen, dere har jo bare sagt sånn her, det er helt fantastisk, og herregud, og det er så hyggelig med baby, og så satt jeg der med den babyen og bare, nei!» Jeg styrer på mamma sånn også, så bare mamma og bestemor er bare sånn, «Ja, det er meningen med livet, og det er sånn, de ville bare ha barnebarn». 100 prosent. Samme fødsel, og mamma var sånn her, «Ja, ja, du vet vi er skapt for å føde. Jeg har to hjemmefødsler, vet du, det går så bra at...» Født i tre døgn, ja, det var helt jæveligste dritten jeg har vært med på i hele mitt liv. Tror du man skulle dø, liksom? Nei, jeg brukte lang tid, altså, et halvt år var jeg bare så forbanna på kvinner, for at ingen hadde fortalt sannheten. Men så skjønner jeg også, hvis nå er en venninne av meg vurderer å bli gravid, eller kanskje er gravid, hva da skal jeg si til henne? Fy faen, det er helt jævlig. Første året blir sjukt dritt, og du kommer til å gråte, og revne i fitta, og ha det helt jævlig. Nei, man kan jo ikke si det. Jeg skjønner jo, for man på en måte sier det positive. Når jeg tenker på det med sønnen min, hvor glad jeg er i han, så vil jeg jo at venninne mine også skal oppleve den kjærligheten. Og... Det er litt sånn vanskelig å... Jeg har snakket med Cathrine Frost, som var første årene jeg hadde barn, så sa jeg til alle «Fy faen, du skal være jævlig sikker på før du får barn, og det er ikke for alle». Og så får hun nå, har hun en femåring, og bare tenker at «Jeg sa det, det er jo det beste i livet». Ja. Så jeg tror det går seg til. Ja, absolutt. Og jeg merker jo bare på det å bikke ett år var veldig mileperl for meg. Nå har jeg på en måte innsett at babyfasen var ikke min fase. Nei, den tror jeg ikke er for alle. Nei, den er jo ikke for alle. Men at det er mange andre faser som jeg kanskje er jævlig god på da. Så jeg gleder meg til å finne den fasen hvor jeg tenker sånn, for faen, jeg er best, best man ever. Ja. Det er noe med en baby, en liten klump, som ikke du kan kommunisere med. Jeg tenker sånn, når de begynner å snakke, og det blir mer sånn da jeg kan finne på litt ting og gå tur og se på ting sammen jeg synes i hvert fall det er mye mer kulere selv om det er mer å gjøre så er det fetere nå å gå ut døra og liksom oi, se et blad, å fy faen, blad de er gjerne stoket det synes jeg er gøy, at man er stoket på livet, at man kan være med på den der og gire bare på, som sier, se et blad da wow sikkert ti minutter å se på et blad. Og da blir du jo også litt sånn oppmerksom på at, faen, det er et flott blad det der! Hva slags tre er det fra da? Så sitter du der og filosoferer med ettåringen en time eller to. Det er litt vakkert da. Ja. Fordi at du har jo bare gått forbi de trærne og de bladene og alt det der som de ser på, bare sånn, wow! Så det gir jo en litt sånn ny liv eller en litt sånn ny livsgnist da, føler jeg. Helt enig. Så det, jeg husker å snakke om det positive her. Ja, ja, ja, ja, ja. Helt enig. Det er masse, for meg blir det bare fetere og fetere for hver måned. Jeg hadde en dødsfrihet dødskipstart og en kjempevanskelig første år og for hver måte nå så føler jeg så har jeg bare sånn mer og mer selvtillit og jeg synes det er litt kulere og kulere. Jeg synes det var kult å være gravid da. Nei, jeg hadde det så inn i helvete. Gjorde du det? Ja. Var det mye kvalm og sånn? Ja, og i retrospekt så var jeg nok deprimert allerede da uten å vite det, fordi jeg hadde ikke vært Jeg har ikke slitt med noe med depresjon før. Så det var vanskelig å vite. Men jeg var veldig kvalm første trimester. Og så var jeg litt på beina i andre trimester, men la på meg fryktelig mye, og syntes det var veldig vanskelig. Hvor mye la du på deg? Tilsammen ble det 35 kilo. Jeg tror jeg nesten var borte i 40. Jeg slutta da jeg ble over 100 kilo. Da så jordmor at da ble jeg helt knust. Da sa jordmor: "Det er ikke så viktig." "Nå bare, faen den vekta." "Bare ikke følg med på det tallet du..." "Nå er den snart ute." Jeg laver på meg 20 kilo. Det følte meg helt enorm. Men når du føder så bare ammer du deg tynt. Og så fikk jeg ikke til å amme da, så bare fuck you. Ja, du fikk ikke det da. Så jeg har virkelig jogget for det. Men hva tror du gjorde det? Hvis du sier at du følte deg deprimert når du var gravid, hva tror du gjorde det? At det er hormonene som klusser? Ja, både hormoner og at jeg var ekstremt lav på energi så jeg er jo ekstravert ekstravert det tror jeg du også er ganske ekstravert type men du er glad i å finne på å være med folk da så når jeg ikke orket det Og så hadde jeg veldig planer om selvfølgelig å være en gravid som trente mye. Det fikk jeg kun til i andre trimester å trene. Etter det så ble jeg for tung og hadde for mye vondt. Ja, trening var det siste jeg ble. Og jeg hadde planer om å jobbe, var jeg 100% og være sånn her jeg er. Og hva faen, gravid er ikke en sykdom. Sånn hadde jeg planer om å være. Jeg var sykemeldt fra omtrent starten. I forskjellige graderinger da. Men jeg fikk ikke til... og jobbe 100% fordi jeg var så sliten. Så jeg sov og spiste, sov og spiste, sov og spiste. Jeg var ekstremt litt sosial og isolert. Det er jo en oppskrift på depresjon, det der da. Det var der, jeg tror. Så i ettertid så har jeg tenkt, hmm... Det var kanskje litt dumt det. Likke inne på det svette jævla soverommet i ni måneder. Men hvordan vet man at man er det? Jeg har tatt meg selv og vært litt sånn, har jeg det? Eller er det hormoner? Er det at jeg bare er så jævlig trøtt? Hvordan fant man ut at det her må være en depresjon? Det var jo legen som sa det til meg. Fordi det er jo vanskelig å sette. den diagnosen på seg selv. For det første er jo veldig vanlig å være nedstemt etter man har fått barn. Fordi hele livet ditt er snudd på hø. Så det er veldig vanlig med både barsel... Du hadde sikkert barselstårene. Jeg hadde ikke det, og det er det jeg har vært litt redd for, fordi jeg ikke har fått en sånn prosess med å grine mye. Bare vært litt mer sånn... Hadde du ikke dag tre? Nei, ingenting. Hva? Ja, og det er det folk har vært litt sånn, kanskje du bør gå og snakke med noen. Fordi at det er... Det kan være et tegn på fødselsdepresjon også, at du ikke gråter, at du bare blir litt kald. Har du grinet mye? For meg var det at det stoppet aldri. De barselstårene som kom dag tre, da kom det en enorm reaksjon som er veldig vanlig. Det er tydeligvis veldig vanlig, advartidene på sykehuset. I dag kommer du til å grine veldig mye. Det er dag tre, så i dag må du gråte. Så var jeg sånn, ja! Ja! Da skal jeg sitte og vente på det. Og så kom det. Ja, de kom aldri. Det er nesten mindre normalt enn å ha den dag tre. Det er sunt å grine. Man skal få ut de der tårnene. Og nå får det noen å prate med. For jeg tror uansett som nybaktmor så må du ha noen å prate med. For den omveltningen er så enorm. Og om det er ammingen fikk ikke jeg til. Du hadde problemer med fødselen. Det er noe som ikke gikk som vi tenkte, som vi må bearbeide. Og du kan gjerne utsette det noen år, men det er mye bedre for deg å ta det nå. Jeg bare føler jeg har barn, jeg har ikke tid til å dra til psykolog. Den ene timen jeg har må jeg prøve å gjøre noe annet. Ja, men du får ta det mens far passer, eller barnevakt, eller bestemor. Det er jo den beste investeringen, det er å få seg en treningsøkt og dra til psykolog, tror jeg. Ja, gå tur i skogen, og gå... Fikk du noen verktøy, noen tips til hva du skulle gjøre? Ja, hva faen er det første i min hos psykologen? Jeg var sånn, hva i helvete er det her? For psykologen var sånn, gå en tur i skogen. Det vet jeg allerede. Her er tusen kroner. Men det var så viktig at hun sa det, for da tok det på alvor, for jeg ville jo komme tilbake som de flinke bikene vi er, og si «Jeg har gjort leksa mye og gått tur i skogen», og så blir det en vannet. Alene da, er det ikke det? At du skal gå i skogen alene, uten musikk, uten noen mennesker, du skal bare gå helt alene. Men jeg var sånn «Jeg vil ikke gå ut i skogen». alene med mine egne mørke tanker nå. Jeg har ikke tid til det. Nei, men gå i byen da. Jeg vil se på TikTok og scrolle mens jeg ser på bloggerne og hører på musikk bare for å bli mest mulig. Overstimulert. Yes, der er jeg nå. Gi meg dopamin. Du bare skyver bort alle disse vanskelige tankene som egentlig ligger og lurer bak der. Du vet at de kommer. Ja, og det var det som skjedde med meg, tenker jeg også da, at at jeg klarte ikke å til slutt så var det så mye at jeg ikke klarte å skyve det bort med TikTok og podcast og da ble det bare overload men finner du at du tok tak i det da og bare oppsøkte en psykolog jeg gikk til jordmor på seks ukers kontroll og så spurte de da kvinnen stod utenfor grunnløkka helsestasjon og kvinna meg opp og sa sånn i dag skal jeg fortelle at jeg ikke har noe bra at jeg gråter hver dag ja Og så er det sånn, vei, seiv, ditten og datten, og hvordan går det med amminga? Og så spurte de hvordan det går, og da hadde jeg bestemt meg for at det gikk veldig kjapt. For da ringer de, min opplevelse fra i hvert fall grunnelokka, helsetasjonen, for da ringte de alle bjeller fra idé hun så at her går det ikke helt bra jeg gikk til Grinneka, jeg har sånn seksukerskontroll da hadde jeg hatt en forferdelig fødsel et sykt barn og kom dit, og så var hun sånn går det bra? ja, går fint ja, nå har du gått seks uker, nå kan du pule igjen det var det jeg fikk og så var jeg sånn, det tror jeg kanskje ikke jeg vil, jeg har klippet opp hvor mange, 20 centimeter nede der fy faen Så det var den timen jeg fikk, og så har ikke jeg vært der etter det. Jeg ble basically jomfrø igjen etter fødselen. Jeg tror jeg brukte åtte måneder for å være i nærheten. Av å kunne ligge igjen til gruppa? Ja, før det var det bare sånn, ikke ta på meg den kroppen her. Hell no! Jeg orker ikke. Du har liksom klistret en baby på deg hele tiden, og når du får litt fri, så har du så lyst til å være alene. Jeg husker når jeg var gravid, og hadde gjester i en podcast, og jeg tror Isselin Guttormsen sa det sånn, jeg tror ikke jeg hadde sex i ni måneder, så var jeg sånn, du er syk i huet ditt. Det er noe galt med deg. Nå skjønner jeg. Altså Isselin Guttormsen for eksempel, som man ser på som en sånn sexgudgares, på en eller annen måte, er det ikke deilig å høre at at det tok ni måneder for henne? Jo, jeg følte ikke at sånn, jeg prøvde å ta lillefingeren min der, jeg fikk den så vidt inn på en måte. Ja, ja, ja, jeg var ikke inn nær, det var ingen som fikk se på tissen min. Nei. Vær tålmodig og vær raus. Noen har kjempesekslyst under, hadde du sexlyst mens du var gravid? Ja, veldig. Ja, ikke sant? Det var ikke noe problem. Jeg var nullknull. Nullknull? Null knull. Men ser du på kjæresten din fortsatt på samme måte da? Eller tror du han ser på deg på samme måte? Jeg tror vi har nok hatt en ganske bumpy road. Men jeg tror vi er på vei, håper jeg, til å finne tilbake igjen til hverandre. Men jeg er veldig glad for at jeg skjønner at folk går fra hverandre under småbarnsfasen. Så jeg tror det er veldig bra at han ble også med til psykologen min. Ja, han gjorde det, ja. En gang eller sånt nå, ja, en eller to ganger, bare for liksom at jeg også kunne høre litt hvordan han hadde det, og at han kunne få litt dypere forståelse, og at psykologen også kunne si sånn her, det er så vanskelig det å få barn sammen, liksom. Altså det er noe av det aller verste du kan gjøre for parforholdet, er å få barn sammen. Ja. Dessverre. Dessverre? Det er så trist. Og har du tenkt på alle de gangene man sa sånn her, ja, nå prøver jo de å redde forholdet, så nå har de fått barn. Ok, lykke til! Ja, det må man ikke finne på. Men det er jo noe av det hva krysset kan gjøre sammen også, så det er så trist da. Og så er det faen så fett når man klarer å tenke når man på en måte har overlevd stormen sammen. Det er jo ingenting som gjør deg nærmere enn annen, enn at man virkelig går gjennom noe jævlig dritt og noe skikkelig vanskelig sammen. Fordi på andre siden da, så... Da klarte man det. Jeg vet ikke om det er kroppen som forandrer seg. Jeg tror at sekslysten egentlig er der et eller annet sted. Men det er viktig for meg å føle meg bra for å kunne ha sex. Ja, fint. 100% Og så tror jeg også, jo mer sex du har, jo mer seksuell blir du på en måte Og jo mindre sex du har Det er jo så akkurat som de som har vært sånn single dritlenge og bare ikke nekter å date en periode Som bare til slutt er sånn, ja faen, jeg har blitt aseksuell, ja Men det er fint det du sa litt i starten, at man bare må si til partneren sin Vi skal knulle igjen, vi skal date igjen, men bare ikke akkurat nå Vi skal mest sannsynlig, forhåper vi, være sammen resten av livet Mhm det er tid til at vi skal reise, vi skal gjøre så mye sjukt, men bare ikke akkurat nå. Og det tror jeg er greit, kanskje man bare godtar det mer da, tar et steg tilbake, og så må man ikke la det gå hundre år på en måte, men at man, ok, nå er det en fase hvor vi bare er litt på jobb. Begge liksom er på at det er kommunisert, sånn at også din partner vet at sånn, ok, ja, men da må det gå et halvt år til før vi kan finne på noe gøy, eller se Rignes herre sammen. Se Rignes herre. Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager. Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart. Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte! effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt. Men apropos det med kropp og følelse, sex og sånt, du har faktisk vært ute og gitt Sofie Lise litt kritikk også. Ja, jeg har vært forbannet som faen både på Sofie Lise og fotballfruet. For hun la jo ut et bilde, jeg tror det var fire dager etter fødsel. Jeg trodde det var et gammelt bilde, for hun ser jo helt lik ut. Hun ser jo helt smashing ut. Og da ble du rasende. Ja. Ja, men det koker i meg også fordi jeg er en lett antennelig dame. Men det var teksten jeg reagerte først og fremst på da. Der sto det vel at kroppen var tilbake igjen fordi hun hadde trent under smangerskapet. Nå leser jeg ikke, dette var ikke ordet. Og at da hadde strekkmerken også forsvunnet. Så for meg tenkte jeg at nå kan jo folk da tenke at, åja, så hvis jeg trener gjennom svangerskapet, så får jeg mindre strekkmerker og hopper tilbake igjen til kroppen min raskt. Og det er ikke tilfelle. Ikke fra deg for noen. Ikke fra deg. Og så er det den der trenden med å legge ut bildet fire dager etter fødsel. Det må vi slutte med. Og jeg vet at jeg er medskyldig. Jeg har også lagt ut bildet. Men det er bare fordi de gjorde det først. Ja. Ja, at du føler at du må vise at det finnes flere sider av saken. Fordi hvis vi først skal legge ut bilder to dager etter fødsel, så må det være mangfold. Helst må vi droppe det, men hvis Sofie Elise og fotballfruen må gjøre det, på liv og nød, da da skal jeg også gjøre det. For å vise at jeg har fortsatt kjempestrekt meg ikke på puppene. De ser faen puppene mine og blir støgge, ass. Ripp puppene. Rest in peace. Og jeg har brukt kjempelang tid på å være fortsatt under arbeid for å få tilbake den kroppen jeg hadde før. Og et poeng til, nå skal vi bare hysse dem opp igjen, at veldig mange kvinner jobber 100% og er gravide, og det er ganske mye som skal balansere, og Sofie Lise jobber hardt, men jobben hennes er å gå på gym. Blant annet, jobben hennes er å gå på gymmen og se bra ut. Så vi må jo da i tillegg til å stå på klokka fem, være på jobb til to, jogge, så vil jeg så kan jeg jo krysse av to timer arbeidsdag på gymmen på en måte. At det er kanskje ikke noe mer hun må få gjort den dagen. Nei, jeg var heldig å gå ganske raskt tilbake, men jeg passer ikke det. Gamle jeansen og sånne ting, så kroppen min har forandret seg. Men jeg har vært veldig sånn, jeg synes at jeg var dritynn bare jeg mistet den magen, ikke sant? Jeg husker jeg sånn, fire dager et fødsel, så var jeg sånn, fy faen, jeg ser nesten helt like ut igjen. Nå tok meg en magetopp og sånn. Typen min var sånn, ja, kanskje ikke du skal ha på deg den magetoppen, men det er fint at du føler deg bra. Og da var jeg sånn, oi, jeg var faktisk 15 kilo større enn jeg pleide å være, men bare den magen var borte, så følte jeg meg syltunn, ikke sant? Men jeg tok jo meg selv og se det bildet av Sofie Lise, og så stakk det jo litt i magen min. Men det er jo fordi... Jeg er sjalu. Det må jeg gjøre med. Jeg ville også se sånn ut. Jeg trodde jeg skulle se som fotballfru. Jeg hadde ingen andre referanser. Jeg hadde lagt meg 40 kilo. Nå blir det digg å se som fotballfru om fire dager. Man kan jo se for seg skuffelsen. 90 kilo. Jeg tror den unge bare er ute og bare, hæ? Skal vi se. Nei, var det bare 10 kilo som var baby og vann og blod? Ja. Kødderøy! Men nå skal du se ut som Sofie Elise, fordi at nå skal du være med på 16 ukers helvete. Ja, ja. Sofie Elise kommer jeg nok aldri til å se ut som, for vi har nok ulike kropper. Men nå er jo liksom... Og det er jo ikke å si, det er veldig mye som er genetisk. Du kan trene så mye. mye du vil under graviditeten. Hormoner og genetikk, det spiller veldig mye med. Og jeg tror noen får strekkmerker, noen får det ikke. Noen kan ha trillinger og ha magen helt der ute, og så går den tilbake, så har de ikke strekkmerker. Og noen får en liten, søt babymage og får kjempe strekkmerker. Så det har ikke noe å si. Det er noen kvinner som ikke legger på seg når de er gravide. Det er noen som ikke oppdager at de er gravide. Og det er noen som ser ut som meg, som har gått opp 40 kilo. Så det er ja da. Det er jo noen som også er utrolig påpasselige med kosthold og trening, og det spiller også inn. Ikke trening, tror jeg, men kosthold. Men det er andre faktorer der, altså. Men har det gjort mye med selvbildet ditt? Ja, ja. At du har løkt på det? Ja, ja. Det tror jeg også har med sekslyst å gjøre, som du også var inne på, da. At man føler seg ikke veldig i egen kropp. Fordi den er så annerledes. Så en ting som føler meg lagt på meg, vi har fått godt opp nesten to størrelser i sko. Nei, har du det? Yes! Så kroppen, altså noen sier at skelettet også endrer seg. Man kan bli breire, man kan bli... Men jeg føler meg jo ikke... Nå begynner jeg å føle meg mer og mer vel da, for nå begynner jeg å kjenne igjen meg selv, og begynner å ha en kropp... Jeg er veldig glad i å løpe, og løpe veldig mye før jeg ble gravid. Og nå Og nå kan jeg løpe, nå begynner jeg å bli lett på foten igjen, ikke sant? Kjempedærlig. Men det var, 16 ukers helvete var jo fordi jeg har et mål om å komme tilbake igjen akkurat der jeg var. Men jeg tenker på bunaden. Den kostet 80 000 kroner. Og den skal på igjen. Jeg nekter å syne ut. Og helst skal den på til 17. mai. Vi får se, det kan ta lengre tid. Men alle aller helst skal den på det 7. mai. Er du motivert? Kjempe, men det går opp og ned 16 uker, helvete, det er jo lenge, ass! Ja. Så det er jo en sånn kjempe, du er sånn i starten, det er jo sånn alltid nytt år. For dere har begynt nå? Ja, ja, vi er jo nesten halvveis. Ja, shit. Så uke 1, du kjenner deg igjen fra januar, ikke sant? Nytt år, nye muligheter, og du går beinart ut, og du kjøper deg gymmedlemskap, premium, og er med på 9 gruppetimer i uka, og så kommer februar, og så er det sånn, eh, Det er litt mye da. Ja, det er meg hvert år det. Så det er litt akkurat der, nå er jeg akkurat i en sånn dump, hvor jeg bare er sånn, ja nå... Men det må du gjennom, tror jeg, for man må først liksom bli veldig gira, og så er du supermotivert, og så får du en sånn dal, og så begynner du å se at sånn, oi, nå skjer det ting med syken og kroppen min, og så blir det gøy igjen da. Ja, det er det jeg håper da, for akkurat nå var veien meg fikk så lenge siden, og var sånn, hæ? Har ikke gått ned mer. Men vekta er jo en satan jævla vekta. Men skal man tenke så mye på vekta da? Nei, det er det man ikke skal. Men det er jo derfor det er livsfarlig å veie seg. Det har jeg fått mye kritikk den serien nå. At det er for mye fokus på vekta. Og derfor har det jo også gått mer bort fra vekt i år. Men vi må jo veies litt for å også bare ha litt koll. Da får vi også svar på hvor mye... fett, av litt muskelmasse for eksempel. Men jeg lurer på hvordan den telefonen var da når de ringte fra, du ringte fra 16 uker selv, vet du. Det der valgprosesset, skal vi få bli kvitt det, eller? Det var gøy, for jeg blir jo ikke fordærmet. Hver gang noen ringer meg, samme som du sendte meg en melding på Instagram, jeg blir så glad. Jeg blir så, åh, så gøy! Åh ja, så hyggelig! Det har jeg lyst til. Først så blir jeg bare sånn, åh ja, ja, sånn, åh Åh, så ringer dere meg? Og så i ettertid kan jeg tenke litt sånn, åja, synes dere jeg er fint. Men jeg blir fortsatt såpass, hva skal man kalle det kjendis, at jeg først og fremst blir utrolig glad hvis noen sender en melding og spør om jeg vil være med på noe. Det er herlig da. Og for en gang skyld, et TV-program jeg er i hvor jeg ikke kan ryke ut, det er så deilig. Er ikke det det er? Ikke. ryk ut i uke to fordi du ikke er klar til å løpe 3000 meter i kinesvis fremover at du virkelig slipper det stresset det er jo sånn kompani Laurisen var den første som røyk der og det var så flaut det husker ikke jeg engang så det er ikke noe man husker da nei nei, men man vil jo helst bli husket som hun kule som rappelerte ned det store fjellet i finalen Men kompani Lauritsen, hva faen? Det er jo helt... Du er jo helt sjuk bare å si ja til det greia. Jeg har aldri sagt ja til det der. Jo, men igjen, det er bare sånn noen ringer meg og jeg blir sånn... meg? Ja! Jeg gleder meg veldig til å følge med på den reisen. Målet er bunaden og slutt med lykkepiller. Jeg går jo fortsatt på antidepressiva. Som har vært et veldig godt hjelpemiddel for meg. Jeg har fått tilbud om det, skjønner du. Men jeg tør ikke. Jeg er så redd for at jeg har hørt at man kan bli litt sånn ammetalkaktig. At du bare blir litt sånn blurry. Ja, du blir nok kanskje litt flat. Dere på en måte. Fordi litt av poenget er jo også at du ikke skal ha alt for lave bunner. Men jeg har ikke... Det er jo noen som sier at de føler seg helt sånn flate. Det har jeg ikke opplevd. Men jeg har nok vært flateret. Så for deg har det hjulpet ganske bra da? Ja, men... med andre ting. For deg tror jeg ikke det bare hjelper å sette deg på antidepressiva. Da må du også kanskje gå til psykolog og snakke om de tingene du synes er vanskelige. Jeg tror det må være en kombinasjon av ting. Det er for lett å bare dele litt antidepressiva og si sånn lykke til. Jeg er redd for å ta parasett, så jeg er ikke sånn som tør å ta noe på en måte. Men jeg ble veldig sur når du ville gi meg antidepressiva. Ja, var det det? Jeg var først moderat fødselsdeprimert, kallte jeg det. Ikke nok? Jo, men det er variasjoner. For det er jo noen som også ønsker å skade seg selv, og ungen. Det kan man alvorlig, og noen har en risikose av fødselsdepresjon. Men tror du de har anlegg for at de har opplevd ting før, og så er det det som utløser det? Eller kan det være helt vanlige mennesker som har hatt et helt nydelig liv som plutselig får det av å få barn? Jeg tror det kan skje den beste av oss. Det er helt sinnssykt. Men det er nok noe anlegg for det. Skummelt å få barn. Ja. Men også tror jeg søvn for eksempel er en viktig faktor da. Hvis du har en utrolig dårlig fødeopplevelse, så tror jeg også det kan... påvirke. Venter veldig på fødsel, og amming også kan ha noe å si. Så det er mange faktorer, men jeg tror det kan skje hvem som helst. Jeg husker ikke, eller jeg husker jo fødselen min, men jeg vet at det er veldig mye jeg har fortrengt, heldigvis. Hvordan er du på det? Husker du godt fødselen din? Alle detaljene? Nei, jeg kastet, jeg brant papirene. Jeg vil ikke gjenoppleve det, for du får jo sånn ark med sånn gikk fødselen. Og så fikk du jo tilbud av en jordmor, eller skal egentlig få tilbud av jordmor, å gå gjennom fødselen. Ja, det fikk jeg også tilbud av, men takket pent nei. Ja, jeg bare satt sånn og så på henne og bare nei. Nei, takket takk. Jeg blir så mye syndelig på de som bare har hatt en sånn fin fødsel. fødsel liksom. Ja. Men jeg føler alle har hatt, det er jo dramatisk å føde uansett, så alle har måtte oppleve det som noe dramatisk. Men jeg har jo noen veninner som er sånn, jeg synes det er litt overrevet med hvor mye liksom de fødselene. Å, det har jeg lyst til å gjøre igjen. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Ja, var du mye redd? Ja, jeg var kjemperedd, ja. Men da måtte jeg bytte på å suge ukopp. Det var det som satt meg ut. For jeg visste ikke hva sugkopp var, og du var sikkert sammen med deg at du hadde pushet en time, pushet, pushet, pushet, og det gikk ikke. Og så kom den sugkoppen din, og da går du fra å være en jordmor, kjæreste, til å plutselig bli tre jordmødre og fødselslege, og masse apparater og masse sprøyter i tissen, for da må du ha bedøvelse. Ja. og hele den seansen det føltes så dramatisk ja, bare når du sier det nå så hadde jeg fortrengt helt at vi var sånn 8-9 mennesker inn på det rommet der og mange mennesker som bare fister deg og tar på deg og det er ledninger over hele deg ja, det var skikkelig ekkelt og da ble jeg redd og da måtte du klippe opp litt for du må kanskje klippe opp når du tar en suge klokke uansett for jeg visste jo det veldig godt Så når de sa sånn, vi må ta sugekopp, så visste jeg veldig godt hva det var. Så jeg er sånn, ikke faen om jeg skal ta sugekopp. Og så var det sånn, du har ikke noe valg. Vi må gjøre det. Nå. Og da visste jeg at de hentet den her hagesaksa da. Faen, vi er mye felles mine. Ja, for du hadde lest det på klippinga. Mm. Vi hadde en veninne som hadde tatt det, og hun sa at det var det verste. Det går gjennom mange lag. Jeg mistet vel en og en halv liter blod ganske fort. Jeg husker jeg så at hun tok lampa for å få mer lys, og så så jeg på lampa at det var merket av en hånd med masse, masse blod på. Nei, fy faen! Nei! Nei! Så ja, folkens, det er bare å... Nei, fy faen! Bare å få barn. Nå får du sensurere ut dette her, Nora. Det er ganske mange som hører på denne podcasten som ikke har barn. Så kanskje vi må ha en avslutning som handler litt om litt hyggelig ting. Ja! Eller jeg kan først spørre faktisk, har du noen gang angret deg? Ja, første ni måneder. Første ni måneder? Ja. Det er så deilig å høre. Ja. Og så løsna det veldig når jeg kom tilbake på jobb. Men angret du deg i øyeblikk, eller nesten sånn konstant? Nesten konstant. For meg er det veldig opp og ned. Det er sånn, faen i helvete at jeg gjorde det her. Og så er det sånn, dette er jo meningen min. For meg er det veldig daler og topper da. Men jeg har hørt om flere som på en måte bare sånn, fuck, hva har vi gjort? Det var jo også litt da jeg begynte å skjønne at jeg slet, var at jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle stikke opp. Oi! Fra babyen og Bendik. Er det sant? Du skulle rømme, liksom. Ja, jeg skulle rømme, og da selvfølgelig ingen skulle finne meg da. Ingen skulle vite hvor jeg var. Sånn at ikke noen kunne kåle meg ut for å være en dårlig mor som bare dro fra barnet mitt jeg bare begynte helt på nytt for jeg hadde vel 100 000 på sparekonto for jeg hadde kjøpt nytt rekkehus jeg hadde fått noen forskudd på arve av pappa så jeg var sånn, ok, men hvor langt kan jeg komme til 100 000 hvor er det billig å bo i Spania skal jeg ringe Stace med og ta det tilbake og da, ja, så jeg hadde jeg angret fælt først det halvåret, ni måneder. Og så plutselig en dag så løsnet det opp da? Ja, og så begynte jeg på jobb igjen, og så begynte jeg å se at Jeg skal ikke bare være hjemme i babyperm. For der er jeg litt nå. Jeg har vært hjemme nå nesten et år med ungen min. Da skjønner du ikke at du skal tilbake til livet, for du tror det er det eneste livet du har akkurat da. Du skjønner ikke at du skal tilbake igjen, og han skal i barnehagen, og livet kommer sakte, men sikkert til å bli... ganske likt da, men når du på en måte er hjemme med ungen din i 24-7 hele tiden, og hele natten og hele dagen og påhånd igjennom påhånden så er det sånn, dette er livende jeg husker jeg googlet så mye for det er alle som sier, det går over, det går over jeg googlet så mye, når går det over, altså hvilken dag jeg må telle de dagene hvilken dag går det over Og så var det jo ikke... Det var jo stor, ikke noe? Det var ingen som kan et år. Men synes du det var kjedelig å være i perm? Helt jævlig. Dritkjedelig. Du kan jo ikke ringe bachelorgruppa di hver dag. Eller du kan jo det, men du blir så intens. Så jeg ble litt redd for at jeg var for intens på folk, fordi jeg måtte ha plan. Fordi jeg også var ikke noe grut med å være alene med babyen, fordi jeg var jo syk, ikke sant? Og redd for meg selv, og ja... Jeg var liksom ikke helt på tuppa da. Jeg hadde en avtale som regel, men jeg var mye alene. Jeg har vært mye alene. Man blir mye alene. Veldig, veldig mye ensom. Selv om alle vennene mine er på jobb, og sjefen min er på jobb, og sitter og telter ned timene til han kommer hjem fra jobb. Og hvis han ringer bare sånn, jeg tar meg en treningstøkt etter jobb. Jeg er bare sånn... Kan du det meg? Nei, du må komme! Når jeg kjølte med at du skulle komme hjem om et kvarter, så kom det om en time om et kvarter. Er du faen meg gæren? Og han har liksom vært hele livet mitt da, på en måte, at han kom hjem, og han er liksom bare sånn litt mettet på sosialt, og har lønns med noen kompiser, og har trent og sånn, og kommer hjem og bare sånn, ja, nå vil jeg legge meg på sofaen, jeg bare sånn ta den ungen, og snakke med meg, jeg må ha noen å snakke med. Fy faen, det er forskjellig. Jeg skjønner veldig godt at... at man matcher, at man finner en gjeng. For eksempel de som har nummer to, de finner nummer to gjengen. Og at to bestevennene blir gravide samtidig, det skjønner jeg veldig godt nå. Fordi det hadde sikkert vært utrolig digg. Skal jeg få barn igjen, så skal jeg ta i meg det med veninner som bare sier «Jeg gjør det ikke før dere vet at dere skal ha det». Sånn at vi kan være i perm hver dag sammen. Men apropos, er du nå litt sånn, nå kan jeg godt få flere barn? Eller er du sånn, dette var det? Jeg tror det blir med en. Men jeg skal aldri si aldri. Jeg skulle jo ikke ha barn. Det tar i hvert fall mange år før jeg eventuelt får lyst på barn igjen. Men tror du det blir lettere hvis man gjør det igjen da? Eller kan man gå på samme smell igjen? Selvfølgelig tror jeg du har mye mer roen da. Men det igjen kommer han på babyen din da. Hvis du da får en som sover dritbra og bare kan bli med på pub og kafé og whatnot. Men jeg har hatt det altså, jeg har en dritskill baby, men jeg synes fortsatt det er jævlig stress altså. Ok, men det er godt da, fordi jeg har jo skyldt Jeg tror ikke nødvendigvis det Jeg har hatt en unge som har vært supersosial Han har tatt både flaske og amming Alle kan passe han Og han har vært med å sitte i vann Og han sover godt på natten? Ikke nå lenger, men han sover godt frem til han var et halvt år Hvor jeg bare sånn, jeg har naila dette her liksom Jeg har en baby som jeg kan ta med ut Han sitter bare i vognen og smiler og ser på en leke I to timer mens vi sitter og drikker vin liksom Og sover hele natten Og så plutselig så endret det seg veldig da Og det er det når man ikke får søvn på en måte, som jeg merket var veldig skadelig for meg. Ja, for det er jo et halvt år siden snart Du vet det, Nore. Siden du sist sov godt. Ja, det er et halvt år siden jeg sov i åtte timer i strekket. Jeg sover fortsatt ikke godt. Jeg er oppe på hver natt. Det som er vondt er noen ganger når samarbeidene mine sier sånn, nå må du bare legge deg langt vekk, og så må du lukke døra og ta på deg ørepropper, og så må du sove. Nå må du sove i ni timer i natt. Skal jeg ta han og alt det der? Og så ligger jeg helt våken og ser et takke. Og du sover billig. Ja, men da jeg blir sånn, ja, men hvorfor går det ikke nå? Da tror jeg jeg er så stresset for at jeg ikke skal få sove, fordi det her er min sjanse. I natt skal jeg hente meg inn, og da er det så mye press, på en måte. Nei, jeg kjenner meg igjen. Men vil du si at man blir mindre eller mer lykkelig etter barn, eller går det i null da? Jeg tror ikke man blir mer eller mindre lykkelig. Det tror jeg ikke. Men jeg tror det jeg har opplevelsen av, er at jeg har begynt å sette pris på ting igjen. Ting som jeg før tok helt for gitt. For eksempel det å dra på restaurant og spise. Det var noe jeg tok helt for gitt før jeg fikk barn. For det kunne jeg gjøre tre ganger i uka. Det gjorde jeg hver fredag. Eller sitte i sola og drikke kaffe. Helt sånn små ting. Ting som er egentlig det beste i hele verden, men som du klemmer litt, fordi du blir sånn godt vant. Alle de tingene der, det setter jeg så pris på nå. Men tar du vare på de små øyeblikket med datteren din også, hvis hun gjør noe som er kult, og et smil og sånne ting? Ja, jeg tror jo at alle, man blir tvunget litt mer til å leve i nuet. Fordi du har ikke... Du kan ikke sitte på mobilen og scrolle. Med barna så blir du det synes jeg er funnet med disse. Ja, det går fort. Pass på øyeblikket. Nå må du leve i øyeblikket, fordi du har ikke noe Du har ikke noe valg som forelder. Du lever i øyeblikket. Du må jo det. Du er hele tiden på kobla. Du legger deg aldri ned på sofaen for å lese avis. Du er jo hele tiden med å på... Ja, for de som sier det blir jeg sånn, men hva gjør dere da? Vi har jo med barnet mitt hele jævla tida. Jeg lever mye mer i nuet nå enn jeg gjorde før jeg fikk barn. Fordi da måtte jeg plutselig dreve. Å, det er tirsdag. Jeg er ikke inn på bøk. halvkvele mandag, tirsdag, onsdag, og så våkne opp på torsdagen der, og så dra på fylla. Og så gjorde man det. Mens nå er det mandag, ok, spennende. Og så tar man time for time, og så... Selv vaske klær kan bli gøy. Hør på oss! Det er helt sjukt! Jo, men det høres jo drist ut. Men... Alle de kjedelige oppgavene vi har i livet, de blir... Det er et fristed da, da. Ja. Å ta lasken og brette klærne på en måte. Og det blir en litt sånn... Det blir en ting du plutselig kan særlig bry seg om. Nei, jeg tror ikke... Fy faen, så nerd-sak det er. Jeg føler litt at barn er litt som å få et Stockholm-syndrom, på en måte. At hvertfall sånn som sønnen min nå, som har begynt å krabbe og sånn, han har blitt litt utspekulert. Han kan liksom... torturerer meg på mange måter, både fysisk, han vet hvor de smakerpunktet er, og han torturerer meg fysisk med å slå meg, poke meg i øyet og sånne ting. Men så er det et end of the day, alt jeg vil, hvis jeg bare får et lite smil av han, så er jeg sånn, jeg vil bare være med deg hele tiden. Og verre skal det bli, for de blir jo mestre i å manipulere oss. Min ettertattåring har begynt med full, jeg har tatt henne i å øve seg på å fake-gråte foran speilet. Vi er bare ved startstreken der vi når det kommer til å bli manipulert av våre egne barn. Det er Stockholm-syndrom, for hvis du får en sjanse til å rømme av hvis samarbeid min kommer igjen bare sånn, gå ut, så er jeg sånn, jeg tror jeg bare blir her litt med dere her. Hahaha! Det er jo så koselig. Vi er trapped for life. Rett og slett. Nei, jeg tror vi må avslutte med det. Det har vært veldig hyggelig å få prate med deg. Tiden har gått. Vi får ta en catch-up igjen om et år eller noe sånt. Ja, jeg føler at jeg må dra deg litt ut på fylla. Gjerne det. Jeg inviterer meg med. Jeg er med. Så kan jeg invitere deg med på noen spa, hvor du bare kan ligge og sove, og ikke snakke eller tenke eller gjøre noe som helst. Ja, det er lurt. Bare hvile. Det får være en natt der, da. Tusen takk for at du kom i dag. Takk for at jeg fikk komme. Dette er livet, du! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!