Rasmus Wold - "Vil heller ha et mobbeoffer enn en mobber"

00:00
Podcasten diskuterer livets utfordringer, innsamlingsaksjoner for barnekreft, og viktigheten av egenomsorg og velvære.
05:13
Podkasten diskuterer tarmskylding, matlaging for barn, og utfordringer rundt ernæring og spisevaner.
11:50
Rasmus Wold diskuterer hvordan skjermbruk påvirker barn, og deler erfaringer fra sin ungdom og utviklingen av sin komediekarriere.
16:07
Foreldrene diskuterer utfordringene med barneoppdragelse og valg av bosted for å sikre barna et trygt og godt miljø.
22:04
Populære personer fra ungdomsskolen sliter ofte med å tilpasse seg livet etter skolen, noe som kan gi dem en falsk trygghet.
Transkript

En podcast fra Simpel.

Er det liv her? Her er det liv, vet du. Her er det liv, vet du. Jeg er i hvert fall litt sliten. Trynn, trynn her i hvert fall. Hvorfor er du sliten? Sover du litt på natta? Jeg er sliten nå fordi det er veldig mye å gjøre for tiden. Jeg har en innsamlingsaksjon gående som jeg må følge med på å oppdatere og gjøre ut.

challenges underveis. Du har en innsamlingsaksjon? Ja, til Golden Child, som er barnekreft rett og slett, i pengerforskning på barnekreft. Så for hvert pengemål vi når, så må jeg gjøre ting, liksom sånn som Petra aksjonen. Så nå kommer jeg rett fra tarmskylling. Så.

Så den er veldig grei. Så det er ikke rart at jeg er litt sliten. Jeg har fått beskjed om å ikke spise i forkant. Og så nå har jeg blitt tarmskyldt, som er en påkjennelse. Påkjenning, ja. Så har jeg begynt å spille solshow midt igjen. I går hadde jeg dobbelt, så gjorde jeg stand-up-klubb kveld etter det. Mens vi har innkjøring i barnehagen, som jeg må ta, fordi kjæresten min jobber 8-4.

Men det er ikke rart at du er litt sliten, ja. Jeg er sliten, ja. Begynner å få litt sti på øyet, eller? Ja, sti på øyet. Jeg vet ikke om det kommer, kroppen sier sånn, nå er du så sliten, nå må du bare ta deg sammen. Immunforsvarlig, det er helt fucka. Og jeg vet ikke om det er det, for jeg har hørt at det skal være at det er bæsjebakterier som du har fått på hånda og inn i øyet. Nei, er det det? Er det det som er sti? Nei, jeg har hørt at øyekatar kan komme av det, hvertfall. Og jeg skifter jo bæsjebleier, si fem ganger i uka.

Fem ganger i uka? Fire ganger i uka, kanskje. Det er ikke stille? Nei, han bæsjer kanskje en gang om dagen, så jeg tar cirka halvparten av det. Det hørtes bare veldig lite ut, men det er jo... Han bæsjer en gang om dagen, så bæsjer han ikke heller. Han går en dag i pause. Litt forstoppelse, snakker jeg. Ja, vi prøver å dunke på litt visker i grøten på morgenen, så vi får systemet i gang. Sånn at vi kan ende opp med en sti på øyet til slutt.

For det er det det fører til, at vi gir hans fisker. Jeg vil anbefale å vaske hendene etter byggeberspleie. Det har jeg ikke hørt før. Jeg bor med en sykepleier. Jeg lærte det i pandemien. Hun sier du må ikke vaske hendene. Nei, hun sier det hele tiden. Og jeg føler at jeg vasker hendene hele tiden. Det er godt for immunforsvaret å ikke vaske hendene da.

Men jeg vasker turvis ikke ofte nok. Men får man ikke veldig glød av tarmskilling, har jeg hørt? Du kommer til å få veldig fin hud og sånn etter hvert nå. Ja, det er på tide. Nei, du har jo veldig fin hud, da. Jeg skal jo være ærlig og si at jeg tar både...

krem i ansiktet. Det vil høres ferdig når jeg sier tar, men at jeg tar på både serum og fuktighetskrem på morgenen. Jeg forlåt at jeg skulle si at du tar botox og litt forskjellig. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke gjort noen sånne ting, men lotions er min... Jeg hadde gått til hudpleie kanskje 20 ganger.

Oi, det er mer enn meg i hvert fall. Jeg har en gang hver fjerde måned, kanskje, så boket jeg en time hos utbredd. Og egentlig ikke fordi jeg da har, nå sliter jeg med noen sånne utbrudder eller akne, bare fordi jeg synes det er sykt digg å sånn egentid velvære, og bli dullet med, og få sånn sprøyt, alt av å si, ikke sprøyter, men sprøyter inn sånn, nei, men sånn der rulle som stikker litt, vet du. Og så fyller de på med sånne, bare sprøyter inn vitaminer i huden min, gjennom sånne serumer og kremer og sånn da.

Det hørte seg veldig digg ut da. Kanskje jeg skal begynne å vurdere det? Lukker øya, sånn deilig coverversjoner av låter du har hørt før, men du har aldri hørt den i den drakt av deg. Sånne billige versjoner av coverlåter. For du ser meg ikke som en fyr som drar til hudpleier, liksom. Nei, nei. Du er jo veldig gutt, gutt.

Jeg forbinder ikke med å passe på huden. Veldig forfengelig. Er du det? Ja, men jeg gjør ikke hudpleier, fordi jeg virkelig bare må ha så mye bedre hud, eller at jeg ser noen sånn superstor forskjell. Det er fordi det er det samme som massasje for meg. Bare ligge der i et mørkt rom og bare... Når jeg ser på deg nå, så har du jævlig fin hud da. Ja, men takk. Det er stort. Så det funker det liksom? Ja, ellers så er det tarmskyllingen da. Var det vondt eller? Nei.

Nei, det var ikke vondt i det hele tatt, egentlig. Men det var tidligvis litt ubehagelig, fordi den sprøyte jo vann inn i rumpa mi. Ja, du føler litt at du bæsjer på deg på en måte? Ja, så jeg føler egentlig at jeg bæsjer hele tiden. Det ble litt sånn ubehagelig, når du har litt sånn mageknip. Det var litt sånn av det, og det var jo merksomt at jeg presset, mens en dame som jeg møtte for ti minutter siden er en meter fra meg. Hun gikk ut av rommet etter hvert, men i starten, de første gangene, så sov vi hverandre i øynene.

Mens du på en måte har et rør oppi rumpa. Og...

presser og bæsjer. Og du må presse det ut da? Jeg får vannet opp, og etterhvert når det fyller seg opp, så merker du at nå må jeg bæsje egentlig. Og da presser jeg, og da presser jeg som om jeg bæsjer. Og så er det vannet som gjør at du får med deg alt mulig. Ja, for du skal rense alle tarmene, så det ikke skal være noen bakterier eller dritt. Jeg er sikker på om det har noe for seg. Jeg tror egentlig at det kanskje bare er humbug, men jeg tror ikke det skader det heller.

Nei, det tror jeg ikke. Men det var jo en periode hvor det var veldig trendy at alle skulle drive og tarmskylde seg. Var det det? Ja, ja. Når det kom, husker jeg, så var det mye snakk om det. Ja, altså det å ha sunne tarmer er jo på en måte roten til alt godt, da. Ja, det er det du snakker om, at det er der alt magen og tarmene er, der alle sykdommer og ting kommer fra, da. Derfor er det mye trendy å faste, og at du skal gi tarmene dine en pause og tarmskylding og alt dette her, da. Ja, jeg prøver selv å gjøre det, ja.

Jeg prøver å spise mitt siste måltid, at det er middag. Ja, klokka? Klokka fem, kanskje? Ja, for det er mange timer. Vi spiser før vi legger Ludvig, da. Så spiser vi kanskje klokka fem, og da prøver jeg å spise et ganske stort måltid, da. Sånn at jeg da ikke spiser før kanskje klokka ti.

Helvedagen etter. Så jeg prøver å spise bare to måltider, brunch og middag. Det er ikke alltid jeg klarer det. Og dette har du lest opp, er det bra? Jeg har ikke lest masse. Er det Henrik Fladseth som har lært det? Nei, jeg skal ikke ta imot helserådet fra Henrik Fladseth, merker jeg. Han er ekstremt opptatt, han har jo belest på det greiene der. Jo da, han dykker ned i materien, men jeg har hørt på noen podcaster med hun Marit Kolby, heter hun det?

Hun snakker om denne brøytebilen, eller børstebilen, som hun sier at når du ikke har spist på en stund, og du begynner å romle litt i magen, så er det ikke bare fordi du er sulten, at det er en sånn

brøytebil eller børstebil som på en måte jobber. Så nå jobber vi med å rense litt og fikse opp i ting. Så det er liksom renholdsarbeiderne som kommer på jobb. Men jeg vet ikke. Forløset var jeg her og snakket litt om fasting og ikke fasting med barn, men barnemat og hadde en mye sterkere mening der. Så jeg tror jeg fikk litt sure meldinger etter han var gjest hos meg. Hva var det han sa for noe om barnemat da? Nei, bare hvor tjukke hodet er som kjøper barnemat som står i butikkhildene og ikke lager det selv og sånn da. Åja, ja.

Sånne poser og sånne nestleglass og sånt til små barna. Ja. Det er selvfølgelig tøft å melde på den podcasten om dette. Ja. Da vil man få noen haters. Det er veldig splittet, for det er noen som sikkert bare lager alle måltider fra bunnen, og så er det noen som... Hva gjør du da? Jeg har en... Jeg føler at jeg har en sunn kombinasjon. Hvis det er hel krise, så vil jeg heller at han stapper igjen noe mat enn at han skal sulte, hvis ikke jeg har tatt tid til å lage mat. Men jeg lager alle middager og lunsjer og sånn selv nå, altså. Mm.

fra bunnen av. Men det var jo når han var liten og skulle begynne å smake på ting, så må jeg innrømme at jeg har kjøpt noen nestleglass og noen fruktposer for å liksom introdusere mat til han da. Jeg tror liksom. Jeg vet ikke, kanskje jeg er litt mer chill på det. Han har jo lest mye mer av meg, så jeg kan ikke si noe egentlig. Fordi jeg har jo ikke noen grunnlag til å komme med noen fakta imot. Men alle vil vel tenke at hjemmelaget mat med gode råvarer er bedre enn en eller annen

kanskje ultraprosessert pose fra Nestlé eller hva det måtte være. Selvfølgelig. Det skjønner man. Det er ikke derfor man gjør det, fordi man tror det er bedre enn alternativet. Det er fordi det er handy. Ungen din har ikke spist på fire timer, og han vil ikke ha den maten han har laget, av en eller annen grunn, selv om det er kjempegodt. Og nå vil han kun ha den der fruktgrøten til Nestlé, og da er det den han får, fordi han må ha mat. Ja.

Vi er også samme som det du har hjemme hos oss. Min kjæreste Rikke er veldig god til å lage mat, og hun er veldig opptatt av det. Nesten litt sånn Henrik Platete-aktig. Lager veldig mye fra bunnen av. Gode råvarer. Hun er vel en slags disippel av Ida Gradiansen. Hun har bøkene hennes, og lager de rettene, og det blir dritgodt, og det er dritsønt, og hun lurer i

altså røve linser og kikkerter og bønner i pannekaker og lapper. Det blir så mye sunne, gode ting, som jeg synes smaker dritig. Så det funker som bare det. Og for sønnen vår også, han spiser masse av det, og det er bra. Og så innimellom vil han ikke ha noen ting uten en liten smoothie fra en pose.

Ja, men det går så i perioder da, det man liksom må tenke også som barn, at det er sånn plutselig en uke så vil de ikke spise, og så neste uke så spiser de så jævlig mye at du skjønner ikke at den magen bare sprekker snart. Det er veldig merkelig når man prøver å finne ut av hva barnet liker,

å spise, fordi han kan sluke en tallerken ned på ti sekunder, mens dagen etter så vil han ikke røre det samme. Ja, han brekker seg sammen med maten, så det er helt umulig å knekke den koden, liksom. Jeg tror man kanskje bare også skal respektere at sånn, men, ok, da er han ikke sulten i dag, da. Kanskje ikke drive å dytte i han noe, men jeg prøver noen ganger sånn der, ok, da får jeg sette på litt iPad eller lesebok, og så får jeg lure den skjen inn i han, bare sånn kroppen sier jo fra når han ikke vil ha mat selv, tenker jeg også, da.

Ja, og som Rikke sier, det viktigste er å tilby. At du alltid tilbyr, og så får han bestemme om han vil ha det eller ikke. Men jeg må jo innrømme at vi har jo satt på litt YouTube og sånn mini-barna på NRK Super og sånn også, for å bare, fordi

dessverre det funker så bra. Det funker så jævlig bra. Og bare han blir jo følge med på det, og så gaper han mens vi mater han. Og så får han i seg masse god mat, og kan ha en bra dag videre. Og han blir i godt humør på vei nå, for han har egentlig jævlig lav blodsukker og er sur. Så vi, vet du hva, jeg er

Må man følge alle regler til punkt og brikke, så blir man gæren. Da er det ikke mulig å være en god nok forelder. Jeg synes det er nesten vel så god forelder som å offre det liten skjerm med noe som ikke er noe dårlig å se på heller. For at han skal få spise mat, det er jo viktigere. Du bare setter opp telefonen før måltidet er i gang. Det er liksom hvis han nekter å spise av en eller annen grunn og er vrang.

Jeg er ganske til på de greiene der. Jeg synes det er mye råd og mye greier å følge hvis man skal bli helt manisk på det. Jeg synes at all skjærmer ikke det samme. Nei, det er veldig viktig forskjell å si. Hvis han sitter og scroller på TikTok og du har gitt han en pad som han kan kjøre rundt på selv, det er en ting. Men hvis du setter noe foran han, noen av de tingene på NRK er jo

Det er jo, han lærer jo at dette er en ball, og dette er en zebra. Kua sier mø. Han lærer jo sånne ting som vi også ville ha lært han, og som han lærer i barnehagen. Noen av de første ordene han lærte var jo fra det minibarn-greiene, hvor han plutselig satt i stua og sa et ord, og jeg bare, what? Ja.

Så jeg tenker det er jo greit. Det er ikke å se på andre barn og se hvordan de, han og lille gutten der gikk bortover. Det har jeg også lyst til å lære. Jeg tror jeg er veldig forståelig. Noen er bare sånn, ingen skjerm, ferdig snakka, punktum. Men det tror jeg også de bare må sette en regel. Hvis ikke det er så svart på hvit, så tenker folk, noen foreldre kanskje, nå har helsedirektøret sagt at vi kan se masse på skjerm. Så lenge det er sånn og sånn, men det er sikkert.

det samme som det og det. Og da ser du på sånne amerikanske blinkene, bare masse farger og masse, som de blir helt ADHD av å se på, ikke sant? Så det tror jeg minibarnene er ganske uskyldige. Det er en ball, og det går ganske sakte og ganske kjedelig. Og så ser du, de filmer jo bare en sau som går rundt, så fantus er kjent. Det er kjedelig for oss å se på det. Ja, det er bæbe. Men jeg må kanskje introdusere deg og sånn, så ikke folk tenker på hvem jeg er. Rasmus Wold.

34 år, fra Oslo. Det har blitt 34, ja. Begynner å bli gammel. Du er jo stødig stand-up-komiker. Jeg tror jeg så deg første gang når du var 17 eller noe, kan det stemme?

Nei, men jeg var 20. Var jeg 17 kanskje? Jeg var 20 første. Jeg var 20, du så ut som du var 17 hvert gang. Ja, for jeg hadde capen bak frem og var litt sånn Oslo-Vest-kjekka, så med alt for mye setlighet i forhold til hvor dårlig vitsen jeg var og sånn. Så jeg var veldig sånn uskjemmerende komiker de første årene der. Ja, det husker jeg. Jeg synes det var gøy for deg da, for du spilte veldig på at du var fra Oslo-Vest. Jeg husker ikke helt hva det var, men jeg husker at du liksom, ja du skulle være litt sånn ekkel fyr. Ja.

Eller var du ekkel fyr? Nei, ja, jeg tror nok jeg på en måte synes det er mange vitser å ta av hvis du velger å gå inn i den rollen. Da er det plutselig en bibliotek av vitser du kan tulle med som ikke nødvendigvis stemmer, så det var veldig enkelt for meg å gå ditt humorøye med. Så selv om ikke jeg...

føler at jeg er så veldig Oslo-Vest som fyr så hender det fortsatt den dag i dag at jeg kan spille på det, og noen vil jo selvfølgelig si at jeg er litt Oslo-Vest-aktig det er helt greit, mens de som er på en måte BE-studentene fra Omkollen vil jo ikke si at jeg er så veldig snobbet liksom. Nei. Nei, det tror jeg ikke.

Har du vært veldig snabb etter? Var du i en gjeng med mye merkeklær? Ja, vi gikk på Midtstund ungdomsskole, som er et grusomt opplegg. Det var veldig viktig å være populær, veldig viktig å ha de riktige merkene. Min familie er ikke noen superrike heller, så det var ikke noe at vi fikk en Canada-gusjakke. Og det var det man måtte ha. Ja, jeg måtte ha det. Det var å spare, spare, spare til en Lindeberg-genser, ettergenser og koffelianebånd og...

Ja, det var så skitt at jeg liksom måtte spare så lenge for å få tak i den der Canada Goose jakka, så ønsket meg for både begge bestforeldrene mine, begge foreldrene mine, og en jul, og vente til jul på en måte. Men da allerede, så var det jeg begynte å bli litt ut igjen, så alle de merkeklærne jeg begynte å gå med, da var det alle sånn, nei, nå er det neste, nå er det noe annet som er fett da. Det er alt så jævlig feil å tytte. Nei, jeg catcher aldri helt opp med det, altså. Selv om jeg har hatt en fin oppvekst og barndom, så skyldes det mest at jeg kanskje har hatt

foreldre som har vært jordnære og ikke så utrolig Oslo-Vestete. Men jeg har ikke noe lyst til å ta med min sønn og flytte tilbake i det området, egentlig. Jeg tror det er lett å havne i et sånt miljø hvor overfladiske ting blir for viktig. Så jeg tror det å holde en litt avstand til det er i hvert fall et mål min kjæreste har. Jeg har også tenkt på det sånn der, man tenker vel når man får barn så plutselig skal man bare sånn, oi, nå må vi flytte.

Vi trivdes jo egentlig veldig godt der vi bodde, og så ble jeg gravid plutselig, og så bare, å faen, nå må vi flytte. Nå må vi ha hus fordi vi har barn. Og når jeg tenkte på det sånn ettertid, så bare sånn, hvorfor trengte vi det sånn egentlig? Det er litt lettere nå, jeg skjønner greia når han har blitt to, han kan leke litt ut til en hageflekk på en måte, så er det kanskje enklere å bo i en leilighet, jeg ser jo den. Men det er altså, alt løser seg, og så vokste du opp i leilighet, så alt ordner seg jo.

Men at jeg får den der, nå må vi flytte. Og jeg tenkte, da flytter jeg liksom til Nordstrand, hvor det er liksom sånn, jeg går alltid forbi skolegården og tenker sånn, faen, det er hvitt her liksom, det er ikke noe mangfold og hvordan. Men Nordstrand er et spennende område, fordi det er veldig nærme områder som ikke er så blenda hvite da. Så det er veldig kort vei til kulturforskjeller, og som man kan på en måte som ungdom og barn lære mye av. Mens jeg føler i Holmgården, så må du ganske langt bort.

Ja, det er sant. For å se det. Ja. Nei, jeg begynte bare å tenke på sånn, det er lenge til man begynner på skolen og sånt, men man begynner med å ta litt sånn bevisste valg hvor barna dine skal vokse på da. Har jeg ikke å si? Vi har også begynt å snakke om det faktisk, at hvis vi skal bo der vi bor, nå bor vi på Linnern i Oslo. Det er jo ikke sentrum-sentrum, men det er fortsatt i Oslo. Det er like ved Ullevål sykehus da, for de som ikke vet det. Så det er...

Det er veldig fint der, veldig koselig, sånn hagebyaktig område. Mye barns-småbarnsfamilier. Men vi må jo bestemme oss vel før, eller vi bør da, i vårt hodet, bestemme oss før vår eldste da begynner på skolen.

Vi har planer og ønsker om å få flere barn også. Ja, ok, jeg synes du elsker det, ja. Du skal ha mange barn? Ja, i hvert fall en til, hvis vi får til det. Så får vi se. Ikke bare opp til deg? Jeg har tre søskener, så vi er en stor flokk, og jeg synes det er helt konge. Men det er ikke jeg som skal gå gravid, og eventuelt føde, og eventuelt kaisersnitt og sånt. Er hun gira på deg ennå, med en gang? Nei, vi har snakket om det, men ikke med det første.

Nå tror jeg vi lander litt og akkurat begynte å få han inn i barnehagen og sånt. Hvor gammel er han da? Et år og tom tre måneder. Ja, så akkurat kommet over den der fasen hvor han ikke prøver å ta livet sitt hele tiden? Ja. Eller holder han på med det ene? Ja, han prøver jo litt innimellom å kaste seg bakover på gulvet og sånn. Ja. Og tror at vi, siden vi nesten alltid tar han imot, tar han imot da. Ja.

Men når vi ikke gjør det, så kan han jo ikke tro for et svik. Ja. At det sviker vi her. Han ser på oss med sånn, hva? Tar du ikke vare på? Tok du meg ikke imot? Det er sånn, nei, jeg visste ikke at du kom til å kaste deg full fart bakover og lande på hodet. Jeg kunne ikke se det komme. Nei. Var for langt unna. Så, nei. Hva har du egentlig snakket om med hvor du bor? Ja.

Jo, men altså... Det er ikke noen struktur i den podcasten. Nei, nei, men den podcasten er til mitt hjerte. Men da er det ikke sånn... Jeg føler at hvis jeg begynte på skolen, at...

Det ideelle, og det er selvfølgelig jobb, ting kan gjøre at man må flytte på seg, alt sånt, sånn er det i livet liksom. Men hvis man klarer da å få de til å starte på skolen, og så liksom bevare det da, med de venner de har, og det miljøet de har, i stedet for å, jeg bare føler at det å begynne på ny skole da, i fjerde klasse, og dra fra venner dine på en måte, og så flytte om bare en halvtime eller 20 minutter, og være i den nye klassen, er ikke så lett.

Har du vært det noen gang? Nei, men jeg har fått nye i klassen, og tenkt selv også at de var jo alltid litt outsidere. Altid?

Det tok lang tid før de kom inn. Ja, og det er jo utrolig kjipt å sitte og si det her når det er garantert at det er noen foreldre som hører på som vil flytte eller har flyttet og tatt barnet til en annen skole. Men jeg sier ikke at det her er noe som ikke skal skje eller bør skje noen gang. Men hvis det er mulig å unngå det, så vil jeg prøve på det.

Ja, så da bør man jo egentlig lande på hvor du skal bo, og der må du trives, og her skal du mest være i ti år da. Ja, og det er ikke så lett. Det er ikke så jævlig lett. Nei, så vi må snakke om det da, så jeg tror vi har utelukket der hvor jeg er fra, som er Slemndal da.

Eller det, ja, Oslo Vest, det er ikke sånn veldig Oslo Vest. Men det blir Oslo hvertfall. Det blir Oslo. Hun er fra Nøtterøy. Det blir ikke å dra dit, liksom. Altså, det er jo faktisk et sted som jeg, før jeg møtte henne også, har tenkt sånn, åh, der er det fint og pent. Jeg har vært der en del om sommeren, i Kønsberg og ut mot Kjømå, og det er liksom, det er fint der, men det er litt, jeg kommer til å bli gærne av den pendlingen, inn og ut i Oslo, for min jobb er 99% i Oslo. Så det er liksom, ja...

Og hun vil heller ikke nødvendigvis tilbake til Nøtterøy, tror jeg. Det blir Oslo, og det er stort, så det er mange muligheter der. Og så er det veldig mye forskjellige miljøer hvor i Oslo du velger å bosette deg. Men jeg tror liksom...

Selv om du føler at du flytter til et perfekt sted i Oslo, eller om du flytter til Tønsberg eller Nord-Norge, så er det mobbing, det kan være klespress, kroppspress, hva enn det er, så kommer du borti noe. Det er jo et veldig stort klespress, uansett hvor du er. Det er jo mobbing. Barn kan være onde, selv om de på en måte ikke skjønner hvorfor de er onde heller. Det er noe med det at det kan være ofte en forsvarsmekanisme.

man er livredd for å ikke passe inn selv, så man går sammen og mobber andre, og det er bare sånn, man prøver å finne ut av livet, og man har lyst til å bare klamre seg fast i noe som er trygt og godt, og da jakten på det trygge og det gode ender opp med å være kjempeslem mot et annet menneske, liksom. Det er dessverre sånn det er.

Undertekster av Ai-Media

Og det er det som er så skit, man også ser de der kidsa på barneskolen på Norsjøn, alle går med akkurat likt kledd. Og så er jeg sånn der, herregud, kan ikke ha noe egen mening om ting liksom. Men så husker jeg det, for man er barn, man har så lyst til å bli akseptert av alle. Derfor går bare alle helt likt kledd, og ser helt like ut, fordi man er livredd for å skille seg ut da. Og det også er bare sånn der, men man må bare gjennom det, tror jeg. Ja, jeg føler jo at jeg har blitt en overleit fyr med årene.

Men som fortsatt har sine flaws. Men da jeg var liksom 14-15, da var jeg ille, altså. Hvordan da? Nei, da var jeg, altså sånn Oslo-Vest. Altså da var det jo, det var Dobby Høyre og Rosa Bonn, og det var måten jeg gikk på som var sånn tilgjort wannabe cool. Måten jeg pratet på var bare litt sånn her, liksom. Er det sant? Altså jeg var skikkelig drittunge, og en sånn fyr som jeg bare er utrolig flau over at har vært mangler.

vært meg, men det er bare faser man må gjennom, tror jeg. Og så klarer man forhåpentligvis på et eller annet tidspunkt å ta litt avstand og vokse fra det, og se tilbake på det og le det, liksom. Ja, man må jo det. Mens en del av de fortsetter jo på en måte

i samme spor også da, ikke sant? Ja, de gutta tenker du på? Ja, liksom ungdomsskolen og så videregående på handelsgym ofte da, kanskje og videre ut i aksjemegler og finansverden og rundt bak brygg og soliplass og jakter noen smårips der og du var litt søt, skal du være med hjem til meg og sånne folk som bare aldri blir egentlig ferdig med det

Nei. Og så er det farlig å være for populær på skolen også, fordi jeg ser de der, jeg husker de jentene som var mest populære på skolen, de henger fortsatt. De klarer ikke å komme videre. Jeg tror det er så netter når de kommer ut i den ekte verden, at ikke de er mest populære på jobben eller hvor de ender da. Og jeg kan forstå det litt også, for det føles ut som om du har rundet et spill. Du har neila et spill. Ja.

Og så er du ferdig på virksomheten, så skal du starte på nytt, med nytt miljø. Nei, men nå har jeg brukt åtte år på å neile dette miljøet. Jeg har vært med å mobbe Bianca. Jeg har fått Jessica til å bytte skole. Jeg har kjøpt den og den jakka. Jeg har mast på fatteren og grått meg til den veska. Og så har du neilet det og bare blitt ballets dronning på juleball. Og så har du bare sånn, nei, nå skal to av venninne dine til Bergen, en skal til Trondheim, en skal til Skottland. Og så må du bare by

begynne på nytt, en liten hybel i et eller annet sted. Da er du en nobody, ingen bryr seg om deg. Ingen vet at du var baldronning. Jeg skjønner det kjempegodt, at man klamrer seg litt til... Det er en støkk, tror jeg. Det er nesten best å ikke være populær, tenker jeg. Men det er verre å få en sønn som mobber en som blir mobbet, da.

Tror du ikke det? Jeg snakket faktisk med Mats Hansen om dette i vår podcast en gang. Han var riktig person å spørre. Han ville jo at barnet skulle mobbe. Nei! Eller, nei, det kom egentlig ikke som noe sjokk. Fordi da har han det i hvert fall, da blir ikke han dynka med snø og kommer gråten igjen hver dag. Men du lærer så mye av det. Men jeg synes jo at da har jo oppdragelsen feilet litt. Hvis du har oppdrett en mobber, det er jo på en måte noe av det viktigste du kan lære til barnet ditt, det er vel

å være snill og ha respekt for andre og prøve å leve seg inn i deres situasjon. Ja, 100%. Så det at du eventuelt blir mobbet, jeg vil jo ikke at mitt barn skal bli mobbet. Det er noe av det verste jeg kan se for meg. Men da kan jeg prøve å hjelpe han opp av

av det å gjøre han sterkere og få han til å forstå hva det egentlig handler om, at det er de som er usikre og alt sånt. Nei, jeg bare tenkte sånn, hvis du måtte velge liksom, vil du ha en som mobber en som blir mobbet? Det er jo et vanskelig spørsmål, og man vil jo ikke noen av delene. Men jeg tror kanskje liksom både at man lærer mye av det å bli mobbet, og det å komme seg liksom, forhåpentligvis opp igjen av det, da blir sterkere. Mhm.

enn at du har lært hjemmefra at det er greit å mobbe, eller være rasist, eller hva det er, tenker jeg det er bedre å... Selvfølgelig, jeg er bare litt redd for, selv om jeg lander selv på at jeg ønsker at barnet mitt skal bli mobba, så er det noe med at de som blir ordentlig mobba, når de er små, de tar det jo ofte med seg resten av livet sitt, noen. Det blir et traume som bare er sånn, ok, når de snakker med en psykolog,

ti år inn i et ekteskap som holder på å ryke, så skjønner du at det var fordi jeg ble dynka med snø og store stianer. I fjerde klasse? Ja. Tenk at det henger så lenge med. Sånne komplekser som henger ved. Ja, men det tror jeg det gjør. Men jeg håper at jeg... Målet mitt er å bare oppdra et barn som bare er immun, som er smart nok til å forstå at hva mobbing er og hvor teit det er. Hvor synd det er på de som mobber. At det preller av, rett og slett.

Når man er en delvis offentlig person, så kan man jo få kritikk. Folk sender meldinger eller kommenterer ofte fra falske profiler, sånn anonyme profiler, men at det jeg gjør er dårlig, og det er en vits som er dårlig, så blir det på en måte en slags mobbing. Men jeg skjønner jo bare fordi jeg er et oppegående voksent menneske, at stakkars person som har et behov for å gå inn og sende meg inn aktiv,

aktivt gå inn og sende en melding hvor de skriver at den vitsen synes jeg ikke var noe morsom da er det så trist altså i resten av livet i starten gjorde de ikke det i starten kunne jeg søke opp napene mitt på ting og se om det var noe som skrev noe dritt i men det er jo ti år siden da

tenk at man gjør det så vondt med seg selv da ble jeg sånn selv om det kunne stå ti koselige kommentarer var det den ene som festet seg, det er veldig klisje å si men det var sånn det var, så da slutta jeg bare for jeg merket at, nei jeg blir litt det gjør meg ikke noe bra nei, og så begynner man å revurdere kanskje ikke jeg skal drive med et yrke her da kanskje jeg bare skal studere noe annet, ja da og så får man det på avstand, og så skjønner man mer moten selv, mer voksen og forstår litt mer av hvordan ting henger sammen og så skjønner man at, ok, det er jo egentlig bare noen som

er mye sundelige, eller kanskje det er en 14 år gammel gutt som har fritidsproblemer. Det kan være hva som helst. Man vet ikke. Nei, det er det. Du vet jo at det er godt, for du har satt opp to soloshow på latter. Ja, jeg er kjempefornøyd med min egen karriere. Karriere. Ja.

Jeg er bare så utrolig stolt av at jeg kan leve av det som er målet mitt, og leve av å gjøre stand-up. Jeg føler du kommer til å gjøre stand-up til du daver det. Jeg tror det altså. Jeg synes det er supergøy og givende å skrive nye vitser og tekster og shows. Nå skal jeg etter hvert begynne å skrive et nytt show etter hvert. Enda et til? Men det kommer ikke til å ha premiere før om et år eller halvandet år. Så det må man bare sette opp solershow da? Ja.

Ja, som en sånn hvert tredje år, fjerde år kanskje, sette opp et nytt, som jeg spiller i to år, og så ta et års pause fra show hvor jeg skriver. Men har du aldri hatt en periode hvor du tenker sånn, nei, nå må jeg gjøre noe at jeg vil ha kollegaer. Du gjør jo veldig mye alene da, på scenen.

Ja, men jeg gjør jo også andre ting. Jeg har jo en ukentlig podcast sammen med Mats, hvor jeg møter både han og produsent og et slags miljø. Det er ikke sånn at jeg soloshower det jeg gjør hele tiden heller. Jeg gjør jo stand-up-kvelder med fire-fem andre komikere også. Så jeg møter mye folk. Men det jeg føler mest på er vel egentlig at...

å ha en sånn jobb som er på en måte ferdig det du drar fra kontoret. Når det er klokka fire så kan du lukke den dataen, og så er det ikke noe å gjøre før i morgen. Det skulle jeg innimellom ønsket at jeg hadde, fordi det kverner veldig hodet, jeg har veldig mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort den og den og den tingen, forberedt den giggen, skrevet den vitsen til det greiene der, laget det Instagram-illegget, eller hva det måtte være liksom. For det er noe man alltid kan gjøre. Men har det blitt verre etter man ble far over, og man føler at man har enda mindre tid?

Ja, samtidig så har det at jeg har blitt far gjort at jeg er veldig mye mer nøye med hvilke ting jeg takker ja til. Jeg takker bare ja til det som jeg oppriktig har lyst til. Om det er en veldig morsom jobb, eller en godt betalt jobb, så kan jeg si ja. Men hvis det ikke er noen av de to tingene, så er det bare nei til ting jeg før hadde sagt ja til. Så jeg er mye mer nøye med tiden min. Jeg gjør kanskje litt færre eventer og jobber sånn sett.

Det er bra da, da prioriterer du bare det som er gøy. Ja. Så egentlig så er det positivt, tenker jeg da. Ja da. Ja, jeg synes det er absolutt positivt. Du er med på Foreder nå, så er det noe du føler at du må være med på, egentlig? Foreder er egentlig bare, jeg har tenkt, jeg tror alle kommer og går rundt og tenker på, hvilket program kunne jeg vært med på? Mhm.

og det er det programmet jeg kunne vært med på jeg har vært med på Søtte England Nord som jeg synes var helt fantastisk så har jeg tenkt etter det så har jeg liksom det eneste programmet jeg har sett på som er oppriktig sånn her kan jeg være meg selv her kan jeg stå altså det blir ikke klippet til noe krangling med Elen Elias på farmen altså det blir ikke noe sånn her jeg kjører på den måten der det er foræret jeg synes programmet er dritbra selv og

og var utrolig nysgjerrig på hvordan det var å være med, rett og slett. Hvordan ting funker, og hvor gæren man blir av å være der. Så det hadde jeg bare skikkelig lyst til. Måtte du spørre Mats da? Kom igjen da, få med meg da. Jeg spurte Mats i to-tre år. Ja, og han nekte. Men det er heldigvis ikke sånn at han tar avhørelsen. Han kunne jo si til kasteren at, ja, men Rasmus er morsom, han kommer til å gjøre det bra, og så videre. Men så er det ikke hans avhørelse til slutt, det er kanalen da, som må ta en avhørelse basert på det som en castingperson har foreslått. Så det er liksom, ja...

Det er en lang prosess. Så er det en svær kabal som ting må passe sammen. Men nå fikk jeg hvertfall sjansen, så det var veldig gøy. Samtidig er det jo på sett og vis litt dårlig timing, for nå går jo Forede på TV, og jeg er basically ferdigspilt med soloshowet mitt på latter. Jeg skal litt på turné, så det kan være at noen ser på Foreder og synes at jeg virker som en morsom fyr, og har lyst til å dra på show på turné. Det håper jeg jo. Men det er også på en måte veldig mot slutten av...

av showperioden, min totale showperiode. Så jeg tror ikke jeg på en måte får så mange billetter på det. Jeg skulle ønske foreldre ble sendt et halvt år tidligere, for da kunne jeg fått en litt sånn drahjelp. Ja, for det er kanskje mange som egentlig bare har ikke noe lyst til å være med på det hele tiden, men som blir med på det for at det er en promo for show, eller promo for noe annet da.

Men for deg var det bare mer at du hadde lyst på opplevelsen da? Ja, egentlig. Og så var det ikke så lang innspillingsperiode heller. Hvis man liksom skulle gå hele veien, så er det liksom maks to uker til det. Åja. Mens for eksempel kompani Lauritsen er liksom en hel måned.

Og det klarer jeg ikke å være borte fra barnet. Nei, det er litt for lenge. Hun også. Så det å gi barnet og en bykke til kjæresten min som jobber 8-4. Ja, selvfølgelig måtte vi ha fått hjelp, men det blir litt for lenge. Så hun var en legend i to uker og hadde Ludvig som sønnen vår etter oss, og var bykkehalssøsteren min. Hvordan er du på livet, Sanna?

Er det det du synes er spennende? Å være med på noe sånt hvor du må være litt skuespiller også? Ja, det var litt gøy. Når vi spiller nettopp så har jo Foreder begynt på TV. Så da vet jo folk at jeg ble Foreder. Som man ser i første episode, så er det ikke noen sånn naturlige løgner.

Jeg blir jo stilt litt til veggs ganske raskt av Cathrine Sørland, som ser meg inn i øynene og spør om jeg kan være foreder. Og du ser jo bare svelget mitt, og at jeg blir rød, og det er utrolig ukomfortabel med å lyve. Men jeg er veldig god til å lyve i situasjoner, og i tankeprosesser, og lansere teorier, og på en måte male sånne bilder. Så klarer jeg å snakke veldig troverdig sammen.

som en lojal, mens når jeg får blitt direkte spurt

er du foreder av et annet menneske mens du ser meg dypt i hendene, så sliter jeg skikkelig, for da føler jeg at jeg blir lest som en åpen bok. Ja, og det er jo bra at da er du ikke psykopat hvis du på en måte ikke synes det er vanskelig å bare... Nei, og jeg tror at hvis jeg hadde vært lojal også, så at du får spørsmål, det er jo ubehagelig uansett. Hvorfor blir du sånn rød i ansiktet? Nei, jeg ble ikke rød i ansiktet. Alt blir mistenkt. Alt blir feil. Så vokser jeg nok litt inn i rollen etter hvert, men i starten var det bare uvant å...

Ja, nå har du blitt Rasmus, Faræde Rasmus, tror jeg da. Ja. Jeg synes det var veldig gøy når Sofie Lise var med på farmen, og ble Farmen Sofie. Ja. For hun er jo også med nå, så hun blir jo Faræde Sofie nå. Ja. Og det var jo noe av det kuleste, synes jeg da, med at liksom...

å bli foreldre, men å være med og bare at Sofie Lise, fordi vi starter med så ser man, vi vet ikke hvem de andre som er med her så tar vi av maskene våre og så ser vi, og så ser Sofie seg og sånn da kommer vel til å være masse folk som ser på det programmet, for folk kommer til å være sånn, vi må se på Sofie Lise i foreldre, det må vi gjøre liksom. Du bare sånn, yes, valgte riktig sesong å være med. Ja.

Så da tenkte jeg, yes, og så i tillegg så fikk jeg den forrede rollen, og da ble det sånn, ok, nå er jeg liksom en av hovedrollene i en sesong som kommer til å bli sett masse. Lea BNM, det er barnebarnet til kongen liksom. Olympisk mester, Olav Tufte, det er mye bra folk. Så da tenkte jeg, ja, dette kan jeg leve godt på.

Det er alltid sånn der, når de alle tar seg og ser hvem er det noen jeg kjenner, det må være litt sånn der, fucka greia å være med på egentlig. Ja, kjempemerkelig. Jeg må spørre litt om de soloshowene dine, Kjapt. Fordi jeg var jo så sportsidiot. Ditt første soloshow, var det litt sånn single era da? Eller hadde du kjærester? Jeg føler i hvert fall at du var veldig guttsingel. Jeg husker ikke helt det. Det var en periode du drev og følte du liksom hadde mye kjærester?

Ikke samtidig? Nei. Du har ikke byttet mye? Nei, ikke kjærester. Men kanskje holdt på med noen og datet noen sånn. Ja, for jeg føler sånn, jeg møter deg ikke så ofte, men jeg møter deg litt sånn på latter og sånn. Ja, hva skjer med henne? Nei, nei, nå er det en annen jeg dater. Åja, ok. Ja, så neste gang. Jeg var en veldig seriøs dater da. Jeg hadde jo, nå vet jeg ikke nøyaktig når det her var, men jeg tipper det var etter det ble slutt med min eks. Så var jeg vel single i...

om det var tre år kanskje, noe sånt. Ja, du var single så lenge, ja. Så var jeg liksom sånn, første halvåret var jeg litt sånn, ja, det var litt sånn gøy å være single igjen også, liksom ikke noe, bare leve livet og sånn, og så begynte jeg å date da. Da ville jo jeg, jeg ville jo date veldig seriøst, og liksom finne noen. Ja, for du er liksom kjæreste gutt. Ja, så jeg har i hvert fall blitt det, jeg tror ikke jeg nødvendigvis var det da jeg var yngre, men...

Men jeg tror det er noe med alderen, at man liksom bygger 30, og så blir jeg single rundt 30 års alderen. At man liksom, ok, nå er det på tide. Hvis jeg har lyst på barn, og vennene mine får barn og gifter seg, og da har jeg ikke lyst til å være han single fyren som fyker rundt. Ja, så gutter kjenner også på det. Jeg tenkte det var noen jenter som bare har den biologiske klokka som kjenner på det. Nei, jeg kjente egentlig veldig på det, og ble ganske stresset i tider. For jeg har dejta...

og følte liksom... Jeg var på noen dates med noen skikkelig bra damer, som jeg ikke kunne si noe negativt om. Men jeg følte den ikke 100%. Nei. Og det var helt umulig å si hva det var. Og dette skjedde også andre veien, bare så det jeg hadde sagt. Men det kan vi komme til. Men sånn... Og da ble jeg sånn, ok, hun er snill, hun er kul, hun er pen, hun er ambisiøs, hun har den og den tingen, som jeg synes er viktig da. Alt stemmer. Mhm.

men så bare følte jeg den 95% bare ikke 100% og når det skjer for tredje og fjerde gang og jeg de første gangene da har sagt vet du jeg vet ikke hva det er men jeg tror ikke vi kan fortsette for jeg føler den ikke det er en kjip grunn å få men det var bare sånn det var

Når det skjer for tredje og fjerde gang, så blir man litt sånn, åja, men er det bare jeg som er, har jeg angst for å slå meg til ro, og finne på noen grunner for å ikke gjøre det, eller hva er greia? Og ingen er perfekt, det begynte jeg å si, det er jo ingen som er perfekt, og så begynte jeg nesten å overtale meg selv om at, ja, men jeg må bare på en måte ta til takk med det. Hun er jo snill og pen og kul, ikke sant? Mm.

Og det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde. Fordi etter en stund så møtte jeg Rikke som jeg, hun hadde alt, hun var snill og pjenn og kul, men jeg følte den også. Sånn skal du føles. Her er jeg hjemme, på en måte. Her skal jeg bare være ferdig, snakka. Altså deilig. En utrolig god følelse. Men tror du ikke det er veldig mange par som er sammen med sånn 95%? Jo, og man blir stresset, og jeg forstår det kjempegodt, fordi i hvert fall hvis man ikke har møtt den personen som gjør at du blir sånn

ja, her var det så er det vanskelig å vite hvordan det føles jeg tror ikke alle har opplevd det i det hele tatt nei, absolutt ikke, så man blir sånn ja, men det er jo ikke noe gærent med hun eller han han er jo kjekk og kul og har den jobben eller hva det måtte være, han er en god far alt funker, godt å lage mat og så bare hjertet føler han ikke og det var det som var vanskelig etter hvert å vite og så ble jo jeg også ditchet av noen på sånn tynt det er vondt, for du føler liksom sånn

Ja, men fatter, vi har jo en bra greie å gå ned her, og du kan ikke si en ting om hvorfor, liksom. Vi kan ikke høre, liksom. Nei, vi bare føler ikke at det skal være oss to. Nei. Det er litt sånn kjipt, men... Jo, men det er jo en ærlig sak, og det er jo egentlig sånn... Det er jo det alle søker etter, er det ikke det, ja? Å finne den der hvor du føler deg nå, hvor nå er du hjemme, som du sier, da. Som jeg tror...

Er det der evige, i hvert fall, mine singlevenniner og sånn, som, ja, datey fyre, han er, han sjekker opp alle disse listene, på en måte, og så funker det ikke for det, da. Så vet man ikke hva det er. Nei. Og det er veldig lett å begynne å tenke sånn, at ingen er perfekte, og jeg er ikke perfekt, og hun er ikke perfekt, og han, ikke sant? Ingen er perfekte. Nei. Og ingen er perfekte, på en måte. Men det er noe med den der, jeg er så glad for at jeg venter, så det er på en måte det eneste rådet jeg kan gi til eventuelle, liksom en single som bare er

Ikke bare ta det første og beste. Nei, ikke ta det takke. Det er noe med det. Det høres jo veldig negativt. Men du må føle det også. Det var en periode jeg hadde veldig mange veninner som var veldig interessert i deg. Ok. Det var en periode der det var litt sånn, yes, er du også forelsket av han da? Ja. Da tenker jeg, han kan ikke bli sammen med alle veninner mine. Det går jo ikke. Nei, ikke i Norge i hvert fall. Nei. Da må vi østeover. Men skjønte du det selv at du hadde en periode hvor det var veldig mange som var interessert i deg? Nei.

Nei, egentlig ikke. Det var veldig overraskende at du sa det nå. Var det? Jeg kan se på meg at du er en fyr som ikke skjønner hvis en jente flørte med deg. Det kan godt være at det stemmer, at jeg ikke skjønner. Men jeg har jo alltid vært out there og vært på app.

Og i starten etter at jeg ble single også, så var det jo gøy å dra på date, så jeg hadde ikke noen baktanke, eller noen tanke om at dette skal bli kona mi. Da var det jo gøy å bare date og dra ut og alt mulig sånt. Men etter hvert da jeg begynte å date mer seriøst, så er det en annen greie. Det er akkurat samme som nå med hvordan jeg disponerer tiden min nå med barn. Da har jeg sagt ja kun til det som er gøy eller bra. Og det samme var det da jeg begynte å date mer seriøst. Men nei,

Nei, det var... Jeg tar det som et kompliment. En kompliment, jeg synes ikke. Du tar det som et kompliment, ja. Det er mange år siden. Nå er det andre tider. Nå er du satt. Ja, nå er jeg satt. Jeg føler nå er du mer satt nesten å få barn enn å være gift. Ja, det vil jeg si. Du må forholde deg til den menneske... Hvis du bare er gift uten barn, så er det jo veldig enkelt å løserive seg og på en måte separe... Ja.

Da er det ikke noe sånn type bagasje. Jeg forstår jo at det kan få folk til å tenke, hvis jeg hadde blitt single nå, og blitt sammen med noen som hadde barn med en annen. Det er jo kjeitete om man må forholde seg til et annet kvinnemenneske, og med henting og levering og samarbeid i hverdagen, og det er ikke noe ideelt. Det er ikke det. Man kan late som at man synes at det går helt fint. Hvis det går bra, da gjør det noe bra ut av en kjip situasjon. Det er jo på en måte det beste man kan oppleve.

oppå, jeg har jo søsken og venner som er skilt med barn i forskjellige leire og det... Ja, man vet jo, plutselig om ti år så sitter vi der, vi vet jo aldri. Nei, det må det jo ikke det. Men jeg håper det ikke skal skje. Så ringer jeg alle de veninner dine, husker du meg? Husker du meg? Nei, nå er du tjukk og alt for høy i vikere og nå må du du er ikke akkurat sånn til lenge. Ja, nå skal du fri da.

Oi, der kom den. Jeg skal bare ha noen overskrifter her. Min kjæreste virker som om hun er veldig keen på at jeg skal fri. Og vi har vel snakket om at vi begge har lyst til å gifte oss. Så har jeg snakket at det er ganske dyrt, og vi har akkurat kjøpt nytt ny bolig, og det er liksom fjernsynlig.

Vi har ikke så mye penger for tiden. Så det er jo, hun var sånn, det trenger ikke være så dyrt, og man trenger ikke så mye ut, og det trenger ikke være så mange gjester, og man kan jo i hvert fall lov å ha flere år, før man gifter seg. Så hun er veldig sånn, hun kom med forslag, og jeg var sånn, ja, men jeg vet jo ikke engang, liksom, ringstørrelsen din. Og så fikk jeg plutselig en melding her om dagen, med et bilde. 52. 52.

52 i ringstørrelse, så hun er jo mega klar, tror jeg. Å, men det er litt koselig da. Jeg liker å ha noen som er litt sånn giftestemme der. Utrolig koselig. Og så skal jeg ikke ta det for god. Nå har ikke jeg frid og fått et ja ennå heller. Men jeg går jo og tenker på det. Det høres ut som det blir et ja. Jeg hadde nok gjettet på at noen hadde sagt ja. Men jeg prøver å tenke på... For det første så er det det å finne en fin ring. Og...

hva skal den koste? Er det noe som er sånn, oi, det var gjerrig? Eller er det sånn, oi, det var råflott? Summen på ring? Vi får mye press på dere gutter for det greiene der. Og vi har jo ikke øye for detaljer og design. Så skal vi velge ring. Vi skal dere bestemme ring. Hva da? Kjøper dere ring til 80 000? Skal vi bestemme designet på noe til 80 000? Det sier seg at det skal være to månedslønner, i hvert fall, skal en forlønselsring koste. Det er markedsførings...

Det er USA som, hva heter det der i markedskreft? Kapitalistisk helvede. Tre månedslønner er det jeg har hørt. Ja, tre månedslønner er det. Men det var jo bare en reklame i USA, tror jeg. Så med tre månedslønner, det... Det er litt variasjon for deg, du kan ta de dårlige tre månedene. Hvis du tar august, de siste tre månedene du har, mai, juni, juli, da kan jeg være med på at tre månedslønner kan gå. Ja, ikke sant? Tidene du løpte åtte år, det tjener jeg på de månedene der.

Men det er et godt poeng at dere skal velge noe som man skal gå med på fingeren resten av livet, mest sannsynlig. Jeg føler også at en ting er å finne riktig ring, utseendemessig, men også prismessig. Jeg er fortsatt ikke landet der. Men også et slags hvordan frieriet skal være. Hvor? Når?

hvor romantisk, hvor lite romantisk skal det være under en frokost på en lørdag, mens vi sitter og spiser rundstykker og egg? Eller skal det være på toppen av et fjell i soledgangen? Skjønner du hva jeg mener? Kan man ikke høre noe med venninne av henne, eller noe om hun har sagt noen hint hva hun ønsker? Jeg sier at hvis hun har sagt til venninnen sin jeg vil at han skal fri på toppen av gallepiggen,

Så jeg sånn, skal vi stykke til galvopiggen? Nei, det går jo ikke. Men om du vet om hun er sånn at det skal ikke fris foran masse folk, om det er helt u... Ja, det vet jeg. Hun har sagt at hun synes det er kleint hvis jeg hadde frist fra scenen, for eksempel. Ja, fra scenen, for det kunne du funnet på å ha gjort, kanskje. Jeg hadde nok ikke gjort det. Men så handler showet mitt nå om etableringsfasen, og min reise fra før jeg møtte Rikke,

til jeg møter Rikke, til vi får barn og alt mulig sånt, så er det eneste som gjenstår før jeg blir ordentlig etablert, er jo at vi vifter oss. Så hadde det vært en sånn passende og fri helt til slutt på det siste showet. Men igjen, å fri for en masse folk. Jeg personlig synes det også, jeg synes det er litt tacky. Men det er bare vår smak. Og

Og så er det litt som ditt soloshow, kanskje det blir litt om deg, kanskje? Ja, og så er det sånn oversikt, frydde fra scenen jeg også. Jeg vil heller at det skal være litt mer personlig og nepp på. Da vil jeg heller fri, bare plutselig under omeletten. Men er du skikkelig romantisk og sånn? Jeg tror nok vi vil svare nei på det.

Jeg prøver å gjøre hyggelige ting, men jeg kan fort få litt vondt av det hvis det er mye sånn roseblader og ut på date med sjokolader. Jeg kan nok bli mye bedre på å gi blomster, for jeg vet at hun liker. Jeg vet ikke. Jeg er romantisk på min måte. Men hvor lenge var dere sammen før hun ble gravid eller fikk barn da? Bare i et halvt år, cirka, tror jeg. Ja, for jeg husker det gikk ganske fort med dere. Ja.

Kanskje ikke det engang, til fem-seks måneder. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 11 år før vi fikk barn sammen. Så jeg bare tenkte på forskjellen på det, og vi kjenner de verste sidene av hverandre. Så når man også får barn, så kunne jeg gjette meg til hva som kom til å irritere meg mest, selv om jeg også fikk bakoversveis når jeg fikk barn. For det var sånn, åja, du er sånn, ja. Jeg trodde ikke du var sånn, selv om jeg har kjent deg i 11 år. Men når man på en måte er nyforelsket, så...

Som du sa, ingen mennesker er perfekte, så alle har jo noen sider med seg selv som er irriterende og sånne ting. Bare hva som er sånn, jeg vet ikke hva spørsmålet mitt blir her, men sånn, om det er best å få barn når man er nyforelsket, eller om det er best å få barn når man har vært sammen lenge? Ja, det er jo vanskelig å noen faser på det. For det kommer sikkert noen nye sider når hun var gravid og har hormoner og... Ja, ja, ja, så klart. Og vi har jo på en måte...

blitt kjent med hverandre på speed, føles det ut som. Og så hun flytta inn til meg omtrent etter tre dates, og så bare ble hun der. Og vi har jo opplevd utrolig mye på kort tid, med å flytte sammen, og kjøpe bolig, og få barn, og

Alle de tingene, og de store tingene der, gjør jo at man blir veldig godt kjent veldig raskt. Men har du vært redd noen ganger for at det har gått for fort, alt sammen? Nei, og det er det som jeg synes er så utrolig beroligende. For jeg vet, som jeg sa, jeg føler at det er hjemme. Det er hunden jeg skal være med resten av livet. Det er på en måte bare...

Sånn det er, i mitt hod. Ja, men det er jo sånn, det er spennende med graviditet, så er det spennende å få barn, spennende å sammen kanskje puste opp og kjøpe en bolig. Et gend snakker jeg bare for meg selv, men jeg har fått pakkeren til sånn, la oss si dere hadde gifta dere om et halvt år også, så er det sånn, ja, da var det ikke noe mer på en måte. Da var det oss to. Ja, hva skal vi finne på nå? Hun er jo veldig, som meg, så er hun veldig glad i det hverdagslige og litt

nesten litt kjedelige. Jeg omfavner jo det kjedelige livet nå. Og jeg synes jo det kjedelige er det litt så negativt av det, men det å bare se på TV, spise taco, legge seg før ti. Jeg elsker det. Gjør du det? Jeg elsker det overalt på jord. Og hun også liker familielivet, det som skjer innenfor husets fire vegger. Ingen av oss er sånn at

typiske utekatter som får FOMO og som vil være med på alle mulige eventer hele tiden. Så deilig! Ja, så vi trives veldig godt med det, så det tenker jeg er et bra utgangspunkt. Men jeg har også lagt merke til, og det har hun med meg også, at

under graviditeten så var det på en måte bare at jeg var støttende og hun hadde det vondt hun hadde et vanskelig svangerskap og under fødselen så er det på en måte bare mer av det samme støtte, støtte, støtte tåle at den har litt kort lunt innimellom og med barn nå så føler jeg at jeg vil ikke si at vi er et par som krangler veldig mye vi har hatt noen krangler litt sånn ubehagelig stemning på egentlig små ting hvor jeg er

Jeg er ganske sta og ganske opptatt av å ha rett. Hvis jeg føler at jeg har rett, så vil jeg ikke bare si nei. Jeg hadde feil, hvis jeg vet at jeg... Er det en guttegreie, eller er det bare alle menn jeg har omgått med? Ja, det er provoserende. Det er veldig provoserende. Og samtidig som hun har litt latino temperament, så hun kan bli ilsint veldig raskt. Og så går det veldig raskt over. Jeg har ikke det i meg det hele. Jeg kan bare stå og være saklig og provoserende for så vidt, men...

Men i bunn og grunn så er jeg konfliktski som fyr. En gang det begynner å bli dårlig stemning, så er jeg ofte sånn, bare trekker meg og går ut av situasjonen, eller begynner på noe, gjør noe annet. Men hvis det ikke går å komme seg ut av situasjonen, så blir jeg sånn, ja, men det som skjedde var jo dette. Det var ikke det du sier. Jeg tror nok hun har innsett at jeg kan være veldig provocerende, så har jeg innsett at hun kan være tidligvis litt usakelig og litt sint og litt sånn overbeværende.

over-emosjonell. Og der er vi bare ulike. Det høres jo ganske brutalt ut da, egentlig. Ja, og det er jo typisk mann- og kvinnefølelse. Fordomsfull er det sånn, ja, damene er mer følelsomme, og guttene er mer sånn, tenk, logisk, hva er det som skjedde, så vi finner en løsning, i stedet for å snakke om at det jeg sa såret dine følelser. Da blir det sånn, ja, men det var jo bare noe jeg sa. Så gidder vi ikke å sette oss inn i at det var så kjipt at jeg såret deg, liksom. Unnskyld for at jeg sa det, det mente jeg ikke.

Men det er også alt de skulle ha rett. Hvorfor er det en sånn mannegreie? Hvorfor er det så viktig? Jeg tror bare det er den jernalderen som på en måte bare er sånn. Jeg liker at ting skal gi mening og at ting skal være korrekt. Ja, men hvis du tar feil, hvorfor er det så vanskelig å innrømme? Nå kommer de halvannen time etter at du sa du skulle komme hjem. Hvis jeg da hadde kommet hjem 35 minutter etter jeg sa. Hei, jeg sa jeg skulle være hjemme klokka fem. Nå er klokken 17.35. Så jeg har 35 minutter.

må du henge opp i sånn, ja, men hvis vi skal snakke om det her, på en måte, så blir det litt sånn, ja, men du trenger ikke overdrive og tre-doble tingene, og jo forverre alt. Du må liksom si, sånn var det, sånn var det, sånn var det. Ja, for det gjør jo ofte kvinner, på en måte, de overdriver kanskje. Ja, for da blir det sånn, ja, men vi kan ikke snakke om problemet og komme til enighet da, hvis vi på en måte...

grunnlaget ikke er vi skal bli enige om noe som vi ikke er enige om altså vi skal bli enige om noe som vi ikke er enige om prinsippene og grunnleggene til hva var det som skjedde her? jeg forstår deg veldig det make sense når du sier det sånn men jeg har nok vært på hennes side og overdrivet ting bare for å liksom fordi man er litt sur allerede så vil man heller blåse det opp enn at det sier hva som faktisk er fakta da nå er du 30-10 minutter på skinket så er det mye bedre å si en halv time skjønner du det? kommer du så bruker du 8 timer på en runde golf så er jeg sånn nei nei det er maks

maks 4,5 og så er det maks 6,5 timer jeg er borte totalt og jeg legger meg opp jeg sier jo tusen takk for at jeg får lov til å spille golf det setter jeg utrolig pris på du er reus og la meg gjøre det og du har det er bra det er viktig å si ja

Og når hun da gir meg lov til ting, for eksempel å spille en runde golf, så gjør jeg det, og det tar jo lang tid å spille golf, dessverre, sånn er det. Dessverre er jo litt digg også. Jo, jo, men altså, det er jo kjøring, og det tar tid da, 1800 er mye. Så kommer jeg tilbake etter kanskje seks og en halv time, og da er hun sur at det har tatt så lang tid, som hun visste at det kommer til å ta, som hun har gitt meg lov til. Så da blir jeg sånn, men hvorfor er du sur på meg nå? Mhm.

jeg gjorde det du sa jeg kunne, da må du jo i så fall si nei da, hvis du ikke ville være med han så lenge. Jeg ler, for jeg kjenner meg så jævlig godt igjen med de situasjonene der. Ja, så vil hun jo gjerne være raus. Hun har lyst til å være raus og snille med kjæresten sin, men hun blir sliten, og så har hun ikke spist, så har hun ikke fått dusja, og så blir hun bare sånn, faen altså. Og når hun koser seg, så ser hun på snap at jeg og bestekompisen min er ute og har det gøy. Og så

Og så sitter hun der og ammer, eller er ikke noe mat til kjøleskap. Hun blir hungry, og jeg blir sur når jeg er trøtt. Så jeg må sove nok, og hun må spise nok. Nettopp. Så det er sånne ting vi har lært i ekspressfart, føler jeg. Ja, og det gjelder liksom, jeg føler at dette her er en klisjeting som gjelder alle par, hvertfall hvis du er veldig gutte-gutte og jente-jente. Ja, men da ser jeg på en måte...

jeg skjønner hvorfor hun på en måte kan bli sur. Hun er bare lei av situasjonen, å være med han, og kanskje er sulten, kanskje skal dusje, alle de ganger. Men da er jeg også sånn, men da ikke sette deg i situasjoner hvor du ender opp med å klage på din egen avgjørelse. Men vi har jo lyst til å være kule, ikke sant? Å reise og sånne ting. Ja.

Vi skal være sånne kule mødre som bare, ja, herregud, det er ikke noe... Ja, ja, ja. Mannen min får spille så mye golf om hvilen. Ja, men det er mange timer da. Seks timer og sånt. Fy faen. Og så har jeg sett at du er på sånn løpeskjør også. Det har jeg egentlig nesten begynt fordi... Fordi du fikk barn? Den mest effektive treningen. Nei, men ikke fordi jeg var borte hjemmefra, men for å...

på treet uten at det tar så lang tid. For da kan du jo bare stikke ut og se tilbake om tre kvarter. Ja, det er bra, for det høres jo logisk ut. Men jeg har sett flere eksempler med menn som får barn, og så plutselig skal de begynne å løpe maraton og begynne med så jævla mye hobby og prosjekter akkurat i det de skal bli pappa. Er det gjerne en sånn krise, 30-årskrise som skjer da? Jeg tror det kan være litt sånn nesting. At det er litt sånn, nå må jeg være...

Jeg må bli litt sprekere, og ha litt mer energi for barnet mitt, så jeg kan leke mer og være mer til stede, og orke å holde ut mer, i stedet for å bli litt sliten. Så det er dypere, det er ikke så enkelt? Jeg tror jeg har tenkt på det selv, at det er en sånn ...

For de som har tre barn som er 7, 9 og 12, så er det nok et pusterom. Men da er det et pusterom som man trenger, som jeg synes man må unne den andre. Begge veier, selvfølgelig. At nå må jeg bare svette ut litt og blåse ut litt og få to timer bare ut av huset. Den er grei. Men jeg tror at det er mange som begynner å trene når de får vite at de skal få barn. At det blir sånn, fader, er jeg ikke på å være et bra forbilde og være litt i form? Ja.

Ja, for det er ofte dere som tar ansvar til det der med å kaste deg opp i lufta og styre og herje mer med det da. Dere må jo på en måte ha overskudd til det. Ja, og jeg føler ofte at jeg ser på 16-ukers helvete og sånn, så er det flere som skal få barn som har vært med i løpet av noen sesonger som er liksom, ja, det er det som er grunnen. Jeg har lyst til å orke og leke og ikke bli sliten etter tre minutter. Og ha det gøy med sønnen min eller datteren min. Men det merker jo jeg også, at jeg synes liksom sønnen min nå som har blitt snart to, han er så jævlig tung liksom. Ja.

At jeg merker sånn, shit, jeg må begynne å trene selv, fordi jeg synes liksom sånne vanlige ting som å bare bære han ned trappa, eller liksom bare sånn, jeg blir litt sånn dritsliten av det da. Så det er jo smart å tenke sånn, jeg føler kanskje menn har mer det i seg da. Smarter på å tenke at de må trene. Ja, kanskje. Jeg tror det er lurt det. Ja. Du, jeg hadde jo egentlig manus og masse spørsmål her til deg da. Ja, har du et spørsmål du ikke har fått stilt? Masse. Ok, vi kan ta en lynrunde da.

Ja, men det blir for langt, for det var sånn... Hvor sykt var det å være med på en fødsel? Det er det jeg tenkte å spørre om. Ja, sykt. Det ble hastekaisersnitt. Han lå presset litt inne i veggen, så han lå litt skrått. Vi prøvde med vakuum. Det gikk ikke. Plutselig så var jeg inn, og så...

Da ble det hastekasset litt, så fikk jeg stå et sånt litt rom, og så fikk jeg han bare... De kom inn etter et par minutter og sa sånn, alt bra med barn og mor, han kommer inn til deg om et par minutter. Ja. Da bare begynte jeg å gråte. Gjorde du det? Jeg var helt alene på rommet der, og så fikk jeg han i armene mine, og så sa de sånn, mor våkner om en time eller to.

Så jeg var alene med han i starten. Så bæsja han på meg, faktisk. Gjorde han det? Jeg synes det var rart at han ikke hadde bleie når de ga han til meg. Jeg tror de bare har sånn naken hud, men hud er veldig kjapt. Ja, ja, men det går jo. Så han bæsja, jeg fikk beken i fanget, i hvert fall. Beken er det der tykke svarte som er det første som kommer ut, er det ikke det? Den første beisningen, ja. Den kom kjapt, den da. Ja, ganske gøy.

Løpte han tre kvarter der Var du sånn som skulle komme med masse jokes og sånn under fødselen? Jeg tenkte at det kan være veldig morsom Men det ble bare for seriøst og stort Det blir det Du var ikke sånn som tenkte sånn Hvis jeg hadde hatt muligheten så ville jeg også ha født Er det veldig provocerende å høre at menn sier det? For jeg skulle gjerne ha fått det Det synes jeg er hyggelig Jeg har full respekt for smerten At det er det vondeste man kan gjøre fysisk Det tror meg

Men jeg synes også det er det sykeste man kan gjøre å få oppleve i et liv da, på denne jorda. Å bære et liv inni deg, og så presse det ut, og så se at det lever. Jeg er litt sånn bucket list fyr. Jeg liker å ha huka av fallskjerm og så videre. Ikke at det skal sammenlignes, men sånn. Så det er det villeste. Jeg har spurt noen fedre om sånne ting, og de alle sier sånn da. Det er jo glad for at du slipper oss. Det er jo glad for at damene dine... Det jeg slipper er såkalt menstruasjon og sånn. Det er jo glad jeg slipper. Ja.

Men at du hadde faktisk lyst til å prøve å føde, så ser vi hva som finnes å være. Kanskje teknologien kommer så langt mens vi fortsatt lever, at menn etter hvert på et eller annet tidsmulighet kan føde. Ja, jeg får la deg gå. Det var veldig hyggelig at du kom. Fin prat, og mye forskjellig, ingen struktur, men det synes jeg er litt deilig. Takk for meg, takk for at jeg har klart å komme. For at du bare får det et liten fløtt. Hyggelig å se deg igjen. Likesom.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!
Lignende

9/13/2023
Er det noe liv?
Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Denne uka har jeg besøk av hele Norges Solveig Kloppen! Solveig har to tenåringer hjemme, og vil helst ikke vite hva eller hvor mye de driver med. Hun har også vært gjennom en spontanabort og ble sjokkert over at hun måtte sitte på venterommet sammen med høygravide damer helt alene. Vi snakker litt om Solveigs "noe uten om det vanlige" oppvekst og hva hun har/ikke har tatt med seg inn i sin rolle som mamma. I Solveig sin egen podcast "Min barneoppdragelse" snakker hun masse om nettopp det.. barneoppdragelse, så her fikk jeg mange gode råd. Må også skyte inn at Solveig jo er nysgjerrig og flink til stille spørsmål.. så det ble mye meg i denne episoden - kanskje det man får igjen for, når man plutselig sitter med en av Norges beste programledere foran seg! Sjekk ut @noraangeltveit på instagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.noDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
12/25/2023
730.no
Sigrid Bonde Tusvik

Ved siden av å ha ledet en hel haug av gjeve programmer, være blant Norges største komikere, ha et eget klesmerke, har hun også Norges mest kjente kjendis-vennegjeng! I denne episoden får vi høre masse BTS fra LOL: Den som ler sist, i tillegg får vi høre mer om den nye kjæresten, hva Sigrid tenker om å gå inn i politikken og om kjæresten skal flytte inn i generasjonsboligen på Nordstrand ♡Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Loader
Rasmus Wold - "Vil heller ha et mobbeoffer enn en mobber"

Transkript

Lignende

Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Sigrid Bonde Tusvik

Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Sigrid Bonde Tusvik

Sebastian Solberg - "Trodde jeg hadde kort tid igjen å leve"

Odd-Magnus Williamson - "104.000 koster det å få livet tilbake!"

Jannecke Weeden - "Da hun skulle dø, ble hun moren jeg ønsket meg."

Christian Mikkelsen - "Trengte terapi; gikk til Anne Lindmo"

Lars Vaular: "Pandemien gjorde at vi fant tilbake til hverandre"

Erik Solbakken - "Jo flere barn, jo flere pils"
