‹ Back to podcasts ‹ Er det noe liv?

4/21/2025

Christian Mikkelsen - "Trengte terapi; gikk til Anne Lindmo"

Komiker Christian Mikkelsen gjester podcasten "Er det noe liv?" og diskuterer fedreskap, karriere, og utfordringene med å balansere jobb og familieliv. Han deler erfaringer fra innkjøring i barnehage, ny jobb, og samarbeid med David Munkel. Mikkelsen snakker også om mental helse og sin bruk av terapi.

00:00

Josh og Kristian deler skumle historier, reflekterer over foreldrerollen og håndterer logistikken i hverdagslivet med humor.

07:28

Podcasten diskuterer erfaringer fra barnehagen, komedie og kjønnsroller i humorverdenen med et humoristisk preg.

16:13

I denne podcastsegmentet diskuteres foreldreskap, nervøsitet før opptredener og balansen mellom jobb og familieliv.

26:50

Talen handler om å være til stede som forelder og reflektere over barndommens minner og fremtidens ansvar.

30:13

Foreldreskap handler om å gi barn kjærlighet for å bygge selvtillit, men oppvekstformer påvirker oss alle.

Transcript

Mentioned in the episode

Christian Mikkelsen

Komiker, programleder, hovedgjest i episoden. Hans erfaringer med fedreskap og karriere er hovedfokus.

David Munkel

Komiker, Mikkelsens samarbeidspartner i "Humor-etaten". Deres samarbeid og generasjonsforskjeller diskuteres.

Anne Lindmo

TV-personlighet, Mikkelsen nevner henne som en støtte i en utfordrende periode.

Tesla

Bilmerke, nevnt i forbindelse med Mikkelsens bil og takboks. Illustrerer hans livsstil.

Tule XXL

Takboksmerke, nevnt i sammenheng med Mikkelsens takboks og familieliv.

Humor-etaten

NRK-program, Mikkelsen er aktuell med dette programmet.

NRK

Norsk rikskringkasting, kanal hvor "Humor-etaten" sendes.

Maria Stavang

Nevnt i sammenheng med Mikkelsens arbeid på "Humor-etaten".

Martin Beier

Samarbeidspartner i "Strømmeland", et NRK-program.

Strømmeland

NRK-program, Mikkelsen er stolt av å ha laget dette programmet.

Verdens beste show

Sketsj-show, nevnt som et prosjekt Mikkelsen er stolt av.

Trondheim

By i Norge, nevnt i forbindelse med en vits om en taxi-episode.

Beyoncé

Musiker, brukt som en analogi for å beskrive Mikkelsens posisjon i bransjen.

Freddy Callas

Musiker, brukt som en analogi for å beskrive Mikkelsens posisjon i bransjen.

Scandic Kalberner

Hotel, nevnt i kontekst av sykdom og "Humor-etaten".

Ole Soo

Nevnt i sammenheng med Mikkelsens erfaringer med fedreskap.

Espen Abrahamsen

Nevnt i forbindelse med en kommentar om å få jenter.

Game of Thrones

TV-serie, nevnt i en sammenheng med overdreven kjærlighet til barn.

Coco

Pixar film, nevnt i sammenheng med barndomsminner og arv.

Ola Haugland

Nevnt i forbindelse med et sitat om å gi barn gode minner.

Joe Rogan

Podcast-vert, nevnt i forbindelse med et råd om å ikke snakke for mye om problemer.

Bernie Mac

Komiker, nevnt som et eksempel på komikere som har slitt.

Martin Lepperød

Nevnt i forbindelse med reality-programmet "Første mann".

Kristian Ødegård

Nevnt i en anekdote om et komisk øyeblikk

Simple

Podcast-nettverk eller produsent

Participants

guest

Christian Mikkelsen

host

Ukjent

Sponsors

Simple

Points

Livet som forelder er ikke alltid lett, men det er alltid verdt det.

Kristian uttrykker en genuin takknemlighet for å ha barn, selv med de mange utfordringene det medfører.

Det er viktig å sette pris på de små øyeblikkene i livet.

En refleksjon over viktigheten av å være til stede og nyte øyeblikkene, midt i kaoset.

Humor kan være en viktig forsvarsmekanisme mot usikkerhet.

Kristian deler sin personlige erfaring med å bruke humor for å håndtere utfordringer og usikkerhet.

Claims

Å være komiker er ikke alltid lett, og det kan være krevende å balansere jobb og familie.

Kristian deler ærlige refleksjoner om utfordringene med å være komiker og forelder.

Det er viktig å være åpen om sine utfordringer med psykisk helse.

Kristian deler sine erfaringer med å håndtere stress og angst, og oppfordrer andre til å søke hjelp når de trenger det.

Å få barn kan endre ens perspektiv på livet og føre til økt selvinnsikt.

Kristian reflekterer over hvordan foreldrerollen har påvirket hans syn på livet og hans egen personlighet.

Similar

Loading

Ja. Josh og jeg forteller hver episode to gruselige eller overnaturlige historier, og dere får til å fortelle hver episode om om historien har en varekern, eller om vi har uttrykt den. Avløsningen finnes alltid i episodeen. Det gjør det sånn. Hei, og velkommen til historien fra altbordet. Jeg er litt perfint på sporet. Hahaha. Det er ikke så mye som skjedde. Det skjedde feilt. Det er ikke et ord, det gjør man ikke. 22 22 Herregud, hun barnet var 12 da. Er det liv her? Ja, her er livet død. Er det liv her? Jeg pleier å begynne med å si sånn, er du noe liv? Kristian Mikkelsen. Burde jeg introdusert deg litt mer stand-upete? Kristian Mikkelsen! Nei, jeg klarte ikke å stå i den. Hei! Velkommen til podcast. Takk! Jeg møtte deg akkurat utenfor. Du kom i Teslaen din med en svær takboks. Vi begynte litt Tesla-prat, for jeg er også Tesla. Og så sa du at dette må vi spare litt i podden. Og mer takboksfylling og pakking og sånn. Jeg har lyst til å si noe om det. Vi kan godt begynne der. Jeg har en Tule XXL-boks, en svær boks, som er nyttig når jeg nå har to barn. Putter skien, som klart, som er jo takboksens favorittmaten. Det er jo ski. Men putter også reiseseng, lette mattene. Lette vogner. Det er jo en vektbegrensning. Først og fremst på grunn av de som står på tvers av bilen, sånn at det ikke blir ødelagt. Det er 50 kilo eller noe sånt. Så man må tenke litt på det også. Men har du store greier? Det er litt sånn tredjeskiftsarbeid som jeg føler kanskje at mannen ikke får nok kredd for, for det er også ting vi må tenke på. Så jeg bestiller kanskje ikke så mange bodybuilder. Men det er også sånn jeg går og grubler på. Har jeg for mye i takboksen nå? Hva hvis jeg blir stoppet, og det er et sett politimenn her som bestemmer seg for å være grundig på dette her, og ha med seg en slags fiskevekt som de kan veie takboksen med, og så finner de ut at det er for mye. Hvis det er lappen, da går ikke logistikken opp hjemme. Ja, for det er du som har all takboksansvar. Jeg har takboksansvar, ja. Ja, men er ikke det litt deilig fordeling da, så kan dame og amme og sånn? Jo, det kan jo ikke jeg gjøre. Nei. Enda. Men du skal sette pris på at noen driver med takboks nå. Ja, ja, ja. Det er ikke nok satt pris på i samfunnet, mener du? Det er pakkeren... Jeg tar ut av han. Det blir jo mye inn og ut når man er på sommerferie og sånn. Stopper steder. Jeg følte vi begynte helt feil henne nå da. Ja. Men Tesla generelt da, nå måtte du gå innkjøp og kaste inn håndkløy der. Det gjorde jeg når jeg fikk mitt første barn. Ikke sant? Men følte at du gikk veldig inn i rollen som da fulgt Tesla, takboks, hus, hytte. Takboksen kom litt senere. Ja. En lang kromlete prosess. Men gikk du liksom inn i rollen som far med en gang? Ja. Ja, litt. Vi kjøpte et større leilighet, innredet den, og kjøpte en ny større bil og bilsete og alt sammen. Det kom ganske brått på, både sent og brått på, den paparollen. Følte du at du ble litt døllere med en gang også? Ja, men det synes jeg var helt topp. Jeg har tenkt veldig mye på det. Ok, vi skal ha barn. Jeg har det helt toppet. Jeg har et helt nydelig liv. som jeg liker veldig godt. Likte veldig godt at jeg var fri, jeg kunne jobbe masse, jeg kunne dra og gjøre stand-up alle dagene jeg ville, kunne gjøre impro. Jeg kunne dra ut og drikke etterpå, og henge med vennene mine, og leve dette flytende hobby-slash-jobb som betaler godt livet. Så jeg gruer meg veldig til at jeg skal være ferdig. At jeg ikke bare kunne dra og spise på restauranten når jeg ville. Men når det først kom, så savnet jeg det ikke et sekund. Det får være opp til hva andre vurderer hvor mye døllere jeg har blitt. Jeg har nok sikkert blitt litt døllere, men jeg synes det er helt toppet. Jeg føler egentlig at jeg får gjort veldig mange av de tingene som jeg var redd for at jeg kom til å savne. Ja, for det snakkes om at da kan jeg aldri være på restaurant igjen, på en måte. Det blir jo ikke sånn, håper jeg. Nei, det blir jo ikke sånn. Det blir jo mye mindre av det. Det blir mye mindre av alle de tingene jeg nevnte. Og alt er mye mer, må planlegges mye nøyre, og logistikken skal gå opp og sånn. Men jeg føler at jeg får gjort nok av det, og ja, så faller noe bort, men det er liksom så langt i bakspeilet at det spiller ikke noe over. Men du fikk også, bare når du var sånn rundt 30, var det ikke det? Kanskje det er det som er litt sånn digg, da? At man venter litt. Hvor gammel var du da? 34 var jeg. Gammel røy når jeg begynte. Jeg følte meg som en tenåringsmor, det gjør jeg jo enda. Jeg føler at jeg gjør noe fake, at jeg bare later som. Men du, forrige gang vi snakket sammen så sendte jeg deg en melding på Instagram, var det vel? Og da sa du sånn, ja jeg har kink i nakken, det er innskjøring i barnehagen, og jeg har akkurat begynt med humoretaten, kan vi vente en måned? Nå har det gått en måned. Ja, i hvert fall. Gått to. Ja, nå har det kanskje gått to, ja. Hvordan er det fortsatt at livet liker kaos? Det har vært mye kaos, altså. Jeg har følt at jeg har holdt på å rakne i sømmene. Men er det ikke sånn at alt kommer samtidig, som regler? Jo, det er jo det. Og det har det gjort. 100 000 prosent. 100 000 prosent, faktisk? Det var veldig paradise å si. Ja. Ja, men det må være litt hverdag som gjør noe sånt. Alt har skjedd på en gang, som en sketch. Men nå har token lettet litt. Men jeg var jo i pappaperm i høst, og jeg visste jo at de driver og lager sketcher nå. Jeg skrev litt, men fikk ikke være med og spilt inn til Humorretaten. Jeg skulle være med på live-delen, og jeg visste jo at det begynner i barnehagen 3. januar. Det er også første møtedag med Humorretaten. Jeg håper liksom, jeg sitter og ser på det barna der sånn, jeg vil alt vel, og jeg håper, jeg bare håper at du er en sånn, et barn som tar barnehagen fort, at du skjønner det. Sånn at jeg liksom, jeg tror ikke hun synes det er så kult å være med i vogna mens jeg sitter og diskuterer premisser med Maria Stavang. Så det ble litt av det, men det gikk overraskende greit. Men jeg hadde liksom gått og strammet rompeballene hele høst før jeg visste at det kom. Så det kan være noe derfor jeg fikk kink i nakken. At du har vært helt sånn angstete? Ja, litt angstete. Ja, skjønner du da. Men gikk det fint da? Det gikk fint, ja. Ja, så bra. Digger barnehagen. Ja, ikke sant? De gjør som regel det da, heldigvis. De gjør som regel, ja. Jeg ser jo noen i barnehagen som ikke digger barnehagen så mye, men det går som regel over. Det er jo fordi de barnehageansatte er kanskje flinkere enn oss med barn. Ja, jeg tenker det noen ganger. Når vi har hatt en vond morgen og bare vært sur, og så kommer barnehagen her og blir. Ja. Jeg tror det er bare å la deg være her. Har du det best her? Ja. Som sånn frivillig type greie? Ja, kanskje. Vi kjenner ikke hverandre så godt, men vi er liksom i samme bransje. Bare at jeg føler du liksom er... Du er Beyoncé, og jeg er kanskje sånn Freddy Callas i forhold, da. Du har jo vært lenge i bransjen. Det er sånn en rar sammenligning. Beyoncé og Freddy Callas. Det er jo ikke samme land engang. De er jo samme bransje. Beyoncé og Freddy Callas er jo i musikkbransjen begge to, men der... De gjør det litt forskjellig. I Norge er det mye mindre forhold. Nei, jeg synes det var veldig godt beskrevet. Jeg er Stace, og du er Fredrik Hallas. De er kanskje ganske like. De er på samme. Han er jo programleder. Han har lagt det livet bak seg. Ja, kanskje. Dette er en helt annen podcast. Hvor vi diskuterer partyartister som har eller har hatt hatt. Men Fredrik Hallas har jo på en måte suksess han også. Veldig. Men Beyoncé tjener mer spenn, så jeg følte det var en riktig bilde av oss to. Ja, sånn ja. At vi er like, men jeg tjener mer spenn. Ja. Og er mer elsket, rett og slett. Men det er greit. Men jeg kan stille deg et sånn kvinnelig spørsmål da. Hvordan er det å være mannlig komiker? Det er topp det. Fint, takk for videre. Men er det sånn, altså er det mye forspørsmål? Altså sånn, for damer da, så er det ikke så mye sånn, du får ikke ligge noe mer av å være kvinnelig komiker? Er det mye DM's? Er det mye forespørsler? Nei. Mye... Veldig lite. Da sa du at du får ikke ligge noe mer? Får ikke ligge noe mer av å være komikker, liksom. Nei. Kanskje mindre. Mindre? Ja. Ja, kanskje så. Gutter liker ikke at jenter er morsommere på en måte. Gutter liker veldig godt at de kan stå for vitsene og sånn. Hadde du syntes det hadde vært nederlag om damene dine var jævlig mye mer funnige enn deg? Nei, det tror jeg ikke. Jeg elsker når vi kan ligge og riffe og le sammen, ja. Ligger og riffer? Hva er det for noe? Nei, at hvis vi for eksempel ligger på senga etter en lang dag, og så ligger vi og kødder om et eller annet som skjedde i barnehagen, eller vi ligger og riffer. Kødder om det som skjedde i barnehagen? Ja, for eksempel, eller noe som har skjedd i løpet av dagen, eller lera noe sammen, det er best jeg vet det. Ja, ja, men det er kanskje morsomt at hun ler av deg. Det er ikke så gøy om du bare anleder henne. Er det noe med det? Ja, jo. Det blir veldig binært da, men det er greit. Ja, ja, ja. Dessverre en sånn podcast. Men det er jo, hva skal man si, tenk å nevne Norge, men det er jo mange støggekomikere som får ligge for det. Det føler jeg ikke gjelder jenter, det gjelder mer menn da. Ok, ja kanskje. Jeg husker når jeg begynte å jobbe i underholdningsavdelingen, så var det noen av de jentene der som viste meg de innboksene sine. Og det kan jo være at ikke alle de fremstøttene fra folk der var så veldig skjarmerende. For det var nok mye sånn, du er så flott. Her har du bildet av kukken min. Og det var litt piks og sånn, ja. Men også noen som var sikkert hyggelige og mente vel, og vi sette dem på TV. Du får ikke sånne, hva kan man da omvendte? Klittpiks? Jeg har ikke fått noe klitt, eller ikke noe diks. Ikke noe klittpiks? Nei. Nei, det er trist da. Men du er jo på en måte, jeg tenkte så for meg, du er både sjekk og komiker, da kan du liksom velge fritt. Jeg vet ikke om du liksom gir damene din en sånn, jeg velger deg hver dag, jeg. Jeg velger deg hver dag, ja. Jeg kommer hjem, og jeg kunne bade, men her. Jeg har vært sammen med min kjæreste veldig lenge. Å, så det var ikke sånn som fant deg backstage og... Nei, det var i så fall etter skolerevyen. Er det sånn videregående opplegg? Ja, jeg er med moner, ja. Så kjedelig. Nå hadde jeg mange spørsmål, men da gidder jeg ikke å spørre om det, tror jeg. Velvid da. Det er veldig hyggelig da, veldig koselig. Har jeg introdusert deg egentlig? Nei, skal vi begynne å ta opp? Jeg kan begynne å ta opp episoden nå, trykke på rekk nå. Men du er jo også her fordi du har to barn, to jenter. Jeg har egentlig hørt at de beste elskerne får jenter. Ja. Visste du det? Ja. Det visste jeg ikke. Jeg hørte at det avhenger av temperaturen når mor ruger på eggene. Ja, jeg hørte at hvis det er en sjappen, så får du gutt. gutt. Åja. Hvis dere har lenge, da er det jenter da. Ja. Men så var det vel, Espen Abrahamsen hadde vel sagt noe sånn, at han hadde hørt av gutta, sånn, du er ikke ekte menn, få menn. Det hørtes som en pizzareklamme. Ja. Ekte menn. Ja, du er ikke mann nok, du lager bare, du produserer bare jenter, du. Åja, ja. Jeg har ikke hørt noe om det, men jeg er super fornøyd med å være jente, pappa. Jeg er Gjør du det? Når jeg skulle få barn så var jeg sånn, vet du hva, jeg hadde ikke noen preferanse egentlig. Ingen? Nei, jeg kunne egentlig sett for meg at det var topp å få en gutt, det var topp å få en jente, det spiller ikke så mye rolle. Og når det var en jente så var det ikke noe sånn, da hadde jeg sett for meg en fisketur hvor vi har matchende hatter og det. Men når jeg først fikk en jente så elsket jeg det så mye at jeg nesten håpet jeg var en jente til. Åja, ja. Og så er du jo, vi er fortsatt på introen. Ja, fint det. Du er jo komiker, programleder, eller hovedsakelig stand-up-komiker. Ja, TV-tryne. Prevd å si komiker, ja. Aktuell nå med Humor-etaten på NRK, spør jeg deg. Hva er du mest stolt av da, av å ha gjort i karrieren? Nå ble det et veldig journalistisk spørsmål. Hva er du mest stolt av å ha fått til i karrieren? Det er mye forskjellig, det er små og store ting. Vi har hatt å ha et sketsj-show på latter med bare mor og improm. som heter Verdens beste show, som var veldig gøy som føltes som det var veldig sånn oss det er det som jeg ofte sitter med når man lager noe som er sånn, det her er oss, det her er det vi ler og jeg lagde Strømmeland et program med Martin Beier som var på NRK, som også føltes ut som at dette her er et forsøk på å gjøre noe som vi synes er veldig Veldig gøy. Det er ikke så mange som skal... Det kommer ikke fra en bestilling som noen har ønsket seg et sånt program, eller vi får på en måte fri tøyler. Og så ble det et veldig hektisk prosjekt, og noen ting funket så vidt når du kastet det sammen, men det var veldig givende da. Så det er ikke den dialettis som er det største du har gjort i karrieren? For det som var morsomt da jeg sa at du skulle være gjest i meninne, så spørte jeg, oi, er det han der dialettisfil? Så jeg sånn, er det det? Ja. Han har jo så mye mer her. Det sitter nok igjen hos mange, men jeg føler ikke at jeg kan si at det er mitt stolteste øyeblikk, for det var jo bare noe som skjedde meg. Men det eksploderte liksom. En vits du har fortalt, bare for de som ikke har fått med seg, det er en vits du har fortalt på radio og på stand-up kanskje også, som bare har eksplodert. Så du har liksom forbundet med han dialettisfyr, da? Ja, jeg venter jo fortsatt på å få en eller annen bynøkkel til Trondheim, men det har ikke ringt, selv nå når vi var ved hjem. Jeg kunne jo kommet opp og fortalt den historien her. Men det er jo en morsom vits, men er den så bra, altså? Nei! Men det er jo på en måte ikke en vits heller, for det er jo ikke noe jeg har funnet på. Det er bare at jeg forteller en faktisk historie som skjedde meg. Ja. Og så har han fått leve sitt eget liv, og jeg får liksom høre at det er flere som har vært i Trondheim og sitter i taxi, og så hører jeg sånn, ja, det var jo med meg, det var jo min bil. Åja. Og det er mange som driver og liver oppi Trondheim. Ja, liver oppi Trondheim, ja. Sånn. Så det er jo bare et litt artig ordspill som oppstod spontant, på en måte. Eller ikke ordspill engang, det er jo bare ufrivillig ordspill. Ja, kan vi forklare det for de som ikke kjenner igjen vitsen? Da kan de ta på pause, så kan de søke det opp på YouTube. Det er lettest. Ja, heller det enn å igjen fortelle en litt sånn stand-up vits. Velkommen tilbake. Og så er det jo humorisaten som er livesendinger. For det tenkte jeg litt på, når du har to barn, det er jo mye omgangssjuk, og spesielt nå i barnehagen og sånn. Hva er det som du må holde avstand fra barna for å ikke... Være syk? Ja, fordi livesendinger, da kan du jo ikke være syk da. Nei. Ja, nei, jeg kan ikke være så klæbo at jeg bare bukker meg inn på Scandic Kalberner. Jeg var jo syk et par programmer. Ja, du har det, ja. Det var noen andre som måtte være med barn som bare måtte være borte. De var syke med influensa. Og da måtte de bare løse det. Ja, man Jeg må bare løse. Den dagen, på en måte? Ja. Det stresser sikkert de andre også da, hvis en er borte. Det ødelegger jo hele dynamikken. Det kan det. Men jeg gikk jo med munnbind og sånn en dag, for å liksom ikke smitte de andre. Jeg trodde jeg hadde et eller annet. Men ja, det er jo litt sånn at hvis man skal gjøre stand-up og du er syk også, så får du litt adrenalin, og så må du bare gjøre det også. Omgangssjukere være da, for da kommer du ut i flere ene. Ja, det har jeg aldri hatt på scenen, faktisk. Faktisk. Nei. Har du hatt det etter du fikk barn? Ung og syke? Ja. Det er unngåelig, kanskje. Det er vel litt unngåelig, ja. Jeg har liksom ikke fått det helt enda, tror jeg. Nei. Men det er det jeg gjør meg mest til. Og i hvert fall hvis begge to er syke, og du må være hjemme med en syk unge, og du er syk. Ja. På ettårsdagen til den ene datteren min, så kastet han opp Du vet hvor luften kommer ut av søsjøen? Det er masse små hull. Sto bare der, lents opp og bare utover hele. Brutalt, altså. Skifte spyseng til øyemørk og sånt. Det er en egen øvelse. Hvor gamle er barna dine, forresten? De er 3 og 1. Ganske tett, da. Nå må vi bare fortsette følgeskolen. Før vi smakte på det friliv Ja, det var jo kanskje det Men det er hyggelig at de var tette også Og så Det lakket så vidt å smake på Nå kom opp i toårsalderen der Så det lakket så vidt å kjenne på at nå har ting normalisert seg Med søvnene og alt sammen Så var det bare boom Rett tilbake, ja Jeg snakket med Ole So om det Jeg følte at nå var det liksom tilbake til På med hjelmen og tilbake til Vietnam At nå var jeg på vei tilbake i helikopter Jeg hørte liksom Rolling Stones låta spille Som en sånn film og han supprerte meg sånn, ja, det er som at hvis du liksom, det er ikke bare det, men du har liksom også rukket å komme tilbake til Michigan og treffe high school sweetheart og sitte på baseballmatch og så si bare, you're going back! Så sitter du der med plaffer de ned på en elvebåt. Det er jo litt sånn, jeg har også vurdert sånn der, folk sier sånn, du må få barn med en gang før du smaker på det gode liv, men det er jo, det er jo endelig for sove da, så skal du bare begynne på nytt igjen. Nei, det tror jeg jeg må vente litt med, altså. Men det er kanskje verre jo lengre du venter, jeg vet ikke. Men skal dere ha fler? Det vet jeg ikke nå. Er det sånn som vi har mange barn? Har det veldig fint med to igjen nå? Ja. For å se, det er så mange som har sånn, jeg må ha tre. Nei, det er fint med to. Folk mener det altså. Må man bare kjenne på det, tror jeg. Tror du at papparollen har gjort at du takler lettere folk som David Munkel? Fordi han er jo et barn. Ja, David Munkel er jo en helt annen generasjon. Han er jo på en måte et barn, men han er også Justin Bieber, og Og så er han utrolig god på mange ting som jeg ikke er så god på. Og så skjønner han ikke så mange av referansene jeg har. Og det er veldig rart hva han plutselig kan og ikke, men han har også masse ideer som du nesten ikke kan forklare før du gjør det. Og så funker det veldig bra. Jeg føler deg nesten litt gammel når du er med han. Jeg hører ikke om jeg er nesten litt gammel, men jeg føler meg gammel, ja. Jeg er jo nesten, altså... Jeg er ikke 15 år eller, men jeg er ikke langt unna. Men jeg kan se for meg at man føler seg, jeg er en ung og sprek og holdt det på siden, og så kommer David Munkel og sier, ok, jeg er dritgammel. Jeg kan se for meg det er litt sånn. Men dere er en bukett av folk. Dere er ikke satt sammen frivillig og holdt det på siden? Nei, det var ikke jeg. Det var auditions og litt sånn finne et lag som skulle være litt, ja, en bukett da, basically. Jeg tror jo Robert også, han skjønner vel veldig lite av det mokestasjonale, Moken snakker om det tidligere. Men det også er jo gøy å se det samspillet der, hvor de ikke skjønner hverandre i det hele tatt. Men plutselig skjønner de hverandre også, på et humorplan. Men er det ikke gøy, du sier også at du liker veldig godt det å være noe som du har skapt selv, og med selvvalg til folk, men hvordan er det å gjøre et sånt prosjekt, hvor du kanskje blir mer satt inn i det? Er det fortsatt givende? Ja, men det er opp og ned da. Og så er det liksom det å skape en gruppe, en gruppe og samtidig kunne løfte fram det individuelle. Nå følte jeg at jeg var en sånn kompagnilærer uten... Jeg skal gi deg en militær forhold her nå. Men det er jo det det er, da. Jeg føler gruppefølelsen har vi fått til, i hvert fall internt. Men det er liksom ikke... alltid at man klarer det å få vist frem hva alle er gode på for seg selv og jeg vil jo også det jeg har lyst til å få frem de sketsjene som jeg synes er aller gøyste det gjør at det kilder inn i meg men samtidig vil jeg også være med på å gjøre de andre gode og i kaoset og ukene går an å være tirsdag og det er opptak i morgen så rekker man ikke alltid å finslipet det men et sånt sketsjeprogram blir jo aldri helt finslipt så noe bomber jo uansett Og du kan ikke ha et skjertsprogram hvor alle skjertsene er gode. Nei, og det er ganske knappt til du skal lage et liveshow en gang i uka. Det virker stress. Ja, det er litt stress. Jeg har jo egentlig lyst til å begynne så sent som mulig. Fordi vi tar det på onsdager da, på Karls. Og så sendes det ikke før på fredag. Men på torsdag begynner vi allerede å planlegge neste program, allerede før vi har gjort ferdig. Og så da må du på en måte gjette. hva er i media neste fredag og samtidig begynne å skrive sketsjer som kanskje holder seg uansett men det synes jeg det ide møtet kan være litt sånn vondt for du har akkurat stått på scenen og litet av noen greier og spennt på hvordan går det du skal ha nye ideer som skal holde seg en uke så er det veldig gøy når du kommer på mandag så har jeg alltid lyst til å finne noen sånne ferske ideer som kan danke ut til vi har uavhengig om de er gode eller ikke jeg blir nervøs når det er lauseninger eller er du ferdig med å være nervøs? Nei, men det er rart. Jeg kan bli kjempenervøs når jeg skal gjøre stand-up. Spesielt hvis jeg har noe nytt eller noe sånt. Og før skulle jeg bli så nervøs at jeg brakk meg og ble kvalm og sånt. Av en eller annen grunn så har jeg aldri blitt nervøs for sånne TV-ting. Det er et eller annet annet lag der som gjør at jeg bare kjenner ikke på samme måte i det hele tatt. Kanskje så bitterlig før jeg skal på, men ikke i nærheten av noe. Jeg kan være på andre ting. For ti år siden hadde jeg begynt med underholdningsavdelingen og var liksom ikke nervøs. Det er litt skummelt også. Ja, jeg føler jo at nervositet kan både ødelegge for meg, men også gjøre at man blir mer skjerpet. At det virker som at dette betyr tydeligvis noe for meg siden jeg blir så nervøs. At hvis man slutter å bli nervøs, så er det mange som kanskje blir late, hvertfall når det kommer til stand-up og sånn. Er du nervøs på scenen da? Nei, da slutter det. Men jeg bruker jo nesten en hel dag. Hvertfall hvis det ikke har stått på en stund, og så kanskje man skal stå en uke på latter. Den første gangen da, synes jeg liksom er helt sånn. Det er gått rundt en hel dag, og du ikke klarer å gjøre noe annet enn å grue meg. Det er digg å føle at det betyr noe. At det er viktig. Det er det jo. Men føler du at du har blitt generelt mer nervøs etter du fikk barn? Altså sånn at man får mer nerver, for det skjønner jeg på. Ja, jeg er jo litt sånn hønefar. For jeg er litt sånn, jeg må lære å slippe opp og ikke være sånn, nå må du gå ned fra vinduet, Carmen. Så jo, jeg er jo nervøs for de. Det blir lagt. Det blir gøy. Jeg søkte sånn perme med sånn 10%. Jeg hadde kunnet jobbe 10%. Og da var tanken bare at, nei, men da kan jeg gjøre det gøye. Stikke ned på latter og gjøre en dag, eller gjøre impro. Så kan jeg kanskje gjøre en eventjobb, eller noe sånt. Og så be på litt og sånn. Og så begynte det å balle litt på seg. Og så fikk jeg så sykt av noe, for nå kastet jeg bort det. til hele permen. Ja. På å ha møter, og at jeg liksom går og tenker på det. Ja. Så gjorde det at jeg liksom ble helt, jeg bare stengte alt ut. Det var ikke det som sunt heller da. Mm. Det er vanskelig å finne den der mellomtingen der da. Jeg stresset mye i min perm av at jeg var så opptatt av å være gravid, og jeg skal ikke bli sånn døll foreldre, og jeg skal fortsatt reise og være ute på byen, og planla julebord to uker etter jeg skulle føde. Jeg var veldig opptatt av å fortsatt være mitt gamle jeg. Men da kan jeg se tilbake på det, at jeg ikke var nok til stede. og bare inn i den bobla, for nå er det du noen gang kan være inn i den bobla igjen, hvor du bare kan kutte ut alt av omverdenen og bare være med kidden din. Uten at det er barnehage og jobb og sånn. Det er ikke så ofte du får den muligheten da. Så man bør jo kanskje nyte det. Ja. Du skal i pappaparmer nå, eller har du vært i to pappaparmer allerede? Jeg har vært i to. Hvordan var den andre forretningen først? Den var fine. Jeg dro jo og snakket med noen om det. Eller sånn psykolog. Jeg var så redd for å ikke være til stede. Og så sa noe sånn som bare... Ja, men når du er med barnet ditt, så kan du bare tenke nå er jeg til stede. Og så... Det høres jo veldig banalt ut, men det var jo litt sant. Så jeg slapp litt den der, nå må jeg nykose meg, så inn i helvete! Den slapp jeg litt. Fordi livet går, og det er bleier, og det er litt hektisk. Sånn er det, så får man bare nyte de øyeblikkene man får. Ja, det er sant. Og så sette pris på de der og da. Og det klarte jeg. Og så ble jeg litt gærne i permen nå. Rastløs, liksom? Nei, jeg vet ikke hva det er, men det er litt som en følelse av å være på isolat i tre måter. At det gjorde at jeg ble litt ekstra angstete av å få ting. Men du har kanskje vært vant til at det er litt sånn rush og du jobber mye og sånn da, plutselig når du liksom tar deg en pause så er det sånn får man litt sine egne tanker. Ja, kanskje, ja, det er nok det. Jeg føler ofte at det bare sånn, jeg har hatt litt sånn angst i livet mitt, men det er sånn hvis det er travle perioder så forsvinner litt sånn den angsten. Bare sånn, ja, jeg har kvitt den helt, ja. Og så drar jeg på en ferie, og så bare boom, der kommer det når jeg endelig kan slappe av og bare sånn være inn helt mine egne tanker. Da kommer den der nevrotiske følelsen opp da, i stedet for når du er i det der jage. Man bare skiver alt foran seg. Ja, kanskje det er det som er litt i perrem, at mange får den. For du får jo, du slapper jo ikke av, men du er ikke på jobb, liksom. Du er ikke den som higer etter noe mer og noe mer. Men har du fått mer dødssangsetter du fikk barn da? Ja, for det har du lest på Dagbladet? Nei. Nei? Å nei. Jeg bare kom på det nå siden jeg har fått det. Vi har sagt om litt sånn nevrotisme og alt det på siden. Nei, jeg sa på Bæremålbær etterhvert om noe sånn dødsangst, og så kom det sånn bang på Dagbladet sånn, har jeg fått dødsangst? Ja, ja. Det må du regne med. Ja, det måtte kanskje modereres litt da. Jeg husker ikke akkurat hva jeg sa da heller. Kan du ikke si noe her også som gir noe overskrift? Jo, jo, så klart. Jeg holdt på å dø. Faktisk. Fakt det? Nei. Nei, men det var noe med den følelsen av at, jeg kan ikke like det når jeg hører det ut av min egen munn, men at jeg kjente på at livet er begrenset. At jeg ikke kommer til å leve evig. Som jeg kanskje har tenkt før. Ja. eller jeg har ikke reflektert så mye over det, eller realiteten har ikke truffet meg hardt nok, at jeg skjønte at nå har jeg rykket opp et ledd. Nå er ikke jeg nederst på den jeg er nå midt i. Jeg er forelder, det er noen under meg, det er noen over meg, det er en utgangsdato. Det er også en sånn vær til stede, nyte livet nå, ikke alltid tenke, som jeg også føler jeg har hatt noen ganger sånn i livet. Hvis jeg bare gjør det, Da er jeg nok. Og så kommer du dit. Hvis jeg bare hadde gjort det, så blir jeg lykkelig. Hvis jeg bare får til det, som jeg fortsatt kan kjenne på noen ganger, men prøver å holde litt i tøylene, og så være til stede og nyte livet nå. Og ha det bra. Og ting er helvete stress og kink i nakken, og det er ikke alltid man klarer det liksom. Men å sette pris på de små og store øyeblikkene i livet. Men jeg fikk litt gås ut når du sa sånn, nå er vi på en måte... et ledd opp da og neste er å bli besteforeldre på en måte og så er det grava da er det grava ja, men det var et eller annet jeg så en eller annen sikkert noe TikTok eller noe hvor det var noe sånn barna dine er jo som skal på en måte videreføre minnet av deg ja de er jo kommet til jorda her for å på en måte det var den Coco-filmen det var Pixar var det det kanskje? det var hvertfall jeg tenkte det var sikkert noe jeg så på TikTok men det er jo det er alltid sånn der your child is here to have a memory altså, klart så Og den også, traff meg den også. Ja, Ola Haugland sa det fint en gang, han sa, gleder deg til å få barn? Så sa han, jeg gleder meg til å gi, jeg begynte å si det med en sånn, jeg gleder meg til å, han sa, jeg gleder meg til å gi barna mine masse fine minner som jeg hadde når jeg var liten. Som jeg synes var en koselig tanke. Har du også tenkt mer på barndommen din etter du fikk barn? Ja, litt. Jeg får plutselig opp sånne minner fra barndommen. På Facebook? Nei, i hodet faktisk. Sånne ting du kommer på, både positivt og negativt. Sånn, må jeg sørge for at ikke barna mine opplever det? Jo, det har jeg reflektert mye over. Ja, har du det? Ja. at sånn foreldre skal ikke jeg bli, eller alle foreldre gjør jo feil, men at den feilen skal jeg ikke gjøre, eller det som de gjorde der, det var veldig bra. Går det å reflektere over det? Jeg har ikke reflektert så mye over hva de gjorde feil, eller hva de gjorde riktig. Men jeg tenkte mye på hvordan jeg følte det når jeg var liten. Og da kanskje det som mest, det som ikke var så bra, eller sånn at jeg var veldig usikker som liten, og at jeg liksom... Jeg går og tenker sånn, jeg håper ikke de føler det sånn. Men føler du at det er noe som kan gjøre at de sørger for at du ikke blir sånn? Kunne noen sørget for at du ikke var usikker? Ja, kanskje. Men jeg vet ikke om jeg uttrykte det så veldig heller. Var det andre mennesker som gjorde deg usikker? Eller tror du på en måte du var født med en slags usikkerhet? Jeg tror nok kanskje det. Det var sånn som ga meg veldig ro. Apropos ting du ser på TikTok eller Instagram, en eller annen sånn hjerneforsker, og jeg håper, bare krysser fingrene for at han var legit, men at barn, eller ikke barn, mennesker blir født med hundre glidebrytere, som på et miksebord, med personlighetstrekk. Og de er ganske rigide, uansett hva man gjør som forelder, så vil de ha, de vil være ganske sterke på, eller de vil være så og så ekstroverte. Så liksom... Jo, prøv å gi dem et fint liv. Du kan ikke fucke dem opp så mye, på en måte. Tror du det er sant? Jeg tror innenfor en relativt normal oppvekst, så tror jeg det er sant. For det er så mye grom som ofte kommer av litt sånn dårlig oppvekst, eller hvordan alt for strenge foreldre... Ja, men det er ikke innenfor litt normalt. Jeg liker å tro at jeg kan gi dem ganske normal oppvekst. Det vil være ting som er bra, det vil være ting som er dårlig. Ja. Men hvis jeg gir dem masse kjærlighet, som jeg også så, at jeg kunne ikke gi dem for mye kjærlighet, da tenkte jeg så bra. Det har jeg også sett på TikTok. Det sier kanskje seg selv når man først leser om det, men det er jo greit å vite at man kan bare øse dem med masse kjærlighet, og det vil ikke ødelegge noe. Nei, det blir ikke sånn som han i Game of Thrones som ammer til han er 13. Nei, heldigvis. Det vil gi at de faktisk får mer selvtillit til å bli sikker på seg selv og vite at de er elsket. Ja. Kanskje ikke du fikk nok kjærlighet når du var liten? Jo, det tror jeg. Hva gjorde deg usikker da? Jeg vet ikke. Jeg bare var nervøs. Og så fikk du sent litt når du begynte å bli komiker? Ja, sagt men sikkert. Men det var jo også en forsvarsmekanisme på etterhånd. på et vis, og bruke humor det er veldig mange som har den historien der pappa også fikk ikke ligge før han var 20 sorry pappa, hvis du hører på nå men det var liksom han var så usikker og var bare helt sånn rødde man noen bare så på han og så begynte han bare sånn, oi, jeg kan være morsom jeg kan stå på en scene og være funny da vet du ja, da ramte jeg inn ja, da hopper jeg igjen da fikk man en sånn selvtillit på at du i hvert fall er god på noe og da får man selvtillit av det å finne noe som gir deg en selvklassig boost, da. Det er viktig. Det var det. Absolutt. Men det er jo mange komikere som har hatt det, sånn fortid med å være usikker, og så søkte de litt til humor, hvor det nesten er en overkompensering, for det er jo mange som sier til meg, så har jeg ikke tenkt, du er så tøff, du står på en scene, hvordan tør du det, og kult at du er så utadvendt, så bare sånn, jeg er ikke så veldig utadvendt, tenker jeg, for jeg går litt i en karakter, og er en litt sånn ekstra av meg selv, når man er på en scene. Vi har også vært usikre når jeg var liten, og så plutselig så står man på en scene og bare... av alt for mye selvtillit så det er sikkert i starten var det kanskje en sånn overkompensering, tror du ikke det? jo, helt sikkert. Eller er det det ennå for deg? nei, ikke så veldig nå har du fått den selvtilliten ja, jeg føler at jeg har blitt tryggere og tryggere i meg selv, fortsatt ting jeg jobber med å tenke på og være bevisst på jeg føler at jeg var langt oppe i 20-årene før jeg begynte å sette seg litt synes jeg jo eldre man blir jo på en måte sikrere blir man også ja Nei, i seg selv. Spesielt etter jeg fikk barn, så er jeg bare sånn, ok, du synes det og det om meg, eller du likte ikke det. Så er jeg sånn, ja, men jeg har ikke tid. Jeg har fått et barn, ja. Jeg gir litt mer faen etter jeg fikk barn. Jeg vet ikke om det bare er en kvinnegreie. Det er jo bare, som med alt annet i livet, så må man jo bare skjære bort noen ting. Man har jo ikke kapasitet til å ta inn alt. Nei, det er nettopp det. Jeg husker da jeg begynte NRK, så var det en prosjektleder som sa sånn, ja, det her er jo liksom, det går på lørdager, det er mange som ser dette her, og det er mange som kommer til å mene ting og tang og sånn. Hvis dere vil ha en prat med noen om det, så får du si fra. Jeg var sånn, nei, det går fint. Og så kom det første programmet, og så var det bare fy faen så dritt, og da var jeg sånn... jeg vil prate med noen. Ja, masse sånn nettroll og sånn. Da var det Anne Lindmo, som var en slags uoffisiell tilsvart. Ja. Satt ned i kantina, så sa hun bare, ja, det er jeg og jeg har kommet frem til, det er bare å ikke lese det. Det er ikke så lett da, hvis du kommer rett i fleisen på det. Men var det en psykolog som man kunne prate med der da? Nei, det var Anne Limmo. Og det var hun du kunne gå til? Ja. Det er gøy. Men får man ikke ofte sånn, når man jobber i TV, også litt sånn psykologtilbud? Jo, NRK har etter hvert begynt med det også. Ja. Det er en helt annen tid. Nå snakker alle om psykologen min sa det, og ditt og datt. Jeg følte bare for ti år siden var det fortsatt tabu å dra til psykolog. Men jeg føler alle gjestene jeg har hatt er sånn, ja, du er psykolog. Det er litt fint at det kan... Det er en amerikansk podcast over det, hvor alle er sånn, yeah, I was facetiming with my therapist on the way. Jeg har ikke gått masse til psykolog, men jeg har gått litt i perioder hvor jeg føler Jeg følte at nå klarer jeg ikke å organisere hodet. Jeg hadde noen ting jeg bare må få på stell. For jeg kan ikke stenge alt ute, eller jeg kan ikke bare... som var bra, og det var også sånn, jeg var tilbake til barndommen det også. Ja, alltid det. Start med barndommen. Og jeg var sånn, jeg tror du vil skjønne at det ikke handler om det. Det gjelder ikke meg. Og så på slutten av timen så var jeg sånn, jo, ok. Men tenk da, så mye at liksom alle psykologer spør start med barndommen, hvor Hvor mye ansvar vi har for våre barn. Skal de sitte der hos psykologen og bare «Ja, faren min ville bare være på scenen og gjøgle og vakke der for meg». Tenk så mye ansvar. «Vær onsdag!» «Ja, vær gjerne skal stå og ha livesending med David fucking Smunkil». Nei, men man... «Når har vi vært på å josse nesten hver torsdag?» Da Beste var hjemme, passet meg. Nei, det skal jeg love deg, ikke sant? Han fortalte om hvor mye han fikk ligge når han var med i lumpelandslaget. Det var dame etter dame etter dame. Ja, nei, men vi har et stort ansvar da. Fordi plutselig så er barna våre psykolog og prater om den vanskelige tiden med foreldrene sine. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å prøve å gjøre mitt beste og reflektere litt her og der. Går det bra nå? Men jeg har aldri vært psykolog, og jeg... Jeg synes det er sånn, man må bare ta tak i det. Men jeg er så redd for den der første samtalen. Den der start med barndommen, så er det sånn... Det er så mye, alle har så mye groms i livet på en måte. Det er så... Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Ikke at det er sånn, det er så mye, men det er alltid mye man kan ta tak i, i livet. Så jeg er så redd for den der første timen. Ja, jeg skjønner hva du mener. For jeg har også hatt sånn... Jeg trenger hjelp til det her og det her. Og så vil jeg helst at han bare skal gi meg to nøkler som er sånn, så kan du si dette til deg selv, så kan du si dette til deg selv. Jeg vil liksom ha... noe som er på en måte råd i pilleform, lett å ta og svelge. Og så må vi gjennom masse greier. Skal det bli verre først, så vil det bli bedre. Men jeg hørte et eller annet sted, det var en eller annen som sa noe sånn at jo mer man snakker om problemene sine høyt, jo større blir problemene sine. At man egentlig ikke skal Ikke skal fortelle og snakke så mye om problemene sine. Du skal heller gjøre noe annet. Trene eller gå ut i skogen. Dette var en podcast med Joe Rogan, tror jeg. Så kanskje du skal ta det helt bokstavlig. Det høres ut som om jeg har gått veldig mye til psykolog. Det har jeg ikke. Jeg har gått en håndfull timer. Ser du, du synes det er litt tabu. Nei, men jeg vil heller ikke gi et feilaktig bilde av at jeg har gått masse i terapi. Jeg har ikke noe mot å snakke om det. Jeg synes ikke det er så veldig tabu, egentlig. Det er ikke første gang jeg har snakket om det. Jeg tror det kan være viktig for andre som kanskje føler på det samme, eller at man ikke så... Jeg gikk til en gestalt terapeut først, å ta på seg. Som også var fint. Ja. Hva betyr det? Det var en annen type terapi. Alternativt, eller? Jeg vet ikke hvor alternativt det er. Nei. Det var ikke en sjaman som skulle... Det var en kompis av meg som jeg visste hadde hatt noen greier som han hadde snakket med noen om. Og så var jeg på et sted hvor jeg bare følte at nå må jeg ta tak i dette her. Fordi det brenner litt. Og så sa jeg bare til han, du, jeg vet at du hadde hun. Kan jeg få lov til å få nummer hennes? Så gjorde jeg det. Ja. Det var fint. Men du er jo komiker, og alle komikere har jo, altså ikke alle, men det er jo veldig mange komikere som har gått på veggen. De holder opp siden de dør, som fluer en etter en. Bernie Mac, rest in peace. Hva skjer med komikere som liksom, har du vært i nærheten av stupe? Nå prøver jeg å sanke inn overskriftene, kanskje. Ja, jeg tror jeg var, det var jo da jeg måtte ta noe grep da. Prioritere litt og finne ut av hvorfor. Hvorfor man har noen mønstre som gjør at man snubler, og ikke setter seg opp til suksess. Og så tror jeg jo at den bransjen vi er i, og når man på en måte er så heldig å få lov til å jobbe med noe som føles som en hobby etter tider, og man kan tjene gode penger på det, og Man får masse gøye tilbud, og så tar man på seg for mye. Og så ender det opp med at det kanskje ikke blir så gøy, fordi det blir stress, eller man får ikke gjort ting så gøy som man ville. Og da plutselig sitter man med alt for mye jobb, og så er jo egentlig selvbildet ditt knyttet opp til at du er morsom. Og så føler man seg ikke det. Og så er det det som man sitter igjen med, at man er ikke morsom, og man er ikke... Man har utslitt, og man har ikke... Ja, dette gjelder jo ikke for alle, så klart, men jeg følte det var en generell... Refleksjon. Følte du forresten det med at etter du ble far at du mistet mer humor? Nei, jeg har ikke følt det egentlig. Men jeg har følt at jeg har tillatt meg selv å ha mer pappahumor. Hva synes du om komikere som bruker mye av barna sine i stedet? I stand-up og sånt, i humor? Nei, dem om det, tenker jeg. Gjør du det? Jeg har ikke gjort så mye enda. Nei, for jeg husker deg som, før du fikk barn, så var det veldig sånn der, du var ikke så fan av barn, og de drittungene, og jeg husker du hadde noen stand-up om, det er vanskelig å gjenfortelle det da. Barn på flyplassen? Ja! Ja. Ikke sant, så da var man jo, har man litt sånn avstand til barn, og barn er så ekle, og det er smisnerer, og så får man barn selv, og så kanskje forandrer humoren seg litt. Ja. Jeg følte liksom at jeg kom umiddelbart inn i en verden som er det å ha barn, å være forelder. Og det føltes ut som at det var sinnssykt nytt, ikke sant? Og spennende. Og nå opplever jeg helt sinnssykt mye ting. Og det opplever jo alle som blir foreldre, på en måte. Så det er jo ikke så veldig unike observasjoner man kommer med. Og det er jo det som skiller noen som klarer å lage bra foreldre, humor på barn føler jeg, klarer du å overraske meg med en vinkling som jeg kanskje har tenkt på, men ikke klart å formulere så hvis man bare er på altså hvis det bare blir kjedelig og på en måte uregnalt så det vil jeg jo ikke så jeg har prøvd å finne noen vinklinger er det noe tøysete gøy her, jeg Jeg prøvde å jeg prøvde lenge, jeg fikk det ikke helt til eller ikke lenge. Jeg prøvde noen ganger på latter bare å snakke om og gå på do i pappapermen som var et problem for jeg ville ikke ha barnet mitt på fange mens jeg gikk på do og samtidig var barnet for lite så jeg ville la det rote rundt på gulvet på badet så jeg satt den i en sånn barnestol foran meg, så satt vi bare og så på hverandre, så tenkte jeg sånn, apropos traumer det her blir noe traumer det også så måtte jeg snu henne da, så satt vi der som i et jagerfly med to piloter og jeg satt bak liksom og Å slappe bomben, og hun fløy, holdt jeg på å si. Ja, den er fin. Ja, det er en teit punch ut. Men det var jo bare det bildet som jeg følte på når vi satt der, og hun satt og snudde seg. Hva er det som skjer her? Jo, men når du forteller noe, jeg har gjort akkurat det samme på at jeg ikke snudde feil vei, men at vi har sittet og sett fra det dypte inn i øynene mens jeg er på doa. Og så er det liksom et annet menneske, man er ikke vant til den. Jeg synes til og med det er litt rart når katten min kommer inn. Så er det sånn, kan du gå ut? Det er et øyeblikk jeg vil ha alene. Men med barn så kan man jo ikke det. Nei. Jeg synes det er et godt bilde. Jeg synes du skal kjøre på meg. Ja, jeg skal bygge en time på det. Ja, bygg i hvert fall en time på det. Jeg kjenner på en sånn klausfølelse i permen av den, jeg skal gjøre noe, jeg skal lage mat eller noe sånt. Og når barnet mitt da ikke vil, ikke vil annet enn å bli holdt. Det er en sånn frihetsberøvelse-greie, som jeg får litt sånn der, åh, kan du ikke bare sitte her i 30-sekk? Jeg skal bare lage noen gullrøtter til deg her nå. Og så, nei, må holde. Da måtte jeg komme meg ut og få en i vogna og gå en tur. Ja, det kunne det nesten at det koker over. Det koker over litt, ja. Ja, sånn hadde jeg faktisk. Når var det, i dag eller i går var det kanskje? Og jeg er bare sånn, man er drittrøtt, står og lager frokost til sønnen min, og han er sånn, jeg skal ha mat nå. Du har ikke et minutt på å lage deg maten en gang. Og så står han sånn der typisk, og drar i buksa mi og hyler mens jeg står og rører grøten. Og så kommer katta min og bare sånn, han er sånn, og katten min er sånn, oppå der igjen. Og jeg bare ser på de to, at folk velger å få flere barn. Det er jo helt sinnssykt. Hvor ser det katta? Ja, men det er liksom... Mjev! Mjev! Mjev! Mjev! Katten ble veldig stresset av at han skrek. Så den liksom stod sånn, begge to stod opp med meg. Mjev! Mjev! Ja, han var sånn, jeg prøver mitt beste her, men det er ikke nok. Nei. Men jeg har tenkt mange ganger på det, apropos du som har to barn, at det er veldig ofte jeg tenker sånn, det blir med det ene her, at folk velger å få tre-fire barn. Jeg synes det er sinnssykt, ja. Ja, det er, ja. Vet ikke om det er så mye mer med tre enn med to. Det er jo det, men... Men det må ha vært litt forskjell fra en til to. Ja. Var det ikke litt mer stress, eller var du så i gang da, at det var bare sånn... Jo, men det var liksom mange ting som falt bort fra runde en. For der er det så mye, mye mer, det er mye mer nervositet. Jeg husker liksom når vi hadde fått førstemannen hjem, og det er den der jævla, de er jo så snille de på varselavdelingen, men den, jeg vet ikke hvor mange dager det er, når det har gått ti dager eller noe sånt, det er sånn aldri ring hit igjen. Fordi jeg har sånn cut-off. og bare må bare komme inn hvis det er noe problem, men på dag 10 så bare sånn du skal til legevakt da hvis det er noe problem du kommer ikke inn i et lenger og da hadde vi sånn, bare gråt og gråt og liksom på natta gjør det, er hun syk vi må oppi til legevakten nå og så var det bare så fikk hun litt mat da, så roet det seg Så mange sånne øyeblikk, og liksom få henne til å sove og alt sånt. Så det gikk liksom helt sånn, det her kan vi jo, vi kan jo ha et lite barn. Det har vi gjort før. Det går som regel greit, dette her. Men glemmer man ikke litt i fasen og sånn, altså bare, faen, det var sånn det var, ja? Jo, jo, jo. Og nå kommer den fasen igjen, og det er egentlig ganske drittperioden her. Nå er jeg fullblown, ikke får sove- et sånt flashback. Bare sånn, ja, det var sånn det var da. Det var så, så sint kan jeg bli da. Irrasjonelt sint jeg var. Det var sånn da. Jeg må gå ut på sofaen og slå en pute da. Ja, er ikke det rart man får et sånt koker av sinne? Jeg har aldri kjent på sånn sinne noen gang i mitt liv. Det er jo sikkert det som skjer med deg når man er jævlig trøtt da. At det bare, det koker. Det er derfor jeg er redd for at du sier at jeg har vært med på kompagnilhavet, eller at det hadde blitt sånn. Når du skal sitte og se på Kristian Ødegård stjale noen flagg, og si at kompagnirikult Mikkelsen er illsynt, og ser ikke at vi stjeler alle flaggene hans. Faen altså! Tenk om de hadde laget realitet som filmer hvordan vi er på nettene. Det hadde jo vært vår verste side. Jeg tror det er lurt å si nei til kompagnilhavetsen. Du har ikke vært med på så mye reality og sånn. Er det derfor? Du har en sånn side som ikke verden bør se. Nei. Ja, det har jeg helt sikkert. Jeg var jo med på det første mann med Martin Lepperød, og da ble jeg ekte kjentere kokt opp i hodet. Det var litt humor og sånn. Ja, for det trodde jeg var litt kødd. Det var ikke kødd. Det ble litt sur når de la det opp, for Martin spilte jo en karakter, men vi gjorde ikke det. Både jeg og Ole var jo ildsinte på ekte, og voldsom konkurranseinstinkt. Det var gøy og kjempefrusterende på en gang. Ja, for du er liksom ikke en sånn person som slår meg, som blir veldig sint egentlig. Det er jeg ikke. Kan folk begynne å le litt hvis du blir sint? Nei, men det er veldig sjelden at jeg tror folk har sett meg sånn sint. Og mine barn, jeg føler ikke helt at de tar meg på alvor hvis jeg blir streng heller. Å nei, er det moren da som må være... Nei, akkurat, da holder vi på å finne litt ut av det. Ja, jeg må være litt streng vel. Min eldste datter er sånn, jeg sier sånn, nå skal vi dra, vi må ta på jakka, nå på søndag så blir jeg helt sånn målbundet, hvor hun bare... Han så på meg og sa sånn, det gidder jeg ikke. Oi! Hva skal jeg si da? Kun har det her i ditt lillefinger, du? Ja, det har det litt. Hadde du strenge foreldre selv? Nei. Nei. Ikke søler. Det ble jo mennesker av deg også da, altså. Det ble mennesker av meg også. Mennesker, hvertfall. Det ble jo mennesker av deg også. Ja! Nei, jo, jeg tror de var normalt strenge. De kunne være strenge på sånn innetid og sånt. Men jeg følte ikke at de var urimelig strenge, og hvis jeg hadde gjort noe dumt, så følte jeg ikke kunne ta det opp og liksom bli møtt med forståelse. Hva med dine foreldre? Nei, du har jo møtt faren min da. Faren din har jeg møtt, ja. Det var ikke noe, han har aldri kjeftet på meg, tror jeg. Nei. Men han var skuffet over meg, og det var verre. Ja, det er klassisk. Ja, mm. Så den funker den altså. Spill på det. Men ikke når det er to. Nei, men etter hvert så må du heller liksom faen skuffa. Den tror jeg, den skjærer dypt inn. Jeg synes det kan være vanskelig noen ganger i dette medielandskapet vi lever i. Algoritmene mine har jo blitt forandret. Det er veldig mye mer sånn barneoppdragelsetips som kommer inn der. Og jeg kjenner jo at jeg tar meg selv i at ok, hvordan skal jeg reagere nå? Så... Er det noen lagredde videoer bak i bakhuvudet som er sånn, ja, det er sånn her det må være nå. Og så plutselig er det sånn, nei, du må ikke ha sånn gentle parenting, da får du jo bare sånn bortskjemte drittunger. Åja, ok. Nei, ok, så jeg skal ikke... Ja, men ikke gentle parenting, men ikke skjefte heller, fordi at det ødelegger selvtilliten til barna å bli skjeftet på. Så du må ikke skjefte, men du må ikke være sånn gentle heller. Du må ikke si at jeg er flinke heller. Ja, du må ikke si at jeg er flinke, jeg må ikke skryte av deg. Nei. Men du må huske å gi de selv til litt, så ikke de får psykiske problemer, slik som hele millennials-generasjonen oss er. Kanskje vi får for mye informasjon og for mye mening i at vi må bare... følge magefølelsen. Nå prøvde jeg å si noe smart, men jeg fant ikke... Nei. Jeg skulle si noe sånn... Kanskje vi bare må egentlig stole på oss selv. Der har vi den. Vi hadde en sånn greie med søvn også. Søvn er litt kjedelig å snakke om da. Så ikke gjør det kort. Ikke gjør det kort? Nei, så gjør det kort. 12. oktober. 5.54 Nei, nå ødeleier jeg for deg. Du skal få lov til å fortelle... Nei, det var bare alle disse tipsene du får. Du snakker med masse forskjellige folk. Nei, du må gjøre sånn. Nei, du må gå ut. Du må la de gråte. Du må kjøpe den boka med den elefanten som ikke vil sove. Har du lest den? Jeg har så mange bøker jeg har ikke åpnet. Helt forferdelig bok. Det er så dørgende kjedelig, Nora. Det er med sånn hypnose-greier. den lille elefanten i søvnskogen, og så skal du lese noe står i bold, og da skal du lese det med ekstra kraftfull stemme. Den lille elefanten var så trøtt. Han ville bare sove. Oi! Og det hypnotiserer barnet til å... Og så er det sånn, han gikk opp den trøtte stigen. På det første trinnet kjente han seg så tung. Men jeg ble litt trøtt på at du sa det nå. Ja, og så er det jo... Jeg brukte, og du skal lese sakte, jeg brukte 40 minutter og fortsatt sto i senga. Nei, det funker ikke engang. Nei, det funker ikke. Sånn at du leste en hel bok på den måten der, og kiden ser på deg bare, what the fuck? Jeg har ikke planer om å sove. Men så hadde vi besøk av en sånn, jeg var med på en søvnpodcast da, apropos. at det er kjedelig å snakke om. Men da fikk jeg en time i betaling, hvis jeg trengte det. Plutselig så fikk jeg det. Og da fikk jeg bare sånn, nei, men det er ikke så komplisert. Det var veldig pragmatisk. Nei, bare si, nå skal jeg være med deg, legge deg. Så sitter jeg her til du er trygg og god, og så begynte vi å gjøre det. Det fungerer med en gang. At du sitter inn på rommet til datteren din sovner? Ja, i starten så gjør du det. Og så sitter du bare og leser en bok, eller er på mobilen. Eller som hun sa, se på Netflix, eller bare gjør noe som gjør at du slapper av. Men anerkjenner ikke henne, sånn, hele tiden. Sitter ikke og stryker henne i søvn, liksom. Og så etterhvert kan du begynne å si sånn, nå sitter jeg her litt, det tror jeg er trygg og god, skal jeg bare gå til å hente meg en kopp kaffe? Så kommer jeg tilbake. Så kommer du tilbake. Og så gvenner du deg til at de tåler at du går ut. Men nå sitter jeg der inne noen ganger, for det er... Det er bare deilig å være på bildet. Jeg gjør faktisk akkurat den samme teknikken der, uten at jeg tenkte at det er bevisst. Kanskje jeg setter på TikTok, og så følger jeg tipset ubevisst. Men jeg setter meg ned og sitter og scroller. Og da plutselig klokka tiden går. Jeg sitter her og scroller i ærl og ser på det. Får du melding fra typen, hvor er du? Skulle ikke vi rydde på kjøkkenet? Jo, det har jeg fått mange ganger. Eller kommer opp og bare, å, så deilig at kjøkkenet er. Snart i søvn her. Våkna akkurat litt. Åh, men det er deilig da, bare få litt pause. Ja, trenger det. Råder du andre til å få barn da? Det er veldig mange som hører på denne podcasten som ikke har barn. Det er sikkert kjempeindividuelt, men det er jo noe av det største som har skjedd. Noe av det fineste som har skjedd. Og det kan ikke sammenlignes med noen ting, og jeg tror ikke man skjønner det før man er det. Så hvis du ikke har barn, hvorfor hører du på denne podcasten da? Det lurer jeg på. Ja. Men de tilbakemeldingene jeg får og sånn, hvis jeg møter noen plutselig i butikken og sånn, så må jeg alltid spørre sånn, ja, har du barn? For de ser kanskje litt unge ut. Nei, jeg har ikke barn, ja. Så sier jeg, hvorfor hører du på den podcasten? Nei, spør meg. Bare for å kose seg, for de har så mye tid på kvelden. Ja, det de gjør. Ja, de har mye tid, og så kanskje de tenker sånn, nei, jeg skal i hvert fall ikke ha barn, men det her er en bekreftelse på at jeg... Det er litt som når du ser på luksusfølgen, så tenker du sånn, åh, fy faen, jeg har det bra i forhold til de. Ja, at det er litt sånn, da. Ja. Du sitter hjemme med vinene og ost og bare... Fy faen, det er for en kjedelig podcast. Hvor kjedelig Kristian Mikkelsen har det. Ja, det kan være derfor. Ellers er det noen som er i den der... Nei, jeg må høre podcastet for å høre hvordan det er barn. For så å ta valget, skal jeg det. Når jeg har nok emperi til å vite hvordan det er å ha barn, da skal jeg finne meg en kjæreste. Så skal jeg få barn med den kjæresten. For da vet jeg akkurat hvordan det blir. Du tuller nå, men jeg tror det er mange som tenker sånn. Ja. Og så er det mange nå i dagens samfunn som tenker at de ikke skal ha barn fra til før. Jeg tror det. Ja, man blir eldre og eldre, vi får jo barn senere og senere, og mange velger nå bevisst å ikke få barn. Så jeg tror det er kanskje et aktuelt tema, at man skal, skal ikke, at det er derfor. At Gen Z er sånn, nei, noe så dårlig med verden, vi kan ikke sette barn inn her. Ja. Jo, men det er oppriktig mange som tenker sånn da. Ja. Hva er grunnen til at du ikke vil ha barn? For jeg tenkte sånn, jeg tenkte sånn classic, åja, fordi man blir kjedelig og folk reiser og folk er bare strage når man vil. Men de er sånn, nei, det har ikke noe med det å gjøre. Det har liksom bare med at man putter et barn i verden nå. Og jeg forstår jo hvor du kommer fra, men kanskje jeg er for egoistisk at bare, nei, men jeg skal ha barn. Kanskje jeg burde tenkt mer på det. Nei. Nei, de er flinke La oss ikke dvele ved det nå La oss ikke dvele ved det Vi gir oss Der tror jeg vi har snakket nok Har du noen spørsmål til meg? Nei Da tenker jeg vi gir oss Takk for at du hørte på podcasten Takk for at du kom Det var hyggelig å være her Så bra, mener du det? Skal vi dra og slipe opp en ny bodenøkkel igjen? Hvorfor? Skal vi dra og slipe en ny bodenøkkel Hvorfor det? Fordi den trenger en til Er det liv her? Ja, her er livet død. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!