SESONGAVSLUTNING: Bahare Viken - «Jeg angrer ikke på aborten» og Nora svarer på lytterspørsmål
I siste episode av podcasten "Er det noe liv?" snakker programleder Nora Engelsveit med venninnen Bahare Viken om graviditet, abort og livet som 30-åring. De diskuterer erfaringer med graviditetstester, abort, og forventninger til morsrollen. Sponsoren er Bookbit.
00:00
En venninne reflekterer over graviditet og vennskap mens hun forbereder seg på sin siste episode før fødselen.
07:55
Talen tar for seg utfordringene og forandringene i vennskap etter at noen blir gravide, og følelsene rundt dette.
15:24
Podcasten diskuterer temaer om graviditet, abortopplevelser og samfunnsmessige forventninger knyttet til å bli foreldre.
23:38
Taleren reflekterer over livet som 30-åring, usikkerhet om valg, og hvordan man savner frihet og ungdommelig spontanitet.
32:34
Samtalen handler om synet på det å være 30, singel og uten barn, og samfunnsforventninger knyttet til kvinner.
Transkript
Nemnt i episoden
Bookbit
Sponsoren av podcasten. Nevnt flere ganger i forbindelse med reklame for lydbok-appen.
Bahare Viken
Programleder og venn av Nora. Har erfaring med positiv graviditetstest og abort.
Nora Engelsveit
Programleder for podcasten "Er det noe liv?". Gravid under innspillingen.
Er det noe liv?
Tittelen på podcasten.
Farmen kjendis
TV-program Bahare Viken skal delta i.
NRK
Mediekanal hvor Bahare Viken har jobbet.
Vettskremt
NRK-serie Bahare Viken er med i.
Lofoten
Sted hvor Noras kjæreste var under en episode.
Hellas
Sted hvor Noras mor var under en episode.
Spania
Sted hvor Noras far var under en episode.
Stavern
Sted hvor Nora og Bahare dro på festival.
Sandefjord
Sted hvor Nora og Bahare bodde under festivalen.
Bali
Sted nevnt i forbindelse med en TikTok-video og minner.
Portugal
Sted nevnt i forbindelse med en surfecamp.
Oslo City
Sted hvor Nora og Bahare handlet til babyshower.
The Well
Sted hvor Nora og Bahare feiret babyshower.
Ullevål sykehus
Sykehus Nora ringte til på grunn av bekymringer.
Aker sykehus
Sykehus Noras mor dro til.
Rikshospitalet
Sykehus Noras mor dro til.
PCOS
Medisinsk tilstand Nora er bekymret for.
Odda Williamson
Nevnt som potensiell stefar.
Hinge
Dating app nevnt av Nora.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av Nora.
Det ender med oss
Bok anbefalt av Nora.
Gina Tricot
Klesbutikk nevnt av Nora.
First Price
Merke på rimelige sjampo og balsam.
Isabelle Ringnes
Nevnt som eksempel på å kombinere morsrollen med et aktivt liv.
Stian Blipp
Nevnt som eksempel på å kombinere morsrollen med et aktivt liv.
Simple
Noras management.
Majorstua
Område i Oslo hvor Nora vokste opp.
Lommemannen
Person som Nora møtte på skolen.
Deltakarar
Host
Nora Engelsveit
Guest
Bahare Viken
Sponsorar
Bookbit
Poeng
Det tyngste med å være gravid er alkoholen.
Mange gravide opplever et sterkt savn etter alkohol, og det å måtte avstå kan være en stor utfordring.
Lykkelige foreldre gir lykkelige barn.
En viktig påminnelse om at foreldrenes velvære har en stor innvirkning på barnets utvikling.
Jeg har aldri hatt så fint hår noen gang.
En overraskende positiv bieffekt av graviditeten.
Samfunnet glamoriserer graviditet og morsrollen.
En kritikk av samfunnets idealiserte bilde av graviditet og det å få barn.
Påstandar
Det er større sjans for blodpropp under graviditeten.
En bekymring som mange gravide kvinner har.
Menn forstår ikke hvor mye kvinner må gjennom under graviditet og fødsel.
En påstand om ulikheter i opplevelse og forståelse mellom kjønnene.
Å være 30 år, singel og ikke gravid er ikke et nederlag.
En utfordring av samfunnets forventninger til kvinners livsstil og valg.
Lignende
Lastar
Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv?
Barnevik
Og jeg må si at dette her blir min siste episode, rest in peace. Nå har jeg egentlig vært sykemeld ganske lenge. Jeg merker at nå er det fødsel rett rundt hjørnet. Eller jeg tenker at jeg skal føde hver dag, det sier jeg til deg. Ja, du sier det. Ikke hver dag, hver time. Ja. Egentlig. Nå skjer det. Og så er det sånn, nei, tulla. Jeg har jo fortsatt husnykken din i lomma.
tilfelle du føder det var den Stefan Bahare jeg hadde en ene natt for en uke siden hvor jeg bare fikk sånn nå føder jeg og da hadde typen min ringt deg og sagt sånn du må passe på Nora så her er nøkkel og du har ansvaret nå uten at du visste det så hadde vi planer ok, jeg skal spørre meg hvorfor jeg sover der denne uka ja
Men du dro jo på fylla, så du var dritings å komme hjem og låse deg inn til meg klokka halv tre. Og da lå jeg i senga, og da våknet jeg litt at du kom hjem. Tenker sånn, nå føder jeg. Mamma er i Hellas, pappa er i Spania, kjæresten min er i Lofoten, og så har jeg en drita bahare ned på gjesterommet. Hun er enig som skal hjelpe meg under fødsel her. Med drita i klokka tre. Jeg tenker bare, så lenge jeg har den nøkkeren og sover hos deg, men jeg...
Hva faen skal kjøre meg til sykehuset da? Det hadde jeg faktisk gjort. Ja, ja, du måtte jo fylle kjørt der, ja. Nei, jeg tenkte bare, jeg må bare knipe igjen. Det her er ikke øyeblikket for å drive og føde, altså. Vi skal kjøre en litt annerledes narsisistisk episode. Vi skal ha litt spørsmål om deg først, og så er det en liten spørsmålsrunde fra dere kjære lyttere. Så da skal vi switche over programlederrollene.
Hva skal jeg grille deg? Men vi må jo bli litt kjent med deg først, tenker jeg. For du er altså min favorittprogramleder og min nærmeste venninne. Du har jobbet lenge i NRK, ledet festen før fasten. Etter fasten. Festen etter fasten. Ja. Unnskyld. Og så er du snart aktuell med farmen kjendis.
Det gleder jeg meg så mye til. Det kommer i januar, er det ikke det? Jo. Så er du på den nye NRK-serien Vettskremt. Ja. Og vi ble jo kjent når du var min redaksjonssjef egentlig i det nye. Sånn motormagasin. Da fikk du meg til å ha sånn der sex-spalte, husker jeg. Og jeg var jo sånn som hadde skrevet om sminke og humor og sånne ting. Så var du sånn, sex eller? Så vi må bare skrive litt mer om sex.
Jeg følte at vi ble ikke ordentlige venner før. Nei, faktisk ikke før, etter vi var ferdige med å jobbe sammen. Ja, jeg vet ikke om det var noe med dynamikken der. Du var ikke en streng sjef, men det er noe med at nå har du ikke sjefen min lenger. Nei, og så var jeg jo også i et forhold da. Jeg liker jo ikke å tro det om meg selv at jeg blir en kjedelig forholdsperson når jeg er i forhold, men jeg tror jeg var det litt da. At jeg var veldig mye med han og hans venner.
og ikke så mye motsatt. Men så husker jeg at det var vel helt i starten at jeg hadde blitt single rett før det, så sendte du en melding og var sånn, for jeg er vel litt dårlig på å svare på meldinger, det er du og deg, men da var det faktisk du som maste sånn, ok,
nå sender jeg deg en siste melding, vil du henge meg eller ikke? Ja, det var ganske sånn, litt direkte. Nå satte jeg det litt på spissen, men det var liksom det meldingen inneholdt da. Og da var jeg sånn, herregud, selvfølgelig vil jeg det. Så etter det så hadde vi liksom typ
kontakt hver dag. Jeg føler at når vi først ble venner, så var det sånn, om vi ikke møtes hver dag, så ringes vi i hvert fall hver dag. Ja, ja. Og du har jo vært med på mye, for eksempel, så tok vi gravidtesten min sammen. Ja. Jeg har jo fortalt litt om det før, men du er jo hun, venninna som jeg snakket om, som ble med på gravidtesten. Jeg er hun. Ja, for du ringte meg og var veldig stresset, fordi du ikke hadde fått mensen den dagen du skulle, og
I motsetning, ja, jeg var sånn, herregud, det går fint. Og så tenkte jeg bare sånn, nå stresser du deg selv opp, for jeg, min menneske kan jo være litt sånn mer ustabil enn din, du får jo det liksom på timen omtrent, samme dag, samme tidspunkt hver måned.
Mens jeg tenkte jo, for det er noen gang jeg har stresset meg selv opp, og så kommer ikke mensen. Fordi man klarer å stresse kroppen sin til å ikke få det. Så jeg tenkte det var det som hadde skjedd nå. Og så var det veldig lite sannsynlighet for at du kunne bli gravid i det helt tatt. For dette er veldig liten. Jeg hadde hatt ubeskyttet sex en gang, og da hadde jeg så pekkeren.
Ja, etter to leger hadde jeg sagt du kan ikke bli gravid mest sannsynlig, og det er vanskelig. Så jeg tenkte jo bare, nå stresser du, men la oss bare ta en test, så kommer jeg til deg, og så tar du den, og så går alt helt fint. Jeg nevnte sånn, ja, i verste fall så tar du bare abort.
Ja. Jeg er veldig avslappet på det der. Herregud, jeg bare tar bort. Jeg tenkte jo ikke at du kom til å ta det, men det er noe litt beroligende å bare vite at du er ikke helt låst i den situasjonen, uansett hva du ender opp med å gjøre. Det finnes faktisk en mulighet. Men så kommer jeg jo til deg, og
Og så tok du jo ikke den testen hele kvelden. Nei, nå skal vi spise godteri, se på skal vi danse, og bare tenke på noe annet. Men du var jo livredd og stressa hele kvelden. Og så morgenen etterpå, så hadde jeg akkurat lukket opp øynene, og så hører jeg at du roper fra badet sånn,
Bam, skal du komme hit? Og så har du vel da tatt testen, så du står og venter på resultatet. Var det to streker? Det var et kryss, var det vel? Et kryss var det. Og jeg tror begge to så på arket, hvor det står informasjon om hva de ulike tegnene betyr, og at testen frem og tilbake minst fire ganger,
Og det var helt stille, ingen sa noen ting. Og jeg tenker bare, jeg må være meg sjælste, hva skal jeg gjøre nå med livet mitt? Veldig egoistisk. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kan ikke henge her hver dag. Kun der skal jeg tro å få barn og sånn. Men jeg prøvde å innse at du var gravid. Men så hadde vi også en lang samtale om abort.
da. Ja, ja. Muligheter frem og tilbake, og jeg foreslår at denne podden kunne handle om sånn, skal jeg ta abort eller ikke? Ja, hvis jeg skal lage en podcast, det er sånn, hvordan skal jeg tjene penger på denne graviditeten her? By the way, det har ikke blitt noen penger, men fått masse god råd da, i hvert fall. Men jeg følte jo sånn, jeg er den verste personen du kan si at du er gravid til. Du er kanskje nest verste person man kan si at man er gravid til. For jeg husker jeg liksom så det panikken i øynene dine, og tenkte sånn,
Stakkars Bahare. Hva tenker hun nå? Men du hadde jo tenkt det samme hvis det var omvendt. Jeg hadde bare tenkt på meg selv. Ja, hvis jeg var et forhold, og du var single, og jeg ble gravid, så hadde ikke du jublet du heller? Aldri. Altså, jeg er jo i et langt stabilt forhold selv, men når venninne mine blir gravide, så er jeg sånn, hvorfor gidder du det, da? Du skal bli sånn døll. Ja, nei, men vi ses om fire år, da.
Så første jeg tenkte var, ok, jeg må få meg kjæreste. På ekte, ja. Begynte å tenke sånn der, han der Magnus, som har bildet min fisk på Tinder, kanskje det er på tide å ta på kontakt med han, ja. Ja, jeg tenkte det. Ja, for vi er jo veldig spontane begge to. Jeg føler at vi aldri har liksom planlagt noen ting å finne på. Så jeg tenkte sånn der, ja.
Tror du at du klarer å tilpasse deg det fremover? At vi ikke vil klare å være like spontane? At du må begynne å avtale å møte meg? Det er jo veldig rart. Det er veldig rart. Og så tenker jeg også at du også blir jo tvunget til å bli bedre til å planlegge. Men jeg tror at jeg må bare fortsette med å være spontan. Og så må jeg bare forberede meg på at det er ikke sikkert det går.
At jeg ikke må bli skuffet. Sånn som nå, så kan ikke jeg ringe deg og være sånn «Hei, vil du være med på premierefest i kveld?» Mest sannsynlig så orker du ikke det. Eller tenke sånn «Ok, men hvem andre skal jeg ta med? Skal jeg dra alene da?» Og bare ha en liten backup plan i stedet for å låse meg helt i den avtalen. Jeg tror ikke jeg kommer til å være mindre spontan
Men i tillegg da bli bedre på planlegget. Og forberede meg på at kanskje ikke det går hver gang. Men tror du det gjør noe med at du kommer til å ta avstand? Jeg tenker jo sånn, ok, kanskje jeg spør en annen i steden da. Fordi jeg vet at du kanskje ikke kan, eller kanskje du må dra hjem tidlig, og så blir jeg sittende alene. Og det går fint det også. Heller det liksom.
Og det har jo skjedd flere ganger nå også, at du blir med, men du drømmer tidlig, og så klarer jeg meg helt fint uten deg. Ja, det gjør du. Slutt da, du skal si at du ikke klarer deg uten meg. Men ja, jeg forstår det så godt. Men så er det noe med det å bare... Jeg var litt sånn som har tatt litt avstand fra folk som er gravide eller har barn, fordi man tenker at man får et nei uansett.
Jeg tror ikke jeg kommer til å ta avstemm fra deg, men jeg merker jo sånn, allerede da var du jo ganske ny gravid, på 17. mai i år da, så var jo jeg på et tidspunkt den eneste som ikke var gravid av alle jentene, og alle var parr.
Da blir jo jeg litt sånn, jeg tror jeg drar videre, ja. Og så tar jeg meg gutta videre, liksom. Så det er mer kanskje de sosiale sammenkomstene vi har hatt, som bare alltid, jeg har alltid vært med dere på 17. mai, vi har alltid vært sammen. 17. mai, nyttårsaften, at de tingene kanskje blir litt...
litt annerledes da, fordi at jeg ikke føler at jeg liksom passer helt inn i den gjengen lenger. Ja, det er veldig trist, for du er jo liksom alltid velkommen, men jeg forstår deg også veldig godt. Og det er jo samme, jeg husker jeg fikk liksom det bakoversveis når du plutselig ringte meg og sa sånn, ja, nei, jeg kjøper letter til Stavern, jeg skal dit med de og de og de. Så sa jeg sånn, hvem er jeg? Hvorfor har du ikke spurt meg? Så sa du sånn, oi, herregud, selvfølgelig, du må gjerne være med. Så jeg sånn, gjerne være med?
Det er jo vi som alltid har dratt på Stavern. Hva faen, jeg skal jo være med på Stavernfestivalen. Men jeg husker jeg også måtte ta meg selv i det da, etter vi hadde snakket sammen da. Så var jeg sånn, herregud, kan du være med selvfølgelig? Jeg bare tenker at det er stress å være et sånt når du er der. Men er det stress å ha med meg? Nei, nei, nei. Nei, jeg tenker at det er stress for deg å henge med oss drit av mennesker og alle 14-åringene på festivalen.
Og det var det. Men du var med? Jeg var med, men jeg tenkte når jeg la på, jeg var sånn der, ja hva faen, selvfølgelig skal jeg på Stavern, jeg har bestilt biletter nå, slapp av liksom, skal være så fet. Du bestilte biletter med en gang. Og så tenkte jeg sånn, faen, kommer jeg til å kose meg på Stavernfestivalen med masse drita unge mennesker, skal jeg gå rundt der med gravidmager liksom?
Og det tenkte jeg litt når jeg var på Stavaren nå. Jeg må innrømme at jeg var ganske sliten der. For du trasker rundt, og det er mye drit av mennesker, det er høy musikk. Selv om jeg tenker det på et tidspunkt på Stavaren uansett.
med gravidliket. Det er trist å si, men alkohol hjelper så mye for å holde energien oppe. Absolutt. Nå har jeg vært flink, og karpe begynte å spille klokken 12. Så det var ganske sent, og man står jo i så mange timer. Så skulle jeg selvfølgelig gjøre det eneste som jeg hadde røst. Jeg skulle kjøre alle hjem fra stavern. Vi alle bodde i Sandefjord.
Og så husker jeg da klokka var sånn rundt to, og så ringer du på høytaler i bilen, og så sier du sånn, hvor ble jeg der da? Jeg tenker vi bare skal hjem til Sandefjord liksom. Og du er sånn, skal du gå hjem og legge deg nå? Og jeg bare sånn, ja, du skal sikkert spise noen nattmat og sånn. Ja, men skal du ikke på noen narsj? Og så var jeg sånn, her har jeg holdt ut i åtte timer og trasker ut. Og jeg får null cred.
Ja, for du må bare skjema for å ikke være med på narsj. Men så tenkte jeg sånn, vet du hva? Jeg hadde forholdt meg helt likt til det selv. Men der må jo jeg også justere meg, selvfølgelig. For jeg tenkte jo litt på det på 17. mai da. Det var første gang jeg skjønte at du var gravid. Ja.
Derfor hadde jeg ikke så veldig synlig mage og sånn. Nei, husker du, du begynner den liksom så vidt på, men etter vi hadde spist middag så måtte du lokne opp for da var den for strammel liksom. Men det var også første gang jeg skjønte sånn, ok, men det blir kanskje ikke helt det samme.
på en måte alle de tradisjonelle tingene som vi alltid har gjort. Og hvis vi hadde dratt hjem tidlig og ikke orket det, så har vi liksom, da har jeg vært stort sett ganske enig da, og blitt med hjem og heller sett på en film eller spilt alias eller noe. Men nå var det sånn, skal jeg dra ut alene? Skal du ikke
ikke være med på swing. Skal du gjemme alene seg på film, og skal jeg på swing? Det blir så... Ja, for det er litt sånn kjærlighetssorg når man innser det. Ja. Det blir jo, for nå er det sånn, nå kommer aldri ting til å være sånn som det har vært. Nei. Det er det som er så skummelt. At det er ikke bare at jeg er gravid, og så når jeg er ferdig med gravid, så er det tilbake en sånn som det er, og jeg holder ut den tiden. Nå skal jeg bli mamma. Jeg kan aldri bli på en måte... Ja, jeg tenker jeg bare skal nail i den fødselen, og så er alt
Tverre, nå kan vi dra på syng og fylle av og kose oss igjen. Jeg har helt glemt at jeg skal være hjemme i ni måneder og drive og amme. Det er bare sånn, det kan jeg ikke forholde meg til, for da tror jeg at jeg blir fødselsdeprimert før jeg føder. Så det er sikkert sånn som jeg kommer til å synes er veldig hyggelig der og da, men som jeg ikke klarer å se for meg kan synes er hyggelig akkurat nå. Og så tror jeg at du også kommer til å ville prioritere annerledes, og det skjønner du at da vil du heller...
Du får ikke så formål kanskje av at jeg er på syngdag uten deg. Altså bare nå, hvor jeg er høygravid. Vi var jo ute på Valmans på en sånn premierefest, hvor det er sånn Valmans er sånn konsept, hvor det er liksom sang og musikal. Ja, drikking og fylla og gøy liksom.
Jeg koste meg veldig, og så tenkte jeg at nå er festen litt over, for nå virket det som om mange skulle dra hjem, så jeg tok en taxi hjem, så fikk jeg opp på Snapchat at du er på syng med gautormasen, og synger kjærlighet er mer enn forelskelse. Og det gjorde vondt i hele sjela mi, liksom hele kroppen. Jeg var sånn, åh!
At jeg ligger her på sofaen, jeg kunne vært på syng. Men jeg hadde ikke orket det egentlig, for jeg var dritsliten. Du hadde ikke syntes det var så gøy på syng. Ja, ikke sant? Men det var bare noe med sånn, jeg får sånn heftig form av det, jeg har fått gjennom hele graviditeten. Noen sier sånn der, herregud, når du blir gravid, så er du liksom, da er du litt nu, og du gleder deg til å få barn, og du tenker ikke på hvilke form av det, så det er løgn. Jo, men det tror jeg på, at da sitter du hjemme alene, men...
Jeg lurer på om det blir annerledes når du har barnet der, for da er du liksom noen du er hjemme for. Det er sant. For nå er det bare at du er sliten på en måte. Du orker ikke det og kan ikke bli full. Ja. Men hva synes du er det mest slitsomme med å henge med en gravid kvinne?
På fest så er det litt sånn, jeg vet aldri når du drar hjem, eller hvor lenge du er der. Men nå går det fint. I starten så var det litt sånn, skal jeg spørre noen andre? Men jeg vil ikke det heller. Jeg vil jo at du skal være med. Men i hverdagen så er det kanskje det at man ikke kan være like spontan. Det er jo på en måte grensen for hvor mye jeg får gjort. Når du har vondt, eller er sliten, og det er ikke sånn at kjæresten din kan gjøre noe mer. Men det er jo det å liksom...
bare være der og være støttende, men jeg får jo ikke gjort noe. Så jeg føler meg litt hjelpesløs også. Det er for det jeg trodde du kanskje skulle svare, som jeg tenker sånn som jeg føler litt på da. Det er sånn som når vi er ute på for eksempel på Valmands, hvor det er mye kjent folk og sånn. Så er det sånn, alle jeg møter skal kommentere magen min og snakke om barn. Ja.
altså vi blir stående og jeg prøver å bytte men da går jeg og så vil vi se på noen andre og mingle rundt jo, men det er noen samtaler hvor du har måttet stå der på en måte og være høflig, vi er på vei på do da
så kommer det en at åh, se på den magen vet du hva, når jeg var gravid min fødsel, kan jeg gi deg et råd og så er jeg sånn, åh, det rådet har jeg aldri fått før og så må man liksom bare være hyggelig og så prøver jeg å snakke om noe annet enn barn men at når man er gravid, så skal alle kommentere på magen og begynne å snakke om barn og det er liksom umulig å unngå det tema men jeg hører ikke de tingene jeg tror jeg bare soner ut fordi når du forteller meg etterpå sånn, åh, jeg fikk det rådet for tredje gang, så er jeg sånn
Jeg hørte ikke hva hun sa. Jeg burde jo bare sitte og notere alle disse rådene jeg har, fordi mest sannsynlig så skjer det kanskje på et tidspunkt for meg også. Du kan høre den podcasten her nå. Ja, det skal jeg gjøre. Jeg tenkte jo, du har jo ikke noe erfaring med barn, og er ikke sånn superglad i barn, men du har jo fått en positiv gravidtest en gang, du også. Ja.
Der hadde du kanskje en litt annen reaksjon enn det jeg hadde vært på? Ja, altså, så var jeg i en helt annen situasjon. Jeg var jo akkurat blitt sammen med en fyr. Jeg var 22 eller noe. Ja, for det var jo med eksen din. Ja, det var med eksen min, men det var sånn helt til starten der. Ingenting i meg som ville ha barn da. Så reaksjonen min var bare sånn, hvordan tar man abort? Ja, umiddelbart. Ja, for jeg husker han...
da jeg fortalte det til han for første gang, så skulle jeg bare fortelle det for å informere om at nå skal jeg mest sannsynlig ta han av bort. Fint om du kan stille opp. Men han gikk jo rett på sånn, ok, hva tenker du å gjøre? Jeg kommer til å være der uansett. Det var veldig støttende. Men jeg var sånn, hva mener du?
Du er der under borten, ja, hyggelig det. Men han tenkte jo sånn, hvis jeg ville beholde det, og han skulle ta den praten. Altså dere var jo i stand til å bli foreldre, egentlig. Jeg tenker jo at vi hadde nok vært det, men jeg var kanskje ikke trygg nok på han og den relasjonen vår på det tidspunktet. Det var mye der som jeg var litt usikker på, som ikke nødvendigvis handlet om barn. Fordi faktisk så har...
så har jeg stilt meg flere spørsmål om jeg faktisk vil ha barn mer i voksen alder enn sånn i starten av 20-årene når man er nyforelsket og bare tenker jeg har funnet en som jeg skal ha barn med og jeg var veldig bestemt på at jeg ville ha barn med han men etter jeg ble single nå så har jeg tenkt mer på sånn jeg vil at det skal være mitt valg
og ikke noe jeg bare gjør fordi samfunnet sier at jeg skal gjøre det. Så de spørsmålene der har jeg stilt meg selv mer i voksen alder, men akkurat da var det ikke fordi jeg ikke ville ha barn som var spørsmålet, det var mer at jeg ikke ville ha det da. Og så følte jeg meg bare veldig ung. Ja, det er det samme her. Jeg tror man alltid kommer til å føle seg for ung til å bli mor, men hvordan følte du det å ta bort? Var det en traumatisk opplevelse for deg? Nei,
Jeg var nok ganske heldig der. Jeg synes ikke det. Jeg synes nesten det var mer en sånn spennende, interessant opplevelse. Jeg var veldig nysgjerrig på hva skjer i kroppen. Jeg visste jo ingenting. Man vet generelt veldig lite om det, som er et problem i mine øyne. Fordi man må jo bare sitte og google seg frem, og da får man opp helt syke ting også. Så jeg grua meg kanskje mer enn nødvendig, nettopp fordi at man bare googler seg frem og
og finner også ganske mange historier hvor det ikke har gått så bra. Hvis jeg skal dra med en positiv abortopplevelse, så er det kanskje min, da. Det gjorde jo vondt, på en måte, og jeg grua meg til den smerten og sånn, men i etterkant så har jeg ikke tenkt så mye på det. Men tok du den hjemme, eller på sykehus? Hjemme. Ja. En sånn pille. Det er kanskje
Det kanskje føles mer tryggere da? Ja, ikke sant? Det er noe med omstendigheten også. Jeg hadde jo da han, som jeg var veldig trygg på, og han var der under hele den dagen. Samtidig så har du ingen du kan stille spørsmål til da.
Du vet ikke hvor lang tid det kommer til å ta, du vet ikke når de smertene kommer. Du stopper noen piller inn og velger noen andre piller, og så må du bare sitte og vente. Og den ventingen var kanskje det verste. Ja, det er sånn jeg holder på med nå. Det er sånn du har det nå. Du kommer sikkert til å ha det litt vondere enn meg. Men det blir jo en slags fødsel da. Du fikk kanskje en slags rir.
og føder ut bare at det er et foster, ikke et barn. Men er det så lite at du ikke ser det, eller hvorfor fikk du sett fosteret? Jeg, det høres jo helt merkelig ut, men jeg tok faktisk opp og så hva som kom ut, for jeg var så nysgjerrig. Ja, det hadde jeg vært også.
Og du kan jo på en måte se, dette var jo på en måte såpass langt ut i ukene da, at det var ikke bare blåbær, det var bittelite. Men du kunne se at det var noe annet enn vanlig mensen. Men hvor mange uker husker du det? 11. 11, ja. For da har det allerede begynt å bli litt kvalm. Ja, jeg var kjempekvalm. Ja.
få de symptomene der. Men jeg synes det var litt interessant. Jeg tok det opp for å se på det og studere det litt, og så brukte jeg på han. Han var sånn, jeg skal ikke inn dit. Men kan du se at det er tegnet til et menneske, eller er det bare en klump? Nei, du kan se noen tegn. Kan du se armer og bein?
Hvis du bruker litt godvilje, så kan du nok se det. Jeg synes man kunne se overraskende mye i forhold til det jeg hadde fått beskjed om da, som bare er en slimklump, og du ser ingenting. Jeg så jo noe. Men det var jo ikke sånn at jeg tenkte dette er et barn. Så jeg har jo ikke...
kjent sånn følelsesmessig mye på det. Jeg har egentlig bare tenkt at det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv. Ja, gratulerer. Eller som at du har hatt med han der eksen din. Skal ikke nevne han, men at du skulle hatt med han resten av livet, det er unnæringen. Nei, det er noen venninner som har sagt tenk hvis du hadde hatt en åtte år gammel datter nå, sånn kjæreste.
jeg tenker ikke på det helt tatt tanken på at jeg skulle hatt det er mer skremmende enn at jeg tok av den aborten ukas annonsør er Bookbit ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom og jeg minner om for siste gang folkens benyttere av tilbudet da kodeord er det noe liv så får du gratis lytt i 45 dager
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnvogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.
Det hadde jeg 100% gjort igjen. Men tror du at hvis du får sånn beskjed som meg, at du kanskje sliter med å få barn? Tror du du hadde tenkt mer på aborten da? Jeg har fått beskjed om at jeg kanskje har noe som heter PCOS. Og det kan også gjøre at du sliter med å få barn. Men det vet jeg på en måte ikke så mye mer om kvinnehelse. Man vet jo ingenting. Men jeg tenker fortsatt at det er sikkert lettere å si, men jeg tror at jeg...
kommer til å ha et fint liv uten barn også. Og så lenge jeg er innstilt på det, så tenker jeg ikke så mye tilbake i tid generelt. Jeg har jo tenkt mer på det nå i det siste, at nå som du har blitt gravid, og jeg har sagt at jobben er mer på en måte for meg selv, så kjenner jeg på sånn, jeg tror jeg har lyst til å ha en liten gjeng
Og at det er folk litt overalt og litt kaos. Jeg trives bedre i det enn hjemme alene, hvor ting er litt sånn, ja, det er jo greit det, og ordentlig å rydde og alt sånt, men jeg tror jeg trives mer med litt kaos og litt folk. Nei, jeg tror du hadde trivdes veldig med å få barn, men du får bare se. For det første så burde du jo finne en partner. Ja, det er kanskje det første steg da.
Du kan få barn alene, selvfølgelig. Det finnes jo masse alternative måter du kan gjøre det på, men da skal du ha veldig lyst, da. Nei, så lyst har jeg ikke. Nei, du har lyst.
Du har lastet ned, ikke Tinder, men du har lastet ned en sånn ny greie, vet du hva jeg mener? Ja, Hinge heter det. Hinge, folkens. Så det er noen single der ute. Apropos, hvis dere går inn på tv2.no i dag, så står det på forsiden, på Hareviken, fortsatt single. Det er den fortsatten som gjør litt vondt. Hvorfor skulle du gjøre det? Det går fint med meg. Det høres ut som om jeg sitter hjemme og griner meg til søvn hver natt fordi jeg fortsatt er single. Jeg har vært single i
tre, snart fire år. Det er ikke noe nyhet. Det føles som sånn der tilbake til sex og singelig, hvor det var helt krise for kvinner å være 30 år og single. Det er det verste du kan være i samfunnet. Men jeg får jo til og med sånne meldinger fra veninner sånn, fy faen av snorra, du har klart det i livet. Du har liksom fått
en mann, en leilighet og nå er du gravid og skal få barn du har liksom klart i livet så er jeg sånn, ja det føler ikke jeg liksom, se på livet ditt da, fy faen du har den fete jobben og du reiser og du har opplevd så mye, jeg tenker om du skulle hatt barn, tenk så mye du har gått glipp av at man må liksom sånn, jeg tror man må leve litt mer i nuet, for sånn plutselig så møter du en fyr i morgen og så går ting jævlig fort når du har blitt over 30 år det tror jeg også, det er det jeg innstilter
på at det er derfor det også går fint å være single fordi jeg prøver bare å nyte det kanskje det er siste måneden året, to-tre årene, jeg vet ikke hvor lenge, men det er hvertfall den siste tiden jeg kanskje har som single uten barn i voksen alder Jeg lever jo gjennom deg
Men så kan kanskje du tenke å ha noen ting som du kan være med syndelig på i mitt liv, og så er det ting som jeg er med syndelig på i ditt liv. Det er jo noen ganger jeg tenker slutt å klage, du har jo alt på en måte. Og så kan du tenke det med meg, at jeg klager på den friheten jeg har. Man vil jo alltid være i en situasjon man ikke er i. Jeg tror 30-årsalderen er en av de mest kompliserte aldrene å være i.
fordi at du er så, da skal du liksom karrieren skal være satt liksom og du er i en sånn kvinner, den biologiske klokka skal jeg få barn, skal jeg ikke få barn ja, du er voksen sånn ordentlig på første gang da ja, og det er en tid hvor liksom foreldrene dine begynner å bli eldre du må liksom, om du har en partner eller ikke er dette partneren jeg skal være med resten av livet skal vi gifte oss, skal vi liksom flytte sammen
Og valget du tar i livet kan ha konsekvenser for resten av livet. Om du velger å få barn eller ikke. Skal jeg bo i Oslo? Skal jeg bo utenfor Oslo? Det er så mange spørsmål. Jeg tror at uansett hvor du ender, så vil du alltid være litt i tvil. Men jeg er i hvert fall alltid litt i tvil på alle valgene jeg tar. Ja, det er du jo da. Apropos det med å bli 30 år og sånn. Jeg så en TikTok i går.
som jeg begynte å grine på. Det er nå jeg begynte å grine, for ingenting. Og det var en kjempeklein TikTok-video med et sånn 20 år gammelt par som satt i bilen, og det så ut som det var i Bali. Det var en sånn surf-hot couple. Så drev de å sange i bilen. You belong to me. Dritklein video. Du pleier å hate sånne videoer. Jeg hater sånne videoer. Men jeg begynte å skikkelig hulkegrine, liksom. Oi.
Hvorfor det? Jeg følte bare sånn, å det her var sånn, å jeg og kjæresten min, vi var i Bali første gang, og vi skulle lære oss å surfe, og vi kjørte rundt uten hjelm, med Vespaen, og bare levde det gode liv. Jeg kan ikke bare dra et halvt år til Bali nå,
sånn som jeg kunne før da nå er det sånn, nå skal jeg bli mor og jeg kan aldri unnslippe den rollen der, jeg kan aldri lenger bli liksom Nora og stikke og reise eller sånn, du kan ta med ungen din men hva om ikke jeg vil ha med ungen min da hva om jeg bare vil surfe og drikke hver dag ja
Men det er sånn, jeg er nå, nå skal jeg bli mor, og den rollen kan jeg aldri bli kvitt. Nei, jeg tror det handler mer om at du føler deg kanskje litt sånn innestengt i en rolle, da. At du ikke har det andre valget, selv om du aldri nødvendigvis ville gjort det. Du ville kanskje ikke dratt til Bali i et halvt år og surfe. Du hater jo surfe.
Jeg har lyst til å være en person. Jeg har lyst til å være en person som surfer. Det handler mer om den illusionen av det livet. Det er ikke sikkert du hadde gjort det noen gang, uansett. Jeg tror ikke det. Men valget er tatt fra meg. Det var det jeg innså. Den der unge gnisten de to menneskene hadde på livet. Spontane, dumme mennesker som ikke vet noen ting om hvordan livet fungerer. Men den fikk jeg bare sånn, shit, den kom jeg av.
aldri til å ha igjen, da. Den var litt sånn, herregud, så akkurat som at jeg er eldgammel, men... Jeg skjønner det veldig godt. Jeg kan også angste og stresse litt over at jeg har bygget av 30 års sønn, og så tenker jeg akkurat det med barn, da. At ja, man blir jo mer knyttet og sånn, men jeg tror...
Jeg stoler hvertfall på at det er et eller annet som skjer i kroppen med hormoner og alt det der. Så jeg lener meg jo litt på at jeg stoler på at kroppen min og hodet mitt og hormonene kommer til å gjøre at jeg ikke vil. Ja.
til Bali og surfe i et halvt år og drikke med drita hver dag og så dro jeg faktisk jeg tror begge vi to på hvert vårt tidspunkt dro på en surfecamp i Bali eller Portugal i litt mer voksen alder og fant ut at det var jo egentlig ikke så gøy det var kjempekjipt begge to hatet det men fortsatt så vil man det man vil bare ha muligheten nå for noen dager siden så arrangerte vi baby shower for deg hatet du det?
Nei, jeg hatet det ikke. Men jeg begynte jo ikke å grine heller. Nei, nei. Men det var sikkert grinsomt. Det hadde jeg ikke forventet. Det hadde jeg ikke forventet det. Hvis du hadde begynt å grine, så hadde jeg tenkt at det var fordi du hatet det. For noen måneder siden skulle vi kjøpe noe pynt til bursdagen til kjæresten din. Så vi dro på Partyland på Oslo City. Og så havnet vi i baby shower-avdelingen.
Og du frika jo helt ut og var sånn, dette må du aldri gjøre mot meg. Aldri kjøpe de ekle ballongene der, og ikke det der. Og sånn der mat-to-be, sånn der bånd du har på deg. Ja, så vi måtte bare gå vekk fra denne avdelingen, og da tenkte jeg sånn, ja, ok, hvordan skal jeg gjøre dette? Men jeg kjøpte jo de ballongene, bare for tull da. Men du fikk ikke mat-to-be, det klarte jeg ikke å kjøpe.
og ikke bleierkake. Så jeg prøvde å holde det så lite tradisjonelt som mulig. Og så dro vi jo på en del to på The Well, at vi gjorde noe for deg også. Ja, fy faen for en fin gave. Ikke for å skryte deg. Er det bare gaver til babyen her? Og så fikk jeg siste kortet sånn, vi skal ta om deg på The Well i morgen. Jeg var sånn, yes! Jeg synes det var helt perfekt
babyshowere. Det er veldig gøy og veldig koselig å dra på The Well. Vi ble jo kjeftet på av vakter der. Ja, vi fikk beskjed om å kle oss nakne. Det var jo det som skjedde. Vi satt alene i en bastu. Jeg ligger der høygravid. Så kommer det en vakt inn og sier sånn «Ja, går det bra her, eller?»
Som om vi er for drita på å komme inn på et utsted. Hvordan er formen? Vi spretter opp og bare sånn, ja, formen er bra. Og så er det sånn, ja, her er det ikke lov å ha opp så klart. Dere må kløye dere. Så er det sånn, yes, ok, ja. Hva er det som jobber? Det er å be folk kløye seg nakne. Hva jobber du som? Nei, jeg er sånn vakt for å passe på at folk er nakne. Nei.
Yes, vi skal jo switche opp rollene litt Nå skal vi ha den narsistiske delen om meg Men først tenkte jeg faktisk stille deg et spørsmål som ikke jeg har spurt om ennå Har du lyst til å være gudemor? Nei, på ekte? Ser? Ja? Og han er veldig truert? Ja, jeg også
Åh, jeg griner av alt for tiden. Jeg må slutte. Jeg griner egentlig ikke av alt for tiden, men jeg griner også. Det var veldig hyggelig. Jo, jeg må passe på at jeg er fort. Du må passe på at jeg fortsatt er kul, og du må passe på at... Jeg skal passe på deg, ikke ungen. Du må passe på at han blir kul, for det første. Pass på at jeg blir kul. Ok, jeg skal ha den nøkkeren for alltid. Gjør det. Behold den nøkkeren. Åh, takk. Det var veldig hyggelig. Jeg skjønner hvorfor jeg blir så rørt av det der.
Vi får switche opp rollene litt. Nå skal Gudemor overta. Gudemor Bahare.
Kjør! Vi har jo fått inn ganske mange spørsmål fra dine lyttere, men jeg tenkte å starte med noen spørsmål fra meg først. Ok, om jeg kan være gudmor til babyen din? Ok, et spørsmål jeg har tenkt litt på. Du kommer til å være ærlig her, men prøv å være ærlig da. Ok.
Jeg er jo nå 30 år, singel langt ifra barn. Men ser du det på et nedlag å være 30 år, singel og ikke gravid? Oi, ja det er et interessant spørsmål, men ikke det hele tatt.
Ikke? Nei, virkelig ikke. Det er som vi har snakket om før, jeg lever jo gjennom deg. Herregud, du er en på farmen kjendis. Det kunne du vært med på, kanskje ikke mens du var gravid. Jeg fikk jo ikke det da. Jeg fikk jo nei, men det er greit. Jeg ser på deg som et veldig, veldig kutt liv. Du har kjøpt deg egen leilighet på Sanktanshaven. Du har vært
satt sjefstillinger i det nye og i NRK. Som du har sagt opp. Som du har sagt opp, men fordi du vil satse helt og fullt på deg selv, som jeg synes er dritkult. Og herregud, 30 år, selv om jeg overdriver å si at 30 er 45 gammel, det er virkelig ingen alder. Du har god tid, jeg tenker ikke at det er noen nedlag i det hele tatt, og det mener jeg. Nei, men samfunnet gjør kanskje det da. Ja, men jeg er ikke alltid sånn som er enig med samfunnet jeg da. Jeg synes det er lettest at det skal stå en overskrift at
Bahara er fortsatt single, buhu, men er det mye overskrifter om menn? Simon Nietzsche, fortsatt single? Kanskje ikke fortsatt, på en måte. Men da er det mer sånn, oi, han er single, se på det. Sjekk han ut, på en måte litt mer den vinklingen, kanskje. Men hvis det er en kvinne, så blir det litt mer sånn,
nedlag. Ja, jeg føler litt det. Jeg føler det er en utrolig 90-tals seks- og single-liv-tankegang, som jeg ikke er enig i det helt. Tenk så selvstendig vi kvinner er nå for at vi før. Det er ikke sant jeg tenker at du ikke klarer å få deg kjæreste, for det er ikke noe problem.
Jeg kan jo tenke det innimellom. Men ikke på grunn av deg, det er vel med at det er litt utvalg der ute? Ja, nå er jo alle som er 30 i 30-året, de er jo tatt. De er jo gift, har barn, eller skal få barn snart. Så noen ganger hvis jeg møter en singelfyr i en vennigeng, så tenker jeg sånn, selvfølgelig er du single. Det er jo ikke rart at jeg er single.
Det kan folk tenke om meg også. Men jeg tenker sånn, enten så må jeg gå ned i alder, eller så må jeg vente på en kilsmissbølge som kommer om kanskje tre-fire år. Ja, i det sånn tre-fire-fem år, så blir det en sånn... Da får du med deg noen barn på kjøpet. Det er det da. Det har liksom vært en historie der allerede. Men du har jo testet litt yngre også. Jeg synes jo det er super cred å få date enn de sånn yngre karer. Hadde jeg blitt single nå, så hadde jeg i hvert fall gått fem år yngre.
Ok, neste spørsmål. Synes du, kanskje spesielt jeg da, det er jeg som sitter her, og litt dine andre venner, synes du vi har hatt nok forståelse for deg som gravid? Nei. Det er jo akkurat det eksempelet jeg har kommet til med Stavaren-festivalen. Det er jo null forståelse. Ja, eller at vi da egentlig har fått mye forståelse, eller sånn...
overdriver litt det og tenker sånn, nå er du gravid nå, kan du ikke være med på det? Eller du vil ikke det da? Det er feil forståelse, for det er helt feil taktikk på meg, for da føler jeg meg utestengt. Hvis det er sånn, nå skal vi være snill mot deg og ikke invitere deg, det blir helt feil. Da må heller dere tåle at jeg sier nei, i hvert fall nå i graviditeten da. Selv om det sikkert også er veldig kjipt, det er kjedelig å være den personen som alltid spør og får nei. Du har jo kjent litt på det selv når du har spurt andre venner som har barn og så...
100% jeg blir jo super fornærmet nå har du sagt nei 10 ganger nå gidder ikke jeg å invitere deg jeg blir veldig barnslig på det
Så jeg prøver i hvert fall alltid å vise at jeg vil. Det var jo en bursdag til en fellesveninne av oss, som var for et par uker siden, da var jeg egentlig skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg hadde hatt en lang dag på jobb, jeg hadde masse sånne skyndere som det heter, som gjør dritvondt. Og så satt jeg meg på trikken, der var det jo helt kaos, og folk var drita. For du kom ganske sent, du kom på en måte etter folk hadde bytt skikkelig drit.
så du kommer rett inn i det jenteforset men bare hele reisen bort ut jeg var den eneste som var gravid den eneste som står på trikken ingen tilbyr seg plassen sin til meg og folk er drita og rusa og dytter bort meg med den store magen min i veien og jeg kommer dit og det er sånn skikkelig jentefors jeg kjenner ikke så mange og jeg er ikke så god på sånn jentefors hvor man ikke kjenner så mange å være edru og sliten og gravid
og det var liksom full tixmusikk og og allsang og så skal folk liksom alle skal sitte og snakke, men musikken skal liksom være så høy at du må skrike inni øret herregud, hvordan er det å være gravid da?
Nei, det var det ikke. Skal du ha noe å drikke, og du bare drikker vann? Skal du ikke lage makt hele tiden? Nei, egentlig vil jeg bare være hjemme og ligge i fosterstilling. Da sa en venninne vår, herregud, så takknemlig jeg er for at du bare kommer og viser at du vil. Og det gir meg så mye at hun så det.
Da er det helt greit. Da var alt verdt det. La oss snakke om de spørsmålene som lytterne har stilt. Første spørsmål er litt tospørsmålighet. Hva er det beste og verste med å være gravid? Dette har veldig mange spurt om. Det tyngste med å være gravid er alkohol. Ja.
I hvert fall sånn i starten, så synes jeg det var ganske dritt. Du måtte jo drikke for to en lang periode. Jeg måtte drikke dine drinker, for jeg var skjul av å drikke drakk. Det var veldig mange kvelder jeg måtte feike at jeg var full, og det gjorde jeg ganske lenge. Jeg måtte jo ikke det, jeg kunne jo fortelle det til folk, men jeg var liksom fortsatt ikke sikker på valget mitt. Nei, nei, det var veldig tidlig.
Ja, men selv etter jeg tok valg å, så var jeg fortsatt sånn, å, sitte backstage med gutta i stand-up-gjengen, og så skal jeg være sånn, jeg er gravid, skjønner du, så jeg må bestille meg en cola. Da tok jeg en alkoholfrøl, og så, så drit da, gutta, vi stikker videre da. Jeg ville liksom ha den litt til, for jeg følte at de ville sett annerledes på meg. Ja, og kanskje du ikke var klar for å liksom innse det helt selv også? Nei. At du også tviholdt på litt, liksom. Ja, og så er det jo det, ikke?
Selve alkoholen er en ting. Det var sånn selvfølgelig, det var noen kvelder vi satt på solnedgangen i Santorini, og kjæresten min bestiller seg en flaske iskald hvitvin som du bare ser dugge rundt på glasset. Så er jeg sånn «Jeg er godt med vann!» «Deilig det!»
Det er veldig alkoholkryst, men det er bare det å ta det ene iskalle glass vinet når du er i syden. Ja, og så handler det jo også om når du ikke får lov til noe, så har du selvfølgelig mer lyst til det. Og så at så veldig mange sa sånn, åja, men det med alkohol, det er ikke noe stress, fordi at med en gang du blir gravid, så har du ikke lyst på det lenger. Det er bullshit. Det kan jeg bare si med en gang. Hva er det beste da? Jeg må bare si siste to ting. Ja.
Fordi jeg har mye mer på det. Jeg vet at den lister lenge, derfor prøver jeg å komme meg videre. Men jeg må bare si, siste trimester, jeg har hørt at det er tungt. Men det er faen meg tungt, altså. Og det er overrykking. Jeg har ikke sovet en hel natt siden starten av juni. Oi.
Før hadde det vært fullstendig krise. Jeg får heldigvis noen ekstra hormoner som gjør at jeg klarer å overleve. Men det der å sove i to timers puller, jeg våkner hver andre time, enten leggkramper, må tisse, ha et superhalsbrand, eller bare det å snu seg
føles ut som sånn, jeg trenger hjelp til å få snudd meg i stillingen da. Det er en svær, tung stein inni magen min, føles ut som. Og så har du helt syke mareritt. Jeg drømte sånn. I natt så drømte jeg at jeg drev å bar på sånne tunge tømmerstokker, fordi alt
i meg følelse tungt og det er sånn alt er ukomfortabelt, det er ukomfortabelt å sitte nå, det er ukomfortabelt å stå og det er kjempeukomfortabelt å ligge så du er liksom aldri sånn 100% komfortabel det er tungt drømmer du mye om å være gravid og ha barn og sånn? nei, jeg har bare masse mareritt om ekle ting i natta hadde jeg også et mareritt at jeg fy faen for en ekle drøm, jeg ble låst fast i håndjern mens noen kastet sneile på meg nei
Nei. Jo, jeg er kjempereddig for sneiler. Hva betyr det? Jeg vet ikke. Men ok, det beste med å være gravid da? Det er nok alle disse komplimentene som jeg bader i. Fy faen, jeg må bare nyte det. Tre ukrene. Tre ukrene komplimenter. Aldri fått så mange komplimenter. Aldri fått så mange mennesker som har brydd seg om meg. Hvordan er det? Hvordan er det med deg? Hvordan er formen? Ja.
wow, så mange som lurer på hvordan jeg, hvordan formen jeg har. Hvordan du har det. Så utrolig hyggelig. Og at folk skal komme og ta på magen min, synes jeg er skikkelig stas. Ja, du gjør det. Fordi det var du litt usikker på, hvordan du kom til å reagere på før du ble gravid. Eller før du fikk skikkelig mage da. Ja,
Jeg elsker at folk tar på magen min. Jeg synes det er så koselig. Jeg tenkte, sier hun du for å være hyggelig? Eller mener du det? Nei, det mener jeg. Jeg synes hvis noen som jeg kjenner litt da, bekjente, ikke sånn random dude på gata. Så det er selvfølgelig, og det sier det sa også mamma apropos det der med at når du blir gravid, du mister ikke hår. Så jeg har jo fått dobbelt så tykt hår. Jeg har fått masse spørsmål faktisk, sånn lyttespørsmål. Hei, hvilken frisør går du? Og hvilke produkter bruker du? Og jeg er sånn...
Vet du hva? Jeg har gått fra å bruke så mye penger på dyre sjampoer og frisører. Nå kan jeg bruke First Price og dritig balsam. Jeg har aldri hatt så fint hår noen gang. Så jeg kan ikke gi noen tips til hva jeg bruker. First Price tips er bli gravid. Men, jeg vet, som mamma sa, hun også elsker å være gravid. Men hun sa du kommer til å få så knekken når du får den ungen ut. Fordi da hvis du ammer da, så...
Du mister jo halve håret, du får skikkelig viker. Ja, sånn ammehår og sånn. Ja, og huden, og du får så tydelige mørker innen øynene, og den suger ut alt den næringsstoffen og de bra vitaminene som jeg har fått ekstra nå, kanskje. Ja, det er sant. Driver den og bare drar ut av meg. Altså, jeg må innrømme, det er ganske mange sånn jeg har sett som er småbarnsforeldre, som er sånn
Å fy faen, hva i helvete har skjedd med deg? Sånn, sorry, men du er så sliten. Men er ikke det deilig da, og det tidspunktet, eller det punktet man kommer til, hvor man klarer å gi slipp, og være sånn, vet du hva, det går fint å ikke se sykt bra ut hver dag. At man bare legger det liksom fra seg. Det må være litt deilig det også.
Det må man jo bare gjøre. Men mamma sa sånn, hun fikk litt knekken av det. Og hvertfall spesielt den fasen fra at alle er så opptatt av deg, og du gløder, du er så fin og så fantastisk. Til at ingen spør om deg. Alle spør bare om ungen din. Og du blir ikke sett på lenger som en sånn gudinne som er gravid. Du blir sett på som en irriterende, døll, småbarnsmor som er dritsliten og ikke har noe hår. Hahaha.
Poenget var i hvert fall veldig overfladisk, men at det er hyggelig å få komplimenter når du er gravid, det er en positiv ting. Jeg skal gi deg komplimenter når du får barn også. Og det er også et spørsmål her om hva dine største bekymringer er, eller har vært under graviditeten da, med tanke på babyen. Med tanke på babyen så er det jo at jeg er bekymret for at han skal bli støgg.
Nummer en. Og så er jeg jo selvfølgelig livredd for fødsel. Den podcasten har ikke hjulpet meg noen ting. Man blir mindre redd for fødsel i hvert fall. Jeg har fått så mye skrekkehistorier. Og googlet meg gjerd om alt, selvfølgelig. Så det er mye jeg er redd for. Jeg har jo ringt Ullevål et par ganger, og jeg gjorde det i natt også. Ja, selvfølgelig gjorde du det. Hva var det da? Klokken tre i natt så ringte jeg Ullevål sykehus, og så
Og så sa jeg, mitt navn er Nora Engelsveit, og jeg kommer til å dø. Gjorde du? Helt på ekte. Og jeg kom til en fødeavdeling, hvor du snakker med en jordmor, og du bare merker, de har snakket med gravide før, for å si det sånn. Så hun var sånn, uskjønnelig.
Usch da! Skal du dø, du da! Hva er det som har skjedd da? Nei, jeg ligger akkurat sånn da, jeg ligger i senga, og det brenner bak på leggene mine, og det stikker oppover, det stråler oppover mot lårene mine. Så jeg har googlet, og da kommer det bare opp artikler at jeg har blodpropp. Det er større sjans for blodpropp under graviditeten. Så jeg kommer til å få blodpropp nå. Skal jeg ringe 113, eller hva skal jeg gjøre?
Og hun var sånn blodpropp i begge Ja, det stråler i begge beina Ja, men blodpropp får du bare i ett bein Ja, men da har jeg dobbelt blodpropp da Det kan være hvertfall det Det kan være hvertfall det, jeg er dobbelt død Og så er jeg jo helt sånn i øska Jeg har akkurat sovnet Jeg har jo våknet og sovnet hele tiden Og så står jeg og snakker med henne
og bare sånn, ok, hva gjør jeg nå? Og så ser jeg på badet på vasken, der ligger det en sånn stift, som en sånn tigebalsam, som du smører på muskler, når du har vondt i musklene, som da gir sånn kjempevarme.
Det hadde jeg glemt at jeg hadde gjort. Så jeg har smørt inn leggene med den der voldsomme tigerbalsamen, sovnet og våken til at den har begynt å funke og ringer Ullevån og sier «Jeg kommer til å dø». Kjørte du å si det til dem? Nei, nei. Jeg var så flau. Men jeg ringer dere tilbake. Fordi jeg tror ikke dette er så veldig seriøst akkurat.
Kjøl på de. Og så bare løper telefonen, og så bare sånn, ja, nei, får gå og legge seg igjen da. Men jeg føler at det vi snakker mest om, og har gjort siden du den dagen du fant ut at du var gravid, er jo utelukkende egentlig bekymringene rundt fødsel spesielt, og litt graviditet da. Men tenker du noen gang på at du faktisk har hatt barn?
Hva mener du nå? Ok, neste spørsmål. At jeg skal bli mamma, liksom. Nei, det er for sjukt å tenke på. Jeg må bare kaste meg ut i det når jeg er i det. Men du virker jo ganske forberedt. Barnerommet deres er jo 100% forberedt nå. Dere har...
klær sortert etter måneder og uker og størrelser for tre år fremover. Det er veldig sånn, i går også så drev jeg type min, og vi måtte pakke fødebag, og vi drev å så på de bittesmå boddiene og de bittesmå sokene, liksom. Så sa jeg sånn, skjønner du hva som skal skje? Han bare sånn, nei. Skjønner du? Nei.
Altså det er bare sånn, vi føler at vi lever i sånn fake, at vi bare kødder liksom. Nei, men sånn, at det her er ikke riktig. Vi bretter sammen en body og spretter sammen sokker, at det er til en dukke. Jeg vet ikke, ingen av oss bare skjønner at det skal 8,5 måneder gravid, og jeg er i fornektelse enda. Det er jo helt sjukt. Det hjelper ikke engang å starte en jævla podcast og snakke om barn. Jeg er fortsatt sånn, hæ? Nei. Jeg bare lurer på om andre har det også sånn.
At de ikke klarer det der å se for seg til. Ja, man klarer ikke å se det helt for seg da. Men du bare nekter å snakke om det. Ja, samme som egentlig litt fødsel også. Jeg har ikke lyst til å... Folk har spurt sånn, hvordan forbereder jeg til fødsel? Skal du gjøre det, eller skal du gjøre det? Så er det sånn, jeg vet ikke. Jeg har ikke lyst til å innse at jeg skal ha den smerten. Jeg har ikke lyst til å innse at jeg skal...
styre med en sånn baby som jeg alene egentlig har fullt ansvar for og den skal bo hjemme hos meg i mange år jeg kan liksom ikke kaste han ut heller jeg må tenke at når han kommer ut så kommer jeg til å være så forelsket og lykkelig håper jeg at da det ordner alt seg man må liksom bare stole litt på det men har du for eksempel snakket med moren din det er også et spørsmål her om hvordan hennes fødsel var da hun skulle føde deg
Ja, de har snakket litt om det, og det var egentlig litt brutalt. Jeg skulle egentlig ikke vært i den verden her. Hun hadde noe som heter myomer, som er en slags uskyldig syster, hvis jeg har forstått riktig, inne i magen. Det så de ganske tidlig på ultralyd. Da dro hun til Aker sykehus, og så sa de at hun hadde myomer som ligger og klemmer på babyen. Så de må vi operere bort, så du må ta en abort. Oi!
Og så var hun sånn, åja, men... Hvor langt har hun vært på vei, da? Jeg tror hun var sånn 15 uker på vei, eller noe sånt. Og så var hun sånn, ok, men jeg prøver et sted til. Så hun dro på Rikshospitalet, og så snakket hun med en sånn der superkjendis-professor-dude, som hadde tatt imot kongebarnet og sånne ting. Og han bare sånn, vet du hva, vi prøver å operere den bort.
og liksom sørge for at du ikke trenger å ta en abort da fikk operert bort den der myomen hva faen det er for noe og så var det jo sånn fem leger der for det var ikke så vanlig å ta ultralyd den tiden der så det var veldig sånn svær ultralyd som de liksom førte inn i rommet da og det var sånn fem leger som sjekket
og så drev jeg hoppet og spredte og levde da så de drev å klappe og high-five hverandre og sånn da men da var det jo selvfølgelig planlagt for da hadde hun skjert opp magen og da kunne hun ikke føde vaginalt jeg har ikke noe å sammenligne med at sånn, ja moren min hadde en bra fødsel, da får jeg også det
Jeg bare vet at jeg var veldig stor Det var en dato hun hadde fått Og så måtte de ta det tre uker før For jeg var så svær Så det er litt magen min også Den er svær, så det blir en stor baby Vi får se om den sitter fast Eller om det blir kæleslid på meg
Men har du tenkt på hvordan du selv er som barn da? Er det noen ting du håper ditt barn arver, eller absolutt ikke arver? At det blir en jente? Neida, men jeg har hørt spesielt fra pappa, sa at jeg var en veldig, veldig snill unge. Jeg var egentlig sånn stille og innesluttet, og så er jeg jo enebarn, og så har jeg brukt timesvis mye alene på rommet. Så jeg er blitt.
sær, fordi jeg også er enebarn da. Ja, men også god på å være alene og underholde det selv. Ja, på godt og vondt, ikke sant? Så jeg har ikke vært den personen som har hatt store vennegjenger og masse venner, men jeg har knyttet meg veldig til enkeltpersoner. Så ja, jeg var egentlig veldig tålmodig og stille og genert lenge, egentlig helt fram til videregående.
Så jeg har aldri vært den som har rukt opp hånda. Men du var jo også med på Putti Putti Pott i Oslo Spektrum. Ja, det var under tvang av pappa. Jeg hadde ikke noe lyst. Jeg håper han blir litt rolig da. Jeg har veldig lite tålmodighet med barn. Jeg hang med fetteren min forrige uke. Han er så søt, nydelig. Men det er sånn...
Jeg følte at hvis ikke jeg har mistet det siste egget nå, så mistet jeg den eggselen. Fordi jeg vil aldri ha barn igjen. Fordi det er så mye energi, og det er så mye styr. Og det var sånn, når han dro, så var jeg sånn, fy faen, så derlig. Ja, men sånn vil du jo alltid være med andres barn da. Til og med de som har barn sier jo det. Ja. Ok, et litt morsomt spørsmål som har kommet inn. Hvis din baby daddy dør, hvem ville du helst hatt som stefar?
Åh, lett. Odda. Odda Williamson. Ja, han har vært gjest her. Helt mye. Han er jo stefar selv, og virker som han har vært verdens beste stefar. Har bare sett på det barnet som sitt eget, tatt det rett inn i varmen, og stilt opp så mye. Nei, det må være verdens beste stefar.
Jeg tror det hadde blitt en morsom unge. Hvordan har du forberedt deg på fødsel? Har du vært på noen kurs? Gravidyoga? Der kom det spørsmålet, ja. Der kom det. Nei, jeg har ikke det. Jeg har ingenting. Jeg har ikke gått på noen pustekurs, eller yogakurs, eller pustekurs. Du har snakket om å gå på yogakurs hver uke, da. Men du har aldri kommet der på den timen. Nei, jeg har avlyst ti ganger på dagen. Du var på en time, men det var sånn i uke ti, hvor du ikke hadde mange og de lo.
Uke tre tror jeg det var. På en høygravid yogakurs sa jeg tre uker på vei gravid. Som Sigrid sa, du må forberede deg, du må grue deg, du må google og lese om det. Og så har jeg ikke tatt det rådet til meg. Det kan også være en positiv ting å ikke gjøre det, for du får jo ofte de verste historiene når du googler.
Ja, men det er nok lurt å forberede seg noe. Men jeg er fortsatt i fornektelse, vet du. Hva er det første du skal gjøre etter du er født? Spise, men all den maten jeg ikke har fått lov til å spise. Ja.
og ligger på magen. Fy faen som jeg gleder meg til det. Det må være rart. Jeg sover jo alltid på magen, og nå har jeg ikke gjort det på nesten ni måneder. Det har vært veldig mange som sier til meg, får du ikke sove nå som gravid? Bare vent til du får barn, for da får du i hvert fall ikke sove. Og så har jeg hørt heldigvis mange si, det er tull.
Fordi at når du sover dårlig som gravid skal jeg love deg at du sover bedre når du får barn. For da kan du sove på magen, du har ikke noe sånn tungt oppe på deg. Og det er mange barn som sover liksom. Så ikke ta bekymringen på forskudd. Du kommer til å få sove igjen. Så jeg håper det er sant. Jeg gleder meg til å sove. Jeg kommer til å jinse den der. Fordi jeg kommer til å sove enda mindre. Men da har jeg hvertfall noen ekstra hormoner som holder meg våken da.
Du bor jo nå på Barcode, midt i Oslo sentrum. Hva tenker du om å ha barn som vokser opp midt i sentrum i en stor by? Jeg tenker at det er det jeg gjorde selv da. Vokste opp på femteetasje på Majorstua uten heis.
Så jeg lever jo jeg. Men jeg har bare egen erfaring med det, og det gikk jo fint. Hva er fordelen av ulemperne? Fordelen er at jeg ble uredd. Eksponert for mye. Eksponert for jævlig mye ting. Lommemannen har jeg møtt i mine dager på ekte. På ekte? Ja, ja. Han drev jo og vanket rundt på Majorstadsskolen. Jeg lærte veldig tidlig å være i trafikken og ta trikk og buss og sånne ting. Ikke snakke med fremmede og sånt?
Ja. Det var en sånn anpedofil som drev å ville lukte på føttene til barn. Oi!
På skolen deres? Ja, jeg vanket rundt på jordstøyområdet. Det var en mann som følte etter meg, som bare drev å være hyggelig, og vi drev å chatte og prate sammen. Så plutselig begynte han sånn, hvilken skostøy bruker du? Jeg vet ikke, jeg tror jeg bruker 35-36. Ja, er det noe mulig at man liksom, de var så fine de skoene, kan jeg få se på de? Kan du ta de, så kan jeg bare se hvordan føttene dine ser ut? Så fikk jeg sånn,
Du skjønte at dette er ikke greit? Ja, fordi politiet hadde jo vært på skolen og fortalt om både lom... Altså det var tidlig... Så du visste om han fotmann... Ja, ja. Altså det var jo på barneskolen, og politiet var veldig ofte inne om å fortale om disse. Ikke ta imot godteri, ikke gå inn i fremdelsene i bilen. Ikke ta det av skoene. Ja. Og mamma jobbet jo til fem, og skolen var ferdig i to, så da måtte jeg liksom komme meg hjem da.
Og da var jeg sånn, så bare løp jeg hjem, husker jeg. Og bare fikk låst meg inn og bare lukket døren, sånn typ i ansiktet hans. Så da var det sånn tidlig krøkes. Hvordan synes du partneren din har taklet graviditeten?
veldig mye bra med at han lager disse teite ekselerkene holdt jeg på å si han er veldig praktisk flink til å finne den beste barnevagnen på markedet og det tekniske skal alltid ha det beste og dyreste ja, den og den brystpumpa skal du ha og den og den babykollen men han var jo veldig starten han har gjentatt mange ganger vi er to om dette, vi er to om dette og så har jeg tenkt noen ganger sånn
Føler du at vi har vært to om dette? Fordi du har jo egentlig bare levd jeg vet ikke om jeg forventer noe annet heller men han har jo bare levd sitt helt vanlige liv han har reist like mye som før Tror du han ville sagt det samme med deg? At han har levd et vanlig liv? Eller tror du at han faktisk føler at han har tilpasset seg? Han føler nok at han har? Nei, jeg tror heller at han skjønner at
At han har brukt mye den unnskyldningen. Men herregud, når jeg først får det barnet, da skal jeg være hjemme. Så du må la meg få lov til å være litt ute med gutta og drikke og nyte siste tiden. Han er veldig sånn siste tiden som at han skal dø da. Og så prøver jeg å si sånn, du er mann, du kan fortsatt dra ut når du vil du. Og så er han sånn, ja, men da må jeg jo stille opp.
for deg, men det er litt sånn det er urettferdig generelt da med forskjellen på menn og kvinner der at vi må gjennom all smerten jeg ligger på natta, ser på at han sover godt og snorker og tenker sånn helvete jeg er så alene om dette her man føler seg litt ensom i det uansett man vil jo aldri være to om alle de tingene der det går jo ikke
En ting er å klage på at han riker øl, men alt må jeg takle alene, egentlig. Det er min kropp som forandrer seg, det er jeg som ikke får sove, som har smerter, som har fødselsangst. Sånn vil det alltid være, da. Jeg synes jo egentlig generelt, tror jeg, at menn...
De forstår ikke hvor mye vi må gjennom da. At jeg synes generelt tror jeg alle menn bør ta litt mer hensyn. Men samfunnet er ikke lagt opp sånn. Det er jo en slags underliggende urettferdighet rundt det. At du må bare ta hele den støyten da. Gleder du deg til perm, er det spørsmålet? Ja, det er ni måneder da. Det er lenge siden.
Å sitte på kafé og gå på trilleturer. Jeg er veldig glad for at du er selvstendig i næringsgrunnen. Som ikke sitter på NRK-kontoret. Jeg kommer bare til å flytte mitt hjemmekontor til deg. Du synes det er litt kjedelig å henge med meg som er i en veldig babybobla. Og jeg skal jo ikke nødvendigvis jobbe. Vi skal jo ikke sitte og jobbe sammen. For jeg har jo ikke noe å jobbe på. Nei, nei, men jeg kan bare være der og jobbe. Du kan gå og dusje og...
Du får jo ikke dusje hvis det ikke er noen andre der. Dere hører det her, folkens. Nå har jeg bevis på at du sier at du skal henge med meg. Jeg håper det er sant. Jeg gleder meg til at den unge faktisk kommer, for da vet jeg at du bare er hjemme. Ja, jeg er bare hjemme. Da har
Da har du på en måte ikke noe unnskyldning til at jeg ikke skal lære deg. Da tar du nøkkelen, og så låser du deg inn. Ja, men på ekte. Ja, jeg håper det altså. Hvis det blir slik, så gleder jeg meg til perm. Men det er jo en fulltidsjobb å være mor, har jeg hørt. Så jeg tror ikke du tenker et sekund på at du savner så mye jobb akkurat.
Nei, jeg tror det er en boble. Du har jo slitt litt med å finne passende klær under graviditeten. Siktet til hva jeg har på meg nå? Nei, den der er fin da. Jeg fant en snekkebukser bakers til skapet mitt i dag og har presset den på meg. Men har du klart å sanke noen tips til hvordan man kan finne kule, gravide klær eller klær som passer til?
Jeg synes det er veldig urettferdig at alle mammaavdelinger, så er klærne, de er støgge. De sier sånn, ok, når du er gravid, så skal du se som en 50 år gammel skjerring. Du skal ikke være pen og gravid, er det de sier. Hold deg hjemme, sier de. Det jeg har i hvert fall funnet ut, som jeg har gjort i sommer, jeg har vært veldig heldig å ha vært gravid mens det har vært varmt, så jeg har kunnet gå med løse skjoler. Jeg har nesten bare gått i skjoler, føler jeg.
Altså, vi var jo på Gina 3K forrige uke, hvor jeg liksom klarte å presse på meg en skjole i smål, bare fordi den er stretchy. Så det er det å finne stretchy klær, gjerne strikkeklær, ting som er hekla. Så jeg har kjøpt egentlig nesten ingen mamma-klær. Nei, det har du faktisk ikke. Nei.
Men altså kjøpe da en mammas trømpebokse, det er en fin investering, og så går det med skjole rett og slett. Enten løse eller litt sånn tett sittende skjole, synes jeg. Ja, det er veldig fint da. Nå er dette kanskje siste episode, eller det er siste episode. Ja, nå må jeg sette en strekk. Ja, nå føder du snart.
Er det noe av det du har sagt i fonden som du angrer på? Sikkert masse. Sikkert masse allerede denne episoden her, som jeg kommer til å høre når jeg går over til The Dark Side, Livet 2.0, og jeg bare er sånn stormforelsket i den ungen, og bare, det er jo det som er meningen med livet. Det er å få barn. Jeg gleder meg ikke til noen ting, jeg. Nei, det tipper jeg til. Jeg tror det er masse jeg kommer til å angre meg på, jeg.
Og jeg tror allerede, jeg har ikke tørt å høre de første episodene, hvor jeg var enda mer negativ. Og har tatt det så for gitt, dette her med å bli gravid, og herregud, og stakkars meg som er gravid og sånn. Jeg tror liksom at jeg kommer til å ha mye mer forståelse for det etter hvert. Og har også fått mer forståelse gjennom denne podcasten, hvor heldig jeg kanskje er da, som er gravid. Hvor mange som har slitt med å bli gravid, som ønsker å bli gravid det.
Det kan jeg kjenne litt på, at jeg angrer meg på hvor lett jeg har tatt det. Og at jeg liksom, jeg vet ikke om jeg er så gira på at sønnen min skal høre alle disse episodene. Men jeg føler også at det har vært tid for at en sånn podcast kan komme ut, at man kan få lov til å snakke litt ærlig om det. Jeg synes graviditet og det med barn er veldig glamorisert. Og det at man har hørt gjester si sånn, du kommer til å angre deg som faen i mange perioder, og
Jeg synes det er befriende å høre. Eller at folk sier det er dritt å være gravid. Jeg hater hvert sekund det. Jeg synes det er deilig å høre. Så jeg har følt at jeg har trengt denne podcasten og snakket med folk som har tørt å være litt åpne. Ja, fordi et spørsmål er jo nettopp det med hva...
de beste rådene du har fått gjennom podden der? Det er jo så sykt mange da. For eksempel en konkret tips da, fra Odda igjen. Spar 104 000. Det var en sånn konkret tips, ja, ok, det koster 104 000 med en barnevakt, og det å få livet sitt tilbake igjen. Og det er, barnevakt går fint, barna hans blir fornøyde, sunne barn, de har hatt masse barnevakt,
og han har fått lov til da i hvert fall en-to ganger i uka å tenke på seg og sitt liv. Ja, og de som par da kan gjøre ting sammen. Ikke sant? Og det fikk meg til sånn, ok du kan gjøre sånne ting og så har du det kjempehyggelig en kveld, og så er det kjempedeilig å se barnet sitt. Og barna har det jo bare bedre av at det
at dere får det bedre. Ja, og det er det jeg har skjønt, at lykkelige foreldre gir lykkelige barn. At det er veldig viktig å tenke på. Og så er det jo, en annen konkret tips, er det sånn Sigrid Bontusvik som sa sånn, du må grue deg som faen, og det har jeg gjort også, grue deg som faen til fødsel, men sekundene du begynner å føde deg, så må du ikke grue deg lenger. Da må du begynne å glede deg.
Ja, til at det snart er over, på en måte. Ja, eller bare sånn, du må bare bestemme deg sånn, nå har jeg gruet meg i ni måneder, nå gidder jeg ikke å grue meg lenger. Og så har du sånn som Isabelle Ringnes, som dro til Maritius etter to-tre måneder, eller hva det var. Og jeg møter jo henne på fest, liksom. Hun også er sånn eksempel på at, herregud, man kan jo fortsatt gjøre ting, shit. Jeg tror jeg har hatt sånne eksempler rundt meg, at folk bare blir hjemme og bare forsvinner helt. Ja, altså jeg er også...
God venn av Isabel. Og jeg merker jo ikke at hun har fått barn. For hun er alltid med. Og så kanskje hun drar hjem litt tidligere eller ikke drikker, men det merker jeg heller ikke. Nei, det går helt fint det også. Stian Blipp og sånne mye fine tanker rundt det å få barn. Jeg synes alle har levert veldig bra, må jeg si. Jeg synes alle har liksom bjudet på å komme ut med sykt fine råd da. Og så er jo kanskje det mest stilte spørsmålet, det siste spørsmålet. Ja.
og det er, kommer det en sesong 2? Altså, planen var jo egentlig å ende det her da 15 episoder med råd opp mot fødsel var første tankegang men det var jo liksom sånn det er jo så mange flere gjester som jeg egentlig har avtalt å møte nå men som jeg bare måtte avlyse
Og jeg er veldig interessert i å høre folk som kanskje har tatt valg om å ikke få barn, eller ikke kan få barn. Jeg har lyst til å høre mer om IVF og prøverør, alternative måter man kan få barn på. Ja, og også...
mer kanskje rundt det å ha barn når du faktisk får et barn selv da. Ikke sant? Og det er jo mange som har spurt om det, så du må jo fortelle hvordan det er da, hvordan du ser på livet som mor. Ja, fordi jeg er veldig nysgjerrig på å stille typ akkurat disse spørsmålene igjen om liksom tre måneder. Ja, jeg tror jeg må prøve på en sesong to altså, så det
Ring meg en lønn hvis noen vil ha en sesong 2. Jeg må jo takke litt folk for denne podcasten her, for jeg føler nå må vi jo snart altså bare. Ja, nå har vi vært her lenge. Som sagt så var denne podcasten noe jeg bare kastet sammen i full fart, fordi man plutselig bare ble gravid, og jeg tenkte jeg må få hjelp, og jeg må få hjelp av de kuleste menneskene jeg kjenner. Og jeg føler egentlig at jeg har fått med de aller kuleste gjestene jeg kjenner. Det er ganske gøy.
det er veldig mange bra navn på den gjestlista di. Ja, og det folk har sagt ja, og jeg er helt overveldet og ekstremt takknemlig. Du har blitt overrasket over alle som har sagt ja. Hver gang noen sier ja, så ringer du meg og sier «Hun sa bare ja!» Hvorfor det? Tror du hun faktisk vil? Ja, og det var jo mange jeg spurte før podcasten hadde kommet ut også. Men jeg tror det var noe annet enn de der typiske mamma-poddene. «Ja, det vil jeg være med på.»
Så det er sikkert mer kunnskap på mange måter på disse jordmorpoddene og sånne ting, men jeg tror folk trengte å høre en litt sånn nytt syn på...
ting, og det har vært mye ræl og mye tull. Ja, men løfte litt mer følelse rundt det, og ikke bare tips og råd og de tekniske tingene. For det kan man jo google seg til, og så er det ikke sikkert alle tips funker. Og så er det jo mange som har sagt at nå har jeg mer lyst på barn, og noen som har sagt at nå vet jeg at det er standpunktet at jeg ikke skal ha barn. Så det er veldig forskjellig hvordan folk har sett på denne podcasten. Ja.
Og så er jeg egentlig, jeg må si at jeg er veldig stolt av å ha klart dette her på egen hånd. Jeg har boket gjestene selv, jeg klipper podcasten selv. Jeg har valgt å ha den åpen, sånn at alle kan høre den, uten å ha fått betalt for det. Ja.
Jo, men jeg har fått betalt med ekstremt gode råd og sånne ting. Men at jeg liksom ikke har tenkt sånn pengemessig på den her. Dette er bare et prosjekt jeg har hatt lyst til å gjøre selv. Jeg må også si at jeg har fått stor hjelp av Simple, mitt management, og Kim som lager lettest promo-videoer og kvalitetssjekker at ikke jeg driter meg ut. Så jeg må si tusen takk til han. Også til dere lyttere, tusen takk til alle som har hørt på. Hei!
heiet og kommet bort og sagt at de hører på podden. Det gjør dagen min. Så ja, tusen hjertelig takk for meg. Du fikk nesten en kjærlighetssagn nå. Og tusen takk på å ha deg som siste gjest. Jeg synes du er en veldig flink programleder. Takk, takk, takk. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk, ja.