Hei og velkommen til Palsina-podden. I dag skal vi snakke med en som har tatt et tydelig standpunkt, og som har kostet han en del økonomisk. Han er skuespiller, danser, har en veldig stor følgeskare på sosiale medier. Du kjenner han kanskje aller mest som Josef i tv-serien Skam. Vi skal snakke med Genghis Ali i dag om boykott. God lytt. God lytt.
Gengis, tusen takk for at du vil være her og snakke med oss på Palsina-podden. Det sier man bare hyggelig. Det er en stor glede å være her. Vi skal snakke litt om boykott i dag. Du har tidligere hatt et samarbeid med en stor produsent som har vært og er medskyldig i okkupasjon. Hva tenkte du da du lærte mer om hva Coca-Cola drev med?
Det som er egentlig morsomt, det er ikke morsomt, men liksom tingen bak hele samarbeidet er jo at jeg fikk jo denne muligheten for veldig lenge siden. Og da husker jeg at det var kjempestor kunde, ikke sant? Og da følger det med veldig mye forpliktelser på mange måter. Masse avtaler og ting som skal gjøres riktig og på en riktig måte.
Jeg har vært en kommersiell samarbeidsfyr i det managementet jeg var på. De var litt mer sånn "men starten, la oss prøve, nå har vi en stor kunde".
Da sa jeg, ja, vi kan gjøre det hvis det blir gjort på min måte, liksom, og hadde masse krav jeg også, liksom. For jeg var ikke sånn der, bare for at det er en stor aktør, så skal jeg si ja til dette, og bare for at det er mye penger opp i spillet, så skal jeg ikke si ja til dette, på en måte. Selv om pengesummen var veldig stor, og det hjelper deg med å overleve et år, på en måte, ikke sant? Det er en årslønn, liksom. Ja, altså, store avtalen, før fordelinger og alt det grennet, så er det legit en vanlig, fin årslønn.
Det er litt under 6G på en måte. Kanskje 4G, 5G. Jeg husker ikke hva jeg sa. Bra nettopp. Det spørs hvor stor profil man er og hva agenturen din klarer å legge fram av dine tall. Det blir mye tallfokus og veldig lite fokus på meg. Hva jeg kan levere av kvalitet.
Mens jeg var mer på hva jeg kan levere for denne kunden, som kan være gøy for meg og dere. Men denne kunden er jo såpass stor, at selv om jeg legger ut innlegg av den, så gjør det kanskje ikke noe med om du har lyst til å kjøpe den eller ikke. For de er såpass store. Det var merkevarebyggende greier. Uansett så synes jeg at det var ...
Først og fremst litt sånn, igjen, mye forpliktelse å holde seg til, og du skal lage innhold, levere utkast, og så skal du tenke på neste innhold, og levere utkast til det, og så begynner det liksom å ligge på skulderen min, og jeg er ikke vant til å lage masse innlegg, og jeg er vant til å bare leve litt kunstnerisk og fritt, og så legger jeg det når jeg føler for det, men så kom jo da denne okkupasjonen oppå det igjen, og
Da bare gikk det litt opp for meg sånn der, cool, har jeg hørt det tidligere for veldig lenge siden, i moské-miljøet.
Sånn der, hvorfor drikker dere cola og sånn? Det er jo Israel-produkt og så videre. Og så da den tiden, da var det kanskje 12-11 eller hva det måtte være. Det er jo bra sikkert, men hva skal det gjøre? Det er 20 kroner på en måte, og hva skal det føre til liksom? Men jeg husker jeg liksom fikk den ekkoen i hodet, jeg bare, oi, nå er jeg liksom ansiktsut da da. Gjengis, det her henger ikke på...
dette føles rart. Det føles rart med en gang. Og så skulle jeg legge ut innlegg, litt etterpå. Litt etter 7. oktober? Ja, rett og slett. For det var jo planlagt, du har jo anet en måte å legge ut et eller annet, enten på story eller innlegg, ikke sant? Og da føltes det rart i den uka på en måte, skal du tenke på innhold som skal gjøre andre glad, og
frisse dem til å høre på musikk, eller liksom skjønner du, bare rett og slett ta fokus til noe helt annet da, gledes følelsen. Og det er bare akkurat det når du er med store samarbeidere, og du ikke kan si «Dette kan jeg ikke gjøre nå», på en måte, at du må nesten gjøre det, eller så bare, ja, du har forpliktet deg jo. Det ble veldig sånn «Jeg får jo ikke velge hva jeg vil gjøre».
Nå er det de som velger det. Og det står i avtalen med all respekt, liksom. Men det bare føltes så feil på mange nivåer, da. At jeg bare... Hva som helst av innlegg egentlig, liksom... Jeg ser på meg innlegg-aktig, uansett hva. Det bare føltes helt feil. Men oppå det at jeg må promotere for noe som muligens akkurat da, var jeg liksom ikke fortsatt helt sikker på om det var en sånn produkt eller ikke. Skal jeg legge ut det på en måte? Det er bare...
Jeg klarte ikke det på en måte da. At jeg tok store runder med meg selv, for igjen, det er jo legit årstund på spill her, ikke sant? Og jeg har familie. Min kone på en måte samboer, studerer jo nettopp ferdig da i sommeren.
Men hun har ikke noe inntekt som kommer. Det står jo på meg. Og da er jeg to barn med en hel uten kjøpte hus. Kostnaderne er der. Hva faen gjør jeg liksom? Du får jo presse. Så jeg tok runde med meg selv og agenten min, og så sa hun liksom bare, altså i utgangspunktet så
Jeg kjenner jo deg veldig. Du har jo ikke vært gira heller på dette. Vi har gjort det litt bare for å få noe sikker sum i grunn akkurat nå. Og så fortsette litt etter det. Bare ja, det er sant og så videre. Og så prøvde jeg å snakke med selve Coca-Cola Norge. Alle er fine mennesker. Flotte mennesker. De jobber som de jobber på vanlig jobb. De har ikke noe med...
De får også lønn. Alle får lønn. Og de vil jo ha meg der, og så sier jeg bare, du, jeg er veldig hyggelig å høre at dere vil fortsatt ha meg som samarbeidspartner, men jeg bare, jeg klarer ikke å, jeg føler at jeg har blod på fingeren. Jeg sa det rett, jeg bare føler at jeg er liksom, det bare gir meg den følelsen, selv om jeg er en liten dude fra Lier oppe i Norge, liksom som
Jeg kan styre verden på et vis. Det jeg gjør, jeg vet ikke om det påvirker eller ikke. Jeg vet det, men jeg kan ikke leve med dette. Det går ikke. Så sa jeg bare veldig forsiktig og hyggelig at jeg trekker meg fra denne avtalen, da.
er det mulig liksom, er det mulig å trekke seg i det hele tatt, kan vi bare avslutte dette uten sur i mine råd, jeg skal ikke snakke dritt om noe eller et eller annet, jeg vil bare si det som det er og bare ta det vekk og jeg sluttet denne avtalen for lenge siden og jeg har ikke gjort noe ut av det jeg har bare sluttet og det er på meg selv og det som har på en måte da i etterkant plagget meg litt da
Det er å se andre som ikke tar det ansvaret. Da begynner jeg å bli mer irritert på samtlige folk. Til og med de som ... Jeg blir ikke irritert på folk, men de jeg har sett opp til samarbeide med store aktører, da blir jeg litt sånn ... Kunne jeg også gjort det? Det får meg til å begynne å revurdere alt.
Fra lang historie sånn kort, så har jeg da valgt å trekke meg ut av det, og ikke få den rett og slett skamfølelsen over å jobbe med noe som har så stor påvirkning på dette. Og så kan man jo alltid dele opp tankene. Du kan si, ja, vi var med batteriprodusenter og liksom alle de går inn på dybden, ja, ikke sant? Vi
Vi er jo mye skyldige på alt mulig drit, egentlig. Spesielt Europa og Vesten, som produserer og gjør alt. Kanskje Kina, jeg er ikke sikker. Jeg er ikke så jævla research på alt, men av det jeg vet, da, så kjøper vi jo ikke bærekraftig med alt vi gjør. Og hvor mye skal man tenke på det eller ikke?
Det er liksom hvor streng skal man være med seg selv? Og det blir det store spørsmålet der da. Og er det mitt ansvar? Eller er det regjeringens ansvar til å gjøre noe med det? Eller...
Så jeg går rundt fortsatt og passer på. Jeg har sånn Oral-B-tandbørste egentlig. Og det har jeg sett at det er som om jeg ikke har kjøpt tandbørste i hodet på det heller. Jeg bare får bare kjøpe vanlig tandbørste. Så jeg har gått litt all in og kuttet brus.
I det hele tatt, faktisk, sånn, ok, nå bare får jeg kutteblod, så er jeg veldig opptatt av helse, ikke helse, men sånn, hva jeg får i meg da, av random produkter, ikke sant, hva er det oppe egentlig, hva er det vi spiser egentlig. Jeg har vært veldig kritisk til alt nå, på en måte, bare for å se om det funker for meg og min helse, uansett.
Så jeg har ikke kjøpt cola eller Pepsi Max helt siden da. Avsluttet det ingen gang. Men jeg skal ikke uke. Er det en på bordet, så har jeg tatt noen glass. Da har det vært der. Så jeg er ikke...
Men da blir jeg sånn, hvorfor har du kjøpt det? Så begynner jeg å misse respekt for folk. Jeg blir litt tatt på det, for jeg går all in så mye selv. Jeg har nettopp sagt nei til halvmiljonskontrakt, kanskje mer, kanskje mindre. Det spørs hvem du er da. Men det er litt sånn, ok, og så står du og kjøper den for 20 kroner liksom.
Bro, det her er liksom skjedd med min, altså broren min, som bare har gjort det også, ikke sant? Uten å tenke på det. Så jeg prøver jo å få folk til å bli mer bevisst på det. Men jeg vil ikke bitchblikke alle heller. Så det er sånn, jeg gjør det for meg selv. Men jeg skulle gjerne ønske hvor mye det koster for meg også. Å ta det valget og si, det kan også du gjøre, ikke sant? Ja.
Det er etter et halvt år jeg går rundt og bare gnager litt på meg selv og andre på. Det er ikke det her klarer vi uten
Uten dette klarer vi det, på en måte. Jeg tror vi alle kjenner oss igjen veldig godt i det du sier. Jeg har også tatt meg selv, hvis jeg ser noen med en McFlurry, så klarer jeg ikke å ikke se stygt på dem. Men det er altså det, at man trenger ikke å se stygt på alle, eller man trenger ikke være så
Jeg tar meg selv jo være fordømmende også mot andre. Men det er en stor prosess. Vi skal på en måte skifte så mange gamle vaner som har bygd seg opp i mange år. Om det er personlig eller på et propagandanivå. Men
Når man ser en person spille i en serie eller ser den på TV, så går man jo ofte med illusionen om at denne personen er all set. Han passer penger og alt er bra. Men det her har jo store økonomiske konsekvenser. Veldig. Og hvertfall som du sier når du har nytt hus, to barn, du er forsørger, eller bare forsørger fremtidig sommer. Ja.
Hva skjer hos deg da, når du kutter den avtalen? Hva gjør du videre? Begynner du å lete til nye prosjekter? Hvordan fikk du det til å gå opp egentlig? Jeg har vært veldig heldig. Først og fremst har jeg vært ganske god med økonomi. Selv om jeg har tjent masse en periode, så har jeg ikke vært den gutten som har kjøpt masse tidligere.
Og vist at jeg kan kjøpe Louis Vuitton bag eller hønner. Aldri vært interessert i det uansett. Men jeg har jo familien. Det er det som er sånn. Jeg har tenkt så mye på de greiene her i det siste. Fordi jeg ser jo. Jeg blir jo litt sjalu av mine medkolleger som er unge noen ganger. Ikke sant?
De kan bare jobbe og bo. Skjønner du? Jeg har jo barn. Jeg har jo ikke noen på min alder som har barn, som er mine venner, liksom. Så jeg er veldig sånn midten av to forskjellige verdener, da. Du blir ikke...
Du blir ikke med på det som skjer med vennene dine, men du blir ikke alltid med på det de eldre vennene dine gjør heller, for de har også en annen venn i gjeng. Så jeg er jo bare der, mellom to forskjellige verdener, og så bare tar vare på familien. Så først det jeg gjør er å gå i en slags beredskapsplan. Hva har jeg i lomma nå? Hva har jeg på selskapet mitt?
begynner å regne på hvor lenge jeg kan leve på dette. Og da regner jeg på at jeg kan leve i hvert fall to år på det her. Det er kjempenydelig. Det er ganske bra å klare å ha den tiden man kan leve på, uten å måtte tjene så særlig. Men så må jeg si at ...
Det har hjulpet å bli pappa. Du får jo permisjon, som vil si at du får jo penger fra staten, og da får jeg både tid med barn og tid til å tenke på andre ting, og da bruker jeg den tiden til å tenke på andre ideer da, på godt og vondt, som muligens ikke skaper mer penger. Noen skaper mer penger. Jeg gikk mer inn på dansworkshops for eksempel, gjorde mye av det,
Og da laget jeg danseklasser og prøvde å selge det da. Det er salg. Så det har liksom vært en god inntektskilde, overraskende nok. Jeg hadde aldri trodde jeg skulle klare å leve så godt av dans, for å være helt ærlig. Det er jo ganske kult, for da har du mistet noe, men samtidig så har du klart å skape ditt eget arbeid da. Hvis noen ikke kan gi meg det, så gjør jeg det selv. Det er litt sånn at du blir litt mer uavhengig av andre. Mhm.
Og det føltes ding. Men så er det sånn sagt, klarer man å skape årstønn av dans? Det er vanskelig. Men er man heldig, og alle studier har tid til at du skal være med, så kan man kanskje gjøre det. Men uansett, så klarer ikke jeg å stoppe å tenke på at jeg må tjene mer. Fordi jeg har familie. Jeg klarer ikke å gi slipp på det. Og det har jeg prøvd å jobbe med så mye selv.
bare slapp av det kommer når det kommer du er på auditionen og så får du i mitt liv så er det ikke sånn at du får alle roller heller det er mange som skal ha roller
Mine kollegaer, kompisene mine som ser det som meg og jeg Vi driver og konkurrerer om samme rolle Så det er på en måte litt sånn Man er jo glad for noen som får roller som meg Og i din vennekrets Og skulle gjerne hatt det selv Men jeg skulle gjerne hatt, helt ærlig Jeg har kommet til et punkt da Min inngang til bransjen var jo skam Jeg gjør ikke dette for å bli mer kjent Det kjenner jeg på
Jeg trenger ikke mer kamera nå. Det mener jeg. Jeg er helt verdig. Hvis jeg får rolle, så er jeg bare glad for at jeg skal lage noen film. Uavhengig om jeg kommer på skjerm eller ikke. Det driter jeg litt i. Og det er derfor jeg har lyst til å gjøre dette. For jeg liker jobben. Men før, når jeg var 18, så var det kanskje litt mer sånn «Det er kult å bli kjent». Men når du fikk den jævla dosen, så var det sånn «Ok, det her trenger jeg ikke». Men jeg vil jobbe med det.
Og det er vanskelig i disse dager å jobbe med film og skuespill på et vis. Jeg har vært igjen heldig, jeg har jo hatt filmprosjekt i sommer også,
Det er jo to barn av en film vi har lagd en av, for eksempel, og det var Dancing Queen 2, og familiefilm, og det er fint at de fikk lage nummer to, da fikk jeg noe ekstra jeg og der. Så sånn sett så er jeg good for i år, men jeg har så mye tid.
Og da klarer jeg fortsatt ikke å tenke, ja, det er gøy for i år, jeg kan bare le inn meg. Det går ikke. Da har jeg kjøpt hus, da gjør jeg husarbeid. Begynner å pøsse opp og sånn. Men det jeg vil si er at ja, det er greit, det er litt vanlig å være despotisk. Man setter seg selv i en vanskelig situasjon. Det gjorde jeg.
Men igjen, det går overraskende bra. Kanskje ikke like bra som det har gått, men man overlever. Det er det jeg har merket. Jeg er jo troende gutt, så det verste som skjer er at jeg faller tilbake i noe som er veldig bra for meg. Å holde på religion og leve etter de verdiene
Og jeg har ikke vært flere å jobbe på vanlig butikk. Rett og slett. Så jeg har hatt en turbulent karriere på den måten. Veldig kult og grunnlig at jeg spør også. Litt i forhold til de profilene som har fortsatt å
fortsatt å holde på samarbeidet, men også mange av de snakker om Palestina, men har en kolaftale for eksempel, at det går an å gjøre tiltak med en beredskapsplan, eller være kreativ og gå inn i, ok, hva er styrkene mine, og hva kan jeg faktisk skape? Det er veldig gøy og spennende å høre deg bare legge ut at, det her var min plan, og det er faktisk mulig. Ja, det er noen hundre tusener mindre, men det går faktisk an, og hva vil du stå for til syvende og sist? Ja.
Det er en god Excel-ark der, som du bare lager og får litt oversikt. For det merker jeg mange har kanskje ikke så oversikt heller.
Vi er jo en konsumsamfunn på en måte. Vi konsumerer alt for mye. Nå begynner det å bli mer brukt marked inn, men jeg har ikke brukt, brukt en gang. Jeg har brukt alt jeg har brukt hele tiden. Jeg har ikke kjøpt noe. Det er veldig sånn... Jeg liker å kjøpe klær, men ikke alt for mye. Men det er jo...
Vi har jo kjent hverandre for før, og så la jeg jo merke til
at du sluttet å poste om Coca-Cola. Så var jeg sånn: "Har han kuttet av tallen?" Så sendte jeg melding, og så sa du det, og så hadde du ikke snakket med noen om det. Jeg synes jo det er veldig stort med tanke på at jeg vet at du har barn, og akkurat kjøpt ditt hus og fått barn nummer to og sånne ting.
Det er veldig interessant det du sier nå, at hvis man er klok, så går det opp. Men da har du også hjertet på rette sted, fordi du vet at du ikke er med på å promotere noe som har den rollen den har. Men har du opplevd noen negative konsekvenser fra at du har tatt samarbeidet? Har du fått mindre følgere, eller?
Har noen kommentert liksom? Nei. For du har jo postet en del om det som skjer i Palestina også. Ja, det har jeg. Jeg har fått par, som i dag to-tre kanskje, kommentarer på en innlegg jeg hadde, så Palestina flagg var liksom fritt på ene og to lenge innlegg da. Og da kjenner jeg jo med en gang liksom, ja, jeg er enig liksom. Selvfølgelig på en måte.
Og så droppet jeg å være med på en cola-event også, som jeg skulle egentlig vært med på. Men da var det for eksempel en veldig flott artist som tok for en palusineflagg på, og så ble det sånn, vi gjør jo dette. Du er i en cola-arrangement, og alle heier, men dette er fortsatt så dobbeltmodalsk oppi alt mulig. Hvordan i det hele tatt klarer du å arrangere det? Det er fint,
Men jeg får en sånn rar forhold til hele greia. Jeg prøver på en ting, men så skjer det noe fint med det jeg prøver på i det området, og
Jeg prøver å være ganske lowkey. Jeg har ikke en av de største kommentarfeltaktivitetene i kanalen min eller Instagramen min. Men ingen har jo kommet og lagt merke til at jeg er ferdig med det heller. Fordi jeg har ikke gjort så mye stort ut av det på en måte.
Men jeg har valgt å dele bilder av de listene som man må passe på hva man skal kjøpe og ikke kjøpe. Og noen av disse har vært litt feil også, ikke sant? Og det kan være litt konsekventere. En av dem var for eksempel med Red Bull på. Og Red Bull hadde tydeligvis ikke noe sammenheng der, ikke sant? Det er sånn, ja, beklager det.
det dårlige researchet av meg. For man legger jo ofte ut også bare det andre har lagt litt og stoler litt på det, og det er også litt skummelt. Men lenge har jeg ikke sett cola på de bildene heller. Det har begynt å komme litt etterpå på en måte. Og da ble jeg litt mer sånn, ok, da har jeg gjort et riktig valg, liksom, hvertfall. Fordi jeg var også usikker på cola-greia veldig lenge, men da ville jeg heller gå ut enn å være usikker og fortsette. Så...
Så ikke sant, aktivitetene mine på innsiden, det er det jeg prøver å si, at jeg vil ikke være så influenceraktig. Jeg personlig må ikke ha en stor kommentarfelt. Jeg vil bare, kvaliteten min skal være legit da. Og nå er kvaliteten min at jeg ikke skal være med. Det ser jeg på som en kvalitet til seg selv på en måte. Og andre som eventuelt vil jobbe med meg, vet hva jeg ...
Er at de ikke bare betaler for kanalen min, men også hva slags verdier jeg har. Så det er på en måte en slags, jeg kaller det strategi eller ikke, men dette er meg. Sånn jobber jeg, og jeg må ikke jobbe med deg.
Jeg kan jobbe på vanlig jobb også. Jeg har ikke noe vanskeligheter med det. Jeg har gjort det lenge. Jeg har jobbet på elskjøp også, når jeg har holdt på med skam. Jeg er ikke flagg over det. Men det må være riktig jobb. Da er jeg med. Sånn.
Sosiale medier er vanskelige saker. Ja, det er det. Hvordan balanserer man det? Det er litt som du sa med at noen dro på Coca-Cola-eventet og veiva med det palestinske flagget. Noen tenker at hvis de drar på eventet og kan bruke den plattformen... Vi hadde jo denne samtalen med...
Lars Vaular også, at han tok kontakt og sa at Spelmann er sponset av Pepsi. Skal jeg ikke dra, eller skal jeg dra, eller hvordan gjør jeg det? Han hadde jo flere samtaler med Pepsi og litt sånne ting. Og alle finner jo på en måte sin egen vei av hvordan man ønsker å
og hva man ønsker å gjøre for saken. Så det er jo hvordan balanserer man alt, og hva er det som er riktig for seg selv å gjøre. Men Coca-Cola er jo også en såpass stor aktør, ikke sant? Og jeg tror jo, bare for å skyte inn min egen mening her, men jeg tror jo hvertfall at du har gjort det riktige valget, fordi du har jo en stor følgeskare, og det er mange som ser opp til deg. Og når du da
tar et så sterkt standpunkt fordi du mener det er riktig det sier mer enn å veive et palestinsk flagg på et kolaerden, tenker jeg det er hvertfall hyggelig å høre man kan jo jobbe på Elkjøp og snakke drit om Hewlett Packard bare for alle
Ikke se om det er dritlådig. Det er sånn, det er jo bare å få de unna, lede dem over til noe mer riktig. Det er gøy. Hvilke andre ting er det du... Du snakket litt om Oral-B. Hvilke andre ting er det du...
Jeg har ikke gått på McEarn eller Burger King heller på en stund. Og har ikke gått på Max heller på en stund. Som sagt, når alt i greiene her startet, tenkte jeg: "Prøv å la oss leve litt simpelt. Jeg må ikke ha fastfood akte." Men om jeg foretrekker noe, så er det Max Burger. Det er nordisk, svenskt og sikkert fint.
Er det jo, hva heter det da? Andre merker tiltak, jeg har jo ikke så mye annet heller egentlig som jeg skulle tenkt på, som jeg eier som kan være noe med Israel. Men det, jo,
Du har jo disse klesmerkene, Nike og Puma, og nå har du Adidas som er kommet på banen. Jeg tenkte, faen, hvorfor skal de gjøre det i Adidas? Jeg hadde jo masse fra deg. Intuit, ikke sant? Tenk litt sånn. Vi må begynne å lage våre egne sko snart. Men jeg har gått over til New Balance for eksempel, ikke sant? Det er masse gode sko der. Da har jeg vært i trykk og kjøpt en og
Jeg elsker sko da. Litt sånn terrengaktig greie, og da har jeg ikke hørt om merke, men det var dyrt. Jeg tenkte, det var sikkert bra det her. Og så fant jeg ut at det er sånn low-key merke, men ganske god. Jeg husker ikke merkenavningen, men det så fin ut at jeg bare tar den. Så jeg prøver liksom ikke å kjøpe noe fra Puma og
Altså andre boykott-varer da. Og det synes jeg er synd, for jeg skal jo være ærlig, jeg likte de brandsene veldig. Men jeg mister så stor respekt med en gang, jeg blir sånn, herregud.
Altså, det er jo som skal på en måte kan gjøre noe med dette. Gjør ikke noe med dette på en måte. Jeg gjør det motsatte. Så skal jeg som enkeltperson prøve å fikse det sånn som vi sier nå da, at vi sakte men sikkert, det er en start liksom på å bevisstgjøre folk og det her kommer til å ta sikkert mange år hvis man skal liksom snu alt på hodet. Men det funker hvis alle er med. Og det er det jeg bare folk ikke skjønner. Fordi jeg selger.
workshop. Hvis noen sier, bare la oss si at jeg er en kjempeisrael, eksempel etter jeg bare ser nario, og legger alle pengene mine der, og så er det jo bare lurt at hvis noen finner ut av det, og ingen kommer, så har jeg ikke noe å leve av. Veldig enkelt. Men nå er det såpass store kunder, at de har jo kunder uansett at det, men bare hvis
Alle. Noe som kanskje er helt uverdig, jeg vet ikke. For å stoppe i dag, så kan man ta knekken på mye. Det er så mye penger. Det forstår ikke hvor mye penger det er om, hvis alle bare ikke kjøper noe i dag. Da mener jeg alle da. Bare stopp.
Og det er bare, det er så stor styrke egentlig. Men vi har så svake mennesker, og det er derfor jeg ser ned på folk. Hvorfor har folk ikke vært like stank som meg? Jeg blir litt sånn, jeg sier det med kjess om det, jeg har stoppet, liksom. Jeg ser at du kjører der og der, og så driver du og veier med flagg, det er dobbelt området, og så sier folk, ja, men verden er jo dobbelt området. Nei, verden er ikke dobbelt området hvis du stopper å være dobbelt området. Akkurat.
Jeg har hørt det fra, altså jeg skal ikke droppe navn her, men aller største holdnavner og folk nå, det er bare, nei, men verden er dobbelt blansk, jeg beskjønner.
Du kan ikke bare vifte på skulderen og si det. Det er jo opp til oss om det er dobbelt med hva som skjer, ikke? Det er akkurat det. Alle må skjønne sitt ansvar oppi det. Ja, ja. Og det gjør de ikke. De gjør det ikke det. Og det er jo noe du hvis alle stopper. Vi har jo sett det litt med McDonalds for eksempel, som har hatt et profitt
fall på 15%. Starbucks har hatt 23%. Og det viser jo da hvis
Når man går etter de store brandsene, og en ting er at folk blir litt forvirret hvorfor man skal boykotte ting også. Så er det sånn, nei, det går bra. Men de har jo vært veldig tydelige på, Mac-eren har jo gitt gratis mat til det israelske militæret. Og da ser man jo effekten av det, hvis de dropper med 15 prosent. Det er jo ganske mye av Starbucks 23. Ja.
Så det har noe å si at vi går frem på den måten at man bare stopper? Fordi det er legitelt det eneste styrket vi har. Eller kanskje ikke det eneste. Men det er det viktigste vi kan gjøre. Det mest effektive. Ja.
Det er liksom... Altså, politikken nå på en eller annen måte, hvis alle er imot og liksom er skikkelig rebelske på et vis av liksom, dette systemet funker ikke, så...
På et vis så kommer det et punkt et annet valg tas, liksom. Fordi du ser at folk ikke gidder akkurat noe annet. Da skjer det en fremdrepp, liksom. Og det er det vi må ikke miste å håpe på, da. At det hjelper og
Jeg kan godt komme med en veldig god liste på alternativer som er legit, og en annen alternativ er slutt å spise mye. Bare på et helseperspektiv. Ja, helseperspektiv også. Det er ikke vits med feil. Jeg skjønner at folk er ute på natta og det er vekkere. Det blir sånn, ikke gå ut da.
Ikke drikk den jævla alkoholen, ikke bli folk, dratt til maks, det er jo makt mitt på Karli. Men man kan ikke henge seg opp i alt for mye. Man vil ønske så mye, man vil jo redde verden, på et vis. Jeg vil jo redde verden, jeg har jo den innsyn, men hva faen kan jeg gjøre, tenker jeg alltid.
Jeg satt faktisk her om dagen og bare spilte ut scenarioet i hodet mitt, fordi IKEA også er jo på boykottlista, fordi at de leverer til settelereområdene. Så spilte jeg ut scenarioet i hodet mitt, at du går inn, og så tar du over et hus, et palestinsk hjem, og så ringer du IKEA, og så får du varer levert. Hvor absurd, det er så fjernt. Ja.
Ja, det er kjempefint. Det er weird. Ja, det er veldig weird. Og ikke jeg var sånn, ok. Ja, vi kommer og leverer om tre til syv dager. Hæ? Det er verden vi lever i. Ja, det er så weird. Ja, men det er alt handler om penger da. Det er akkurat det.
Vi skal litt tilbake, eller vi skal litt vekk fra å snakke om boykott. Vi er jo litt nysgjerrig på deg. Hvor kom ditt engasjement for Palestina fra? Og når begynte det? Jeg tror ikke jeg klarer å sette spesifikt tidsåret på det, for å være helt ærlig. Men jeg har jo visst at det har vært under oppvarsling ganske lenge. Ja.
Jeg har jo en tyrkisk bakgrunn, altså. Det er ikke noe med det, men fortsatt så er det at man ser noe annet på tyrkiske nyheter enn man gjør kanskje på norske nyheter. Så jeg har sett mye urettferdigheter i litt forskjellige steder i verden, da.
Så det med at på en måte en enkel ting når Israel begynte å bygge opp de murveggene og sånt på Gaza-stripen og så videre, bare der da tenkte jeg meg en gang, hva faen skjer? Dette er jo ikke menneskelig, det er jo hva heter det, den Berlin av muren på en måte. Det skjer nå. Og så er så igjen da dobbeltmål av alt det greiene der. Sånn
De, altså 2. verdenskrig, når de ble behandlet på en forferdelig måte, og så skal dere, da blir jeg sånn, nå skal de gjøre det med noen andre. Jeg blir bare sånn, herre, er det menneskelig liksom? Er det, du er legit, du. Noen av de, som du sier, soldatenes mening, hvordan de bare snakker om
Og det er så provoserende. Og det blir så provosert, og da blir man jo mer engasjert. Igjen når det der instagameet ditt begynner å bli litt mer politisk game, rett og slett. Du tok et standpunkt, som jeg sier, i ettersynet av oktober spesielt. Da var det sånn, ok, nå gir jeg bare litt faen i hva folk kommer til å si. Ja.
Mange hyggelige mennesker som sa bare «Jeg er hei på deg, men pass på hvor mye du deler». Det var de nærmeste som turte å si det, kanskje. Så sa jeg bare helt ennå, akkurat til et punkt, «Gi det for han». Nå gidder jeg ikke å tenke mer Instagram. Jeg ser mine kompiser som har to millioner følgere til noen hundre tusen følgere. De har ikke to forskjellige livet, eller begge har samme livet, liksom.
Jeg tror ikke du mister så mye av det. På en måte, da. Så det er liksom... Det er nå i år, med den voksne alderen, og jeg har to barns far, jeg virkelig har tatt et ordentlig standpunkt, da. Eller sånn tydelig standpunkt. Og ikke er redd for å dele forskjellige facts, rett og slett, om ting. Og tar det...
som om det er mitt ansvar, på en måte, å informere andre, men også klare å fortsatt leve, ikke det vanlige, men ja, det liv jeg har da. Det øyeblikk med familien min og meg selv, og ting jeg kanskje får til, at jeg ikke skal fortsatt legge skjul på at, ok, dette synes jeg var kult som jeg har vært med på, eller et eller annet.
Se på den serien her. Det kan jeg dele, og det gjør jeg fortsatt. Men ikke glemme det som fortsetter å skje. Igjen, det føles jo rart hver gang, men jeg har ikke noe fast... Jeg bare gjør det. Jeg har ikke noe...
Jeg har ikke noe lyst på en måte, men så vil jeg det, og så blir jeg sånn, men herregud, jeg skal bare klippe gress her, og så er det fett, og så er det annen måte som brenner der, liksom. Og det er helt jævlig tanke. Man kan ikke stoppe livet sitt. Ja, man kan ikke stoppe livet sitt heller. Og det synes jeg også er veldig rart å si, men man må jo kunne leve videre. Ja.
å gjøre det man kan. Men man, ja. Det her er jo noe av det første vi lærte som palestinere kanskje også med flygningforeldre at ja, du kan ha to tanker i hodet samtidig. Du må fortsette å bygge ditt private liv og fortsette å leve ditt liv. Fordi at det er så kjørt da, det vet jo våre foreldre mer enn noe annet. Men
Så det å kunne gjøre begge deler samtidig, det er ekstremt viktig å bare sette litt lys på, fordi at det er, det skal ikke være noe skam tilknyttet av det, å bygge ditt eget liv samtidig som du er engasjert for rettferdighet, eller engasjert for Palestinasaken. Ja, det er det da. Det er viktig. Men det blir jo på en måte, hva heter det da? Det blir jo begrensninger selvfølgelig. Ja.
Du blir jo mer bevisst og stiller deg spørsmål og liksom, er dette riktig, er dette sånn? Ja, du blir veldig forsiktig da med hva du skal ha eller si eller gjøre.
Så det er ikke noe slitsomt på en måte, men det er... Du blir bare litt redd på hva andre skal synes om deg. Jeg er litt sånn da. Så jeg vil alltid ha det riktige hele tiden. Og
Det kan være at det er mulig at jeg ikke gjør alt riktig enig. Det må bare folk godta på et vis. Selv om jeg prøver å være perfekt nå, så er det sikkert høyere sannsynlighet for at hvis jeg plutselig dukker opp med en produkt som jeg ikke
kanskje har gjort research på og bare, det er på alle sider, fuck deg men jeg har jo prøvd å gjøre det, jeg har jo gitt meg helt årslønn i slaffa jeg visste ikke, sorry litt den der, da har du høyere fallgribe på en måte så du, jeg gjør meg ikke sånn en bjørntester nå men du setter deg i en sånn situasjon at hvis du ikke går all in så blir du faktisk fra andre siden på en måte, og da får du dårlig rykte likevel, du skjønner det
Et perspektiv til på akkurat det der også er sånn, ok, men si at du er med i en tv-serie, eller du gjør noe som får deg til å vokse økonomisk eller som profil, da så vil du også igjen være en sterkere stemme mot urettferdighet. Så det går an å gjøre begge deler samtidig med roen i seg. Man prøver jo, det var vel Megdi som sa det også når vi snakket om at man prøver jo alltid å gjøre sitt beste, og så
Man trenger ikke å dømme folk så jævlig hardt med en gang. Folk kan trå feil, og det er greit. Ja, det er akkurat det. Det må jo være margin på det, liksom. Nå er det
Men fuck deg med den Mike Fleury-nedergrønnen. Slå den ned. Oi, det var ikke meningen. Jeg er litt full. De siste ti månedene har vi sett veldig mye fæle bilder av det som skjer. Du har jo sagt også to barn, en på minst på seks måneder nå. Ja.
Hvordan er det for deg nå, nå som du har blitt far, å se alt det disse barna blir utsatt for i Palestina? Treffer det på en annen måte? Ja, det treffer jo på en annen måte, men det er jo umulig at det ikke treffer på en måte i det hele tatt. Jeg vet ikke, nå vil jeg si noe veldig upopulært kanskje, men det er helt sykt at det har blitt
Sånn er det. Hva heter det da? Jeg har sett så mange da. At neste jeg ser. Du blir litt immun. Og det er helt sykt. At jeg har kommet til en situasjon. Nå bare ser du det. Og så bare går du forbi. Uten å tenke hvor sinnssykt det er. Jeg har alt jeg kan. Med å be. Å tenke på det. På et vis.
Men noen ganger så føler jeg meg liksom så hjelpesløs, ikke sant? Det der minner meg på, sånne bilder minner meg på en ting, så faen bare, selv om du tjente 500 000 mindre i år, bare vær takknemlig på hva du har, ikke sant? Alt bare på en måte setts i en slags falsk verden-aktig ting. Jeg bare, faen, den verden vi lever i nå, det er virkelig en testbar. Dette er så kort. Jeg ser de bildene der,
Den stakkaren har ikke vært den noen... Også er det babyer da. Jeg har ikke vært bevisst på at de har vært der en gang kanskje. Det er utrolig rart å si. Men det er bare sånn... Også igjen sammen med hjelpesløs følelsen. Også ser du på kidsa dine som du kanskje ikke har sett på de halvtimene du mistet fordi du scrollet. Og da blir det sånn, fuck den jævla mobilen. Se på han. Også ti minutter etterpå så er det der igjen. Mhm.
Å, det er så provoserende og vanskelig da. At du vil nesten bare kaste mobilen. Bare drit i det her liksom. Boykott mobilen nå liksom. Hva er sånn der faen? Men det er den der religiøse delen hjelper jo meg veldig da. Oppi alt. Som gjør at vi muligens står sterkere sammen uansett. At vi må skjønne at det er ikke landen
Dette er ikke et annet land, på en måte. Bare la meg si det sånn, er de muslimer, så er det broren din. Det er enda nærmere relasjon skal det egentlig være. Ikke at vi praktiserer noe her i Norge, mest sannsynlig, men det står i definisjonen i den hellige boka vår i Koranen, at det
Er du muslim, og det er en annen muslim som kommer på døra di, så må du åpne døra og si, vær så god, du kan sove her. For du vet hva slags verdier den har, uansett. Så ikonisk og identisk skal vi være da. Og hvis vi er da, og så ser du da den broren din, lillebroren din, søsteren din, som bare streber etter hjelp, og du blir sånn, jeg har åpnet døra, bror, men du kan ikke komme her likevel. Å, det er så vanskelig.
At man Altså dette vet ikke Kona mi eller på en måte Det er sånn noen ganger jeg bare Når jeg ser på paporten Og så har jeg en pute her Så bare dropper jeg noen tårer Skal vi gjøre noe annet? Så det har vært de situasjonene Der du blir skikkelig sårbar Og du bare Og jeg er en sånn følelsesfyr da Jeg kan gråte veldig fort Og noen ganger så tar det veldig lang tid Det kommer litt an på men
Når jeg bare virkelig er i en sånn rar zone, liksom, da føler jeg meg som, ikke svak for, men det er sånn, nå må jeg sette pris på dette. Så det er, ja, det er det som igjen da, du ser dine kollegaer og kompiser som er like gamle, som har noen helt annen relasjon til livet, per nå, og så, ja, jeg vet ikke, jeg føler meg litt hjelpesløs alene, akkurat den situasjonen der, sånn,
Nå er det ingen som skjønner meg heller. Men ja, det blir noen rar og ekkel og dust situasjoner at man vet ikke hva man skal gjøre av seg. Som gjør oppi alt det der, du setter bare mer pris på det du har. Så er det en fin ting med det her. Hvorfor skal det ferdig bli en fin ting? Akkurat. Ja, så da er det bare å søke...
Bare snakke med den guden man tror på. Ja, jeg vet ikke hva, ikke sant? Hva består der? Jeg har ikke noe bedre ord å fortelle deg på. Jeg gjør mitt beste som pappa og medmenneske, liksom. Men når det ikke føles som det hjelper av og til, så blir man helt kokk, og så går man rundt i sitt eget onde sirkel, og da...
Jeg tror det er mange som kjenner seg i akkurat det du beskriver. Er det? Man er ikke alene i denne hjelpesløsheten i hvert fall. Det er kanskje en liten trøst. Ja, det er jo det. Og det er det man søker etter, de trøsten der. Jeg søker litt bekreftelse på om jeg gjør ting riktig eller ikke. Jeg...
Ja, det kan være det. Det kan være familiefester og gøye ting med familien til dama, eller min familie. Og det er ikke sånn at jeg forventer ikke at folk skal nevne noe, men at vi bare lever og tar en båt til en øy. Det er ikke jeg vant til fra barndommen, men her i Norge, så ser du alle kids og bare «Fa, det er dritkoselig her».
Men så bare, åh, båt her, vi er så privilegiert. Vi sitter og snakker om det, kan det regne snart? Akkurat. Det var så rart da. Alt det var så hyggelig. Man tar seg selv i å sitte i noen perspektiver noen ganger, der man bare, hva er det her liksom? Man gjør det. Og jeg skal ikke uge. Jeg tror ikke jeg har hatt det så moro, jeg har ikke hatt det ekte gøy på lenge.
Sånn ekte gøy, vet du. Det har jeg ikke hatt det på lenge. Så det har jo sånn sett påvirket veldig mye da. Jeg klarer ikke å lenger finne gleden i ting som skulle egentlig gi meg glede på en måte. Så sånn er det nå. Det er jo veldig interessant at du sier det, fordi noen ganger så kan man ha det. Man kan være ute med venner, og man kan gjøre...
Ting som man har sett frem til, og så plutselig så får man et flash fra et bilde du har sett på Instagram. Og det var ofte også, det er sånn, det har blitt en automatikk å gå inn på Instagram noen ganger, og så det første du ser er liksom et hodløst barn, og så sitter du og jobber. Hvordan skal du jobbe da? Og så skal du bare sjekke et eller annet, og så bare, oja, det er...
Og så blir du helt satt ut av det, og så vet du ikke helt hvordan du skal navigere deg tilbake til det du egentlig drev med. Fordi det er så absurd hvordan du bare blir sugt inn i forskjellige situasjoner som du ikke kan gjøre noe med. Ja.
Det er akkurat de tingene der. Du har ikke like stor konsentrasjonskapasitet på en eller annen måte. Apropos å skrive og gjøre ting, så har jeg veldig lyst til å skrive barnebok. Og da sitter jeg på Word-dokumentet og bare ser hva jeg kan plotte, og lager en historie av noen perspektiver fra mitt liv fra for lenge siden og så videre.
Og så igjen går det inn den lille sekundet du får, og så bare, ja, her sitter jeg og skal skrive en fin barnebok som andre barn skal ha nytta, men det barnet er død. Det her, han bare døde sånn, ja, ok. Da, altså det blir jo helt sånn, da blir jeg sånn, hvorfor gjør jeg det her? Hva er det jeg gjør, liksom?
Så det er vanskelig for oss alle, mest sannsynlig. Men det er jo de store maktene her, og så stiller du spørsmålet, vi som, i hvert fall det muslimske landet, som skal ha den verdien jeg snakket om, at man ikke tør å gjøre noe der heller, og så blir man irritert på det, og så er det jo i bunn og grunn det jævla pengespillet.
For hvis de gjør noe, så blir hele folk i dems fakt, kanskje. Og det er sånn, skal man risikere det da? Store spørsmål. For en verdensleder å ta, kanskje. Jeg vet ikke. Prøver å sette meg litt i den situasjonen også. Hvis jeg offrer dette, så skal kanskje mine folk en eller annen gang lide. Kan det være så? Da velger jeg bare ikke å la noen lide, og la de andre lide.
Fordi kanskje det er best. Jeg vet ikke, er det sånn tanken av meg? Det er ikke sikkert. Det er det ikke. I hvert fall. Og, ja. Så vi var jo på en sånn parkkveld, og da var det jo, etter Israel, så var det jo Egypt og Jordan som mottok mest økonomisk støtte fra USA. Ja. Og det er også sånn, da går du i hvert fall mot boka, da. Ja, ja. Det gjør jeg. Og stengt grensene sine. Ja. Det er sykt, altså. Det er sykt. Ja, det er...
Vi har jo snakket litt om dette allerede, men har du gjort deg noen tanker rundt influensere sitt ansvar? Nå vil ikke jeg si at du er en influenser. Det her er lista mi, skal vi se. Men tenker du, fordi selv om man ikke vil...
Sosiale medier har jo en påvirkning uansett om man vil eller ikke. Hva slags ansvar tenker du at dine medkollegaer eller andre influenser skal gjøre? Hva slags ansvar føler du at de har? De har jo valgt å leve hos sosiale medier. Men det er et valg i seg selv, og det er et stort ansvar i seg selv, og det er en krevende jobb i seg selv.
Og du er avhengig av publikum. Og at du er avhengig av at folk skal like livsstilen din. Rett og slett, du selger din livsstil din, og det er interessant at du kan leve av dette. Men de kan jo leve av det fordi du ser jo på det. Og så er det jo på en måte den der, jeg vil ikke at noen av deres fans skal ha hat på det, fordi jeg kjenner jo verdiene deres ut og inn. Alle er jo...
De jeg kjenner da. Kjempeflotte folk. Alle ville bare hjelpe å strekke ut en hånd for alt sammen. Men når du på en måte da ser at de skal, ikke sant, igjen da det der promoteringen for eksempel, cola og dra på festivaler og liksom det var gøy å være på festival sammen med. Eller, ikke sant. Ja, da...
Jeg vet ikke, nå kan jeg ikke. Men det er sånn, du mister min respekt, men jeg er glad i deg fortsatt. Men du mister den, på en måte. Den respekten klarer ikke jeg å gi deg så mye med. Er du dobbelt målt, så er du dobbelt målt. Ja, det kan være at du gjør ting for andre måter, det er helt greit. Men du gjør også noe som ikke du bør gjøre, på en måte.
Og det er den der, jeg har alltid ikke liket to-face people på en måte. Og da er du på en måte det du er. Du blir jo dobbelt moralsk, og det er, ja, til de grader da, sånn sett. Det kan forsvares kanskje. Men jeg sier ikke at alle skal gjøre det jeg gjør heller. Men man har jo litt lyst til å si det til dem. Nei, du er bedre enn dette. Du er så mye bedre enn dette. Hvorfor skal du gjøre dette her på en måte? Ja.
jo det er jeg levebror, ja jeg skjønner at jeg leverbror, det har vært min levebror og jeg har faen meg to barn over, bare vær rett på, men jeg har jo ikke sagt det, jeg har ikke sagt noen ting, men det er et stort ansvar, jeg skjønner det, vi er et liten land her i Norge, men faen bryr seg kanskje, det kan være det også, men det er liksom, hvis ikke vi tar grep da,
så er det ingen andre som kommer til å gjøre det heller. Det er derfor du får en samarbeidspartner i det hele tatt. Fordi hvis du tar det grepet med en samarbeidspartner, så er det mest annerledes andre som kommer til å gjøre det samme som du. Det er det du er. Hører du det på ordet influencer? Du influenser andre til å ta et valg, ikke sant? Eller få informasjon på ting, da.
Det er det du er. Streamer, influencer, vet ikke, lifestyle. Jeg er egentlig skuespiller. Bare la det ligge. Bare synk på det inn, liksom. Jeg har bare fått følgere via en ting. Jeg prøver egentlig ikke å leve som influencer, men jeg er veldig glad i å lage videoer. For jeg har alltid likt å gå rundt med kamera og lage blogg og blogg og alt sånn greier. Men jeg har ikke sånn regel om at jeg må legge ut to reklamer hver uke, for eksempel.
Det er ikke min policy i det hele tatt. Men hvis du har det, og du vil tjene penger på reklamer, bare vær så snill og velg riktig reklame da, i hvert fall. Bare sånn litt på den måten. Så jeg mener, det sier jeg høyt da, jeg mener at influensere bør ta grep da, egentlig, og gå gjennom lista si. Fordi hvis...
Alle influensere i Norge plutselig slutter å jobbe med de store kundene. Da har vi ikke den store kundenplattformen her heller, på en måte, hos oss. Men da kan vi prøve å støtte norske selskaper,
Altså kolonihagen, jeg må slenge rundt her, for jeg elsker de bristene der. Hashtag svansmann. Nei, de har hashtag svansmann hver tid. Men det er så mange andre produkter der som på en måte er også arbeidsplassene til folk som du er nabo til. Det er ikke arbeidsplassen til folk i Amerika, skjønner du? Det er liksom oss.
prøve å helle hei på de tingene da. Det er mer bærekraftig og gunstig influencing, tenker jeg. Men så er det jo selvfølgelig hvis de har gått for å leve av dette, så har ikke akkurat koloniagen budsjett i markedbudsjett, så har de ikke noen du kan leve av heller, men
Men det er det jeg prøver å si. De vil jo alltid finne noe å leve av. Og da er det ofte de store kundene. Men hvis vi klarer å slette dem, så kan det da bli en endring. Men igjen, det er sikkert for vanskelig for noen. Så ja, jeg skal ikke...
Blande meg så mye i hva de gjør. Jeg blir jo liksom... Jeg er veldig glad i de store... Altså, la oss bare si for eksempel... Fordi Carpe er så stor nå, og Quix er så stor. De hadde jo en kjempesuksess med musikken Pia Pia elsket hvert eneste sekund og hvert eneste minutt. Og det er Coca-Cola, eller Coke Studio. Dritbra. Alt er så fader meg bra, liksom. Men så blir det sånn der...
"Ja, jeg vet at dere ikke er, men det her er alt for bra." Så stiller man seg spørsmål igjen. "Er det riktig eller ikke?" Og det er da man begynner å stille seg selv spørsmål igjen. "Kunne jeg gjort det da?" Så elsker jeg dem. Det har vært grunnen til at jeg har danset. Jeg er jo quick og hele den greia der.
Så det er bare igjen som Megdi sier, og kanskje da, ikke sant, prøver å si, man vet jo ikke alt heller, liksom, hvorfor det er sånn. Det er så store spørsmål, da. Men det er oss eller ingen, da. Enten så tar du det ansvaret, eller så bare lar du det ligge og gjør som du gjør det i dag.
Så jeg skal ikke si hva som er riktig og galt. Jeg vet ikke om det er mitt ansvar å si det heller. Men jeg har gjort det på den måten i hvert fall.
Du kan i hvert fall si hva som er riktig og galt for deg, og jeg tror det at du går foran og snakker rett om det her, setter en del ting på dagsorden som vi unngår eller ikke snakker om. Det tror jeg er ekstremt viktig. Som du underliggende på en måte har sagt hele veien her, er at det handler jo om den selvfølelsen du går med. Det er det. Og jeg tror at mange som
reklamerer for kola nå, men vet hva som skjer, kjenner på den dobbelt moralen. Og det kan være at de bare er en samtale unna å ta det valget, så bare fortsetter å legge trykk, tror jeg. Ja, ja.
Og det er jo det, bare for å gå inn på det Coke-studio og Pia-Pia-kalling med Karp og Quickstyle og Delara. Det er jo også jeg synes jo også det selv er vanskelig, fordi vi har jo sett både Quickstyle lage en reel om Free Palestine. Karp, spesielt Megdi, har snakket mye om Palestina og veldig hevet diskusjonen her med Kronik
og sånne ting, så der jeg også tror at folk ikke helt vet hvordan de skal stille seg, så det var interessant å høre ditt perspektiv på det, fordi man vet at de har gjort så mye bra, men skal man da plutselig boykotte Karpe fordi de har lagd noe med Coke Studio, som de lagde for et år siden? Ja, det er også det. Og
Vi har hatt flere diskusjoner om det private, i hvert fall. Jeg skal ikke gi noe fasit på det nå, for jeg vet ikke. Men man har jo et veldig turbulent forhold til Coca-Cola, eller mitt forhold til Coca-Cola. Jeg liker ikke Coca-Cola uansett. Men
Men jeg har jo boykottet det en god stund. Men akkurat det med sangen og hvor det kom fra og hva som er... Grunnideen, på en måte. Ja, og liksom Karpes standpunkt. Det er da...
Går det over i å være dobbelt moralsk, eller skal man la det passere? Du får free pass på det du har kalt. Nei, det er ikke det. Men det er greit å være litt kritisk. Jeg har ikke følt meg på så mye av den Michael Jackson-dokumentaren heller, men jeg har ikke boykottet Michael Jackson.
elsker musikken hans, ikke sant? La den være musikk, musikken skal være musikk på en måte, så det er litt den tanken. Er musikken bra? Jeg hører. Det er ikke noe problem på en måte. Men er fyren helt jævlig, men musikken er bra? Da gidder jeg ikke å høre det. Men her er ikke fyrene og folka jævlig heller på en måte.
Da snakker du om Carpo og Quick. Da snakker jeg om Carpo og Quick og hele den gjengen. Fordi igjen, jeg sier til deg, jeg vet jo hva verdien deres også er. Som sagt, det her skjedde for ett år siden og alt det greiene. De har sikkert samme, som du sier, samtalen med seg selv og hvorfor og så videre. De vet at de ansvarer de også. Men noen ganger så på en måte bruker man kanskje den plattformen for å få enda større stemme
Akkurat det da. Og så si at du får lønnen av kolen da. Jeg betaler til Fri Palestina kommitté. Skjønner du? Du kan jo så dra ut penger der for å gi det. Det er jo en veldig rar greie. Men... De har jo faktisk gjort det, og de har jo brukt inntektene sine gjennom PAF.no til å støtte palestinske barn som har mistet
et jobbsted. Ja, det har de gjort. Nei, den er vanskelig den der. De har jo hvert album på en måte snakket ned Israel, eller snakket pro-Palestina i en eller annen form. Også har de den kolagra. Men det er som du sier også, den musikken de lagde der har jo spredt seg i diasporan for noe større i form av samhold og multikultur og alle de tingene her, som også er en del av den
pro-palestinske bevegelsen i en eller annen form, fordi israeliere er jo kolonisering og vi er maktkolonisering, liksom. Så, ja. Den er stor, den der. Men jeg har sykt lyst... Det har vært spennende om Megdi og Shirag eller Quixar hadde sagt noe. Ja, ja, ja. For de har jo ikke sagt noe om det. Så håper de deler sitt perspektiv på det en gang også. Ja. Ja.
Siste, før du tusler i videreholdt, er det noe ved det palestinske eller Palestina du er veldig glad i? Jeg har jo alltid hatt lyst til å besøke hele området, på en måte. Så vet jeg liksom det er dadler. Hahaha.
Dadler og diverse matvarer som står på, hva heter det? Det er bare kulturen, rett og slett. Men det er ganske, olivene og sånt, det er mye, det er i Tyrkia og alt det. Det er mest det å kunne se, for det er jo et kjempehellig område for alle religiøse perspektiv. Det er jo ganske...
sinnssykt, sikkert sånn vibe der på en måte, sånn sett da. Sånn spirituell energi-aktig, som jeg egentlig har hatt veldig lyst til å kjenne på. Som jeg ser frem til å gjøre det en gang.
Rett og slett. Inshallah. Inshallah. Genghis, tusen takk for at du tok deg tid til å snakke med oss, og takk for at du også tar ansvar og gjør den riktige tingen. Veldig viktig å boykotte. Det har en stor effekt å gjøre det, så jeg håper alle andre
fortsetter å boykotte og informere folk om hva man burde boykotte, men samtidig ikke være så strenge mot hverandre. Vær snill. Ja, vær snill. Så det vi pleier å si på slutten av podden er fritt på alstina. Så fritt på alstina. Takk.