Episode 30. Vi har sittet i uke for uke og snakket med masse ulike folk. Vi har opplevd både oppturer og nedturer i samtaler. I dag skal vi ha en liten spaltespesial, hvor vi snakker oss gjennom de to siste ukene. Vi skal litt innom Heraket. Det har vi ikke hatt på en stund. Hva som har skjedd i aksjonsverdenen.
Og så har vi kanskje en liten konkurranse senere i episoden. Kan vi begynne med ukas nyheter? Yes. Ok, det som har vært snakket mest om denne uka er våpenvile samtaler.
Anthony Blinken har vært i forskjellige steder i Midtøsten for å diskutere dette. Han har sagt at det er nå eller aldri, så vi må få en avtale nå. De har lagt all presse på Hamas, som har vært enige med, eller de har jo sagt ja til det forslaget som USA kommer med i mai. Ja.
Netanyahu sier at Hamas kommer til å si nei, eller ikke er helt enige. Ellers så dreper de lederen for forhandlingene. Ja, det har de jo også gjort. De drepte Ismail Haniyev, som var the person i forhandlingene for våpenvile. Det som er er at Hamas har lyst til å gå med det forslaget som kom i mai. Netanyahu har lagt på ekstra ting
til det forslaget som blant annet er at Israel skal kontrollere grensen mellom Egypt og Gaza. Og det er en helt ny greie. Det er mange som motsier av hans egne folk, så er det mange som motsier Netanyahu og sier at dette kan vi kontrollere uten bakstyrker. Netanyahu mener at det må kontrolleres.
våpenvileforslaget som egentlig har kommet handler jo om at Israel skal få lov til å fortsette krigen
Uansett om det er en våpenville eller ikke. De tenker mer kortsiktig, mens det har egentlig blitt lagt frem en plan for mer langsiktige planer. Vi spiller jo dette inn på torsdag. Det har ikke kommet noe særlig nytt om det i dag. Så jeg er usikker på om det kommer noe til søndag når vi har sluppet denne episoden. Ja.
Men det jeg står akkurat nå, det virker jo veldig lite sannsynlig. Har du noen refleksjoner? Jeg synes det er godt oppsmørt. Det har jo også kommet ut nyheter denne uken om IOF. Vi har hørt begrepet «menneskelige skjold» veldig mange ganger. Denne uken kom det en rapport, eller en artikkel fra den israelske avisen «Haretz».
Som har meldt at det er en praksis i IOF at de bruker palestinere som menneskelige skjold. Det de gjør da er at de tar palestinske fanger, kler dem i militær uniform, altså IOF-uniform, og når de skal ut på oppdrag så sender de palestinerne foran dem hvis de skal inn i krigszoner eller inn i tunneller for eksempel.
Og dette er jo for da å se om det er noen der, om det er trygt for soldatene å gå dit. Hvis palestinerne kommer seg gjennom dette oppdraget, så blir de løslatt og kan dra tilbake til familien sine, hvis
De ikke gjør det, så har de blitt drept. Ja. Det er veldig interessant hvor mye israelsk propaganda vi har lest om at Hamas bruker levende skjold og gjemmer seg bak sivile palestinere, men så er det akkurat det de gjør. De tar sivile palestinere, klær dem opp, som du sa, i offentlig form, og det har også blitt rapportert at de får på seg et kamera, slik at de kan livestreame, at de går inn og følger med hva som skjer. Mhm.
Dette var jo også en artikkel på NRK, hvor de også hadde snakket med Breaking the Silence, som er en organisasjon for israelske ekssoldater, der de
Det er flere av dem som forteller om disse hendelsene. Det som de hadde også blitt fortalt er at de pleide å bruke hunder, og grunnen til at de ikke bruker hunder mer er fordi det er for mange hunder som har blitt drept. Så da velger de å bruke palestinere i stedet.
Og de sa jo også i den rapporten ganske åpent at de har blitt trent opp med at palestinske liv er mindre verdt, og det er derfor de ikke følte at det var noe feil å gjøre det, eller at det er vanlig praksis. Det er rett og slett det de sier også. Palestinske liv er mindre verdt.
I OF sier jo så klart at dette er ikke en praksis, vi skal gå og se på det her, bla bla bla. Men det er flere som har meldt om dette, og det er flere som har sagt at de trodde det var en engangshendelse, til de har fått vite at det er flere ganger dette har skjedd. Ja. Det er bare liksom, vi skreller bort alt dritet
Israel gjør noe. Det er så mye, og likevel så skjer det ingenting. Det er jo det som jeg ikke klarer å forstå med våpenvildsamtalen nå, og igjen USAs rolle i dette. Jeg leste et sted at det er USA som driver folkemordet, og så er Israel et verktøy. Og det er jo forsovet sant, fordi det er de...
Hadde USA sluttet å sende penger og våpen, så hadde vi klart å stoppe dette. Men det er de som tillater at dette skjer, og når de snakker om at de jobber så hardt de kan for våpenvile...
Og så sier de «men vi følger opp alt det andre i Israel gjør, og de etterforsker seg selv, og vi venter på svar». Men likevel så får de ikke noen konsekvenser fordi de forventer at de skal få svar fra Israel, som man aldri får. Og så får du sånne ting på nyheter hvor deres egne avis melder om det, og det fortsatt ikke skjer noe.
Så kan vi jo dra det tilbake til Norge også. Ja. Da øker oljefondet investeringen da. Som vi fant ut om var det i denne uken eller forrige uke at det er mer investering i okkuperte områder enn det det var i fjor. Det er faktisk, det er jo lovlig det oljefondet driver med. Ja.
Nå skal det jo være en slags høring, tror jeg, 1. september eller 27. september. Fordi, som vi har snakket om før, så har Finansdepartementet og etikkerådet drivet og hatt en litt sånn «Nei, du må bestemme, nei, du må bestemme».
Men dette har faktisk blitt tatt opp, så vi får se om det blir noen endringer. Nå er jo alle tilbake på jobb. De er ferdige med den fellesferien sin nå. Kosta i sola, vedum av grodd skjegg og blitt brun. Så nå håper jeg at de...
De tar tak i det her. Ja, da må man passe av det. Det er farlig å være brun. Det er tydelig. Men det som er sykt er at selv om de driver med pekeleken, så øker man investeringene. Det er helt greit med, eller det er ikke helt greit, det er fascinerende å sitte og se på ansvarsfra skrivelsen, men det at faktisk man øker investeringene i en periode, er jo helt knap. Det er faktisk helt utrolig.
Jeg vil snakke litt om Bissan også. Bissan Aouda. Hvis dere ikke vet hvem Bissan er, så må dere følge wizard-bissan1 på Instagram nå. Du må stoppe podden og gå inn og følge henne, rett og slett. Bissan ble nominert for en Emmy, som er en høytstående TV-pris i USA, for hennes...
Reportasjer som heter «I'm Bissan from Gaza and I'm still alive», det starter jo Bissan hver video med. Men så kommer det en gruppe som heter «Creative Community for Peace», som er en pro-israelsk lobby, som driver kampanjer mot kulturell boykott av Israel. De publiserte på mandag et åpent brev som oppfordret
National Academy of Television Arts and Sciences, altså NAPAS, som det heter, til å trekke tilbake nominasjonen til Bissan. Mhm.
Fordi de mener at hun er linket til PFLP, Popular Front for Liberation of Palestine, som USA har sagt er en terrororganisasjon, og derfor mener de at hun er en terrorist. Hva var det den israelske lobbygruppa heter, sa du?
Den heter Creative Community for Peace. Jeg synes det var jævlig kreativt å sende inn det forslaget om å trekke henne. Så det skal de ha. Passende navn. Ja, veldig passende navn. De er gode på navn. Du må jo være i et kreativt community hvis du har en pro-israelsk lobby for fred. Ja, absolutt. Det er litt sånn i Norge også med Israel for fred. Ja, denne også er fin. Det er koselig. I hvert fall...
Med Israel for fred. I det brevet sier de at Bissan ikke bare legitimerer en terrororganisasjon, det undergraver integriteten til prisene, altså Emmy Awards. Den videoen som Bissan er nominert for er en åtte minutter lang video. Hun intervjuer en 11 år gammel gutt.
som har mistet sine foreldre fordi de har blitt drept av israelske angrep i deres hjem. Reportasjen er av AJ+, som er digitalplattformen til Al Jazeera. Noe som disse pro-israel-folkene ikke er så glad i heller.
Brevet ble signert av 150 personer, blant annet Deborah Messing. Jeg vet ikke om dere har plass til å se på Will & Grace. Det er hun som har rødt hår. Jeg har sett flere videoer av henne nede i Israel. Indigenous. Ja, indigenous. Super indigenous. Ja.
Så dette skjer, ikke sant? Disse 150 er sånn, nei, Bissan er en terrorist, mens hun lever ti måneder i et folkemord og rapporterer bare det hun ser foran seg. Så kom det et svar til Creative Community for Peace, publisert på tirsdag, der Natas administrerende direktør, Adam Sharp, sa at han sto ved Emmy-nominasjonen.
Han sa at de tidligere nominerte, over et halvt århundre, hadde vært kontroversielle og gitt en plattform til stemmer som visse seere kan finne kritikkverdige, men at det hele var i tjeneste for det journalistiske oppdraget for å fange alle fasetter av historien. Det mest kritiske er at innholdet som ble sendt inn for vurdering var i samsvar med konkurranseregler, og Natas retningslinjer la skjarp til.
Så, jeg har fulgt med på Emmys i mange, mange år. Jeg er jo en liten film- og TV-baby. Så dette gjorde meg faktisk veldig glad, fordi jeg ble helt rasende da jeg så at... Og jeg tenkte sånn, vet du hva? De kommer til å trekke den nominasjonen. Men det at de kom med et så kjapt motsvar dagen etter, de trengte ikke å dvele over det. Dette er riktig. Og så håper jeg at Bissane vinner den prisen. Hun har allerede vunnet prisen.
vunnet to prestigetunge priser, en Peabody Award og en Edward R. Murrow Award i USA. Så ja, det var happy ending til denne historien, rett og slett. Og det her viser jo også hvor viktig det kulturelle og kreative arbeidet er, at det til og med får gjennomslag i USA.
Er veldig, veldig stort. Hvor gammel er Bisa? 25. Ja, ikke sant? En 25-åring som har satt ti måneder i et folkemord. Altså hun har mer pågangsmot og styrke enn
Alle. Helt rått av at hun får denne omnesjonen, men enda råere at det arbeidet hun faktisk legger ned, som mest sannsynlig blir hennes livsverk, kommer til å påvirke oss i mange generasjoner etterpå når vi ser tilbake i tid. Absolutt. Det har jo vært festivalsommer. Ja, jeg tror ikke på øya. Nei, jeg hørte øya fra balkongen min. Ja, det tror jeg også på.
Det er ikke like gøy som å være på Øya. Men det er ikke noe gøy å være på Øya lenger, fordi Øya-festivalen profiterer faktisk av apartheid. For de som har fulgt med på klasskampen i det siste, så har det vært noen diskusjoner. Og for så vidt Aftenposten, så har det vært noen diskusjoner der en rekke artister
flinke artister som er imot apartheid, har skrevet om hva Øya-festivalen driver med. Det er noen som også skrev en kronikk på Aftenposten om hva som har skjedd med Øya-festivalen, som også burde leses. Men
Det som har blitt funnet ut, og det som også Kultur mot folkemordet har skrevet om i sin Instagram, er at Øya-festivalen eies av et selskap som heter KKR, Colbert, Kravis, Roberts & Co. Du hører meg en gang at... Det er good. Ja, det her er ikke bra. Det er noe dårlig der.
Men det er jo et investeringsselskap som anses som en stor klimasynder, er en ting. Øya-festivalen sier jo at det skal være en bærekraftig festival, alt skal være grønt og vegansk og alle disse tingene. Men de investerer heftig i olje og gass, milliarder, og forsøker tydeligvis å grannvaske seg med Øya-festivalen. KKR har også investert enormt
I israelsk tech, som vi vet er veldig viktig for Israel, og har uttrykt støtte til Israel de siste månedene. Selskapet har puttet pengene sine i, og vi er artlist og guesti. Artlist etter 7. oktober jobbet frivillig med det israelske militæret. Så her er det veldig mye som skurrer. Det er bare den første.
Og så har vi vår gode gamle venn. Pepsi. Hei, SodaStream, som er aktiv medskilje i Israels etnisk rensing og forflytningspolitikk av palestiner og bedviner. Forflytningspolitikk, kan vi kalle det noe annet. Og israelske bosetter også er ut. Forflytning, det er litt sånn
Kan du bare gå dit? Okkupasjon av hjem og kast ut familier. Tvangsfordrivelse. Vi har snakket om Sodastream før, som faktisk hadde en fabrikk i okkuperte områder. Har du sett de reklamekampanjene når de viser alle de ansatte på fabrikken og sånn?
Nei. Det er sånn, du starter inn og så zoomer de ut på en folkemengde, og så er det bare sånn supermangfoldig. Og selvfølgelig, damer med hijab er rett ved siden av den første zoomingen. Og så snakker man ikke om de rettighetene palestinerne har i disse fabrikkene, og arbeidsvilkårene deres.
Og så har du jo ISL, som da er eis av L'Oreal, og et selskap som har sagt at de er en varm venn av Israel, og som også har fabrikk på okkupert palestinsk land. Og det er jo, L'Oreal er jo enormt.
Det er så svært. De har så mange. Shampoo, sminke, hudprodukter som ikke bare er L'Oreal, men som er Maybelline og alle disse andre tingene. Garnier. Garnier. Følg med på hva du kjøper når du kjøper de tingene der. Fordi de er...
Nei, og det er jo samme som med de KKR også. Det er utrolig vanskelig å finne helt konkret hva de akkurat gjør, og det skjules, og det heter Marokkanøy, men det er et israelselskap. Det er mye sånne ting som skjer. Så kjøp lokale egg, hvis du kan. Lag din egen shampoo. Ja, fordi alt...
Alt har, i hvert fall hvis det ikke er kjempesynlig, så er det ofte knyttet til noe som ikke er bra. Du sitter jo og drikker palestine cola også. Trenger ikke noe Pepsi, du? Nei, altså vi skjærer fra palestinabutikken, kopper fra palestinabutikken, som er rett fra palestina. Så vi har så mye greier at vi føler vel vi er sponset av palestinabutikken omtrent nå. Men ja, handler på palestinabutikken. Og...
Hvis du er en bedrift som vil ta et tydelig standpunkt i denne saken, så kan du også sponse Palestina-pollen. Ja, hvorfor ikke? Hashtag spons oss. Hashtag spons oss. DNB for eksempel kunne jo ha tatt et veldig klokt valg. Ikke at jeg vil bli sponset av en bank, men de sponser jo Øya og er hovedsponsoren til Øya. Og de har virkelig blod på hendene, fordi...
Banken som forvalter pengene og investeringen til mange, mange nordmenn gir kredit til selskaper som medvirker til grove brudd på menneskerettigheter og folkeretten i Palestina. I Palestina, i følge fagforbundet. Dette er ikke bare DNB som gjør det. Det er veldig mange banker som gjør det i Norge. Så sjekk hva din bank gjør. Send dem en e-post. Men dette...
Ja, Øya har jo alltid vært en festival som har vært på tøyen, og det har vært for den siste festen som Kiara skrev i den Aftenposten-kronikken. Men nå bare føles det mer og mer ut som at dette...
Det føles så utrolig distansert, og det er jo veldig synd. Men det har jo kommet et svar fra daglig leder på Øyhøyfestivalen, som sier at det er en total ansvarsfra skrivelse. Det er litt sånn «Dette holder ikke vi på meg, dette er det politikerne som har nøkkeren til».
Du må gjerne gå inn og lese artiklerne på Klasskampen, men det viser jo tydelig at de ikke tør å ta et standpunkt på det som skjer i Palestina. Hun sa jo at det var veldig synd at det skjer sånne ting, men vi er en musikkfestival og prøver å bringe folk sammen og
Men hvis du bryr deg, så gjør noe med det. Jeg er så dritt glad i det der også, for vi har snakket om det flere ganger nå med Josef, med Lars Vaular, med den handlingsplikten og det ansvaret vi har som mennesker og bedrifter, og Gengis sa det også veldig bra, at verden er ikke dobbelt moralsk hvis ikke vi er dobbelt moralske. Så begynn å ta det ansvaret, for vi
Topp-politikere og verdensreliten, de gir faen. Det har de gjort siden 1948. Men hvis vi som medmennesker og som driver bedrifter eller festivaler eller hva det måtte være, begynner å ta tak, så må politikerne følge etter. Og jeg håper helt seriøst at det blir noen konsekvenser for det som skjer med Norges investering i rollefondet. Fordi det må sette seg en grense snart.
Vi tar en seier da. Ja, faen til alle i fonden. BDS er jo kule da. Veldig kule. For vi skal snakke om seier i dag, skjønner du. Ja, for vi er litt sånn som det der...
Hvis du spiller fotball mot oss, og så leder du 5-0, så skårer vi ett mål. Så er vi bare sånn, vi bare gliser. Ja. Ja, for det er litt sånn det føles ut. Ja. Vi tar det målet. BDS har jo kjempet en veldig, veldig lang kamp mot den 76 år gamle, så det er 76 år gamle regimen til Israel, mot med apartheid, kolonialisme og nå folkemord.
Så det franske multinasjonale forsikringsselskapet AXA ble tvunget til å selge sine investeringer i alle store israelske banker. Disse bankene regnes som ryggraden i Israels ulovlige bosetningsbedrift på okkuperte palestinske stjålende landområder.
Den globale kampanjen Stop Aksa Assistance to Israeli Apartheid var rettet mot Aksas investering i israelske banker og elbyttssystem for deres medvirkning til Israels ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbreden, som utgjør krigsforbrytelser i henhold til internasjonal lov og for andre alvorlige brudd på palestinske menneskerettigheter.
Selskapet møtte jo da juridisk press, skade på omdømme og forbruker boykottkampanje. Så en ting er at boykottkampanje fungerer, internasjonalkampanje fungerer. Gjør man det lenge og bra nok, så får man til utslipp.
dette. Ja, og vi kaster det inn i miksen med McDonalds i nedgang i omsetning, Starbucks i nedgang i omsetning, Pepsi og Korta har ikke sagt noe enda, men de har sikkert fått sendt en smelte de også. Så det her er en seier. 5-1, vi tar den. Den pop-upen på Torgata var kul så lenge da. Jeg tror jeg ga noen klistermerker hver dag. Det er blitt en uff nå, det er ganske fint.
Ja, så det er jo gode nyheter. Det gir håp i det håpløse. Det har jo skjedd en del både på Vestbredden og på og i Gaza. Det
Det er flere som har blitt drept de siste 24 timene. Så er det 124 skadet i Gaza og 50 drepte. Jeg føler at jeg ser dette tallet nesten hver eneste dag. Det er fortsatt bombing av skoler. Det er skadde. Det er raid i boliger. Det er skadde.
Vestbredden. I og med at de har skjøt og skadet en mann under en Nablus-reid. De reidet også hjem i El-Qad, Be-Qad, Fakwa og Etil. Så det er... Dette skjer fortsatt. Så det er viktig, spesielt med de...
Hvis vi fortsatt skal snakke om Vestbredden også, så er det jo 119 palestinere blitt fordrevet av bosettere på Vestbredden de siste ti dagene. Og det er den største hendelsen siden 7. oktober, samtidig som flere og flere blir drept på Vestbredden. Jeg har jo sett utallige videoer nå av...
israelske terrorister vil jeg kalle dem egentlig som hindrer palestinere å få vann hvor det er en sånn vannrør og så kommer de bare og dytter altså de sløser så mye vann på at palestinere ikke skal få tilgang til vann det er helt utrolig og det er så provoserende og de bare gjør det og det får ingen konsekvenser
Og i nord også har flere blitt drept og skadet etter bombing av en bygning i Javalia. Så det er jo, som du også har sagt mange ganger før, at det brenner i gass av alt fokuset er der, men det skjer i resten av landet også. Det som har vært bra denne uka her også, er jo at nå har det vært demokratenes landsmøte i Chicago. Og der har det møtt opp tusenvis av
demonstranter hver dag. Den konferansen har vært mellom 18 og 22 august. Så fint å se at folk fortsatt står ved sitt. At de ikke kommer til å stemme for demokraterne
Med mindre de gjør en endring i Gaza-politikken sin. Og det er veldig mange stemmer i Amerika, tror jeg. Ikke at de burde stemme for Trump. For det tror jeg ikke blir noe bedre. Jeg tror det blir verre, egentlig. Om det blir bedre i Palestina, så fucker man jo bare over verden. I det store bildet også. Og det var også jeg som gikk opp på scenen, under...
Demokraterne sitt parti møtte også konferansen, som bare begynte å skrike. Ja, for de hadde også godkjent en palestiner, godkjent talen hennes, eller jeg husker ikke om det var en mann eller kvinne, men den talen var godkjent, de skulle snakke, og så ble den tatt bort fra programmet. Ja.
Så det er mye motstand fra begge sider, tydeligvis. Den israelske etterretningschefen trekker seg, innrømmer feil i å forutsi planen for 7. oktober. Så han trekker jo seg da fordi han mener at Israel gjorde en stor feil, at de ikke forutså hva som skjedde, skjønner ikke hvor det gikk galt, tappet seg ansvaret. Det er jo helt utrolig at noen tappet seg noe ansvar der. Så han har da trukket seg. Ja, det er
Har du tre IQ så skjønner man jo fort greia der. Man tar jo bare fallet for noen andre dessverre. Prøver i hvert fall. Skal vi gå over på litt heraket? Ja, la oss få litt bevegelse.
Herrekeit, demo 17. august i Oslo. Ingen skolestart for barna i Gaza. Fredrikstad og Stavanger kjørte demo samme dag. Og der så man jo, det sirkulerte en del bilder på Instagram, der et par angrep toget. Og det var jo ei som ble slått med termos i hodet også. Var det en termos da? Ja, den endte på sykehus. Og de...
Det er jo her det blir interessant, når han går og skriker «Sig heil!» etterpå. Og viser et nazitegn. Da er du forvirret da. Det var jo en stor artikkel om det på NRK, som var veldig bra at de faktisk opplyser saker om det som skjer. Altså hatkriminalitet, rett og slett.
Det var jo en som ble slått til i en blokade av en veldig aggressiv kunde utenfor Norges Bank. Da var det blokade på fire steder. Norges Bank, Finansdepartementet, Etikkrådet og Utenriksdepartementet.
Og den kom seg ikke så veldig langt i Norge, men det var jo på Al Jazeera og alle de stedene. Veldig mye internasjonalt. Men det viser jo at vi har jo ikke vist noe... Altså, de som kjemper for et fritt Palestina, vi kjemper ikke med vold, men det er folk som gjør det mot oss. Og det burde...
Ja, folk burde ta tak i det. Ja, og det er jo lett å slå folk når du ikke har noen gode argumenter igjen. Det er jo ofte det man tyr til. Men jeg vil først og fremst bare takke for at alle møtte opp på disse demonstrasjonene.
I Oslo var det jo kjempeoppmøte. Veldig fine appellanter hadde vi. Det var studenter fra Freedom Theatre. Det var medisinstudent fra Gaza. Det var Elias på ni år som begynner på skolen igjen. Så det var utrolig. Marte Vallesang, Line Kjetib, Hot Appel også. Og Mustafa Hassan snakket også. Han hadde en ny sang som het Balladid, dedikert til Palestina.
Så tusen takk for at alle stilte opp på det. Tusen takk til Fredrikstad og Stavanger som har demo nesten hver lørdag, tror jeg. I hvert fall Fredrikstad. Og masse god bedring til den personen som ble slått ned, både i blokkaden og i Stavanger. Trondheim hadde en veldig sterk markering før skolestartet også, som var utenfor en plass med masse tomme stoler og en tavle.
og blodige sekker. Så takk for den sterke markeringen også. Ja, og vi gir ut denne her på søndag, så på lørdag, altså i går, så har det da vært en demo i Hønefoss, som er det samme med Ingen skolestart. Så vi takker de som møtte opp der også. Vi håper mange dukker opp.
Det har jo vært en del aksjoner i det siste, og grunnen til det er jo at det er nesten andre hver dag at en journalist blir drept i Gaza. Det er jo helt synsykt tall. Men der har det vært flere aksjoner utenfor Oslo S og Dagens med pressevester og veldig visuelle, sterke bilder.
I det folk ankommer Oslo S. Så bra jobba til aksjonsgruppa i Oslo. På søndag, Freedom Theatre er jo i Oslo. Vi kommer til å få besøk av dem. Det gleder jeg meg veldig til. Men i ettermiddag og litt senere i dag, så skal de ha en forestilling på Nordic Black Theatre. Ja.
Det er denne båtsparken på Grønland, er det. Men det er kanskje like ved Nordic Black, faktisk. Men Freedom Theatre er et palestinsk samfunnsbasert teater- og kultursenter i flyktningleien Jenin, i den nordlige delen av Vestbredden. Freedom to Run, 8. september, Vegasene, arrangert av den fantastiske løpegruppa Run for Palestine.
Den er det bare å sjekke ut. Nadine, som vi skal snakke med neste uke, har jo løpt med den gjengen her, som det da har blitt lagt en dokumentar om. Så den er verdt å sjekke ut. Run for Palestine holder jo til i Trondheim, Bergen, Fredrikstad og i Oslo. Beklager hvis jeg har glemt den. Men bli med og løp. Det er
Det er koselig. Ja, det er så fett innsatt. Og du holder deg i form. Ja, det er dritfett.
Kultur mot folkemord har en underskrittskampanje gående. Det er et generelt kunstnerinitiert brev til kunstinstitusjoner. Brevet er initiert av noen ansatte i Nasjonalmuseet til museets direktør. Dette skjedde i vår. Men hvis du går inn på Kultur mot folkemord sin side på Instagram, så ser du hva...
Demand så er. Vi legger til en lenke til underskrivskampanjen der det også står, og så håper jeg at du signerer den og sender det videre til folk du kjenner som jobber innenfor kultur. Så skal det være en arabisk kulturfestival 18. til 22. september med Sahed. Vet du hvor det skal være? Det skal være i Oslo. Ja, det er det vi vet. Men jeg vet at åpningskonserten er med Neibar Roti. Fett.
Det er jo bare kule folk i den barobotifamilien. Jeg vet ikke hvordan hun relaterer seg til de andre, men det er en fet gjeng. Men hun skal synge på Grønland Kirke, så åpningskonserten er der. Men det er i Grønland-området, er jeg ganske sikker på. Ja, vi skal legge ved linker hvis vi finner det også. Men de får mange gjester fra Palestina, og en hund, og...
mange andre arabiske artister, så det blir veldig fint. Og hvis det skjer noe i din by, så fortell oss gjerne om det. Send oss en e-post på palestinapodden at gmail.com så kan vi tipse videre gjennom podden. Yes. Somod? Somod. Mama og baba. Jeg tror...
Ikke lek pappaen min er kulere enn din med en palestiner. Da kommer det dårlig ut av deg uansett. Nå skal ikke vi konkurrere, fordi pappaen din er veldig kul, men det er min. Det er pappaen din også. Men hvis ikke jeg er palestiner, ikke lek med en palestiner. Vi skal snakke litt om foreldrene våre i Somodspalten, den palestinske motstandskampen. Hvor skal man begynne? Ja.
Jeg kan jo snakke litt om din først. Han har jo en dagbok som man kan kjøpe som heter... Diary of a Doctor Intellizator. Ja, som er en ekstremt sterk historie om massakerne som skjedde der, og hvordan det var å jobbe som lege der. Så det er jo...
motstandskamp i fysisk form, men også i kulturell form senere, og bare at han puster og er med oss, er jo også en motstandskamp. Faren din er jo fra Badawi i Nord-Libanon. Jeg møter han jo, han stiller jo opp på hver eneste demo, er så imøttekommende, har jo også
gjort en del ting i denne motstandskampen som jeg vet ikke om jeg får lov til å si eller ikke vi får vi får invitere han inn en dag og absolutt med faren din men ja pappaen din har jo alltid kjempet denne kampen her fra han ble født dere flyttet jo tilbake til Jordan på et eller annet sted tror jeg ikke etter Osloavtalen ja
Så, ja, nei, altså sånn. For å flytte inn til Palestina? Helt riktig. Og så endte du fortsatt opp her, da? Det jeg synes er mest fascinerende, eller sånn, ikke mest, det er mye som er fascinerende med foreldrene våre, men faren din etter han har sett alt det han har sett, og mammaen din, og mamma og pappa som har sett alt det de har sett,
at de i det hele tatt er oppegående mennesker som har oppdrett en familie og fungerer i det norske samfunnet eller i virksomhetssamfunnet det fascinerer meg altså, pappa burde vært i en psykose egentlig, men nei da nei, at de fortsetter å rulle går og har flyttet fra land til land og kommet og lært nytt språk og fått lappen på nytt og fått ny utdanning og
oppdra at tre barn som du har jo også to søsken så det er tre barn der også som klarer å komme seg inn i arbeidslivet og gjøre ting jeg har jo alltid vært veldig fascinert av første generasjonen i Norge fordi de kommer fra ingenting og så klarer man å bygge opp så mye og jeg føler noen ganger at jeg skylder foreldrene mine så mye
Fordi de har latt meg leve det livet jeg har akkurat nå. At vi bor i et trygt sted og jeg får lov til å jobbe med det jeg vil. Men samtidig så har de vist meg hvor jeg kommer fra og hvilke verdier jeg har. Det første man ser når man går inn til mamma og pappa er et stort maleri pappa har malt av Nøkbe.
Og det minner deg om hvor du kommer fra hver gang du går inn. Og det synes jeg har vært så fint, at det har vært en naturlig del av oss. Det å motstånden i seg selv har vært å være palestiner. Dette er også kjernemotivasjonen min til hvorfor jeg er så forbanna på
Sylvie Listhau og FRP-ere, fordi de skjønner ikke den styrken, og de skjønner ikke hvor mye det gir, ikke bare oss, men alle mennesker rundt dem også. De kommer aldri til å forstå den kjærligheten og respekten og somoddelen av våre foreldre, som de mister ved å hate å være privilegierte. For det er en kraft som er vanskelig å sette ord på. Mhm.
Så dagens motspalt til mamma og pappa og palestinske foreldre der ute. Virkelig. Takk for at vi får være palestinere, sier jeg bare. Takk. Det er virkelig noe av det stolteste jeg bærer, å være palestinere. 100%. There is a list.
I og med at vi er på episode 30, takk for at dere har hørt på 30 episoder med oss, det er helt sjukt. Men jeg tenkte da at vi skulle ta et lite tilbakeblikk.
de siste ti månedene og gå gjennom litt forskjellige punkter som vi kan reflektere over. Og det første er noe som har gjort størst inntrykk de siste ti månedene. Det har vært mange øyeblikk, men det er mer en perspektivting for min egen del, egentlig. Men fra man har gått og vært sint og forbanna og frustrert og
Og kjent på alle disse negative følelsene. Og når de første bildene, og det begynte å bli snakket om sultkatastrofer på Gaza, så var det et bilde av en liten jente med en matskål gjennom gjæret. Og da kom det et perspektivskifte for meg til det at hun står der, er ikke bare trist og vondt, det er også en styrke hun har. Mhm.
Og jeg får ikke de øynene hennes. For hun ser ikke sint ut, eller lei seg ut, eller redd ut. Hun ser bare at hun skal fikse mat. Og det er det. Og den styrken i det blikket hennes, den sitter der. Den tror jeg har gjort størst inntrykk på meg. Sånn billedlig hukommelse. For meg har det det at
Man har sett at de har... Det var en video jeg så som var en fyr som lagde en kjøteledning. Har du sett det? Og det er igjen den der styrken at jeg har ikke strøm, jeg har ikke det, jeg har ikke det. Det er liksom alle de pop-up tingene som de kommer med i Gaza. De lager kjøteledninger. De har laget ut nytt bakeri.
De lager en frisørsalong. Han har gjenbygd stua si med det som er igjen av huset. Det er en samling av den somoden, av standhaftigheten. Som palestinere har, det er den ekstreme vi kommer aldri til å gi oss, og vi finner en løsning uansett hvilken situasjon vi er i.
Det tror jeg er veldig stert for meg. Å se hvordan de... For man aner jo ikke hvordan man selv ville ha reagert i en sånn situasjon. Men å se at du mister barna dine, du mister foreldrene dine, du mister hjemmet ditt, du har ikke noe vann, du har ikke spist på tre dager, men likevel så er det sånn at jeg lager strøm med. At man klarer å komme opp med ideer i det hele tatt.
Det er stert. Det er veldig stert. Noe som har gjort deg stolt? Det er veldig mye som har gjort meg stolt. Litt som vi sa i sommerspaten, jeg er ekstremt, ekstremt privilegiert og stolt av å være palestiner. Fy fader. Det kan jeg kjenne på noen ganger også, at det har jo sine...
Det har jo sine oppturer og nedturer, men det å være en del av det kollektivet som vi har som palestinere, det synes jeg, jeg er så takknemlig for at jeg er en del av det. Og så stolt over det samholdet hvor Mida utvidet seg de siste ti månedene med alle
Man har møtt på DM og møtt på aksjoner og møtt og all den støtt. Jeg er så stolt av den norske palestinske bevegelsen. Jeg er så stolt at jeg ser de samme trynnene ti måneder etterpå. At de bare sier, nei, vi flytter oss ikke. Vi sparer banken, eller Norges Bank. Det gir seg ikke. Det er den somoden som har smittet over på...
nordmenn som har gjort dem til palestinere virkelig, den er skikkelig stolt av og veldig stolt av nye venner som jeg har fått som bare er sånn dere kommer aldri til å bli kvitt meg ja det møtte noen helt fantastiske mennesker
som bare ikke gir seg på noe. Det er så fett. Noen skriver et eller annet forforbrukt ut av ordet. Det er helt fantastisk. Norske folk er kule. Regjeringen? Nei. Ok, vanskeligste boykott? Jeg føler liksom at det er mer sånn uvitenhet fra min side. Jeg tror ikke det er noe. Jo, jeg var glad i Adidas.
Jeg var veldig... Altså, jeg var... Jeg... Jobben min er jo å jobbe med merkevarebygging, så jeg var veldig glad i det fra et sånt brand-hode perspektiv. Men når alt det med Bell Hadid og alt det surre der skjedde... Og en del av meg føler det også, fordi at
Adidas er jo et tysk selskap, så det vil jo se at de skatter i Tyskland. Så de tjener jo enormt mye penger. Altså den tyske staten tjener jo mye penger. Og den tyske staten har jo vært helt svimlet i ti måneder, og
sikkert før det også. Så en del av meg var sånn, ah, det er kjipt. Men når det greiene med den kampanjen vi lagde som kom ut da, var jeg sånn, det var kjipt. Men ikke vanskelig. Det var bare en sånn, ok, fuck dere. Ja.
Jeg har hatt en boykott som jeg synes er veldig vanskelig. Og det har ikke noe med mat og sko og drikke eller noe å gjøre. Ja, jeg vet hva som kommer. Og jeg sliter fortsatt med det. Men jeg ser ikke på det. Men det er jo da Seinfeldt. Som jeg har vært en ekstremt stor fan av.
Med en liten, jeg høres ut som den verste palsyne jeg har hatt, med en liten viten om at Jerry Seinfeldt er litt sånn kosesionist. Ja, kosesionist. Jeg liker å putte det der, han er en kjøpesionist. Men etter syvende, jeg har jo til og med sett Jerry Seinfeldt live, men det var en bursdag over. Så det var ikke dine penger? Det var ikke mine penger, men...
Jeg synes Seinfeld er helt tøft. Jeg synes det er morsomt. Og det å scrolle forbi Seinfeld på TV nå, ikke gå inn på Netflix og se på det, jeg synes det er tøft. Men jeg ser ikke på det. Og jeg må slutte å kvote det, for det er så intoktrinert i meg at jeg går ut og kvoter Seinfeld hele tiden. Men ja. Noe du lærte av gjestene? Oi.
Det er mye, ass. Ja, jeg føler jeg har lært noe hver eneste episode. Ja. Ok, kan vi bare tease litt på neste episode? Ja. For den har vi også spilt inn i dag. Ja. Det er jo første gang jeg har knekt midt i en episode. Altså, alt det hun og dine medlemmer har gjort og sett, og måten hun bare serverte alle fakta så tydelig,
Det er lenge siden jeg har tatt inn så mye fakta og informasjon som har truffet meg hardt og emosjonelt. Det har ofte vært på en av sidene. Men der lærte vi mye. Ja, veldig. Må du inn og se på episode? Jeg må inn og se på episode. Jeg føler jo som sagt at vi har lært veldig mye av hver episode. Ja.
Men jeg føler jo også de episodene vi har hatt med Josef Jonas har vært det å liksom forstå ICJ og ICC på et litt sånn dummene plan, hvis jeg kan si det, for han forklarer det veldig fint. Og man får lov til å gå i dybden av det. Det har vært veldig...
Veldig fint. Det var digg, for du fikk noe konkret, så det ble nesten et verktøy som du bare, det her kan jeg ta meg videre. Ja, det er enig. Han har vært flink. Han skal vi snakke mer om. Vi ses, Josef. Og alle de andre. Jeg vil gjerne ha alle sammen på podden igjen. Fra Marte til Mats til Megdi, Line. Alle. Alle sammen. En video som ødela deg.
Jeg har tenkt litt på den her ettertid. Ikke litt. Hvis en video ødela deg, så har du jo tenkt mye på den. Det tror jeg man kan kjenne seg igjen i. Men det var noe med når han, Aaron Bushnell, tente på seg selv. For det var i hvert fall første gangen jeg husker at noe så ekstremt skjedde utenfor Gaza. Der jeg var sånn, oh shit, det her...
De følelsene han har inni seg etter det han har sett på det som skjer i Gaza, at han tar det valget, den ødela meg at det var ikke bare en Gaza-ting, eller en vi palestinere, eller vi som bryr oss om palestinene. Da skjønte jeg hvor stort det her er. Og så er det noe med at de lydene
går igjen, så den ødela meg. For da kjentes det ut som en global medmenneskelig krise. Ikke bare noe jeg tenkte sånn, er det ingen andre som synes det her er sykt, så er det en fyr i USA som tenner på seg selv utenfor en ambassade. Jeg ble bekvalmet på det. Jeg husker vi drev å tekste hverandre da det skjedde, sammen med Ingvild. Det var helt grusomt.
Og så klarer jeg ikke å glemme den jævla idioten med solbriller og pistol i den videoen, eller? Ja. Da ble jeg sånn, det her er så... Amerika på sitt beste og verste av alt mulig. Ja, nei, den er jo egentlig der oppe den også, fordi det var så ekstremt. Ja.
Men jeg har liksom flere, jeg har en video som jeg husker veldig i starten av krigen, som jeg fortsatt får sånn, og det er veldig rart, fordi noen ganger når du er, man må jo prøve å slappe av noen ganger og gjøre sosiale ting og kose seg litt. Men den videoen her, når jeg liksom er i peak glede, ikke at jeg har peaka så mye glede, men når man liksom har det gøy, så plutselig så får jeg det bildet i hodet mitt. Mhm.
Og det dukker opp veldig ofte. Og det er en video Mathes publiserte av en baby, hvor vi ser ribbeina av babyen, og så legger han hånda til babyen oppå babyen. Som er helt
tatt vekk fra kroppen. Og det bildet der, jeg husker akkurat hvor jeg så det, og jeg kommer aldri til å glemme den. Jeg klarte ikke å jobbe resten av dagen. Jeg så den på jobb, og bare, dette går ikke. Den har gjort veldig stort inntrykk på meg, fordi det er også noe med ansiktet i babyen, som er så utrolig fredfullt.
Men samtidig så er det liksom hodet ned. Og bare det den har vært igjennom. Det er mye. Og så var det en video til som knakk meg. Eller to videoer. Eller veldig mange videoer som har knakket meg. Men jeg husker da måtte jeg få lov til å gase. Da satt jeg på bussen og bare ok, nå har det bra. Jeg tror også siden det er mange videoer
En til som også kommer ofte opp igjen hos meg, er den en av de første filmene som kom ut fra at de begynte å bombe teltleiren. Når du, det var så, du var liksom med, og så ser du liksom dem gå bortover, og så drar de ut et lik fra en haug, og så går de videre, og så ser du det liket som er bare totalt brent opp. Og så ser du alle disse tingene skje. Fordi, jeg tror...
Det er noe med at man har fått alle disse historiene, ikke sant? Om det er Telezata, eller om det er Sabra Shatila, eller også bare fikk du det live. Du var sånn, det her kom ut nå. Man fikk alle de der historiene man har hørt opp igjennom på film. Det også gjorde et eller annet med meg. Jeg kom på en siste video, og da husker jeg at
For det hørtes ut som noe ekte. Og det er en sånn agenerert video på Instagram, som er en nyhetsreportasje om den siste fallende israelske soldaten. Nok får alle returnere hjem. Det er et fritt Palestina. Jeg blir helt sånn... Det høres... Den var bare sånn... Og den dro meg tilbake til egentlig...
Jeg bare tenkte så mye på mamma og pappa som har brukt hele livet sitt på det her. Jeg bare ser for meg det øyeblikket mamma og pappa kan se helt fritt på. Det er det eneste jeg ønsker meg. Noe som har gitt deg glede?
Det er jo sjukt å snakke om glede i en sånn periode, men man har jo faktisk opplevd en del fine ting. Vi var inne på det med alle folk man har møtt. Jeg har byttet ut hele vennjengen min de siste ti måneder. Jeg har fått så mye fine folk inn i livet mitt. Det er inkludert. Men jeg skal prøve å ta en sånn at jeg fikk en sånn puff. Mhm.
Nå merker jeg at det kommer ut med data. Ja! Det var fett. Det var noe helt... Altså når en internasjonal... Alle vet hvem det er. Artist. Bare...
Fuck alt. Plateselskaper, samarbeid, jeg er på turné, dette er farlig for meg type greier. Og bare slipper den bangeren. Det er en banger da. Jeg er også som har vokst opp med sinna politisk hiphop også. Så var det sånn at jeg traff rett i ryggmargen. Så den ga meg sånn instant...
Og så er det de tingene vi har gjort sammen. Palestina-podden og Palestina-dagen og Visit Vestbredden og alle de folka man har jobbet med der. Det har gitt meg glede, men også gitt meg mening med livet, egentlig. Ja, virkelig. I hvert fall når vi står i all dritten vi står i, så er det sånn «Nå bruker jeg tiden min godt».
Jeg er veldig enig i alt det du sa, egentlig. Alt fra «Visit Vestbredden på Alstina-dagen». Håpentligvis får vi gjøre det igjen. Men det er et lite øyeblikk. 28. mai. Var det 28. mai? Eller 22. mai? Nei, det var 28. mai. Hvor vi tar ut...
Etter at Norge anerkjente Palestina, så dro en gjeng av oss, vi sto utenfor presskonferansen, og alle sto for skjermer og så på det som skjedde inne. Og så var det bare en liten gjeng av oss som dro på en kafé. Og det var altså så hyggelig. Og da kjente jeg sånn, vi føler at vi har blitt sett endelig. Ja.
Denne gjengen her har kjempet mot det her i ni måneder. Og det var bare sånn, nå skal vi bare feire litt. Rett og slett, vi fortjener det. Og det var så hyggelig. Og så dro vi på Stortinget og spiste kake etterpå. Men det er et eller annet med den dagen hvor jeg følte sånn,
Og det var så deilig å kjenne på. Jeg kjenner jo på det mange ganger, men akkurat det øyeblikket har jeg liksom bare tatt ut og puttet i en spesiell boks. Fett. Tenk så kult det blir når det er et fritt på avsida. Ja, fy faen, det blir ikke for mye til. Da tar vi en uke, ass.
Det var en god oppsmering. Fikk tappet litt i følelsesregistret. Det er sikkert masse vi har glemt. Men vi får ta det på episode 40 hvis vi kommer med noe nye. Skal vi kjøre en konkurranse da? Ja.
I og med at det er episode 30, så kjører vi en konkurranse. Hver vår gjest får en liten motstandsgave, vil jeg kalle det, som er Nasser T fra Ramallah, som er produsert av en palestin i Norge, som jobber med palestinske bønder i Ramallah. Sabah heter T, og er en palestinsk utterte med salvie, anis og kamomille.
Jeg tenker at... Vi kan jo si at det er Ibrahim som spilte inn diktet. Ja, Ibrahim som spilte inn diktet. Og vi gir denne t-en til hver vår gjest, som en takk og en liten smak opp på alle stider. Og nå har vi lyst til å takke deg. Så vi kommer til å gi bort en t. Og det vi ønsker at dere skal gjøre, er jo å gjøre det vi nettopp gjorde med There is a list, er å...
velge en av punktene som vi putter i beskrivelsen under, og si hva som har enten gjort størst inntrykk på deg, gjort deg stolt, vanskeligste boykott, lært fra noen av våre gjester, video som ødela deg, det høres veldig brutalt ut, eller noe som har gitt deg glede. Mhm. Mhm.
Og så annonserer vi vinneren ved neste spalte, som blir da om to uker. Så du har god tid på å tenke deg om å svare. Det var det vi hadde. Tusen takk for at dere lyttet på denne episoden. Og 30 episoder, hvis du har hørt det. Hvis du har hørt 29...
Ja, skippa noen spalter her. Hvis du har skippa spalter, så er det greit. Hør på gjestene våre. Det er jo grunnen til at vi lager det her. Men vi føler jo også noen ganger at vi må faktisk... Vi bruker jo
Vi vil jo bruke tid på å faktisk informere om det som skjer i Palestina i nyhetsbildet, og samtidig få inn eksperter som kan snakke om det de spesialiserer seg i, eller det de kan veldig mye om. Så vi setter veldig stor pris på at dere lytter. Fortsett å gjøre det dere gjør. Fritt Palestina. Fritt Palestina. Ha det!