I denne episoden av Kjærlighetsmønster, snakker Anniken Lien Mathisen med Irina Lien om kroppsbilde, mat og egenkjærlighet. Irina deler sin historie om å sliter med overvekt i 30 år, og hvordan hun til slutt fant en metode kalt Bright Line Eating som endret livet hennes. Metoden fokuserer på å kutte ut sukker og mel og spise tre måltider om dagen med en bestemt mengde mat. Hun forklarer at dette ikke bare hjalp henne med å gå ned i vekt, men også med å forbedre forholdet sitt til seg selv og sin egen kropp.
01:49
Forholdet til mat og følelser påvirker vektkontroll, og en ny metode har hjulpet meg med å finne friheten.
09:31
Taleren deler sine erfaringer med helse, kosthold og kroppsbilde, og fremhever betydningen av egenkjærlighet og selvrespekt.
13:29
Det er viktig å prioritere egne behov, sette grenser og finne støtte i fellesskap for endringer.
19:39
Kosthold kan redusere smerter og forbedre livskvalitet, uavhengig av vekttap, ved å bryte negative mønstre knyttet til mat.
Transkript
Nemnt i episoden
Bright Line Eating
En metode utviklet av Dr. Susan Pierce Thompson som Irina Lien bruker for å endre sitt forhold til mat og vekt.
Spis deg fri
En bok skrevet av Susan Pierce Thompson og oversatt til norsk av Irina Lien, den beskriver Bright Line Eating-metoden.
Dr. Susan Pierce Thompson
En amerikansk psykolog som utviklet Bright Line Eating-metoden.
Mr. Lee
Irnas far, kjent for å lage nudler.
Koreakrigen
En krig som skjedde i Korea og som Irnas far opplevde.
Rheumatikkerforbundet
En organisasjon som jobber med reumatisme og smerter, som Irina Lien har samarbeidet med.
Deltakarar
Host
Anniken Lien Mathisen
Guest
Irina Lien
Lastar
Du hører på Kjærlighetsmønster. Alle kan finne ekte kjærlighet. Anniken inspirerer deg hver eneste uke med ulike temaer, slik at du kan skape akkurat det kjærlighetsforholdet du ønsker deg. Hei og hjertelig velkommen til Kjærlighetsmønster her i studio med Anniken Lien Mathisen og Irina Lien nå i juni. Irina er foredragsholder, forfatter og gründer.
I dag skal vi prate om kropp og mat. Det er sommer, og det er et ganske aktuelt tema for veldig mange av oss. Og du driver jo noe veldig interessant som heter Spis deg fri. Fortell oss litt om det.
Ja, det er jo egentlig litt i forlengelse av det vi snakket om i forrige uke, nemlig dette med egenkjærlighet og hvordan jeg har brukt sunne og usunne mønstre på å vare på meg selv. Så gjennom veldig, veldig mange år fra jeg egentlig var så langt tilbake, jeg kan huske tidlig tenårene, så begynte jeg på min første slankekur. Og det holdt jeg på med opp og ned og opp og ned gjennom 30 år.
før jeg da i 2015 finner en metode med en amerikansk psykolog som bare endrer livet mitt totalt. Hun heter Dr. Susan Pierce Thompson. Hun hadde utviklet en metode som hun kalte Bright Line Eating, som jeg bare må fortelle litt om. Fordi jeg trodde jo i veldig mange år at det var meg det var noe galt med, at jeg var enten lat, eller at jeg var dum, eller at jeg var grådig som ikke klarte å gå ned i vekt. Fordi
Alle ekspertene har jo sagt at du må bare spise mindre og bevege deg mer. Og jeg trente og trente, og jeg spiste sunt, men det gikk likevel ikke. Så det var først da jeg skjønte at det var strategiene mine, og forholdet mitt til mat, og vanlig mine rundt mat, var det som gjorde at jeg sporet av. Og det lærte jeg da gjennom denne metoden. Og så har jeg jo bakgrunn som journalist.
Og er jo et samfunnsengasjert menneske, og når jeg finner noe som funker, så må jeg jo fortelle det til alle vennene mine og alle jeg kjenner. Akkurat sånn som jeg gjorde da jeg traff deg, måtte jeg jo fortelle om til nær og fjern. Så da jeg oppdaget denne metoden, så skjønte jeg bare at dette må jeg jo fortelle om til flere i Norge også, for dette er det jo mange som sliter med.
Det siste tallene er jo at mer enn syv av ti voksne sliter enten med overvekt eller fedme. Så dette er jo et kjempestort problem. Og så er det jo også hva slags forhold du selv har til kroppen din. Fordi mange sliter jo med det uten å ha noe grunn til det. Og andre så er det jo et reelt helseproblem. Og jeg tenker nå når sommeren kommer, vi klærer oss, folk blir veldig bevisste.
Fortell litt konkret, for du sier at du slanket deg og drev med slankekurer. Hva var på en måte egentlig ... Hva som egentlig var problemet? Ja, det er et veldig bra spørsmål, fordi når jeg tenker tilbake til da jeg var ti år, da jeg begynte på min første slankekur, jeg var jo ikke overviktig. Akkurat. Det er jo det som er så utrolig trist å tenke på. Når jeg sitter og setter i fotoalbum, og setter på bilder av meg selv fra den tiden, det var jo bare for at jeg hadde det veldig vondt inni meg.
Og så oppdager jeg at jeg kan døve ubehagelige følelser med mat og etter hvert også drikke. Så det å bli klar over hvilken binding jeg har til mat, det har hjulpet meg med å kunne rydde opp i det også. Og da er det ikke alle typer mat, det som den amerikanske psykologen har funnet ut, at det er to ingredienser som går igjen i all den type mat som døver oss. Og det er jo sukker og det er mel.
Så dette er kjemiske substanser som lyser opp hjernens belønningssenter. Og for noen av oss, det er anslått at det gjelder cirka en tredjedel av befolkningen, så er vi spesielt mottagelige eller disponerte for å på en måte få denne tilfredsstilsen av denne typen matvarer. Så vi døver oss rett og slett. Vi kan døve følelsene våre, eller vi kan fyre opp belønningssenteret slik at vi kan gjøre mat til underholdning og belønning.
Så når vi da kobler masse heftige følelser til det å putte mat i munnen, så blir dette en cocktail som det er veldig vanskelig å motstå. Og det er jo interessant du sier du begynte som 10-åring å slanke deg. Det er jo ekstremt, ikke sant? Men jeg husker jo også allerede på tidlig ungdomsskole, da var vi jo 13 år, så var det jo full slanking blant de fleste av jentene.
Og så starter det, som du sier, dette usønne mønstret av å spise, og så etter hvert blir det et problem. Ja, og da får du også nedadgående spiral, dårligere selvfølelse, skam, usikkerhet, og så gjør det at jeg får masse negative følelser, som jeg kan døve ved å spise mat, som gjør at jeg føler meg enda mer dritt med meg selv, og så føler jeg at jeg må kompensere med å trene, eller ikke spise, eller hva det er man holder på med.
Så det å bryte denne sirkelen og rett og slett begynne å gi, og så behandle kroppen med kjærlighet og respekt, som vi snakket om i forrige uke også.
Så det som den amerikanske psykologen, det som da spoler litt fremover her, jeg oppdaget metoden, får fantastiske resultater, går ned all min overvekt, får en frihet da jeg møter med min egen kropp. Hvor mange kilo var du overvektet? Da jeg oppdaget Susan Pierce Thompson, så gikk jeg ned over 20 kilo.
Men da hadde jeg jo i årene før holdt på med sånn ekstrem trening og dieter, så jeg hadde gått ned 10 kilo før jeg begynte. Så i forhold til toppvekten min, så er jeg nå 30 kilo lettere enn det jeg var på mitt yngste da. Og det som er så fantastisk, etter at jeg gjorde dette i 2015, og vinteren 2016, så har jeg jo vært normalvektig siden. En ting er å klare å gå ned vekt, det er egentlig ikke noe stor bragd. Problemet er jo at de aller fleste bare fyker rett opp igjen.
Så det ender da med at jeg gir ut denne boken som hun har skrevet på mitt forlag, som på norsk heter Spis deg fri, heter denne boken. Så spennende, vi vil gjerne høre litt mer om det. Bare kom tilbake til det at da starter du som 10-åring, uten noe overflødig kilo, og så går du da opp i voksen alder og
Fordi du ikke er i kontakt med hva det egentlig problemet er, så kommer det 30 fysiske kilo ekstra i forhold til din normalvekt som du føler deg vel med å være i nå. Det er jo så interessant, fordi vi spiser for å lette på trykket av disse vonde følelsene. Ja.
Og så blir det bare mer og mer som du sier, for da kommer det enda mer ubehagelige følelser på toppen. Så det er jo en nydelig titel, Spis deg fri. Fortell noe om denne metoden, for det er jo kjempeinteressant. Jeg må følge på en ting til, for jeg hørte deg fortelle. Det som også er interessant nå i forbindelse med kjærlighetsmønstre, er at i min familie, hvor det er flere kokker og veldig mange som er glad i mat, så tror jeg også at det å
fore hverandre. Det å lage mat for hverandre, det er et av vårt mest utbredte kjærlighetsspråk. I din familie? Ja. Så det å ta imot mat, og spise masse mat, og spise til det er tomt, og gjerne spise opp hverandres mat hvis ikke man har... Det er en måte vi viser hverandres kjærlighet på. For du kan jo fortelle hvem faren din var. Ja, pappa, han...
Han er vel blant folk flest kjent som Mr. Lee, nudelkongen. Og han var jo utdannet kokk. Så han lagde jo fantastisk god mat. Så vi har fått mye god mat. Og jeg tror på en måte, pappa vokste opp under Koreakrigen, så han hadde jo selv opplevd mye sult og hungersnød i sin oppvekst. Så jeg tror han følte liksom det å kunne lage mat til sine barn i overflod. Det var kanskje for han også en måte å uttrykke kjærlighet på da.
Og jeg ville jo ikke skuffe pappa. Jeg ville jo vise pappa at jeg var glad igjen. Så jeg spiste og spiste. Så det er også en del av hele denne her merkelige kokteilen som vi har rotet oss borti, som ikke henger sammen med det kroppen egentlig trenger.
Uansett, spis-det-fri-metoden går veldig kort fortalt ut på at vi følger klare og enkle, ufravikle regler rundt mat og måltider. Og akkurat sånn som at en alkoholiker kan bli avhengig av alkohol, så kan noen av oss da bli avhengig av sukker og mel. Og for å tilfriske den, for å bli fri fra denne avhengigheten, så må vi rett og slett kutte ut de tingene som gjør oss hekta. Så jeg har kuttet ut sukker, og jeg har kuttet ut mel.
Jeg spiser bare tre måltider om dagen, og jeg spiser en bestemt mengde til hvert måltid. Så det betyr at jeg tar vekk impuls, lyst og innfall rundt mat. Jeg følger en plan, og det gjør også at jeg kan gi kroppen det kroppen trenger i form av påfyll av næringsstoffer og god mat. Hva består for eksempel frokost, lunsj og middag?
Frokosten i dag for eksempel, da har jeg laget en kjøleskapsgrøt med havregryn og skie og frukt. Vi snakket litt om det rett før vi begynte her. Jeg tar ofte og blander ut den. Det kan være for eksempel med kokosmelk. Akkurat nå har jeg bare blandet ut med vann og masse digg krydder. En lunsj kan for eksempel være en sesersalat uten krutonger. Jeg spiser jo alt det andre som folk flest spiser, bare jeg kutter ut de brødgreiene.
Det kan være suppe til middag i kveld, så skal jeg ha bøf bourguignon, som er en kjøttgryte. Det er kjøtt, ful, fisk, egg, ost, smør, alt det som vanlige folk spiser. Selv om jeg ikke spiser mel, så spiser jeg korn, ris og poteter. Så det er ikke lav karbo. Jeg spiser frukt og alle typer grønnsaker hver dag. Hva slags forhold har du til kroppen din nå?
Det som er så fantastisk når jeg gir kroppen påfyll av det kroppen faktisk trenger, så føles kroppen helt fantastisk ut fra innsiden.
Kroppen min sover godt. Den funker godt. Jeg har ingen smerter. Jeg hadde jo ikke pådrett meg noe sånn livsstilssykdom. Jeg var jo 39 da jeg oppdaget denne metoden. Men kroppen min har det bare bedre og bedre. I går var jeg på en sykkeltur i Nordmarka sammen med to gode venner. Vi har elsykkel, men vi syklet 70 kilometer. Det ville ikke jeg vært i stand til når jeg var 30 kilo tyngre.
Jeg føler meg vel i min egen kropp, og jeg føler meg vel på badestranden. Det som er så fantastisk med å være normalvektig år etter år, er at alle klærne jeg hadde i sommergarderoben i fjor, de passer fortsatt. Jeg har ikke lenger fire ulike størrelser i kleskapet. Det er en følelse av frihet på så mange nivåer. Men også det at hodet kjennes mye klarere nå.
Det høres rart ut, men jeg tror jeg var bedøvet. Jeg gikk rundt sånn toket av mel og sukker i gamle dager. Den er helt borte. Så ja, jeg føler meg absolutt fri da. Det er en helt fantastisk følelse. Herlig. Men vil du si at hvis du på en måte kun hadde mistet de 30 kiloene og ikke gjort den ...
egenkjærlighetsdelen, tror du da at du ville følt deg vel og glad i deg selv? Det eneste som motiverte meg var for å gå ned i vekt. Det var det jeg trodde jeg ville ha. Men når jeg sitter der med fasiten i hånden på andre siden, så viser det seg at den vektingangen er jo bare en bonus. Det er jo alltid annerledes
Nettopp den selvfølelsen, selvrespekten, den følelsen av å være en person jeg kan stole på og møte med meg selv. Det er jo det som er den virkelige gevinsten.
Det at du har tillit til deg selv, at det du vil, dit går du. Og det handler jo om respekt for deg selv. Og veldig mange av de jeg jobber med, kjenner jo på mye indre uro. Og det er jo nettopp det, fordi jeg har ikke tillit til en del av meg selv, for en del av meg selv vil ha det bra, mens en del av meg drar meg i en annen retning og tar valg som gjør at jeg ikke får det bra. Og i dette hele bildet her, så er jo ...
det vi spiser og vekt en stor del av det å føle seg bra, men det er ikke mulig uten den egen kjærligheten. Så hvordan er metoden for det at du har jo kurs på dette? Hvordan er det det fungerer? Hva er det dere jobber med? Vi jobber med veldig mye bevissthøring av det du akkurat var inne på, og det jeg opplever, det har jeg opplevd selv, men også i møte med mange av våre kursutlagere, er jo at
Folk føler det er så vanskelig å skulle prioritere sine egne behov. Jeg kan jo ikke takke nei til den kaken når svigermor serverer. Ok, hvorfor kan du ikke det? Hva er det? Akkurat som jeg snakket om med pappa, når han laget all den maten til oss, kunne jeg ha uttrykt og gjort han trygg på at jeg elsket han og satte pris på han, selv om jeg ikke spiste opp all den maten han serverte meg. Jeg kunne jo ikke det når jeg var 10 år. Da hadde jeg jo ikke noe bedre ...
strategier, men nå som vi er voksne, og det er også en grunn til at jeg har 18-årsgrenser på kursene våre, at dette er for voksne mennesker som ønsker å ta best vare på seg selv. Og det betyr kanskje at jeg må takke nei, våge å sette grenser, våge å kjenne etter hva det egentlig har behov for.
Det tror jeg at vi må ha vært ute en vinternatt. Vi må ha gjort oss noen erfaringer før vi kommer dit, at vi er villige til å, nå må jeg gjøre meg selv til den viktigste personen i mitt liv. Selv om det betyr at jeg må takke nei til hjemmebaksen til svigermor. Vi har online nettkurs,
Og så er det da det går over ti uker. Vi kaller det et grunnkurs. Det som er så fantastisk er at det som vi veldig ofte ser er at folk som tenker at «Jeg har prøvd alt dette, det er nesten så de starter med veldig liten selvtillit på at dette kommer til å få til»,
så ser vi at mestringsfølelsen øker fra uke til uke, og så plutselig etter ti uker befinner de seg på et helt annet sted enn det de trodde da de begynte. De tror jo på en måte at de melder seg på et slankekurs, men det jeg egentlig inviterer dem inn til er jo rett og slett et «Bli kjent med deg selv»-kurs, og «Lær å ta godt vare på deg selv».
For det er jo de strategiene, og det som er så fantastisk, er at de strategiene har jo stor overføringsverdi til alle andre områder av livet ditt. Så gjennom ti uker så lærer jeg deg rett og slett hvordan du kan bygge helt nye vaner, i dette tilfellet rundt mat.
Men den vane treningen, den kan man jo egentlig bruke på hva som helst. Så er det da ukentlige møter, hvor vi har sånne coachingmøter, hvor man kan få svar på de spørsmålene man selv har.
Og så er det jo genialt, fordi alle deltakerne er i en sånn lukket kursgruppe. Det som er så utrolig vakkert å være vittne til, er jo hvordan kursdeltagerne selv støtter hverandre. Når en da skriver sånn, «Å, herregud, nå skal jeg på fest i helgen», eller «Nå er det femteårsdag», eller «Nå er det konfirmasjon», eller «Nå er det bryllup», eller hva det måtte være. Hvordan skal jeg få til dette? Da er det jo nettopp den der kollektive kunnskapsdelingen,
Når en annen kursdeltager som var på 50-årsdag forrige helg kan fortelle at «Vet du hva? Det jeg gjorde var å...» Og det å få den sosiale støtten, det sier jo all forskning når man skal gjøre endringer, så er det mye, mye lettere å gjøre det i fellesskap med andre.
Så det sosiale fellesskapet, det er det de fleste kurstiltragerne trekker frem som det viktigste de har lært. Det å finne likesinnene som kan hjelpe dem og støtte dem på prosessen. Det er veldig, veldig vanskelig å gjøre endringer alene. Veldig vanskelig. Så det er utrolig godt å være i en gruppe, eller ha en coach, en som på en måte ser deg og hjelper deg,
Fordi det er så mange ting som vi bare gjør om og om igjen, uten å legge merke til at jeg har faktisk et valg. For det virker som om jeg må bare gjøre det. Så det er utrolig fint. Men jeg tenker dette med kropp, for jeg er jo veldig opptatt av at vi er jo elsbare akkurat som vi er. 100%. Ikke sant? Så er det sånn at alle må slanke seg for å kunne ha det godt i sin egen kropp? På ingen måte. Det er så viktig. Jeg er så glad for at du spurte om akkurat det. Ja.
Jeg tror at, jeg må snakke for min egen del da. Jeg forbant missnøyene jeg hadde i mitt eget liv med kiloene jeg bar på kroppen. Så jeg tilla antall kilo kroppsvekt, sånn enorm makt,
og det jeg, jeg kan til og med merke det nå, apropos i forrige uke så snakket jeg også om den faren for at man kan ha et tilbakefall, når jeg har det dårlig i perioden, når jeg har det dårlig med meg selv så kan jeg oppleve at jeg går på badevekten, altså bare, hvorfor gjør jeg det? Det er som om jeg tillegger det tallet på badevekten sånn enorm autoritet da i livet mitt
Så tenker jeg bare, tenk på alle de andre tallene i livet mitt som jeg ikke bryr meg om. Jeg måler jo ikke høyden min hver dag, eller jeg sjekker jo ikke blodtrykket, eller ikke sant? Alle andre, har jeg fortsatt størrelse 39 i skolen? Jeg sjekker jo ikke det. Så det er noe med at når jeg har det bra i meg selv,
så spiller ikke det en rolle om hva tallet på badevekten viser. Men vi må på en måte komme ut av den lupen. Det jeg tror vi ønsker er å ha en opplevelse av mestring, ønsker en følelse av velbehag i min egen kropp. Og den er ikke avhengig av om du er, for å si det sånn, tjukk eller slank.
Men det å ha en kropp som gjør det du vil at den skal gjøre, det er jo det som jeg tenker er livskvalitet. Og det må man jo da finne ut av selv, ikke sant? Det er det som er viktig for meg, fordi jeg ser jo mange nydelige kvinner i alle mulige former og fasonger og størrelser, som er så vakre, uansett, ikke sant? Men det viktige er jo at man føler det selv. Ja.
Det å ha et godt forhold til sin egen kropp, det kommer jo med den egen kjærligheten, og ikke kiloene. Men det å ha et sunt spisemønster,
Det er jo viktig uansett. Og man trenger jo heller ikke å bruke den metoden din bare for å bli tynnere eller slankere. Det er jo for å bli fri fra negative følelser rundt mat og det jeg putter inn i min kropp. Ja, som du kaller spise deg fri, at du kan være fri fra negative følelser rundt deg selv og din egen kropp. Ja.
Det er kjempefint at du trekker frem, for vi har jo for noen år siden gjennomført et pilotprosjekt i samarbeid med Rheumatikkerforbundet, hvor ikke vekten en gang var målet, men vi ønsket å se om dette kostholdet kunne ha god effekt for smertepasienter. De som er med i Rheumatikkerforbundet er noen av de som kanskje sliter med de verste muskler, og mye smerter.
Og det var jo helt formidable resultater. I løpet av ti uker så hadde jo deltakerne i snitt gått ned syv kilo, og målet var ikke vekkende en gang for alle som deltok sammen.
Mens smerteopplevelsen, den subjektive smerteopplevelsen, var redusert med 25%. Og enda viktigere er jo at den funksjonsevnen, muligheten de har for å gjennomføre helt vanlige daglige gjøremål, den hadde økt med 400% i løpet av ti uker. Så opplevelsen
oppgaver. For eksempel en kursdeltager som skrev at hun tidligere ikke kunne bruke andre etasjen på huset sitt, for hun var ikke i stand til å gå i trappe lenger, på grunn av så mye leddsmerter. Nå kunne hun løpe opp og ned trappen. Hvordan det føles å være i akkurat den kroppen som gjør at jeg har det godt hver dag. Og det kommer ikke an på kilo, det kommer an på hva slags liv du har lyst til å leve, og hva som er viktig for deg. Så hvis mønstret ditt er at ...
At jeg bruker mat til å sette meg tilbake til en tilstand jeg egentlig ikke vil være i, så går det å bryte den onde sirkelen. Det er så viktig. Fordi at en del av kroppen vår er jo avhengig
til å være i den tilstanden vi ofte følte oss som vi var små. Og ofte så var ikke den følelsen god. Og det som er interessant, det er jo at man da kan føle seg vel, og så plutselig begynner man å spise masse, og så kommer du tilbake i den tilstanden at du føler deg ikke vel mer. Ja.
En av de oppgavene jeg gir, det kan vi også gi til lytterne, den oppgaven vi jobber mye med på kurset, er rett og slett å stille meg selv spørsmålet, hvordan kan jeg belønne meg selv i dag? Finne de belønningene som ikke handler om mat og drikke, for det er jo også en tendens vi har, nå må jeg unne meg noe godt, og nå skal vi feire, og da skal det spises sånn og sånn. Så hvordan kan jeg finne en måte å belønne meg selv på?
som ikke handler om mat og drikke. Det er en veldig fin oppgave. Og det hadde vært kjempegøy å avslutte med, hvordan er det du belønner deg selv uten mat? Det kan for eksempel være, apropos nå som det er sommer, det er, ta meg en halv dag fri, dra ned på stranden, ta med meg en god podcast på øret, eller en bok, og rett og slett bare legge meg ned der.
og kos meg solen. Fantastisk belønning, bedre kan det ikke bli. Nydelig, tusen takk Irina. Tusen takk. Takk for alt du deler av din kunnskap. Jeg gleder meg til å prate videre med deg om et nytt og spennende tema neste fredag. Jeg ønsker deg en riktig god helg nå i denne fine juni måned. Du hørte akkurat podcasten Kjærlighetsmønster. Hvis du vil ha flere tips og triks, gå inn på kjærlighetsmønster.no eller følg Kjærlighetsmønster på Instagram.