‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

12/28/2023

#362 Hallgeirs oppsummering av økonomiåret 2023

Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen diskuterer økonomien i 2023 og gir terningkast for ulike sektorer. Aksjemarkedet, spesielt teknologiaksjer, gjorde det veldig bra, men boligmarkedet var flatt. Rentefondet hadde comeback og inflasjonen var høyere enn forventet. De diskuterer også hvordan den sterke dollaren har påvirket norsk økonomi og hvilken innvirkning inflasjon og renteøkninger har hatt på forbrukerne.

00:33

Diskusjon om økonomiske utfordringer i 2023, med fokus på inflasjon, renter og arbeidsmarkedet, samt terningkastvurdering av økonomien.

08:25

Gjennomgang av Wall Street-selskaper og deres påvirkning på aksjeindeksen, samt diskusjon om valuta og fondsavkastning.

17:46

Teknologifond har hatt stor oppgang, spesielt JP Morgan sitt US Technology Fund, som har økt med 63 prosent.

23:10

Boligmarkedet opplever en prisnedgang, men statistikk viser en generell prisoppgang på 1,3 prosent for året.

30:47

Ulike byer i Norge opplever forskjellige endringer i boligpriser, Stavanger og Kristiansand med store utslag, Bergen med vekst og Tromsø med mest tap ifølge Eiendom Norges prisstatistikk, mens rentemarkedet viser comeback for rentefond i 2023.

Transkript

Nemnt i episoden

Aksjemarkedet

Har hatt en god avkastning i 2023, spesielt teknologiaksjer

Nasdaq

En amerikansk aksjeindeks som har steget 50% i 2023

Standard & Poor's 500

En amerikansk aksjeindeks som har steget 23% i 2023

Magnificent Seven

De syv største og mest verdifulle selskapene i S&P 500, som Apple, Microsoft, Nvidia, Meta, Alphabet, Amazon og Tesla

Nvidia

Produsent av halvledere, spesielt for kunstig intelligens

Meta

Moderselskapet til Facebook

Alphabet

Moderselskapet til Google

Amazon

En amerikansk e-handelsbedrift

Tesla

Produsent av elbiler

JP Morgan

En amerikansk investeringsbank

US Technology Fund

Et teknologiaksjefond fra JP Morgan

AI

Kunstig intelligens, et felt som har hatt stor vekst i 2023

Synopsys

Et amerikansk selskap som utvikler programvare for elektronikkdesign

Oracle

Et amerikansk selskap som tilbyr databasestyringssystemer

Adobe

Et amerikansk selskap som tilbyr programvare for grafisk design og digital publisering

Advanced Micro Devices (AMD)

En amerikansk produsent av halvledere

BNP Paribas

En fransk bank

Energy Transition

Et fornybar energiaksjefond fra BNP Paribas

Storebrand Renewable Energy

Et fornybar energiaksjefond fra Storebrand

Tematika Future Mobility

Et fond som investerer i selskaper innen fremtidig mobilitet

JP Morgans Kinafond

Et aksjefond som investerer i kinesiske selskaper

BGF sitt Kinafond

Et aksjefond som investerer i kinesiske selskaper

Handelsbanken Norge Tema

Et aksjefond som investerer i norske selskaper

Heimdal Utbytte

Et utbyttefond

Landkreditt Utbytte

Et utbyttefond

First Opportunities

Et aksjefond

East Capital New Europe

Et fond som investerer i østeuropeiske selskaper

Schröder sin Emerging Europe fond

Et fond som investerer i østeuropeiske selskaper

Danske Bank

En dansk bank som har trukket seg ut av det norske privatkundemarkedet

Nordea

En nordisk bank

Handelsbanken

En svensk bank

Norges Bank

Norges sentralbank

Eiendom Norge

En norsk bransjeforening for eiendomsbransjen

DNB

En norsk bank

Paul Harper

Aksjestrateg i DNB

Finn

En norsk nettside for kjøp og salg av bruktvarer

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Producer

Magne Antonsen

Editor

Gard Steiro

Guest

Paul Harper

Lignende

Lastar

Nok et år er straks historie, og vi skal oppsummere, evaluere og konkludere økonomiåret 2023.

Og i 2023-utgaven av Hvem var hvor, Hallgeir? Hvem tror du kom på forsida? Finnes det en fortsatt? Nei, jeg vet ikke. Hvem var hvor? Hvem som kom på forsida der? Da husker vi økonomiverdenen. Hvem er det bildet av? I Norge er det kanskje Ida Wallenbakke fra økonomi. Ståsted i hvert fall. Ikke Sindre Finnes?

Nei. Og internasjonalt, ja, det er jo mye snakk om geopolitiske endringer som gjør at i hvert fall økonomiske bilder også endrer seg, så Putin muligens fortsatt er viktig for utviklingen direkte og indirekte, både krigen i Ukraina, men også gjennom det som har skjedd på Gaza, som han...

Har eller ikke har hatt en medvirkning til det. Så, eller i alle fall, nyter forsovet godt av i alle fall at det er en enorm eskalering der, nyter jo Putin godt av, som gjør at oppmerksomheten og det han gjør i Ukraina er mindre. Og dette får jo følge også for økonomien selvfølgelig.

Hvis vi begynner faktisk med konklusjonen, og vi er jo en del av VG, og vi elsker jo terningkast her. Hvilke terningkast skal du begrunne etterpå? Vil du lande på for økonomiover 2023? Ja, igjen for norske ståsted, kanskje. Selv om du alltid har blikket vent utover. Det er jo det som er vanskelig, ikke sant? Ja.

For det summerer jo egentlig opp hele, hva skal du si, rentesetting og inflasjonen i Norge. Det at det som i utgangspunktet er negative handlinger, for det kan si sånn at renta settes opp, at det blir dyrere i butikken, at inflasjonen er skyhøy, og til en viss grad også krona, veldig svak, handler jo også om at det går veldig godt i Norge.

Så på den ene siden kunne den gitt tanninkast 2, på den andre siden kunne den gitt tanninkast 6, litt etter hva du ser på i økonomien. For det er nok tross alt sånn at det er mange år siden folk har hatt såpass trygge jobber som de har hatt gjennom store deler av 2023. Det er mange år siden vi har hatt så lav arbeidsledighet som i 2023.

Det er veldig mange år siden arbeidsmarkedet var så stramt, og bedriftene ropte etter folk, som i 2023. I alle fall i store deler av det.

Og så har det jo vært trange kår i en del bransjer, spesielt bygg og anlegg. Og ja, det har vært oppsikres også i alt ifra, etterprenør til mediebransjen. Men i det store av det hele så har jo fortsatt arbeidsleden holdt seg låg, og lønnsveksten vært svært god.

Så det er jo i og for seg positivt for økonomien. Det er jo lønnsvekst, og ikke minst sysselsetting som er motorene her, ikke sant? Mange av de andre tingene, altså boligmarkedet, ikke minst. Men samtidig så har jo da priserne økt og økt og økt. Ikke sånn priserne, ikke så gale som i 2022, men generelt har de økt. Og det sammen med at renta har...

gått opp gjør jo tross alt at folk ikke føler og de faktisk heller ikke har en bedre økonomi i 2023 enn de hadde i 2021 for eksempel. Så alt i alt

Nei, jeg tror nok de fleste vil være enige at det kanskje er på en 3-er for den norske private økonomien. Hadde jeg vært sensor på en eksamen nå, så hadde du fått 2, tror jeg. For jeg ba deg om å gi et ternekast og ikke en utbrodering. Men det er greit. Slipp unna med å få en 3-er da. 3 pluss, eller?

Tre streik. Ja, det er sant. Hvilken hest du sitter på. Har du noe aksje? Har du noe fond?

sitter med en bolig, skal ikke selge den, så er det jo fort oppe å lukte på både femmer og sekser. Så det er jo, ja, dette er jo, du får, du er ekstryk, jeg kjenner ikke hva den ekstra meningen er. La oss fortsette dette her. Det er vanskelig. Vi skal snakke litt. Det er et godt spørsmål, det er vanskelig. Ja, og det er sånn gode spørsmål fra gode forhold, hvis det skal være. La oss fortsette å tegne, kaste litt terningkast da. Vi skal gå og snakke litt om aksjemarkedet som har vært.

boligmarkedet som har vært, rentemarkedet, ikke så mye rentemarked da, men rentene som har vært. Vi kommer selvfølgelig ikke utenom inflasjon inn i alt dette her.

Vi kan jo begynne med aksjemarkedet, og hvis vi spoler litt tilbake, så gikk vi jo inn i 2023, da var styringsrenta på 2,75%, mer eller mindre 2 prosentpoeng lavere enn den er nå, 1,75 prosentpoeng, men, jeg vet ikke om alle husker det, børsåret 2022, det var traurige greier, ass.

Jeg husker du selv om du hadde noen forventninger til 2023, hvis du var her i mer eller mindre samme studio i fjor. Ja, jeg var vel sånn

relativt optimistisk, men jeg trodde jo ikke at vi ville få det vi fikk. I hvert fall ikke når du tar inn over det som fortsatte å skjedde i 2023. Tross alt, krigen i Ukraina fortsatte jo. Vi fikk jo en tetagende inflasjon, og vi fikk høyere rente enn det vi også forventet oss i utgangen av 2022.

Så det var litt sånn kontrafaktisk da. Hvis vi hadde visst alle de negative faktorene som vi vil se i 2023, hvis vi visste det på denne tiden i fjor, og ut fra det ville beregne en forventet

børsoffkastning, så ville vi brumt. Det tror jeg jeg kan si. For at liksom at Oslo bør skulle stige for eksempel nesten 10%, og at at Standard & Poor's

stiger 23 prosent, i hvert fall hittil i år da. Vi mangler fortsatt noen dager, det skal jo sies at vi spiller jo inn denne før jul, så mangler noen dager før nytter, så det kan jo skje noe før nytter for så vidt, men det er de tallene vi kan operere med nå. Det er jo ekstremt gode tall utenfor

uansett, og spesielt kanskje i et sånt år som 2023 er verdt. Og det er jo for dere som husker 2022, forhåpentligvis noen som husker det fortsatt da, så var det jo spesielt teknologi i aksjene i USA på Nasdaq, falt vel over 30% som fikk skikkelig skikkelig juling. Men det gikk opp igjen, si. Ja, det var, det kan du trygt si, det

det var jo en oppgang på Nasdaq på, ja for til nå på omtrent 50% Nasdaq 100 så heter det den er helt varvittig og der ser man jo igjen også i fondene som har gjort det beste og så videre så det er klart at det der har jo da

Ja, så Nasdaq i aller høyeste grad, men også Standard & Poor's 500, den har jo blitt drevet av de, hva er det det heter for noe? Magnificent Seven. Ja. Den nye fag? Ja, den nye fag. Det er noen som drider litt om det er sju eller ti selskap man skal putte inn i denne

i denne gruppa, men vi kan jo prøve, jeg er ikke alltid så god på akkurat det, på å huske hva som inngår i

Sjuslag for eksempel for julen. Nei, det er goro og kromkake. Også sandkake. Det er jo litt overraskende. Jeg synes at goro er en kake. Men pinne er ikke blant de, tror jeg. Er det ikke det? Nei, pepparkake er der. Jeg så det noe nylig. Serinakaker, sannsynligvis. Serinakaker, hvem er det som lager det? I det hele tatt. Men blant de syv magnificenter har vi jo selvfølgelig to mest verdifulle. Apple, Microsoft,

Vi har Nvidia, som er en produsent av halvledere, heter det vel. Altså de som produserer innmaten til datamaskiner, og spesielt innmaten til mye av det som skjer i kunstig intelligens. Det er derfor de har fått en sånn... De har jo steget mer enn 200 prosent i det på 2023. Da har vi...

Tre. Så har vi Meta, selvfølgelig, som er Facebook. Vi har Alphabet, som er Google. Vi har Tesla, har vi det? Nei, jeg tror ikke det. Amazon har vi i hvert fall. Amazon, stemmer det. Nå har vi sex. Tror du Tesla er der, da? Det er spennende. Vi har jo egentlig ikke lov til å google her, men vi får gjøre det.

US Steel er i alle fall ikke Magnificent Seven så får jeg Denzel Washington etter en hår Chris Pratt Haley Bennet er det en film der ja du har jo nevnt mange store nå da det har jeg

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, vi hadde de. Tesla var der. De var der, ja. Ja, det var der. Så vi hadde de. Og så er det tre til. Nå skal vi ikke google de, da. Men det er tre til som en del også bringer inn. Jeg vil tippe at noe Exxon eller noe sånt, da. Exxon, nei. De er ikke blant de. Nei.

Nei, nei, nei. I teknologi, ja. Nei, nei, nei, generelt. Det er generelt i standarden på 500, så er det også... Nei, men det er først og fremst de sju som trekker opp hele avkastningen i den indeksen. De forklarer nesten hele den oppgangen på...

i løpet av 2023 rett og slett. Så du har det store flertallet av aksjer, dette er altså de 500 mest verdifulle aksjene i USA, eller børsnoterte aksjene i USA. Det store flertallet av de har enten ikke hatt noe børsopptur over hodet, har hatt flatt eller til og med en nedtur. Så det er jo veldig spesielt da, og det gjør jo at oppgangen kanskje er litt mer

så var Fredrik en vanlig viss. Når det var en brei oppgang. Men det har jo verdensindeksen da, er vel opp røffelig 20% i dollar, og røffelig 30% i kroner. Og det spinner oss over på valutaen da. Og

Og man har jo hatt mevinn av valuta i Norge i mange, mange år. Og jeg snakket med aksjestrateg Paul Harper i DNB, og han sa at hvis vi måler avkastning på Oslo Børs i dollar fra toppen til 2008 og frem til nå, så har man en årlig avkastning på 1,2 prosent. I kroner, 6,1 prosent. Så valuta er ekstremt viktig i dette her. Jeg har hatt ekstremt mye å si, og du kan bare...

Tenker deg hvis den kurven skulle gå motsatt vei, altså hvis krona skulle styrke seg like mye som den svekket seg i alldeles året, så vil du få en brutal utslipp.

Brutal hverdag for alle de som har satt penger i i hvert fall vanlige globale fond. Valutasikre fond, så nyter du godt av eventuell bursavkastning, men har du vanlige globale fond som ikke er valutasikre, så eksponeres det jo for valutarisiko, og da kommer jo

dette å slå deg i fleisen hvis det går dårlig med, nei, unnskyld, godt med kroner. Ja, og hvis vi ser på Oslo Børs også, så er vel mer eller mindre halvparten av inntjeningen er jo i dollar, eller ja, først og fremst i dollar. Og

at en svak runde, det har jo gjort at også børsen har gjort det ganske greit. Ja, eksportinntektene, selv om det er jo også i større grad valutasikring for en del av inntektene, så har de definitivt også nyttgått av at det er mer igjen for å eksportere og mindre igjen for å importere. Det er jo eksportbedrifter vi er gode på, det er ikke så mye import her.

Gå på importering og inflasjon, og det hjelper jo med litt sterkere kroner. Det gjør det. Fordi det er jo da, for de som ikke følger med fra uke til uke eller måned til måned, at den norske kronen har, som jeg sier, svekket seg voldsomt i forhold til spesielt dollar og euro. Det blir mindre verdt, og alt det du måler kroner i, det blir også mindre.

Mindre verdt motsatt, hvis du skal importere varetjenester, så øker jo deg i pris, som får en direkte konsekvens for konsumprisindeksen og den målige prisstikringen. Faktisk, jeg vet ikke hvordan det var akkurat i november, men tidligere i haus, så utgjorde jo den importerte inflasjonen, som kaller det, over 30 prosent av konsumt.

pristikkinga. Altså hvis pristikkinga er 6% cirka, så var det importert altså årsaken til pristikkinga importerte priser var rundt 2% penger dette. Det er ganske voldsomt og mye mer enn vanligvis. Så hvis du skal gi et ternekast for G, hvis du skal gi et ternekast for...

For aksje- og fondsparerne, små aksjonærene og små fondsparerne. Nå er det jo godt vant da, tross alt når globale fond, indexfond har doblet seg på de siste fem årene. Så den er godt vant, men jeg vil jo si 2023 også var at tegningkast 6 år. Langt mer både

enn forventet ved starten av året, og det man skal forvente på sikt av aksjemarkedet. Og hva, Halge, jeg tror av ternekast vi lander på for 2024, det vet du hva, det får du høre i neste episode av Tengrader faktisk. For da skal vi se fremover. Ja, men vi kan jo dvele bittelitt også på, når vi er inne på dette, på hvilke faktiske fond også, så det er litt gøy, som har gjort det veldig godt, fantastisk godt.

Og hvilke fond som har crashet. Fordi du kunne definitivt, og mange norske fondskunder hadde puttet penger i fond som gikk ordentlig dårlig i løpet av det fantastiske fondsåret 2023. Så vi skal bare begynne med de, hva heter det for noe, bombene. Så er det jo det som er innenfor spesielt fornybar energi.

Altså, de som ligger på tops nedast på listene, eller øverst på tops-listene, det er jo sånn som BNP Paribas, Energy Transition, du har Storebrand Renewable Energy, førstemte er ned nesten 29%, as we speak, Storebrand Renewable Energy er ned nesten 23%.

Så skal det sies at dette var fondene også som hadde en ganske stor fallhøyde, i og med at de hadde gjort det veldig godt, spesielt under pandemien. Så hvis du kjøpte dette fondet for noen år siden, så hadde du sannsynligvis fortsatt en god avkastning. Men hvis du gikk inn akkurat ved inngangen i 2023, så hadde du tapt. Ja, for det er jo urealisert. Og så er det jo sånn, altså det som er helt øverst på tappslisten er jo

Tematika Future Mobility, som er ned nesten 30%. Det er ganske solidt. Og har du puttet pengene i kinesisk aksje, også store tap, rundt mellom 20 og 23% på henholdsvis JP Morgans kinafond og BGF sitt kinafond. Det er altså fond som kun investerer i kinesisk aksje. Mhm.

Oppå nå. Det er jo da, som jeg nevnte, i teknologi. Der har det vært veldig godt å være. Og litt overraskende om jeg sier, det fondet som har gjort det, dette er jo altså en sneve, altså dette er jo ikke alle fond i verden. Vi har jo brukt...

noen etter sin egen fonds generator her men det er noe tross at det er dyrvalg på noen hundre fond og der gjør jo skal jeg ikke være konspirasjonsteoretiker så jeg tror at det er fondene som gjør det nest best

faktisk har gjort det neste beste om det er faktisk noen et sitt teknologiindeksfond. Så de er opp 56 prosent til glede for veldig mange av våre lyttere, for det er jo en del av de som har sett pengene også i dette fondet. Det som har gjort det aller best, JP Morgan sitt US Technology Fund. Der snakker vi om 63 prosent oppgang.

Og hvis vi går og ser på hva de putter pengene i, så er det jo mange av de store, og noen av de vi nevnte, blant de syv fantastiske, nemlig Meta, altså det er Facebook, Nvidia. Så hvis de har låget, spesielt på Facebook og Nvidia, i løpet av 2023, så har de også truffet veldig godt på

Det som har vært den store bølgen i 2023, nemlig AI, altså alt av selskapet som kan nyte godt av AI-bølgen, de har jo fått en fantastisk avkastning, og det gjelder spesielt av de store Nvidia som lager

men også til og med meta og Microsoft. Ellers ned på lista til JPMorgan så ser vi Tesla, kjenner vi igjen. Også litt mindre et selskapet som Synopsys, Oracle, mange kjenner jo igjen. Mindre og mindre, dette er jo multimiljøet. Absolutt. Det er store selskap med mindre...

Det er mindre enn Apple. Ja, det er det. Og mange kjenner jo også igjen for eksempel Oracle, selv om de kjenner merkenavnene, selv om de ikke nødvendigvis, det er ikke det du finner i din vanlige nærbutikk eller online, så er det de som lager databaser for veldig mye, og det er som innmaten hos

organisasjoner Adobe og Advanced Micro Devices AMD som også er en veldig produsent halvleder hvis det ikke er helt feil og som har gått ikke under radaren men som ikke har gjort like bra som Nvidia kan være at de

kan nyte godt av litt av Nvidia sin oppgang også, fordi det er ikke helt på den nivåen til de. Adobe kjenner penger på å sende ut forslag på at du må oppdatere denne leseren din hele tiden, og i tillegg til et del andre ting da. Det skal sies at dette fondet her som vi trakker om også gikk jo anblant

ble ned i de dype daler i 2022. Da falt det veldig høyt, og det er jo ikke på samme nivå som det var da det toppet ut i 2021, var det vel enda. Så dette er jo en vesentlig del av risiko forbundet med seg. Absolutt, og hvis du ser på topp-10-løster, så er jo også halvparten

Teknologifond, halvparten er også de som setter pengene i spesielt Østeuropa. Så fond som East Capital New Europe opp med 54%. Schrøder sin Emerging Europe fond opp med 53%. Dette er fond som investerer typisk i Ungarske eller Polske banker.

Men poenget er at de opplevde en vanvittig nedgang i 2022. 30-40% på noen få dager etter at Ukraina ble invadert, så følge av at en del av disse selskapene har opplevd

Business knyttet til både nabostater, eller er nabostater til Russland, så investorene rømte jo, og vi kom tilbake til disse landene, og kom tilbake til disse selskapene, og det er jo en del av det vi ser oppgangen til i 2023.

Hvis vi går og ser på hva det siste året har gjort det beste i Norge, så er det et handelsbankenfond faktisk, som ligger på topps da, med Handelsbanken Norge tema. Foran Heimdal utbytte, landkredit utbytte, og First Opportunities, blant annet. Dette er jo fond som har gjort det da, altså teknologifondet, det er jo helt sånn Disney-tall. Her er det mer rolige 17-18 prosent. Det er penger det også. Absolutt, og utbyttefond, vanligvis

skal jo det per def nesten være litt kjedelig. Det er kvalitetsaksje som gir ut utbytte, men har levert veldig bra i lang tid, uten så mange svingninger, og anbefaler også den podcasten vi hadde for vel et par uker siden med forvalter i fondsfinansutbytte. Og med dette holder du fortsatt fast med Ternika 6?

Ja, det er bra. Det er fint at du har lov. Hva vil du si da? Nei, jeg hører på deg alt her i livet. Jeg drikker oransjevin, naturvin og sier mener samme som deg. Vi skal over til et marked hvor jeg tror ikke vi skal fram med sex på terningen. Og det er det markedet vi bor i. Mer eller mindre, bordmarkedet.

Det har jo vært en, hva skal jeg si, man har jo spått dette her i lang tid, at det kommer til å komme nedtur, og nå har vi jo fått den. Ja, men...

Jeg synes det er borte fra Stavanger da. Nå skal du ta fram den andre nasale professorstemmen din og si at ja, for hvis du ser på realpriser så har det vært nedgang. Ja, lenge. Men realboligpriser, det... Ja, men nominelle priser har det jo faktisk utrolig nok vært oppgang til nå. Ja.

Men når vi sier nedtil, så snakker vi jo litt om at vi er veldig godt vant med at boligmarkedet stiger og stiger og stiger og stiger og stiger, og så stiger det litt til. Det har jo ikke vært faktum i år. Nei, det har ikke det. Og spesielt ikke nå i høst, så har jo folk merket godt at det har vært veldig vanskelig å få solgt boligerne sine, og vi har også fått en viss prisnedgang. Mye mindre prisnedgang enn det mange spodde, og

Altså, hvis du ser året under ett, og tar et snitt, så har du framrykt nok til og med november. Så har boligpriserne vært opp 1,3 prosent. Ikke mye. Og definitivt negativt lende hvis du måler det opp mot inflasjonen, men like fullt. Men, og så skal du seies.

Hvis du hadde sett på alle de

som ligger inne nå på Finn, og med justerte priser, og som er usolgt, hvis du hadde tatt med alle de da, så ville du nok fått en ganske stor prisnedgang for året som helhet. Ja, for det er et latent boligprisfall der. Det er ikke gitt at det kommer til synet. Nei, men det vil i alle fall dempe prisveksten ut over 2024, så man får nok ikke det store prisvekst

oppgangen som vanligvis man får, uansett, nå er jo dette trangere økonomiske tider, men også dette vedhenget, per def henger ved. Så, hvis du tenker deg enkelt, la oss si at du bare hadde ti boliger her i landet per dag, og de hadde blitt forsøkt solgt i høst, alle kostet en million.

Og en av de var attraktiv, veldig attraktiv. Selv om det er inflasjon og folk har dårlig råd, så er en av disse boligene som faktisk blir solgt i desember til 1,1 million, mens resten blir værende usolgt. Man har forsøkt å gå ned på pris, 950.000, 900.000, så det ligger altså en solgt bolig til 1,1, og ni usolgte på 900.000.

Hva vil da litt forenklet prisutviklingen ha vært da? Var det et spørsmål til meg? Det var det relativt flatt da? Nei, den hadde jo vært ikke solgt da du? Nei, den ene er solgt til 1,1 millioner og da er jo... Ja, det er jo...

Det er en prisoppgang. I snitt, utrolig nok, så vil jo det reflektere en prisoppgang. Det er jo hvitløgn, svartløgn og statistikk. Det er jo noe samlet i det. Det er nettopp det. Så neste år da, la oss si at det går litt bedre. Og du får satt opp priserne på de nye andre. Kanskje fra 900 til 950 000. Og får solgt alle. I løpet av januar, februar.

så vil jo likevel du få da en prisnedgang. Og det er jo reelt nok da, fordi at kanskje den kjøpte disse boligantegnmiljøene selv i de 950 000, men den prisnedgangen blir...

blir jo ikke synlig før en faktisk selger disse boligene. Det er litt av poenget. Blant disse hullevarene ligger det veldig mange godt nedsatte boliger som ikke inngår i denne statistikken. Så med andre ord, en lang forklaring på hvorfor 1,3 prosent boligprisoppgang i 2023 egentlig ikke forteller oss voldsomt mye. Men forteller oss litt.

Ja, men vi skal jo fortsatt, ikke spå, det skal vi gjøre i neste episode. Det er jo et sånt, de sier jo at det er et latent boligbyttebehov i landet. Altså at folk, man blir eldre på barn, har behov for større boliger, og det er jo begrenset hvor lenge man kan finne seg i å bo trangt bare for å satse på at markedet skal komme opp, så det er jo

Dette er jo boliger som må ut på markedet, og folk må ut på markedet hvert, de tvinges ut, mer eller mindre. Boligmarkedet er jo en super tanker, vet du. Det har fryktet langt i oss nå, hvis man først har...

bestemt seg for å selge før man kjøper. For vanligvis er det motsatt. Man kjøper før man selger i Norge. Man vil liksom ta og være sikker på at man er inn for samme skolekrets, man er inn for samme barnehagekrets kanskje, man er inn for samme by, og i enkelte plasser er det... Bestial er veldig viktig også. Ja, det er sant. I enkelte plasser er det begrenset tilbud,

Så derfor kjøper man før man selger. Men når usikkerheten er så stor som den har vært nå, så er det mange som gjennom motsatte. Da er det en ganske lang prosess fra man går fra det ene, altså kjøpe først, selge etterpå, og til det andre, selge først, kjøpe. Så må man snu det igjen da. Det er først når optimismen har vært en stund, at man kommer tilbake til det vanlige, at man kjøper før man selger. Så det er en trekkhet her.

rett og slett. Det som er litt interessant, hvis du ser på prisendringer siden, altså i 2023, og da snakker vi kanskje om det...

Snakker fort om det her du nevnte, løgn og statistikk. Et annet vanlig bilde på nettopp statistikk er at kanskje den står med en fot i ovnen, og en annen fot i fryserboksen. I gass og brem samtidig, eller? Ja, da har man det passe varmt, eller passe kaldt. Men den fryser både en fot, og så får man båndskader på den andre. Det er sånn britiske kraner, eller sånne vasker, hvor du har en blå og en rød.

Du må ha en kran på hver side av vasken. Ja, fordi i Stavanger for eksempel så har de hatt en prisoppgang på

8% igjen statistikk da, og jeg vet at i disse vanger så sliter man også med å selge bolig spesielt nå men tross alt nesten det samme i Kristiansand, 7,9% kan nok forklares ganske mye av at olje har gjort en comeback de siste årene der etter 2014 så var det jo veldig trekt marked i disse to hele for Sovjet-Vestlandet som følger av at oljeprisen gikk ned

og de legger utrolig bak Oslo, bak Trondheim, bak Bergen og Nord-Norge.

Der har de liksom kommet litt tilbake, så det kan forklare oss litt. For ellers er det jo fra minus 2 prosent i Tromsø, som er de som har tapt mest, til 1,9 prosent i Oslo. Så det er altså Stavanger og Kristiansand som har de store utslagene, mens Bergen er pluss 1,7 prosent, og Trondheim er minus 0,5 prosent ifølge Eiendom Norges prisstatistikk.

Jeg kommer frem i atsebrettet igjen, ja. Perling? For boligmarkedet? Ja. Stort og vanlig, de siste 20 årene så er det vel en trær, en svag trær, vil nok de fleste si, og meglerne vil nok være på et tallet. De har fått mindre gjerd i år enn de ville ønske at de hadde.

Det er jo vanskelig å gi ternekast på renter, føler jeg. Men noe som virkelig, som jeg vil huske ganske godt fra 2023, er jo comeback for rentefond, faktisk. Det var det året hvor dette dukket opp fra glemselen for de store og små sparerne.

Du får rett og slett veldig godt betalt i å låne ut penger til bedrifter. Så det har vi jo, altså er du innskudskunde, eller ikke innskudskunde, for da har du blitt, jeg skal ikke si et stygt ord, men du har blitt...

ganske hardt da, av bankene som ikke har satt opp rentene like mye som de burde. Men nettopp derfor er det mange som går til rentefond. Men for en rentinister som dette, altså en som har større innskudd enn utlån, så er jo nok dette tannekast fem eller seks år. For en som har stor lån, så er jo dette selvfølgelig tannekast to. Ja, for det har jo bolig... Jeg sjekker...

prøvde å finne ut hva boliglånsrenta lå på i januar da. Da hadde husærene gjort et rentebarometer i januar 2023, og da var beste renta da var på 3,87%. Ja. Boliglånsrenta, rett og slett. Så nå var den beste på natt. Drøfte to prosentpoeng over, kanskje? Ja, kanskje. Du vil i hvert fall lett måtte betale drøyt 6% i...

i de vanlige bankene, så du har nok opplevd en par prosentpoeng ventoppgang, ja. Det er ganske voldsomt. Ja, det er det. Og hvertfall for de som har kommet inn på boligmarkedet i

16-17, 18 rundt der, som er vant til at renter, det er bare en kuriositet. Det er det ikke lenger. Nei, nå er det jo sånn at noen banker har satt opp rentene, ikke alle, men det blir i hvert fall viktig utover, og jeg tror spesielt først, nå skal jeg fysse på da, men første kvartal 2024, kan vi si at det blir det store utsikter

bolig, rente, reise da. Forhåpentligvis så er jo altså rentetoppen nådd. Nå får markedet på en måte litt sånn

misforståelig, men null stiller seg. Alle får satt rentene der de mener det er riktig, og så vil den bli værende i et tid fremover, i 2024 mest sannsynlig. Og da vil man se spesielt da, når en del banker altså har besluttet å ikke heve rentene, mens andre har, så vil man se da et mye mer

mye mer konsentrasjon rundt dette med å finne riktig bank for deg. For å ikke snakke om, det som også skjer er jo at Danske Bank har jo sagt fra seg privat kundemarkedet. Noen kunder går til Nordea, noen kunder, fagforeningsavtaler, går til andre banker, Handelsbanken, etc. Sånn at...

Mange hundre tusen kunder, enten de vil eller ikke, som følger veitid da blir duttet vekk fra Danske Bank, som skal avslutte privatkundedivisjonen sin, vil måtte forholde seg til liksom...

Hvor skal boliglånet mitt havne nå? Det er ganske spennende dynamikk. I og med at Norges Bank viser seg å være litt mer haukete enn sentralbanken rundt, som er mer duete. Så

kan jo det gi litt spillerom i pengemarkedet også, for bankene laver jo inn penger internasjonalt også. Så det er kanskje mer rom for litt mer konkurranse. Det er alltid rom for mer konkurranse, spesielt i

på boligrentene. Hvis du skal gi rentemarkedet, du får gi ternekass på det, selv om du får det til eller ikke. Ja, ja, men altså en sekser for innskuddskuntene, en toer for utlandskuntene, tenker jeg. Det er gass og brems, og varmt og kaldt. Siste punktet vi må innom, hvis ikke jeg har glemt noe, er jo priser og inflasjon. Ja.

Det var jo ikke nytt for 2023 at den kommer til å stige, det hadde vi jo allerede overfor der ennå. Det som jeg tror kanskje vil overraske mange, er jo hvor høyt Norge fortsatt ligger i forhold til i hvert fall Europa og USA. Fordi vi er nok vant med muligheten til å være litt sånn flinke sann, hvis du skjønner. Men vi ligger fortsatt svært høyt i forhold til disse nevnte sannsynlige

Landene eller områdene som vi sammenligner oss med, og det viser jo igjen på at, som du nevnte, europeiske sentralbanker, amerikanske sentralbanker, enten hever de ikke rentene, eller skal de snart sette de ned, mens Norges banker gjør en sånn...

Kan du si den hauke-lyden igjen? Hauk! Jeg vet ikke hva det var. Jeg vet ikke hva sånn lyd en hauk lager. Du hadde jo en hauke-lyd. Nei, det var du det. Hauk! Vi må få sånn teller. Hauk! Sånn lyder. I alle fall i en haukete-lyd.

Det er jo for de som ikke er så glad i fugler som det vi er, så er jo en hauk en som er litt mer aggressiv med renner for å få ned bukt på inflasjonen og due litt mer av slappet, for det er kort forklart. Og Norges Bank har vært haukete og satt den opp. Så da har vi like det etter et høyt lende. Fra her av kan det forhåpentligvis bare gå nedover, håper vi, på en gang skole. Så en lavere inflasjon håper vi jo egentlig alle...

for vi håper jo på en myk landing og til alle dere som nå skal ikke vi spå i denne oppklassen men det er jo på mange måter det er også aksjemarkedene har priset inn at vi skal rente markedet en myk landing

Og det er ikke sikkert vi får. Det er første gang i historien, mer eller mindre? Ja, det er andre gangen og sånt, så det er ganske skummelt. Men for all del, det kan jo hende. Ja, det kan hende.

Noe mer vi ikke har tatt med da, sånn i grove trekk? Ikke nevnt så mye om strøm, det var jo et stort tema spesielt i 2022. Litt lavere priser i år, men når vi nå nærmer oss nyttår, så har likefyllt en desember vært en veldig dyr måned, så vi skal ikke, tror jeg, avblåse noen strømkris enda. Nei. Det skal vi ikke. Avblåse, var det sånn pønn, intended, eller ...?

Ja, det kan du si. Du vet jo, vindmøller og blåser og sånt. Ja, det er sant. Det er jo et stridstema det. Bra. Skal vi satse på inflasjon at den får ternekast 2,5 neste år, eller? Hadde det vært et... Jeg vil jo helst ta på lang sikt 2. 2, ja. 2 inflasjonsmålet ned mot her, så er vi der.

Bra. Skal vi si at vi har oppsummert og konkludert og evaluert i litt forskjellige kategorier og konkludert litt om hverandre her, men det har jo i og med vært et år på det jævne. Med store opp- og nedturer. Det var jo en fortsatt løsning. Ja, du kan si. Men igjen da, bildet er godt. Det er et snitt med store opp- og nedturer.

Det får være et punktum for denne episoden. Takk skal du ha, Alger. Produsent, det er Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Når neste gang vi høres, er det vel 2024, har det blitt? Ja, det blir fått det. Da er det spørsmål og svar som innleder året med.

Og så er vi tilbake igjen på torsdag. Fort regnet er det fjerde, kanskje? Fjerde januar, noe sånt nå? I den døren der? Tror det. Og da skal du se inn i Spåkul, da. Så da har du fremtid med å pusse Spåkul av deg, Hallgeir. Og det gleder vi oss til. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.