‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/11/2023

#337 Hva skjer med renten og norske kroner nå?

Pengerådet diskuterer rentestigninger, kronens svekkelse og inflasjon i Norge. Hallgeir Kvadsheim forklarer at rentene trolig vil øke mer, og hva dette betyr for boliglånsrenter. Han diskuterer også kronens svekkelse og dens effekter på ferie og globale fond. Andreas W. Fredriksen stiller spørsmål og gir innspill underveis.

00:02

Renteøkning er aktuelt, og vi bør tilpasse økonomien for mer renteøkninger. Hva med kronen? Dinepenger gir råd om økonomi.

03:21

Økende renter i Norge kan føre til svakere krone verdi og høyere boliglånsrenter for folk, med mulighet for fastrentealternativer.

21:41

Refinansiering med avdragsfrihet kan være en løsning ved økonomiske utfordringer, men det bør vurderes nøye og med forbehold.

26:23

Økonomiske forskjeller øker med inflasjon, spesielt rammer det de med lav inntekt hardest. Konsumprisene har steget, spesielt matvarer.

29:43

Valutaen i utlandet kan være mer gunstig enn norske kroner; bruk kort mest mulig og unngå valutaveksling på Gardermoen.

Transkript

Nemnt i episoden

Euro

En valuta som er blitt dyrere i forhold til norske kroner, og som gjør at folk flytter penger fra norske kroner.

Dollar

En valuta som er blitt dyrere i forhold til norske kroner, og som gjør at folk flytter penger fra norske kroner.

Krona

Den norske valutaen som har svekket seg mot andre valutaer, spesielt dollar og euro.

Pengerådet

En podcast laget av Dinepenger og VG, som gir råd om økonomi.

Dinepenger.no

En nettside som tilbyr råd om økonomi.

VG

En norsk mediehus som produserer Pengerådet sammen med Dinepenger.

Norges Bank

Den norske sentralbanken som setter styringsrenten.

DNB

En stor norsk bank som setter boliglånsrenter.

SIFO

En organisasjon som utarbeider budsjettstandarder som brukes av banker.

XXL

En norsk kleskjede som selger klær produsert i Kina.

KLP

Et norsk forsikringsselskap som tilbyr aksjefond med og uten valutasikring.

Nordnet

En norsk nettmegler som tilbyr spareprodukter.

Sten Berg

En gjest på Pengerådet som har analysert valutasikring for norske fondsparere.

Equinor

Et norsk oljeselskap som investerer i olje- og gassprosjekter.

Jungstorgen

Et sted i Oslo hvor LO og NHO har forhandlet lønnsoppgjør.

LO

Landsorganisasjonen i Norge, en stor fagorganisasjon.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, en stor arbeidsgiverorganisasjon.

Argentina

Et land i Sør-Amerika med høy inflasjon.

Zimbabwe

Et land i Afrika med høy inflasjon.

Albania

Et land i Europa som er et relativt billig ferieland for nordmenn.

Tyrkia

Et land i Europa som er et relativt billig ferieland for nordmenn.

Nord-Makedonia

Et land i Europa som er et relativt billig ferieland for nordmenn.

Italia

Et land i Europa som er et populært ferieland for nordmenn, men som er blitt dyrere.

Spania

Et land i Europa som er et populært ferieland for nordmenn, men som er blitt dyrere.

Portugal

Et land i Europa som er et populært ferieland for nordmenn, men som er blitt dyrere.

Frankrike

Et land i Europa som er et populært ferieland for nordmenn, men som er blitt dyrere.

Skottland

En del av Storbritannia som er en feriedestinasjon for nordmenn.

Strømstad

En svensk by nær den norske grensen hvor det er vanlig å betale i svenske kroner.

Gardermoen

Oslo Lufthavn, hvor det ofte er dyrt å ta ut penger i lokal valuta.

Max Social

Et profilbyrå i VGTV AS.

VGTV AS

Et norsk mediekonsern.

Deltakarar

Gjest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Sponsorar

Dinepenger

VG

Lignende

Lastar

Rente-toppen virker å være et stykke unna, skal vi tro ekspertene. Hvorfor er vi ikke ferdige med renteøkningene, og hvordan bør du tilpasse din økonomi? Og hva skjer egentlig med kronen? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Og, Halger, vi snakker ikke om den britiske kronen, for den er jo avgjort. Den er i hendene eller hodet på en ny mann etter

titals år. Ja, det var på tide. Det var en lang reise mot den kroningen for Charles, vil jeg si. Stemmer. Vi færte jo det med å utilsikta meg å gå på det som egentlig skulle være en slags britisk restaurant her i Oslo, og spurte litt på spøk om de hadde kronation pie, for det er visst nok vanlig å servere. Det hadde de ikke. Og de hadde heller ikke engelsk, hverken engelsk vin eller musøren eller noen ting på kartet, så det var jo

Hva skulle du si? Det var, tror jeg, en frankofil. Litt restaurant-ikledesnaks britiske klær, da. Ja, det var jo trifle-ritten nok som dessert. Ja, for britisk mat for meg, det er altså en reise i brun mat. Det er lite farger, og det skal gjerne friteres.

Det er vel poppes det nå med såkalt beige mat er veldig populært nå. Litt sånn fargeløs mat, men tenderer mot husmannskost. Så var det jo på riktig hakk. Men altså, britisk mat, hva er det? Det er jo curry, og det er mye godt ifra...

Alle kolonierne er sånne. Så de har hanket inn da. Så det er jo mange slunkende britiske kulinariske karter da. Ja, vil du ha oppskriften på den der pieen du snakket om? Gå på godt.no, vår søsterbedrift her i VG, der ligger den. Så kan du spise pie som om du skulle vært Kong Charles du også.

Nok om det. Renteøkning for uke, ny renteøkning, og det kommer mer. Hvorfor gjør du det?

Jo, det virker jo som om ikke renteøkningene har vært nok til å stange inflasjonen da. For så vidt ikke i utlandet, og i alle fall ikke her i Norge. Så da ser det ut til at vi må øke rentene enda mer. Fordi det er jo kanskje det sterkeste våpenet man har mot å øke inflasjonen. For det vil man ikke ha. Det er jo fifi. Nå er jo den på 6,5 prosent, og den skal inn i hvert 2 prosent. Så priserne stiger masse, og det er på en måte...

rente, kall det vekt da, altså hvis du tenker deg vekt i det argumentet for og imot på hver side, den er jo fortsatt ganske i ubalanse for å øke rentene. Det er sterk prisvekst, det er til skyld at den er sterk lønnsvekst også, da har vi fått et lønnsoppgjerd som var relativt godt, det er fortsatt ganske stor

eller i hvert fall ikke noe stor nedgang i boligpriserne, om de går jo opp, altså sesongjustert.

Og sist men ikke minst, det har jo vært en kronesvekkelse som vi også kan komme tilbake til. Og når krona svekker seg, så er det jo ingen god idé for så vidt isolert sett å ha lavere rente enn det utlandet har. Altså rentedifferansen, hvis den er for stor, så vil jo da krona svekke seg ytterligere. Så det er jo ikke så mange argumenter for å holde tilbake nå, i hvert fall ikke i

I de punktene som Norges Bank sin rentekommitté skal gå gjennom, det er det ikke mange punkter for å la være å øke rentene. Så de har jo både økt nå, og det kom jo ikke noen ny prognose. Dette var vel et sånt mellommøte, som det kalles. Det kom ikke noen ny prognose, men Ida Voldmark sa vel nok så klart, som vi tolker den i hvert fall, at det også vil komme en renteøkning i Norge.

på neste møte. Så det er ikke lenge til. Ja, styringsretten er altså nå 3,25%. Vi kan jo si at Sverige er noe høyere, 3,5%. Danmark cirka et prosentpoeng lavere. Men i USA så er den vel...

hva har de for? 5,25% eller noe sånt nå? Eller de har sånn mellom 5 og 5, de har liksom ja, de setter ikke en konkret sum, men det skal ligge mellom intervallet 5,25 og 5,50 tenker jeg, eller noe sånt nå. Så det er jo fortsatt ganske mye høyere rente i noen av de viktigste landene rundt oss da.

Stemmer det. Og da vil jo da krona svekke seg hvis den differensen blir for høy, for da er det lite aktuelt å sitte med norske kroner for en lav rente når du kan flytte til penger eller til euro eller til dollar. Det er eksplomant. Det kan du kanskje ta med hva den er i EU også. Den er 3,75, så den er jo et halvt prosentpoeng høyere der også. Ja.

Litt interessant, hvis vi bare skal ta litt om rente utenlands. Vi har jo hver måned en aksjeråd hvor vi spør noen eksperter, og de har jo veldig god peiling på makroøkonomi, og ifølge markedet, denne størrelsen markedet,

så prises det inn noe rentekutt i USA fra og med september. Og det skal være ny rentekutt, ufølge dette kommer aldri verden til å gå og stemme, men det er for det som ligger inne nå, at det skal være ny rentekutt fremover. Ja, det prises oss inn rentekutt i Norge, men det er vel først ut i 2024 at man, eller markedet da, tror at det vil skje. Mhm.

Kan du si litt kjapt om kronen også da? Den er jo for alle oss som har penger i utlandet, eller som har global indeksfond, så har det vært en periode med veldig, veldig sterk vekst egentlig. Du har sett på avkastningstallene dine stige hver. Du ser på oljefond også, setter jo nye rekorder. Veldig mye av det kan jo relateres til en svak krona.

Og for veldig mange bedrifter så er jo den svake krona egentlig, det kommer ganske godt med. Men for oss som skal til syden i sommerhalget, det blir trasig. Det blir trasig. For å håpe at en del av kostnadene allerede er tatt, det er jo mange som har bestilt, i hvert fall hvis de har tatt parkreiser så har de bestilt reisen allerede på litt lavere kurser, men klart, og sammen med flyreiser,

Kanskje hvis du har bestilt hotell, så har du gjort betalinger, i hvert fall ofte da, så blir den gjort i forkant. Men du skal jo leve også der du skal, og det er jo sånn som det ser ut nå, valutaen er mye, mye dyrere enn det var for et eller to år siden. 11,6 for euro.

Det er jo ikke så forferdelig lenge siden det var på 89, og for dollaren så må du betale 10,6, altså godt over 10 kroner. Med unntak av en ganske kort periode under pandemien, vi snakket om barna ganske forrige uke, så har ikke dollaren vært så sterk i forhold til norske kroner på det med...

I historisk sett da. Så det er en... Du ser vekket fra pandemien, det er en rekordsvak kroner, rett og slett. Og så skal vi forklare hvorfor det er det, og det virker som om det er veldig vanskelig å få forklart det sånn entydig. Og det er i hvert fall umulig å spå hva som kommer til å skje fremover. Ja, det er flere forklaringer som varierer, men noen er...

noen er mer tekniske, noen skylder på politikken, på ufortsigbare rammevilkår for investeringer, men det er klart at det er ikke tvil om at måten vi har satt opp, altså vår eksport og vår oljeavhengighet, er nærknyttet til kronesvekkelsen på den måten at, blant annet teknisk, når

Når oljeprisene er høye, sånn som den var for eksempel i 2022, i store del av 2022, da hadde vi både veldig høy olje- og gasspriser, så skal oljeselskapene sette av veldig mye av de pengene som de får inn til skatt. Vi snakker vel 78 prosent, i hvert fall effektivt kanskje, en plass mellom 75 prosent.

Det er jo enorme mengder som skal settes av rett og slett til den norske staten. Så da må jo Konoko og alle andre selskapet sette av kroner. Og det de gjør da, det er jo at de kjøper kroner. I 2022 så ble de kjøpt med begge hendene fra disse selskapene, fordi de vet at de skal betale en skatteregning i norske kroner. Men det skjer jo ikke...

Det er jo tidssitterslep her. Så de pengene skal betales først i kanskje nå da. Altså der de tjente 2022, det betales fremover nå da, på basis av øveskuttene fra da.

Og inntektene da, mener jeg, for i fjoråret. Og det som skjer da, ok, de øver kroner til norske stat, hva gjør norske stat? De må snuse grunt og kjøpe valuta, fordi oljefondene skal jo investere disse pengene. Og de investerer jo bare i utlandet.

De investerer ikke i Norge, så de kan ikke bruke de norske kronene til å kjøpe norske selskaper. De bruker norske kroner for å kjøpe utenlandske selskaper. Og for å få det til, så må de vekse de om til dollar, euro og så videre. Og det fører da til at norske kroner svekker seg.

Det er jo, kan du si, altså, temporært, den effekten, i alle fall de store inntektene vi hadde i 2022, vil jo avta noe utover 2023. Så man vil jo, man vil kunne anta at den effekten

Den effekten vil svekke seg i så måte før at det er kroner som styrker seg litt. Men det er jo mange andre effekter her. Vi nevnte jo i begynnelsen rentedifferansen, så lenge den er der, selv om den minker, så kan det være utlendinger trekker penger vekk fra norske markeder, for de får bære renter i andre land. Og så, sist men ikke minst, som er det mer politiske, altså vil utlendinger

eller utenlandske selskapet, finner det attraktivt å investere i noe av det. Det er ikke det bare, hva skal jeg si, kvaliteten,

Den politiske vinden som er med på å bestemme, men husk at norsk økonomi og utlandske investeringer i norsk økonomi er veldig knyttet til oljeinvesteringer. Og det har jo låget brakk i mange år, men det er ferdig med å ta seg opp. Så klart at når utlandske selskaper eller for så vidt også Equinor, hvis de skal investere i nye prosjekt,

i olje og gass, så trenger de å kjøpe norske kroner og kjøpe tjenester. Så der vil ISAC selv ha en positiv effekt på kronen

sagt på en annen måte, når det er få investeringer, når det er lite penger som blir investert i den viktigste sektoren her i landet, så svekker krona seg. Så det er klart med på å gjøre norsk valuta svakere. Og det kan du selvfølgelig også blande inn rammevilkår, som en del gjør, altså at

når det blir mer ufortsiktbart med hvordan skatten er for både utlendinger, men også for norske selskaper, akvakultur og så videre, så kan det føre til at man finner det mindre attraktivt å investere. Men husk at mange av disse investeringsløpene er gjort for 2-3 år siden, og en del større investeringer vil komme i Olugas nå, nesten etter to år, etter at planene ble satt for 2-3 år siden, og de så at

Det steik noe mer. Men hele den fokuset på fornybarhet, på SG og så videre, er jo i seg selv en kronesvekkelse. Før 2022-2021 var det ikke særlig poppes å investere noe særlig i olje og gass. Tvertom, du kunne bli nesten straffet for det, både som en bank som lånte penger til næringen, men også som direkte aktør da.

Det svekker kroner rett og slett. Så får vi se om investeringene tar seg opp. Men er en svak krone, er det udelt negativt for norsk økonomi? Nei, vi får jo høyere inntekt til norsk økonomi, og vi har en eksportnasjon primært av olje og gass.

Og litt av selvfølgelig også fisk, de råvarene der, og aluminium, altså for all del, de råvarene der selges jo stort sett i utlandsvaluta, når dollarene stiger, så øker inntektene til den norske staten og den norske selskapet som eksportører. Så det er jo veldig positivt i sektorforstand, men det fører med seg en del negative effekter, jeg husker. Det jeg veldig ofte trukker frem, ok, ferien blir dyrere, men det er egentlig kanskje småpenger i forhold til

i alle fall for en del, den effekten som slår meg i breier, nemlig at inflasjonen øker. Jeg tror den tredelen av inflasjonen er såkalt importert. Hvis du skal kjøpe en jakke som er produsert i Kina, så vil den være dyrere å produsere i år enn den var i fjor. Prisen vil øke hvis kjeden XXL eller hvem det skal være kan ta ut det i økt pris selvfølgelig.

Det vil føre til økt inflasjon, og det er jo negativt. Sånn at kronene svekker seg negativt i seg selv for inflasjonen, og derav også vil føre til økt brente. La oss gå over til hva dette betyr for Ola og Kari da.

Vi kan ta å begynne med renta. Den stiger jo. Da får man jo automatisk høyere bolånsrente. Denne gangen så var det da DNB, som vanlig egentlig, som satt lengst på hendene før de sendte ut denne pressmeldingen. Vanligvis så kom jo den, det var en periode, den kom sånn cirka halv ett fredag. Da var DNB også kastet av det andre seg på bolånsrente.

på den samme vogna, men nå ventet de helt til mandag, så vi fikk en hel helg før de valgte å sette på boligrendsrenta, men nå er den oppe, og de kommer som perl på en snor, alle de store bankene og mindre bankene etterpå. Ja, og de får ikke så mye negativt omtale lenger hvis de øker renta, fordi det er på en måte...

Ja, oppleste vet at det skal skje da, men man får kanskje heller negativ omtale hvis man venter lenge med å senke renter når rentemarkedet går ned.

Det er klart det er jo en tidseterslepp her, og det er litt sånn kurios at denne dagen hvor podcasten sleppes, denne dagen øker faktisk renta for alle DNB-kunder. Men derfra for forrige renteøkning, altså den som skjedde i mars,

I slutten av mars var det vel at Ida Wallenbakke sist satte opp renter, og i og med at det tar seks uker fra da banken melder om at de skal også sette opp renter til den treere kraft for eksisterende kunder, er det ikke nok?

så er det altså først 11. mai at den bygge kunder og egentlig de fleste andre boliglånskunder fra 11. mai og kanskje et par uker fremover får en renteøkning som merkes på faktiske terminbeløp. Og den

Så den er nå effektuert. Så er det jo den rentøkningen som kom i forrige uke, den blir ikke effektuert før da, ja, blir vel den 19-20 juni, altså rett før santans i DNB og i flere andre banker. Så dette har tidssettet etter slep, så det er ikke sånn at du merker det med en gang, men du vil merke det også, fremfor alt hvis disse makroekspertene for et, i hvert fall de mest pessimistiske eller

optimistisk og alt dette som kanskje det pessimistiske er riktige ord her. Hvis de får rett så skal rente opp i tre etapper til med 0,25 altså det vil si styringsrente på 4% ved utløpet av 2023 som igjen fører til en boligrente opp mot kanskje for de

Ja, for vanlige kunder i større banker så kan det nok snuse på nesten 6-tallet i 2024.

Og da er vi jo egentlig nesten på den grensa til hva du skulle kunne tåle fra den første utlånsforskriften, hvis du sa du fikk et lån i 2020, hvor renta var langt ned på en tall. Ja, så hvis du tok opp et lån på 1,5-1,8, så tester banken deg om du klarte 6,5 kanskje, og ga deg lån på bakgrunn av det.

Så jeg tror en del vil merke dette ganske godt, fordi at når banken setter den kalkylen, så bruker de veldig lave, eller de bruker SIFO sine satser for et budsjett, og det er langt lavere forbruk enn de aller fleste faktisk lever etter.

Så mange merker dette allerede nå, at det er stramt og vil gjøre det fremover. Men klart, når bankene satte opp dette, så var jo det med basis også i lavere inflasjonsvekst. Så det gjør i seg selv også at det nok merkes mer enn den kalkylen la det grunn da. Hvilken boligrente kan du se for deg at vi har i 2024 da?

Ja, det vil ligge da mellom 5 og 6. Altså, nå er det vel gode boliglån, da nå ligger vel på 4,25, tror jeg, med noen av de beste avtalerne, og så legger du to på et prosentpoeng hvis hele denne oppgangen blir løst.

dratt videre av bankene, det vil de nok gjøre, i hvert fall på boligrenter, ikke nødvendigvis på sparerenter, da snakker vi drøyt fem på gode avtaler og seks på litt dårlige avtaler. Men det som er litt interessant da, hvis den skal snakke litt om hva folk faktisk kan gjøre med dette,

Jeg sier ikke at det er en anbefaling for meg, men det er interessant at de faste rentene nå er mellom 2-4-4, avhengig av hvor lenge du vil binde. Jeg tror femårsrenta i de beste avtalerne er rundt 4,3%.

Da vet du at det vil være 4,3 i fem år fremover, og så vet du at mest sannsynlig så vil den flytende renta stige til 5-6. Så jeg spår nå at det vil være en langt større entusiasme og etterspørsel etter fastrente. Lån ikke bare fordi at kanskje noen merker at det er trangere tid, men også det er bare et slett sånn at det er så ekstremt mye lettere å selge fastrente lån fra bankene når den ligger lavere enn flytende enn motsatt. Selv om dette egentlig ikke skulle ha noe med hva andre gjør for det,

4,3 på fem år er rett og slett satt på bakgrunn av at rentemarkedet forventer at den flytende rente i samme periode skal være under 4,3. Så det vil jo, slik som markedet er nå, definitivt lønne seg å ha flytende rente.

Og la være å binde, for i snitt så skal det altså, den flytende ligger under 4,3. Ja, den vil sprette opp til kanskje 5-6, men så skal den i prognoserne da, eller i hvert fall i rentemarkedet, synke til godt under 4,0.

I 2024, 2025, 2026, sånn at i snittet de andre blir under 4,3. Så det skal ikke lønne seg, men jeg tenker jo at hvis det er sånn at du er fryktelig nervøs for denne renteoppgangen, for det vil bli en renteoppgang, hvor stor den er, det er det man diskuterer, og du merker at dette rett og slett nesten ikke går, så er 4,3 kanskje en...

en forsikring du bør ta for å sove roligere. Ikke lønnsomt, tror jeg, men kanskje det er verdt det, og jeg tror ikke du vil tape fryktelig mye. Og du kan jo gjøre et både-og-velg, at du har splittet deg, og så har du halvparten på flytende, og halvparten på fast. Så kan du bruke den flytende delen til å betale en rekstra hvis du får...

ekstra lønnsutbetaling eller arv eller hva det måtte være, så kan du betale på den biten og så kan du ha den forutsiktbarheten i den andre halvdelen. Hva er temaet? Folk på Twitter som er meldt om en 3-splitt kan være fornuftig, altså 3-5 år og flytende. Det kan være fornuftig, men være litt oppspående med banken og kreve 3 set med termingubyra og kanskje også 3 etableringsebyra for dette, for det vet jeg enkelte banker gjør da. Mhm.

Hva med å bare refinansere og dra det ut over lengre tid? Er det en oppsjon man bør vurdere hvis man ser at det er stramt? Ja, for likviditeten sin del så kan det være det hvis det brenner i andre deler av økonomien i løpetiden. Avdragsfrihet, bankene er forholdsvis rause med det, og det kan gå utenfor unntaktskvoter også, og det er

antagelig mer, eller jeg kan si, du sparer mer på deg i hvert fall, eller du bruker mindre penger på avdragsfrihet enn å ta opp et ekstra lån i en dyrbank-type forbrukslån, eller annen type dyrfinansiering. Så se på disse mulighetene, og husk at du kan jo også få avdragsfrihet i lånekassen inntil 36 måneder, altså kan du slippe både avdrag og betale rente, betalingsutsettelse etter det.

uten å at de spør om grunnen. Men det er klart det er ikke det første de bør løpe til i avdragsfrihet, men hvis du ser at det er

og at du har andre fakturer som er dyrere og må betales raskere, så kan det være en løsning. Apropos lånekassen, de sendte ut en pressmelding her i april på at det er langt flere som har problemer med å betale regningen rett og slett fra lånekassa. De hadde i første kvartal 2023 146 000 kunder som var minst én betalingsutsettelse. Mens før koronaen som de opplyser var det 121 000 kroner i snitt i løpet av et år.

som bar om dette her. Det kan jo også være at det er blitt mer kjent rett og slett at man har den muligheten. Og, tror jeg, det er en del...

litt mer opportunistiske folk med god råd som tenker at jeg skal heller ha avdragsfrihet i lånekassen der det er en lav rente og bruker mer penger på å kjøpe fond for eksempel. For de ser på det som er en investeringsmulighet, altså du bruker en billig finansiering for lånekassen til å investere i aksjefond. Jeg vet ikke om den andelen er stor, men jeg ser jo på sosiale medier og sånt, så er det en del som velger det. Mhm.

Kan du si at den løpende flytende renta er 3,5% ble det satt opp i 3,5% fra 1. mai mens det da er henholdsvis 4,2 for treårsbinding og 4,1 for både fem og tiårsbinding da i landkassa. Ja, og man kan forvente da at den flytende renta stiger en del mer fordi at det er

Det vet man allerede nå, fordi det har tidssett og sløp, for den blir beregnet ut fra hvor bolig, de beste boliglånsrentene er per andre måned, er det vel. Og så skjer det jo en beregning som legger litt i forhold til boligrentene, og som jeg nevnte, så boligrentene har jo også en liten tidssett og sløp i forhold til Norges Bank sin rentesetting. Mhm.

Det samme er jo for de som jobber i det offentlige, som kan søke lån i statens pensjonskasse. De har jo også samme etterslepe, men akkurat der er jo den flyttende renta nå på 3,6%. Det er jo en god rente, men spesielt i tider hvor renta går opp, så må det være gunstig å benytte seg av dette her, og de har jo

også melder jo på sine egne sider at det tar lang tid å få lån her nå, for nå er det mange som har sett denne muligheten som finnes med å låne der, men les det med absolutt ikke liten skrift, det er en del restriksjoner ved et sånt lån, både på mengde og hvem som kan få det, og så videre. Og at du ikke for eksempel kan få fastrenta i den hvis du skulle ønske det, i SPK altså.

Vi får økte utgifter i form av økte renter, men vi får også mer penger inn, Hågeir. Det er jo tiden for de hare ord og hare forhandlinger og senere kvelder på Jungstorgen rett og slett lønnsoppgjøret. Og det, i hvert fall det

den rammen som LO og NO ble enige om for en stund tilbake, det var jo en liten uke med streik her, men den endte jo på 5,2 prosent. Det er jo et godt plass til på såret, den dekker kanskje ikke hele såret, men det dekker jo litt. Den gjør det, det er et godt lønnsoppgjør, men det er klart likevel, det er litt avhengig av hva som skjer også på de enkelte arbeidsplasser, men de fleste vil jeg anta, vil ligge litt under, altså

vil ha en negativ reallønnsvekst, som det heter, altså at lønnsveksten din ikke vil være like stor som inflasjonen, så om du mister noe kjøpekraft i løpet av 2023, kanskje 2024, og sist men ikke minst rentene øker, så vil du også dra av lasset. Så alt i alt så er det ikke alle som havner i pluss, men jeg tror likevel det er en del som får...

Og til vi kanskje får økt realensvekst, gruppe, altså igjen da, skillelinjene som har vært inne på tidligere på den, altså alt fra før pandemien egentlig, og spesielt kanskje under pandemien etterpå, har gjort at skillelinjen i økonomien kanskje blir større da, mellom de som tjener godt og de som tjener mindre godt. Og ja, så...

Og til klart, har du lav inntekt, så biter inflasjonen rett og slett også mye mer i ditt husholdningsbudsjett, fordi vi har på en måte den basisutgiftene som matvarer drikker, det er en større andel av budsjettet ditt hvis du har lav inntekt, hvis du har høy inntekt, og det er nettopp de komponentene som har steget mest det siste året i konsumprisindeksen, altså type matvarer.

La oss snakke litt mer om den nært stående ferien for mange. Vi skal til mange skatteutlandet med meldelsom, selv om de er svindyre billetter. Det har jeg selv erfart. Vi kan jo ta en liten inflasjonsquiz bare, siden jeg nå sitter med tallene for meg, Alger. Hvilket land i verden har høyest inflasjon akkurat nå?

Det var i hvert fall Argentina med vel 100% omtrent. Jeg vet ikke hvordan det er nå. Nei, de har blitt slått da. Jeg lurer på om dette her lå over Argentina før også, men Zimbabwe ligger jo på topp da, med 150% inflasjon, mens Argentina ligger under 191% inflasjon der. Så de to stikker seg ut da, sånn negativt. Hvertfall skal vi se på inflasjon. Men husk da, folkens, at...

Selv om inflasjonen er stor i et land, betyr ikke den nødvendigvis at du skal se sånn på det. Som et ferieland å betrakte, er jeg ikke sikker på at det blir dyrere for deg. Da skal jo samtidig valutene til det landet dempe inflasjonstrekket, slik at det for deg ikke nødvendigvis blir dyrere å reise dit. Jeg har bare satt og så på en fin oversikt over inflasjonstoppet, men er det noen land i verden

som man ferierer i, som krona har styrket seg mot? Oi, den hele oversikten av alle land har jeg i hvert fall ikke, men jeg har vel sett at land i EU da, eller ikke EU, men i Europa, så er jo land som Nord-Makedonia, Albania, jeg tror Tyrkia, fortsatt relativt sett billige for norske ferierende. I alle fall,

billigere enn altså, når man tenker på sånn som det var i fjor, enn de ferielandene som folk foretrekker, altså Italia, Spania, Portugal, Frankrike. Så skal du få mest mulig valuta for pengene, så må du dra til andre enden av Folkepartiet Middelhavets område enn til Spania. Albania, det er jo også oppenkommende som turistdestinasjoner blir bygget ut på...

i begge enda, så ja, det kan være et eller annet å reise. Men det er lite slik, det er faktisk at de har ikke noen stor økning i populariteten har jeg bedt meg merke i. Men det er jo fortsatt land som er relativt sett rimelig også, så å spise det ikke og bo i. Ja,

Det betyr vel også at valutaen der, altså med andre ord, rammer vel så sterk som det norske krona, sikker seg kanskje enda mer enn det norske krona i forhold til dollar og euro og sånt, sånn at for nordmenn så blir det ikke dyrere, i hvert fall valutamessig til å være der.

Når man er i utlandet og skal dra kortet, da får man gjerne valget. Skal du betale i lokal eller hjemlige valuta? Ja, du må alltid tenke, when in Rome, du må alltid ha det i hodet, for jeg nesten hver gang jeg bestegger Sverige også,

Det er noe med hjernen som er sånn, hvordan var dette nå igjen? Tryggere å betale i norske kroner her. Ja, ikke sant? Tenke litt sånn. Jeg bare tenker, when in Rome, eller when in Strømstad, du er så strømstad. Det er jo norske alle sammen. Betal med strømstadvaluta, eller tøkkforsvaluta, eller

Stoliten valuta, vi må ikke glemme det. Nei, ikke minst. Så bruk kortet mest mulig, varekjøpte da du får mange kort og minsker byer, det er fortsatt en del

Kort som tar gebyr ved uttak i Minebank. Og i tillegg merker jeg at det er en del kreditkort som er gratis ved varekjøp, og som heller ikke trekker rente før du får fakturaen. Men når det gjelder Minebank-uttak, så kan det være at de renter løper fra dag 1 ifra du tar ut pengene.

ikke alle kreditkort gjør det, men mange, så der bør den være oppspart, så ikke ta ut så mye, altså hvis du skal ta ut, kanskje er det for mye mer fornuftig å velge et debitkort da, spesielt et som er gebyrfritt ved uttak, S-bankene får for eksempel ikke gebyr hvis du tar ut i utlandet,

ikke bruke kreditkortet til det, men bruk kortene mest mulig. Nå, jeg bruker jo kreditkort stort sett når jeg er i utlandet til varekjøp, for jeg har litt større tryggheten ved for eksempel Svindel.

og slutt å ta ut penger på Gardermoen da, folkens. Altså, hallo? Det er dyrt. Det er mye dårligere kurser på Gardermoen enn det du får når du lander i det landet du skal til. Så ikke gjør det, med mindre du skal...

Det er et land hvor du vet at det ikke er mulig å ta et lokal valuta på flyplassen når det er vanskelig banksystem generelt. Ja, kanskje, men ellers er det svindyrt. Jeg lurer på hvilket land du skal til da, egentlig. Det er ikke en normal feriedestinasjon, for å si det sånn. Nei, og

Og så kan det være spesielt hvis du skal til et sånt type land, altså et land hvor det er lite utbygd bankstruktur, men det er likevel et minibank eller mulig å ta ut penger på flyplassen når du lander sjekk ut der, fordi at da er valutaen spesielt dyr i Norge. For husk at en del av disse mer perifere valutaene

valuta eller feriedestinasjonene den valuta skal fraktes opp til minibankene på Gardermoen det er dyrt, så det er naturlig at det også koster en del å få ut de pengene fra maskinerne så ja, vent til du kommer til flyplassen sjekk om det er mulig å ta ut penger der

Nå skal det være litt sånne glasse, halvfullte typer her nå da, og være litt opportunistiske. Er det noe man kan... Burde man tatt seg et valutalån nå, eller? Ja, skjønner du hva du vil ha med gutt på nå, glattisen? Skjønner du om det smelter stort sett i hele landet? Nei, det er farlig å si det, men klart hvis du da...

tror, forventet og hørt av en god venn at krona skal styrke seg voldsomt, så vil det jo selvfølgelig få en stor effekt hvis du tar boliglånet ditt i utlandske valuta, men det er ikke noe jeg vil anbefale folk flest å gjøre. Man skal ikke spekulere med boliglånet sitt, rett og slett. Men en annen, kanskje mer nærliggende,

tankeeksperimentet er jo hvorvidt du nå etter hvert skal valutasikre de globale fondene dine. For der har jo vi fått en voldsom god effekt av at norske kroner svekker seg. For dine globale fond, merke deg, global, ikke norske aksjefond, ikke type DNB Norge, men DNB global, de noteres jo gjerne i dollar. Når dollar styrker seg, så får du mer igjen.

I så stor grad at det siste året har vel kanskje sånne globale fond i da, dine globale fond har kanskje steget, ja, nå har jeg ikke sjekket i dag, men 10-15% på et år. Det er utlukkende valutakurseffekten. Ser du på aksjene,

i de fondene, så har de låge flater. Så er det kun valutakurs-effekten. Hvis det går motsatt vei, så vil du tape i en fasistegn 10-15 prosent selv om aksjene i det fondet har like verdi som i dag om et år. Men dette er vanskelig. Kjempevanskelig å spå. Jeg sitter jo med en oversikt der, du kan jo se...

Indexfondet som har gjort det beste, eller nå har jeg bare hentet frem KLP-siden, for de har jo like søste fond, bare noen er valutasikre og ikke. Det som har gjort det beste i år er KLP-aksje Europa Index, opp siste året 27 prosent. Hadde du da gått for aksje Europa Index valutasikre, opp 9,3. Ja, ikke sant.

Aksjeglobalindeks opp 15% siste året. Hadde du gått for den valutasikre varianten, opp 0,66%. Ja, det er ikke sant. 15% er valutasikren. Det er mye penger altså. Så det har forbi vært et veldig dårlig bett å valutasikre

fondene sine. Og vanligvis, i hvert fall etter finanskrisen vel, så har valutasikring vært en dårlig strategi, fordi at hvis du har såt med en fond da for eksempel notert i dollar som altså ikke er valutasikret, så har dette vært som en støtpute for

fall i aksjemarkedet. For når det har vært fall, så har jo ofte også kroner svekket seg samtidig. Men som sagt, KOLP har jo like fond, både som er valutasikre eller ikke valutasikre. Kunne det være lurt nå å bare gå inn i nettbanken eller plattformen din og bare huka for at du skal ha det valutasikre fremover? Mm.

Tusen kroner spørsmålet, eller tusen dollar spørsmålet. Ja, greit. Det er jo svært vanskelig å få med å lytte av kursen. Jeg er ikke noe av å lytte analytiker. Jeg er fristet selv, men jeg avventer litt. Jeg...

Vet jo at historisk sett så har ikke det vært en god strategi rett og slett. Det har vært mye bedre å ligge med et vanlig fond, altså et fond som ikke er valutasikret. En del av disse fondene, der står det jo i benevnelsen av fondene, som du var inne på, KLP, aksje, indeks global, valutasikret. Så da må du flytte tilbake.

til dette, eller flytte pengene over til dette fondet. Det er veldig lett å gjøre. Det er ikke det jeg mener. Det er kjempe lett å gjøre. Du bytter jo bare en Intel samme fond bare med uten valutasikring. Men du kan si at hvis du gjør det, så tar du jo, ja, setter vi skvinsten ved denne valutakurseffekten. Men hvis da kroner svekker seg ytterligere, så blir du ikke, så får du altså ikke noe ytterligere valutakvinst.

Det er kun hvis det styrker seg at du får den effekten hvis du velger valutasykring. Og det er det som er vanskelig, ikke sant? Og som jeg nevnte da, kanskje den effekten av at oljeselskapet og andre bytter, da unnskyld at den norske staten må jo da

kjøpe utenlandske valuta, for de får veldig høy skatteinntekt basert på inntektene fra 2022 og litt ut til 2023. Når inntektene går ned, oljeplissene har gått ned, så vil man anta at disse kjøpene også synker. Det skal i seg selv gi styrka kroner, fordi at du da kjøper mindre utlandske valuta. Norges Bank gjør det.

Men ja, så er det andre effekter da. Klarer vi å holde, vil rentedifferansen mellom Norge og utlandet øke? Det vil den jo gjøre hvis for eksempel inflasjon går mye mer opp i utlandet enn den gjør i Norge, og i dag var det jo ikke jeg ønsker å øke rentene så mye. Det kan være at investeringene i Norge faller, ikke øker de neste årene. Ja.

Det er en suppe med veldig mange ingredienser, så jeg tør ikke gi det som kommer ut som den ferge suppen, om den er økt, eller om krona svekker seg, eller ikke. Det er veldig, veldig vanskelig å si, men

Vi er på en historisk topp da, det kan vi si. Eller historisk bånd, hvis vi ser på krona, og historisk topp på valutaeffekten på fondet ditt. Så en kvær mye å velge hvilken risiko man ønsker å bli eksponert for, men jeg vil ikke komme med noen konklusjoner der.

Nei, Bjørn Erik setter for eksempel i Nordnet, spareøkonom der, han har jo, det har han vært helt åpen om, at han har valutesikret 25 prosent eller noe sånt av fondsporteføljen sin. Det er litt sånn

en fot i mesteparten av vekta i den ikke-valutasikret del, men også liten hedge, liten valutahedge. Men det er jo en stund siden valutasikret det også, så det burde ikke vært en dårlig greie for fremtiden nå. Jeg vil jo også anbefale folk å lure på dette, spole litt tilbake, eller hva man skal kalle i podcastverdenen, altså finn den episoden vi hadde, blant annet finner vi Sten Berg som gjest, hvor vi diskuterte dette med valutasikret. Han har jo gjort en del

analyser av det, og hvor lite det har lønt seg for norske fondsparere å gjøre i hvert fall

Samtidig så kan du si at jo, men altså norske bedrifter de er jo hele tiden ute av valutasikkerhetssignet, så hvorfor skal ikke privatpersoner gjøre det? Det er litt avhengig av, du har jo ikke inntektene dine i utenlandske valuta nødvendigvis, men man kan jo tenke, sånn kan det være risikospredning også, ved at man valutasikrer kanskje noe av fondene sine, for all del. Sånn som Bjørn Eikefors har det gjort.

Vi må da, eller? Hvilke varer stiger mest? Den har vi ikke snakket om. Er det noen varer som ikke stiger masse i pris? Har du noen oversikt på det? Nei, altså importerte varer stiger jo en del som følger av denne ganske sterke kronisvekkelsen som jeg har vært inne på. Men det har jo en treghet her. Altså hvis du skal kjøpe en ny bil for eksempel, så kan det være at

du får den prisen som var satt for to eller tre måneder siden, og innkjøpsprisen, selv om det blir dyrere for forhandlerne å få en ny bil, så vil ikke det gi utslag på priserne før kanskje om

1-2-3 måneder. Så disse prisreguleringene de skjer ikke sånn fra dag til dag nødvendigvis. Men man kan da forvente med andre ord at priser på biler, på varige forbruksgode for ren forbruk også, hvis det er kjøpt fra utlandet, så vil de stige nå etter hvert. Bra! Skal vi gi oss der, kanskje? Da skal du til utlandet i sommer, forresten.

Ja, en liten tur sannsynligvis til Skottland, mitt elskede Skottland, så blir det nok. Der er jo punnen også sterk, men det har vel ikke beveget seg så galt som dollar. Ja, det er jo høyt. Så det er jo solidt det også. Mm.

Ja, så bra. Takk skal du ha, Hallgeir. Produsent som vanlig, Magne Antonsen. Vi er tilbake igjen nå skal jeg holde et punkt rett i munnen, Hallgeir, for nå kommer vi inn i de krevende mai-dagene her. De krevende dagene med mye fri. Vi er tilbake på tirsdag på Podmy med spørsmål og svar. Den 18. er det ikke, da skal vi alle sammen feire Kristelig Innfartsdag på en eller annen måte. Så da tar vi en pause, men vi er tilbake en tirsdag etter en, og hvilken dato det er, det vet jeg rett og slett ikke, for så langt fungerer ikke huet mitt, men vi er nå tilbake snart da.

Har du tilbakemeldinger, send det til oss. Tips at dinepenger.no eller Facebook, Instagram, vi heter jo Dine Penger der også. Ikke glem Facebook-gruppa vår, som vi da så kreativt har valgt å kalle pengerådet. Meld deg inn der og diskutere valuta eller reise eller renter eller hva det skulle være for noe. Jeg heter Andreas Fredriksen og vi høres igjen på tirsdag. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.