Etter et par euforiske år i hyttemarkedet under pandemien, har høyere rente og høy inflasjon lagt en klam arm over hyttene i det norske fjellheimen. Hyttesalget faller kraftig, og det tar lengre tid å få solgt. Men nå betyr det at det er mulig å gjøre et hyttekupp nå. Og hva må du tenke på før du kjøper deg en hytte? Pengerådet er laget av Dine penger og VG.
Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Vi er jo en glasse halvfullt, redaksjon Halgeir, så det skal vi snakke om. Men først så må vi innom litt renteprat også, for det skjer jo litt ting på boligerentefronten om dagen. Det gjør det, og det er jo også en av grunnene til at hyttemarkedet selvfølgelig også går tregt, fordi at det er jo, ikke for å foregripe det, vi skal diskutere litt etterhvert, men det er jo klart at hyttekjøp er jo noe av det første mjøtsettet når renter går opp.
Og Norges Bank satt jo opp styringsrentene, det er jo de fleste fått med seg i forrige uke. Og det har resultert i for en gang skol at ikke alle banker går i flokk denne gangen, virker det som.
Fordi at selv om DNB noen gang vel var først til å si at de hever renter, så er det tre banker som jeg har fått med meg som sier at vi hopper over renteøkningen eller vi reduserer den.
Det er først så var det Sparbank 1 Harlingdal Valdres som rett og slett sa det at vi dropper denne renteøkningen nå fordi vi vil skjerme kundene som vi merker sliter nå etter hvert med økt utlandsrente. Og så var det også to banker på Sørlandet. Sparskillingsbanken som har vel hovedkontor i Kristiansand.
De skjermer renteøkningen for sine ung kunder, og Kristiansand og for så vidt ellers i bankverden, så er du ung så lenge du er under 34 år i hvert fall. Noen under 40. Ja, noen. Så de får en, de lar være å øke rentene for de.
Og også når det gjelder kunder over 34, så øker de bare med 0,15 prosentpoeng. Og det samme med en veldig liten sparbank, litt lenger øst for Kristiansand, Lillesands Sparbank, som vil også, hvis jeg husker riktig, bare justere opprenta med 0,15 for utlånskunder da.
Føler du at det er skapt et lite rom med alle disse rentehevingene? Skapt et rom for litt banker som vil prøve å være litt sånn opportunistiske her, og være litt fremme i skoene, og kaple til seg litt ny kunde? For de har vel hatt en periode med ganske høye marginer også, har de ikke det, bankene? Ja og nei. Altså utlånsmarginene er ikke så veldig høye sammenlignet med hva de var for noen år siden. Men det er klart at da
Så lenge volymet, altså utlånet, er veldig mye høyere enn det var for å lage seg 20 år siden, så tjener de jo greit for å selge sånn på utlån. Men det som de vel i største grad har gjort de siste halvandre årene, er jo å øke marginen på innskudd. Det vil si at det gir en mye lavere innskuddsrente enn det man kunne gjort når du ser på, hva skulle du si,
innlånene til bankene. Så avansen på sparehenter er veldig høy nå for bankene, mens avansen på utlån ikke er nødvendigvis så høy, men som følger da at utlån er så mye høyere enn det var, så tjener de veldig, veldig god penger. Og generelt så er det jo sånn historisk at det går greit i bankene når
Det er høy inflasjon, og rentene øker. Så det er klart de har veldig gode resultater over stort sett hele linja i bankverdenen, bank-Norge. Og tror du vi kommer til å få se mer? Du nevnte noen banker nå, nå vet ikke jeg hvordan de lå an før de besluttet å ikke sette opp renter like mye, eller ikke sette opp deler av. Det kan jo være at de allerede
hadde en ganske lite konkurransedyktig rente. Det er jo en definitiv faktor her også. Sparbanken Hallingdal-Valdres ligger ikke så helt gærent. I hvert fall ikke for enkelte av sine kundegrupper, så lå ikke de så helt gærent. Men definitivt, selv om de lar være å heve rentene, så vil de nok ikke, tror jeg, være på topp.
eller kanskje topp 10 en gang på de nye rentelistene da når alle har satt opp sine renter. Så det er jo en tilpassning også her av konkurransen. Det samme med de to andre Sørlandsbankene. Det er ikke normalt sett noen som... De skår ikke normalt sett så veldig godt på rentelistene. Men det er klart, banksjefen i Sparbanken, Harling Dahlvaldres, trakk jo frem dette at de...
De skal jo ta hensyn til totaliteten her, og de merker jo godt at når folk i lokalsamfunnet får mindre å rytte med, så er det også mindre besøk på det lokale handelssenteret. Det er økte problemer i de lokale håndverkerbedriftene.
Og næringslivet går tre ganger. Sånn at de har utlånt det også. Så de må jo passe på at det ikke kveler etterspørselen fra privatpersoner. For det går jo utover næringskundene i banken. Så de ser jo litt totaliteten her også. Mhm.
Men det går godt i norsk bankvesen. Mens du snakker så henter jeg frem andre kvartalsstallene til DNB da.
Og de hadde nettorenteintekter på 15,2 milliarder i andre kvartal, det høyeste bløpet noensinne. Og dette her er da forskjellen på det banken selv betaler for å låne, og det de kunne betale for å låne av DND. Så det er jo litt å gå på her da. Vi har litt å gå på. Men tror du det blir litt mer sånn der, det har jo vært noen saker om noen militante tilnærminger til dette her også da?
Ja, Rikard Storevik, forbundsleder i Bergen, i et eller annet forbund, han mener jo at man bør kanskje boykotte banker som hever renter. Og jeg har nysgøvd hvor mye de tjener og vil jo nærmest ha statlig regulering av øveskuddene. Det synes ikke jeg er en veldig god idé, men jeg vil først og fremst oppfordre folk, og det har vi snakket om før, men altså, vil du gjøre noe med...
Bankkonkurransen vil jo gjøre noe med de egen renter, vil jo gjøre noe med også de ganske høye øverskuddene, så bytt bank. Det er ikke de forkundene, de beste bankene der, som har de høyeste øverskuddene. S-banken ble jo kjøpt av DNB, men før det, ja, de kjente godt, men ikke
tilnærmelsesvis så gode marginer som de store bankene har. Bulda Bank, like så nybygger, altså de som er på toppen av listene, av rentelistene altså, og som også scorer veldig godt i kundeundersøkelsen. Nå er jo Bulda Bank vel tatt den posisjonen som på sett og vis kanskje S-Banken
hadde i manges hodet, de er ikke de som tjener mest i den vekstfasen som det er. Sånn at det går til å forsøke å bli kunde i en av disse bankene er jo vår oppfordring, fordi det er jo det som kan bidra til også faktisk lavere rente for storbankene sine kunder hvis de ser at dette faktisk virker, at konkurransen virker. Og det er klart, med en gang du
Har noen i fornæringen i et studio, så vil de jo si at konkurransen faktisk virker. Og at det er mange som jeg får sjekke priser og prøver å bytte, men min påstand er at den virker ikke godt nok. Men jeg vil ikke skylle mesteparten av den skolen, og vil ikke legge nødvendigvis på bankene, men på oss som tror at det er mye mer komplisert å bytte, og la være å gjøre det fordi vi enten er...
fortrolig med egen bank, eller tror det er veldig...
Ja, vanskelig, men det er det ikke. Og husk, du kan være kund i en flerebanker, du kan ha lønnskontoen din i den gamle banken din, og heller flytte boliglånet til en ny. Ja, du må nok ha opprettet en type belastningskonto eller en brukskonto i den nye banken nå, som skal lånet skal belastes, men du kan opprettholde altså den gamle lønnskontoen din. Det går helt fint i de aller fleste banker. Og så kan du ha sparekonto også i en treiebank. Dette er ikke noe...
Dette er ikke noe kjernefysikk, altså. Dette er enkelt. Og så er jeg jo enig da, for så vet både...
Det er vel et forslag både fra Husina og fra YS at det er enkelting som kan gjøre det enklere, blant annet at du kan flytte hele lønnskontoen din med alle avtaler og så videre til nye banker for de som ønsker det, uten at du må gå inn og rette opp alle typer avtaler selv. Det ene, og et annet veldig godt forslag synes jeg fra Husina, dette at finansportalen og rentelystene ikke bare skal gi informasjon om hvem som er best, absolutt.
akkurat nå, men at den skal få oversikt over gjennomsnittsrente. Hvem er det som faktisk har vært best de siste 6, 7, 12 måneder? Det er viktig informasjon, spesielt når bankene endrer rentene så hyppig som de gjør tross alt nå, for da blir det vanskelig å følge med.
Så ikke det som en profilert forbrukerekonom sa, sett deg ned, puss dypt inn, sette i yogamatten kanskje en grønn T, nå finner jeg på, og det er den måten du skal takle renteøkningene på. Det er ikke det man skal gjøre, man skal rett og slett bytte bank.
Man bør det. Kan du også nevne at hvis jeg gjorde en liten test, sjekket litt på hva boliglånsrentene er, og det er jo selvfølgelig hvis du jobber i offentlig sektor, har muligheten til å ta opp et lån i statens pensjonskasse, og har mulighet til å vente dritlenge på å få det lånet, så bør det være en mulighet. Vi har skrevet om det hos oss på DinPenger tidligere også, men SPK er en fin mulighet nå som renta fortsatt er på vei oppover. Absolutt.
Skal vi dra til fjell, sa Aagein? Ja, det skal vi. Uke 40 og 41. Det er 41 på Vestlandet, kanskje, hvor man har ferier, for det ikke blir for mye trøkk på Gjeilo og Gol. Ja, for i Rogaland, det er sikkert Rådeland også, eller Vestland, der er det vel uke 41 og 40 her på Pauslandet. Da er det høstferie, mange skal opp
Og en del skal kanskje feriere på familiehytta, låse venner eller andre, eller leithytte, og tenke at nå kanskje er det en god timing å kjøpe bøk.
så de skal kanskje på visning også. Ja, for det er jo en viktig salgsuke, for salgsuker, for spesielt hyttene på fjellet. Men det er jo etter, som vi sa innledningsvis, etter noen år under pandemien, hvor folk stod i kø, mer eller mindre, for å komme seg på en hyttevisning, så er jo ikke det situasjonen i fjellheimen akkurat. Nei.
Det er omsatt hittil i år, det er et tall fra Provencentret, 20% færre fritidsboliger. Det tipper jeg de har med sjøhytter og innlandshytter og alt sammen. Og i følge det tallet fra DNB eiendom, så tok det i august, det er de siste tallene vi har sett fra dem, 103 dager på selve en fritidsbolig, økning på 67 dager sammenlignet med fjorer. Så det går trått.
Og de merker også Finn Eiendom, hvor det ligger færre hytter til salgs, og det er lavere trafikk rett og slett på disse annonsene her. Så da, som sagt, vi har glasset halvfullt, Algeir. Dette er tiden på å slå til, er det ikke det? Jo, det kan det være. Det er jo en grunn til at det er lav temperatur, fordi at folk er
Eller det er to gode grunner, kanskje, som vel også er trekt frem delvis i den artiklen som den eminente med programlederen min har skrevet. Det ene er jo at vi kjøpte litt fra oss under pandemien. Da skulle jo alle opp og kjøpe hytte på fjellet. Både fordi at, ja, hva skal du si, man hadde mer tid. En del kjøpte jo også opp hus
pussingsobjekt på fjellet, brukte litt mer tid på rett og slett å pusse opp hyttene. Og så var det jo dette med hjemmekontor. Det var mye større etterspørsel og spørsmål
til hyttemeglerne på hvorvidt man kunne bruke hjemmekontor på hytta. Altså, er det god bredbåndforbindelse for eksempel? Og kjøpsinteressen var jo enormt stor under pandemien, og mange kjøpte det sett fra seg. Så det er ikke unaturlig at det kom en litt sånn nedgang etter det, når tross alt så mange har vært oppe og kjøpt.
det tømte seg litt av de som var på kjøpene. Men det viktigste er jo rentene. Vi vet jo fra tidligere finanskrisen og så videre at man kutter, selvfølgelig en del av det man kutter først er jo også
alltid fra møbelinnkjøp, sportsutstyr, elektronikk, men også større kjøp som hytte. Fordi at svært mange, ikke alle, men svært mange finansierer jo dette med å ta opp lån på boligen sin. Og
For det første så kan det være vanskeligere å gjøre det, fordi at kreditvurderingen blir jo selvfølgelig strengere og vanskeligere å passere, når du tross alt skal ikke bare takle en rente på kanskje 6%, men du må jo faktisk også, eller banken må beregne at du takler en rente på 9% på opplåningen, fordi at ditt stresstest i økonomien din får pluss 3% poeng.
gått litt ned, var fem før, men nå er det tre for så vidt også, maks 7%. Men det gjør jo at mange ikke får låner, men i tillegg så er det jo selvfølgelig dyrt da, når du betaler 6% på lånesummen. Og det er jo, da går jo interessen ned. Det vet vi jo fra tidligere, det skjer jo tydeligvis nå også. Men jeg så jo, det var jo også ganske store forskjell i type...
Men det er klart det har jo en sammenheng også med hvor det er størst andel hytte. Altså de fjellkommunene som hadde høyest antall usolgte hytte var Trysil, Hol, Ringebu. Ringebu er der man finner blant annet Kvitfjell.
Øyer, hvor Hafjell inngår, og Sirdal i Rogaland, som faktisk er den eneste kommunen som er like definert som Østlandskommunen. Sirdal er der alle forstavanger skal ha fjellhytter seg. Oljemiljarderne. Oljemiljarderne, og miljonerene. Ikke minst må ikke glemme dem, det er fort å glemme dem også. Nei, nei.
Hvis du tror at dette er tidspunktet hvor du kan få en fet hytte rett ved siden av alpinanlegget, så er det stor forskjell på hvor hyttene ligger. De hyttene som ligger ved de store etablerte alpindestinasjonene, der har jo volymen gått ned.
Men det er ikke like lett å få gjort noen kup der. Hvis du ser på, det var eiendomssjefen i hyttesjefen rett og slett i DNB-eiendom,
som sier det at hytter og leiligheter ved de store alpine stasjonene, der volymet er ned 20% ned, det er jo et stort volymfall men medianprisen er opp 6,1% så de er fortsatt populære, og så vet vi at det er jo flere store prosjekter som har blitt skrinlagt så det kommer jo sånne store leilighetsprosjekter og sånne ting, jeg har vært på Hemstad med det som ikke blir gjennomført nå
som gjør at dette her er interessant i steder. De mest populære stedene og de mest populære destinasjoner og beliggenhetene, det tror jeg er vanskelig å gjøre en sånn der sinnssyk kupp i hvert fall. Nei, men jeg ser jo at i hvert fall Megland i disse områdene, det er klart at den skal jo alltid lytte litt forsiktig til råden, men det var ganske mye bra her å
De innrømmer jo selvfølgelig at det er kjøpersmarked, og ikke minst det man husker på når det er en prisantydning på en hytte, at de fleste selgerne nå er villige til å forhandle med kjøperne, og husk at det er jo ikke bare pris nødvendigvis man kan forhandle om, det kan være
enten at den skal skje raskt eller at den skal skje lenger frem i tiden, det som var utgangspunktet. Det kan være også inventar. Spesielt når det gjelder hyttekjøp, så er det jo mange som er interessert i å selge hytter med nesten alt det som er inventar.
men som i utgangspunktet kanskje har tenkt å avtale en egen pris for det inventaret. En del av det er jo ganske kostbart også, enten det er møbler eller det er type hvite varer, brune varer, som ikke står der som fast inventar, så det går an å forhandle oss om disse tingene. Men et segment som gikk veldig, veldig bra, eller det gikk jo alt bra under pandemien, var jo sånne innlandshytter, hytter som ligger i veldig
ved store vann i lavlandet. Hvis du går inn på Finn noen gang, så kan du sortere på innlandshytter også. Dette er jo gjerne litt sånne gamle hytter som trengte opppussing, og man hadde jo masse tid, og hadde ikke noen annen til å bruke penger på, da Norge var stengt ned. Disse ble jo solgt, om ikke varmt vetebrød, som var til å lunke av vetebrød, når Erna stengte landet.
Her har jo prisen falt kraftig. Det er jo mange som har kjøpt dette her, og funnet ut at dette her har jeg jo ikke tid til. Nå må jeg på jobb igjen. Og jeg har masse penger å betale på bolånet mitt, kanskje. Det er det jeg som tenker litt på vegne av hytteeierne. Men det er tregt. Det er litt færre hytter til salg. Så mange som sitter på gjæret og venter. Kanskje det kommer til å komme et ras nå, uke 41-41.
Hvis man da er i den heldige posisjonen at man har penger å bruke på en hytte, da bør man jo sette opp noen regnstykker på forhånd. Hva bør inngå i disse regnstykkene før du kjøper noen hytter? Det er jo sånn, og da kommer det en sånn advarsel på forhånd. Dette er jo en slags disclaimer, festbrems-disclaimer. Det er jo vanskelig å regne hjem en hytte. Altså, den...
Døgnprisen, det skal vi jo ta litt senere, men den døgnprisen, jeg bare sier det med en gang, den er jo ganske høy for de aller fleste kvinner.
man kjøper. Og spesielt selvfølgelig når renta er høy. Så det er jo du kan ikke rikne med akkurat å tjene penger på hyttene. Det er jo noe som har gjort det selvfølgelig de siste årene. Kanskje det er noe som solgte under pandemien, tjente bråte med penger, men
Men det er ikke derfor man kjøper hytte, primært for å tjene penger, annerledes med boligmarkedet. Så er det sånn forskjell selvfølgelig på hyttemarkedet også. Det er nok en større betalingsvilje, en mer stabil betalingsvilje på kysthytte, sjøhytte, sjønære hytte, enn det er i fjellkommunene, fordi det reguleres rett og slett flere hytteområder der, mens på kysten er det store restriksjoner som gjør at det ikke legges ut så mye nye hytteområder.
Så du tjener nok ikke så mye på det, men så er det jo et spørsmål, hvordan skal du lavere og tape så mye på det, og hvilke kostnader skal du legge inn da? Det er klart, hvis vi bare tar utgangspunkt i en ...
Det er blitt egentlig, du finner jo definitivt hytte til både 500, 600, 700, 1000 år. Også fine fjellområder. Der er det ofte sånn at enten ligger de litt langt ifra veien, eller at de ikke har innlagt strøm, eller at de ligger et godt stykke ned fra type...
fjellområde eller skieområde, enten at det er en langresleipe eller en alpinbakke. Går du opp mot to millioner, så vil du nok finne hytter som
der du får med de fleste av disse momentene. Altså at det både er innlagt strøm og vann, og at det ligger mer sentralt og mer populær beliggenhet. Igjen, ganske stor variasjon selvfølgelig på området. Men hvis du tar utgangspunktet, at det er en hytte til rundt 2 millioner, så å tenke det at den skal fullfinansieres rett og slett ved at du utvider boliglånet,
så blir jo rentekostnaden det aller største momentet her. Det er jo rundt 70 000 i årlig rentekostnad etter skatt du må regne med hvis du skal belåne en hytte til 2 millioner.
en rente på 4,5. Fordi at vi må ta de litt lange brillene på og tenke at renta kommer til å gå ned, men ikke nødvendigvis til det nivå vi var vant med. Vi nevnte pandemien.
Da kunne man jo belåne en hytte til halvannen til to prosent, og det klarte det også gjorde jo at det var veldig mange som ville ha hytte. Ikke bare at den så behov for et sånt utvidet hjemmekontor eller
At det var fint å ha hytte på fjellet når man ikke kunne reise utlandet. Så 70 000 i året, 4,5 prosent, det er vel en rente vi kanskje skal gå tilbake til, altså en litt mer normal rente. Det kan godt være det blir lavere, men la oss bare sette opp det som utgangspunkt. 70 000. Så må du huske på litt avhengig fra selvfølgelig hytte til hytte, men du må ha med vedikeholdet.
løpende likehold det kan være at du må ta på maling typisk er jo noe man bruker mer penger på på ei fjellhytte enn hjemmeboligen fordi det er tøffere der oppe på fjellet, blåser mer snø kanskje eller for så vidt også på sjøen hvis det er nært saltvann så skal det rettes opp noen takrenn etter snøsmeltinger, det faller kanskje et tre ned på et stakitt og så videre
kanskje et rass og skulver som skal byttes ut, er større... Det er større behov for et likehold på en hytte. Så hvis man bruker for eksempel 200 kroner per kvadratmeter årlig som en slags...
Jeg tror mange må legge på mer. Så vil de da få en 75 kvm stor hytte på løpet av 15 000 i året, i rent vedlikehall. Kjøper du ny en, så er det selvfølgelig lavere.
Så er det strøm. Det er jo blitt en stor festbrems for en del nytteeiere. Rett og slett at du ikke får strømstøtta for fritidsboligen din, bare for primærboligen, eller hvis det er definert som sekundærbolig. Det er jo noen hytter som er definert som sekundærbolig, da får du faktisk strømstøtta. Men ikke hvis det er lignet som en fritidseiendom.
Og selv om du bruker hytta lite, så går det jo med noen tusenlapper til strøm og ikke minst nettleie. En del av rekningen er jo fast avgifte, moms og så videre. Og mange ønsker jo å ha en liten dunk i hytta, i alle fall på fjellet, gjennom hele året, i alle fall på bevinteren da, for å unngå froskader. Det er jo mange som rett og slett sparte seg litt det fant utenfor.
nå i vinter, ved å sette ned strømmen til null, og så fikk man frostskade på hytta si, som var mye høyere enn strømrekningene. Det går jo bilder fra frysjersikringsselskapene som sender rundt, det kommer vel gjerne sånn når frosten kommer, bildene av hytter som ser ut som en isklump, mer eller mindre, for det har fått frostspreng da.
glemt å skru av vannet, kanskje. Så har det vært vann i rørene, og så har det kommet frost, og så blir det varmt, og så sier det puff. Det gjelder for så vidt dere som er hjemme også. Hilsen en som fikk sprengt to utekraner i fjor, for at han ikke hadde gjort det han skulle. Så det er ikke noe særlig gøy. Men det er klart at noe kan man jo...
Selv om man har en liten lunk, så kan det være ting man kan koble av. Jeg trodde jo, men det er kanskje en myte det, at man alltid skulle ha på kjøleskapet på litt lunk, men det var vist helt greit. Vi begynte med å skru av kjøleskapet helt når vi drar. Det funker greit med litt mer moderne kjøleskap. Skulle du ta ut maten først da? Det er lurt. Det er veldig lurt, ja.
Jeg er ikke helt idiot, men jo, ganske faktisk. Jeg kunne jo faktisk. Man vet jo aldri, man vet kanskje noen som har fryseren full av mat. Nei, det har Halger sagt, han drar jo til den. Stoler du på han? Det kan være truen hans til gjennom lignende, faktisk. Når det går litt fort. Men la oss si 6000 på strøm for en sånn hytte, du bruker ikke så mye.
Forsikring, må du ikke glemme. Dette er faste kostnader som påløper uansett hvor mye du bruker hytta. Eiendomsskatt, ikke minst. Det er jo stadig flere hyttekommuner og kommuner generelt som innfører eiendomsskatter, og det er også noe som de pålegger hyttene.
Så har du veiavgift, brøyting, der er det også en del variasjoner, men det er ganske mye private veier og veianlegg som ligger ved hyttområdet, som du må betale kanskje...
grunneigeren eller de som i utgangspunktet har lagt opp hytteområdet, må betale de for å administrere veieavgifter og brytinger. Og så har de jo løypeavgifter også hvis det er et langgrønnsløype nett. Husk også hvis du har kjøpt en hytte på en festetomt at det gjerne påligger
plass 4-10.000 eller noe sånt nå i årlig festavgift. Men det ser vi vekk fra her, men i hvert fall veiavgift, bretting og så videre kan fort bli 3.000 der også. Og så er det kanskje TV, internett, brevbånd, altså hvis du har det, så vil det også være noen hundrelapper. Så hvis du tar avgift,
alt dette, og plusser det rentene og så videre, så vil du få denne hytta, 75 kvadratmeter, kjøpt for 2 millioner, vil det være rundt 100 000 etter skatt i kostnader i året.
Så det er jo en del penger. Og så får du verditap i tillegg i dagens marked. Ja, ikke sant? Du kan i hvert fall ikke gå ut fra nødvendigvis at du skal basere kjøpet ditt på at det vil være en verdistigning. Jeg tror du skal være glad til hvis du holder tritt med generell inflasjon, den prisen på hytta di.
Men hvis du ikke har skrudd av podcasten enda, fordi du har egentlig lyst til å kjøpe deg en hytte, så er det jo muligheter å tjene gode penger på dette her. Det er jo mulig å leie ut, og ikke minst, det er jo mer trøkk fra europæerne, rett og slett. De kontinentale europæerne, de ser nordover i stedet for sørover mot Alpene, for der er det jo knapt snø lenger. Så har du en hytte som ligger på en høyt opp, vi er vel oppe på
jeg vet ikke hvor høyt ting er, men sånn rundt 8-900 tusen meter, så er det jo relativt snøsikre områder. Så burde det være muligheter å få inn noen deilige euro også, kanskje? Absolutt, altså hvis du tok bildet av snøsituasjonen
på Østlandet i fjor, og postet det på utleiemarkedene, så vil vi få ganske stor oppmerksomhet, fordi vi hadde jo en fantastisk snøvinter i fjor, til forskjell fra Europa, så det er riktig at det er mange som nå går nordover, rett og slett. Det er jo blitt mer og mer vanlig å legge ut uten både på Airbnb og Owners Direct og så videre. Det er jo
enn å gjøre det selv via Finn, men du når jo ut i verden, altså du når jo ut, det er spesielt i Danmark til viss grad, Sverige og Tyskland, og Nederland som er attraktive fjellhuttemarker der. Og
Det er ganske smart skattemessig å gjøre dette. De er gunstige skattereglene. For det første er jo de første 10 000 kroner du tjener, de er skattefrie. Og er du av ulike grunner flere hytteegere, for eksempel at det er en familiehytte, så går den skattefrie grensa på hver enkelt hytteeier. Ikke
ikke hytter som sånn. Så hvis det er to stykker, så kan det altså tjene 20 000 kroner skattefritt på det. Ikke som ektepar, men to ulike eikere. Da har du redusert kostnaden på eksempelet til de med 20 prosent. Ja, det har du. Har du høyere inntekt enn det, altså utleieinntekt, så skattes bare 85 prosent av det øverskytende.
Går du over 10 000, tjener du 20 000 for eksempel, så er det faste 10 skattefrie, og 85 prosent blir 8500. Det er bare 8500 som skattes av leien. Og i tillegg, skattesatsen på dette er ikke som noen tror, opp mot 40-50 prosent. Det er inntektsskatten, kanskje marginalskatten, den er 22 prosent.
Så ja, hvis du leier ut hytta for typ 25 000 kroner brutto, så er det vel bare rundt 3000 blir det, som forsvinner i skatt. Så det er gunstig skattemessig. Og i tillegg, hvis du legger til utgifte til, kanskje du har rengjering, kanskje du har annonsering,
og så videre, så er du kanskje ned på 20 000 netto. Så du kan jo her få redusert den utgiften en del. Og de meglerne vi har snakket med også sier jo at det er jo i og med at det er mindre folk som er interessert i å kjøpe hytter,
så har du litt med hvilepuls, og det er det du skal få på hytta. Du betaler jo alltid til å få hvilepuls, men her får du til med hvilepuls på visningene. At du har mye objekter å velge mellom, og det blir ikke noe, ofte som regel vil jeg anta, ikke noe særlig budrunder, men heller at du dealer litt med celleren. Ja, og det er klart at
I hyttemarkedet er det jo alltid sånn at hvis du leier ut en hytte ved kysten, så er det jo mye mer fleksibel, fordi da har du jo som hele perioden fra nesten mai til september. Snakker om utlendinger som vil leie, så er jeg gjerne etter spørselen der størst i august-september, fordi det er senere ferie. Men på fjellhyttene er det mye mer konsentrert rundt påskeferie, vinterferie, kanskje juleferie.
Så der er det jo kremukene. Men husk da, hvis du har for eksempel i hytta sentral-østlandsområdet, så kan du jo faktisk også leie ut både til de som er kanskje på Vestlandet eller Buskerud. De har jo en annen høstferieuke enn Buskerud.
enn de som er i Oslo for eksempel. Så det kan godt være at din høstferie, at du kan være der selv, men leie ut i andre sin høstferie, altså uke 41, samme med vinterferien. Da er det gjerne uke 8 som de på sentraløstlandet har, mens man har uke 9 for eksempel i det som før heter Buskerud på Vestlandet.
Nå er jeg født og vokst i Buskerø-halget, så jeg ventet at vi også hadde vinterferie i uke åtte. Den strekker seg fra Drammen til nesten til Vestlandet. Så det er kanskje deler av gode gamle Buskerø som også har uke ni. Det blir en del av det.
Så hva er det du sier? Jeg skal bare sette deg litt i varetekt. Så hvis det er noen lyttere som vet dette, så skal vi få svaret, så holder jeg for avgjort dette her en gang for alle. Hyttekabalen må gå. Kalenderen må passe. Det er bra. Du skal jo på hytta. Ja, det skal jeg på noen dager. Det er nesten, synes jeg...
Tar du sånn stein som papir? Skal jeg ta hytta på fjellet, hytta på sjøen? Du har jo litt å begge mellom. Jeg liker nesten best den tiden her på høsten. Jeg er veldig glad i snø, jeg er veldig glad i å gå på langgrønn, men det å komme opp til de fargerne som jeg er nå, men det skal ikke være så lenge da, men i alle fall håper jeg det blir tre-fire dager. Og jeg skal til Finnmark. Jeg gjør det høstferdene.
Vi skal på jakt, samle utbytte etter å ha vært på jakt der ti ganger, skal du gjette. En rupet, tror jeg. Det er mindre enn jeg har fått i fisk. Nei, mer enn jeg har fått i fisk, unnskyld, på fjellvannene der. Vi kan regne på døgnpris på hyttet, men vi kan også regne kilospris på rypejakten min. Den er ganske høy. Hvis du tar med flybletter, sinnssykt dyre flybletter om dagen. Du skal ha børse, du skal ha jegerkurs, du skal betale...
Jeg er grei gift, du skal betale ditt natten, så hvis jeg klarer å få en rype nå, så kan den spises med andakt. Ja, det går ikke ihop, og la det være noen av de siste ordene i denne, for det tror jeg på en måte må bli litt konklusjon med hytteøkonomi også. Penger er ikke alt. Vi får velge, Magnum som er Antonsen, er jo selvfølgelig vår produsent, og han kan jo velge titel. Det går ikke ihop, eller penger er ikke alt, det får bli en av to titelforslag i denne episoden her.
Har du noen tilbakemelding til oss, send det til oss i tipset dinepenger.no, eller via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger. Ja, det er vi. Begge stedene. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmålsvar, eksklusivt på Podmy, og så kommer vi med en ny episode i Østlandets høstføreruke, uke 40 torsdag, og vi kommer også med episode uken etterpå i 41, også for de som har høstfører i dag. Inntil da, takk for at du har tatt på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt.
Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.