Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no. Velkommen til din favorittpodkast om personlig økonomi. Dette er da episode 211 i rekken, hvis jeg har telt riktig, Alger. Det har jo blitt en del siden vi startet. Just 211, ja. Ja, det må jeg si det. Ja.
Det står det respekt av, vil jeg si. Også pass selvskryttene vi gir oss selv. Vi ga dere jo 100 tips når vi passerte 100, men jeg glemte det helt da vi passerte 200. Så vi sparte dere kanskje for en time med oppramsing av 200 tips. Men det har blitt noe. Du har jo kledd deg opp i det vakreste du har i skapet, en Aston Villa-drakt fra tidens morgen, eller hvor er den herfra? Den er herfra? Nei, den er en supporter-drakt, så den er da...
Med emblemet på venstre side, og Aston Villa Norway på høyre side. Så det er jo ikke en offisiell drakt. Det er supporterklubben sin. Jeg er ikke den typen som normalt går med fotballdrakt rundt omkring, men jeg skulle spille inn en liten... Jeg var gjesterolle i podcasten til TV2, som har sånn sesong...
oppladning der de tar for seg Premier League-lag for Premier League-lag, og jeg var så heldig å være med i denne episoden som handler om Aston Villa, som er mitt favorittlag.
Han går ofte i den drakta, så det er ikke noe han prøver å lure seg. Vi skal ikke la dere lure noe av at han har vært i podcast og sånt. Du er en ihuga SNV-fan, er du ikke det? Jeg er det. Nok om det. Men vi skal snakke om fond i dag. Og vi er jo ofte ganske kjedelige når vi snakker og anbefaler fondsparing. Vi sier indexfond, indexkampanje, mange ganger indexfond.
Hvorfor gjør vi det egentlig? Det skal vi snakke om i dag, blant annet. Men først skal vi gi dere et grunnlag for den videre diskusjonen i dag, nemlig vi skal snakke om forskjellen mellom aktive og passive fond og Halgeir, Aston Villa-supporter Halgeir. Hva er forskjellen på aktive og passive fond? Vi snakker nå om aksjefond, bare sånn at det er klart for det er lett å sau seg sammen mange typer fond her.
Vi har fond som investerer kun i rentepapiret, som investerer i obligasjoner, som investerer i en kombinasjon av disse, og så har du altså regneaksjefond, og det er regneaksjefond vi skal ta for oss akkurat i dag. For når folk snakker at de har satt pengene i fond, så spør jeg alltid hvilket type fond, og da er de litt sånn, ja, nei, jeg er ikke sikre, men det er en ganske stor forskjell mellom et
et aksjefond og et rentefond. Ikke minst i hvilken avkastning du kan regne med, og ikke minst også i hvilken risiko du kan regne med. Så vi snakker om aksjefond, det vil si fond som investerer minst 80% av de midlene de har, eller dine sparepenger da, i aksjeselskapet. Hovedsakelig selskapet som er notert på norske eller internasjonale børser.
Og da har du i hovedsak to måter å forvalte, altså investere de pengene på. Du har det vi kaller aktive fond. Da kan du se for deg at det er en forvalter, kjøtt og blod, pluss noen roboter som han eller hun har hjelp i, som prøver å analysere på for eksempel
de globale børsene hvilke selskaper tror hun eller han kommer til å gjøre det best de neste årene og så legger de penger inn i de selskapene
Da tar han ut veddemål hele tiden. Han går inn og ut, det kan være til og med fra dag til dag, men normalt er disse fondene litt mer langsiktige, så vi snakker om at de kanskje skifter på porteføljen 10-20% av porteføljen i løpet av et år, litt grovt forenklet.
Og de satser på at de skal gjøre det bedre enn markedet. Det er jo det du betaler dem for å gjøre. Litt bedre enn børsen. Og så har du da motsatsen, vil noen si, nemlig indexfond.
Det er jo et fond som, igjen, det er jo normalt forsovet personer som står bak og styrer disse fondene, men i større og større grad så blir selve forholdningen gjort av maskiner, fordi maskinen eller fondet skal kjøpe nøyaktig de samme aksjene og vekte det nøyaktig på samme måte som den såkalte indeksen som fondet måler seg mot. Så fondet måler seg mot markedet og prøver å kopiere det markedet nøyaktig.
Det vil si for eksempel at, for å ta et konkret eksempel, hvis du har et globalt fondsforbund,
så er rundt 60-65% av det fondet, eller den indeksen som fondet styrer etter, de selskapene er notert i USA, og på toppen av der så finner du jo selskapet som Facebook, Amazon, Apple. Og selv om du som forvalter eller bank ikke har så trua på Facebook, så må du likevel legge så mye penger
Så den prøver å legge seg nøyaktig på samme nivå som indexen.
En indeks er jo egentlig bare et mål for selskapene på den aktuelle børsen, altså la oss si Oslo Børs, så følger den gjerne fondsindeksen der, men la oss si at den skal følge totalindeksen på Oslo Børs, som er bare
et mål på verdien av de ulike selskapene på Oslo Børs, og så er det sånn at et stort selskap som Equinor for eksempel, teller mye mer i den indeksen enn et lite selskap som for eksempel Gjerens Sparbank. Og
Da er jo altså det indeksfondet nødt til å kjøpe nøyaktig like mye av Equinor-aksjen som Equinor-aksjen teller i denne indeksen. Så de gjør jo ikke noen egne kvalitative valg, gjør, holdt på å si, regner kvantitative valg, legger seg tett opp til dette. Og fordelen med
Det siste nevnte. Ja, det er kanskje to ting da. Den fremste fordelen er jo at det er billigere. Et indeksfond ligger kanskje på bare en femtel eller en fjerndel av kostnaden som et såkalt aktivt fond gjør.
Det er det ene. Og det andre, som er fordelen, og som noen vil si er ulempen, du får akkurat eller bittelitt mindre enn det som indeksen gjør det. Så hvis Oslo Børs går opp 10% neste år, så får du 10% avkastning hvis du har kjøpt et indeksfond, minus litt gang gebyr, kanskje 0,3%, så du får 9,7 eller noe sånt. Mens et aktiv fond, du kan være heldig å få
og for 20% du kan også være uheldig og for 0% så du har et ganske stort kan ha ganske stor slingringsmann Så du gjør det egentlig litt dårligere enn gjennomsnittet, kan du si da hvis du går for et indexfond, i og med at du trekker fra de kostnadene? Du gjør det litt mindre enn gjennomsnittet altså fratrukker den kostnaden
Og så er det noen små forskjeller her også, ut fra for eksempel teknisk sett når de ulike aksjene blir kjøpt som
som forvaltene setter pengene i. For det er dette gjennomsnittet som viser seg veldig vanskelig å gjøre det bedre enn da. Og det kommer vi i hvert fall, det kan vi jo ikke snakke med en gang egentlig, i hvert fall når det kommer til globale selskaper. Vi anbefaler gjerne globale indexfond. Ja.
og ofte så følger de veldig ofte samme indeksen egentlig, det MSCI World-indeksen, som de fleste, eller veldig mange i hvert fall, noen har jo også med en litt bredere indeks som tar med enda flere land også, men det er som regel den indeksen de følger av, og det viser seg at det er fryktelig vanskelig å slå den indeksen over tid i hvert fall.
Mens hvis vi ser på norsk aksje igjen, så er det kanskje litt annerledes. Ja, dette er jo forskning som vi kan støtte seg til, som viser nettopp dette, at det er vanskelig å finne aktive fond som over tid gjør det bedre enn
Så forskning internasjonalt støtter teorien om at det kan være smartere, og altså går for billigfondene og indeksfondene. Og Forbrukerrådet har gjort en tilsvarende analyse. De har tatt for seg siste 20 års børshistorikk, både på globale fond og på norske fond.
Nå skal jeg også feie til at selve salget, altså når vi snakker om indexfond og aktive fond, folk har blitt oppmerksom på dette, og salget har blitt mye større blant indexfond. Altså det har vel tredje å bli seg på seks år. Likevel så er rundt 84 prosent ifølge indexfond
I følge, tror jeg, hver tid papirfondenes forening, så er vi omtrent 84% av fondsmidlene, altså på aksjefond, fortsatt investert i aktive fond. Så det er der vi setter pengene i. Normalt, fordi det er der banken har råd til å sette pengene i, det er det som har vært de store folkefondene. De har jo gjerne vært aktive fond, sånn som DNB Norge, eller
Nord-D, avkastning og så videre. Odin Norden, dette er de store fondene som har trukket til seg de fleste pengerne. Men dette er ikke indexfond, dette er aktive fond. Forbrukerrådet gjorde en svært grunnig analyse tilbake i 2018.
av forskjellene mellom disse to fondstyperne, og så videreførte de nå i sommer denne analysen. I sommer kom det ut resultat for globale fond, og i denne foregående helg så kom det vel også resultat for de norske fondene, altså index versus aktive fond. De gikk i ø nå i alt 73 aktive globale aksjefond og 10 globale indexfond.
og analyserte hvordan de har gjort det de siste 20 årene.
Hvis du måler de aktive globale aksjefondene mot sin indeks, for hvert enkelt fond er nødt til å ha det vi kaller en referanseindeks, og de fleste globale aksjefond bruker jo nettopp, som du sa, Morgan Stanley World Index som en rettesnor, en benchmark for å se om de gjør det bedre eller dårligere enn markedet.
Så finner Forbrukerrådet at målt mot denne indeksen har de globale aksjefondene i snitt gitt minus 1,43 prosent dårligere avkastning enn
altså enn markedet. De har gitt en fantastisk avkastning. Det har vært fantastisk å være både i aktiv og indeksfond de siste 20 årene. Men i snitt har de altså gitt deg 1,43% mindre avkastning per år enn indeksen de måler seg mot. Så de er litt dårligere enn denne indeksen.
Hva med da disse indeksfondene som altså ikke skal gjøre noe annet enn å prøve å legge seg tettest mulig opp mot nevnt indeks? Jo, de har jo også tapt, men bare 0,30 prosentpoeng. Og det er jo ikke nødvendigvis så tilfeldig, fordi det koster jo gjerne i snitt
0,30 prosentpoeng å investere penger ned. Det er det du betaler til indexfonder for at de skal legge seg tett opp mot index. Så det er ikke så overraskende at de ligger litt under per år. Dette er gubyret. Men som du ser, en kan forvente, hvis historien skal gjenta seg, at du taper rundt 1,1 prosent årlig på å velge et aktivt globalt fond framfor et
Så det er på det globale spektret. Og det er jo der vi også gjerne anbefaler at folk har mer av pengene sine i
Det er to ting, tror jeg, norske fondsparere har gjort litt feil de siste ti årene. For det første at de har valgt aktiv fond, og for det andre at de har valgt litt for mye å sette pengene i på Oslo Børs, altså norske aksjefond. De bør ha mye mer på globale fond. Fordi da får de jo litt bedre risikospredning kanskje enn det er i Norge som er en veldig, veldig tung olje og laks.
og veldig avhengig av oljepris og laksepris, mens du ser de store selskapene i verden, det er jo teknologiselskaper, jamt over. Og den eksponeringen får du ikke da med å velge norske... Nei, det er jo...
Det er veldig få gode norske teknologiselskaper for eksempel. Og hvis du investerer i en indexfond, i et globalt indexfond, så spreier jo de pengene dine på rundt 1600-1700 selskaper minst. Investerer du på et norsk
i hvert fall norsk aktivt aksjefond, så er det ikke sikkert at de sprer på mer enn 20-30 ulike selskaper. Så det gir jo en ganske stor forskjell i risiko. Og så er det noe med at hvis allerede økonomien din er så nært knyttet til de norske forholdene, ikke sant? Altså oljeprisen og hvordan norsk økonomi utvikler seg er jo også nært knyttet til
hva som skjer i Norsjøen. Og hvis du i tillegg skal ha stor del av sparepengene dine knyttet til det, så er det for tungt vektet mot norske forhold. Husk også at mye av din pensjon allerede er jo også avhengig av norske oljepriser ved at vi får pensjonen vår fra Folketrygden, delvis som gjerne også er øvektet av norske selskap og norske obligasjoner.
Men det er jo noen lys her også, i disse analysene her. Norske fond og norske fondsforvaltere. Hvis noen der, så er det ikke så bekmørkt. Nei, nå sier du lys, for nå må du ta på deg brillene til høytelønnet norske forvaltere. Så kan de forsvare seg for så vidt mer. Det er de jeg...
De samler jeg med mest med. Ja, det er riktig det. Globale fond, klar fordel, indexfond. Norskes fond, hvis du skal investere i norske fond, ja, da er konklusjonen litt annerledes. Men likevel er det ikke gitt at du skal velge aktive fond. I følge den samme rapporten, der konklusjonen kom
nå rett før helga, så har de billigste forvalterne en mer avkastning, som en sier det, sammenlignet med indexfond, rundt 1,7 prosent årlig. Mens de dyre forvalterne har litt over 2 prosent før gebyret. Analysen viser også at etter at gebyrene belastes, så forsvinner nesten hele mer avkastning til de dyreste forvalterne. Og sagt med andre ord,
Som gruppe så gjør altså de aktive norske fondene det bedre enn inntektsfondene. Men det er ikke slik at
De dyreste fondene nødvendigvis gjør det bedre enn de billigste aktive fondene. Men de gjør det noe bedre enn indexfondene. Så igjen da, hvis du tror historien skal gjenta seg, så kan det være smart å velge noen aktive fond, norske aktive fond altså, enn indexfond på Oslo Børs. Ja.
For det finnes jo også norske fond som investerer i utlandet, i globale aksjer også. Ja, ja. Det er jo solgt gjennom norske forvaltere da. Sånn at det er greit. Så kommer problemet. Det er nemlig ganske vanskelig med å finne akkurat disse aktive norske fondene som skal gjøre det best oss i fremover. Vi vet i snitt...
så vil de forhåpentligvis fortsatt gjøre det, men vil ikke. Det kan jo ikke denne analysen si noe om.
Men det er for det man gjerne gjør feil, eller feil og feil, det høres jo ganske rasjonelt ut, å se hvilke fond som har gjort det best før. Altså man ser i bakspeilet for å se fremover. Man ser på historisk avkastning og regner med at det kommer til å fortsette inn i all evighet også. Og denne rapporten sier jo egentlig at
det er i hvert fall ikke det du skal gjøre. For hvis du velger historiske avkastninger, så har sagt man andre ord. Hvis du velger det fondet som gjorde det best i fjor, så er sannsynligheten litt større for at
det fondet vil gjøre det dårligere enn resten av de aktive norske aksjefondene neste år. Så det er altså en negativ sammenheng mellom historisk avkastning og gevinst for norske aksjefond. De som gjorde det svakest i foregående målperiode,
Gjorde best i neste målperiode. Da skal man altså se hvem som... Vi kan jo gjøre litt reklame for siste magasinet vårt, hvor vi da får, jeg vet ikke hvilket år på rad, har kåret de beste norske aksjefondene. Så burde du egentlig bare gå på tabellen som ligger ute nå, snu den på huet, og så kjøpe det som ligger i bunn. Geir Romseth, som er rådgiveren som har laget et adressat,
analysert disse tallene for brukerrådet. Han sier til DN, vel, han har intervjuet der, sier ganske diplomatisk når de spør om det er så enkelt at du skal velge de fondene som er dårligst, rett og slett, så sier han at det tør han ikke si. Vi bare observerer at det er slik det har vært, men vi er forsiktige med å si at det blir sånn i fremtiden også. Jeg vil ikke bruke de ordene, er det han sa egentlig.
Men hvis du skal trekke frem et fond som stikker seg litt ut her i hvert fall, så er det fondet Alfred Berg Gambach. De har over denne lange perioden vist en positiv meieravkastning i forhold til indeksen de måler seg mot, som er vanskeligere å forklare ut fra regn.
flaks og tilfeldigheter. Så der har du igjen da, historisk avkastning er ikke det er ikke noe du kan stole på vil fortsette, men du har det fondet der som faktisk har prestert svært godt risikoyustert. Det er et forholdsvis dyrt fond, men de har gjort det
svært godt da. De har jo vunnet vår kåring også, jeg husker ikke hvilket år det var, men jeg sitter og ser faktisk på de tallene, og hvis vi ser meravkastning de siste ti årene, det er det vi har tall på, vi rangerer dem etter meravkastning de siste fem årene, men hvis vi ser på ti år vi tar med den også, så har jo de, Alfred Bergambach, gitt 3,67% over referansindeks, mens det fondet som har vunnet nå flere år på da, nemlig Dansk Invest Norge Vekst,
Lars-Erik Mohen har rundt 3% de siste ti årene i merakasting. Så det finnes noen der ute som er gode. Ja, det har imponert meg over lang tid. Dette var jo en nytt fond til forvalteren Jan Eilert Fleischer, som nå er vel pensjonist, men som ble kjøpt opp av Alfred Berg, og nå er det jo...
tidligere Delphi Economics forvalter Leif Eriksrød som styrer dette og har gjort det med bravur i mange, mange, mange år.
Og hvis du skal investere pengene der, så er jo et godt tips å se på og passe litt på at forvalteren faktisk står ved roret. Fordi nå har de jo hatt en fantastisk fin øvegang mellom Fleischer og da øvet til Eriksrøy, og begge har klart å prestere svært godt. Men pass nå på, hvis nå Eriksrøy også skulle slutte hans side til
til det igjen i hvert fall at han har ikke noen planer om dette, men du skal passe litt på. Fordi det er jo en faktor som du må huske på hvis du har plassert pengene dine i et aktivt fond. Se litt på forvaltartimet, se litt på om forvalter slutter, se litt på om selskapet som eier fondene blir kjøpt opp av noen andre. Heide, det er Ryskagen. Det var nok ikke...
Altså det som på lang sikt skal jeg forsiktig si at det er med på å ødelegge langsiktig avkastning i et fondsøkskap, men i akkurat den perioden hvor et fondsøkskap blir kjøpt opp, og spesielt når det er fra grunnere, for de som har vært med i lang tid som i tillegg var forvaltere, konkrete forvaltere i fondet, så kan nok det være ødelegget.
Så da skal han passe litt på. Det tror jeg han lærte om han kan trekke fra da Skagen ble kjøpt opp av Storebrand. Nå ser det ut som det går bedre for dem. Men det var nok litt turbulent i en periode intern som vi tror lett kan...
kan gå ut over også avkastning og forvaltelse strategi da. Vi skal neddrape et til fond som har gjort det også bra de siste ti årene da, så er det det Nordea-fondet, Robert Ness, som har vist seg gang på gang på gang at han har peiling. Jeg vet ikke om de tar inn nye kunder en gang, men det er Nordea Stabile Aksje Global Etisk, det er jo Kerts sin navn å bruke i markedsføringen,
Kanskje ikke, men det er 3,4 prosent i meravkastning siste tider. Det er ingen av de andre fondene som jeg ser på lista som vi hadde med i kategorien globale forvalterfond som har gitt positiv meravkastning. Svært dyktig forvalter. Og bilforhandler også. Han har gjort det veldig godt, og litt mer enn det han kan bare forklare ut fra flaks og tilfeldigheter og så videre. Så han er en eierskap til fond og til strategien sin.
Men, la oss se litt mer på indexfonden igjen. Jeg husker ikke hvem det var som kalte det dumme penger, eller det ene var det siste, det høres litt ut som han kunne sagt noe sånt nå, og noen andre som kalte indexfonden dumme penger. Det er jo noen argumenter som taler mot indexfonden også, er det ikke det egentlig? Jo, det er det. Ja.
For eksempel dette med at indexfond følger jo indeksen slavisk. Hvis du har et globalt fond, det følger den i utgangspunktet, de fleste i hvert fall Morgan Stanley World Index. Den indeksen og de fondene vil da være ganske høyt vektet mot det amerikanske markedet. Nå ligger jo DNB Global Index og KLP sine indeks
globale fond som er de mest populære, de ligger vel med en vekting på rundt 60-65% i det amerikanske markedet, amerikanske børsen. Og det er jo en ganske høy USA-vekting. Og det kan jo være argumentet for å kanskje ta ned den
Men nå må vi huske på når vi snakker om det at en ting er at disse selskapene faktisk blir notert på den amerikanske børsen, men det betyr ikke nødvendigvis at de er fullt og helt avhengige av den amerikanske økonomien. Det er jo litt viktig å skille her.
De som er på topp, som veger tyngst på de brede amerikanske aksjeindeksene, det er jo selskaper som Facebook, Apple, Amazon, Tesla, begynner jo også å vege en del. FAANG, er det ikke det de heter? Ja, stemmer det. Alphabet, altså Google. Dette er selskapet som har
selvfølgelig velsommet sin virksomhet utenfor USA som i USA. Men det blir jo da notert på den amerikanske børsen. Men den er høy den USA-vektinga.
Og hvis du skal, og det har jeg selv gjort, hvis du skal ta ned den litt, og kanskje, for det er jo også en ulempe, i hvert fall med de som følger Morgan Stanley World Index, er jo at det er lite eller ingen vekting opp mot fremvoksende markeder, som vi kaller det. Så du får ingen vekting, du får ingen selskap i Kina, eller notert på kinesiske børser, brasilianske børser, russiske børser, indiske. Her
vil jo kanskje få en større økonomisk vekst enn det som tradisjonelt har vært i Europa og USA.
Men du kan også fortsatt investere i indexfond som har en vikting opp mot sånne type markeder. Men da bør du kjøpe et indexfond som for eksempel kalles indexfremvoksende markeder, for de finnes også. Det er ikke sånn at du er nødt til å gå i et aktivfond for å få en slik type vikting. Så det som er viktig er at du ser litt på hvilken indexfond ditt,
Nei, unnskyld. Hvilken indeks ditt indeksfond er speilet mot? Og ser, du kan bruke sånne verktøy som for eksempel Morningstar der det er nå, til å se på hvilke konkrete indekser og hvilken konkrete selskap som fondene har investert penger i. Men det er jo den ene kritikken som går på indeksfond, at de er litt for nært knyttet til enkelte selskapet, spesielt i USA. Ikke minst om det har gått voldsomt, en
den siste tiden, fordi at hvis du er en indeksforvalter, selv om du mener at Facebook eller Amazon er overprisa, så er du nødt til å legge deg tett opp til den viktingen som også indeksen, eller helt opp mot den viktingen som indeksen har. Til disse selskapene, selv om du mener idiotier, det er jo det. For så vidt et viktig argument. Så er det jo andre ting, og det er jo for eksempel sånn, hvis du ønsker
å investere i kanskje selskapet som er bærekraftig og som har en høy skår på det eller
på andre måter som har valgt en etisk investeringsprofil så er det nok et større utvalg blant aktiv aksjefond enn det er blant indexfond for all del, indexfond også blir kategorisert innen etisk profil, så det er mulig å velge det hvis du investerer i som indexfond spar, men du må passe litt, du må være litt mer nøye på hva du velger
Og det siste argumentet en kanskje kan bruke mot indexfond er jo at det er jo ganske kjedelig. Rett og slett. Du får det du ser, men du får ikke noe mer. Og hvis du etter hvert blir litt engasjert som fondsparer, du leser litt opp på dette, du føler at du følger litt med, så
så er det ikke sikkert at du vil gå for det ene av store globale indexfondene. Dette blir litt spennende. Og det er noe så, men en annen ting er jo at det kan jo da smitte litt over på sparingen din, eller spare raten din. Det er jo en høgst sånn
Kanskje en privat hypotese jeg har da, som jeg egentlig har lyst til å spille over til en fondsforvalter som tilbyr et større utvalg av fond, hva om man måler sparerater, sparemotivasjonene til de som velger hyppige fondsbytte og mer aktive fond, versus de som velger kanskje bare et globalt aksjefond?
Kan jeg si noe om hvem som blir motivert til å spare mer? Min påstand er at kanskje hvis du har alt innen et stort globalt indexfond, at du kanskje blir litt mindre motivert til å spare. Men for all del, du kjenner deg selv best.
Det er gøy å få avkastning på pengene sine også. Du må huske det når du mister motet av å putte pengene inn i et indeksfond som er kjedelig greier, men det er jo gøy å se det vokse også. Og ikke minst at forvalter tar så lite som mulig av de pengene. Så summa summarum, vi står nok fortsatt på, eller vi står definitivt fjellstått på det som er vår konklusjon som ryggen når vi snakker om fond. Nemlig at du har på en måte to
løsninger da, hvis du er nybegynner i fondsmarkedet. Velg gjerne en lettvint spareform. Et stort globalt indeksfond. DNBL Global Index og KLP Aktioglobal Index 5, er det vel? De får vel toppskår av dine penger, seksbetalningen. Så de kan du gjerne velge, hvis det er viktigst for deg å ha lave kostnader og sikre, eller i hvert fall en risiko, eller en avkastning som er tett opp mot indexen.
Og hvis du skal velge litt mer skredd og sydd, så finner du også noen alternativer til det. Hos dine penger, hver måned, så gir vi forslag til fondsportefølger.
Og da kan du også velge hovedvekt på indeksfond. For selv om du ikke ønsker å ha bare et globalt indeksfond, så finnes det indeksfond som er knyttet mot nordisk børse, fremvoksende marked, europeiske børser og så videre. Så det finnes...
Indexfond er altså mot flere typer markeder. Men det er ikke noe poeng å ha to globale indexfond som speiler samme index. Det har lite for seg. Det har lite for seg. Det er dumt å velge både DNB Global Index og for eksempel KLP
aksjeglobalindeks, fordi at de de måles mot den samme indeksen og har den samme valutarisikoen. Så det du kan gjøre er jo å velge et globalt indeksfond som har for eksempel en noe større spredning mot fremvoksende markeder, for det finnes. Og så er det jo også et spørsmål da, om du skal velge et såkalt, fordi den beslutningen må du ta, når det snakker om globale fond, skal du velge et valutasikret, eller skal du velge et ikkevalutasikret?
valutasikret fond. Og de folken her som regel er ikke valutasikret. Det er de fleste velger, det er de fleste fond er. De er ikke valutasikret. Det betyr at du får både den vanlige selskapavkastningen, men i tillegg så kan avkastningen din bli rammet av norske kroners kjøp.
da ferd mot de andre valutene, fordi at slike fond blir jo notert i euro eller i dollar da, avkastningen. Så den bytteforholdet der har litt å si i forhold til, men tanke på din avkastning. Hvis du velger et valutasykret fond, så tar du vekk den risikoen
Så da får du kun det vi kaller selskapsavkastningen, selskapsrisikoen. Men du betaler gjerne en liten forsikringspremie for den sikringen. Så på veldig lang sikt så anbefaler vi gjerne at du ikke betaler den forsikringspremien, for det koster jo litt.
På kortere sikt kan det være en periode der du faktisk vil eliminere den store valutarisikoen vi har ved å sitte i norske kroner. Det har jo vært lurt å gjøre for eksempel nå i våres, hvor norske kroner først svekket seg voldsomt og så styrket seg igjen. Hvis du skulle gå tilbake, ville du hatt valutasikker fond før børsene gikk til...
kan man si det på podcast i norsk måned? Eller fikk du også en liten redning av at krona også var såpass at du ble reddet litt av krona hvis du hadde globale fond da at du ble reddet litt av krona i og med at du har dine fond i kroner mens alt andre avkastningen du ville fått var i en annen valuta? I utgangspunktet så var det jo bra å ha fondene dine i vanlig altså ikke valutasikret
for når det var den turbulensen vi så i januar til mars-april, fordi den norske krona svekket seg så voldsomt, men da ble jo dine fondsandeler mer verdt da, hadde de jo i dollar, globale fondsandeler. Men så, et stykke ut i mai-juni da, så var det jo sannsynlig
sett i bakspillet, lurt å switche til valutasikret fond. For da begynte norske kroner å styrke seg igjen. Denne styrket seg mye, så spørsmålet er nå på tide å switche tilbake til ikke-valutasikret fond.
Vanskelig å si. Den norske krona har styrket seg mye, men den er fortsatt ganske svak. Så for min del, jeg har switchet over noen av mine fond til valutasikra i våres. Holder de fortsatt der?
på en fortsatt styrking av norske kroner, men er samtidig litt fristet til å ta i anførselstegn valutagevinsten. Sitter du og trader aksjer, altså? Eller trader fond, herre Halger, er det det du sier? Nei, ikke akkurat, men jeg synes bare at i våre år så har det gått litt voldsomt utover norske kroner, så jeg vet ikke hvordan det kunne...
Hva er grunnen for det? Jeg har valgt å sette alt i ett fond, så jeg har alt på ett kort. Alle mine spareavtaler i ett fond. Det er et globalt indexfond, så jeg er avhengig av at det går bra i USA. Ja, in the long run er det nok bra å sitte med et ikke-valutasikkerfinn. Bra. Da har vi vært igjennom det vi hadde på plakaten. Hadde vi ikke det? Jo.
Gi oss gjerne tilbakemeldinger på denne episoden eller andre episoder også. Send det da til tips at dinepenger.no eller vi er også på Facebook og på Instagram. Dinepenger heter vi der. Og så heter vi pengerådet på Facebook-gruppa som heter pengerådet. Der kan du også diskutere om privatøkonomi, om aktiv og passiv fond, om Halvgar har sagt noe rart, eller om Esen Ville er en bra klubb. Alt er mulig å diskutere der. Kun fantasien setter grenser.
Hør også på de daglige podcastene våre med spørsmål. Det kommer ut hver dag i fiden din om morgenen. Da kan du høre Halge svar på spørsmål fra dere som hører på. Det er jo ganske interessant, husker du, Halge? Jeg håper det, i hvert fall. Det høres sånn ut. Det er interessant å få disse spørsmålene, for det er veldig mange gode. Svarene kan jeg ikke si om det er gode eller ikke, men spørsmålene er i hvert fall gode. Ja, det er bra.
Vi har en liten comeback i produsentstolen også i dag. Det var hyggelig å ha Magne tilbake her. Vår egen podfather, eller VGs podfather, eller capo, de tutte capi som jeg kaller han, Don Magne Antonsen, han har da styrt spakene i Kristines sitt fravær. Satt på at hun er tilbake neste uke, eller så Magne. Det er hyggelig å ha Magne her også. Husk å vaske hendene og holde avstand og ikke samles veldig mange sammen på fest. Det er ikke noe brurt. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.