#303 Tips til å kutte matbudsjettet

Det er mye i livet vi kan kutte ut eller kutte ned for å redusere forbruket vårt. Men mat og drikke, det må vi ha. Men sluttsummen på kasselappen, den er blitt mye høyere det siste året. Fra juli 2021 til juli 2022 har prisen på matvarer og alkoholfri drikkevarer steget med 10,4%. Og fra juni til juli i år steg prisen på de samme matvarene med hele 7,6 prosent. Hvorfor er det så dyrt nå, og hva bør du gjøre for å tilpasse deg den nye matvarehverdagen? Det er dagens tema av pengerådet. Og, Hallgeir, hvorfor er det så dyrt med matvarer akkurat nå? Det er jo dyrt med alle, eller dyrere med nesten alle varer nå. Så den generelle inflasjonen slår jo også ut. ut på mat og drikke, noen andre dagligvarer. Men faktisk mer enn for mange andre varergrupper. Noe av pristikkingen for matvarer har man gjort til felles med den generelle pristikkingen, nemlig at det har vært en pandemi som har gitt et nærmest frislipp av penger i løpet av de to årene fra en rekke stater, spesielt i USA, som har ført til en ganske oppdemmet etterspørsel som slo fullt ut i begynnelsen av 2022. Mange i hvert fall hadde en del penger de ville bruke på blant annet maten. Også i tillegg, som for andre varegrupper, så har du problemer med logistikk. At det er ganske mange varegrupper som ikke kommer fram til forbrukerne. Det er ikke i så stor grad bestemmende for nødvendigvis matvare, som i hvert fall for en del av dem har litt kortere transportlinjer. Men det er også utslagsgivende for det. Men samtidig, Men selvfølgelig ikke minst krigen i Ukraina, som slår ut også veldig direkte på at eksempelvis korn, matolje, det er jo en type matvare som Ukraina er en av de største eksportørene av. i hele verden. Og når da grensene mer eller mindre stenges der, så går det ut over priserne på disse grupperne. De er også en av de største eksportørene av vete, altså det er flere typer konsorter Så matvarprisene har økt kraftig. Selve prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, den som bare går på det i selve prisindeksen, den utgjør rundt 13 prosent av konsumprisindeksen. Dette kan jo endre seg litt, men du kan tenke deg at når prisen... Den generelle prisveksten har vært 6,8% fra et år til det neste, altså juli 2021-2022. Så er det altså 13% av den prisveksten som skyldes endringer i matvare. Og matvarene har, som du pekte på, steget noe mer enn andre varegrupper. Og hvis du ser på hvordan denne konsumprisindeksen er bygd opp, så så er det en ekstremt detaljgrad, ikke sant? Og bare for matvarer, så er det 115 ulike konsumgruppe da. For eksempel for melk, for mel, for epler, og du har også undergruppe av dette, altså grønnsaker har du 15, fryste grønnsaker, friske grønnsaker konserverte grønnsaker og så videre så det er jo ikke liksom bare en finger opp i luften og lukter litt på hvorfor en vei liksom prisvinnen blåser det er ganske ordentlig bygd opp dette så ser vi jo dette var jo pris opp fra juni til juli det er jo de siste tallene vi har så har jo august kommet, og så har det jo blitt en slags priskrig også da, hos dagligvareaktørene, og flere har jo gått inn for å sette ned priser, eller fryse matvarepriser også, så det kan jo være at prisen kommer litt ned også nå, sånn utover året hvor konkurransen får lov til å sette sitt preg da. Ja, og ikke minst er det jo slik at de prisendringene som gjøres i forhandlinger mellom leverandører og Dette listeleddet eller butikkene gjøres jo blant annet i juli spesielt, så derfor får man en spesielt høy økning i juli. Det var nok noe prisøkning på vårparten som ikke fikk slå ut før på disse nye forhandlingene i juli. i juli. Så nå har de unna gjort, så vi får se hva som skjer utover året. Men hvis vi ser på akkurat, hvis vi skal nærme oss litt på akkurat hvilke typer av disse 115 gruppene som stiger mye, så kan vi kanskje si at hvis du skal holde deg til en inflasjonsvennlig diet, så så går det mye i brennevin, rusprus, portvin, og valggruppe av vin fra druer. Ja, ikke sant? Fadderuka spesial, dette. Ja, så det er mulig at akkurat den dieten er levelig. Lagerøl også. Jeg har bare hatt en prisvekst på 3,4% i de siste årene. Så alkoholikerne er for så vidt Lever litt billigere, eller relativt sett billigere. På den andre siden, og det er jo som å lese anbefalingslister fra helsedirektoratet opp ned, fordi det er jo i tillegg spise is og iskrem, de har ikke steget særlig mye. Tobaksprodukter, de ligger også i den milde delen av prisstiggingen, og ferdig rettet av sigaretter, selvfølgelig. Så... og sukkervarer, mineralvann. Og på andre enden så er det jo olje, som jeg nevnte, altså type spiselig olje, altså matolje, kaffe, de har jo også, og det er andre grunner også at de har steget. Vi er jo inne i en en ganske tøff sesong for landbruket, spesielt i Europa, som også fører til prissendringer. Olivene, kakao, sjokoladepulver, pasta-produkter, koskos stiger mer enn snittet, mjøl, andre kornprodukter som jeg var inne på, men også kjøtt, kjøtt, ris, fersk, kjølt fisk i tillegg, svinekjøtt, lammekjøtt, geitikjøtt, Tørket røkt eller saltet fisk og sjømat, de ligger godt over snittet. Du var jo inne på det, du forklarte litt hvorfor matvareprisene har steget. Det er jo et vesentlig poeng dette også, når vi ser disse bildene fra Europa nå, som Norge importerer jo veldig mye av maten vår, hvor det er tørre elver, det er veldig høye gasspriser som igjen fører til høye gjødselspriser også. Det er veldig, veldig mange faktorer som gjør at det er en høy pris akkurat nå, og at prisen fremover også kommer til å få bli høy. Ja. kan man jo hevde. Og den slår jo litt ulikt da, ikke sant? Du nevnte energiprisene som har vært utslagsgivende for kunstkjøtsel, i tillegg til at det jo Ukraina har vært eksportør av en del av bestanddelene i tilvirkningen av kunstkjøtsel. Så det har jo fått en dobbelt negativ effekt, men kunstkjøtsel det brukes jo mer intensivt, for eksempel da når man skal lage fôr til kyr og storfe, enn eksempelvis eksempelvis fisk eller andre produkter. Så priselementet slår jo ut for spesielt kjøtt. Men felles for alt er at det er fryktelig lite jeg og du og alle andre kan gjøre med akkurat disse matvarerprisene i seg selv, men Vi skal snakke litt etterpå om hvilke grep du kan gjøre for å få summen ned, det vil si at du får forbruket ned rett og slett. Men kan ikke først fortelle litt, Alge, hvor mye er det vanlig? Hva er et normalt matforbruk i en normal norsk familie? Ja, det er det som er litt vanskelig å si, rett og slett. For hvis du tenker på, vi har jo, og det som vi bruker gjerne i luksusfølgen er jo dette budsjettet til SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, som hvert år kommer med et oppdatert budsjett, altså på mat, på drikke, på fritidsprodukter og så videre. som en familie skal kunne klare seg innenfor. Men det er jo et veldig stramt budsjett, vil jeg påstå. Det er ofte det som brukes også når kommunene skal se på bevilgninger til sosialstøtte, gjeldsordningssaker og så videre. Så bruker man de satsene som et minimum på hva du kan på en måte ha av såkalt livs- og polskostnader. Og Og det er jo to ting her, og det er også en ting jeg vil trekke frem. Når man ser på matvarer og matvarepriser, er det klart at prisvekst her slår jo skjevt ut, for det er mye hardere for folk med lav inntekt og studenter og andre som har bare studiestøtter, enn det har for de med mer medium og høyere inntekt. Rett og slett for det at Når det gjelder en del av disse kostnadene som har steget mye, så bruker vi nesten like mye, uavhengig om vi tjener 300 000 eller 600 000. En husholdning må dekke de helt basale mat- og drikkegruppene. Og så går du kanskje litt opp når du tjener mer, men ikke mye. Så relativt sett er prisveksten for mat og drikke mye verre å takle for de som har lavintektsgruppene enn for de som har vanlig inntekt her i Norge. Og det er litt viktig å huske på. Og for studenter spesielt, så utgjør jo de en stor del av... av utgjør mat og drikke en stor del av budsjettet sånn, hvis du ser på som jeg sa i konsumprisindeksen så utgjør matvarer bare 13% Men det er jo bare snittet. Det utgjør mye mer for de som har lav inntekt eller studenter. Hvis du ser på regnet tall, så har vi jo egentlig ikke så veldig gode tall å gå etter, fordi den siste såkalt forbruksundersøkelsen til SSB, den ble gjort i 2013. Så det er ni år siden. og de jobber jo med en ny undersøkelse nå begynte i 2021, men den er ikke ferdig da, altså i 2013 og dette er jo 2013-tall så brukte hver husholdning i snitt 51 000 kroner i år på mat da det er jo ikke mye og det har jo steg en del siden på de ni årene hvis du ser på så disse tallene er ikke brukbare rett og slett Jeg tror de ligger mye høyere. Ser du på luksusveldene, og de deltakerne der, så er det ikke helt uvanlig at et par bruker 20 000 i måneden inn i matbutikken. Det er slett ikke vanlig. 15-20 000. Hvor mye er Monster og Burn og Red Bull? Ganske mye. Ja, det er ganske mye. Så hvis du tar ut deg, så faller det selvfølgelig. Men det er ikke... Det er ikke uvanlig for en familie på seg fire stykker, og det tror jeg ikke handler om luksusvelde familier, men andre, å ligge på kanskje 15-20 000. Hvis du ser på budsjettet for Statens institutt for forbruksforskning, så skal et normalt budsjett for to stykker, altså kvinner og mann, la oss si mellom 20 og 30, Matrykket ligger på 7200 ifølge de nye tallene som kom rett før sommeren. De er ikke justert for den kraftige pristigingen som har vært de siste månedene. Det er viktig å huske på. For en familie kan den pristigingen fort utgjøre en tusenlapp ekstra i måneden. Men i alle fall, på de tallene vi har, så var 7200 for to stykker. Så det vil si det er litt forskjell her, for kvinner spiser mindre enn mann. Men det er rundt 3009 på mannen og 3003 på kvinnen. Ser man på en familie med to voksne og to barn, og barna har rundt 4-5 år den ene, 10-13 den andre, for det er nøysortert et alder her, så ligger det på 11003 i måneden. Det er på mat og drikke, og i tillegg, og det gjelder jo både for de der pare, som jeg nevnte, og for denne familien, så har de også penger på den såkalte kategorien som heter andre dagligvarer. Og det er sånn husholdningsprodukt, det er dopapir, det kan være... Ja, det er ikke tangkrem da, for det er jo innenfor personlig pleie, men det kan være bakepapir og så videre som en trenger da på kjøkken. Og det er 1300 kroner for en vanlig familie på to stykker. Så 12.600. 12.600, og det vil jeg påstå er et ganske stramt budsjett. Det er folk som kan leve billigere. Det ser vi jo også i mange av VG Plus-sakene. Sånn lever du på 8000 for en familie, eller 10.000 for en 4-barns familie. Men dette er i hvert fall det som SIFO mener er En nedre traskel. Og så er det sånn at alderen her er også viktig. Altså hvis du er en familie med tenåringsbarn, da sier jeg at du har, i stedet for å ha en på fire til fem og en på ti til tretten, så har du to på atten rundt i denne familien. Så stiger jo mat- og drikkeposten med nesten tre til halv tusen. Altså da er det 14.700, ikke 11.300. som er Sifo sitt budsjett. Når folk spør meg, vi er fire stykk, hvor mye bør vi bruke, så er det jo et ganske stort spenn om du hensper barn, en 18-åring, om de er kvinner, menn, og så videre. Uansett, gå inn selv på Sifo.no, det ligger under OsloMet nå, OsloMet.no, men google da Sifo og referansebudsjettet, så kan du sette inn for akkurat din familie. Og du har jo to store tenåringsgutter også, så du vet jo at de spiser jo mye. Mye mer enn mine jenter på syv, fem og tre, de spiser jo ingenting, så det er jo veldig greit. Nei. Så hva kan man gjøre? Det er jo ikke så mye man kan gjøre, sånn som vi sa, med matvareprisene, uten at du er ute og jakter etter de billigste varene, selvfølgelig. Men finnes det noe sånn som en inflasjonsvennlig diet der ute? Ja, det er jo da, som vi var inne på, Alkohol og sigaretter. Så ikke tjuvjakt og slang og sånt? Ja, det er altså... Nei, vi snakker jo kanskje mest vegetar, altså grønnsaker. Hvis man skal gå, hvis man skal plent velge varugruppen, så må man gå på frukt og grønnsaker for kjøtt og fisk. Det har hatt en veldig sterk prisvekst det siste året. Og i motsatt ende, frukt, grønnsaker... Ja, det har jo flere årsaker dette, og det er ikke sikkert ut på hausten spesielt, ikke med tanke på den ganske hare sommeren med vår jønne, at frukt og grønnsak også vil stige, men Grunnen til at det har hatt en mildere prisvekst kan også skyldes at noen butikker har hatt grønnsatsing, kampanjer knyttet til nå tar vi momsen for frukten og for grønnsaken og så videre, så det er ikke sikkert at dette vil vedvare utøver. Men det har nok i alle fall en innvirkning dette at kunstkjøtteprisene er såpass høye og at produksjonen av for eksempel storforkjøpt svinekjøtt er mer utøver. kunstgjødselintensive, kan du si, når det gjelder gras og andre fôr som man må dyrke på hjelp av kunstgjødsel. Så rett og slett, sånn sett, så må man bytte ut mer kjøtt med vegetar, og det kan jo godt være et fyrsteråd, og så kan man ignorere det, hvis man vil, men å ha en dag som er vegges middag, og helst flere, kan kan gjøre underverket på budsjettet, og spesielt, og da håper jeg får sovet rett til et annet råd vi har, hvis du har mulighet, gå på spesialbutikker for frukt og grønt i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, finnes det flere av de. Der selges jo disse produktene mye billigere enn selv Rema og Coop kan gjøre. Fordi der er det flinke folk som plukker ut kanskje annen sortering som ser ut som egentlig er like god som første sortering, men priser som annen sortering. De er på, så de skaffer oss lavere priser etter de produktene. Men da må du oppsøke disse butikkene. Det er klart det tar litt tid, men noen plasser er enklere enn andre. Og det er faktisk, jeg nevnte tidligere i den podcasten, to ting jeg savner fra Oslo, det er Grønland Torg, den grønnsaksbutikken der, og Sagen og Frukt og Grønt det er de to grønnsaksbutikkene helt fantastiske, de ligger da i Oslo og kanskje det beste av alt det er nesten ingenting som er pakket inn i plast det er så deilig at du har ting i løs vekt De to er helt fantastiske butikker. Husk å bruke dem. For der er det det som er. Det er mye folk som handler her også. Det blir fylt på varer og det blir plukket av varer hele tiden. Så det er veldig god kvalitet på det. Men, Hallgeir, før vi går videre i sendingen, så er det bare en ting jeg vil smette i nå. Det er at vi har dette tilbudet vårt, hvor du kan få tre utgaver av Dine penger-magasinet og tilgang til selvfølgelig Dine penger på nett. for 129 kroner. Det du må gjøre da er å sende kodeordet PENGERÅDE til 2030. Ja, PENGERÅDE, og så sender du det til 2030, og så får du ganske automatisk tilgang til dine penger ennå, og så får du også tre utgaver av magasinet vårt i posten. Sånn, da var det gjort. Da kan vi gå videre, Halgeir. La oss komme til den rådgivende delen av denne episoden av podcasten. Du har jo allerede nevnt et av dem, nemlig spis mer grønt og grønnsaker. En ting som jeg har begynt med etter sommeren, Halgeir, det er ukeshandling. Og det har vi holdt på med før også. Og så nå skjønner jeg ikke hvorfor vi droppa det. For det er en ting, du sparer mye penger på deg. Du sparer penger på deg, og du slipper å gå så ofte i butikken. Og hvis vi i tillegg da gjør det via ODA, tidligere av kolonialt enda, så slipper du å gå i butikken helt tatt. Og det er jo så deilig. Ja, ODA er jo ... faktisk gått inn som prisvinner, i hvert fall på noen av de siste matvarebørsene og overrasket meg litt på prismessig der. Så du kan gjerne i hvert fall handle basisvarene vel så det, gjennom ODA, og det er jo noe med at du får nok en litt annen type ro og struktur når du kan sitte i sofaen og å handle i stedet for å gå i butikken og gå gjennom forrige handlelister for eksempel, og så plere av det du måtte ha. Så prøv gjerne for eksempel slike aktører som Moda der man faktisk kan det. Men uansett som du var inne på, handle helst en gang i uka. Det er et sett fordi at Men det gjør noe med automatisk struktur og behandling av det. Hvis du prøver å gå så sjeldent i butikken som mulig, så blir du jo tvunget til å sette opp en plan før du faktisk skal gå dit. Så det er jo det som er det viktigste egentlig. Ikke at du nødvendigvis skal gå en gang i vegen, men at du setter opp en plan for det du trenger, og det er lettere når du går sjeldnere i butikken. i butikken. Det er ikke lett å gjøre det sånn med en gang. Det kan godt være du må ha flere ganger, og ikke minst drive og støttekjøpe en del. Men etter hvert, når du kommer inn i vanene, og du ikke minst kan gjøre bruk av de gamle handelystene, så tror jeg du klarer etter hvert å handle en gang i uka. Man er jo et vanedyr. Du ser jo ganske ofte at det er de samme varene du plukker mer eller mindre hver eneste gang. Men det krever jo at du må lage en meny, rett og slett, og det får du hjelp til både hos Godt og TNO og YMS og andre også. Jeg tror Oda har egne forslag til ykkeshandling, og Meny har vel også en ny, og så har vi jo hjemkjøring av varer, så de må vi jo selvfølgelig nevne i samme åndedrag. Absolutt, og disse har jo også mange gode forslag til middagsrett med ni også, som du kan da gå inn og så bare passe på at det er en del basisvarer som du sannsynligvis allerede har, så du Du må ikke ta og importere hele handelista for for eksempel en lasagne for det. Det kan være du har allerede noen bokser med tomater, for eksempel. Ja. Vi skal starte opp videre på til neste punkt, men jeg må bare nevne at en ting som er også fantastisk med dette er at du kaster veldig lite. Veldig mye mindre matsvinn, rett og slett, fordi du bruker opp det du har i kjøleskapet. Så du bruker mindre tid, du bruker mindre penger, du kaster mindre. Det er jo fint kindreg. Ja. Mange liker å gå i butikken, det skal man jo ikke underslå. Men vi har jo i Norge to forskjellige varianter, lavpris og litt høyere pris. Bør man benytte seg av fordelene hos de begge? Ja, absolutt. Jeg synes jo basisvarene kan man gjerne ta i lavprisbutikken eller via ODA, men vit at det er ganske mange gode tilbud på oss og de litt høye Altså de butikkerne som ligger litt høyere i pris vanligvis, altså Meny har til tider veldig gode tilbud. Det samme med, jeg tror ikke at Coop Ops nødvendigvis definerer seg som en høyprisbutikk, tvertom, men de har mange gode tilbud, det samme med Coop Mega, som vil ha Coop sitt svar på Meny. Mange gode tilbud, så hvis du er, når jeg sier handle en gang i Vega, så så kan man, hvis man har tid, ja, men det er jo også litt viktig da. Det tar jo litt tid å hoppe fra den ene tilbudsbutikken til den andre, men hvis du har tid, så kan du gjøre det. gode kjøp på også disse butikkene for all del. Og ikke minst også husk at de har ferskvaredisker disse, så hvis du er opptatt av det, så kan du jo da supplere når du er i ferskvaredisken der med tilbudene som de tilbyr. Apropos ferskvaredisk, en annen ting, det er flere ting jeg savner fra å bo i Oslo. Jeg savner å kunne gå innom Anis på på Mathallen eller Strøm Larsen på Torshov. Altså to slaktere da. Er dette noe man skal kutte helt ut, eller kan man unne seg en liten tur innom der og plukke med seg noe? Ja, det synes jeg absolutt. De fleste har jo økonomi til å tåle til å tåle de tidene med ei, så den skal ikke slutte å bruke lokale slaktere, lokale fiskehandlere og så videre. Og selv om de kanskje ligger litt høyere i pris, så kan det utgjøre en stor kvalitetsforskjell også. At det er god mening i å handle hos dem. Min erfaring er at du kan tilpasse litt etter det du akkurat skal ha, ikke etter innpakningen til butikken også, så det blir ikke så hakkende skjært det heller. Nei, og så kan du jo da få skredd av seg masse at du trenger ikke ta, hvis du går til ferdig pakka da, kjøtt eller annet, så må du bare forholde deg til 400 gammel, 600 gammel, eller et kilo, eller hva det er, men hvis du skal ha middag for to, kanskje du kan liksom gå ned på på på biffstørrelsen eksempelvis, og det får du akkurat precis når du går inn hos en slakter. Så slipper du plassen. Det skal bli min fane sak i høst, å slippe den der tåplige plassen de putter rundt alt sammen. Harry Handler, Det er jo fortsatt ganske lønnsomt da, selv om priserne har steget i Sverige. Ja, faktisk. Jeg så den siste matvarebørsen, altså svenskehandelbørsen, i VG. Oppsiktsvekkene er høye, prisforskjellene fortsatt, selv om priserne steger begge plasser, og svenske kroner er jo ikke så låg som den var for en del år siden. Likevel, en del penger å handle av der. Så hvis du burde nærme grenser, så kan du absolutt gjøre det av og til. Kanskje en sånn månedshandel. Men husk da, det er jo klassiske feller å gå i der også, at man handler mye mer av enkelte produkter som man ikke hadde tenkt å handle av hvis man hadde gått i en norsk butikk, eksempelvis, og som man faktisk ikke bruker. Så vær litt oppsparkert i det. Men det finnes utrolig mange basisvarer, spesielt og selvfølgelig inn i kjøtt, bacon og så videre, som er vesentlig billigere enn i Norge. Mhm. Det er fortsatt bilder med grønt og en med kjøtt. Bør man da rett og slett prøve å ha x antall dager med vegetarkost? Ja, det synes jeg. I alle fall en, kanskje flere. Det er synd for både helsa og ... Og lommeboka er ikke det fleksianer, er det det? Fleksianer, det er det man kaller det. At man liksom kan spise litt kjøtt innimellom, men går ofte for en primært plante eller kanskje også fiskbasert menu. Jeg må bare anbefale Grønnsaks kokeboka. Nå husker jeg ikke i fart av hvem som har lagd den. To flinke kokker har lagd den boka. Veldig mye god vegetarmat der, som gjør at du rett og slett Du savner ikke fisken eller kjøttet, så den er sikkert på mammutsalg og litt sånne ting. Den er veldig god, veldig bra bok. Og det finnes sikkert mange andre tips og råd ute på internett, eller i bøker også. Søk og finn litt inspirasjon, og vær åpen for å prøve noe annet enn det vanlige. Ja, hva mer skal vi... Andre gode tips? Det er alltid tips å ha en struktur på det man skal gjøre. Ja, det er det jo. Og når du er i butikken, sjekk alltid kiloprisen. Det er det viktigste. Det er ikke så mye kødden koster, altså pålegger kostet per... men kiloprisen og man har ofte mange leverandører velger blant så du kan da lettere sjekke altså du kan jo ha ulik innpakning salami på 80 gram, 150 gram 100 gram, men altså kiloprisen sier jo egentlig hva som er billig og dyrt jeg glemmer mange nå å sjekke Handle ikke på tom mage. Det er en av de dummeste tingene du kan gjøre. Du kan gjerne velge å dra sent på kvelden når både kanskje ungene er lagt, hvis du har børn, og da er mindre styr i butikken, rett og slett, og du har litt mer pulsende lavare. Og sjekk alltid fryseren. Hva har du der? Altså, det er for mye god mat som ligger i årvis og bare bokstavlig talt blir bare til is. Så tenk litt, skal du bare hamstre, eller skal du av og til bruke litt av det som er i frysen? Du kan leve ganske lenge, og det er jo sånn jeg sier, for når det er sånn skip- og taksparing, så kan du leve ganske lenge på å bruke det som faktisk er i frysen. Mhm. Hvis du bare graver litt, så er det utrolig hva du finner nede der. En biff du puttet nede der, kanskje du har kjøpt den på halvprisboksen også? Ja. For der kan du også gjøre ganske mye bra kjøp. Veldig. Så tar jeg også sjekk på det som er... De fleste sånne store kjeder har jo en... Det er en liten del av fryserboksene, eller kjølleboksene, er avsatt til type varer som nærmer seg holdbarhetsdator. Og de funker ofte veldig godt, og det er et ganske stort utvalg. Det er ikke sikkert at du har så stort, akkurat der er jo ikke så lurt å gå kjempesent, for det kan være at det er det som er plukket ut. Men gå i hvert fall innom der og kikk hva som er. Og husk også at det finnes regne butikker for sånn type holdbarhetsutvikling. Dator eller vare som har gått ut av sesong, eller feilvare, det er noe galt med emballasjen. Kjede som holdbart og havaristen eksisterer jo i en del byer, eller det er en tettsted, eller ofte gjerne litt utenfor byen. Så ja, det er mye gode priser. Husk også å sjekke kjedene sine, billigmerke, first price eller remasine. De er ofte priser lavere, men kanskje, ikke alltid, men kanskje laget av samme produsent som ligger dobbelt så høyt opp i pris på sin egen merkevare. Og husk at du da, når man lager en plan over middagen, i løpet av syv dager, man trenger ikke syv distinkte endringer, Man kan for eksempel i hvert fall en dag i uka ha en type restemiddagdag. Det blir alltid litt rest etter en middag. Hvorfor ikke samle de opp og lage nærmest en sånn buffet en dag i uka? Det synes i hvert fall spesielt unger, det tror jeg, ganske gilt å velge forskjellige ting ut av den middagmiddagen. Så samle opp det, og husk alltid å sjekke ned disse grønnsakskoffer du har der. Det finnes jo apper, blant annet den til fattige studenter, Sylten. Den er vel blant annet en funksjon der du kan, ved hjelp av de ingrediensene du har, kan lage en meny-app. eller middagsrett, i stedet for å liksom hele tiden kjøpe tilpasset en hver oppskrift du måtte ha. Hva, apropos apper, bør man ha alle disse medlemsappene som kommer? Ja, jeg synes det. Altså, de er jo gode på hver sine områder. Jeg, til og med meg, gir jo en rabatt, ganske god rabatt på enkelte ting. Nå er det vel slik at den 10 på toppen er stor. Det synes jeg er veldig dumt, fordi det var enkelte ting som vi kjøpte med i år som ga en ganske god rabatt når det var på den type topplista. Det var for god rabatt da, tenker jeg. Ja, det var kanskje det. Det var litt for godt. Men i hvert fall, de rabattene er gode. Trumpf er jo Norges gruppe da. Det er Kiwi, Meny, Spar, Joka og så videre. Hvis du handler der, så får du jo Trumpf-poeng. Tålstagerne ofte, eller noen tålstager, gir jo trippelt Trumpf. Jeg er ikke flink nok til å gå på de, men der er det jo også penger absolutt å spare. Der får du enten en rabatt, eller du får penger tilbake som trumfbonus. Bare husk den bonusen, for jeg tror det ligger vel kanskje over en milliard i penger der som ikke kundene har tatt ut enda. Og hvis det er en Rainy day, det kommer en ufortsatt liten utgift, kanskje en regning på 500 000 som du hadde glemt litt å leve fra måned til måned, så husk at mange har jo noen hundelarper liggende på trumf som de glemmer, og den kan du øverføre ganske raskt til din egen bankkonto. Det tar gjerne 1-3 virkedager så har du de pengene. Mhm. Og så har du Coop da, da må jeg ikke glemme deg. Med lammskort? Ja, med lammskort. Der har du både utbytte, hvis du handler hjemt, men du har også ganske gode rabatter, kuponger ble det kalt før, nå ligger de jo i appen, så det er ganske enkelt når du får sånne kuponger, bare aktiverer de. En ting som ganske ofte er gratis er for eksempel en liter melk fra Englandmark, økologisk melk, som bare husker på at du aktiverer og går og faktisk blokker ut en... Og overraskende ofte så er det fortsatt mye igjen, selv om det er gratis. Det er så ofte en periode på kanskje tre uker da de ligger gratis. Men, jeg må bare si det, altså Coop, ærlig talt, det er så at du må opp med denne appen hver gang du skal registrere noe. Det er 20-10, ass. Nå må vi få det registrert på kortvård eller noe sånt nå. Det synes jeg er tungvind. Ja, Jeg har begynt med Coopay. Eller Coopay, er det det? Coopay. Der i det minste, jeg er grenig der, men da i det minste så får jeg i hvert fall betalt samtidig som jeg tar opp appen og scanner den. Så da slipper jeg å ta opp kortet i tillegg til appen. å scanne appen. Da er det for så vidt en one stop også for Coop. Men det gjelder jo for alle disse appene, og spesielt den siste. Klart det er jo ikke gratis, alt som er gratis, som de sier. Hvis noe er gratis, så er det du som er varen. Og det er klart at de bruker jo disse datene som du gir fra deg, handlemønster og så videre, på å tilpasse både tilbudene til deg og generelt i liksom, ja, butikken rettet mot de og de segmentene. Så de bruker dataene. Veldig verdifull informasjon om gjenkjøp og hva folk handler og ikke handler flere ganger. Apropos app, tredje apropos nett her da. Det finnes jo flere apper også. Hvertfall for deg som ikke liker å sitte er det på mandagsform i dag. Han Jærik Narken sitter og går gjennom alle tilbudsavisene på Facebook. Det er kanskje ikke alt som er tid til, men du kan jo gå gjennom selv, og det finnes jo i hvert fall to apper som holder på med dette her. En heter jo KUP, det er jo her fra VG, og så har du noe som heter e-tilbudsavis, fine gode apper hvor du kan se matvarepriser, eller rett og slett dette greiene du fikk i påsk også før, sånn innstikk og sånne ting, det kommer nå i en app. Og sist, men ikke minst, når du nevner appa, sjekk gjerne ut Bring, det er ikke logistikkselskapet, men det er rett og slett en, jeg tror de er utenlandske Det ble laget i UK eller USA, jeg er ikke sikker. Men den funker veldig godt og er blitt delvis norskifisert. Den bruker vi. Da kan du legge inn handelslister. Alle i familien kan bruke det. Så hvis noen unger savner en yoghurt eller savner... De har ikke tannkrem eller hva det måtte være, så går de inn og legger den inn rett og slett i handellista, og så kan vi da bruke den når vi er ute i butikken. Da tar vi og klikker med vekk alle de varene som handler, og starter å sketsje av, og så liker de det, og sånn at det er enkelt å bruke de neste gang. Så jeg var litt skeptisk, rett og slett, for jeg tenkte at dette vil ikke funke så godt. og hva omvisst satt og så videre. Kan ikke bare bruke notatene på iPhone min eller skrive det ned med pen, men det funker som bare det. Så sjekk ut bring. Klart hvis du har ODA så er jo ikke det, dette bring er jo mest for bruk før du går fysisk i butikken. Så det er ikke så viktig hvis du er en sånn fast ODA-kund. Men hvis ikke, så kan jeg ikke vant anbefale den appen. App, app, app, app, app. Det får være stoppen for denne episoden. Hvis dere har noen andre gode tips til smart dagligvarer eller apper Teksting av Nicolai Winther Vi setter strek for i dag. Takk skal du ha, Geir. Produsent, Magne Don, Magne Antonsen, han spiser bare østers og drikker champagne og foie gras på Brøsje Vassi. Så han bryr seg ikke om at matvareprisene stiger. Vi er tilbake igjen allerede i morgen på Podmy med spørsmål og svar. Og så er vi tilbake om en ukes tid med en ny hovedepisode av Tengerådet. Takk for at du var med. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.