#347 Slik kan du komme gjennom vanskelig økonomi

En av fire sier de ikke kan takle en uforutsett regning på 10 000 kroner. Og enda er ikke Norges Bank ferdig med rentejevningen. Men finnes det lyst i tunnelen? Det skal vi snakke om i denne ukens episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Og vi skal også innom de siste inflasjonstallene, men før vi kommer så langt, Halgeir, dette her er jo da en undersøkelse som Nordstat har gjort på vegne av Kredi Nord, hvor de har stilt en rekke spørsmål til forskjellige aldersgrupper, om de blant annet kan takle en uforutsett regning på 10 000 kroner. Og da sier en av fire nei. Hva tenker du om det? Ja. Det er veldig høye tall. Jeg tror premissen her er at du kan ikke takle en uforsatt utgift på 10 000 uten at du må for eksempel tape et lån, eller spørre selv eiendom eller mot å hjelpe andre. Det antar jeg er premissen for det er nettopp det som også SSB bruker når de gjør denne såkalt levekårsundersøkelsen. Fordi man kan alltid si at en spørreundersøkelse Så det er jo bare, selv om det er representativt utvalg, så er det jo tross at tusen personer er det hold i dette. Men i fjor, i 2022, i Løvegårdsundersøkelsen til SSB, som har langt større utvalg, så sier altså en av fem at de ikke klarte en ufortsatt utgift på 20 000 kroner. Så den andelen som da har problem med økonomien har jo gått opp. når man senker tallet på den ufortsatte utgiften fra 20 til 10. Selv om man senker det fra 20 til 10, så er det langt flere nå i 2023 som sier at de ikke kan kan klare det, den type utgift. Og det betyr jo da at for mange rett og slett kanskje beholdning av kontantene, bankkontoen etter pandemien nå tom. Mange sparte jo opp mye penger i de årene, og så har vi sett at det har blitt brukt en del av de løpet av 2023 spesielt. Og i denne undersøkelsen så er det også at 36% av de som i aldersgruppa 30-39 år svarer også nei at de ikke kan klare en uforutsett regning på 10 000 kroner. 36% ja, det er jo enormt. Det er veldig høy tal. Vi har også med oss 24-kommentator Sindre Herdal. Velkommen skal du være. Tusen takk. Hva tenker du om disse tallene her? Synes du det er høye, lave, akkurat som forventet? Nei, det er høye. Og det har jo vært også i fjor når vi så hvilken vei vi var, at inflasjonen ville være brennet lenge og at det ville bli nye renthevinger, så forventet vi jo at det skulle bli tøft i år. Men så har vi jo hatt en del parametre når det gjelder økonomisk vekst og ledighet og sånt som har sett overraskende god ut. Men dette her understreker at mange sliter faktisk. Og det belegger jo at vi ser at også nybilsalget faller, nyboligmarkedet er jo nesten på stedet hvil, Vi ser at en del forbruk allerede har begynt å reduseres, og nå er det da mange ulike undersøkelser som viser at ganske mange, kanskje en av fire, en av fem, virkelig opplever at det er vanskelig å få det til å gå rundt. Ja. Og det er jo dette med at det er en så stor andel blant de i 30-39 år som kan si er i etablert fastnad, har høye lån. Det er kanskje ikke så rart at det er de som sliter mest? Skiter jeg ut til begge to? Ja, nei, absolutt. Det er jo de som nok tar høyere lån. høygasbelåning og har ikke minst buffer her. Hvis du får en uforsatt utgift, men har god sikkerhet i boliglånet ditt, så er det ikke så svett, for du kan jo øke det sannsynligvis, men det er ikke gitt at den gruppa der klarer det, fordi hvis de går til banken, så sier banken kanskje at nei, vi Vi klarer ikke dette teknisk. Dere møter allerede restriksjoner i forhold til både kanskje fem gang inntektskrave og renteprøven vår, som gjør at vi ikke kan øke lånene mer. Så de som etterpå har tatt opp større lån, så er det klart at det svir mest for dem i den gruppa. Og finansstyrelsen har jo i alle de år påpekt at det er de unge landtakerne som tar opp mest, ikke sant? Og så sent som i fjor, så var det omtrent 50 prosent av mennesker nye lån, hvor man da tok opp lån mer enn fire ganger inntekt. Og det er klassisk. De unge som skal inn i markedet. Og vi som var unge for ti år siden, vi har da nytt godt av at vi har fått boligprisvekst siden vi har kommet oss ut av farezonen i større grad. Mens de siste inn, de er jo de som da mest merker det nå. Jeg tror det vi kommer til å se at folk rett og slett ikke klarer å betjene boliglån sin fremover. Det var vel en undersøkelse som ble referert i går. Det var vel for en fylke eller by. Jeg vet ikke om det var Tromsø eller om det var i Agder. Men en av syv da sier at de har problemer med å takle boligutgiftene sine nå. Og det er jo det siste. Altså boligutgiftene er jo det siste vi lar være å betale på. Vi Vi har alltid fått si la være å betale på alt mulig annet før vi sklir på boliglåne eller på kommunale avgifter eller på strømforsorget også, fordi vi vet at sanksjonsmulighetene er mye større for en bank eller for et strømselskap. De kan si opp lånet ditt, de kan selge boligen din eller de kan kutte strømmen din, mens hvis du lar være å betale regningene til sats eller... Andre leverandører, ja, ok, de vet at du mister det tilbudet, men det kanskje kan man leve med. Så hvis det virkelig kniper, så ser man jo at de gjerne begynner i den enden og ikke i boligennen. I 2022 så var det altså bare 4% igjen da i SSBs levekursundersøkelser. som sa at de ikke klarte å betale boligutgifter. Altså 4 prosent stigende, absolutt, men på langt nær 1 av 7 som i den byen vi nevner nå. Jeg tror vi vil se enda mer forbruksfall og slikt først før vi eventuelt ser at det misleholdsraten virkelig å øke på bolånet. For det er jo det vi først kan forvente, at når folk virkelig sliter, som Halge sier her, så begynner man å kutte på alt det andre først. Vi skal snakke litt mer om inflasjonstallene litt senere, men tror du, Halge, at de som svarer på den undersøkelsen her også undervurderer litt sin egen økonomi også? Ja, det tror jeg gjerne. Jeg vet ikke på akkurat økonomiske planer når man ser ut til å bli veldig pessimistisk når det går litt nedover, og så kanskje litt i øvekant optimistisk når det går oppover. Jeg så ganske tidlig her, i 2021-2022, så kom det en undersøkelse som indikerte at en veldig stor andel av befolkningen vil ikke klare eksempelvis mer enn 4% boligvente. Og nå er jo ikke fasiten klar akkurat, det er det ikke. Men vi ser nå når vi har gått opp på femtallet og over seks for enkelte at det har gått for de aller fleste. Og det man frykta for et år eller to siden at man ikke skulle klare det har man klart nå. Så jeg tror nok han undervurderer litt sin egen, både økonomi og sin egen evne til å ratte inn forbruket hvis man først er nødt. Det er liksom det med å bli nødt til å gjøre det, det som er bøyken for veldig mange. som styrer gjerne økonomien sin fra måned til måned, og etter saldoen på brukskontoen. Så lenge den er i pluss, og saldoen på en måte regulerer, det blir litt teknisk, men regulerer seg litt sånn automatisk, fordi at bankene er jo noe av det første som får trekk der, altså med boliglånet. Det trekkes jo automatisk, terminbeløpet. Om terminbeløpet øker, så blir det jo mindre til andre ting. Men folk er opptatt av at det ikke skal gå tomt i hvert fall, om man klarer det på en eller annen måte. imponerende måte. Veldig mange gjør det. Ikke alle, det ser vi jo. Men veldig mange gjør det. Så sånn sett så har man kanskje undervurdert den effekten, ja. Man har jo i mange år nå kanskje lagt til seg veldig gode vaner også, vant til å ha en romsløknomi, så det er jo kanskje en litt sånn mental greie dette her også. Ja, og klart det, og vi har jo faktisk knapp tatt reallønnsøkning de siste åtte årene, altså pristegningen har spist opp lønnsøkningen. Likevel har vi fortsatt med å øke vårt forbruk, og mye av det har jo vært lånefinansiert, ikke sant? Vi har bygget oss opp til verdenstoppen i privat gjeld. Så vi er nok blitt godt vant til at det stadig er rom for mye, og da blir det jo en realitetssjekk for veldig mange nå, i disse tider. Mange trekker jo frem at forbrukslånene ikke har vært så veldig sterke de siste årene. Ikke sant, denne lågen når vi nå på tett opp til 160 milliarder. Det er ingenting imot boliglånene, som er vel, hva er det, 4 000 milliarder eller noe sånt nå? Men det er bare det at folk tar ikke nødvendigvis opp separate lån for å finansiere forbruket, men de øker boliglån sitt. Der ser du jo en enorm økning sannsynligvis. Så hvis du hadde Hadde gått inn og sett på de tallene hvilken type opplåning har skjedd til regnforbruk, så tror jeg det hadde blitt at du hadde dutt av stolen. Og det er jo også noe som nå man møter et problem, for nå kan man ikke lenger røyke boliglånet sitt så mye som følge av at prisveksten er nedgående for boliger. I hvert fall i det korte perspektivet så får vi se hva som skjer ved nytter da. Hvis man avblåser eller hvis man får en myk landing så er jo jeg stygg redd for at den får en voldsom sånn boligrenn etter nytter faktisk. Ja, Ja, vi får jo ikke noen lemping på lånereglene en gang til som kan utsette det. Det er jo ingen tvil med at mange merker dette her nå, at det er tøft. Hvilke verter har man i verterkassa sin for å få litt mer armslag i økonomien sin? Det blir mer og mer delt. Det blir delt mellom de som faktisk ikke har noe annet Når man råd enn å gå og få mat hos Fremskrittsamheden eller andre plasser, de opplever jo en voldsom vekstøkning der. Og til de som klarer seg tålig bra, og som har en del bøffer i økonomien, det er fortsatt utrolig mange for eksempel som øker sparingen av seg også i disse tiderne, og som har såpass mye rytte med at de kan sette av å spare i fond. Men hvis du merker at det lyser litt oransje, så er det jo rett og slett det vi trekker frem ofte, at du skal gå til banken din, eller hvis du allerede har fått din kasse og skal ta telefon til kassesetskapet, Se om du kan få delta-betalingene, utsettbetalingene. Med banken kan du se om du får avdragsfrihet. Hvis du ikke får det, for eksempel for at lånet ditt er langt over 60 prosent, og du ikke får kjøpavdraget, ikke jeg med i den unntaktskvoten, så kan du i hvert fall se på studielånet ditt. Det får en uansett betalingsfritak hvis man ønsker det, i inntil 36 måneder. Og der kan du frie 1000-2000-3000 kroner hver måned til å betale andre dyre krav. Ingenting av dette er lønnsomt, men det er klart at du velger mellom to dilemmaer, så tar du det med lavest rente. Det er dilemmaet der. skal jeg betale mindre på studielånet mitt? Ja, det skal du, fordi du skal betale mer på det som er dyrere. Så du må ta litt harde valg, tror jeg, fremover. Så er det jo kuttet på ting, men viktig er at du tar dialog med banken, at du ser på studielånet ditt. Hvis det virkelig brenner, Se om du kan få forsket på lån. Vanskelig å få forsket på feriepenger før nyttår. Det er bare litt sånn som bedriftene... Det er veldig vanskelig å gi den type... hjelp til de ansatte før teknisk sett du er over på nytt, og da er det en del som kan gi forskudd på fjerde penger. Der blir det såpass mye penger at du kan betale ut en del krav som er godt surt. Men uansett, ha dialogen oppe. Ikke la dette gå via systemet, for desto lenger det går, desto vanskeligere er det å løse opp ting. Mulighetsrommet blir snevrere og snevrere og snevrere for både banker og for en kassoselskap hvis krav går alt for langt. For da må den plutselig begynne, i stedet for at du snakker med finansrådgiveren din i banken, så må hun eller han snakke med sin overordne, eller så må det sendes videre til spesialengasjement på hovedkontoret i Bjørvika. Da er det mer trøbbel, rett og slett. Så det smert du kan løse på hvert fall det laveste nivået i banken, eller hvordan saksbehandler i en kassaselskap, det er bedre det. Andre siden av ligningen er jo å øke inntektene. Vi har jo i dine penger skrevet side opp og side ned om folk som har all verdens mulige ekstra inntekter. Det er jo kanskje spesielt de skattefrie ekstra inntektene som vi ser at mange er interessert i å lese om også, for det er jo en ganske lavtegnet frukt også hvis du skal ha penger i den. Ja, det er det. Men det er klart det er mest lavtenkende frukt for de som har fleksibiliteten og, återpå si, kanskje også familiestørrelsen til å gjøre det. Hvis du henger strappene med tre små unger og sånn, så går det ikke på loado nødvendigvis å ta et småoppdrag og male huset til naboen. Ikke si det, ikke si det. Nei, men det er jo... Men det er klart, du kan jo... Du kan jo gjøre andre ting også. Du kan gå i boden, du kan rydde der og få lagt dette ut på Finn, du kan leie ut ting på Hyglo, du kan leie ut boligen din i perioder du ikke bruker, kanskje et rom selv på Airbnb og så videre. Så det finnes jo muligheter for om du ikke akkurat leier ut ditt arbeid, så kan du leie ut... ditt gods og bronsolter på å si, å få penger, skattefrie penger, i alle fall opp til en nivå, skattefrie penger ut av det. Og så er det jo de som da kan oppleve at økonomien fremdeles er helt ok, men som begynner å se at det blir tøffere fremover, og det blir enda større utgifter fremover. De er jo ofte de som står best posisjonert og kunne forhandle med banken for eksempel. Prute eller bytte bank før belåningsgraden blir for høy, før det er mindre å slå i bordet med overfor en bank eller et forsikringsselskap. Helt riktig, ja. Ja, det er jo, du kan, du skal bære mye gipsplater og skjauve mye ved for at det skal være mer lønnsomt enn å få redusert bolånet sitt med et halvt prosentpoeng da, for eksempel. Ja, det er klart det. Altså, når snittlånet nærmer seg fire millioner i boliglån, så er det klart at sånn halv prosent der er 20 000 før skatt på et år, så det er en veldig, veldig lønnsom telefon. Mhm. Vi skal skifte tema helt, men det er noen nyheter som kom tidligere denne uken her. Det er et tall fra SSB som viser at inflasjonen i Norge falt fra august 2022 til 2023. Den veksten var på 4,8 prosent, og det var lavere enn ventet. Du skrev, Sindre, i en kommentar at dette kunne være slutten på dyrtiden. Er det starten på slutten vi ser? Ja, jeg omskrev også lett der et detalj fra Winston Churchill, for jeg tror jo ikke vi ser slutten, og kanskje ikke engang begynnelsen på slutten, men jeg tror vi i hvert fall ser slutten på begynnelsen. Det er et lys der fremme, og så er jeg bare udersøket at hvis denne avdempende menneske men fortsatt høye inflasjonen, hvis den fortsetter å dempe seg fremover, så kan jo Norges Banks rentetopp komme mye tidligere. La oss si da at dette går virkelig bra, at vi får stadig avdempet inflasjonen utover, og at Norges Bank faktisk gir seg med den formodede rentehevingen i september. Selv da vil jo det norske folk oppleve at Norgesbanks heving av styringsrenten i august, den slår inn godt ut på høsten, med åtte ukers varslingsfrist, og så tar det tid før det kommer på hele lovforfallet. Og så kommer da septemberhevingen til Norgesbank, den kommer først nærmere jul inn i nettbanken. Så da... Dette er et best case scenario. Da har vi nått en slags rentetopp på boliglånet for folk flest, og forhåpentlig er også da priserne dempet seg mer ned. Det betyr jo ikke at priserne kommer til å falle. Vi skal jo ikke tilbake til noe lavere nivå, men da slutter de store nye angrepene på lomboka, forhåpentlig. Og det i alle fall kan være en lettelse. Det kan gjøre det litt mer forutsigbart på veien videre. Men hvorfor er ikke prisveksten like kraftig nå? Som tidligere, er det såkalt baseeffekter, at du allerede måler fra et høyt nivå, eller er det andre ting som gjør at ikke prisveksten var like sterk nå? Det er flere ting. Det er baseeffekter, men det er også, vi snakker om totalinflasjon, du nevnte jo 4,8%, 8%, det er jo på totalinflasjon. Og der var det et godt fall nå i det siste, på grunn av at strømregningene har blitt vesentlig lavere enn de var for ett år siden. Så det bidrar godt. Nå i det siste falt også faktisk matprisene noe. Det drar det også litt ned, men det er klart at dette med strøm, det slår jo egentlig også inn i det vi kaller kjerneinflasjon, selv om kjerneinflasjonen er skrelet vekk strøm og avgifter, så får det indirekte effekter. Så Det er jo også en megatrend dette her. Vi vet at den amerikanske sentralbanken har stått i aggressive rentehavinger lenger og kraftigere enn for eksempel Norges Bank, og alt har fått inflasjonen godt ned under norsk og europeisk nivå, og så det bidrar til å senke prispresset internasjonalt. Så Så det er mange virkemåter her, og du kan jo si at denne kampen mot inflasjonen, anført av amerikanske Fed, den har vist seg også så fungerer jeg litt. Men det er jo ikke den inflasjonen som Norges Bank ser mest på, er det vel? Det er vel den som også er justert for avgifter og energi, og den var 6,3 prosent lavere enn ventet, men fortsatt, de skal vel ha ned på 2, er det ikke det? Jo, så dette er jo skyet over, og dette er jo det som har skjedd i de siste månedene, at kjerneinflasjonen altså, den som skal vise den underliggende prisveksten for sentralbanken vår, den er. er vesentlig høyere enn totalinflasjon. Men det var jo litt nytt i disse ferske tallene at denne kjerneinflasjonen nå for første gang på ordentlig lenge var lavere enn det Norges Bank ventet seg. De har dessverre bommet hele tiden den andre veien. Og det gjør nok rentekommittéen i Norges Bank litt beroliget hvis dette skulle fortsette. Da er det i hvert fall ikke negative, ubehagelige oppover. Men er det sånn at nå har ikke bankene som har snydd, eller sjeføkonomene som har snydd, man tror fortsatt at det kommer en økning i september? Ja, det tror jeg nesten alle tror. Og det er jo, ikke sant, hvis vi lukter på salet 6,3, som dere var inne på, skyhøyt over det langsiktige målet. Så mer må til. Men Grunnen til at det godt kan være slutten er jo ikke bare at inflasjonen begynner å dempe seg, men at vi ser en god del andre tegn på at økonomien sliter, og jeg tror også at boligprisene vil vise mer markante fall i september, oktober, november. Det kan godt være at Norges Bank får litt mer tålmodighet til å se at det begynner å gå rette vei, og kanskje man skal roe ned på nye utøvinger. Hva blir de viktige tallene å følge med på nå da, fremover? Fortsatt er disse månedlige konsumpristallene fra SSB veldig, veldig viktige. Det er jo kjernetallet. Men det er klart at det som viser seg av forbruk, boligpriser, også er veldig viktig. Og så må vi jo aldri glemme ledigheten, selvfølgelig. Dette har jo vært et lysglimt, også i norsk økonomi. Den er fremdeles usett vanlig lav, selvfølgelig. Men hvis den skulle begynne å stikke oppover, så blir det et tall som blir veldig viktig i slike beregninger. Nå som det ligger inn i prognosen til Norges Bank, så skal det fortsatt være renteheving nå i september. Hva ligger fremover langs den ruta der? Det ligger en heving til i den ruta der. Det er vel mest sannsynlig at den vil komme i desember, hvor de også legger frem en ny pengepolitisk rapport. Men den trenger altså ikke komme hvis... hvis faktisk inflasjonen klarer å overraske positivt for sentralbanken, også fremover at faktisk den demper seg raskere enn sentralbanken låter grunn. Men tror du de må se totallet på inflasjonstallene, sånn de må se tallet før de slutter å sette opp renta? Det er et veldig godt spørsmål. Og her lurer jeg litt på om sentralbanken i verden kanskje kommer til å skille litt lag. For det er jo veldig mange sentralbanker nå som har langsiktige inflasjonsmål på 2%. Blant annet i Eurozonen, Norge, Storbritannia, USA. Men 2% er jo et litt vilkårlig tall. Det er ingenting som automatisk skulle tilse at det er dette vi streber etter. Og noen sentralbanker vil kanskje da akseptere at vi må leve med 3-4% i mange år, mens andre kanskje vil være mer rigide og si at vi skal ned på totallet. Hvilken leir ender Norges Bank i? Spør du meg, så håper jeg de ender i den leiren at de godtar at det vil ta kanskje flere år å komme ned på totallet. At de godtar at de kan slippe opp på rentehevingsgassen lenge før de ser totallet. Ja, strateg, aksjestrateg er vel stillingens, Paul Haper i DNB sa jo til oss at det er de siste prosentpoengene som er de tøffe. Det er lønnsvekst. Da må lønnsveksten ned. Stemmer det, tror du også, her i Norge? Ja, det tror jeg er et veldig godt poeng, og det er denne lønnprisspirialen som kan virkelig forpure bildet, og det er klart noe I år så var det jo slik at partene trodde at faktisk skulle vi klare å få reallønnsøkning i år. Det ser ikke ut å bli det i år heller, selv om vi kom godt over 5 prosent i snitt. Så det er klart det ligger forventninger der hos partene i arbeidslivet. Og dette er jo også en av grunnene til at vi stadig hører LO kritisere Norges Bank for eksempel, fordi de De antyder jo at de kan ikke være like ansvarlige hvis de stadig opplever renteringer. Så nei, jeg er veldig spent på den biten. Men vi har i Norge et helt annet system enn for eksempel USA. Vi har jo kollektive forhandlinger. Partene har stort sett vært veldig ansvarlige. Så det kan være at hvis man ser mer en tydelig tegn på at inflasjonen stadig tikker nedover, så roer også lønnskravene seg neste år vesentlig. Det er vanskelig å si sikkert. Siste tema vi skal inn på i dag er valget. Vi spiller jo denne episoden dagen etter valgdagen, og mye er jo fortsatt uklart på hvordan de forskjellige konstellasjonene blir, bortsett fra der jeg bor, i Bærum, der er det jo rent flertall å høre, der har det vært siden... Ja, tidens morgen vil jeg tro. Det blåser jo en høyere vind over hele landet. På hvilke måter vil folk flest merke denne vinden, Algeir? Ja, det er jo begrenset hvor mye kommunene kan påvirke din privatekonomi hvis du ser på hvordan regjering og Stortinget kan gjøre det i statsbudsjettet. når det gjelder skattesatser og å føre politikk på en måte som gjør at renta blir lavest mulig, at lønnsveksten blir all right. Kommuner, der er det jo for all del. Det tynger jo budsjettet der også med høy kommunal avgifte, med eiendomsskatt og så videre. Der kan du jo få en lettelse i de kommunene hvor det blir en høyere vind. Det er ikke sikkert det blir gjort med med en gang, men for en del symboltunge saker, som for eksempel eiendomsskatten, så kan det nok kanskje se en lettelse. Men det er klart at økonomien har debutt og kredit, og du må jo få dette til å balansere, så det er ikke sånn at hvis de... Hvis de da gir lettelse i eiendomsskatten, så kan de gi lettelse i alt mulig annet. Og da, det er ikke den budsjettavla til en høyere regjering, eller en høyere kommune blir eiendomsamme på en måte som en AP-kommune tidligere var. Så de må jo få dette til å balansere. Totalen er jo litt mer usikker på, men ja, det er jo mest eiendomsskatt kommunale avgifter, noen av våre fraregaprenovasjonsavgiften, vannavgiften og så videre, det kan da bli noen utslag, ja. Ja, jeg er enig, og eiendomsskottet er kanskje det en del vil merke mest til, og så har jo da Erna Solberg gått ut med etter løft om at høyre kommuner skulle da holde igjen på vannavløpet Men der er jeg litt spent på om det egentlig blir en ordentlig effekt. Det skal jo være selvkost. Kommunene skal ta betalt for det det koster. Og hvis du virkelig trenger å bytte ut rørledningsnett, så håper jeg at kommunene fortsatt vil gjøre det. Så jeg tviler vel litt på at det blir de store forskjellene der. Men jeg tror kanskje hvis den skal spekulere litt med litt lengre briller, altså de neste to årene til Stortingsvalget igjen, så tror jeg nok at sannsynligheten har blitt enda mindre for at kanskje AP, SP lar seg styre av SV når det gjelder spørsmål som eksempelvis arveavgift, gjeninnføring av det, en veldig upopulær avgift som nå ligger enda lengre oppe på høygalofta, som vi sier, enn de gjorde før dette valget. De vil være veldig forsiktige med det. Og andre upopulære skatteendringer, både til næringsliv, men også til privatpersoner. Det tror jeg de kommer til å få se hos i neste statsbudsjett. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det var også det jeg tenkte å løfte frem, og det dro kanskje den indirekte effekten. Den er den største. Og sånn som arveavgift, som faktisk det har vært visket og tisket mye om, det blir enda mer usannsynlig når du har feid en såpass blå bølge, hvor du faktisk har flyttet omtrent 10% av velgerne fra ryske rød-grønn blokk til blå blokk. Det er et ganske massivt skifte som nok skremmer langt inn i regjeringskontorene. Hvor mye tror dere det er et litt sånn protestvalg mot en ganske upopulær regjering? Det er jo en del ting de kanskje ikke kan noe særlig for. Prisvekst, høye energipriser. Dette er ingen politikk på, men... Hvor stor grad tror du dette er litt det? Jeg ser på min mors hjemmekommune, Frøya, og jeg hører det har gått opp 50 prosentpoeng eller noe sånt der, og du trenger jo ikke være veldig... Du skjønner jo at dette henger sammen med den lakseskatten som er veldig upopulær der da. Absolutt, ikke sant? Og jeg hører jo fra VG-kommentatorer som har reist rundt i land nå at de som har virkelig snakket med folk langs kysten, det er jo veldig mye frustrasjon. Det kan være ulike tiltak regjeringen har gjort som gjør at man opplever avstand til de som styrer i Norge veldig stor, og de som styrer fra Oslo. Og så, ja, regjeringen kan du si har hatt mye uflaks om å styre i en dyr tid med en fullskalig invasjon som bidro til høye strømpriser, men byggerne er frustrerte, og mange opplever nok at regjeringen kom sent på banen, har kommet for sent på adressert problemstillingen, Man ser lignende i andre land, hvor også regjeringer tok over omtrent på samme tidspunkt, for eksempel i Tyskland. Da skal du styre på en rimelig effektiv måte for å få gehør hos velgerne, tror jeg. Det stilles stor krav til en regjering når det er slike tider, og tydelig mange som da mener at regjeringen ikke har bestått den prøven godt nok. Det er tøffe tider, Baktusbror, som det heter i fortellingen om Karus og Baktus. Takk skal du ha for at du kunne være med, Sindre. Du sa du var oppe til langt på natten og spilte en podd, og det er sikkert en ny podd igjen med en gang. Så det blir jo godt med... et par dager uten valg nå, eller? Ja da, men å være med i podder, det er jeg veldig glad i, så tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig, veldig, veldig fint, og takk til deg også, som vanlig halvgeir. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål-svar-episode, den får du da eksklusivt på Podmi, og så er det neste uke, torsdag, ny episode av Pengerådet, den finner du overalt. Produsent er som vanlig Magnet Antonsen, jeg heter Andreas Fredriksen, og vi høres igjen på tirsdag. Takk for at du hørte på. Musikk Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.