Tusenvis av studenter står i kø for å få seg tak over hodet til høsten, og leieprisene stiger kraftig. Samtidig blir alt annet i samfunnet også dyrere, og det er ingen tegn til at strømprisene skal falle.
Hvordan takler man dette best mulig, og har Halgeir noen gode råd til deg som er på boligakt? Dette er da temaene for denne ukens episode av Pengerådet. Og ja, Halgeir, du er tilbake fra ferie. Er du fulladet og klar for andre halvåret av 2022? Ja, det vil jeg ikke nå si. Jeg har virkelig låket lading. I hvert fall de siste par ukene på Sørlandet, så kan jeg i hvert fall ikke...
kommer med noen unnskyldninger på at jeg har vært overarbeidet. Det er godt. Det ser veldig bra ut, og vi er veldig glad for å være i gang igjen.
Det er jo et... 2022 er jo ikke et normal år. Det kan man jo på ingen måte si. Hvertfall har ikke første halvår vært det, og det er jo ingenting som tyder på at det blir noen endringer heller utover 2022. Nei, utover høsten 2022, altså den høsten vi nå er i ferd med å gå inn i. Ser vi på været der jeg var i sommer, så skulle jeg tro at høsten begynte første uka i juli, da jeg hadde ferie, for det var 12 grader og regn og sivkuling i alle stedene jeg har vært, mer eller mindre hele ferien. Sånn.
Værmessig? Høstvær, vil jeg si. Litt under midt på treet, ja. Litt under midt på treet. På den positive siden har vi brukt utrolig lite penger på solkrem. Ok. Ja.
Men som jeg sa i introen, vi tenker å dele denne episoden i to boliger. En hvor vi snakker litt om boligmarkedet, og da med fokus på leiemarkedet. Og en del hvor vi snakker om de generelt økte prisen i samfunnet, og hvordan man kan takle de. Vi vet jo at...
Vi vet ikke. Jeg har lest meg opp til dette, jeg skal ikke juge på radio eller på podcast. Det er rett i overkant av 960 000 nordmenn og rundt 587 000 husholdninger som bor i en leid bolig. Noe som tilsvarer 23,6 prosent av alle norske husholdninger. Det er et tall fra SSB. Og jeg nevnte jo studenter i introen, men dette er jo for alle som egentlig er på jakt etter en leid bolig. Stemmer det. Og det er jo...
Jo, nesten på bånd i Europa. Der er det jo langt vanlig at det er flere leie. Og mange leie hele livet ute, også i alle nesten sosiale klasser. Du kan snu litt på dette og si at det går ikke opp i opp for når jeg sier at rundt 80 prosent bor i en...
en bolig som de selv eier. Altså en del av en husholdning som bor i boligen de selv eier, så går ikke dette opp med 23,6 prosent som leie. Men vi er i hvert fall på ro på toppen i
antall som eier bolig, og vi er da følgende, nødvendigvis, på Europa Bønn i antall som leier bolig. Og det er jo også kanskje en av grunnene til at det nå er svært dyrt å leie.
Siste tallene jeg så, det er jo mange aktører innenfor utleiemarkedet, men jeg så noen tall nå som kom, jeg leste til Aftenposten, det er jo Finn som har hatt disse tallene, og der viser seg at snittet for en hybel er nå 10 000 kroner. Ja, nettopp. Og det vil jeg si er dyrt. I tvers ved landet? I Oslo. I Oslo. I snitt så koster hybelproduksjonen i Oslo 10 000 kroner. Det overrasker meg hvis det var...
Men ja. Dette kommer på toppen av alt mulig annet som blir dyrere i samfunnet. Vi så også tidligere i denne uka at det er mange tusen, dette ser vi hvert år, veldig mange tusen studenter som er i boligkø. Dette er standardoverskrifter i starten av august hver måned. Men det er mange som skal inn i legemarkedet, som har fått skoleplass et sted, fått jobb et eller annet sted.
og trenger et sted å bo. Når priserne blir så høye, så må man være litt smart. 14 000 studenter, var det ikke det? Som er tallene fra studentsamskipene, som står i kø for å få en studentbolig, for det er jo det som er det gullodde, for det er billigere. Og selv om det tallet er noe
enn før pandemien, for pandemien var jo et inntaktsår både for sovet leiemarked og spesielt for studenter. Mange valgte jo å studere hjemmefra. Så mener de nok at dette, altså det reelle talet er langt høyere, fordi at den ikke lenger opererer med såkalt ventelister, eller de rapporterer ikke om ventelister. Så det er utrolig mange studenter som...
som er i kø for å få studentbolig, det hørte vi på radioen i dag i Stavanger, der var det jo tema de som vurderte å legge seg inn på hotell. Selv om det er veldig dyrt, så er det jo påventet og i håp om å få i alle fall en, ja, helst en studentbolig. Hvis ikke så håper de å få noe på privatmarkedet. Ja, og det er jo i privatmarkedet så leser vi og ser mye
mye forskjellig, kan man si da, hvis man skal si det litt pent, på hva som blir leidt ut.
Men det er jo mange om beina på disse. Hvis vi ser borti fra de studentboliene gjennom de forskjellige studentsamskipsordningene. Nei, nå gikk det helt i krølt. Studentsamskip, det hadde jeg hatt med da. Studentsamskip-dannen. Ja, studentsamskip-dannen, ikke sant? De kan vi se litt borti fra. Akkurat, for der er det vel en litt annen form for selektering av de som får boligen, er det ikke det? Jo, jeg kan ikke detaljerne i det, men det går jo blant annet på ansinitet og
og så videre på om du får eller ikke. Jeg er usikker på om det er kvoteregulert også, at førsteårsstudenter skal ha så og så mange, men i alle fall er det...
Det er jo ikke i så sterk grad opp til deg selv. Det er systemet som avgjør om du skal få den studentboligen eller ikke. Stort sett er disse boligene priser lågere enn det som er på privatmarkedet. Så er det selvfølgelig sikkert, og det skal vi komme tilbake til, at du kan jo få...
Du kan få en lavere leiepris i privatmarkedet hvis du deler leiligheten med flere, kollektiv og så videre, som ikke nødvendigvis kan få gjort i en studentbolig, eller en bolig som leies ut av studentsamskyttene, for der er det ofte kanskje en eller to roms litt større hvis det er familier. Men der er det jo på en måte bare, der er det et annet system rett og slett, så du kan ikke gjøre så mye med det. Mhm.
Hvordan skal man gjøre seg vakker for en utleier da, når man kommer og er en av mange som er i kø på et sted du har lyst til å bo? Altså de billigste og beste leilighetene, de går jo naturlig nok raskest. Og hvis du skal bare, hvis du har et søk på Finn, eller...
får melding da, på Finn, når det legges ut en drømmhybel, så er, så må det jo klare å være at det er kanskje 50 andre eller 100 andre som får den samme plingen. Og kaster seg over meldingsfeltet på Finn.no og sender inn da en forspørsel. Og
Da har jo, i alle fall hvis det er privatmarked, spesielt hvis det er, altså det finnes jo mange ulike private aktører, noen har jo, det kan være privatpersoner som har fem, ti eller tjue leiligheter til leie, eller det kan bare være en person som leier ut den ene leiligheten, eller et rom i sin egen leilighet. Og det finnes også selvfølgelig firma. Men felles for mange av de, og spesielt på de som er da, det er den privat utleier som leier,
kanskje ikke har superlang erfaring med å leie ut, er at de kanskje velger de som skiller seg ut da, rett og slett på meldingen. Og hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man skille seg? Hvordan skal man skinne blant de 50 eller 100 andre? Da er jo et godt råd som vi har ofte lagt frem i dine penger, for det er å skrive en såkalt husleies CV. Noen kaller det utleies CV. Og det vil si bare en
kort, faktaorientert CV. Begynn da med... Det trenger ikke være så veldig forskjellig fra CV'en du leverer på en jobb, men ikke nødvendigvis så utfyllende. Og fokus er jo punkt 1, selvfølgelig kontaktinformasjon. Det må jo ha det...
navnet ditt, mobilnummer, e-post og så videre. Og poenget er at her er det jo, når du sier fysisk, så tenker du kanskje en CV et papir, men du legger jo dette ved, for eksempel når du sender en melding på Finn. Eller legge den igjen hvis det er en regnvisning at du får kanskje bare et svar at ok, dette er en åpen visning, det kommer 50-100 andre, så legger du igjen, eller sender i etterkant denne CV'en. Og det er en
Og det med bildet, gjerne. Og så er det kort da. Hva du studerer, om du har en deltidsjobb, for eksempel. Selvfølgelig kjempefordel det, for utleiers perspektiv da. Hvis det huler han nok så sikkert på at det kommer friske penger inn. Men det aller viktigste er nok referansene. Og det trenger ikke være referanser fra et annet leieforhold, selv om det er selvfølgelig det aller beste av
For mange er jo førsteårsstudenter, så de har ikke leid andre plasser. Men det kan være fra arbeidsgiveren din. Kanskje du har jobbet deltid når du gikk på gymnasiet. Sett opp den som var arbeidsgiver da. Har du ikke jobbet, eller ikke vil bruke den referansen. Du kan bruke at du har vært fotballtrener, sett opp eller håndballtrener. Sett opp referanser du daglig leter i fotballen og håndballklubben. Sånne type ting.
referanse er kjempeviktig referanse er for noen så skiller du deg ut fra alle de andre og så da legger du ved den eller fysisk eller sender den så er dette noe som gjør at du kanskje i hvert fall kommer gjennom til typ intervju eller du bare blir plukket rett og slett ut fordi at du er en av de få som har husleier-CV fortsatt er dette ikke så vanlig Så husk det, et veldig godt tips lag deg en husleier-CV
Hvor finner man da de billigste boligene? Ja, det er klart at akkurat som boligprisene reflekterer i ganske stor grad leieprisene for så vidt. Selv om det er litt mindre forskjell mellom leie i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, altså leieprisene, enn det er å kjøpe tilsvarende har jeg sett.
Men i alle fall det er dyrest uansett i Oslo. Der må du regne med, ifølge utleiemeglene som har en ganske god statistikk på dette, må du regne med å betale en titall tusen for en standard ett roms, 14.000 for en to roms og rundt 17.000 for en tre roms.
Det som er litt interessant også med de tallene, at jeg har målt fra 2017 til disse fem årene, er at prisoppgangen på leiemarkedet har vært nok så lik for alle disse tre boligtyperne. Rundt 1500 kroner.
Så det koster altså 9.001 som trend for en ettoms for fem år siden, tiotalt nå, og det koster rundt 15.003 for en treroms i 2017, og er nå tett opp under 17.000. Så prisoppgangen har vært nok så lik i absolutte termer, men du har forskjellig forsovet i relative. Så det er jo et argument, enda et argument da, for å gå sammen
når du skal leie noe. Så det er jo litt poenget her. Det er ikke noe overraskelse for mange av våre lyttere, men det er jo uten tvil mye å spare på å tåle å bo sammen med noen andre. Du kan si at hvis du da må bo i en toroms i Oslo, så er snittet, og det er både Oslo Vest, Oslo Øst og så videre, er rundt 14 000. Snittet for en treårs er 17 000.
Bor du alene, må du betale 14 000. Kan du dele med en annen person, så betaler du 8500. Så det er jo en ganske enorm forskjell da i kostnader per måned hvis du kan dele med noen. Så finner noen å bo sammen med, rett og slett? Ja, det er så banalt som det er, men jeg tror likevel at mange ikke tenker
tenke over at forskjellen er såpass høy da, og det finner du jo fort ut da, når du går på Finn uansett om du er en student eller ikke, at kostnaden for det rommet går vesentlig ned, når du da deler resten av leiligheten med noen andre
Og du får også i tillegg strømregning som du kan dele på to. Ikke minst. Og du får en del andre ekstra effekter av å kunne dele en del store internett, TV del på to, hvis folk har kanskje ikke nær TV lenger, men du kan dele Netflixen i to kanskje. Og du får en god del kostnader du kan rett og slett dele i to eller tre, jo flere jo bedre nesten. Absolutt, streamingtjenester kan du jo gjerne dele på to, men hvis du ikke allerede, eller med flere da, hvis du ikke allerede deler med familien, så
og ikke minst strømmen. Veldig godt poeng. Da er det noen plasser hvor faktisk strømmen er inkludert, men de blir færre og færre, fordi at utleier skjønner at dette kan ikke holde på med. Og så er det vanskelig i noen boliger rett og slett å separere, for de må jo ha en egen strømmåler for din leilighet, hvis du for eksempel leier en kjellerleilighet. Men tro meg, det går
godt renn blant elektrikere som skal gå inn og så montere egne strømmålere i utleideboliger. Så finner du en bolig som det faktisk er inkludert strøm på av ulike grunner, så er det gull verdt. Er det noe som skal være oppspå da, når man er ute og ser på visninger, liksom? Sånn du...
Man kan jo fort begynne å studiestarten nærmer seg, og du blir mer og mer kanskje litt desperat, har ikke sted å bo. Ja.
Bør man fortsatt ha is i magen, eller må man bare ta det man får? Nei, man må i hvert fall være på passel med at utleier har en standardkontrakt, gjerne en fra... Du kan jo se selv på leieboforeningen eller på forbrukerrådet hva som da megnes med standardklausuler. Og hvis det er noe der i den kontrakten som utleier er veldig forskjellig fra, så må du...
Pass også godt på depositumskontoen, at selvfølgelig ikke utleier har ene disposisjonsretten for
for den, og hva som på en måte går inn under retten til å ta midler derfra hvis noe skulle skje under utleieforholdet, for det er også viktig. Og generelt da, det positive er også en ganske stor kostnad, og det er ikke for alle å
hoste opp to eller fire månedslønninger, nei, unnskyld, månedsleier på en tilborsymskonto, så det må man passe godt på. Er det noe mer du vil legge til for alle de som er på leieboligjakt rundt omkring nå? Nei, det er jo det samme som før også, at hvis du går litt utenfor sentrumstjernen, så faller jo også leiepriserne, men faktisk ikke så mye i storbyene.
faller ikke så mye relativt sett som vi gjør når det gjelder akkurat eieperspektivet. Og så er det selvfølgelig også, det siste moment er jo selvfølgelig kjøpe. Og det er mange som også er på jakt til å kjøpe fremfor å leie. Da vil jeg jo bare anbefale at dere går tilbake til en av podcastene vi hadde vel i mai-juni, hvor vi tok for oss leiemarkedet, og dette spørsmålet er eie versus leie.
Der gjorde vi jo noen nye beregninger. Vi har også laget en guide i dine penger, papirversjon, og på nett, som går gjennom dette. Hovedpoenget her er jo rett og slett at som følge av renteøkningene som er forventet og som allerede har kommet, så er eiealternative
enn det de har vært de siste to til fire årene, rett og slett. Så nå vil jeg nok si at hvis du skal kjøpe noe fremfor å leie, så bør du ha et femårsperspektiv. For noen år siden var det nok å ha et treårsperspektiv, og da tar jeg hensyn til at da var det sånn at boligprissynet fremover var likt, men bare basert på de løpende kostnadene. Så
så ville det være lønnsomt å kjøpe for eie for noen år siden på tredje perspektiv, men nå må det nok over fem år. Men selvfølgelig, hvis du er på et langt studium og også har tenkt å faktisk, eller vil bo i den byen etterpå, og har muligheten til å kjøpe eventuelt sammen med foreldre, så er det jo dette, så vil jeg jo oppfordre for så vidt det er da. For eie er jo...
positivt også på boligmarkedet i de neste to-tre årene. Og du kan også leie ut et rom, hvis du kjøper en leilighet med flere soverom også? Definitivt, definitivt. Men da må du nok sikkert ha noe å dra hjelp i fra foreldre, men gjør en slik, altså hvis du klarer å få med de på en slik investering, så kan det jo bli veldig gunstig for deg, for hvis du har hovedtyngden av
av kjøpet, og de mer bistår med finansieringen, så kan de jo leie ut også dette skattefritt eierommet.
Skal vi over til del 2 av podcasten, nemlig alt dette med prisøkning. Jeg tok opp mobilen min bare for å se på hva strømprisen var akkurat nå. Jeg har lyst til å gjette, Hågeir. Vi har vel noen grunn samme strømpris, tenker jeg. Ja, for Østlandet er den vel akkurat nå rundt 240-230 øre eller noe sånt. Ja, 239 øre, og det er den billigste i hele dag.
i morgen 309 øre i snitt. I snitt? I snitt, ja. Såpass. Det er da før strømstøtte og sånt. Så man får jo en del igjen, men det er jo bare et tegn på at det er ting, andre ting, som medfører en husholdning også. Vi nevnte innleggelser. Strøm, det er dyrt. Mat blir dyrt. Drikke, drivstoff, alt mellom himmel og jord blir dyrere. Og vi har ikke noe tak
tall for prisveksten i jul igjen, den kommer 10. august, men de vi har fra juni var en 12-månedersvekst på 6,4%. Man kan jo bare gjette og anta at det er relativt høyt for juli også. Og summen av alt dette er jo at det blir en ganske stram økonomisk høst, spesielt for studenter. Spesielt for studenter, og en av grunnene til det er jo at
Det gjelder ikke bare studenter, men andre med lav inntekt. Studenter får jo 130 000 kroner rundt i studiestøtte. Det er klart at...
Du vet, det er kostnadene som... Noen av de kostnadene som stiger mest, det vi kaller livsoppholdskostnader. Det er boligkostnader, ting som vi på en måte ikke så lett kommer oss vekk fra. Vi må ha mat, vi må ha drikke, vi må ha en plass å bo. Og disse kostnadene stiger mye. Strømmen, som du nevnte også. Og de...
Det er klart at den som tjener 800 000 både spiser og drikker noe bedre enn en student, eller en person som kanskje tjener 400 000 eller 300 000, men ikke fryktelig mye mer i forhold til i hvert fall inntekten. Så prosentuelt, altså
Disse basale livs- og polskostnadene for en student eller andre med lav inntekt, de spiser jo mye mer av budsjettet ditt enn for de som tjener mer. Og da kjenner du også mye mer når de priserne stiger. Og i utgangspunktet så er jo studiestøtta basert på en forventet inflasjon som er mye lavere enn den kommer til å bli.
Så studenter hadde jo i gangspunktet et ganske stramt budsjett, men det blir jo vesentlig strammere. Jeg har jo, hvis jeg mener noe om forhold til moroskyld, eller i hvert fall for bakgrunnen sin skole, satt opp et budsjett for en luksusveldig deltaker, det vil si en deltaker, en person som må leve et nytt og stramt budsjett når vi forlater henne. Så
Fordi at alt øverskyttende skal gå til gjeld, og da bruker vi Statens institutt for forholdsforskning, altså SIFO.no, sitt referansebudgett. Dette er jo de samme satsene som brukes ved blant annet utmåling av sosial støtte, det kan være ved beregning av lønnstrekk og så videre. De
laveste satsene, kan du si, for å leve. Og når vi da setter opp dette for en vanlig person, og for å sette at boligkostnaden, kan du si, den ligger ikke inne i et sånt forbruksbudsjett, så da sier for enkelthets skyld at, og dette er et snitt for hele landet, så vi putter 6000 i husleie der, eller boligkostnad.
ganske lavt, men dette skal være representativt for hele landet. Og det blir jo likt uansett om det er en kallet luksusveltegetager eller en student eller andre. Så vi setter den fast til 6000, så resten av for eksempel studiestøtter, som i snitt på de 11 månedene du får utbetalt studiestøtter på lånet, så er det en 11.700.
Det vil si at omtrent halvparten går til bolig, langt mer i type Bergen, Stavanger og så videre, og Oslo. Men kanskje på det nivået, hvis du er så heldig for en studenthypel, og i alle fall på det nivået eller lavere hvis du studerer en plass i Oslo.
et stykke utenfor Storbyene, så har du altså nesten 12 000 kroner for deler på mat, klær, møbler, transport og så videre. En duksusveldig deltaker har da, hvis du inkluderer boligkostene på 6 000, har over 17 000 til disposisjon hver.
hver måned. Så du har altså da omtrent litt over 17 000 versus litt under 12 000, altså 5 000 kroner i forskjell per måned på en student og en luksusveldet deltaker eller en person som lever etter statens mest gjerige forbrukssatser. Dette går jo ikke opp, og det var før den sterke prisstigningen
Så lykke til, alt det på å si. Altså, du som skal prøve å klare å leve etter disse satsene, det går jo opp. Og en hver politiker som tror at vi kan, eller studenter kan, være fullt ut studenter, leve i en fantasiverden. Altså, den studiestøtta som de får, den er ikke nok til å bare utelukkende studere for.
Det går ikke opp. Enten må du være ekstremt asketisk, og selv da har du problemer med å leve etter disse satsene, eller du resetter en boligdeal som er veldig, veldig kunstig.
Så for å bøte på det, så må man rett og slett finne seg noe å gjøre, på siden av studiene. Det er jo ikke så veldig mange andre måter å komme seg unna det på, fordi alle fleste har ikke en veldig billig bolig, eller lever såpass asketisk at det går rundt. Det må det. Og hvis du ser på statistikken, så er jo nettopp den veien man har gått. Dette er ikke nok tallig fra, jeg tror det var 20...
Det er oppdatert til 2018, det er noen år tilbake, men da var det 40% av norske studenter som brukte tid på jobb, altså hadde en deltidsjobb ved siden av studiene i forelesningsperioden.
enda flere selvfølgelig hvis du tar med alle som har sommerjobb og sånt, men i hvert fall i forelesningsperioden så er omtrent andre student jobber i tillegg til studiene. Og det er på topp i Europa. Langt mer enn for eksempel Frankrike, Danmark, vi ligger foran Sverige også, og i Italia så er det bare 5% som studerer, nei ikke som jobber ved siden av studiene, men det kan skyldes at de er vanlige å bo hjemme for eksempel i Italia.
Men det er jo ikke en statistikk som nødvendigvis vi ønsker å være på topp i. Og så kan du alltid diskutere masse fordeler med å jobbe ved siden av studiene. Du får et nettverk, du får erfaring, du får kanskje lettere jobb etterpå. Så for all del, det har sine fordeler. Men jeg tror bare at man må på en måte ha det bak
Når man diskuterer hvor man skal legge opp studiestøtte og så videre fremover, for det går ikke helt opp. Og råd er jo da med andre ord. Se på hva du har at du er nytt antakelig til, og det tar en del ditt sør på heldigvis.
så er det jo sånn da at denne frikortgrensen er blitt justert opp, så du kan tjene inn til 65 000 i året, uansett om du er student eller ikke, og betale null i skatt. Og i tillegg så kan du også faktisk ta skattefri småjobber, hvis det er private hjem og hytte.
på inntil 6 000 kroner per oppdrag. Så du kan fylle opp, ja, hvis du er veldig ivrig, så kan du nok fylle opp på både det 80-90-100 000 fullstendig skatteflytt i løpet av et år, da, hvis du løper rundt og jobber mye. Men selv om du har en jobb ved siden av, så kommer det ikke unna at du må stramme inn forbruk litt også? Ja. Og hva gjør man da? Er det ukeshandling? Er det å gå sammen om å kjøpe...
hva det nå skulle være som man kan dele. Er det det som er... Man må kanskje være enda mer fokus på det nå, for å gjøre at det blir så dyrt. Studenter er jo ganske flinke, mange av dem i hvert fall, etter min erfaring, til å finne på disse grepene som kutter noen kroner i løpet av en uke eller en måned. Men det er klart... Altså...
Man må jo være enda mer bevisst på hvor man handler, at man bruker ikke bare den vanlige lavprisbutikken, men også kanskje ser på hva for eksempel holdbart, og de andre kjedene som spesialiserer seg på den type ukurante varer, varer som ikke har vært så populære og så videre, og kjøper og passer på der. Mange har en sånn butikk i Storbritannia,
kanskje i nærområdet sitt. Dette gjelder jo for alle egentlig også. Ja, det gjelder absolutt for alle. Men spesielt hvis du skal kutte ned på husholdningsbudsjettet ditt. Vi snakker jo om å bo sammen. Da kan man også vurdere å ha felles husholdningsbudsjett hvis den går greit sammen med de man skal dele.
dele tross alt kjøleskapet med. I stedet for at du har din hylle, og marken din har sin hylle, så blir du enig om å gjøre dette felles. Da kan du spare ganske mye ting. Og følg også med på type Instagram-poster, nettsider, podcaster. Fattig student for eksempel, som vi har hatt som gjest her, har mange gode lifehacks på hvordan du skal få ned husholdningsbudsjettet ditt, få ned matbudsjettet ditt.
Pass på at du har en riktig forsikringsmiks. Det er ikke sikkert at du trenger nødvendigvis å betale en innboforsikring, for eksempel der du bor. Du har gjerne den dekket gjennom mor og fars innboforsikring, fordi du er gjerne dekket, altså du er gjerne registrert på folkeadressen til mor og far, selv om du bor i en helt annen by, men sjekk med deres forsikringsselskap om du...
er dekket innenfor deres ordning, så kan du kanskje spare av de pengene. Og la det gå litt sportet da. Se hvor mye du klarer å presse ned uten at det skal gå ut over livskvaliteten. Hvis du har noen skikkelig gode spartips, så send dem gjerne til oss til tipset dinepenger.no og så kan vi se på dem. For du vet jo noen som virkelig klarer å presse ned forbruket sitt til alder eller midtår.
så lite penger som mulig, men fortsatt ha et bra liv. Absolutt. Streamingkostnader er jo blitt en ganske stor utgift. Se om du kan kutte noen av de. Trenger du alle typer...
Trenger du både Netflix, HBO, Viaplay og så videre? Og hvis du har noen av de, kan du dele deg på flere venner, familie og så videre, sånn at å ha familien allerede, for eksempel, en Netflix-apparat som du kan kanskje...
Vær en freerider på. Dette er jo fullt mulig. Så vær oppsavang på det. Og du finner jo en del av disse her studentrabatterne og sånt på nettsider som studentrabatter.no og så videre. Og studentsamskyttene har jo den del informasjonen om akkurat det. Hvis du er først og fremst student spesielt og ikke klarer det, så er det jo mye gunstigere priser for fremvisning av studentbevis. Mhm.
Bra, jeg tror vi setter streker her, Halger, for andre halvårs første hovedepisode av Pengerådet. Takk skal du ha. Produsent, det er jo som vanlig vår egen podfather, Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake neste onsdag med en åpen gratis podcast, det må vi ikke glemme. Men vi har også den podcasten vår, hvor du svarer på spørsmål som folk har sendt inn til oss til tipsetdinepenger.no.
Den ligger på Podme. Hvis du allerede har noen abonnementer, er det ikke fortsatt sånn, Magne? Du får riste eller nikke på hodet, så får du Podme inkludert. Det er et skipset aviser hvor du får det inkludert. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten her, kan du sende det også til samme adresse, tips at dinepenger.no. Ikke glem å melde deg inn i Facebook-gruppa vår, den heter Pengerålet. Og ja, det var dagens kunnøringer egentlig. Takk for at du hørte på, vi høres igjen neste uke. Ha det.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.