#342 Hallgeirs tips om valutasikring og svak krone

Den svake krona påvirker alt fra inflasjon, ferieplanene dine, avkastning på aksjefondet og hvilken boligrente du skal betale. Hva kan du gjøre og hva skal du gjøre for å bøte på dette? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Dette bitte lille temaet, Holger, det skal vi snakke om i dag. Og vi kan jo begynne med et bitte lite spørsmål til deg også. Hvorfor er krona så vanvittig svak? Jo, det har jo en enkel og kort forklaring også. Neida, det har mange forklaringer, og ekspertene er ikke samstemte på overhodet. De kaster ut ganske mange ulike forklaringer her, fordi det er ikke én ting som kan forklare alt her. Det mest sånn kanskje åpenbare mulighet som vi skal begynne med det, og som tradisjonelt har skapt en valutastyrking eller valutasvekkelse, er jo det hvis rentene i Norge er veldig forskjellige fra rentene i utlandet. Fordi det er jo et internasjonalt kapitalmarked vi er en del av. Norge er en liten åpen økonomi, som for øvrig var titlen på boken som Victor Norman en gang skrev, og som sikkert fortsatt er pensum for veldig mange økonomisødenter, en liten åpne økonomi. Og det gjør jo da at hvis rentene for eksempel i Sverige er veldig mye høyere enn i Norge, så flyttes en del kapital dit rett og slett, fordi at, ikke sant, da får du høyere avkastning. Det er ikke sånn at du som privatperson nødvendigvis gjør det. Du kan gjøre det. Du kan sette, for så vidt, dine sparepenger i en svensk bank i Sverige. Det finnes jo også svenske banker som er i Norge, men da bruker de gjerne norske innskuddsrente. Men når da renteforskjellene er for høy, så flyttes penger da Da selges jo, altså for å flytte av penger så må du jo selge norske kroner og kjøpe noen svenske kroner for eksempel. Og da, hvis altså rentene er mye høyere i Sverige, så går kronerkursen ned, og kursen på svenske kroner da, i forhold til norske da, den går opp. Og det er det som har skjedd de siste... de siste månedene, at renteforskjellen mellom Norge og en del andre land, spesielt EU, USA og Sverige, er blitt større. Altså vi har en lavere rente her enn ellers. Og motsatt da, for det har jo vært tidligere på 2000-tallet sånn, så var det jo motsatt at rentene... låg høyere i Norge. Og da fikk den motsatt effekt, at krona styrket seg. Så litt av kronasvekkelsen kan forklares ut fra det. Jeg synes jo ofte de som er ute og mener hardt om dette her, når de skal forklare hvorfor krona har svekstet så mye, så kommer det litt fra utgangspunktet den personen har. Om det er regjeringens feil, om det er det grønne skiftet sin feil, det er jo ikke så mye Det er veldig vanskelig å peke på en konkret faktor som gjør at kronene har blitt så svakte. For dette har pågått lang, lang, lang tid. I hvert fall nå mer enn tidligere, synes jeg, er det vanskeligere akkurat å dekode hva som har skjedd. Som du sier, noen mener jo å trekke fram en helt klar årsak, men da har de kanskje en politisk agenda, nemlig alt det å si forklaring nummer to her, nemlig at det er en politisk årsak også. Og klart at næringsskatten, eller næringsskatten da, grunnen til skatten ble innført, og ikke bare det, men også at beskattningen av aksjefond ble noe økt plutselig i oktober 2022 i statsbudsjettet som ble lagt frem da. Det skapte ikke tillit, spesielt ikke blant utenlandske investorer. Og det er klart at da gjør du dette En gang så kan det også være nok til å ta bort den tilliten i lang tid, men er det to eller tre ganger så kan den bli borte i årevis. Nå tror jeg ikke den tilliten, den har blitt svekket, men den er ikke helt borte. Hvis du ser for eksempel på hvor mye utlendinger eier av aksjeselskapene på Oslo Børs, så har ikke den gått veldig mye ned, så det er ikke snakk om en stor investorflykt, i hvert fall ikke fra utenlandske investorer. Men skal det komme nye sånne skattesjokk, så kan det definitivt presse kroner enda mer ned. Så jeg tror nok noe av forklaringen kan ligge der, men ikke alt. Vi må se litt på... hva man må ut med i norske kroner for utlandske valuta akkurat nå, så ser vi at krona de siste månedene har jo styrket seg litt faktisk. Hvertfall mot dollaren. Men hvis man drar det over lengre til, over fem års perspektiv, så har jo dollaren styrket seg 30 prosent mot krona. Og den ligger nå rundt 10,6-10,7 mot dollaren, og var jo over 11 for bare noen år. en kort uke eller to siden. Så den har styrket seg litt. Og den er det høyeste som er målt, som man kan huske, er vel noen dager, timer, minutter tilbake under pandemien, var det ikke det? Da var den over 12. Men da datt den jo tilbake ganske kjapt, men den er jo på et kjempehøyt nivå. Jeg husker godt at dollaren var nede i 7 og var det under det også. Og Og samme gjelder euroen også. Mange skal til euroland og betale mye dyrere for en sommerferie akkurat nå. De vil jo merke det, men det skal vi snakke om videre også. Er det noe som kanskje ikke snakkes så veldig mye om? Er det dette med oljestiftet du må ut med i hvert eneste år? Ja, for det er den litt mer kompliserte faktoren, men som definitivt er med på å tynge kursen på den ene eller andre veien. Fordi at olje, både havbruk og men spesielt oljen, er jo er jo en stor faktor i norsk økonomi. Og det som skjer da, at hvis for eksempel sånn som i 2022, hvor oljeprisene var veldig høy, så er oljeselskapene nødt til å sette av ganske mye penger til skatt. Og det er sånn, du kan jo tenke deg som en arbeider og er inntektsmottaker selv hvis du ikke skulle satt av hvis du ikke hadde en arbeidsgiver som satt av skatt for deg hver hver måned, Andreas, hvor mye ville du hvis vi bare fikk brutto utbetalt? Ikke sant? Sånn som for eksempel næringsdrivende får, de må jo selv sette av skatt. Men hvis du skulle fått, skulle satt av skatt selv, hvor mye ville du satt av da? For å være litt sånn trygg, men samtidig du skal liksom ikke sette av sånn avsinn. Du skal prøve å treffe det så godt du kan. Nei, sånn 40 40 kanskje? 40, ja. Ok, det er ganske mye. Det er mye 40, for jeg hater å få baksmeld. Du tjener jo himmelen godt i skips der også. Vi er på de høyeste lønstrene, det er vi ikke. Men ja, jeg ser på 30-40% kanskje da. Ja, det kan det være. For å være godt innenfor. Jeg har jo gjeld og barn, og det hjelper jo litt det. Ja, si det, mellom 30 og 40, da faener du inn en del i hvert fall. Men oljeselskapene må sette av 78%. Opp til 78%, ikke sant, i skatt. Det er jo glemmende ofte hvor den tingen liksom var... direkte, for eksempel Equinor, andre bidrar i utbytte, som statlig eier en del, men en annen ting er jo skatten, som både Equinor og andre utenlandske selskaper betaler innsett i 8%, og det er klart da må de sette av dette, fordi at det betales i 6 terminer, tror jeg det, i løpet av året. 2022 så er det 3 terminer, 2023 da, for inntektsår 2022. Noe sånt. Poenget er bare at, ok, de må sette av dette, og hva må de gjøre da? Jo, hvis de har inntekter De må kjøpe kroner, for de skal jo betale dette til staten i norske kroner. Så hvis det er et selskap som ellers har utenlandske valuta, så selger de den og kjøper norske kroner. Det i seg selv fører jo til et press på norske kroner, ikke sant? Det blir mer populært. som stiger. Men så, når da pengene går fra oljeselskapet til staten, hva er det staten må gjøre da? De må snu seg om, fordi at de kan ikke sitte på masse, eller noe går over statsbudsjettet, men ganske mye av disse inntektene skal jo da fases ut igjen via oljefondet. Og hva er det oljefondet kjøper? Jo, de kjøper utelukkende utenlandske aksjer. De kjøper ikke norske aksjer, de får ikke lov til det, de kjøper utenlandske De kjøper Apple, Coca-Cola, tyske statsobligasjoner. De må veksle altså de norske kronene tilbake til dollar og EU, slik at den inntektsstrømmen som kommer i 2022, den må ut igjen i 2023. Og hvis du da har Dette er jo bare en tids etterslep, fordi hvis du har veldig høy inntekt i 2022, som du da skal veksele inn eller få ut i oljefondet i 2023, så vil det da svekke krona, og det ser vi nok litt av. nå. Og igjen, ikke for at vi skal forskutere og ta på seg konklusjon, men det er klart at når oljeprisen faller nå utover 2023, så kan en fond tilsvarende effekt 2024 med motsatt fortegn, altså at det er mindre som skal fases ut i, eller investeres i via oljefondet enn det som er tilfelle 2023. Mhm. Nå har vi snakket om renteforskjeller, politikk, oljeskattene. Hvor mye har tradere og spekulasjon og de som rett og slett vedder på dette her, er de store nok til å flytte krona oppover eller nedover? Ja, definitivt. I hvert fall på norske kroner. Ja. mye større valuta enn det norske krona som har fått kjørt seg tidligere tid i hvert fall. Pundene for eksempel var jo kjørt bager dalbane av det tror jeg var Soros i CT før han blei. Det var vel han Druckenmiller, var det hette? Druckenmiller. Ja. Han er verdens, som Nikolai Tangen, oljefondssjefen, mente var en av verdens beste aksjeinvestorer. De to hadde vel... et bra bett liggende på 90-tallet en gang. De morer seg mye med punne. Andre valuta som har kjørt seg bært, heilerske bært, og norske kroner er lett et tristende mål for en del spekulanter, selv om det blir nok i minste lag for en del. Men det er klart, spekulasjon er jo x-faktoren her, og Hvor mye er det reelle svingninger? Dette vi har vært inne på tidligere, sånn som renteforskjell, innbetaling av skatt, investering for oljefondet, det er reelle transaksjoner. Det er alltid reelle transaksjoner, men det kan forklares i større grad i realekonomi, mens andre ting er mer spekulasjon. Og det er klart at... Hvis mange nok forventer eksempelvis at oljeprisen skal falle ytterligere utover 2023, 2024, 2025 på grunn av en risiko for resesjon, så kan da... allerede nå, lenge før dette liksom viser seg i markedet blir svekket enda mer, og så er spørsmålet hvor mye negativitet er allerede priset inn, altså hvor mye forventer spekulanter når oljeprisen skal synke og er det en veldig negativt bilde akkurat nå, kan en hver positiv nyhet faktisk få kroner sterkere. Det er dette som man ser på hver eneste dag, og som er vanskelig. Det er X-faktoren, kan du si. Og denne nevnte mannen, Druckenmiller, eller Trockenmille, veldig fint navn, han har... Et vedmål han er sikker på nå, det jeg siterer fra en del sak, det er at han ligger short det amerikanske dollaren. Han tror det skal vekke seg. Så dette er mannen som senket punnet på 90-tallet, nå øyner han dollars, nå har han dollartegnet. Ok, nå skal det store valen tas. Nok om dette her. Vi og du og Magne som sitter her, hvordan... Hva vil dette si at krona har blitt så mye svakere? Vi ser det på flere områder. Bare ta for eksempel inflasjon først. Kronesvekkelsen øker inflasjonen, og det så vi ganske klart i tallene fra forrige måned. Prisveksten måles jo med 12 måneder, og da ser vi den på en tusenvis av varer og tjenester gjør jo SSB da, maskinelt. Og mange av de varer og tjenester vi kjøper inn, kommer fra utlandet. Det kan være ikke bare i form av en importert motorcykel eller bil, men det kan også være ingredienser i det som eksempelvis Orkla lager. Så kronesvekkelse gjør at priserne i utlandet øker mer, og det smitter over på prisnivå i Norge. Og i forrige måned så var rundt 2,3 prosentpoeng av av inflasjonsveksten som var 6,7%, altså en ganske stor del av prisstigginga, kom som følge av importert prisvekst. Altså rett og slett at varene vi importerer stiger i pris som følge av kronesvekkelsen. Noe stiger jo som følge av at priserne i utlandet stiger, det er inflasjon der også, men så er det enda mer som følge av kronisk vekkelsen. Så det er et element, og så merker vi jo alle at sommerferien blir dyrere, og Er det noen land man kan dra til, hvor man kan oppleve økt kjøpekraft? Ja, det er jo en del land som har fortsatt, kronomen fortsatt har veldig god kjøpekraft. Det er jo typ sånn Montenegro eller Albania, hvis vi ser mer i Europa, som når du ser de siste årene, så har jo nordmenn fått svekket kjøpekraft i de fleste land. Jeg tror Tyrkia, et av de få inntakene, der har jo Det er jo den tyrkiske dinaren, er det det det heter? Svekker seg enormt, men det kommer jo som følge av også en enorm inflasjon. Men likevel når du måler dette mot hverandre og mot norske kroner, så mener jeg at kjøpekraften hvis ikke tar feil, faktisk har økt for noen ennå. i Tyrkia. Så der kan du jo reise hvis du ikke er veldig opptatt av å ha litt mer valuta for pengene enn du hadde i fjor. Det var 40% av siste inflasjonstallene fra Tyrkia. Ja, ikke sant? Så det er jo ganske mye... Siden forrige sommer så har euron for eksempel blitt 13% dyrere for nordmenn, og det betyr da at hvis du betalte et hotellrom med 200 euro eller 2000 kroner i fjor, så koster det nå 2003 per natt bare på grunn av valutasvekkelsen. Ja, for det er jo høy inflasjon i eurozonen også. Det er med det. Stemmer det. Og så er det jo renter, ikke sant? Altså at krona svekkes, det vil også isolert sett føre til høyere renter, som jeg vinner på tidligere. Renteforskjellen mellom Norge og EU, Sverige, Danmark, kan ikke bli for stor, for da trekker pengene ut av Norge og fører til en enda svakere kroner. Sånn at når da EU setter opp renta, eller denne forskjellen blir for stor, så må også Norges Bank alt annet like sette opp. Men det er jo andre hensyn Norges Bank også kan ta, eller skal ta. På 80-tallet så var det jo, 90-tallet var det primært krona, den skulle liksom stabilisere. Nå tas det andre hensyn i første rekke å holde inflasjonen stabil, men man ser definitivt også på krona. Og så er det jo, ja, sånn som ferieboliger, det er mange nordmenn som eier ferieboliger i utlandet, spesielt i Spania, Italia, Frankrike, det er klart. de har jo fått en voldsom verdiøkning de siste par årene som følger av at valutaene har gått opp, men den blir litt... Den verdiøkningen blir litt spist opp av lån, fordi hvis du har lån i samme valuta, og det har veldig mange som kjøper for eksempel i Italia, så går vinningen opp i spinningen. Men mange har jo for så vidt høyere verdier på boligen sin enn de har belåning, så sånn sett er det positivt. Jeg gjelder dette også, for jeg mener, jeg har lest at det er Sverige som da naturlig nok er det stedet hvor vi har, nordmenn har flest fereboliger, så er det jo Spania på andre plass. hvordan har det vært de svenske kroner, de danser jo litt tango sammen, de er litt i samme båt, er det ikke det? Jo da, jeg tror det er gått opp med noen ganske få øre fra i fjor sommer for eksempel, de med svenske kroner, ikke på langt nedsommet som jeg gjorde for eksempel, men også de med svenske ferieboliger som kanskje da har blånt den med øka for eksempel lånene sine på norske på merboligen, de har jo sånn sett en valutagevinst, men den er liten og den kan gå opp og ned og svenske kroner har jo også definitivt svekket seg for disse andre valutene som euro for eksempel. Det er ille billig beken og røk fortsatt, vet du, i Sverige. Ja, men det er blinde og det begynner å bli dyrt. Det er også ikke minst på grunn av en høy inflasjon. Partypuppe kvatsen. Hva skal man gjøre? Det er jo, vi kan jo kalle denne delen av podkasten glasset halvfullt, glasset halvtomt. Ja. Eller en gang for alle store, han kan springe til hest. Skal du sikre eller ikke sikre valutaen din? Det er ikke helt det samme som billig og dyrt potet, for eksempel. Nei, det er ikke det. Det er litt mer gøy. Hva er det? Fysisk? Ja, det er fysisk. Men det er jo en ting. Du kommer jo fra Rogaland. Det er vanskelig å gjemme bort det. Rogalendinger og Sundmøringer, mener jeg, har vært eksplosivt vært ekstremt glad i risiko, og ikke minst tapt lån i annen valuta. Er det noe man kan, siden det er liksom stor forskjell nå, det skjer mye, er valuta lån man kan hente frem på tegnebrett igjen da? Bestilt med de rogalene på Sundmøre? Jeg vil ikke anbefale det. Spekulere med boliglån og sånt, det kan være, og det har jo også mange nordgaleninger og syndmøringer erfart de siste årene, ganske risikabelt. Husk bakteppet med, det var populært med valutaland, men det kommer nok primært av at tidligere så lå renta i utenlandske valuta, spesielt sveitserfrang, euro, Ja, spesielt euro igjen lå jo langt under norske kroner. Spesielt igjen da, du kunne få det til det andre hvis vi sier null. Og det var jo en periode hvor kanskje norske renter var 5-7%. Så da var det jo en del som ønsket å sette lånet sitt i for eksempel igjen, fordi da fikk en umiddelbart en mye lavere terminbeløp. Nå skal i teorien dette ikke ha noe å si, at renta er lav. i en annen lands valuta skal på sikt utlignes ved at valutene mot det landet utligner antiforskjellene. Så der du på en måte vinner på lav rente, skal du tape på valutene dine. Men det har jo ikke skjedd i alle land, og det er klart at det Jeg tror ikke interessen for valutalån vil bli så høy nå fremover, fordi da vil du igjen gå over til en valuta med en høyere rente, så du vil merke at terminbeløpet ditt i så tilfelle øker, og ikke synker. Av den grunnen tror jeg dette blir mindre populært. Og generelt så... så er det jo skjedd noe man anbefaler folk å gjøre, og det er gode grunner. Det er for eksempel at det er ikke så veldig mange valutteanalytikere som setter sitt boliglån i utenlandske valutter. De tør ikke dette fordi de er redde for de store svingningene. Og uansett, hvis du ønsker dette, så er det jo... Det er litt dyrere isolert sett å benytte seg av et valutalån eller en vanlig lån. Bankene, du kan jo gjøre dette forholdsvis enkelt gjennom en norsk bank. Du trenger ikke gå til en utlandsbank for å få et valutalån på boligen din. Du kan gjøre det gjennom, jeg tror kanskje DNB. Jeg hadde i hvert fall det borte fra hullene av en del andre banker som Nordea. Det er spareparker i en gruppe banker og sånt, tilbyr dette, men da har den kanskje en høyere rentemargin enn det som var vanlig på boliglån. I tillegg så har man en veldig solid buffer i boliglånet sitt. Finansiering i valutalån ges vanligvis bare inn til 50-60%, og i tillegg så er kanskje minstebeløpet over en million, så det er noen terskeler her. I tillegg til det så er det sånn at hvis valutakursen endrer seg med mer enn 10% og gir deg et sånt valutalån, tap, unnskyld, så er det enkelte banker som vil kreve at du dekker dette tapet fortløpet ved neste forfall eller terminbeløp. Så det er jo en del sånn plunder og heft med å ha dette, et slikt lån. Det kan av og til være litt vanskelig å forstå hvor mye urealisert gevinst eller tap du har på dette. Det er ikke slik at bankrådgiveren på en måte holder deg i hånda gjennom hele løpetiden, så du må følge med på dette selv. Og jeg tenker av den grunnen er det heller ikke så overraskende at en del saker om valutalån tidligere i hvert fall har vunnet i finansklagen dem da, fordi det har vært en Det har vært veldig mange kunder som føler at de ikke har fått god nok oppfølging eller god nok råd når de skulle inngå denne avtalen. I visse tilfeller så har de hatt rett i dette, i andre tilfeller så har de i et sett bare tatt en sjans og så skylder de litt på rådgiveren etterpå. Fordi det er ikke noe som jeg tror... Ingen bank, i hvert fall ikke noen av de større bankene nå, vil initiere et valutalån for kundene sine. Det kommer ikke derfra, det kommer fra kundene selv som ønsker å gjøre en sånn spekulasjon. Det er klart det kan gå bra. Hvis du har, bare som et eksempel, at boliglånen for 60% nå, 4 mil, setter lånet i euro. Akkurat nå er den kanskje 11,5 rundt eurokursen. Og så Om 12 måneder, hvis den da faller ned til 10 blank, som ikke er et sånt kjempestort fall egentlig, det er ikke en sånn helt unormal eurokurs, historisk sett i hvert fall, så vil jo da riktig nok du har i denne perioden betalt noe høyere rente, 40 000, men du har fått redusert lånet ditt med i overkant av en halv mil. Så du sitter da med en besparelse på 480 000, bare ved å sitte med et annet type lån. 480 000 av de 4 millionene har du fått i gevinst. Så jeg skjønner jo at dette kan være fristende, men hvis da krona går feil vei og bikker 13 år nei, 13 kroner det er ikke det vil være historisk men det vil jo ikke være det er ikke noe som noen analytikere vil karakterisere som umulig så har altså lånet vokst på seg med en halv million, eller over en halv million, for det har betalt høyere renter også i forhold til den norske kronen. Så det er jo ikke anbefalt. Vi kan jo bare se på det innledningen din egentlig, hva som skyldes at kronen er svekket. Det er ekstremt mange faktorer, og det er vanskelig å peke på en ting, og ting her, og valutamarkedet, det skjer jo ting på sekundene. og vi har jo snakket om det tidligere også i 2015 hvor det var Schweiz da, det var jo Sveitsfranc det var jo et populært sted å ha lån i Sveitsfranc Hvor de da tok mot valuta. De hadde jo en slags fast vektlingskurs, i hvert fall den skal ikke være lavere enn en viss nivå mot euron. Det endret med over natta, med resultatet at Euron svekket seg vel 40% mot Sveitserfrangen, nesten på 0,x. Så her er det mange svarte svaner som er ute og tusler rundt i svanedammen sin, og plutselig så kommer det en til også. Ja, det har en del kunder i Norge som har noen enorme tap på faktisk Sveitserfrangen. Så for all del, jeg skal ikke feire det som en bett, men... Men du skal vite veldig godt hva du gjør hvis du setter selveste boliglånet ditt i en utenlandsk valuta. Og som sagt, det er ikke så veldig mange valutaeksperter og analytikere som gjør dette selv. Fordi i hvert fall over tid så vil ikke dette svare seg. Men en ting da, som i alle den tiden med negativitet og triste historier, det er noe som har gått veldig bra. Noe som har virkelig skutt i været, og det er for alle dere som har for eksempel pengene i ett som ikke har vært valutasikret ved å merke. Nei, og de fleste, fleste, fleste globale fond er ikke valutasikret faktisk. Så de blir notert da i for eksempel dollar. Altså hvis du Har et globalt indeksfond, så for eksempel DNB Global Index, som er veldig populært, så eier du en liten del av Apple, Microsoft og så videre, og det eier du i dollar. Så da er avkastningen din avhengig av to ting, både kursen på Apple, for eksempel, og valutakursen, altså hvordan dollaren er i forhold til norske kroner. Og du kan med andre ord tjene både på Det blir både og, enten eller. Du kan tjene på at selskapene gjør det bedre, at Apple også tjener mer, men du kan faktisk også tjene på at dollaren eller euron blir mer verdt, og det er akkurat det som har skjedd de siste årene. For da har jo dollaren og euron blitt mye mer verdt enn den norske krona. Bare tenk den siste... Siste 12 månedene har du eid for eksempel DNB Global Index, så har du i snitt 14% avkastning. Hadde du hatt et valutasikret aksjefond, DNB har jo et tilsvarende, helt clean-likt egnet indexfond som vel heter DNB Global Marked Valutasikret, som er jo egentlig bare et valutasikret DNB Global Index. så ville vel avkastningen vært halvparten, 7%. Ganske stor forskjell. Unnskyld, det var jo faktisk i snitt de siste fem årene. Mens det siste året har forskjellen vært 1%. enda mer ekstrem, altså det er 21% avkastning i det vanlige fondet som ikke er valutasikret, mens du hadde hatt 6% i det valutasikret. Så 6% er på en måte den, ja, vi kan kalle det reelle avkastningen, altså så mye bærer har aksjene gjort det, men har du eidt et vanlig, ikke valutasikret fond, så har du fått valutasikrelsen i tillegg og har fått 21% total avkastning. Men nå er jo noen som ser glasset som halvfullt nå, kanskje, og tenker at, hei, så sterk kronkurs, kanskje det er lurt å låse inn en så god kurs, og nærmest da selge unna litt ikke-valutasikret fond, og heller gå for et valutasikret fond og sikre den gode valutakursen. Hva synes du om det, da? Ja, igjen, det blir jo en slags spekulasjon mot den lange trenden de siste 10-15 årene, men jeg kan faktisk forstå den. Og jeg skjønner jo at noen trekker frem at kanskje kronisvekkelsen har kommet litt veldig langt, at det er ting, for eksempel investeringer offshore som nå er planlagt frem i 2024, 2025, 2026, Dette er jo investeringer som har låget litt på stede hvil de siste årene. Det har vært veldig lite populært å investere på norsk sokkel. Det fikk jo en liten endring, spesielt de siste årene. Så det er en del planer som er lagt, og det vil jo da sluses inn en del utenlandske valuta inn i norsk økonomi også i årene fremover, det vet vi. Så det kan være også en av grunn til at krona kan styrke seg noe mer. Normalt, men normalt er ikke dette en god strategi. For det første så er det jo litt dyrere å sikre et fond, altså kjøpe et valutasikret fond, for det du gjør er veldig enkelt. Altså hvis du eier et, enklest er hvis du eier sånn som jeg nevnte, DNB Global Index, så kan du bare bytte over i valutasikret fond. søsterfondet, kan du kalle det. KLP har jo også aksjeindeks global, som er et globalt indeksfond, så har de KLP aksje global indeks valutasikra, som er klinelikt, men altså sikra. Da er det kun som bestemmer hvilken avkastning du har, fordi de er notert i norske kroner. Får du da den dagens valutakurs når du eventuelt kjøper det, eller gjør det det litt som bolkvis, vet du det? Nei, du får vel dagens. Eller den dagen da salget realiseres, gjør du det. Men det kan jo være, det kan jo ta... Jeg tenker hvis du skal kjøpe et valutasikret fond da, at du får, jeg sier at dollaren er 13 kroner i dag, da er det 13 kroner du får. Det er ikke at du må vente to uker, for da skal de liksom... Nei, du får jo den samme dagen som du også går ut av fondet. Da må jo den... valutaen, ja, det må jo være samme dag, men det er litt ulik praksis fra fondselskap til fondselskap, altså når du faktisk, både når du legger inn ordrene, og når dette effektueres. Så hvis du legger inn i I dag så får du vel ikke valutakosten i dag, men du får valutakosten i morgen, tror jeg. Men det er ikke en lang tids etterslep, det er det ikke vanligvis. Litt avhengig fra fondselskap til fondselskap og typefonder. Men det er litt dyrere. Du betaler jo eksempelvis i KLP 0,07 prosentpoeng mer for et valutasykre fond enn det ordinære per år. Og det er ikke all verden, men sparer du 10-20 år, så blir det likevel penger Det blir litt som fast renta. Du betaler en forsikringspremie for å binde renta. Over veldig lang tid skal det ikke lønne seg å binde renta, for det er noen som skal tjene på denne forsikringspremien ved å holde disse pengene. Også er det jo faktisk, og dette kan virke litt kontraintuitivt, det har vært større svingninger faktisk for et valutasikret fond enn et fond som ikke er valutasikret. Det tror jeg er overraskende for mange, for man vil jo anse dette som en mye tryggere og en roligere investering. Men grunnen til det er rett og slett at... når det er altså når det svinger mye i verdensøkonomien og aksjekursene svinger også veldig mye, så svekker krona seg samtidig eller i hvert fall gjort det de siste 10-15 årene som på en måte utligner faktisk disse markedsvingningene på aksjekursene. Så det ene utligner det andre rett og slett og Vi har jo hatt Finn Øystein Berg, tidligere partner i Pareto Asset Management, som har gjort en del analyser på dette. Han har sett på dette med det såkalt standardavviket, altså hvor mye svingeavkastning i et fond. Hvis du hadde hatt en valutasikker investering i perioden 2003-2022, og du hadde hatt en sånn valutasikker investering i verdensindeksen, som jo de fleste globale indeksfond måler seg mot, så ville det gitt en volatilitet, altså en svingning på årsbasis på 14,9 prosent. Og uten valutasikring så ville denne svingingen sunke til 11,8 prosent, og det er ganske, vil jeg si, en forholdsvis stor reduksjon i risikoen. Så det gir jo sånn sett da, i hvert fall Teoretisk målt, en lave risiko for et fond som ikke er valutasikret viser vi et valutasikret fond. Så det er det vi kaller en støtputen. Norske kroner er en svært marginal valuta i verden og svekkes når aksjekursene faller brått. Så selv om aksjekursene faller, så fungerer altså kronisvekkelsen som en støtputte som tar av for dette fallet. Så hovedregelen, ingen forlutte sikring, det lønner seg særdeles sjeldent. Hvor lang tid? Hvor lang tid, ja. Men en annen ting som vi har sagt mange ganger også, eller har vært vanlig i Norge, gjengs oppfattelse, er jo at du må alltid ha flytende rente. Drit i denne fast renta, det taper du bare penger på. Ja. Tenker du spoler tilbake et par år nå, Halge? Vil du bunne ut renta di da? Eller vil du ikke bunne ut renta di da? Ja, takk. Og vi har jo... 1,8 prosent i 10 år, det hadde vært digg det. Jeg tror vi har vært den podcasten som i perioden har vært mest positiv til fast rentebinding. Så jeg tror det kom noen sånne... små nødginger her også i de siste årene. Men uansett, ikke sant? Kunne du binde ti års renta til 2%, 2 blank, eller var det til og med 1,89 tror jeg, for fagforeningsmedlemmer i Løren. Medlemmer i Akademikeren i Danske Bank, så lærte du jo nå hele veien fra banken. Du får mye mindre enn på skatten, tenkte jeg da. Det er sant. Men Og spørsmålet er jo da, er vi i en sånn, jeg misforstår meg greit, men er vi i en sånn lignende situasjon nå der vi er i unntak og ikke reglene? Det kan være, altså... Vi har i en periode nå hatt en kronesvekkelse på tross av en fantastisk solid statskasse. Vi har hatt forholdsvis høy oljepris, enorm eksportinntekte, og så har krona svekket seg. Det er jo tross alt Jeg vil ikke si mysterier, men det er, og da vil jeg igjen, da mange trekker frem dette som en mistillit til regjeringen, at det kan være selvfølgelig, men jeg tror også regjeringen har forstått nå at de skal ikke komme med nye skattesjakk, de har til og med sagt det, og hvis de holder det, så tror jeg også at kroner kan styrke seg. Renteforskjellen ser ut som også skal minka. Mange tror jo at det kommer en dobbelt renteheving på neste møte. Det er vel i dag, da podcasten kommer ut. Og det skal investeres en del uten norsk kapital på norsk sokkel. Det er jo allerede besluttet fra en del selskapet. Så jeg mener jo, hvis man noen gang ønsker å kanskje valutasikre fondene sine, så er dette... et godt tidspunkt. Og man kan jo selvfølgelig gjøre en liten halvfeges, eller valutasikre halvparten av de, i en periode, og se hvordan det går. Det er jo også en mulighet. Jeg tror også at når du ser på hvordan bedrifter forholder seg til dette, så går de inn og ut av valutaposisjonen hele tiden. Og det er jo Men det er jo også fordi at de gjerne har inntektene i utenlandske valuta. Og det er klart, Når jeg sier det at dette kan være en god timing for å valyttesikre fondet, så må du samtidig spørre deg, er du en sånn type som A, jævnlig setter penger i et globalt indexfond og bare glemmer det, forholder deg passivt i investeringen, håper på det beste, og det tror jeg vil skje deg? Eller er du B, den som, ja. ønske egentlig litt sånn opportunist, ønske å slå markedet, gå inn og ut av fondene. Hvis du ønsker å slå markedet, ikke sikkert at du er liksom i indeksfond i utgangspunktet, men du ønsker å være litt mer opportunist og spisse kanskje sparingen også inn mot enkelte regioner, enkelte bransjer. Du kjøper mer teknologi, mer Norden eksempelvis, enn bare ligge bredt i et globalt indeksfond. Ja, så... så kan det være både mer motiverende for deg selv, du kan øke sparingen, du kan få økt kompetanse. Det er mange gode grunner for å gjøre det, selv om jeg ikke tror nødvendigvis at du vil klare å slå markedet eller proffene over tid. Så Du må nesten definere deg selv litt på hvilken type fondsparer du er. Er det A, skal du kanskje bare holde på dette vanlige fondet ditt? Er det B, så er det kanskje riktig timing for å valutasikre noen av dine investeringer. Hvis du er på jakt etter valutasikret fond, så er det jo veldig enkelt. De heter jo valutasikret. Eller fortsette, jamt over alle sammen. Er det noen fond som man absolutt må og bør og skal valutasikre? Ja, hvis du har et rentefond som er investert i utenlandske valuta, så mener jeg at du bør velge et. Og veldig ofte er jo de allerede valutasikret. Rentefond, altså det er applikasjonsfond, pengemarkedsfond, for da er det jo primært interessert i en ganske jevn mest mulig stabil avkastning, altså en rente og disse fondene er jo ganske sånn det er ganske sånn linære, altså det vil si at den avkastningen som gjør er nok så rett og stabil per definisjon, fordi dette er lån, dette er ikke aksjeinvesteringer og da kan det være lurt å valutasikre de, for hvis de er notert i en utenlandsk valuta, så vil avkastningen variere mye, mye mer, og da blir det mer et valutaveddemål enn en renteplassering. Hvis du er interessert i en renteplassering i et pengeverketsfond, valutasikrer dette. De fleste populære rentefond i Norge, de er jo tross alt investert i norske rentepapirer. Så vi snakker kun om de som er investert i utenlandske obligasjoner. De fleste sånn norske, sånn som KLP, likviditet, holdbar kredit og så videre, de er jo investert i norske rentepapirer, de er investert i Orkla, Equinor, kanskje Oslo kommune, så valutasikring blir da helt irrelevant rett og slett. Tenkte jeg skulle runde av med noen kjappe, noen tre kjappe til deg, Rallegøy, på tampen. Det er mange som nå begynner allerede ferien i morgen. Mange gjør det. Da er ferien en uke før alle andre, vet du. Vi begynner uka etter der igjen, men mange skal jo til utlandet, selv om det blir dyrt, og liten kindregg som du skal få lov til å svare kjapt på her nå, angående valuta. Skal man ta penger på flyplassen hjemme, eller skal man vente til man er landet? Kanskje vi la det litt vanskeligere for Kristian. Hahaha! Du blir jo sjokkert hver gang du kommer til Gardermoen da. Unnskyld, Oslo Lufthavn som det heter. To ting som sjokkerer meg er at noen kan drikke pils klokka 0600. Det sjokkerer meg. At noen andre tar ut valutaet. Det er køer på flyplassen for å ta et kers i de DNB-automatene tror jeg er der. Kjerstin Bråten må jo bare humre og le. Nei, ikke gjør det. Ta ut penger når du kommer til flyplassen du lander på i minebanken. Skal du betale med cash eller kort i utlandet? Jeg betaler med kort. Er det trygt å betale med kort i utlandet? Det er litt skummelt da, utlandet og sånt. Stort sett, ja. Men du bør alltid ikke miste deg av synet. Nå er det jo heldigvis slik at de gode eller dårlige dagene, ettersom du måtte litt legge fra det kortet, og så skal du gå inn i en sånn, hva heter det for noe, en sånn maskin som du... Sånn, ja? Ja, den er vel over. Det tror jeg du skal skikkelig ut på langsbygd, men det står sett seg noen betalingsterminaler som gjør at du kan tappe eller taste inn koden selv. Vær forsiktig med å gi fra det kortet. Noen ganger får du valget mellom å betale i lokalvaluta eller din egen hjemmehøvende valuta. Hva går det for? En enroam, og så via betal med de lokale valuta. Burde du gjøre det jeg vil kalle som en invertert tysker, altså ta med deg mat til utlandet? Tyskerne elsker å ta med seg sin egen boksmatt til Norge. Bør du ta med deg makreller til mat? Nei, fortsatt. Tross alt, dyrtid og så videre, det meste av matvarer i Norge er jo enn så lenge dyravenn i utlandet. Da blir det strekk for denne episoden her også, som også er den siste ordinære episoden for sommeren. Men gjennom hele sommeren vil vi på tirsdager ha episoder hvor Halgeir svarer på lyttespørsmål som har blitt sendt inn. Og har du spørsmål til Halgeir, så må du sende det til oss til tipset dinepenger.no. Vi leser alle spørsmålene som kommer inn, og vi tar vare på alt sammen. Det blir ikke... svart på direkten som ellers, men send det inn, og vi lagrer dem og tar dem opp igjen når vi er tilbake utvilt etter en nydelig sommerferie. Du skal til hvor skulle jeg? Italia? Jeg skal til Skottland. Skottland. Jeg er i Litauka, så resten så blir det... Det blir Norgesferie, eller det blir på hytta Hvilken da da? Du har jo så mange Husk, det kaller jeg ikke, det er jo mange hytter Men Ty! Jeg har Ja, nei, det blir på Sølanda Ja, det er jo stærkt Bra Magne, ta ferie, god ferie Magne Jeg tar ferie om en uke da. Det holder fort til litt til. Vi holder fort til. Det blir Frankrike for første gang på gudene veit for lenge. Så nå blir det forbrukslån, kreditkort, selge alt vi har på tiden, og så durer vi av gårde. Takk for det. Ha en fin sommer alle sammen, og så ikke glem da at du får et lite drypp av halg her gjennom hele sommeren. Det har du lyst på, det vet jeg. God ferie. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.