#253 Hallgeirs guide til hyttekjøp

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Du vet, Holger, at jeg alltid har ansett meg selv som en moderne mann. Men nå, nå har jeg faktisk papiret på at jeg er en moderna mann! Nei, sant! Gratulerer! Å, yes! Å, yes! Den smalt rett i skulderen her tidligere denne uka. Ja. Pff! Rett inn, og jeg kjente jo bare 5G-dekningen komme en eneste gang på telefonen. Nå er det deilig å være en del av klubben. Du er jo langt, langt foran meg i den køen, men du er jo ingen moderne mann. Du har mer godt for... Nei, jeg er ikke en moderne mann. Jeg er en fisa mann, så det høres ikke like bra ut, rett og slett. Så, men den er godt plantet inne. Deilig å slippe mobiltelefon nå. Da tar jeg det rett inn, og så bare bleier jeg. Ja, mobildekning og laste opp med Microsoft Aksjer, så nå har jeg vært for klar for sommeren. Vi kan jo begynne med å si, apropos sommer, dette blir da siste ordinære hovedsending før sommeren. i de ferieukene. I juli så kommer det også noen dripp fra oss hver uke, men det blir ikke like høy frekvens som det pleier å være, så dette er da siste. Lange sending med oss, og hvis du kommer til å savne dette her, så kan du jo alltid skrune tempo litt. Ha det på halvfart kanskje, så får du drøyd ut denne episoden så lenge som mulig. Det er generelt et godt tips hvis du vil ha den litt mer latter i hverdagen, og skru ned radioprogrammer på halvfart. Det gjør jeg av og til. Bare for å forlenge livet litt mer latter. Det er smidlig. Da høres jo selv naksta drita ut. Så det er jo veldig givende. Bekymret drita naksta. Det kan jo være noe til å ha med seg inn i ferien. Nei! Det er godt gjort, for jeg har hørt på sånne du med Harleia og Nils, at Narkstad er nesten totalavvalgt. Det er jo surprise, surprise. Men da er det desto bedre å høre han på halvhastighet og innbilde at han er på en snur. Han fortjener jo egentlig en liten snur nå etter et totalt år på kontoret. Men la det være det. Vi skal snakke om hytter, og mer presist sjøhytter. Det er jo litt sånn sesongen for... det nå, det koker jo det har kokt, det koker fortsatt en del i hyttemarkedet generelt hvordan kan man på en måte gjøre sjøhyttedrømmen litt grann billigere for det er jo ingen tvil om at det er dyrt å kjøpe hytte hvis du skal være i tilknytning til havet da er det selvfølgelig avhengig av hvor i landet du ser om det er i Nord-Norge, Vest-Norge eller rundt Østland og Sørland. Men det er jo ganske høy pris for å kjøpe hytter som er ved eller nær sjøen. Så vi ønsker å gi noen tips både om hvordan du kan gjøre kjøpet billigere, og ikke minst hva du bør se på når du er på visning, eksempelvis. For som du sier, det har kokt i også hyttemarkedet, spesielt i vår. Litt flattere temperatur nå mellom hyttemeglene, sikkert. Delvis fordi at skulle du kjøpe en hytte til denne sommeren, som jo mange ønsker, fordi de så jo ute ved våren at de ville være koronafast i Norge også i år. så burde nok gjort det, altså det kjøpet for en måned eller to siden, fordi det skal godt gjøres at noen som selger hytter nå vil avtale overtakelse allerede i juli. Så derfor, også på grunn av forventet renteoppgang, og kanskje også fordi at folk ser, holdt det på seg fysisk, at reiserestriksjonene lettes litt, gjør at etterspørselen etter sjøhutte går noe ned. Men prisoppgangen det siste året har jo vært svært høy og vært i overkant av det du har fått i boligmarkedet og vel, så det er populært. Apropos det med avstand til sjøen, nå er det jo klart det varierer veldig det er hvis du kjøper hytteforskning langs Helgelandskysten et eller annet sted, så koster det jo klart litt mindre enn... Så har ikke dette... Så betyr ikke avstand til havet så mye som om du skulle kjøpe på Sørlandet eller Østfoldskjærgården eller noe sånt. Men en megler som da Vegard og dine penger snakket med for en stund tilbake, kunne jo gi ganske konkrete tall på... på hvor mye prisen faller eller stiger i et avstand fra sjøkanten. Ja, dette gjaldt jo da hytte i hennes område, altså rundt Kragerø, som jo er en svært populær destinasjon. Og hun, Nora Eikeland i Aktivmøydalsmegling, mente at hvis du aksepterer at hytta låg litt lenger fra strandkanten, altså 200 meter eller mer, så var det vanlig at prisen reduseres med rundt 60% for klarte hytte dine penger, som er jo en betydelig prisreduksjon. Men jeg tror nok hun kan ha rett i det. Når det gjelder jo Kragerød, så er jo det et av de dyreste hytteområdene, eller sjøhytteområdene i landet. Så det er fortsatt svært høy pris for å kjøpe seg i hytta der, om du da finner ei som er 200-400 meter fra sjøen, altså eksempelvis. Hun trekker frem at en oppgradert hytte, type 200 meter fra sjøen, med god utsikt og bråttplass, nok går for 5 millioner. Så det er jo fortsatt kanskje utenfor økonomisk rekkevidde for ganske mange. Men det er likevel en ganske stor forskjell på si 12 og 5 millioner, ikke sant, når det gjelder på... for de fleste hyttebudsjett. Og når det gjelder akkurat disse faktorene som er med på å bestemme prisen, så har jo blant annet Norges eiendomsmeglerforbund, eller Eiendom Norge, de har jo gjort undersøkelser her, større undersøkelser, gode undersøkelser på hva som er bestemmende faktorer. De har spurt et større antall eiendomsmeglere Hvilke faktorer har stor eller svært stor betydning for etterspørselen og høyteprisene? Det som var klar nummer en, som 75 prosent av meglandet trakk frem, var strand- eller sjønabeliggenhet. Nest viktigst, 65 prosent, er bilvei helt frem. 64 prosent... Ja, der trekker den frem det litt vage begrepet omgivelsene, som jeg antar er naturen rundt. Det kan være type attraksjoner kanskje i nærområder, for eksempel er det klatreparker, er det butikker og så videre. 58 prosent av meglandet trekker frem innlagt vann som noe som har svært stor eller stor betydning for etterspørselen. Reistid, 50%. Nære til fjell, da er vi jo selvfølgelig på fjellhuttemarkedet, 46%. Høy standard, kanskje litt overraskende. Er det bare 35% som trekker frem, men det er klart. Dette er jo ikke så vanskelig å se heller hvis du ser på Hvis du ser på en nærmest fallefardig hytte, eller en veldig enkel standard som ligger ved sjøen, og sammenligner med en helt tipptopp hytte, kanskje mye større, med flere soverom og bredbånddekninger og det hele, som ligger kanskje 500 meter oppi lia, så vil du sannsynligvis ha en betydelig høyere pris på den som ligger ved sjøen. Sånn er det jo ikke som regel ellers, men i ... Dette mantra, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, som er de tre viktigste faktorene som bestemmer boligpriser, som Meglarn ofte sier, det er jo gangen med tiende allmest når du ser på sjøhutte-markedet. Der er beliggenhet ekstremt viktig. Så de faktorene som faktisk har lavest effekt, mener Meglarn, det er jo mange sengeplasser. Det er bare 21 prosent som trekker det frem som viktig. og standard som permanent bolig er det bare 22% som trekker frem. Så i det hele tatt, standarden er ikke det viktigste for sjøhutemarkedet, men belikkenheten og jeg tror nok hvis du hadde spurt på fjellhutemarkedet så hadde det vært litt annerledes der, ja belikkenheten er svært viktig det også, men der er nok folk litt mer lystne på å ha det litt mer komfortabelt når det er 10 minus ute og du har innlagstrøm og muligheten til både elektrisk varme og dusj på sommeren så kan du jo tross alt bade i sjøen, og du kan gjøre mange ting uten strøm for den slags skole, også når du er på sjøhut, og ikke bare hvis du bor og har kuttet strømmen i Indre Østfold. Det var en litt rar sammenligning, men det gjelder jo da at det er denne saken hos Navs trøstende brev til han som fikk kuttet strømmen for et par uker siden, at han kunne grille ut og la være å dusje en ukes tid. Det er noe sånn. Det var en direksjon. Jeg må komme tilbake på hyttespor igjen, Andreas. Hvordan er det? Det er klart at for veldig mange så er jo dette med å få seg en hytte ved sjøen relativt uoppnåelig hvis du ikke sitter veldig godt i det. Men finnes det noen vei inn? I Oslo og i Byresund så har man jo før snakket om å kjøpe opppussingsobjekter og pusse opp Og det ikke har vært like lønnsomt egentlig, for det er en ganske frisk pris av mange av de opphusningsobjektene som har vært på leiligheten i Oslo. Er det sånn på hyttemarkedet også? Ja, altså det er mange megler som trekker frem, hvis du tenker på det med opphusning, så trekker frem at hvis du skal gjøre gode kjøp, så dette er jo noe av et råd som er gjerne gitt i boligmarkedet også, men spesielt i hyttemarkedet akkurat i år, tenker jeg, så kan du gjøre litt bedre kjøp hvis du Hvis du kan kjøpe et hytte som er som har litt dårlig standard, altså som trenger en oppgradering, trenger opppussing og så videre, fordi det er veldig mange i år som ønsker å flytte raskt inn. Så meglandene sier jo at de som var type hytte som du kan flytte rett inn i, de fikk jo relativt sett mye høyere priser, altså også justert for verdien av den oppgraderingen, målt mot de hyttene som hadde en lavere standard. Dette argumentet konkurrerer jo litt med at standard i seg selv ikke nødvendigvis er så viktig, men den undersøkelsen som jeg refererte til her, den er jo fra to år tilbake i tid, og jeg tror spesielt nå, og det sier meg glad også, spesielt i år, Denne sommeren så har det vært viktig for veldig mange kjøpere at de fikk noe de kunne bruke allerede nå i sommer, nå i høst og eventuelt dette året kan du si, fordi at de ser at de får ikke komme seg til utlandet. Så hvis du kan kjøpe noe som du kan nekke litt på selv, og eventuelt du kan bo i, det er ikke så galt om det ikke er innlagt vann, det er ikke så galt om Om standarden ikke er helt super, så kan du jo si at det er god kjøp i dette segmentet her. Det er jo noen faktorer som meglerne tillegger liten eller svært liten betydning for hyttemarkedet, og det er Nærhet til offentlig kommunikasjon, det er ikke spesielt viktig, 50% trekker frem det. Omhytta gjesthus eller annet, niks, bare 31%. Nærhet til nabo er bare viktig, mener 23% av Meglana, og renoveringsbehov 22%. Og det kan også kanskje være litt overraskende at nærhet til naboer ikke så... Meglan er ikke nødvendigvis han som stor faktor. Da antar jeg at... Meglene tenker på at det ikke er for tett til nærmeste nabo, antar jeg. Det er ikke så viktig at det er nært til neste nabo for prisen sin del. Det må jo tydeligvis være veldig viktig for de som velger å kjøpe seg hytte opp på Sjusjøen. Jeg tror du har sett disse bildene fra der, hvor de bor like tett som de gjorde på Katrinasen i Røyken, der jeg kommer fra. Det er langt, det er det enkle livet helt for deg selv ut i skjeven der, for der er det to meter mellom bygget, jeg vet ikke, men de er tett i tett i tett i hvert fall. Men vi skal litt tilbake senere i sendingen, en liten cliffhanger der til hvordan man kan gjøre hytte drømmen oppnåelig med bruk av de virkemidlene som finnes der ute. Men hvis vi skal gå litt mer konkret på når du skal gå inn for å kjøpe deg en hytte, hva bør man tenke på rett og slett før man setter i gang? Ja, for det første så skal du jo se hvilken økonomisk ramme du har. Og da kommer vi jo inn på dette med finansiering også, ikke sant? Det er jo blitt mer og mer vanlig å rett og slett kjøpe hytte ved hjelp av boliglånet ditt. For mange som er nettopp i den målgruppen for et hyttekjøp, de har kanskje vært i boligmarkedet i noen år og har en god... buffer der i boliglånet sitt så de øker gjerne dette lånet for å kjøpe hytter. Men det finnes også rene hyttelån, eller lån til fritidsbolig som de kalles i i en del banker, de ligger rentemessig ofte litt høyere. Og det kan være mange grunner til det. Det er jo risikoklasser i banken som definerer dette for så vidt. Men hvis du har muligheten, så vil jeg nok heller økt boliglånet så mye jeg kan innenfor den kreditrammen du har og innenfor den renta du kan få til å 1,2-1,8% i stedet for å gå på en betyttelån som gjerne er priset på over 2%. Men det er klart du kan jo i noen banker også få ut via noen kreditrammen din ved å ta tilleggssikkerhet i nettopp hytta du kjøper. Så det er ikke sant. Så du ser for deg to forskjellige finansieringsformer her, sånn sett da. At du enten øker boliglån eller kjøper det som et rent hyttelån. Men da må du også, hvis du kjøper det som et rent hyttelån, så må du også huske på at det kanskje er etableringskostnad, og det må tas ting som skal byres videre. Så alt i alt... snakk med banken, men se om du kan få bak det inn i boliglånet. Er det noen sånne fallgruber med å gire opp boliglånet til, jeg vil si 85-80% helt opp til taket for å kjøpe seg en hytte? Du mister jo en form for fleksibilitet da, hvis plutselig taket sprekker og litt sånt. Jo da, men husk, du kan da eventuelt ta tilleggssikkerhet eller sikkerhet i den fridesign du har kjøpt. Grunnen til at du kanskje ikke gjør det umiddelbart, hvis du får lov til å la være for banken er rett og slett bra fordi det er et lite gebyr ofte ved dette. Men du har den økte sikkerheten som gjør at du likevel får litt alburom økonomisk selv om du har det meste innenfor boliglånet ditt. Men de samme reglene gjelder jo I dette som ellers, det er ikke sikkert egenkapitalen som er flaskehalsen her, det kan være inntektsgrensene, altså at du ikke får lånet mer enn fem ganger samlet inntekt fra deg og den du kjøper sammen med bruttoinntekt. Der er det jo en del som vil stange taket når de skal søke om lån for altså både bolig og hyttekjøp, eller bolig da, også hyttekjøp. Men husk da at i 10% av alle lånene eller lånevolumen per kvartal så kan banken gi en unntak for det da. Hvis det for eksempel er at du har en litt lavere inntekt akkurat i 2021 eksempelvis. Så må man, eller hvis man fortsatt er i planleggingsmodus, man må jo finne ut hva man ønsker å hytte, og hva man trenger. Ja, det er det, og det er en viktig ting. Det er jo å se på hvor stor skal det være, hvor mange sengeplasser skal det ha. Du har jo litt mer fleksibilitet der kanskje på en sjøhytte enn en fjellhuttet, får du gjester for eksempel, så er det jo mulig at de kan ligge ute i hagen eller på Svarbergen eller skogen bak med telt, ikke sant? Det er ikke like kult når du skal invitere opp på fjellet til fem minus, ta med deg telt og god sovepåse. Så det er viktig å kartlegge hvor du vil at hytter skal ligge. Og som eiendomsmeglerne har poengtert hver raus. Du kan trives på andre steder enn du først tenkte på, og det er ganske store og forbausende store forskjeller her på forholdsvis liten geografisk avstand. Altså to like hytte som har lignende beliggende, når du tenker på nærhet til sjø for eksempel, kan ha svært ulik pris basert på adressen rett og slett. Det er ikke til å legge skyld på at det er en viss snobbefaktor eller snobbeffekt, et pris tillegg en må legge hvis den skal ha adresse på Kjømme, Vassar eller på Hanke, hvis du ser på Østfalls sida. Pikkéetillegg? Ja, det er nok det. Det samme gjelder nok både i Trondheimsfjorden og i Stavanger, at det er enkelte overordnelser. områd i Ryfylkefjorden i Stavanger som er mer attraktive enn andre, og som ikke nødvendigvis er basert på soltimer eller på holdt opp å si den naturlige skjønnheten, men rett og slett fordi at det er andre i samme gruppe som deg som kjøper. Det er en snabber faktor. Jeg kaller det gjerne det. Folk må slutte å være så jævla snobbe. Hva er det? Folk trives med sine egne, det er vel det. Men du kan finne i hvert fall billigere... Priser hvis du går noen kilometer utenfor deg som defineres, for eksempel som Kjømme, som skal være veldig lokal, så trekker mange meglere frem. Så du ser hele Oslofjorden at du får mye mer for pengene hvis du kjøper nær plasser som Holmestrand, inn over Drammensfjorden, Svelvik. Altså plasser som ikke nødvendigvis står å skinne når... huttemagasinene skal skrive om sine flotteste eller mest populære områder, men som likevel har utvilsomt store kvaliteter. Du får større nære til sjøen, det er saltvann, det er soltimer. Og ikke minst, mange av disse plassene har jo mye kortere bilvei også enn det som er for eksempel i på Sørlandet eller rundt Kragerø. Og da kommer vi også til et viktig poeng. Bilvei, altså reisevei. Er det lett å komme seg dit? Hvor lang tid tar det? Bokstavlig talt, kjøre opp den ruta? For her kommer jo et poeng som jeg mener er litt underkommunisert på en viss grad. Den veien... Altså, hvordan skal jeg si det? Ja... Du bør kjøre den ruta, fordi det er noen ruter som er dønn kjedelig rett og slett å kjøre. Jeg skal ikke trekke meg fra noe spesielt. Men husk at du i hvert fall, hvis du skal på fjellet, folk bruker jo kanskje hytter hver eneste helg, sitte i to timer opp, eller tre timer opp, tre timer ned, da bør veien være all right. Og da tenker jeg både sånn standardmessig, men også at det er noe for både deg og de andre å kvile øynene på når du kjører opp eller nedover. Dette er ikke en ekstremt viktig faktor, men den er. Vil du merke at det er faktisk en faktor? En ting som har slått meg litt den siste tiden, gjør at man kan være mer åpne for å jobbe hjemme. Mange velger å jobbe fra hytter og sånt også, så har jo det med nettigang, men det gjør også at du kan kanskje utvide litt horisonten litt for hvor langt du faktisk kan kjøre. En sånn sommerhytte er jo gjerne noe du bruker på ganske... Nå er jeg på Tynisa, men jeg vil anta at det brukes jo på et ganske... innskjerpet eller ganske snevert tidsrom. Hvis man kan akseptere fem timer i bilen, for du skal være der såpass lenge, da begynner du, hvis du bor på Østlanda, å kunne titte på Vestlandskysten og der også. Der er det utrolig mange flotte eiendommer til en helt annen pris enn det du får nede i Det er på Sørland her altså. Men så klart, det koster jo mye i bilen tur, og det er tungt å ta en tur til Lærdal hvis du bor i Oslo for en helg. Det blir faktisk litt langt. Men nå som det er litt mer åpnet for et fleksibelt... arbeidsliv da, så bør du være, bør man kanskje tenke seg ekstra godt om da denne gangen, om du kanskje har muligheten til å dra en time eller to lenger da, og da er det en helt annen verden som åpner tegn, både naturmessig og langt i naboen og prismessig, men det har jeg ingen vitenskapelig bevis for, det er bare noe som har slått meg, at kanskje man er litt for ensporet på en tanke på hvor man skal ha sjøhytta si da. eller hytter generelt. Det er et godt poeng å ha i bakhodet dette med at du kan ønske å bruke den hytta i litt større grad som en slags utvider hjemmekontor. Det er jo mange som har gjort det. Hvis du skal det, eller uansett, så er det jo også en faktor som du bør huske på. Vi skal komme litt tilbake til hva du skal sjekke på visning, men er det mulig å legge inn brevbånd? Og hvor enkelt er det med dekning? Altså det finnes hytteområder som er skjønn, hvor brevbånd og 4G-dekning ikke er spesielt god. Så hvis du skal jobbe derfra, så kan du Så kan du få problemer. Dette er såpass geografisk at det kan være rett og slett bare at hytta ligger i en liten dalsøkkel, en plass hvor ikke firkedeckninga er så svært god, så du må eventuelt sette opp en trådløs bredbåndantenne ganske høyt oppe på hytta, eller på en topp bak. Så disse tingene må... bør du også sjekke faktisk hvordan vil det være å jobbe der. Og ikke stol på selskapene Teletelenor eller andre som sier at ja, ja, jo, jo, men at det skal bli dekket, det skal jo, 5G skal jo utvides og så videre, det er ikke sikkert at det skjer akkurat i det området du er i. Nei, men den får du jo på vaksinesenteret, den 5G-en, så den trenger du ikke bry deg om. Stemmer det. Ok, du har nå funnet ut prisen din, du har funnet ut hva du ønsker og hvor den skal være. Da er det vel nærliggende å begynne å klikke seg inn på Finn og se hva som ligger der ute? Absolutt, det er det jo. Og det er jo noe du kan gjøre i god tid før du faktisk skal gå på visning eller kjøp. Følg med på markedet, se hva som legges ut. Det er jo mye mindre som legges ut. i det hyttområdet du ønsker å kjøpe i, enn for eksempel det var når du skulle kjøpe bolig, hvis du i hvert fall kjøpte i nærheden eller ved en stor by. Så det er jo magere tilbud, det er mindre å sammenligne med, og derfor bør du kanskje ut via den perioden du er på jakt, gjøre undersøkelser i litt lenger da enn du ville gjort hvis det var bolig. Så last ned prospektet, sjekk, ring opp med glere etterpå og hør hva faktisk hytta ble solgt for før du selv skal da i but. Bør man være enda nøyere med å sjekke derområdet og sånt, når det er snakk om hyttekjøp, vi leser jo om hvertfall før, det er kanskje litt roligere nå, men særlig leiligheter i Oslo som blir solgt usett og blindt Men det kan du vel gå på en ganske real smell hvis du kjøper en hytte og stoler helt blind på alt som står i prospekt og annonser og sånt? Ja, det kan du. Og du bør også være oppmerksom på at en del hytter selges enten privat eller der bare oppgjøret tas av en eiendom som er klar. Det er nok kanskje litt mer vanlig i hyttemarkedet enn det er på... boligmarkedet. Og hvis det er slik at det selges privat, så må du selv gjøre noen undersøkelser knyttet til spesielt, og det er viktig på også når det gjøres med megler, men du er litt tryggere da. Dette med reguleringsmessige forhold, forligger det noen heftelser, statutter, altså er det noen spesielle tinglyste bestemmelser for hytta eller nærområdet? Eksempelvis har det ikke adgang til å bruke den veien som jo ser så bydende ut på Google Maps, ikke sant? Er det slik at det er grunnhager som har den, og det er kanskje en twist mellom hutt- og grunneigene som gjør at ikke hutt-eigene får benytte av den, eller foreligger det en rett? Dette kan være viktig å undersøke. Jeg synes det kan være en god idé at oppgjøret på en slik hytte gjøres via en eiendomsmegler eller advokat. Det gir en trygghet på akkurat denne den transaksjonen da, kan du si. Så er litt sånn eldre hytter, kanskje gjerne en god del egensats også, som er lagt ned i bygginga også. Er det noe sånn, ja, Det gjelder selvfølgelig å kjøpe hus også. Ta kanskje med deg en fagmann, hvis du er usikker på den reelle standarden for denne hytta her. Helt klart å sjekke om dette er byggemeldt og byggegodkjent i kommunen, men være opps på at, spesielt for en del eldre hytter, så er det ikke alltid at de har fått en ferdig stillelse, eller at kommunen har godkjent dette. Det betyr ikke nødvendigvis at det vil... at du vil få en blå mandag ved at kommunen sjekker og finner at dette ikke var riktig gjort. Det kan resten bare være at slik var det i den kommunen. Men du bør nok likevel da, hvis det står at dette ikke er Det foreligger ikke en slik godkjenning. Og bør likevel ta en telefon ekstra til kommunen for å dobbeltsjekke. Vi har jo blant annet disse sakene fra Ferdag kommune, frist i minne, hvor svært mange hytteegere... Noen har kanskje vært frekke og gjort ting de absolutt ikke burde i samråd med... en arkitekt eller andre entreprenører som gikk litt ut over sine fullmakter, men det er også folk som har kjøpt i veldig god tru av folk som har gjort endringer på hyttene, og så viser det seg da etterkant at dette var ikke godkjent av kommunen, og de har gjort en utbøring som er langt utover det kommunen normalt tillater, og der hytteegere må rett og slett ta vekk. Det kan være plattinger som må springes vekk og tas vekk og føres tilbake til normal stand, eller det kan være tak som må beskjæres, og det skal ikke dekke så mye av... av hytta og så videre, og dette er ekstremt kostbare prosesser ekstremt kostbare jobber så vær forsiktig, akkurat der vil jeg råde, spesielt da spesielt igjen hvis du kjøper privat. Absolutt, og så vil jeg bare use en liten podcast- anbefaling inn i sommeren her, så er det Marie Olausen som har vært gjest i denne podcasten tidligere. Hun jobber jo i Tønsberg Blad og har lagd en podcast-serie om strandkongene nede på Kjemme. Hør den, det er fem-seks episoder som ligger ute. Det er... Det har vært noen timer av livet ditt, såpass vil jeg si. Er det... Er det like hett i disse budrundene på hyttene som det er i boligmarkedet, eller er det litt mer sånn neppe og greier? Det pleier å ta litt lenger tid, men nå har vi jo vært gjennom en svært hektisk vår for enkelte kjøpersalg, men det er klart at de du ser og leser om i avisene er jo ofte Ja, unntakene og reglene når du i hvert fall ser på landet som ordnet, er jo at slike prosesser, altså salg av hytte tar vanligvis mye lenger tid enn salg av bolig. Du får bedre tid på deg, du kan kanskje dra på en ny visning, du får litt lenger tid å tenke deg om, det er ikke en like rask prosess. Så å være uansett og forsiktig med å gå ut over den prisrammen du selv setter på forhånd. Det kommer nye objekter. Det er ikke sikkert det er i år akkurat hvis du er veldig nøye med hvor du skal kjøpe hytta, men det kommer neste år. Vær 100% sikker på at du du gir et bud som du faktisk kan finansiere. Ikke sant? Så det er jo ekstremt dumt hvis du må gå tilbake på det, og det må gjøres at du må gå ut av salget, da kan du risikere å ta på 100 000 kroner hvis det skal... selgestendelse til den som var nummer to på budlista. Det er jo en god leveregel generelt når du skal kjøpe deg bolig. Sørg for at du kan betale for det du legger en bud på. Det er ikke noe annerledes på hyttemarkedet enn det er ellers i boligmarkedet. Nei, absolutt ikke. Ok, du har kommet her på visning da. Hva... hva bør man se til? Du er jo en liten hyttemogul, så du har jo vært gjennom dette her flere ganger. Hva ville du vært opps på da, når du skulle kjøpe et av dine sommerpalasser rundt omkring i landet? Nei, altså, vi tok vel i hvert fall på den hytta vi kjøpte ved sjø, så hadde vi med oss fagfolk som skulle se litt på de ting som ikke vi var så gode på. Det trengte ikke nødvendigvis være en håndverker, men det kan være en en nærvenyttig onkel, far, bestefar eller bestemor, alt dette som kan se på hva som har vært gjennom disse prosessene selv, kanskje kjøpte hytter, kanskje kjøpte hytter i nærområdet også, som er klare over hva som er god å kjøpe eller ikke. Så allier deg med noen som har greier på dette når du går på visning hvis du kan. Ting som du bør se på, dette er jo råd som er trukket fram av Eiendom Norge, er jo å begynne øverst taket, altså se på taket både utvendig og innvendig, Spesielt hvis det er kryploft. Dette er mye vanlig i gamle hytter. Det er kanskje på boliger. Kjøper du leilig i Oslo, så tenker du ikke så mye på kryploft. Men ta en tur opp der. Lommelykt. Sjekk på synlige vannskader. Når ble dette taket lagt? Er det slitt? Er det Dette slike tak må jo gjerne skiftes ut etter noen par tider eller noe sånt. Eller det legges nytte oppå. Eller takplatte. Så sjekk det. Så går du nederst på kjelleren, og der har vi også noe som heter krypkjeller, som også er vanligere på hytten. Kanskje du... Du finner på hus. Samme der, da må du hjelpe å ta med deg lommelykt. Sjekk etter fukt, sjekk etter vannskade. Ja, så i taksten også har de beskrevet om det har vært fuktskade der. tilstanden hvor bjelke lager under hytta, og særlig langs kantene på dette. Det er en del hytter som står på bjelka. Se om de står støtt, se om de står på bjelka som ikke er fukt rett igjennom at de kjører å råttent det her. Ja, fukt, altså det er det du må se til. Kanskje litt sånn, du kan jo se til spor etter noen sånne små luringer, som firbeinte luringer også, om det er noe gnagere og Og sånn som også, de etterlater seg jo ganske klare spor ofte. Ja, absolutt. Men jeg husker også at du i hvert fall på type fjellhytte, generelt, at hytte som forlates mye av året, så må du nesten påregne at det kommer inn en eller annen mus. Det behøver ikke nødvendigvis være en katastrofe av den grunnen. Mange av de benytter jo bare hyttene som nærmest hi, og så flytter de ut når det blir varmere i været. Så det er ikke en... Det er ikke nødvendigvis sånn at du kjøper katt av sekken, selv om du våkner første natta og hører noen tasser på kryploftet. Apropos katt av sekken, det er greit å ha den med. Det er greit å kanskje ha med seg en katt, hvis du skal få ryddet opp litt. Ja, de er ekstremt effektive. Selv en gammel, lat huskatt kan plutselig få instinktene kvesset opp, bokstavelig talt. Og hvis du hører disse tassinger rundt omkring, så ... Slepp de til og la de rydde veldig vekk musene. Men husk altså at mus er ikke nødvendigvis like som vil være der hele året rundt. Så gjelder det vel når du kjøper et vannhus også, sjekke litt panel, vinduer, standard på det, at dette er sånn noglende greit og ikke noe fukt eller råte der heller? Nei, veldig viktig. Vinduene, spesielt på fjellet, sjekk rundt der. Har de slått seg? Er det lett å åpne? Dette vil du jo erfare, spesielt på Høykfjellet, at kanskje en del av vinduene slår seg litt, slik at det er vanskelig å få åpnet de. Panelet utenfor, er det tørt og fint? Er det råte på det? Ta runden rundt hele hytta. Det er stor forskjell på det som ligger på solsida og det som ligger på nordsida. Kanskje opp mot en skog. Hvis det er terreng bak som gjør at sola ikke slipper til, eller ikke morgensola, så kan du få ganske mye fuktskade over tid. Så det bør du sjekke svært godt. Det neste er vann og kloak. Er hytta koblet på kommunal vann og kloak? Eller er det brønn og septic tank? Og hvis det er slik at det baserer seg på vannbrønn, baserer seg på septic tank, er det godt nok? Holder det mål? Eller går den brønnen tom om sommeren? Er det tørke rett og slett? Og her er det jo ikke slik at du kan nødvendigvis belager deg på det forrige Eiger sier, fordi at hvis det er et eldre ekteparer kanskje dør, De har holdt denne hytta i noen år. Ungene har ikke vært så mye på besøk eller barnebana. Så har de selvfølgelig et helt annet forbruk både inn og ut enn en familie som skal flytte inn i denne hytta. Med sitt mønster på både dusja og hodet. og drikke vann. Så det kan det være viktig å se på de faktisk, ikke bare hva eierne sier skjedde på sommeren, om nei, det kan være at de hadde nok vann, men hvor stor brønn er det faktisk rundt? Og det går også an å spørre i nabolag om dette er et problem, eller ikke at det tørker ut brønn. Og igjen da, hvis du har Det er mulighet til å koble deg på det kommunale nettet. Hvor dyrt er dette? Sjekk også om kommunen har planer om at alle hyttene skal kobles på og eventuelt kreve det. Så bør også prisen for det sjekkes. Fordi hvis du plutselig får en ekstra regning på 200-300.000 oppå Dette at du allerede har strukket deg litt for langt på bo- og hyttekjøpet, så kan jo dette være økonomisk risikabelt, ikke sant, å kjøpe noe som påfører deg en slik eksamen. Det er det samme på vårt lille sommerstud på Frøya. Kanskje fineste øya i hele landet. Helt objektivt ment, utenfor Trøndelagkysten her, der måtte vi kjøpe et minirenseanlegg nå. Så det er ganske... strikte regler rundt dette med septikk og sånt nå, så det er mange, der har vi jo gått på en hjemmelagarløsning fra 70-tallet frem til nå, det funker ikke lenger så da må man på med et litt minirensanlegg og det må man stå til sammen med flere naboer da selvfølgelig men det blir altså fryktelig dyrt, så det er lurt å sjekke opp lokale forskrifter rundt akkurat den biten der da Vi har jo nevnt det før også litt om at man må sjekke reguleringsplaner. Det kan jo være at det er planlagt et byggefelt rett ved siden av der du kjøper hytte, og det er jo litt nedover da. Ja, absolutt. Så du må se på hva planene som ligger. Det er spesielt kanskje til fjellhyttene, hvor det jo er mer utbygging enn ved sjøhyttene, hvor det er mer regulert, og det gjelder grenser for hvor mye... du kan bygge nært sjøen. På hyttområdet ved fjellet er det litt mer vilvest, kan man kanskje kalle det. Så se hva planene som ligger. Og husk, det er jo ikke bare ulempe nødvendigvis at det skal bygges. Hvis det ikke skal skal bygges sånn tett, tett, tett opp til hytta, så kan jo disse utbyggingsplanene medføre for eksempel at det blir bedre veier opp til hyttefeltet, hytteområdet. Det kan være at det er bedre infrastruktur ellers at det legges opp. klatreparker, mer aktivitet på tettstedet nedenfor hytta, som bringer med seg en sånn nytte for deg også som har hytta der. Så det er ikke bare ulempe med at det skal bygges i områder rundt, men kanskje du ønsker at det ikke skal bygges akkurat på nabotomter, så det er bare å sjekke. Og apropos tomt, det er jo særdeles viktig nå på slutten av sjekklista vår, noe av det aller viktigste. For kartlagt hvor disse faktiske tomtegrensene går rundt hytta, for der er det mye mer variabelt enn nødvendigvis hvis du kjøper i by, der er det nok mer definert hvor grensene går. Av og til vil du finne at det er gjære rundt hytta, men det er slett ikke sikkert at det er nettopp der grensene går, Så be om å se kartet, eller så går du inn på kartverkets seeiendom.no, altså seeiendom.no i ett ord, for å sjekke grensene. Og hvis det er såkalt festetomt, for det er jo to typer tomter her du kan kjøpe på, og det er nok mye vanligere å kjøpe festetomt når du kjøper hytte enn når du kjøper bolig, da er det ganske vanlig med et festetomt. Da betyr det jo egentlig at du eier tomten, du leier den av grunneiger. Da bør du se på hva leien er, og ikke minst, når skal den bli regulert neste gang? Det kan jo ligge 30 år frem i tid, det kan også ligge to år frem i tid. Så hvis det er slik at den skal reguleres om kort tid, ta kontakt med grunneleger, eller da megler og sjekker hva hun eller han vanligvis setter leien opp til da. For det er ganske viktig, men spesielt med festetomt. Selv om de fleste hytter selges jo på selveit tomt, som jo gjør at du da ikke må betale en leieavgift. Mm. Du nevnte litt tidligere også siste sjekkpunktet om den retten til både brygge, båtplass, strandrett, at dette er reelle retter også, at det ikke bare opplyses om i salgsoppgaven, men at det faktisk stemmer. Er det noen steder hvor man kan finne ut av det? Ja, det er jo en del av de rettene som er tinglyst, så da kan du sjekke i Brønnøysen på akkurat hva som ligger av retten på på din tomt. Så det er litt viktig, fordi det er enkeltest slik rettigheter som følger av, altså kotymen nærmest, at de følger eierskap uten at de er skriftlige. Det kan være at grunneier hadde et godt forhold med forrige hytteeier, og lot hun eller han kjøre over tomtene si. Det er ikke sikkert at de ønsker det med ny eier. Det kan også være at sønnen eller datteren overtatt for eksempel gården til mor eller far nå har han en helt annen holdning til hytteeggeren enn det som de forrige eggerne hadde, på godt og vondt det kan slå begge veier dette men da er det selvfølgelig mye viktig å bedre at det står en servitutt altså at det står en tinglyst rett så sjekk med megler om dette at du kan parkere på grunn av en gastromt er en rett som er tinglyst, eller om det bare i store og gråse tegn slik det alltid har vært. Det er litt viktig. Jeg lovte jo litt tidligere i episoden her at vi skulle komme tilbake til hvordan man kan gjøre hyttekjøpet litt mer oppnåelig. Dette har vi også hatt egne podcaster om før, men jeg tenker vi kan runde av med litt sånn... Mange synes jo dette her blir jo bare litt sånn tokeprat, for dette har vi aldri råd til uansett, men det finnes noen knep da, eller knep på knep, noen grep man kan gjøre for å få... hyttekjøpet til å bli langt mer realistisk. Nå bruker vi ofte deg som eksempel, Alger, men nå er du en erfaren mann, men du har jo blant annet kjøpt hytte sammen med noen andre, og det er jo et ganske godt tips bare det. Det vil jeg si, da fordeler du jo både de løpende kostnadene på to, men også du har jo mindre behov for finansiering, også kan du si deles på to. og det mener jeg er spesielt attraktivt på Sjøhutte fordi at det har en litt lengre sesong rett og slett da har du hele sommerferien som du kan dele på to, ikke sant? åtte uker kanskje For fjellhytte er det jo selvfølgelig den... Det er ikke nødvendigvis slik at totalsesongen er lengre, unnskyld kortere enn for sjøhytte, men det er jo noen, tross alt hvis du har unger i barne- og i hvert fall i skolealderen, så er det jo mer attraktivt å få påske og få vinterferien og få høstferien. og de er jo mer konsentrerte, det er noen få uker, noen få dager, enn det er på skjuten hvor du kan bruke og dele hele sommerferien. Så spesielt på nå, hvis du skal sjå deg om etter en hytte ved kysten, kan det være lurt å gå sammen på to. Og generelt så har vi snakket litt inne på dette, og så hvilke faktorer er det som bringe prisen opp. Og hvis du skal se på faktorer som bringer prisen litt ned, så er det jo også typ hvis du på dødd liv skal ha sjøvann, så er jo prisen helt annen. Hvis du hutter å ligge ved eller nær innlandsvann ved en innlandssjø, så kan du få en mye billigere inngangsbillett. Hvis du velger andre eller treier rekke fra sjøen, så synker også prisen. Og som vi var inne på, standarden også har noe å si. Hvis du kan kjøpe et opplysningsobjekt, så vil du nok få en spesielt i år lavere pris. Altså vil du få litt bedre objekt, sånn sett. Men kanskje det aller viktigste til slutt, når du da har kjøpt Dette å finansiere hyttekjøpet ved hjelp av utleie er gunstig av to årsaker, spesielt ved kysten. Så har vi jo fått en voldsom økning i etterspørsel etter leie, både i sommer og jeg tror vi vil få det også ute ved året. Litt usikker på hvordan det vil være i 2022 hvis det blir. Det er full fart i utlandsferiemarkedet igjen, og må alle egentlig ønske å dra seg utlands, ikke være på hytta igjen i neste sommer. Men det har vært veldig høy etterspørsel, og det er ganske skattegunstig i den forstanden at de første 10 000 er skattefrie, og skal du tjene mer, så er det bare 85% av det overskyttende som blir beskattet. Og den summen skattes, altså de inntektene, skattes med bare 22%. Så det er ikke for eksempel opp imot, det legges ikke på toppen av din lønn, det er ikke marginalskattesatsen du blir skattet for, det er det som heter kapitalinntektsskatten, 22% man tror. Så beskattningen er lav. Du kan få ganske høy leie, spesielt ved kysten, hvis du har et ok objekt. Fordi du må huske på, nå har vi snakket mye om finansiering og kjøp av hytter. Men det er jo en del løpende kostnader også. Dette har vi jo snakket om i en hel podcast for din stund tilbake. Men selv om du kjøper folkehytter på byen, og du må kanskje påregne 2-3 millioner for å kjøpe noe slikt, i hvert fall med innlagt vann og strøm og så videre, så går det fort 70-80 000 i året i løpende utgifter. Mange ser seg blind på kanskje rentekostnaden, men du må huske også på utgifter som forsikring, veiavgift, brøtavgift, løypeavgift hvis du er nær et skiløypenett, Det kan være at det er egnomskatt i den kommunen du skal flytte til, og løpene vil likeholde, som jo er høyere nødvendigvis på fjellet, hvor huttene kanskje er litt mer utsatt for i vær og vind enn det er nær kysten hvor det er litt mer... mer stabilt klima. Så for en hytte på 2-3 millioner så må du nok påregne 70-80 tusen i løpende utgifter til rente, til skatt og til de andre driftskostnadene. Så hvis du får leid ut og hytter i noen uker, så vil du kunne dekke store deler av disse løpende kostnadene, og du vil få altså et, om ikke pluss i regnskapet, så vil du i hvert fall få redusert ganske betydelig på utgiftene du må ut med hvert år. Bra, det er mulig. Det er håp der ute, hvis man bare er litt kreativ eller tenker litt utenfor boksen når man skal prøve å finansiere denne hytta, eller få litt inntekter på den. Det er mulig, og det er jo Vi har jo skrevet saker om det også, at det er jo helt, i hvert fall nå er det et spesielt år da, man kan jo ikke forvente seg at det blir sånn hvert enn står i fremover, men det er jo hvert nesten vil vest i leiemarkedet for hytter også. Og vi vet jo det fra, hva var det prognosesenteret sa, rundt fem prosent av landets hytter som blir utleid. Så det er jo ganske mange som har en potensiell inntektskilde liggende å vente der da, som nå bare er et kostnadsslukk som pågår. Bortsett fra at det er veldig hyggelig å dra på hytta. Det har jo en verdi det også. Da er det vel tar for sommerferie. Du skal til Sørlandet, jeg skal til Vestlandet. Prøve å oppsøke litt dårlig vær. Det er jo deilig det. Det er sånn man skal gjøre det i sommer. Ingen skal ut, du skal ikke ut av landet, selv om du er vaksinert. Ikke granka, første flytt i granka. Det var ikke ombestemt deg. Nei, absolutt ikke. Jeg skal ikke det altså. Ok, som jeg sa tidlig i episoden, siste episode før sommeren dette her, Vi tar en liten sommerføre nå, er tilbake i første eller andre uka i august med ordinære hovedsendinger og spørsmål og svar, men gjennom sommeren skal dere også få en uketleppisode hvor Halge svarer på spørsmål som har blitt sendt inn fra dere. Så ikke slett oss der du laster ned podcaster, det kommer ting fra oss gjennom hele sommeren, så er vi tilbake igjen i begynnelsen av august. Det var egentlig det. Vi ønsker alle sammen en god sommer. Magne Antonsen også, som tar sommerferie i dag, har produsert denne podcasten. Takk til Halgeir, og takk til meg selv, Andreas, og så ønsker jeg alle sammen en riktig god sommer. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.