‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/15/2021

#259 De beste rådene til bilkjøpet

Denne episoden av Pengerådet handler om den beste måten å finansiere bilkjøp på. Det blir diskutert om det er bedre å ta opp et separat bilån, øke boliglånet, eller bruke andre alternativer som leasing eller forbrukslån. Programlederen, Andreas Fredriksen, og gjesten, Halgeir Kvadsheim, diskuterer fordeler og ulemper med ulike finansieringsmetoder, og gir tips om hvordan du kan finne det beste alternativet for deg.

00:31

Podcasten diskuterer smart finansiering av bilkjøp, ved å vurdere alternativer som å bake bilkjøpet inn i boliglånet.

30:34

Leasing kan være gunstig for de som bytter bil ofte, foretrekker nybil-lukt og vil unngå salgsarbeid, men vær oppmerksom på kostnader.

35:58

Vær oppmerksom på renteklausuler i leasingkontrakter og vurder nøye både risiko og fordeler før du bestemmer deg.

Transkript

Hjertelig velkommen til en ny, deilig sending av Pengerådet, Halgeir og alle kjære lyttere. Hvordan er livet, Halgeir? Det funker bra, det. Jeg må si det. Det er en deilig...

Slutt på sommeren. Gud, jeg vet ikke hvor lenge den varer, men det er jo så godt vær i det hele tatt. Forløpig så går jo livet sin skjevegang, eller tilbakeføringen til det normale livet. Det blir jo spennende å se. La oss snakke om det vi skal snakke om i dag, for vi skal snakke om bil.

Det er jo å få bli og vise seg en populær greie dette her, enn så lenge i hvert fall. Og skal man ha seg en bil, så må man gjerne kjøpe den. Det finnes andre muligheter også. Vi skal så fort nevne det litt etterhvert, men først og fremst skal denne podcasten dreie seg om hvordan du finansierer bilkjøpet ditt smartest.

Og det har jo blitt solgt ganske mange og kjøpt ganske mange biler også det siste året. Det var jo en av de kanskje litt overraskende følgene i pandemien at det var en del som kjøpte spesielt bil nummer to, gjerne brukte. Så brukte markedet har økt for en del biler i en del måneder.

del av landet. Men også nybilmarkedet begynte å ta seg opp igjen. Nå kommer jo den ene etter lengta elbilmodellen rullene inn fra lasteskipene i Drammen og hvor det skal være. Etter den andre Tesla Y er jo nettopp lansert og flere kom utover høsten. Så nybilstatistikken vil nok få kjørt seg. Og

og dertil også finansieringen av disse. Det mest vanlige, eller det vanligste kanskje, eller det vet jeg ikke helt at egentlig, men det mest naturlige er kanskje å bake dette bilkjøpet inn i boliglån, eller? Ja, i og for seg. Det er ganske vanlig også å ta opp et separat bilån, men jeg ser jo på...

diverse diskusjonsforum i artikler hos bankene selv, så er jo dette tatt opp i stor grad at du på en måte nærmest

Ja, evneveik hvis du ikke heller øker boliglånet ditt og finansierer bilkjøpet på den måten. Og det er flere grunner til det, men primært så blir du jo fristet av den dave renta. Altså du har jo kanskje en rente på mellom 1,3 og 1,8 på et boliglån, mens et billån vanligvis prises til...

Litt avhengig av hvor mye egenkapital du har, men en plass mellom kanskje 2,5 til opp mot 5-6 da, hvis du har lite egenkapital.

Parenthes bemerker det, så er det jo slik at hvis du kan hoste opp i alle fall 20% av bilkjøpet selv, at hvis du har det, og da kan du også bruke eventuelt boliglånet hvis du har et liten ramme å gå på, så synker bilånsrenta ganske drastisk da, hvis det går fra 0 til 20% egenkapital i det minste. Men

Det det går i da, er jo at det er jo liksom en no-brainer at alle bør bake bilkjøp eller bilåne inn i boliglånet. Det er to måter her. Det er både de som skal kjøpe bil første gang, eller kjøpe brukbil første gang. Kjøpesummen der tar de altså av boliglånet. De øker det. Av og til så må den ringe banken, men ofte kan den gjøre dette selv, kanskje hvis du har et såkalt rammelån eller boligkredit.

og den rammen er mye høyere enn verdien på boligen din, så kan du jo bare overføre de pengene selv fra lånet ditt, da har du på en måte en egen banksjef. Eller så må du ta en telefon eller søke banken om å få øke boliglånet ditt. Men, og han gjør jo dette for å spare denne renta, men også kanskje for å

for å ha bare ett lån å betale på, og mange synes det er mer oversiktlig. Men ja, det er i utgangspunktet smart, men jeg vil gjerne problematisere det, for jeg ser at det er ganske mange, og det sier bankene også, som gjør det på en

jeg vil ikke si usmart måte, men en måte som gjør i hvert fall at det ikke er så lønnsomt isolert sett som man kanskje skulle tro. Du har jo satt opp et regnstykke for å eksemplifisere dette her litt, si at man kjøper en bil til en halv million, og da må låne 80%, altså 400 000, du sitter med 100 000 selv. Så sitter du da med valget, skal jeg ta opp et eget billån, eller skal jeg bare øke bolånet, så at jeg får de 400 000 inn i det billige bolånet?

Det høres jo utgangspunktet ut som en ganske enkelt regnstykke, i og med at du får 1,7 prosent rente i banken for bolån ditt, og 3,7 for bilån ditt. Men

Men hva må du huske på å gjøre her? La oss ta oss gjennom et par scenarier her, og forklare forskjellen på hvordan du velger å innrette deg. Hvis du tar et separat bilånd, og la oss for enkelt et skjeld si at du får et slikt bilånd til 3,45. Jeg tar utgangspunkt i konkrete. En bank som...

I prislistene har et boliglån til normal verditaks til 1,7 og et bilån til 3,45 gitt at du altså har 20% enkapetat som i dette tilfellet er. Du skal låne 400 000. 3,45, men så må du også huske på at det er både etableringsgebyr her, gjerne, på i dette tilfellet 1960 kroner for dette bilånet og 60 kroner i termingebyr.

Det er altså per måned, og det er jo viktig, fordi på bilån er det mye mer enn på boliglån, så bør du passe på effektive renter, for der er det så viktig.

Og grunnen til at jeg sier at det er enda mindre på boliglån er fordi at det er blitt mindre og mindre vanlig nå med for eksempel termingebid på boliglån. Så det er ikke så veldig stor forskjell nødvendigvis på nominell effektiv rente. Men for bilånet derimot så er det det. Så tar du med alle kostnader der, så vil den effektive renta være langt høyere. Ok, så du har altså et bilån som et første eksempel.

400 000, 3,45% rente og disse gebyrene. Syvårs nedbetaling. Du kan velge fem år gjerne, men i dette tilfellet syv år. Fem til syv år er jo vanlig levetid for å feie bil. Da har du i bilhåndeksempelet en rentekostnad på 57 800 kroner.

i løpet av de sju årene, det er der du betaler banken. Så er det selvfølgelig avdrag ved siden av, så terminbeløpet er jo vesentlig, men det er jo rentekostnad som er relevant når du skal sammenligne dette. Den blir jo da litt lavere etter skatt, og da reduserer du den med 22 prosent, men 57 000 kroner har jo der vi går ut fra.

så har du alternativet. Du har kanskje et boliglån, ledig sikkerhet, og du baker dette bilkjøpet inn i boliglånet. De 400 000 forsvinner inn i boliglånet ved at dette øker. Boligrenta er altså 1,7%.

Da er fordelen det at, skal ikke si alle banker gjør det sånn, men de fleste vil jo ikke nødvendigvis ta betalt ved at de øker terminggebyret, så du betaler de samme gebyrene. Og fellen da, som mange går i,

Og det er dumt hvis det er ubevisst. Hvis det er bevisst, så er det noe annet jeg skal komme tilbake til. Men hvis det er ubevisst, og du bare fortsetter å betale ned boliglånet slik som før, så risikerer du jo egentlig å betale ned den opplåningen, altså bilkjøpet, over kanskje 20, 25, 30 år, og ikke syv som du gjør med et billån.

Og hvis du betaler dette ned over 20 år, som i vårt eksempel, så har du en rentekostnad på 72.100. Altså rundt 15.000 mer enn om du da hadde hatt et separat bilån. 15.000 mer, rett og slett, ved at du tror at du er smart, og du tror du betaler seg lite, men i realiteten så betaler du altså mer.

Altså mer. Så det er jo da å gjøre seg selv en bjøntjeneste, sånn sett. Og det ligger nok mange Ford Mondeo-er, Passater og Tesla-er og durer og går i bolån rundt omkring, tror du ikke det? Det ligger mange Passater i et rekke hus rundt omkring, ja. Definitivt. Ja.

Både for så vidt bil og rent forbruk. Du kan si sånn, å øke boliglån fordi at du skal gjøre noe med boligen, for det gjør også mange, de pusser opp, eller de gjør andre forbedringer med boligen, så vil jo presentivt øke verdien på boligen, men det blir jo da sånn sett sånn

økonomisk litt feil, og ikke boliglåne med bil, for bil var jo å forringe verdien og kjøke verdien med det du gjør. Men det er noe sånn, i utgangspunktet så er jo dette, og da må jeg jo da holde på å si hoppende konklusjoner, altså i utgangspunktet er det jo smart å bake boligkjøp inn

Unnskyld, bilkjøpe inn i boliglånet. Men du må gjøre det på riktig måte. Det betyr at du altså må øke terminbeløpet så mye at hele den summen på de 400 000 nedbetales over syv år, eller fem år, hvis det er det du velger.

Det betyr jo en ganske saftig økning i terminbeløpet de første årene, men det hadde du gjort uansett hvis du hadde hatt et separat billån, fordi da måtte du ha betalt både terminbeløp og bolig og på bilån. Og i det tilfellet, da kan jeg si at du altså baker bilkjøpet inn i boliglånet, men betaler det ned over syv år med en lave rente, så synker altså rentekostnaden til 24.500 kroner.

Så en ganske vesentlig reduksjon der. Men hvis vi skal se på det daglige i kontantstrømmen, så vil du jo merke det best på, eller du vil få ha mest ledig likviditet i alternativ nummer to, selv om rentekostnadene blir jo størst. Kan man argumentere for at man skal heller gjøre det sånn og putte

putte de ekstra pengene for eksempel inn i en annen form for investering, eller si fond, eller noe sånt. Ja, absolutt. Det kan godt være at du skal, som du sier, velge det i utgangspunktet, minst smarte alternativ, fordi du har et annet godt alternativ, et bedre alternativ for de pengene, for eksempel fondsinvestering, eller hva du skal bruke i

til da. Fordi at det blir jo fått 5-6 tusen ekstra i terminbeløp som fyker til banken hvis du skal, ja, enten ta det som et separat billån eller øke boliglånet. Så hvis du bare lar det betales nedover da de neste 20 eller 30 årene, så kan de jo bruke den ekstra likviditeten på et annet sted. Det er klart, og det er jo veldig

veldig godt argument for de som sier da, jo greit, men jeg har valgt dette bevisst. Jeg er bare litt redd for at de som ikke er bevisst akkurat det, at de betaler litt ekstra ved baken boligkjøpet, de bruker ikke nødvendigvis den ekstra likviditeten til en investering, men til kanskje bare høyere forbruk eller problemer.

Det fysler litt vekk da, i den store familieøkonomien, sånn som man føler da. Så vær klar over dette, bare mitt poeng. Så finnes det også et fjerde alternativ inni skogen av lån her også? Ja, altså det er jo sett noen for banker tilby det. Det kan være banker som rett og slett ikke har egne bilån, men de tilbyr

Finansiering av bil ved at du bruker boligen som pant, og akkurat grensoppgangen mellom det og til at du selv ordner dette ved å øke boliglånet, den er ikke så lett å se kanskje, fordi i begge tilfeller så bruker du opp.

pant i boligen, men det er nå for så vidt et litt mer sånn, hva skulle du si, synlig lån da. For da har du på en måte to lån, et vanlig bolån, og så har du et mini-boliglån da, men hvor det brukes til å kjøpe bil. Og det som har blitt gjort i de bankene jeg har sett på, er at renta er kanskje litt høyere, men ganske marginalt høyere enn ordinert boliglån,

Jeg tror blant annet Storebrand har vel en 0,2 prosentpoeng høyere rente da. Altså de tilbyr et boliglån på typisk 1,59, og så at hvis du skal finansiere bilen din med å ta opp et sånt separat og bruke boligen som pant, så priser de der det er 1,79. Så det er ganske moderat rente. Men i vårt tilfelle, altså hvis du betaler 0,2 prosentpoeng høyere rente for dette boliglånet,

låne, så vil det si over de 20 årene at du egentlig betaler 3000 kroner ekstra da, for å gjøre det på den måten, enn å fikse deg selv ved å øke boliglånet. Og det kan du gjøre med å bare gå i banken, eller bare å si jeg vil øke med, du tar altså 400 000 da, som i det tilfellet er deler på å

på 7 ganger 12, så får du vel sikkert rundt en underkatt av 5000 kroner ekstra i måneden, som du da betaler inn ekstra på lånet ditt. Du kan jo, og du får hjelp av banken også til å sette opp akkurat dette, hvor mye er det du trenger å betale ekstra for å betale ned dette

i utgangspunktet usynlig bilåne som er bakt inn i boliglånet. Det kan du få hjelp av banken, og du kan jo selvfølgelig også få hjelp til å øke denne lånerammen. Så er det sånn at hvis du nylig har kjøpt bolig og lånt det opp til 75% eller 85%, så er det ikke sikkert at du har denne muligheten. Så det er primært for de som har ledig ramme på lånet sitt.

Og det kan være sånn at du ikke tenker at du har det, men du har det likevel, fordi boligprisene har jo steget ganske markant bare de siste 2-3 årene. Så om du kjøpte for en 3 år siden og kanskje lånte deg til 75% av kjøpesummen, så har du både betalt avdrag, og på den måten har

presset lånet noe ned i forhold til verdien på boligen, men du har også fått en verdistigning som gjør at kanskje nå er lånet innenfor 60% av verdien på boligen. Og da da kan det være at du kan bake en slikt boliglån uten å øke den såkalt lånerammen. For det er jo da

Viktig her har vi gått ut fra at du kan øke boliglånen innenfor den gitte rammen. Du får jo ofte en gitt ramme når du tar opp et boliglån, og så tinglyses den rammen. Hvis du skal gå ut over den rammen, hvis du for eksempel har lånt 3 millioner for at boligkjøp på 4, hvis du skal gå ut over de 3, selv om boligen har økt,

økt i verdi, så kan det være at du er nødt til å ta en nytt tingelsynsgebyr og eventuelt også en nytt etableringsgebyr. Så det kan påføre noen ekstra gebyrer. Ok, la oss dykke litt dypere ned i materien og se på fordeler og ulemper med de forskjellige alternativene. Vi kan jo begynne med et vanlig bilånd, enkelt og greit. Ja,

En av fordelene der er jo at du faktisk ikke bruker opp boligen som pant hvis du ikke har et separat bilån. Og dette er blitt viktigere nå, egentlig etter boliglånsforskriften kom. Fordi da setter jo banken begrensninger på hvor mye du kan øke boliglånet ditt med. Altså det må jo i grunnspunktet være innenfor 85%, og du kan ikke ha avdragsfrihet for eksempel hvis du...

hvis du har mer enn 60% av boligverdien. Og det er grunnen til at mange heller ønsker å ta bilånet som et separat lån. For eksempel fordi de ønsker å ha avdragsfrihet på boliglånet sitt,

eller de ønsker å låne opp på boligen av andre grunner, kanskje de skal pusse opp, etc. Selvfølgelig vil jo banken også i den kreditvurderingen ta hensyn til at du har tatt opp et bilån og skal betale ned på det, men du har ikke i utgangspunktet brukt opp noe av boligens panter. Det kan være positivt i seg selv. Og så er det jo da oversiktlig.

Du vet nøyaktig når denne bilen er tilbakebetalt. Du har et boliglån, du har et bilån, og du kan også velge hvis du får ekstra penger og så videre, og betale ned ekstra på det dyreste, altså på bilånet. Så det føles som mer oversiktlig. Det er også et viktig poeng i denne sammenhengen. Så er det sikkert mange som vil si at «Ja, men dette kan jeg ordne selv, selv om jeg har pengene i bilkjøpet i boliglånet mitt».

så kan jeg ordne dette selv ved å betale en ekstra på det og så videre. Men for mange føles dette oversiktlig. Og så er det jo en faktisk hard konkurranse om bilån-kundene. Det er enkelte forhandlere som har kampanjer for eksempel med en veldig lav rente, i hvert fall de første årene, altså fra ett til tre år. Og det kan jo du utnytte. Så når jeg trakk frem for eksempel en bilånsrente på 3,45 kroner,

eller at den kan være opp mot 5% og 6% avhengig av sikkerhet, så er det også kampanjer hvor det er tilbud ned på, for eksempel som Tesla har kjørt ned på 0,25% eller 1,99% da. Men det du må passe på da, er gebyrene igjen. Fordi at hvis du ligger ved de, så er det fort en effektiv rente på 2-3% og det som verre er. Og

Sist men ikke minst, pass på hva som skjer når den kampanjeperioden er over. Hvor høyt går renta opp når du har bikket en eller tre år? Pass på kjæringsnatoen der. Og så kan du da, eventuelt hvis du har fått med den kampanjerenta, da vurdere om du skal bake resten.

inn i boliglånet. Så det får mer en veldig lav rente i starten, og så baker du det inn etter år 1 eller år 3. Men husk, effektiv rente, det er det du må se på. Nominelle renter kan man, det virker som nesten den blir satt så lavt det bare klarer, og så kan den mokre

på med massevis av gebyrer som får den reelle summen opp til det blir ganske høy. Fordi mange av de bilselskapene, eller de som selger biler, det er jo, de tjener veldig mye penger på bilfinansiering. Definitivt. Det er store turprovisjoner her, så

Vær litt forsiktig, folkens. Og jeg har sett tilfeller som er, og det er ikke uvanlig å kreve opp mot 85 prosent av velsignet i termingebyr, altså gjerne månedsgebyr, og da snakker vi om tusenlappen i året, bare i

Termingebyr som er jo helt sånn Viss hva skal bli regnet Fordi at det trekkes jo automatisk I nettbanken din Så hvorfor skal du betale et gebyr for det Det er en sånn rar Anarkonisme Men det er jo i hvert fall slik det er I enkelte banker Hvis du trekker frem ulempene med bilån Så er jo dette med vanligvis ligge Altså rente og høyere Kan gjerne ligge Et til fire prosentpoeng over Boliglånet du har

Så har du termingebyret, men du har også et etableringsgebyr gjerne, eller et gebyr for pantestillelse, som det heter, og det kan jo være på et par tusen, bare det da, som du hadde sluppet kanskje hvis du hadde bakt inn i boliglandet ditt. Og så et ikke uvesentlig, en uvesentlig ulempe, spesielt for unge bidkjøpere. Du er nødt til å velge fullkask og vanligvis

på bilforsikringen din. Og da er det sånn folk tenker, men hallo, har banken noe med hvilken forsikring jeg velger? Ja, de har det faktisk, fordi de er i pante det viktige her. Altså at hvis det går på tverke og du ikke klarer å betale bilånet, så kan de tvangselge bilen.

Det vet jeg alt om. Ikke personlig, men ikke fra luksusvelden. For der er jo nettopp det som skjer. De betaler ikke ned på bilene sitt. Banken tvangselger bilen, eller tror jeg med det. Så de er interessert i å holde på sikkerheten sin. Og hvis du totalvraker bilen din og har, og det skjer det jo om,

det er din feil, og du har delkastko, ikke sant, så vil da pantesikkerheten også falle for banken. Så de krever dette, og det er dumt, fordi spesielt for unge kjøper, så er det en ganske stor forskjell mellom fullkastko og delkastko. For

Et ny bilkjøp, så skal du jo ha full kasko uansett. Men for biler som kanskje beveger seg i verdi under 100 000, altså brukt bilkjøp, så kan det være fordelaktig å velge en del kasko. Vesentlig billigere, men det er folk får du altså ikke hvis du har...

finansiert av ordinært bilånd. Hvordan har det med når du skal selge bilen da, eventuelt? Ja, det kan være noe negativt. Nå er jo mange vant med at det er en heftelse ved bilen, og at det er et bilånd. Mange har jo det. Men det som skjer, i hvert fall hvis du selger til en bilforhandler, så er det noe stress. Det er akkurat det samme for de om du

for så vidt har han hatt bilån eller ikke. Men hvis du selger på det frie markedet via finn.no, så vil jo en potensiell kjøper sjekke dette på nødvendig registret. Da ser de at det er en høftelse. Det er jo ikke noe...

Det er ikke noe farlig det, men mange synes det er negativt, og så velger de kanskje den bilen som det ikke er heftelse på. Grunnen til at jeg sier at det bør ikke være noe negativt, det er jo at for den selgeren, den selgeren skal jo passe på bare å betale kjøpesummen til banken, og ikke det deg. Gjør den det, så skal ikke dette være noe negativt.

trøbbel liksom. Men likevel, det er noen som synes dette er litt høft og blunder likefullt, så det kan være noe negativt ved salg. Det står gjerne i de finne annonsene også, har jeg sett, at høftelse vil bli slettet ved kjøp eller noe sånt. De legger ved en sånn setning, men her tenker du rett og slett at det er psykologisk dette her, for at det er dårlig business for ditt bilsalg, at det er en høftelse ved det, for folk, når du har ganske mye biler og velger med dem, så velger du heller bort

den som da har en heftelse på seg da. Det er nettopp det.

Vi nevnte jo så vidt alle disse termingebyrene, at det er ganske, det må du være veldig oppspå, følge med på den effektive renta. Hva med den gode, gode, gode gamle da? Du sparer penger selv. Altså spesielt for unge bilkjøpere som skal kjøpe en bil, en brukt bil for ikke så mange penger, så definitivt gå for det. Det er jo gjerne også bilkjøpere som ikke har boliglån, sant, så da.

og alternativkostnaden er ikke høy. Men for deg som skal spare opp litt mer til et fremtidig bilkjøp og har samtidig boliglån, så for all del, hvis du synes det er både mer motiverende og mer oversiktlig å sette penger på en sparekonto, så gjør det. Men du taper

Det er jo egentlig da rentedifferansen, altså alternativet kunne jo vært at du heller betaler ned på boliglånet ditt ekstraordinært, altså ditt ekstra i stedet for å sette penger på sparkontoen, så setter du det inn på boliglånet ditt, og så går det ned, og så øker du heller det boliglånet tilsvarende når du har nådd den sparkapitalen som du ønsker.

Fordi det er klart at hvis du setter penger på en sparkonto, så får du kanskje 0,3% eller noe sånt i større bankerne, i beste fall nesten. Så har du kanskje et boliglån til 1,7%, som i vårt eksempel. Da taper du 1,4% på hver eneste krone du setter til sparing, fremfor å betale ned på lånet ditt. Og bytter du da bil hvert...

La oss si i fem til sjette år, så blir egentlig bilen 14 000 kroner dyrere på dette viset, ved at du setter pengene inn på en konto med lavere rente enn på boliglånet ditt. Så det er ikke no brain av deg at det er lurt å spare og sette penger, men for all del, hvis det måtte bli hatt ekstra, da må du være besiktelig altså.

så gjør man det. En krone lånt er en krone kjent, var det ikke noen som sa det? Absolutt, og det er ikke annet at da er jo fordelene med nettopp dette er jo da at du kan for eksempel velge fritt mellom del- og fullkasker når du skal finansiere, eller unnskyld, når du skal kjøpe og forsikre bilen, da har du ikke et bilån. Du slipper altså alle disse dyre byrene som du har ved et bilån, men altså ulempen er at det ikke er så lønnsomt å spare masse penger mens du har

har lån da, så prioriterer kanskje heller nedbetaling av lån hvis du klarer å spare opp like mye penger på den måten.

Vi var jo innledningsvis snakket jo også om dette med boliglånet, men du kan jo fort dra igjennom en slags repetisjon av fordelen og ulempene ved dette her. Det er altså låget rente, det kan gjerne være over 3% årlig i effektiv renteforskjell. Det vil være lettere å selge den, som jeg nevnte. Det vil ikke være noen heftelser på bilen.

Og det er ingen gebyr knyttet til dette. Hvis du altså har nok ledig sikkerhet, så kan du kanskje slippe med både nytt etablerings- og tinglysningsgebyr. Og så er jo ulempen da, som vi er inne på, det kan være litt sånn dyr sovepute, fordi at det blir dyrere enn eget bilån isolert sett, hvis du glemmer å øke terminbeløpet. Altså, terminbeløpet vil jo øke noe uansett.

når du legger kjøpesummen inn i boliglånet. Det vil øke noe, men ikke nok til at du betaler ned denne opplåningen på syv år. Det øker for at du skal kunne bli hjelfri innen for eksempel 20 eller 25 år, alt dette som er gjenværende løpetid på boliglånet ditt. Tanken er jo da at lånet skal på en måte gjenspeile verdien i bilen også. Så hvis du tar den på syv år, så skal bilen være verdt null tilsvarende.

Sannsynligvis er det jo verdt mer, men da er det betalt ned inn en viss tid. Et av de store privatekonomiske spørsmålene, kanskje etter om jeg skal betale ned på bolånet eller sparefond, Halgeir, det er om det lønner seg med billising. Og det er vel vanskelig å sette to streker under et sånt svar. Et rungende tja, det kommer an på. Det er viktig det. Det er ikke noe fasit svar på om dette lønner seg for akkurat deg. For de fleste vil jeg nok si at

vil ikke dette være lønnsomt. Og i hvert fall ikke hvis du har muligheten til å bruke for eksempel ledig sikkerhet i boliglånet ditt.

Bilån versus leasing kan være litt annerledes. Men bare for å ta det kort, hva det er for noe. Når du leaser en bil, så er det ikke du, men det er leasingselskapet som eier bilen. Og så betaler du en månedlig leie, som regel i tre eller fire år, og deretter må bilen leveres tilbake. Du kan kjøpe deg ut av leasingkontrakten, men dette er ikke så vanlig.

Denne leien, den skal jo dekke, den kan jo virke litt høy i utgangspunktet, men husk at den skal jo dekke verdifallet som er den største reduksjonen, kan du si, i den største kostnaden, men også renter og så videre for selskapet.

Så må du huske på, det er du, det er ikke alltid en leiendekke, for det er du som må betale for service, for slitedeler som vinduesviskere, etc. Men det er klart, den store fordelen med dette er jo at du ikke binder opp kapital utover kanskje at du betaler en såkalt forskuds- eller startleie på 10-20%.

Og av den grunnen så har vel også dette økt noe for, altså populariteten, økt noe for blant privatpersoner også, spesielt etter da 2009 finanskrisen og sånt. Men det finnes ikke noe sånn helt klart fasutsvar på om dette lønner seg. For de fleste så bør de nok kanskje bruke bolig eller billån, men jeg kan jo gi noe sånn generelle.

Det passer nok best for deg som ønsker uansett å bytte bil hver tre eller fjerde år, er glad i lukte av ny bil rett og slett. Du ønsker kanskje litt mer problemfritt bilhold, du ønsker ikke å ha så ofte så gamle biler, og ikke minst, du må huske dette, du slipper jo å selge bilen selv.

Så det er jo også en fordel. Det kan også være en fordel for de som kjører relativt mye, 15-20 000 kilometer per år, men setter uansett godt inn i kontrakten. Det kan bli dyrt å kjøre lengre enn avtalt for eksempel.

i perioden, eller hvis du sliter ut bilen mer enn normalt. Nå har det kommet noen nye retningslinjer bak av dette, men hvis du er litt sånn konfliktsky, så kan det være litt ubehagelig å levere tilbake en bil som det er mye, ja...

Ja, det er en sorte svane, som gjør at det er totalt uaktuelt for min del, i hvert fall, at du kan få plutselig en kjemperegning, en påkostregning på dampen. Men hvis dette har blitt mer regulert siden siste jeg leste om det, så kanskje det er litt seifere, for det virket jo nesten helt tilfeldig. Vi har jo skrevet om...

om personer som har fått nesten på 100 000 i ekstreiningen for det som de fleste ville ansett som små bagateller, og som igjen da, det er kanskje ikke så betryggende det heller, men de har klart å diskutere det ned til en mye, mye mindre sum i utgangspunktet, så man nesten skulle tro at det var en form for spekulasjon dette her i det, men uten at vi skal si det da. Nei, altså

Altså, du kjenner deg selv best, og det er noen faktum som er uanvist. Jeg hadde hatt opp å si at jeg vil jo, nei, skal jeg ikke si at det er beviselig, men det er klart hvis du er en

småbarnsfar og mor, tre unger som skal inn og ut av parkeringsplass og anlegg. Du bor kanskje i byen, så du skal parkere i gata der. Risikoen for at du får bulka, skrape, diverse ting, øker jo med både den familiesituasjonen din og hvor du parkerer. Versus da hvis du er en singeljente eller mann som

Parkere kanskje i garasjen hjemme som kjører den primært frem og tilbake til jobben din eller jobbsammenheng. Kan parkere også ganske greit på jobben din. Kjøre lengre avstander. Og jeg generelt har høybron hvis du har ikke stor skadehistorikk. Da kan dette være.

i gitt tilfelle gunstig. Her er det også ganske stor variasjon i tilbudene, derfor også er det vanskelig å gi et generelt svar. Det gis kampanje også på leasing, så forhører det nå for all del med forhandler om hvilke type tilbud som gis. Men her skal du være oppmerksom på en par ting. For det første, og dette er jo noe jeg selv har fått innspill fra folk,

De har ikke forstått dette med startleier eller innskudd, fordi dette er jo penger du ikke får tilbake. Så når Liksenskabet for eksempel sier at vi skal ha to og et halvt tusen per måned, men så er startleier 99 000, så er det sånn at det er vel en slags depositum det som er fått tilbake. Nei, det er ikke depositum. Det er ikke det. Dette er depositum.

et innskudd som du ikke får tilbake. Og det er klart at dess høyere innskudd eller startleier, dess lavere blir jo månedsprisen. Du kan selvfølgelig også få avtaler med

Null snart leier, men da er også månedsprisen skrudd høyere. Så dette må du se, altså sammenhengen her må du se, spesielt når du sammenligner ulike tilbud her. Det er det ene. Det andre som går under raderen for mange, hva skjer ved renteendringer? Vi har jo vært nå i en periode med ganske drastiske rentekutt,

Da var det mange som, altså hvis du tok en leasingavtale for en tre års tid da, så var det først gjennom en periode med noe renteøkning og da var det mange som erfarte at selskapene faktisk satt opp renter. Men når renter gikk ned, unnskyld, at de satt opp månedsleier på bakgrunn av økte kostnader i selskapet, men når renter da

sank i markedet. Norges Bank satte det ned. Så fikk de ikke tøsvarende satt ned månedsleier, si. Og da hadde jo selskapet en annen variasjon på forklaring. Teknisk vanskelig var det ikke det? Hvertfall bankene med bolån, var det at det var teknisk vanskelig å sette ned bolånet med en gang uten at noen satt renta i null? Fordi det er jo selskapets kostnad som avgjør om du får en lavere rente eller ikke i dette tilfellet. Og da er det selvfølgelig

helt umulig for deg å vite hvordan den kostnadsprosenten er for selskapet, og hvor høy renteandelen utgjør for selskapet. Men

Men det er noen selskaper som gir høyde for at de kan sette ned renter når rentekostene går ned, mens andre ikke gjør det. Så den delen av kontrakten bør du også se. Og ikke minst, vi går jo inn i perioden med mest sannsynlig høyere rente, ikke lavere. Så hva slags utfallsrom har disse selskapene da? Kan de sette opp renter? Gjør det ganske stort?

spillrom her, eller er det kanskje slik at de har en fast rentekontrakt i andre delen, sånn at du ikke får en økt månesleie som følger av økte renter. Så pass på dette. Altså fordelene, bare for å summere opp dette for leasing, er jo at det er en forutsigbar kostnad, du slipper å selge selv, du kan få bedre finansiering enn

du selv klarer å låne til, spesielt hvis du har lite egenkapital, og du beholder fleksibiliteten i boliglånet, sånn som for så vidt også gjør hvis du hadde tatt opp et bilån, men i en og større grad, hvis du liser. Og du har ingen risiko for større verdifall. Du, på en måte så er det slik da at du

vedde mot lyseselskapet at ikke de har i månedsleier si lagt et større verdifall enn det som vil være fasiten her gikk jo mange lyseselskaper på en liten smell spesielt for var det vel en del diesel og hybrid biler tror jeg for 5-6 år siden som ble nok prissatt altså verdifallet for de

var i utgangspunkt prissatt mye lavere enn det som faktisk ble. Sånn at de som gikk inn på en sånn kontrakt for 5-6 år siden, de gjorde en ganske god deal. Men vel...

Jeg tror i en lang run så er disse mattehodene, de synes de gjerne skaper enn folk flest, og inkludert meg selv, så de har nok tatt høyde for et kanskje større verdifall enn du ville få på begge hånd da. Ja, for kanskje etter å ha gått på en blemme litt før også, så kanskje de legger inn litt større magi enn den du gjorde sist. Absolutt. Hva med det gode, gode gamle, Algeir, forbrukslov da? Jeg tar det helt til slutt altså, og det som er litt...

Ja, morsomt her er jo at det kommer ikke til å fullstendig avfeie deg. Oi. Nei, fordi at du kan si forbrukslån for å kjøpe bil, det er jo helt galt i Mathias, sant? Tenk en jo. Og ja, selvfølgelig er det det. Altså, renter kan jo være 12-15% på et forbrukslån. Et vanlig bilån er 2-5%. Men, og sånn i utgangspunktet vil jeg jo aldri sagt at det er noe smartt.

Det eneste unntaket jeg kan eventuelt tenke på her, det er jo kanskje en typ ung bilkjøper som trenger bil, så han kan ikke spare seg opp det til den selv.

og i kombinasjon med en ganske billig bil, sånn at det forbeslående som hun vil ha han tar opp, vil uansett ikke være så dyrt. Grunnen til dette, at jeg sier at det kan i enkelte og veldig få tilfelle være smartere, er rett og slett igjen bilforsikringen. Fordi, la oss si at du har en bil som koster 40-50 000. Eksempelvis en Golf 2011-2012-modell,

Da tar du forbrukslån for 40-50 000 versus bilån, og her vil den nok måtte betalt opp mot 5-6 prosent, kanskje vel så det, for en ung bilkjøper med lav enkapital. Da vil jo selve forsikringspremien fort bli bikket 10-tallt for Fylkasko.

Ja, det er det. Og det er du nødt til hvis du skal ha et bilån. Du er nødt til å ta den fyllkasskoden. Hvis du derimot tar et forbrukslån, så slipper du med 5000 kroner lågere forsikringspremie i det konkrete eksempelet med en delkasskode. Jeg tror det stort sett er slik. Da har vi antatt rundt 50% startbonus for denne kunden.

Så ja, de pengene sparer du, og så må du jo se deg selvfølgelig opp mot den økte rentekostnaden i forbruksstående, men du skal jo også betale ned dette ganske raskt da. Så den vurderingen bør du ta. Fordelen ellers er jo selvfølgelig at det vil ikke være noen heftelser på bilen normalt sett, fordi forbruksstående tas jo uten pant.

Du slipper også ikke by for denne pansestillelsen, og du har altså ikke krav om fullkask og ulempene. Du må se på det, hvor stor forskjell vil det være på bilån versus forbrukslåne. Og det er jo ansett mest aktuelt for svært billige biler, hvor nedbetalning er rask, og fullkask blir svært dyr. Så ja, en typisk kunde, ung, med dyr utbyggelse.

Så hvis vi skal bare runde av det rådet, så er vel heller gullrådet her å ta så jobbrev av deg i høst, og spare opp de pengene, i stedet for å ta om den type tyff finansiering. Eventuelt et lite familielån som du betaler ned, fordi det er så dyrt.

Det er valg mellom to under dette, enten dyrt forbrukslån eller en dyr forsikring. Da kan det heller være et alternativ med et billig familielån. Så må man også legge til at man får mye rabatter via fagforening, arbeidsgiver,

og sånt også, som kan gi ganske gode tilbud for å få bilån. Absolutt, og også når det gjelder faktisk usikre lån, så er det enkelte arbeidsgiver som gir dette. Tidligere var, jeg vet ikke hvordan det er nå, fortsatt i Hydro, men de hadde en sånn type bankkasse der alle kunne søke om et rentefritt lån.

forbrukslån, eller usikre lån da, mot at de betalte det nedløp av 12 måneder. Veldig gunstig, det er flere arbeidsgiver som har det, og som du nevnte, sjekk alltid hva du kan få tilbud om når det gjelder bilån i

typ NAF, fag, organisasjon eller andre plasser hvor du er medlem i. For her spesielt, det gjelder også boliglån, men spesielt for bil, så kan du få ganske gunstige avtaler. Da har vi forhåpentligvis litt bedre utstyrt til å takle det store spørsmålet om hvordan du skal finansiere bilen. Hvordan har du gjort det selv, Hager? Ble det forbrukslån denne gangen også?

Det blir alltid det. Det ble nok økning av boligen. Ja, det gjorde vi også, og har faktisk vært veldig flinke på å huske å betale ned ekstra hver måned. Så det er jo, hvis man skal summere opp det beste alternativet, så hvis du har mulighet til å putte det inn i boligen ditt og øke termingebyret, så er det ganske uuntvistelig det beste rådet her, eller? Det er vel det vi faller ned på, med mindre du ønsker å bruke de ekstra pengene til

eller ekstra likviditeten til andre investeringer. Det går liksom aldri å få et konkret svar, har jeg. Ja, skulle du sagt. Nei, det kommer han på. Ja, greit. Nei, fint. Vi setter strek der. Har du noen tilbakemeldinger til dagens episode, kan du sende til oss til tips at dinepenger.no

Så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi dine penger begge steder. Og så har vi også en Facebook-gruppe, den må vi ikke glemme. Den heter Pengerådet. Der var det vel, begynte vel å nærme seg 16 000 melder nå. Og plass til mange, mange, mange flere som har løpt inn der og meld deg inn.

Guru Mjeltvik Halvorsen, hun er produsent i dag. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar. Kjør forsiktig, og hva skal vi si? Snart er det oktober, Holger, din favorittmåte, så det er bare å glede seg. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Nemnt i episoden

Pengerådet

Podcast-serien som episoden tilhører

Halgeir Kvadsheim

Gjestekspert som deler sine beste råd om bilkjøp

Andreas W. Fredriksen

Programleder for Pengerådet

Boliglån

Type lån som kan brukes til å finansiere bilkjøp

Billån

Type lån spesielt for kjøp av bil

Leasing

Alternativ til å eie en bil, der du leier den over en periode

Forbrukslån

Type lån med høyere rente, ofte brukt for småbeløp

Ford Mondeo

Bilmodell som ofte blir finansiert med boliglån

Passat

Bilmodell som ofte blir finansiert med boliglån

Tesla

Elbilmerke som er populært og ofte finansiert

Storebrand

Bank som tilbyr finansiering av bil med bolig som pant

Boliglånsforskriften

Regler som begrenser hvor mye man kan øke boliglånet

Finn.no

Nettsted for kjøp og salg av varer og tjenester, også brukt for å selge biler

NAF

Organisasjon som tilbyr ulike tjenester for bilister, inkludert gunstige bilån

Hydro

Selskap som tidligere ga rentefrie lån til ansatte

Golf

Bilmodell som er nevnt som et eksempel på en billig bil

Fullkasko

Type bilforsikring som dekker alt

Delkasko

Type bilforsikring som dekker mindre skader

Dine Penger

Nettsted og podcast som gir råd om privatekonomi

Facebook

Sosialt nettverk der Dine Penger har en gruppe og en side

Instagram

Sosialt nettverk der Dine Penger har en side

Guro Mjeltevik Halvorsen

Produsent for episoden

Oktober

Måned som nevnes av Halgeir som sin favorittmåned

Deltakarar

Host

Andreas Fredriksen

Guest

Halgeir Kvadsheim

Lignende

11/20/2023

Pengesnakk

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Hvordan skal velge hva som lønner seg økonomisk når man harpenger til overs, lurer på om man bør selge fond for å betalekredittkortgjeld, om BSU-kontoen bør brukes på huslånet eller om det erpå tide å betale ned studielånet?Og hvilken irrasjonell økonomisk avgjørelse har jeg tatt denne uka? Kandu lære noe av det?Annonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEDigital minimalisme: Episode 68 -https://open.spotify.com/episode/7DBkS5LIOToWYojhGVq5yh?si=d97d59c598394a0eHvorfor indeksfond er så bra: Episode 116 -https://open.spotify.com/episode/4qgOI3iiRG3l9WyYERk3O3?si=B85hRFYpSlCOOXX-Wm57dALast ned juleplanen: https://www.pengesnakk.no/juleplanenBestill Pengesnakk planlegger 2024:https://www.norli.no/papir-og-kontorrekvisita/almanakker-og-kalendere/almanakk-og-kalenderbok/kalender-2024-7-sans-pengesnakk-aret-rundtSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/13/2020

Pengesnakk

53: Familieøkonomi

Tom og Lise snakker om hvordan de organiserer økonomien sin. Burde de sette opp et familiebudsjett? Lise forteller også noe hun har holdt hemmelig lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/11/2022

Pengesnakk

123: Få oversikt og ta grep!

Stømmen er fortsatt dyr, drivstoff er rekorddyrt, rentene øker ogprisene bli høyere. Hva skal vi gjøre nå da?Print ut skjema for oversikt:https://www.pengesnakk.no/blog/oversiktGrep du kan ta:https://www.pengesnakk.no/blog/bedre-økonomi-grepene-du-kan-ta-nåSpar penger på matbutikken:https://youtu.be/Y-DrLPFQvv0Jeg går i minus:https://youtu.be/KMIoshn8zzISee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

11/17/2020

Dine Penger - Pengerådet

#223 Slik blir du en supersparer

Hallgeir Kvadsheim gir sine beste tips til å bli en supersparer. Hvordan du kan øke spareraten din, og ikke minst hva du bør spare i. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Sjå mer

3/31/2021

Dine Penger - Pengerådet

#241 Hallgeirs beste rentetips

Renta skal opp, men Hallgeir Kvadsheim har 9 forslag til hvordan du takler at lånet blir dyrere. Stikkordene er verdivurdering, topplån, avdragsfrihet og pruting. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Sjå mer

6/28/2021

Dine Penger - Pengerådet

Hva er beste måten å finansiere ny bil på?

Kristine skal kjøpe bil men lurer på hvordan det er best å finansiere den. Bør jeg ta opp billån? Bør jeg selge fond og ikke ta opp lån? Eller bør jeg lease? Hallgeir Kvadsheim har forslag?. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Sjå mer

11/2/2023

Dine Penger - Pengerådet

#354 Slik kan du få billigere forsikring

Du skal forsikre katastrofene i livet ditt, men pass på at du ikke betaler for mye. Hallgeir Kvadsheim forteller hva du kan få ned kostnaden på bilforsikring, innboforsikring og husforsikring. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

3/23/2023

Dine Penger - Pengerådet

#331 Rådene banken ikke gir, men som kan spare deg tusener

En bank eller finansrådgiver er ikke objektiv, deres jobb er å øke bankens inntekter og det er ikke alltid til ditt beste. I dag skal vi snakke om rådene banken ikke gir deg. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

Lastar