#355 Slik bør du spare nå

Hvor skal du putte sparepengene dine nå? Bør man selge unna aksjefond og pøse pengene inn i rentefond? Og hva gjør man da når rentene går ned igjen? Og ikke minst, hvorfor er Tina erstattet av Tara? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Det er mye på menyen i dag, Halgeir. Ja, det er det. Så vi måtte ut på gata og se hva vi klarte å skrape sammen av ekspertkompetanse der. Og der fant vi deg, Bjørn-Erik Sette, spareøkonom i Nordnet. Velkommen til oss. Takk, takk. Skrape sammen. Og det var ikke nok å ha meg. Neida. Vi klarte å samle sammen en gjeng da. Men veldig hyggelig å ha deg her, Bjørn-Erik. Hva er fondskunnene hos dere i Nordnet mest opptatt av og interessert i akkurat nå? Ja, nå har jo rentefondet fått en renesanse, og hittil i år så har våre kunder stort sett nettokjøpt rentefond med over 3 milliarder kroner, for å være litt precis, mens aksjefond bare nettokjøpt med 300-400 millioner kroner så langt i år. Så Hvis du ser noen år tilbake, så var det nesten bare aksjefond våre kunder ville ha, og med rett også, for aksjefond har gitt fantastisk godkastning i veldig mange år. Faktisk i 15 år nå har aksjefond slått et gjennomsnittlig nivå med solide marginer. Men nå har jo da renta kommet opp, og da øker interessen for rentefonden. Når så dere dette skiftet her fra aksjefond over mot mer rentefond, for rentefonden har jo vært helt av raderen i mange, mange, mange år nå, som du sier. Når så dere at folk begynte å få litt mer, å bli få på øynene for dette her? I løpet av fjoråret, når sentralbankene begynte å sette opp renta, så blir det større interesse for likviditetsfond, som er det tryggeste alternativet som kan sammenlignes med sparekonto i bank. Og så har interessen vært høyest nå i år på high yield rentefond, som er den mest risikable delen av rentefondskapasjonen. Hvis du ser på de siste månedens statistikk, hvilke fond er det som er mest og minst populære for tiden? For å bare eksemplifisere etter litt. Når det gjelder rentefond, så er det jo Heindal Høyrente har logget på kjøpstoppen i heimskjøp. hele år, og det samme har Alfred Berg Nordic High Yield gjort. Så det er jo da to høyrrentefond i den risikable delen av skallene, og i den motsatte delen av skallene så finner du HLP likviditet, som da er det tryggeste av de trygge rentefondene du kan investere i. Nå snakker jeg om at Alfred Berg Nordic High Yield faktisk var blant de ti mest nettårsalkte fondene for akkurat i år 2. Hva tror du det der kom av? Ja, det stusset litt over de også, så jeg spurte Alfred Berg om det, og det de sa var at det har jo vært veldig gode hider, og de har fått inn veldig mye penger i disse high yield rentefondene. Det gjelder stort sett alle faltere, men Alfred Berg spesielt har vært veldig nøye med å kommunisere risikoen i high yield, og de vil for all del unngå å få inn kunder som ikke har forstått risikoen, for så vidt de har kommet inn på etterhvert, et high yield fond kan falle med både 20 og 25 prosent hvis markedet surner. Så det er muligens at de har vært tydeligere på nedsidig risikoen i disse high yield fondene. Jeg ser også fondsfinanskredit blant de mest nettosolgte fondene i oktober, men alt i alt så er det jo de mest populære hvis vi kan kalle det det, de som er mest nettokjøpt, så er det jo fem av ti er jo i rentefond spektra, og resten er er i ulike indexfond. Alle er vel det. Faktisk også KLP-aksje, global index, valutasikre har jo også sneket seg, vel sikkert. Ikke bare denne måneden, men også i oktober, men også tror jeg september, som er en av de mest populære. Ja, faktisk så langt i år, så er de blant de mest nettokjøpte fondene. Og det er jo da fordi at norske kroner er så svak, og vi har en del aktive kunder, og de tar nå... et lite valutavendemål på at nå skal krona styrkes igjen, siden den er rekordsvak. Det er selvfølgelig ingen som vet det her, men jo svakere kronekursene blir, jo mer sannsynlig er det å få at den skal styrkes igjen, mener de fleste. Men jeg har jo også gjort et valutavendemål i min Shareville-portefølje, som jeg deler med Nordnet-kundene, og det veddemålet ligger minus 1%. Så langt. Ja, det er jo så vanskelig også. Både det med valuta, sikring og glying av overrentefond kan jo, altså selvfølgelig kan det indikere at man ønsker å ta lavere risiko, fordi at det kan jo være at en del er fornøyd med de avkastningene som man har hatt de siste fem årene, som har vært formidabele, men hvis det er en sånn regn-type timing- timingvalg man gjør, så er det jo verdt å nevne blant annet i 2022, for det var jo interessant i statistikken til noen et, så ble det nettopp solgt aksjefond for første gang på ti år. Og igjen, vi har hatt en femårshistorikk her med veldig mye og det har vært stor geopolitisk uro, og så videre. Man grunna i for seg til å selge seg ned, men tross alt, hvis du nå i november 2023 ser tilbake og tenker seg at de personene solgte seg ned for å ha mer rente og mindre aksjefond, så er jeg ikke sikker at det var så genialt, fordi at... Altså i 2023 så har verdensindeksen steget med noe sånn som 8%, er det ikke det? I dollar og i norske kroner så er det vel bare 20%. Og det er jo fordi at den krona som hadde svekket seg ganske mye i 2022 svekket seg ytterligere i 2023. Så det er ikke lett det her å prøve å teime. Det er jo ikke en sport for folk flest egentlig. Det er ikke det. Altså proffene klarer det ikke. Så hvorfor skal man klare det selv liksom? Tror du, Bjørn Erik, at folk er redd for aksje, aksjemarkedet, at de går over rentefond? Eller er det at de prøver å time at de tror de får mer avkastning i rentefond? Hvis vi ser på oversikten deres over de beste aksjefondene i år, så ligger jo de beste norske aksjefondene over. De ligger på Heimdal Utbytte for eksempel, 15 prosent hittil i år. Det er ingen hajelfond som gir den avkastningen. Ja, det er faktisk nesten det. For du har noen hajelfond som har gitt 12-13 prosent avkastning hittil i år og siste tolv måneder. Og det er jo veldig sterkt og unormalt sterkt. Men jeg er helt enig med det Halger sier, det er vanskelig å ta i med markedet, men det er nok en kombinasjon da, altså det at våre kunder nå har kjøpt mye rentefond, og da latt være å kjøpe mer, sette i mer penger i aksjefondene. Det er nok en kombinasjon av at noen har fått litt høydeskrekk i aksjemarkedet. Det har jo vært ganske mye turbulens, og det mangler ikke på dårlige nyheter og argumenter for hvorfor aksjemarkedet skal falle. Så det at når renta nå har kommet så mye opp som den har gjort, at du kan få 5% risikofri rente på likviditetsfond og i sparekonto i hvert fall forbrukslån bankene så får du jo 4-4,5% rente der, og hvis du binder pengene dine så kan du jo få opp mot 5% og i overkant av det også hvis du begynner de 6-12 måneder. Da har du plutselig et alternativ til aksjer som du var inne på i innledningen, Andreas. Ja, for vi nevnte disse jentene, Tina og Tara. Fortell om hva som gjemmer seg bak dette, for dette er ikke et nytt konsept fra pengerådet hvor Halge og jeg skal kle oss ut som Tina og Bettina går de i næringen. Dette er jo engelske forkortelser, rett og slett. Det er det. Og Hina står for there is no alternative, og da er det ingen alternativ til aksjer, fordi at i mange år nå så har jo renta vært nær null, og da har det vært en no-brainer at skal du ha og i hvert fall avkastning som overstiger i inflasjon og skatt, altså realavkastning, så må du ta risiko, og da må du i aksjemarkedet. Det har vært seien i veldig mange år nå. Og så har vi begynt å bli kjent med TARA, som er forkortelsen for There Are Alternatives. For nå får du omsider OK avkastning i rentemarkedet. Du kan bevare kjøpekraften din ved å kjøpe likviditetsfond på noen måneders sikt, på ett års sikt, på tre års sikt. Du kan få nesten forventet aksjemarkedsavkastning hvis du går i high yield rentefond. Høy rentefond er noen som kaller det også. Som da siste året har gitt mellom 8 og 12 prosent avkastning og som har den effektive rente, hvis du ser hva som er forventet avkastning de neste 12 månedene, på mellom 8 og 10-11 prosent. Som da mange vil mene er forventet avkastning i et normalt aksjemarked. Absolutt. Men ser du noen argumenter, Hage, for at man ikke skal bare selge alt man har i aksjefond og bare gå rett inn i rentefond når du kan doble avkastningen din der? Ja, hvis du tenker i kort sikt, så er det jo en veldig god venterente. Det er nesten tilsvarende ventepølse når du skal grille. Så har du en god venterente her nå i markedet. Strømlandsk venterente? Ja. Det ser jeg, men på lang sikt så kan jo på en måte, i alle fall så tegner ikke den forskjellen Vedvare det ikke slik at rentepapiret, altså da skal du i tilfelle veldig langt ut på risikoskalaen, kan jo ikke overstige aksjemarkedet sin forventet avkastning på mange år. For da vil jo på mange måter egenkapitalmarkedet kollapse, og alle ønsker bare å låne og ikke finansiere med egenkapitalet. gamle bedrifter og nye bedrifter. Så det er litt imot økonomiske tyngdelover at i alle fall tryggere renteinvesteringer skal være på linje med eller over med aksjefond og aksjemarkedets avkastning. For hvis man skal se med lange briller, så kan den ikke gå ut fra at aksjefond heller skal, og global indeksfond skal nærme seg en dobling på fem år, sånn som det har vært de siste fem årene, primært fordi det har vært kronisvekkelse, men uansett. Den forventet langsiktige avkastningen i aksjefond skal jo ligge på 5,5 eller 5,75 egentlig for aksje hvis du skal følge normen fra FinansNorge blant annet. Den må nok revideres snart. Den var basert på et mye lavere rentenivå. Ja, det er det. Men nettopp det er poenget, ikke sant? Når rentenivå går opp, så vil også den nominelle avkastningen, altså det du kan forvente for aksjefond, også måtte gå opp. Så du må jo være litt... Hvis man først skal sammenligne dette på lang sikt i hvert fall, og tenke langsiktig investering, så må man sammenligne litt eple og banan... Eple og eple, ikke eple og bananer. Og ikke sammenligne det kortsiktige du kan få i rentemarkedet akkurat nå, eller neste år, med det du kan forvente å få på lang sikt i aksjefond. Det er helt riktig, og det er veldig viktige sammenhenger du snakker om her, fordi at... på lang sikt så må du få betalt for å ta risiko i forhold til å velge det risikofrie alternativet. Men når det er sagt, det kommer perioder innimellom, både fem- og tiårsperioder, hvor du har hatt negativ nominelle avkastning i aksjemarkedet. Da hadde det vært mye bedre å sitte i et rentefond. Og det vil helt sikkert komme igjen, man vet bare ikke når. Og hvis du skal klare å spotte de periodene, så skal du være veldig god for, som vi vet, de færreste tjener på å forsøke å ta i med markedet. Og hvis du ser på virkelig lang sikt, på de siste 100 årene fra det globale og det amerikanske aksjemarkedet, så har aksjer gitt i snitt 3-4-5 prosentpoeng årlig høyere avkastning enn et trygt rentefond. Men burde man ikke bare gjøre som oljefondet dette her da? Bare å ha en fot i hver leir, kjøre en 70-30 rente, 30% rente, 70% aksjeandel, hvis du skulle på en måte ha en veldig balansert portefølje da, og ta høyde for å oppture og nedture? Jo, det er en god strategi det, og hvis du har innskuddspensjon og pensjonskonto i privat sektor, så har du noenlunde en slik fordeling. For pensjonsforvalterne med Storbrann og DNB i spissen, de har en alderstilpasset pensjonsportefølje for de fleste av kundene sine, og der er aksjeandelen 80 prosent frem til du er rundt 50 år, og du har 20 prosent renter, og så trappes aksjeandelen gradvis ned når du nærmer deg pensjonsavgjørelsen. De i Nordnet har valgt å være litt mer offensive, for vi vet at vi har litt mer aktive og offensive risikovillige kunder. Så vi har faktisk 100% aksjeandel frem til du er 55 år, hvis du velger den standardprofilen i vår pensjonskonto. Og litt derfor kan man også velge en litt høyere risikoprofil på den frie private sparingen, fordi man både kanskje har en alderstilspasset innskuddspensjon, Og i hvert fall hvis man yterst har offentlig pensjon, så er jo den også en sikrere avkastning. Og så har du selvfølgelig også folketrygden i bånd da, hvis du tenker på pensjonssparing, som jo er som en garantert statsapplikasjon å regne. Så du har jo, og pluss da, 80 prosent av oss tilsvarende, eier jo boligen vi bor i, så der har du også en pensjonsbeholdning. Så alt i alt så tenker jeg at en kan ha en del risiko på den private sparingen. Men når det er sagt, så ser jeg jo også fristelsen i når tross alt du amerikanske tid- og statsobligasjoner lukter på, og kanskje til og med over 5%. så skjønner fristelsen til å sikre noen av pengene på 5%, fordi at en må jo gå ut fra at de neste ti årene vil ikke inflasjonen i snitt være på 5%, så den vil faktisk ha bedre kjøpekraften ved å da sikre pengene sine i ti år. Men det er vanskelig da. Og så er det nok et poeng at Du skal nok ha litt mer renter i en pensjonsportefølje. Nå når risiko for rente er 5%, i stedet for for 2-5 år siden, hvor man har 0%. Fordi at nå får du en OK rente, også i rentemarkedet på relativt lang sikt. Så jeg har sansen for det argumentet, men om da den renteandelen skal være 5, 10 eller 20 prosent, ja det kan man diskutere, men skal i hvert fall ikke være 50 prosent. Hvis du er en ung person i dag og skal spare til en pensjon, så skal du ikke ha en balansert portefølje med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter. Det mener jeg er helt galt. Men hvis man skulle gå til praktisk verkservis, den tenker seg at noen av våre lyttere ønsker å ha, å rebalansere å ha en sånn 80-20 for eksempel, et 70-30 aksjefond og rentefond. Hvordan hva kan man det finnes jo kombinasjonsfond som tilbyr dette, 70-30 for eksempel antag, men men det er jo kanskje litt dyrere enn å mekke deg selv. Hva ville du valgt hvis du, hvordan skal vi ha det i helt tatt? Hosterer for eksempel en sånn, kan man sette inn selv, måned for måned og rebalansere selge aksjefond, kjøpe rentefond, eller må man gjøre dette manuelt? Du må gjøre det manuelt i dag. Vi har jo et kombinasjonsfond, og det har jo både Storbrann og DNB og KLP, og der foregår det en rebalansering automatisk. Og Og det samme skjer i disse pensjonsportefølgene. Der rebalanseres det hver sjette måned, hver tolvte måned, for eksempel. Og da får du nøytral vekt i portefølgen mellom aksjer og renter og mellom de ulike regionene, typisk. Men ville du gått for, hvis du skulle gjort dette mekk av dette selv, for å gjort det kanskje litt billigere på kostnaden, ville du hatt et globalt indeksfond på 70 prosent for eksempel, og så de siste 30 prosentene, ville du gått for likviditetsfond, eller ville du hatt en med noe likviditet, noe høy rentefond, noe... Jeg er jo ganske risikovillig. Jeg har som motto 100% aksjer til jeg dør. Ja, ja, men... Så hvis jeg skulle ha lått noe rente i en pensjonsportefølje, så måtte det bli high yield. Fordi at du skal spare til pensjon, skal du spare til 5% forventet avkastning et likviditetsfond på 1%. 2-3-4-5 års sikt, eller skal du spare i et high yield fond, nordisk high yield fond, som da kanskje har en forventet avkastning på 8% i neste året, 2-3-4-5 årene, da vil jeg gått i high yield fond. Så det kan jo være et alternativ å veksle litt av aksjeandelen med et high yield fond. For jeg mener likviditetsfond har ingenting en pensjonsportefølje å gjøre. Da skal du være... veldig stor tro på at du får en kraftig nedtur i finansmarkedene, for da vet vi at da vil jo et gjennomsnittlig aksjefond, for eksempel et globalt indeksfond, halvere seg i verdi. Og da vil et high yield fond faller man slagsvis halvparten av det igjen, altså 25 prosent. I en skikkelig krise kan du forvente 25 prosent fall i et slikt high yield fond. Bare kort innpå, jeg synes det er interessant å gå litt videre på den risikoen i high yield fond, for den er av og til ikke underkommunisert, men når det gjelder akkurat pengemarkedsfond i en langsiktig portefølje, så fremt du har fortsatt boliglån også, så vil det jo som regel være antakelig lykke. mer økonomisk sånn sett å betale ned boliglånet ditt enn å spare i pengemarkedsfond kan de forvente at avkastning av pengemarkedsfond over tid skal være noe særlig bære enn boligrenta de. I hvert fall med mindre du har statens pensjonskasse eller noe sånt da. Men tilbake du har jo sett ganske mye på risikoen spesielt hvis du er litt mer kortsiktig i høyrentefond Fordi det er jo risiko her, ikke sant? Det er ikke som et trygt rentefond. Du kan få noen ganske grove svingninger også her, i enkelte perioder. Du kan få det. Aller først, likviditetsfond er da samme som pengemarkedsfond, og de er da tilnærmet risikofrie. For eksempel i mars 2020, hvor aksjemarkedet falt med 30 prosent i snitt, da falt et likviditetsfond mellom 0,5 og 1 prosent. Og det tok ikke mange måneder før du har tatt igjen det tapet. Så derfor sier jeg at det er tilnærmet risikofritt. For de investerer jo da i lån fra norske kommuner, solide norske forretningsbanker og liknende. Når det gjelder hajilfond, så investerer jo de i lån fra mindre solide selskaper som går konkurs innimellom. Det kan være, de kan låne ut penger til Norwegian, de kan låne ut penger til møbelprodusenten Econess, eller shippingselskaper som Willemsen, Offshore og så videre, og de går i vifte av og til, og da kan du tape penger. Og i mars 2020 så falt et slikt nordisk hajilfond med mellom 20 og 25 prosent på 4-5 uker. Og i snitt så tok det rundt 12 måneder før et high yield fond var oppe på gamle toppnivåer. Men hvis du går tilbake til oljekrisa i 2015-2016, så fikk også high yield fond en skikkelig smell. Og da falt de også med rundt 20%. Men da tok det faktisk tre år i snitt før disse high yield fondene var oppe på gamle toppnivåer. Og derfor synes jeg en greit tommelfingerregel er skal du spare i et high yield fond, må du ha minst treårshorisont. For da er du rimelig sikker på å få tilbake innskuddet ditt. Og en tilsvarende tommelfingerregel for da aksjefond, minimum fem år. Da er du rimelig sikker på å få tilbake men det er jo ingen garantier i aksjemarkedet, heller ikke i high yield-markedet. Men den dyppen den fikk under pandemien 2020, det var mer som en V, mens den i 2016 var mer en U. Ja, den var det også. Den gikk ikke så brått ned. Nei, den gikk ikke så brått ned, helt riktig. Det startet i 2014, og så gikk den videre ned i 2015, for at oljeprisen falt mye. voldsomt, og da var også high yield fondene hadde en større sektorvekting i olje offshore energi, og da fikk de en større hit den gangen enn de sannsynligvis ville fått i dag da, hvis du hadde fått en tilsvarende oljeprissmell. Og nå kom jeg på at bildet av en U og V ikke var helt riktig heller, for U går jo rett ned, gjør ikke det? Det blir et sjekkmerke som går ned og skratt oppover. Ja, og du kan si det sånn at i pandemien var den ene siden U, den andre siden var V. Det er litt på en måte noe sånt. Det gikk ganske raskt opp igjen i hvert fall. Og det er jo det som er med å prege den avkastningen. Du har det litt skumle det skumle ordet likviditetsrisiko, som jo eksisterer i Høyrønte fond, nemlig det at hvis alle, og der får den jo ofte den effekten at alle stormer, eller mange stormer dør av samtidig og skal ha ut disse andelene, så må virkelig en del av disse fondene selge høns i regnvær. Jeg vet ikke hvorfor det heter Høns i regnveld? Samme i Sahara, er det ikke det? Har du hørt om det før, Bjørn Erik? Ja, absolutt. 70-tallsordbilder, dette her. Jeg hadde måttet sjekke dette på liste Wikipedia, men jeg fatt ikke hvorfor det er en dårlig økonomi å selge høns i regnveld. Anyway, poenget var? Det er få kjøpere ute i regnet. Helt riktig. Det er få kjøpere, ekstremt få kjøpere. Glem deg, hønene. Glem regnverden, glem alt. Det er en ekstremt dårlig timing å prøve å selge, og det kan være de underliggende papirene også kan klare seg, bare at når så mange skal ut samtidig, så må fondene selge på billig salg da, kan du egentlig trykke seg i det på mange måter, disse papirene og dumpe de. Og da kan det gå riktig galt. Til og med fond som har måttet blitt tvangsavviklet. Ikke dermed sagt at andelsseierne har tapt så fryktelig mye på det nødvendigvis, men det har jo medført en ganske lang periode før du får pengene for eksempel. Jeg hørte jo på et intervju du hadde gjort med Arne Fredli, det er vel en stund tilbake, men han sier jo da han selger jo aldri når det krekker for å parafrasere han. Stemmer det, for da faller kursene så mye, og du må da ta så store tap hvis du skal selge i en slik hanikk-situasjon. Så han selger aldri, og han venter til det har roet seg, og så prøver han da å kjøpe på lave nivåer. Og en annen interessant ting som Fredelig har sagt, er at hvis han da vil gå inn i en aksje, så... kjøper han ikke 100% av det han har tenkt å kjøpe med en gang. Han kjøper litt og litt. Slik at da er det ikke så farlig om den aksjekursen skulle beveges videre nedover. Kanskje han kjøper 20% av den posisjonen han har planlagt, og så faller kursen litt til, og så kjøper han litt mer, og så begynner han kanskje å stige igjen, og så kjøper han litt mer. Og det å gå gradvis inn og ut, det er noe store investerer og fondsforvalterer gjør. Både fordi de må gjøre det, for at de er så store at de påvirker likviditeten, men også fordi at det er en smart måte å drive investeringer på. Fordi at du vet aldri når bunnen kommer, og da kan det være lurt å nesten ha en spare avtale når du skal gå inn og ut av en aksje, da. Og en uttaksavtale når du skal ut. Vi har jo i denne podcasten her hatt en liten pustepause, friminutt, Andreas Gjørne, Andreas historiegjørne, og i dag er det Andreas sitt quizgjørne. Det har veldig mye fondskompetanse samlet på et sted her nå, så jeg har funnet frem noe, jeg googlet litt på godt norsk, og funnet ut hva verdens eldste fond som fortsatt aktivt heter. Det blir 100 år neste år, det er fortsatt aktivt. Hva heter det, mine herrer? Er det et norsk? Det er et amerikansk fond. Jeg hadde aldri hørt om det før. Ok. Nei, så da er det ikke Fidelity eller Templeton eller noe sånt. Det er nok kanskje et universitetsfond, kan jeg tenke meg. Det ligger i hvert fall i en veldig kjent amerikansk universitetsby. Det kan være Yale sitt fond, men jeg tror ikke det er et verdipapirfond. Det ligger i Boston. Det heter MFS, Massachusetts Investor Trust. Det regner seg selv som verdens første moderne fond. Det fantes jo antydning til fond før. Det var noen nedlendere og litt sånne ting som var involvert der. Nå ser jeg at Bjørn-Erik skal inn og google for å se om jeg har troffet rett, men jeg tror jeg har troffet riktig. La oss heller spørre om når Norges første aksjon ble opprettet. Det var sikkert avanse. Det var avanse, ja, som så senere ble veldig... De ble vel en del av Sparbakken Nord, og så er vel egentlig noen av de kundene som var med fra starten der, og er vel inne i DNB-universet, tror jeg. Ja, det er nok DNB-Norge. 1926, helt riktig, avanse. Dere var jo inne om dette med kombinasjonsfond også, og det er altså en installasjon som har vært ganske lenge. 1929 ble det lansert, og det finnes fortsatt den dag i dag. Eier seg av et veldig, veldig kjent amerikansk fondselskap. Vanguard var jo til ute med John Bogle. Det heter Vanguard, men selv han var gammel, men han var ikke født i 1929. Så de har nok kjøpt opp etter Wellington Fun, heter det. Ja, Wellington er jo en stor aktør i dag også. Ja, Vanguard, Wellington Fun. Det ble 1929, så det er jo Hvis vi ser i verdenshistorien, så er jo fonds, selve fondskonseptet, er jo egentlig relativt nytt. Det synes jeg er interessant, og samtidig med indexfondet som kom på midten av 70-tallet, det er vel 76 eller noe sånt nå, var det ikke det? Ser jeg på deg, Bjørn-Erik? Ja, det kan stemme i Norge, men i USA, jeg hadde jo besøk av Financial Times-redaktør Robin Wigglesworth, Som er en nordmann. Han med brillene i Harry Potter. Og han har skrevet en bok om indeksfondenes historie, som heter Trillions. Og den anbefaler jeg for alle som er interessert i fondshistorie. For der skriver han hvordan indeksfondene ble funnet opp. Og det var 50-tallet eller noe sånt. De startet med det, og så forsøkte de å lage et indeksfond med like vekter. Det er hvert hvert selskap veide like mye og det gikk kjempedårlig så de måtte ha en markedsvekta indeksfond før det ble en suksess og da var Vanguard og John Bogle en av de som var veldig tidlige utenfor, ikke alle først så lese den boka hør podcasten min med han Robin Wigglesworth Dagens lille historieleksjon, eller kursseksjon over. Jeg synes dere klarte det bra. Avanse satt jo som et skudd. Den satt godt. Den satt vel jo best på norske forhold. Sånn som norske aktive fond, egentlig. Jeg var jo kunde i Avanse da jeg var på ungdomsskolen. Hva kaltes det nå igjen? Det er AMS-sparing. Aksjesparing med skattefordrag. Det hadde vi, du var ikke engang kund. påtenkt da. Forbrentene dine, sikkert i barneskolen da, Andreas, men... Det var tidligere. Da fikk du litt skatte fra deg. Det er litt sånn til BSU, bare at det var med aksjesparing og mer. Kvoten var ikke så høy, men du kan få sovet på den 10,5 eller 10 000, tror jeg det var, per år. Er det en ting jeg skulle gå til tog for, så er det å gjeninnføre AMS-ordninga, for det er alt for lite skatte for prisering av privat langsiktig aksjesparing. Da setter vi strek. Nå setter vi strek for historien her. Vi må snakke litt om renter også. Det har vært et rentemøte nylig. Renta ble ikke satt opp for første gang på aldri så lenge. Hva tror dere mine her? Har vi nådd rentetoppet? Ja, jeg tror det. Men ta min spåd, som du gjør med alle andre eksperter, at cirka 50 prosent vil ta feil, og 50 prosent kanskje får rett bak at dette, så det betyr ikke så mye. Men jeg tror det. Jeg tror vi kanskje har nådd rett omtrent. Jeg er ikke sikker på om vi får ny renteøkning i desember. Selvfølgelig skal man se på inflasjonstallene både for... mån vi er i og mån vi var i, men jeg tror kanskje det. Jeg tror det er mer enn 50% sannsynlig at det ikke kommer noen renteøkning i desemberen etter i dag. Jeg tror det da, at det kommer en rentøkning til, men det spiller jo en liten rolle. Men rentetoppen er nær i hvert fall, det er de fleste enige om. Men når man vet at man er på en topp, så er det et måte å skal gå ned da, forhåpentligvis. Er det noen grep man kan gjøre hvis man synes, oi, denne renta her, den var jo veldig forlokkende, jeg har lyst til å låse inn den renta på en eller annen måte. Er det noen sparegrep man kan gjøre for å sikre den høye renta selv om styringsrentene skal nedover? Det har jeg lagt merke til at noen nå spør om nettopp det. Er det måter man kan liksom... låse den inn, ikke sant? Og da er det jo type langobligasjonsfond som kan være en grei bett, er det ikke det? Jo, det er det. Det enkleste er jo å ha fast renteinskudd i banken din, hvis det er en god fast renteinskudsavtale. Den får du nå på i overkant av 5 prosent, hvis du binder pengene dine i 6, 12, 18, 24 måneder. Så det er et alternativ, men da får du ofte et gebyr hvis du tar ut pengene før tida. Og så er det da langobligasjonsfond, som du sier, Halger. Det finnes ikke så mange langobligasjonsfond å velge mellom, i hvert fall ikke hvis du skal ha de norske kroner for å slippe valutavvekslingsgebyr, men Alfred Berg... Har et long duration fond, Alfreberg Nordic Investment Grade Long Duration, som har da en rentebinding på mellom 7-8 år. KLP Obligasjon 5 år har da en rentebindingsperiode på 5 år, som navnet tilsier. Og Handelsbanken Obligasjon har en rentebinding på mellom 4 og 6 år. Så der har du i hvert fall tre alternativer du kan kikke på. Da får du en effektiv rente i dag på mellom 5,5 og 6 prosent. I disse investment grade er det gode kvalitetspapirer. Det er ikke high yield risiko. Det fremgår også av at du ikke får like høy rente som i high yield. Men den renta blir sannsynligvis liggende på den nivåen mellom 5 og 6 prosent i flere år. fremover. Og hvis man får en mye sterkere rentenedgang enn det man forventer nå, altså la oss si det om ett år at styrensrenta, kanskje to år, to år styrensrenta under tre, da vil verdien også av disse applikasjonsfondene være... enda mer enn 5% fordi at du får en sånn kursgevinst på deg. Veldig godt poeng, for det var kanskje litt litt missvisende det jeg sa at du får sannsynligvis 5-6% de neste årene, for det er hvis de lange rentene blir liggende på dagens nivå, da får du den renta. Hvis de lange rentene faller så vil du da få en ekstra rentegevinst Og motsatt, det rentefondet jeg nevnte nå, med lengst rentebindingskid, det Alføybergfondet, det tror jeg har falt 15 prosent de tre siste årene. Og da har du fått en skikkelig revveavkastning, fordi at du har suttet med lange obligasjonslån på et lavt nivå, og så når rentenivået steger, så har du tapt på det. Og det motsatte vil jo da skje hvis de lange rentene faller. Da vil du kanskje få en overgående på 15 prosent hvis du er skikkelig heldig med timingen. Så generelt, obligasjonsfond og lange obligasjoner som spesielt er godt å sitte med når rentene faller. Det kan jo virke litt sånn kontraintuitivt og du tenker liksom alltid at Ja, med rente da får du lavere avkastning når rentemarkedet går ned, men ikke nødvendigvis når tross alt langobligasjonsfond binder en del av lån og papirene på mange år. Det er altså viktig å understreke at du kan ikke bli så særlig klok, eller du kan bli klok, men du blir ikke skremt i hvert fall. Du kan bli veldig skremt av å se historikken på disse fondene, som Bjørn Eriksson sier. Jeg har ikke sagt at du ser tre år tilbake, 15%, kanskje noen av 20%. De verste fondene som investerer kanskje i, er det ikke et fond som investerer i østerriske statslange statsobligasjoner på 50 år, noe sånt, når de har et De hadde jo en sånn kursnedgang på 60-70% eller noe sånt, fordi de bandt pengene sine på så lang tid. Og jeg tenker at for tre år siden, hvis du hadde et obligasjonsfond som drev å kjøpte og solgt obligasjoner, kanskje lånte ut penger, eller en bank, og på den tiden så fikk du kanskje halvannen prosent på en bindning på, eller to prosent på en bindning på fem år. De sitter kanskje fortsatt, bare for å si det litt enkelt, fortsatt med en lånepapir på 2%, mens resten av rentemarkedet har gått opp, doblet seg opp på 4-5%. Da har du en veldig lav avkastning de siste årene. mens det altså kan bedre seg. Så hvis du er ute til å teime og prøver å finne vinner, så er jo selvfølgelig selv om jeg alltid sier at du skal sitte litt stille i båten, for de som ønsker det, så så finnes det mulighet til å ta i med det innenfor applikasjonssvann. Det er jo litt morsomt å forsøke å være smart, men det er vanskelig å tjene på å ta i med aksjemarkedet. Det er nok minst like vanskelig å ta i med lang rentedurasjon som dette. Og jeg kan jo nevne at det er litt På Nordnet-plattformen har vi mye rart. Da kan du for eksempel kjøpe en rente-ETF som investerer i amerikanske statsobligasjoner med 20 års rentebindingstid. Hvis du hadde gjort det for tre år siden, så hadde du fått minus 40 prosent avkastning. Fordi da lånte du ut penger til amerikansk stat på rundt 1 prosent. Nå kan du låne penger til amerikansk stat på mellom 5 og 6 prosent. og da har du jo tapt kjempe mye. Men hvis da renta skal ned, og de lange rentene skal ned, så kan du jo få superavkastning. Da kan du få to sifer avkastning av vels og det i et slikt langt rentefond som det er. Men det er en ETF, så du kan egentlig gå inn og gå ut om en måned også? Ja. Kan du ikke det? Du binder deg ikke til samme type durasjon som selv obligasjonen. Nei, det er overhovedet ikke. Den siste uka så har denne iShares Treasury Bond 20 years plus usage ETF steget med 4% siste uka. Ja, og for det kan det være vanskelig å ta inni seg at 4% betyr ikke at rentene går opp på 4%, det er bare den Det betyr at rentene har falt. Ja, ja, ja. Verdien på verdipapiret har økt. Ja. Fordi rentene har falt. Fordi det er jo også verdt å ta med seg at hvis noen nå tenker å gå ut her etter podcasten og tenker at ja, men amerikansk statsobligasjon, det skal jeg gjerne kjøpe. Det er en norsk statsobligasjon for den saks skull. Men du vil ha liksom obligasjonen? Du vil ha obligasjonen, ja. Og det kan jeg forstå også fordi at du skal sitte med de i ti år og få inn fem prosent, så er det enklere sagt enn gjort. å etter slett kjøpe en amerikansk statsapplikasjon. Jeg vet ikke om du har noe førstegångskjennskap til det, men jeg tror at det er ekstremt vanskelig for en privat småsparer i alle fall, og at du da må gå antagelig via et norsk meglerhus, og du må være Det er kanskje enklere for statsobligasjoner, men i alle fall når det gjelder selskapsobligasjoner, så er det vanskelig å kjøpe dette, med mindre du må tåle en ganske dårlig kurs og sånt. Ja, det er riktig. Du må gå via et meglerhus, og det er minst en skudd på 100 000 euro, altså 1,2 millioner eller noe sånt. Jeg bare korrigerer meg selv. Jeg sa at du får 5-6 prosent for å låne ut amerikanske staten nå, men hvis du låner ut på... På 10 års ligger amerikansk 10 års stat nå på 4,6 prosent. Det har jo falt. Det har falt mye, og det er jo derfor aksjemarkedet har gått så bra nå den siste uka. Det er jo på grunn av at verdens viktigste rente, som da 10 års amerikansk stat blir kalt, har falt fra 5 prosent og nå er det 4,6. Og det har boostet aksjemarkedet. Du har jo to porteføljer, Bjørn-Erik. En hvor du sitter stille i båten, og en hvor du er litt og drar i seilene og prøver å være litt aktiv selv. Apropos timing, ja. Blåser det fralandsvind, eller pålandsvind, eller storm i kastene? Jeg er et levende eksempel på at det er veldig vanskelig å slå indeksen, og da å slå et globalt indeksfond som jeg sammenligner meg med. For jeg ligger jo bak et globalt indeksfond hittil i år, siste 12 måneder og siste tre år. Så det er skikkelig selvpisking det jeg driver med på Shareville-plattformen også. Det er ikke noe gøy å se, men det bare viser at selv jeg som bruker store deler av dagen min på fond og investeringer, klarer ikke å slå et globalt indeksfond med min portefølje. Det er litt flaut, men det er også samtidig interessant, må jeg si. Og det er viktig at du er med og gjør en del av de valgene og vurderingene som kundene gjør, men også for så vidt morsomt at det er. Jeg gjør jo det her selv også, at jeg blir fristet til å prøve andre typer fond og andre investeringer, og ikke minst da driver av og til godt inn og ut av valutasikring uten at Det har vi absolutt gjort. Det er jo ikke Sindre Finnes veddemål du kjører på her. Dette er fond, dette er ikke noen gira produkter. Kanskje du har det gira indexfondet deres, men det er ikke noen sånn bull og bear produkter. Dette er bare aksjefond. Det er det. Det er jo også en magetrøst at i like med de fleste aktive fondsfaltere, så er jeg også tapt mot et globalt indexfond. Fordi det er jo veldig få aktive aksjefond som har slått Global indexfond de siste ti årene, og det er ikke helt uten grunn, for den største regionen er jo USA, den største sektoren er teknologi, og både USA og teknologi har jo knust det brede aksjemarkedet. Så har du suttet med et globalt indexfond, så har du hatt veldig medvind de ti siste årene. Man kan finne argumenter på at det vil snu de ti neste årene. Hvem vet? Ikke jeg har vært med. Og så kronekursen må vi ta med, ikke minst, som en vesentlig faktor i dette her. Absolutt, for kronekursen har gjort at har du suttet med et globalt indeksfond som det ikke er valutasikret, så har du jo fått en veldig stor valutagevinst her også de siste årene. Da tror jeg vi setter strek der, mine herrer. Tusen takk for at du kom i studio, Bjørn Erik. Takk som vanlig, Halgeir. Vi er tilbake igjen over helgen på Podmy, spørsmål og svar-episode der. Så få deg et Podmy-abonnement og hør Halgeir svare på spørsmål fra litterne der. Produsenten, det er Simon Linau. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi snakkes på tirsdag. Takk for at du har tatt på deg. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.