‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/9/2024

#379 Slik blir du en god kunstinvestor

Denne episoden av Pengerådet gir råd om kunstinvesting. Andrea Forsberg fra Blomqvist forklarer at kunstinvestering sjelden er lønnsomt, da det er mye kunst og få kjøpere. Hun anbefaler å finne et seriøst galleri som jobber med kunstnere med internasjonalt potensiale, og å kjøpe kunst som man liker og ønsker å ha på veggen. Det er bedre å kjøpe brukt, da man da kan se hvilken kunst som har blitt stående igjen som betydningsfull. Kvinner og tekstilkunst er to trender som kan være verdt å følge med på. Forsberg nevner Ida Ekblad, Konstanze Tenvik og Fredrik Verslev som norske samtidskunstnere å følge med på.

02:57

Kunstmarkedet i Norge omsetter for 3,5 milliarder kroner, en brøkdel av Oslo Børs' daglige omsetning på 6,7 milliarder kroner.

06:31

Tips for å lykkes som kunstner: Velg gode gallerier for å øke synligheten og finn seriøse gallerister for støtte.

09:32

Samle kunst fra kunstnerdrevne og kommersielle gallerier for økonomisk vekst og personlig smak, med fokus på internasjonalt marked.

16:05

Kunstinvesteringsråd inkluderer å holde verk i 20 år, kjøpe brukte kunstverk, og investere minst 100 000 kroner for potensiell økonomisk avkastning.

25:45

Kunstmarkedet er ikke bare for samlere, men kan også være en lønnsom investering med skattefordeler og potensial for internasjonal suksess.

Transkript

Nemnt i episoden

Blomqvist

Et aksjonshus som Andrea Forsberg jobber i.

Andrea Forsberg

En fjerde generasjons Forsberg som driver Blomqvist, og gjest i episoden.

Erling Kage

En norsk kunstner som kjøpte et kunstverk for 350 000 og solgte det for 22 millioner kroner.

Richard Prince

Kunstneren som malte kunstverket Erling Kage kjøpte.

Kunst i tall

En rapport utgitt av Kulturrådet som inneholder statistikk om det norske kunstmarkedet.

Oslo Børs

En børs som brukes som sammenligning for størrelsen på det norske kunstmarkedet.

Warren Buffett

En investor som nevnes som eksempel på en god langsiktig investor.

Nikolai Tangen

En norsk kunstsamler som åpnet kunststyloen i Kristiansand.

Fognar

Et område i Oslo der gallerier ligger.

Tjuholmen

Et område i Oslo der gallerier ligger.

Odd Nærdrum

En norsk kunstner som er en dyktig markedsfører av sin egen kunst.

Nasjonalmuseet

Et museum i Oslo som har kjøpt kunstverk.

Rolex

Et klokkemerke som nevnes som et eksempel på en investering som har steget i verdi.

Edvard Munch

En norsk kunstner som er et kjent og trygt kjøp i kunstmarkedet.

Picasso

En internasjonal kunstner som er et kjent og trygt kjøp i kunstmarkedet.

ArtPrice 100

En indeks som speiler det globale kunstmarkedet.

Equinor

Et norsk oljeselskap som nevnes som sammenligning for Picassos posisjon i ArtPrice 100.

Ida Ekblad

En norsk samtidskunstner som er etablert internasjonalt.

Konstanze Tenvik

En norsk samtidskunstner som nevnes som et eksempel på en kunstner å følge med på.

Fredrik Verslev

En norsk samtidskunstner som nevnes som et eksempel på en kunstner å følge med på.

Cube

Et galleri som Andrea Forsberg eier.

Andrea Scholze

En kunstner som jobber med Cube, og som er en keramiker.

Harriet Backer

En norsk kunstner fra slutten av 1800-tallet.

Kitty Shelland

En norsk kunstner fra slutten av 1800-tallet.

Hanna Ryggen

En norsk kunstner som er kjent for sine billedvev.

Romanekonti

En type vin som er populær i Norge.

Finn.no

En norsk nettplattform for kjøp og salg av varer.

Tordenskjoldsgate

En gate i Oslo sentrum hvor Blomqvist har sine lokaler.

VG

En norsk avis som produserer podcasten Pengerådet.

Gareth Steiro

Ansvarlig redaktør for VG.

Deltakarar

Host

Hallgeir

Guest

Andrea Forsberg

Lignende

Lastar

Planlegger du å investere i kunst vil det mest sannsynlig være lite lønnsomt. Hvis du da ikke vet hva du driver med, hvordan finner du de beste objektene, hva er fellene du må unngå og hvilke kunstene bør du følge ekstra nøye med på fremover?

Det, Hallgeir, er blant det vi skal snakke om. Hva er ditt forhold til kunst? Hvorfor få det avklart med en gang? Jeg har ikke investert i kunst som for å tjene penger. Det har jeg ikke. Det henger noe på veggene, men det er ikke veldig stor verdier. Det er godt at vi har litt ekspertise med oss i dag. Andrea Forsberg, du jobber i aksjonshuset Blomqvist. Ikke mindre en fjerde generasjon Forsberg som driver Blomqvist. Velkommen til oss.

Takk. Hvorfor er det sjeldent så lønnsomt å investere i kunst? Enkelt fortalt er det fordi det er alt for mye kunst, og alt for mange kunstnere på markedet, og alt for få kjøpere. Det er et enkelt tilbud-etter-spørsmål, hvor det ikke henger på grep, det er markedet.

Det gjør jo at vi har en tommelfingelregel som sier at 5% av den kunsten du kjøper har potensiale for å koste mer enn det du kjøpte den for. Så det handler jo veldig om å kjøpe de 5%-ene, dersom det skulle bety noe for deg. Men for resten av oss er det jo som regel...

95 prosent sjanse for at det ikke kommer til å koste så mye som det det gjorde når du kjøpte det. Altså i sammenligning med aksjemarkedet, det høyer oss jo, jeg tenker at dette er veldig langt ifra aksjemarkedet, men det er jo i det lange løpet, så er det jo litt av det samme da, at du er nødt til å treffe de der

selskapene som gjør det fantastisk godt, som drar med seg. Det er ikke så mange selskaper som drar med seg resten av indexen i aksjemarkedet, og du er nødt til å få med deg deg hvis du skal være en langsiktig god investor, en type Warren Buffett.

Og så kan du selvfølgelig også velge, og nettopp derfor er de ofte smarte å velge et bredt aksjefond, et globalt indeksfond, for da får du med deg disse vinnerne. Men det finnes det jo kanskje ikke i kunstens verden, at det ikke er så lett å kjøpe tusen maleri for å få med deg de fem prosentene som gjør det virkelig bra. Det er jo noen som har gjort det da. Erling Kage er jo på en måte kanskje...

Norges største eksempel på det er jo som kjøpte et kunstverk for 350 000 og solgte det for 22 millioner kroner da, noen år senere. Et Richard Prince-maleri. Hadde han solgt det nå...

Enda senere så kanskje han hadde fått null mer for det maleriet. Men han snudde seg jo gjerne da rundt og sa, jeg kjøpte jo tusen nye malerier for den gevinsten der. Så spørs det jo da om en av de tusen kommer til å gjøre en sånn vekst igjen. Men han kjøper jo ikke for investeringen, så det er jo ikke det viktigste for han. Han kjøper jo for kunsten, det å samle. Og det driver han.

Kan du si litt om hvor stort dette kunstmarkedet er, det vi skal snakke om nå? Ja, jeg tok med litt tall for det norske markedet. Det er en rapport som heter Kunst i tall, som Kulturrådet gir ut.

Den har kommet ut for 2022, ikke for 2023 enda. Og da er det slik at den totale omsetningen i Norge i 2002 for visuell kunst, da har du virkelig tatt med deg absolutt alt, inklusive billettintekter på museer.

Det er 3,5 milliarder kroner. Så da slo jeg opp, og hvis dette her er riktig, dere vet sikkert det, så var den gjennomsnittlige omsetningen på Oslo Børs i 2002 6,7 milliarder kroner dagen. Så det vil si at hele det norske kunstmarkedet, absolutt alt, tilsvarer fire timer på Oslo Børs.

Så det er den størrelsen som vi snakker om. Og inn i dette her så er det jo utsmykningsoppdrag, det er museumsinntekter, det er diverse ting. Så hvis vi virkelig går ned til hvor mye ble det solgt fra gallerier, forhandlere og auksjonshus, så tilsvarte det i 2022 907 millioner i omsetning. Så...

Det er et lite marked, som jeg er veldig takknemlig for. Jeg får ganske mye oppmerksomhet i media likevel. Vi skal snakke litt om det å investere i kunst, og i å bruke begrepet investere. Det er noe av det å kjøpe. Da kjøper du inn et maleri, og så ønsker du at det skal stige i verdi, som du kan kanskje en eller annen gang omsette videre og få en gevinst på.

Det er jo mange som synes det er gøy å kjøpe kunst. Men hvis du skal investere i kunst, hvilke spørsmål bør du stille deg selv før du går inn i dette her? Og hvis du da har formålet med å tjene penger på dette her? Vi deler jo gjerne kunstkjøperne inn i litt sånn...

tre grupper for å ta med disse investorene. Det er jo de som kjøper kunst for å ha noe fint på veggen, og det er jo den absolutt største volymet av mennesker. Og så er det da de som samler på kunst. Det handler jo

Ofte litt mer om en lidenskap, eller kanskje psykose vil noen også anerkjenne når de føler at de passer i den kategorien. Og så har vi da de som prøver å gå inn i det med økonomiske øyne og tenke på kunst som investering. Og for de så går det jo som regel ikke så bra. De som kjøper med økonomien først har jo ikke en tendens til å vinne over tid.

De som gjerne vinner, sånn ser vi, er jo de som samler på kunst, virkelig bruker tid på å sette seg inn i det, kjøper det de liker,

Og så har de den gleden av at det blir mer verdt over tid da. Men jeg skal jo ikke gi tips. Så du prøver å få den 5% av det til å bli litt større da. Jeg gjorde sånn et regnestykke. Man sier at det er 5000 utøvende kunstnere i Norge. Og hvis 5000 kunstnere lager 50 kunstverk i året, så sitter du med

250 000 kunstverk. Det sier seg selv at det klarer ikke det norske markedet å håndtere i det hele tatt. Så hvis vi liksom runder ned til 5% av den produksjonen, det er sånn 10 000 kunstverk, får vi sett alt for mye dessverre til at alt det skal ha et økonomisk potensiale. Så det gjelder jo å nærme seg så mye som mulig, og da har jeg jo en del tips.

Det første er jo å velge gallerier. Og da sier vi gjerne, gallerier er som fotballag.

De beste spillerne er på de beste fotballdagene. De beste kunstnerne er på de beste galleriene. Og det er en veldig god regel. Så det er liksom, velg gallerier. Galleriene har litt ulik profil. Så det er sånn, finn de galleriene som er gode, og som stiller ut kunstnere som du liker, eller en visuell stil som du liker, og følg med på det.

Disse galleristene har sortert i disse 5000 kunstnerne og plukket ut det beste. De har gjort den silingen for deg, slik at du slipper å bla i 5000 kunstnere. Men hvordan kan du finne for en som...

Ikke kan skille Clinton fra veten. Det er sikkert ikke 5000 gallerister, men det er i hvert fall en del. Og uten at du trenger å nevne nødvendigvis navn, hva er det man skal se? Finnes det noen røde flagg her? Det snubles ikke over noen useriøse gallerister, og det er sikkert mange som er veldig seriøse. Hva er det man skal se etter? Litt generelt da, kanskje? Ja.

har en liste her. De gode galleriene, de kjennetegner som at de kanskje allerede har en status i markedet. Gjerne

Hør litt. Hvis du går inn i et galleri, mange mener at terskelen for å gå inn i et galleri er veldig høy. Galleristene mener at terskelen er veldig lav. De synes det er veldig hyggelig at nye mennesker kommer inn og forsøker å bli kjent med de. Men de kjennetegnes jo også ved at de jobber med messer, og de jobber med kunstnere,

som har et navn så dette blir jo en sånn selvforfyllende syklus

Ja, men det er jo også det er to typer gallerier det er de som er kunstnerrevet og så er det de som er kommersielle og det er jo de som er kommersielle som man bør helle mot spesielt hvis økonomi er noe man også ønsker å tenke på for de er jo drevet av å jobbe med kunstnerne og passe på dette kunstnerskapet over tid så

Det første tipset er jo å alliere deg med et galleri, og så kan vi gå og velge kunstner. Og da gjelder det jo å satse på kunstnere som er tilknyttet, i hvert fall et galleri, gjerne kanskje flere gallerier i utlandet. Norske samtidskunstnere som også bryter ut i utlandet har jo et større potensiale.

Nettopp det at markedet i Norge er så lite. Her når du et pristak i markedet som det blir nesten umulig å bryte. Hvis ikke du klarer å bygge deg opp et større marked, og det markedet finner du internasjonalt,

Og også sånn dyktige norske kunstsamlere ser jo også på det internasjonale, og de er jo da interessert i norske kunstnere som også kan regnes på det internasjonale markedet. For en kunstsamler, hvor fort

Hvor fort blir det norske markedet for lite, og at de begynner å gå utover landets grenser? Interessen tror jeg går raskt til det internasjonale, spesielt fordi vi ikke har noen kunstmesser i Norge. Så du må jo i hvert fall til København eller Stockholm for å dra på en kunstmesse.

Men økonomisk så er det jo mye mindre. For hvis man tenker seg at i Norge så kan du få veldig fin kunst for 100 000 kroner oppover, så må du på fem gangen for å begynne å se på kunst med investeringspotensiale internasjonalt. Så det blir jo en kanskje mindre del av kunstsamlerne som handler på det nivået da. Mhm.

Så finn et galeri, og så kan du begynne å dykke lenger ned i kunsten. Hva bør neste steg være etter her?

Det aller viktigste reglene er jo å virkelig kun kjøpe det du liker. Og kjøpekunst er jo noe som du da skal ha på veggen. Så du må jo virkelig like det du skal leve med. Og for å vite hva det er du virkelig liker,

så er det jo det å se mye kunst. Vi sier jo alle vi som rådgir i denne bransjen at se, se, se så mye kunst du klarer. Bruk gjerne et år på det første kjøpet, slik at du virkelig vet at det du kjøper, det har du lyst til å leve med.

Om kostningene på kunstskjøp er ganske høye. Du kan forvente at et kunstverk som du kjøper i galleriet er verdt 50% med en gang du går ut døren. Litt som med en bil. Så du må jo på en måte kjøpe dette kunstverket for å ønske å leve med det. Ikke tenke på avkastningen på

på maleriet direkte. Akkurat som med bilen, du tenker jo ikke på hva skal den bilen gi meg tilbake i kroner og ører. Det er jo hva skal den bilen bringe til livet mitt i praktiske hverdagssituasjoner. Så det er litt sånn samme approachen. Altså en av de som interesser historien til en annen, du nevnte Erlend Kage, en annen ganske kjent kunststammer, i alle fall nå, akkurat i disse dager, er jo Nikolai Tangen, som åpner kunststyloen i Kristiansand. Og

Og han hadde jo et tips. Jeg vet ikke om du kan være enig der, men la meg bare sitere litt fra det intervjuet. Fordi han dyrer ånda all samtidskunst.

sier han. Det er for mange dårlige kjøp, og grunnen til det, og den, det har jeg ikke tenkt på, men den virker jo logisk, så må du høre. Altså, han sier at samtidskunst blir ofte kjøpt av kanskje 50 år gamle høytlønner, advokater, tannleger og så videre, som liker å drikke champagne på gallerier på Fognar og Tjuholmen.

Og så når disse kjøpene da, altså den samtidskunsten, når de kjøperne, når de er 90 år gamle, så dør de. Og da har verkene de har kjøpt, hengt på veggen i kanskje 40 år. Barna som da har arvebildene, de er i 50-årene, de vil ikke ha det reile på veggen, sier han. De vil heller drikke sjampanje på fangene av tjuholmen. Og så vil de også da kjøpe kunst fra populære samtidskunstnere, så selger de det.

denne kunsten på auksjon, da er kanskje verken blitt umoderne, kanskje det er alt i pris, verdt halvparten så mye, og så sier han, da da jeg kommer inn. Er det riktig? Absolutt, det er helt riktig. Nikolai Tangen har jo den strategien at han utelukkende kjøper i anhåndsmarkedet, som er

et annet tips. For det er jo da, nå har vi snakket mye om førstehåndsmarkedet, altså galleriene, mens det jeg jobber i er jo andrehåndsmarkedet. Og det er jo alle de neste gangene dette kunstverket omsettes. Og når du er så smart som Nikolai Tangen, og du

går inn i markedet, og så ser du 30 år tilbake i tid, 40 år tilbake i tid, altså sånn 50-60 som han har gjort, så ser du hvilken kunst som har blitt stående igjen som betydningsfull.

Og det er det som han har kjøpt. Han har kjøpt den kunsten som appellerer til han, som treffer han videnskapelig som samler. Men han har også kunnet se på kunsthistorien, hvor den har landet, og hva som ble betydningsfullt over tid. Så hvis du handler i anordnsmarkedet, så reduserer du risikoen enda mer. Du vet som regel at dersom dette blir presentert på auksjonen,

så er det flere som er interessert i å kjøpe det. Så det har jo da også potensiale i neste runde, hvis du ønsker å selge det igjen.

Det er også sånn at i førstehåndsmarkedet sier man gjerne at du skal holde på et kunstverk i 20 år, en generasjon, hvis du skal forvente å få tilbake prisen, og så er det noen unntak noe som går raskere. Men i anhåndsmarkedet er det større svingninger, men det er jo på en måte mulig å hente igjen investeringen raskere, hvis du er med på en trend i markedet.

Så absolutt veldig godt tips fra Nikolai Tange. Jeg satt jo med samme artikkel oppe, og det er nesten han sier at hvis man kjøper 50 år gammel kunst, er det lettere å gjøre gode kjøp. Da vet man hvilke verk som har kunsthistorisk betydning, mens riffraffe har falt av. Tror du det er mange som ender opp sånn som dette her? Tror du det er en reell problemstilling å skissere her? Ja.

Det er det. Man tror jo at kunsten blir mer verdt når kunstneren død. Men det er jo helt feil. De fleste kunstnere blir glemt etter sin død, og da forsvinner også markedsverdien av kunsten. Den beste markedsføreren av sin kunst er jo kunstneren selv.

Vi sier, hvor hadde Odd Nærdrum vært uten Odd Nærdrum? Han er en megedyktig markedsfører av sin egen kunst. For de aller fleste som dør, så forsvinner jo markedsføringen av kunsten din, og verdien kan også forsvinne. Det er en god del eksempler på fine malerier som henger på Nasjonalmuseet, kjøpt i dag samtiden på 1930-tallet, som er eksempler på kunstnere som i dag er verdt

10 000, 20 000, men kostet jo mye mer da når de ble kjøpt inn på den tiden. Så absolutt, hvis med gode øynene bakover, så kan du gjøre veldig gode kjøp. Ja, så du burde egentlig kjøpe brukt hvis du skal gjøre en god investering? Ja, det er sikrere å kjøpe brukt, eller kjøpe i annensmarkedet, som vi ville kalt det. Men det er jo ofte

det morsomt å kjøpe i førstehåndsmarkedet. For å treffe du riktig, så kan du treffe seg utrolig riktig. Spesielt internasjonalt. I Norge, nei, du får som regel ikke disse hundre gangene på en samtidskunstner. Markedet er for lite igjen.

Men er det lettere å treffe med en klokkeinvestering framfor kunst eller vin? Sporet tilbake til pandemien så var jo Rolex det tryggeste du kunne kjøpe. Det var tryggere enn amerikanske statspapirer, for det var garantert til å stige i verdi. Klokkemarkedet har jo steget mye hvis du tar et langt perspektiv på det, men akkurat nå er jo klokkemarkedet ned ca. 40.

fra høyden under pandemien, og utvalgte Rolex-klokker er jo ned mer enn 50%. Likevel synes jeg at det er lettere å

analytisk treffe på klokkemarkedet og på vinmarkedet, fordi du kan veldig spesifikt, ja det er den vinflasken fra det året, fra den produsenten, som stiger i verdi. Og du kan kjøpe nøyaktig de samme objektene. En klokke kommer som regel i ganske mange utgaver innenfor den samme tekniske veien

Men i kunst er det mye vanskeligere. Fordi at ikke nok med at du skal velge riktig kunstner og riktig periode, men kunsten fra en kunstner

kommer jo ikke være like mye verdt. Det er noe som blir stående igjen som de beste kunstverkene, og de øker mye mer i pris enn den generelle produksjonen til den kunstneren, selv i annenhåndsmarkedet. Og det er derfor du kan se et veldig stort gap, eller sprik da, fra en kunstner fra toppnoteringene til de laveste noteringene. Og vi...

Edvard Munch for eksempel da vi selger jo kunstverk av Edvard Munch til 10 000 kroner og prisrekorden er jo 120 millioner dollar så det går jo an å få en stor variasjon og sånn er det jo for alle kunstnere at toppobjektene blir bare for det er det de virkelige samlerne vil ha, de vil ha det beste

Hvor mye penger må man ha? Hvis man skal gjøre gode kjøp, må man være Erling Kaggaard eller Nikolai Tangen, som er henholdsvis millionærer og milliardærer, for å gjøre gode investeringer? De var jo ikke det når de begynte, så nei. Men hvis man ønsker å gjøre et litt solidt kjøp nå, så synes jeg det skal begynne på 100 000 kroner. Spesielt hvis du ønsker...

potensielt ha et økonomisk potensiale på kunstverket. For 100 000 får du litt etablert samtidskunst, du kan få gode kunstverk i annenhåndsmarkedet, og du kan få trykk av Edvard Munch, du kan få veldig mye god kunst for 100 000 og oppover.

Internasjonalt så må du gange med fem for å komme i det skiktet. Men i Norge så er det fra 100 000 oppover. Hvis du går inn i gallerier i dag, så

Selv i seriøse gallerier kan du få kunstverk fra 20 000 oppover. Grafikk koster i førstehåndsmarkedet fra 2 000 kroner oppover. I anehåndsmarkedet fra 1 000 kroner. Så du kan få mye kunst. Men hvis du skal tenke litt på økonomi, så bør vi se på 100 000 oppover.

Så man må, men det er jo en sum, ja, mange kan vel ta seg råd til det etterhvert, men det er jo fortsatt fryktelig mye penger da, å bruke på, vil noen si da, å bruke på et maleri eller et annet kunstverk? Ja, det forstår jeg. Så da er det jo litt sånn, hva vil du...

bruke av penger på dette, for du kan få kunstverk fra 1000 kroner, og du kan få mye fantastisk vakker kunst i anvendingsmarkedet for mye mindre penger enn det. Snittprisen vår på nettauksjoner er 10 000 kroner, hvis jeg runder opp på kunsten. Så her er det veldig mye du kan få for mye mindre penger. 10 000 snakker du da om primært maleri, eller er det

Er det virene som sa? Vire, altså inklusive grafikken og malerier, skulpturer. Men ikke smykke? Nei, altså jo, snittprisene, siden inntaksgrensen vår er ganske lav, vi tar imot objekter fra 1500 kroner og oppover.

Ingen øvre grense. Så vi gir jo det at vi har mye volym i sånn rundt 5 000 til 20 000, og snittprisene våre på smykker er også sånn rundt 10 000 kroner.

Selv om vi selger smykker i flere hundre tusen kroners klassen også. Det er mye flott, sånn moderne smykker som ikke har så høy pris, ikke sant? Koster bare noen tusen lapper. Så ja, du kan jo... Altså, andrehåndsmarkedet for smykker er jo også et sted man kan gjøre veldig gode kjøp. Ja.

ring i anholdsmarkedet koster ca. en tredjedel av det den tilsvarende koster nypris.

Hva slags ringer er det for deg? Er det sånne forsmodde ektefeller som kommer med ringene sine? Eller har du funnet noen hos bestemor som slenger inn? Eller hva slags smykker er det som kommer inn? De fleste årsakene til at folk kommer på auksjoner er jo litt negative. Det er ofte det. En ting er at du har lyst til å bytte opp. Det er jo en grunn til at du selger en ring. Du kan nå ha råd til en dyrere diamant. Men

Vi møter ofte folk i forbindelse med død, arv, skifte, skilsmisser, gjeld, altså sånn disse her, vi kaller det for, the D's kaller man det for. Death, divorce, dislike, og

deacquisition, det handler kanskje mer om flytte fra stort til lite. Men ofte så selger man fordi

det skjer store livsendringer hos selgerne. Så det er jo en tøff situasjon for oss å være i, hvor du hjelper folk, men du møter jo også folk i en veldig vanskelig tid i livene sine. Men kommer de med urealistiske forventninger ofte til hva det de har lyst til å aksjonere bort er verdt? Ja, dessverre. Det er jo...

Det koster jo for lite, synes jeg. Jeg synes jo det er for rimelig med kunst og andre antikviteter. Ideen om at du kan kjøpe et bord til noen tusenlapper, eller en kommode til noen tusenlapper som har

vart i 250 år synes jo jeg er utrolig men hyggelig da for de som kjøper selvfølgelig vi med vår inntaksgrense på 1500 så sier vi nei takk 4 av 5 ganger for de objektene som folk kommer med er verdt mindre enn det

Så det sier jo litt hvor lite det er av eldre ting som har høy økonomisk verdi i markedet. Høy er da høyere enn 1500, eller 3000 på malerier og noen andre trappetrinn der, men sånn i utgangspunktet da.

Man kan gjøre veldig gode kjøp hvis man ønsker å snu det til noe positivt. Du får veldig mye for pengene i annonsmarkedet.

Og hvis du bare tilbake til det med investering, hvis du skal sammenligne det med andre investeringsformer, så er jo også kunst faktisk noe som utmerker seg litt mer, det er ganske skattegunstig. Jeg vet ikke hva grensene går for hvor aktiv man kan, eller er for i det hele tatt å måtte beskatte av gevinsten, men de fleste salger er vel skattefrie, er det ikke det?

Ja, du betaler ikke gevinst på salg av innbo, som dette her er. Så det er sånn sett skattegunstig. Og også, du betaler jo ikke formueskatt på innbo som har vært under en million kroner. Så det er jo skattefritt å eie, og det er skattefritt å selge.

Men ikke si det til noen. Ja. Skal holde kjeft om det. Svs, spørsmål. Hvem hører på denne podcasten? Men det var en ting du sa, at du...

Du kan få kunst i Norge, som har vært ensom, og så kan du dra til utlandet, og hvis du skal kjøpe tilsvarende kunst, så kan du gjøre det med femgangeren. Det er jo sånn, innen vin ligger folk nå i månedsvis utenfor vinmonopolet bak i brygget for å kjøpe den ene flaska med romanekonti til 40 000 kroner eller noe sånt. Kan man gå på eksjon i Norge og kjøpe et kunstverk til 100 000 kroner, ta dem etter London og selge for 500 000 kroner?

Nei. Nei. For i annens markedet, altså, det norske markedet, der er det veldig mange norske kunstnere som kun har norske kjøpere. Så det finnes ikke et internasjonalt marked for mange av de kunstnerne som er størst i Norge. Og for de kunstnerne som har et internasjonalt marked, så når jo vi de internasjonalt, er det en indisk kunstner, så har vi ti indre på telefonen.

på den auksjonen. Samme med Edvard Munch, vi markedsfører han like mye internasjonalt som i Norge, når han kommer på auksjon hos oss. Og da snakker vi jo disse kunstverkene på de klassiske auksjonene, som er den kunsten av høy verdi, liksom

annenhåndsmarkedet 100 000 oppover flere millioner klassen også formidlingsalget vårt når jo da også internasjonalt i de tilfellene så der kan man ikke nei, det går ikke

Men er det sånn man ser de store auksjonene i London som sendes på TV, der så det masse folk i dress med en telefon som har en eller annen sjeik eller en oligark på tråden, er det sånn hos dere også? At de har agenter som står ute i salen og tar imot bud? Ja, vi avholder jo da det vi kaller klassiske auksjoner noen ganger i året, altså mellom to og fire ganger i året, litt sånn utifra, i år er det to.

Da har vi en sal full av publikum, agenter, oss på telefonen og digitale skjermer hvor budene kommer inn fra over hele verden. Åpen for alle, så man er veldig velkommen til å komme.

Vi har neste auksjon nå 4. juni. Det er veldig spennende. Det er en egen elektrisitet i salen. Det er veldig gøy å komme og se hva disse kunstverkene går for.

Og i enhver auksjon så er det overraskelser, skuffelser, kjempebudrunder og mye morro. Så du kan få en versjon av det her i Oslo. Jeg spørte deg på forhånd om det er noen, om du kunne...

finne noen samtidskunstnere som det kan være verdt å følge litt ekstra med på akkurat nå, hvis man kjøper kunst for å investere. Har du noen navn som kan droppe? Ja, altså jeg har jeg tenkte jeg kunne ta og nevne først Ida Ekblad. Hun er jo allerede etablert internasjonalt, men hun

Hun gjør jo det som vi har snakket om nå, ikke sant? Hun er en norsk kunstner, hun er alliert med et norsk galleri, og så er hun internasjonal, og hun stiller ut over hele verden. Hun har for mange veldig interessant kunst, og hun har på en måte den riktige kombinasjonen da.

Og hvis det er noen andre navn vi kan tenke oss, så er det jo Konstanze Tenvik er et annet navn. Fredrik Verslev er et annet navn. For jeg gjør et eksempel fra mitt eget galleri. Cube er et galleri som jeg eier, men der har du et eksempel. Andrea Scholze er...

er en kunstner som jobber med kube, som vi har tatt med på messe i København. Så vi jobber med å bygge opp henne både internasjonalt og i Norge. Og hun er i tillegg en keramiker, altså keramisk kunst, så det er jo noe som er litt trendy i kunstmarkedet, i samtidsmarkedet, akkurat nå da. Så hun treffer jo på mye forskjellig. Mhm.

Så kvinnelige kunstnere, kvinnelige norske samtidskunstnere, er noe man skal følge litt nøye med på? Kvinnelige kunstnere generelt i både førstehåndsmarkedet og anehåndsmarkedet. De har historisk ligget langt under sine manlige kollegaer, vært sidestilt. Man har tenkt at her er det ikke noe potensiale.

Og det er jo noe man prøver å jevne ut på dette tidspunktet. Så kvinnelige kunstnere har hatt en fantastisk vekst i annensmarkedet. I førstehåndsmarkedet så er det jo nå at man prøver å jevne ut 50-50 på flere gallerier som man stiller ut både kvinner og menn. Og det er jo flere kvinnelige gallerier

kunststudenter enn det er mannlige nå, så over tid, over disse neste hundre årene, så blir det jo jevnet litt ut. Men vi kan ikke finne på flere kvinnelige kunstnere fra 1800-tallet. Der er det de det er da. Men Harriet Bakker og Kitty Shelland, som er de største kvinnelige kunstnerne fra slutten av 1800-tallet, har jo hatt en helt fantastisk vekst økonomisk.

Den andre store trenden man har sett er jo tekstilkunst. Så tekstile arbeider, både i samtid, men også moderne kunst. Så vi solgte jo et billedvev av Hanna Ryggen for 5,8 millioner i fjor juni. Det er jo et av de dyreste billedvevene noen gang solgt

Både på norsk og internasjonal basis. Men det kommer. Finnes det en norsk kunstner, eller internasjonal også, kan du ta et eksempel fra hver som er helt bankers? Dette kommer til å stige i verdi? Man tenker jo at Edvard Munch er helt bankers. Det kostet jo mer i 2008 enn det det gjør akkurat nå. Men det...

henter seg jo inn igjen, er jo forventningen til alle auksjonshus. Det er jo en kunstner som kommer til å være...

evig, aktuell, meget betydningsfull i kunsthistorien både i Norge og internasjonalt. Og det satses så mye på han. De som kjøper Edvard Munch nå i det siste har vært internasjonale samlere som har vært meget kvalitetsbevisste. Her er det jo trykk som regel og papirkvaliteten avgjørende.

avdraget på trykket, har stor betydning for hvor verdifullt og hvor ettertraktet det blir. Men

Han anses jo som en ganske sikker kjøp, og du får tak i Munch-trykk i noen hundre tusen, og også i mange millionklassen. Og den internasjonale kunstneren som det alltid snakkes om, det er omtrent den egen skala, er jo Picasso. Picasso er den kunstneren som det omsettes mest av i både volym og pris, hvert eneste år, som...

til stadighet setter nye rekorder, og på en måte anses jo som et veldig trygt kort. Jeg ser denne ArtPrice 100-indeksen som skal speile markedet, så er jo da Picasso veier 8,3% og er på en måte Equinor i den indeksen. Hvis man skal investere i kunst, bør man konsentrere seg da om en kunstner eller flere, en tidsepoke eller flere tidsepoker?

som skal være litt smart da? De som ser på samlinger og analyserer de beste kunstsamlingene som er, der finnes det ingen svar på det. Så svaret er jo egentlig kjøp det du liker og vær fornøyd med det. Det er ikke en oppskrift på hva som har bedre økonomisk potensiale der.

Jeg har bare et siste avslutende spørsmål. Når du kjøper via dere, så er du på en måte kvalitetssikret. Via galleri er du også kvalitetssikret. Men det er jo denne store digitale markedsplassen finn.no. Der ligger det også masse kunst utenfor salg. Hva bør man være litt opps på hvis man har lyst til å kjøpe noe derfra? Finn er jo den største omsetningskanalen for stjålen og fjellet.

falsk kunst som finnes, så min anbefaling er å holde seg langt unna i tillegg så finnes det jo veldig mye kunst der til fantasipriser som du aldri kommer til å realisere på det faktiske kunstmarkedet, altså min anbefaling er å holde seg langt unna finn spesielt hvis du ikke er veldig trygg og vet hva du driver med

Så jeg anbefaler jo på det sterkeste å gå til noen av disse profesjonelle aktørene som verifiserer den kunsten. Vi er jo også underlagt brukthandelloven, vi verifiserer kjøpere, vi verifiserer selgere, vi jobber tett med politiet, og så passe på at det som faktisk selges hos oss ikke er tyvkots. Så hold deg unna. Ja.

Det får være et bra avslutning på denne episoden. Tusen takk for at du kom i studio, Andrea. Og det var 4. juni som var neste aksjon hos dere. Ja, og visningen er da fra onsdag 28. mai.

til mandag 3. juni. Og det er jo da i Tordenskjoldskatet her inne i Oslo sentrum, og visningen er åpen for alle. Vi synes det er fantastisk at folk kommer innom. Vi snakker gjerne og gir råd til nye kjøpere, etablerte kjøpere. Det er alltid veldig gøy å få snakke med folk. Så velkommen innom.

Det var en fin oppfordring til dere som er interessert i å kjøpe kunst. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål og svarepisode av Pengerådet, og så er vi tilbake igjen her på torsdag med en ny episode av Pengerådet igjen. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gareth Steiro.