Kassa.no er et nytt boliglånskonsept der Oslo Pensjonsforsikring står bak.
Ny aktør med strammere, enklere struktur – man trenger kun ha boliglånet hos dem.
En ny aktør Hedabank er i ferd med å rulle ut boliglån.
Nevnt som enda en ny aktør som strammer konkurransen.
Man får ikke avdragsfrihet med mindre lånet er innenfor 60 prosent av boligverdien.
Det finnes unntak, som ved permittering.
Man kan utsette betalingen av studielånet i inntil 36 måneder uten å betale terminbeløp til Lånekassen.
Mulighet for likviditet i stramme tider.
Handelsbanken har senket renten på Akademikerne-avtalen slik at den igjen skåres godt på Finansportalen.
Etter en periode der avtalen var blitt mindre gunstig.
SpareBank 1 har den beste treårs fastrente-avtalen med rundt 4,9 prosent nominelt.
S-bank (Santander) har 5,04 på tre år og 4,99 på fem år.
Det beste tilbudet på tre års rentebinding tidligere var 3,99 prosent, for rundt et halvt år siden.
Fastrentene varierer mer nå enn tidligere.
Norges Bank ventes å nå inflasjonsmålet på 2 prosent i 2028.
Ifølge Norges Banks egen prognose.
Neste rentemøter med presskonferanse er i mai, og deretter i juni.
Danish Kjekov (fra podkasten) tror kanskje rentekutt allerede i juni.
Lastar
Norges Bank kuttet ikke renten denne gangen. Men selv om Norges Bank ikke kutter sin rente, kan du spare tusenlapper på bolånet ditt. Vi skal forklare deg hvordan.
Da ble det ikke det rentekuttet som kanskje mange ønsket seg, Hallgeir. Ja. Styringsrenten den forblir på 4,5 prosent. Det har den faktisk vært siden den litt sånn halvkipe julegaven Ida Voldenbakke serverte i desember 2023. Husker du det godt? Ja, ja, ja. Ja, det er det. Da gikk den opp etter jul.
og har lov i det rettet. Og det er en ganske lang periode. Det er det. Og grunnen til at de ikke kutter renten denne gangen er jo at prisveksten har vært sterkere enn ventet.
Og lønnsveksten i fjor var høyere enn anslått. Og det er vel disse tallene for februar som virkelig satt de siste spikrene i kisten. Kista, som jeg sier der jeg kommer fra. Det kommer inn på 3,6 prosent mot å vente på 2,6 prosent. Ja, og kjerneinflasjon som jo er det viktige måltallet som Norges Bank styrer etter er 3,4 prosent. Så det er jo godt over det som er målet der. Ja.
Og ikke bare det, men hadde det vært en enkel måned, hadde det vært vondt forklaret i noen sesongjusteringer på mat, andre typer ting,
av konsumprisen, men det har jo vært en oppgående trend også de foregående månedene. Så det har ikke gått helt, det så ut som det går riktig vei i høst med nedgang i inflasjon, så har det gått litt oppover igjen, og det er jo det som er det viktigste for
Norge.
Det er jo det ene, og det andre er jo at et moment som de også skal se litt på, det er jo hvordan norske renter versus utenlandske, og ikke minst hvordan kroner ligger i forhold til handelspartnerne våre og
Og der har jo det holdt opp å si godt riktig retning hvis du skal legge dette inn i en rentevurdering. Altså etter mange måneder og år med kronisvekkelse så har den styrket seg noe de siste ukene. Der kunne jo tilsi en rentekutt da, at krona igjen ble sterkere.
Men alt i alt, det er ikke som om kjønneinflasjon var det aller viktigste, og derfor ble dette røntekuttet utsatt.
Hvis vi ser litt på krona, så har den siden 1.1.2025 styrket seg relativt kraftig mot dollaren, ganske kraftig mot euron også, og punn, og hjem. Men svenske krona, den har i hvert fall siden nyttår, så har fortsatt svenske krona gått opp, men den har jo krona norske. Den deilige norske krona, den styrker seg jo på nyhetene om at
styringsrenta for å bli uendret, og i Sverige så har de jo et helt annet rentenivå også. Ja, det har de jo. Det har de jo, og som også har stedkommet stadig flere spørsmål om det er lurt å flytte renta, eller låne det over til svenskene, fordi at der kan en kanskje etter hvert få...
Kutta ned renta med noen, ja, kanskje halvparten, hvis den er heldig. Mot deg i hvert fall nivå. Men vi skal ikke lage en valutalån podd nå. Nei, du kan gå inn på podd.me, der har du svart på en del spørsmål rundt akkurat dette her, og det er vel i praksis ganske vanskelig å få det til. Kan man vel gi en liten teaser, og så hvorfor, det kan du jo tegne et podd med atomang og finne ut av.
Men kommer det noen rentekutter? Ja, kanskje. De ser for seg en styringsrente på rundt 4% innen utgangen av året. Det er vel ganske enkelt regnet to rentekutter. Det er snakk om. September, desember har blitt nevnt. Danes Kjekov, som har vært i podcasten hos oss og snakket om valuta, han sier at det
kanskje kan komme allerede i juni, så det hadde jo vært en fin liten førsommergave. Ja, som vel er neste muligheten for, eller neste rentebeslutnings... Ja, det er et i mai, og så er det et i juni, da. Så et ordentlig... De har vel andre gang, så er det vel et sånt med presskonferanse og fullt styr, mens...
juni, det kunne jo vært noe. Men hvis du balanserer litt opp argumentet for og mot rentekutt, så er det jo ganske tungt på at rente skulle få bli uendret, hvertfall når man har fasiten nå.
Rett og slett så går det, og det skal vi være glad for, det går litt for godt i norsk økonomi. Og så er det jo mange som ikke merker det så godt egentlig, at denne realens oppgangen og så videre er god. Men tallene viser jo at det rett og slett er litt for mye gass, det går litt for godt i norsk økonomi som gjør at det ikke...
å sette ned rentene. Ja, vi har det for godt rett og slett, Hallgeir. I hvert fall i en del parametre som en mål er økonomien etter. Og det er jo en spennende tid å styre en styringsrente, vil jeg tro. Det er jo ekstremt mye usikkerhet også i verdensøkonomien, blant annet handelskrig, starten på en mulig handelskrig. Det er jo
kommer litt ut fra dagsformen til Donald Trump da, hvor man våkner opp og skal ha 12 eller ikke 12. Det finner man jo, det er jo like artig å stå opp hver morgen og se hva han har funnet på i løpet av mens man har låst sov. Så hvordan tror du det er å sette renta nå akkurat? Tror du det er enda mer krevende enn det vanligvis er? Ja, det kan være. Det er jo
Generelt da, i markedene som også inkluderer aksjemarked, valutamarked og rentemarked, så er det jo større volatilitet, så de sier større svingninger som følger av at de signalene som gjøres for Trump for eksempel er mange og ufortsigbare, så det svinger mer, det gjør det. Og det gir også utslag på rentemarkedet, så det er utfordrende, absolutt.
En liten quiz før vi går videre til andre delen av denne podcasten. Norges Bank tror at de når målet om 2 prosent i hvilket år, Halger? I følge prognosen fra Norges Bank. At inflasjonen kommer helt ned på 2 prosent? Nei, det må vel kanskje bli 2027, eller? Nei, du er tett på. Det er 2028. Hvor skal fotball-EM arrangeres i 2028?
Det er jo USA-Kanada, er det ikke det? Fotball-EM? EM? Åja, det vet ikke jeg. Det kommer jeg ikke på. Nei, det er Irland og Storbritannia. Ja, stemmer, ja. Det var en unødvendig faktopplysning fra meg. Norge skal ikke være med der uansett. Det er jo en nær sammenheng med akkurat. Du har jo funnet en slags gylden sammenheng. Kanskje krona styrker seg enormt mot punnet da, ikke sant? Det hadde jo vært noe for alle de som skal se alle andre land enn Norge være med i fotball-EM.
Bra, vi skal videre. Det er jo sånn at selv om Norges Bank valgte da å ikke kutte sin rente, så er det ikke noe sånn fasitsvar for alle andre banker om at de heller ikke skal gjøre noe med renta si. Og mange banker har jo allerede forskuttert et rentekutt nå, og satt ned renta med 0,25 prosentpoeng. Så det er muligheter å få ned renta på bolån sitt, Alger.
Absolutt. Det er flere banker som har senket rentene nå litt i forkant av dette, men det tror jeg er mest fordi at de så, i hvert fall noen av de så at de lå litt ugunstig i forhold til konkurrenterne sine. Så du har banker som både Landkredit, Nybygger, Nordrekte, Handelsbanken, ikke minst, som har senket rentene nå i ukene før dette rentemøtet. Og det bør du utnytte. Altså,
En god rente i dag, den ligger på for ordinære boliglån på rundt 5,3 normelt. Så vi snakker kanskje noe over 5,4 effektivt. Nå synes jeg du har en rente som er mye høyere enn det. Og det bør du ikke ta til takke med. Det er konkurrenter på banen som kan gi deg en mye bedre rente. Og hva gjør du da? For å få det, så er det ikke bare nødvendigvis nok å...
ringe banken, du bør gjøre noen grep i forkant, for eksempel spesielt hvis det er noen år siden du kjøpte boligen, så bør du kanskje skaffe deg en ny verdivurdering
Tross alt så har boligprisene i Norge økt med nesten 30 prosent de siste fem årene. Og da har sannsynligvis også verdien på din bolig økt. Enorme forskjeller, selvfølgelig, mellom byer. I Stavanger har de økt med 44 prosent. De har jo låget litt bakpå de siste ti årene, men har tatt igjen noe av gapen nå, Stavanger og Kristiansand.
Mens prisoppgangen i Tromsø har vært bare på 20 prosent. Så det er ganske stor forskjell her, men stort sett har du opplevd den prisoppgangen på boligen din. Men hvorfor er det viktig å få en ny verdivurdering da? Jo, for det første er det noe med at du
Du gir jo da finansrådgiverne i banken også en slags unnskyldning på at ok, men da kan vi nok gi deg en lavere rente at det ikke bare fordi at de
De er trege eller vanskelig, eller hva du skal kalle det. Du har jo også gjort noe, og du har tatt en ny prisvurdering. Men så er det også sånn at i utgangspunktet kan det jo være at du har fått et lån som låg innenfor for eksempel 85 prosent av utgangspunktet.
verdien på boligen din, og når da den synker til kanskje 75% eller kanskje helt mot 60% for en kunde da i eksempelvis Stavanger, som både har betalt ned lånet noe i de siste årene, og i tillegg har opplevd kanskje en ganske stor
prisoppgang, ja, så kan da dette tippa ned mot 60%. Og det er spesielt da du får de virkelig gode rentene på ordinær boliglån, altså hvis du er innenfor 55 eller 60%. Så det er jo viktig å sjekke vurderingen. Altså, mange banker har jo databaser, bruker eiendomsverdi og sånn, sånn at de selv kan
kan ta en vurdering av din boligverdi, din nye boligverdi. Men hvis de ikke kan det, eller ikke vil det, så kan det være at du er nødt til å ta en verdiverdering ved hjelp av en eiendomsmegler. Noen gjør jo dette gratis, men i en del tilfeller, spesielt hvis du bor litt utenfor, hva skulle du si, de byene,
De markederne hvor det er mange boligmegler som konkurrerer med hverandre, så kan det være at du er nødt til å betale en vis pris for å gjøre denne. Men det kan jo være fort verdt også, hvis du får renta med 0,25 prosentpoeng, da. Så betyr jo det ganske mye penger som du sparer inn ganske kjapt, så den ut
utlegg du har til eiendomsmegler, den er det sparer du inn ganske kjapt da. To og et halvt tusen kroner per år per million du har lånt, så ikke sant, fire millioner i lån, som er jo snitten av en del som tar opp nye lån, det er ti tusen spart da, på det. Da kanskje det koster to tusen å gjøre det. Og så har du ikke offeret en kaffelatte? Nei.
Det er også noe å ta med, at det er får du noen renter på bolånet ditt, så betyr det så uendelig mye mer enn å kutte mye små utgifter, selv om det også er mange nok, så månner jo det også, men renter må ned. Så gå inn i mobilbanken, Falkens,
Sjekk på boliglånet, der skal det fremkomme hva som er renta, både nominellt og effektivt, sammenlignet med det som står på finansportalen.no. For ditt lån, der setter du gjerne inn også boligens verdi og lånet ditt, sånn cirka, og så klikker du av på om dette er et ordinært boliglån, eller om du for eksempel kan ha krav på
ja, spesielt kunstig renta for det du har organisert. Altså dette er renta som bare gis til visse, men de beste rentene nå i hvert fall, de gis vel for så vidt. Altså det tilbudet gis til dukanspunkt til alle, så frem du da har god nok sikkerhet. Sånn som nybygger.no og landkredit, det er jo de beste lånene for såkalt ordinære boliglån. Så er det to grupper som kan få
enda bedre tilbud selv om de har en høyere belåning, og det er spesielt fagorganiserte i LO, akademikerne, tekner og så videre. Og spesielt hvis du er unge, altså førstegangskjøper, da får du en viss rente rabatt. Og
de som har en grønt boliglån, altså de som har en bolig som kvalifiserer for den beste klassifiseringen for energi da, økonomisering, og det er
Du skrev en artikkel om tidligere, Andreas. Hyggelig at du leser mine saker og sånt. Jeg vil anta at det er ganske mange boliger, særlig hvis du bor i et nyere hus, leilighet og den type ting, som har enten A, ikke så mange som har A, men B da, som gjerne er et kriterie for å få denne renta. Det er mange som ikke benytter seg av det. Ja, og altså...
I dag betaler, hvis den ikke følger med, så betaler den godt over 6% i de større bankene. Så jeg vet jo det at mange av disse senker renter
ned til et ganske godt nivå hvis du prutter og er litt stab med de. Men listeprisen er jo godt over 6% nominellt hos mange av de store bankene. Og ifølge tjenester som for eksempel Renteradar så betaler vel snittet blant de som undersøker boligrentene hos seg, altså i Renteradar, betaler jeg tror jeg 5,7 eller 5,8%
Og det er også da en 0,5 prosentpoeng over de billigste. Så selv de da, for renteradere er jo på en måte, det er en seleksjon av de som kanskje vanligvis også er mest på hygge da, er mest fremme på å få best mulig rente. Men selv de betaler 5,7-5,8 og kan få en ganske stor besparelse ved å...
enten prutta med sin egen bank, eller da, hvis ikke det går, flytte over til en av de billigste. Så 5-3 altså, det er egentlig der du bør jobbe deg ned mot
Og du kan jo gjerne bruke et tilbud fra en nybygger, for eksempel. De har jo bare listeprisene. Det er disse konseptbankene, bulder, nybygger, hva flere av vi har. Vi har Himla også, det er vel en konseptbank det også. De har jo listepris, det er den renta du får. Mens DNB, Nordea, Sparbank, et eller annet, de...
har jo en listepris som for min del så virker det nesten som om det er bare tenk på et tal, vi sender det inn. Fordi jeg har jo personlig rentesetting da, ikke sant? At du får en rente som er tilpasset deg. Så du har muligheter i din egen bank også. Det er mye mindre hassle. Men du trenger da liksom atomknappen da. Tilbud fra en bank med lavere rente. Ja, for på tross av at ikke renta har bevegt seg noe ned, så er det
minst to ting som har skjedd i markedet de siste to årene med bankene. For det første, og det gjelder kanskje spesielt de store, for det første, utlånsveksten har gått ned. Og det betyr da at bankene mister jo sånn sett inntekter, fordi at det som skjer da, hvis de får mindre kunder inn og mindre vekst inn med nye lån, så vil jo store berge av boliglånskunder, de betaler jo på lånene sine, det vil si at det er
Den eksisterende boliglånsbrottet går jo saldoen ned for de betaler avdrag. Det er det ene. De er interessert i vekst. Det har de tidligere fått litt gratis ved hjelp av økte boligpriser. De må ta opp høyere lån når de skal ut i boligmarkedet.
mens det har stagnert spesielt de siste to-tre årene. Ok, det går litt oppover nå igjen, men de er interessert i å gjøre noe med den der krympende utlånsveksten. Det er det ene. Det andre er jo at det har kommet flere, mer aggressive banker inn i også boliglånsmarkedet. Det har vært litt stillestand en stund. Nå skjer det spennende ting.
både ved hjelp av aktører som Nybygger Nord, Rekte, som ikke er ferske banker, men som er med på å spisse av konkurransen. Buldar også, absolutt. Og de gjorde jo et bittelite rentekutt også i dag. Jeg tror det er 0,08, var det det? Veldig lite, men i hvert fall de sier hei, hei, vi skal faktisk også være i toppen på konkurransen. Det er ikke bare de som er
kanskje enda mer spisser nå som skal være billigst. Og ikke minst, nye aktører. Kassa.no, som jeg har snakket om litt tidligere. Oslo pensjonsforsikring faktisk som står bak. Så det er en solid, veldig solid aktør som står bak et ganske nytt boliglånskonsept. Veldig enkelt, veldig grei onboarding. Og ikke minst, det er de siden.
Også som en ny aktør som heter Hedabank også, sier jeg som, jeg tror ikke de er ferdige med å rulle ut boliglån også i disse dager, jeg tror ikke de har begynt helt, men i hvert fall Kassa.no har jo begynt å gi ut lån, og det de sier er at du trenger ikke flytte alt til oss, vi skal bare låne boliglån til deg. Og det har liksom vært den største hindringen for ganske mange kunder, og jeg synes det er så deilig at noen banker sier det sånn, ikke bare sånn,
viske deg, men de sier det. Vet du hva? Det er bare boligloven du trenger å ha hos oss, hvis du vil. Brukskontoen din, ha den i din gamle bank, sparekontoen din, vi bryr oss ikke. Det er billig boligloven vi skal levere. Og ikke det andre tullet med at du skal samle alt hos oss for å få den beste renta. Supert! Så konkurransen, folkens, den strammer seg til, det bør du utnytte. Du må se ned mot 5,3.
Men vi nevnte jo at boligprisene i noen byer har steget kraftig, men det er jo ikke sånn overalt. Vi har jo skrevet om Undi, som bor på Spydberg, og hun sier her skjer det null niks ånda. Så hva kan man si til alle de...
som sitter på en bolig som Udne ute i Spydberg, hvor det er 20-30-40-50 prosent prisvekst de siste årene, det er jo fiksjon. Her er det kanskje 1-2-3-4 prosent prisvekst.
vekst i boligprisen da. Har de, må de bare ja, ja, stå med du av hånda og si tusen takk kjære bank for at jeg fortsatt får lov til å være kunde hos dere, selv om du tar 1% poeng mer enn det jeg kunne fått et annet sted? Nei, de skal også sjekke med med konkurrenter men det er klart at de har en utfordring der ikke bare det, men altså de
Det er en del av de nye aktørene som også har en mye strammere regional nåleie. De vil bare ha kunder fra
Aschheim og Spideberg? Nei, de skal ha visse regioner, visse bankbyer, altså store byer for eksempel, enkelte regioner, så de går på kommunenivå, og er du ikke i riktig kommunenummer, så er det ikke sikkert at du får lån av disse bankene. Men prøv, altså, det bør du absolutt gjøre. Og så er det jo klart at de
Du kan... Hvis det er slik at du...
seg til i din privatekonomi, så er det jo mulighet for å, om ikke få en lavere rente, gjøre endringer på lånet ditt som gjør at du får et slags betalingspusterom. Det er ikke lønnsomme grep, men det er grep som man kan ta hvis det på en måte dilemma er å
faktisk få betalt de andre regningene og de andre faste kostnadene eller å betale maks på lånet sitt. Et av grepene kan gjøre da for eksempel sjekk, har du noe serielån eksempelvis, har du en ganske høyt terminbeløp
Gjerne spesielt i starten, du betaler mer i avdrag. Hvis du skifter til annuitetslån, så betaler du lavere i avdrag, men du har det samme faste beløpet i hele lånets løpetid. Så det er en mulighet. Ja, nei, det er ikke det mest lønnsomme, men det kan være at du er nødt til å gjøre det for å få likviditet i avdraget.
i økonomien din, og det er jo noe av det mest lønnsomme, tross alt hvis du har flere lån, å strekke ut betalingstiden på det billigste lånet ditt, som gjerne er boliglånet. Det andre er jo da at du forlenger ned betalingstiden. Hvis du har 15 år eller 10 år igjen, så kan det være for at du igjen skal få litt på strom, og øke den med 5 eller 10 år, så vil du se at terminbeløpet synker ganske mye.
Og er du innenfaller jeg fra 60%,
Det er også mange på Spideberg og andre plasser som har betalt ned lånet sitt såpass mye at innenfor 60% så kan en få avdragsfrihet i en periode i hvert fall, mens det er kanskje andre utgiftene, mens du får kontroll over de andre utgiftene. Det er nemlig sånn at man får ikke avdragsfrihet lenger, med mindre man har et lån som er innenfor 60%. Det gis noen unntak, for eksempel hvis du blir permittert
og alle banker har jo en viss unntaktskvote å ta når det gjelder avdragsfrihet, men generelt så er det lettere å få det til hvis du er innenfor 60%. Så det er også en mulighet du har. Og sist men ikke minst,
En del som har studielån kan også enkelt be om betalingsutsettelse på det lånet. Du kan faktisk få det inntil 36 måneder, da betaler du altså ingen terminbeløp til lånekassen. Det er fortsatt ikke lønnsomt, men det er jo igjen et valg mellom flere dilemmaer, og da skal du kanskje ta det som koster deg minst. Studielånet er jo det lånet med gjerne lavest rente.
Så det er jo også en mulighet for et sett å bruke de pengene på andre regninger, eller eksempelvis boliglånet ditt, hvis du har behov for å betale ned på topplån innen boliglånet, for eksempel.
Men hva med alle de tusene som har en såkalt, eller de har en avtale gjennom en foregangsresjon, som LO-akademikerne, YS, det er vel kanskje de tre største da. Er det sånn at dette fortsatt er gullstandarden innen gode avtaler for absolutt alle medlemmer der, eller er det noen som kanskje ville vært bedre kjent utenfor?
utenfor en sånn avtale. Det kan lett være en sovput, rett og slett en del av disse i utgangspunktet gode organisasjonsavtalerne, for de er ikke så gode lenger.
Nå gjorde jo heldigvis Handelsbanken et grep ved å sette ned renter, sånn at den akademiske avtalen blant annet ikke er så dårlig som den var i ferd med å bli. Men jeg tror også LO skal passe litt på, de lå jo helt i forkant, fantastiske tilbud, ikke minst for de unge kunderne, er ikke like bra nå lenger. Så de ligger og legger litt etter markedslederne, rett og slett.
Så der er det jo riktig nok sånn at regionbankene selv kan justere rentene sine til de fagorganiserte, altså via LO-favør, og noen har jo svært gode tilbud, men slettes ikke alle, og spesielt vil jeg påstå
Pass på, hvis jeg er kunde i en av de store regionbankene i Sparbank 1, og er LO-organisert, så vil jeg pushe litt på, både på mikro- og makronivå. Så heter dere LO, nå må du passe på å banke noe. Dere som sitter sentralt, disse avtalen er ikke like gode som de var.
Og det betyr jo også, du er ikke bonde til denne avtalen. Hvis du har en, det som i utgangspunktet var en god renteavtale hos Sparbank 1-gruppa, gjennom LFV, sjekk hva du kan få hos nybygger, sjekk hva du kan få hos Bulda, sjekk hva du kan få hos kassa.no, eller
jeg tror du får en bedre deal der nå. Og noe av det litt sånn smått absurde er jo at du kan få et boliglån i samme bank som du har din fagforeningsavtale, som er lavere enn den du har. For de har jo ikke noen muligheter til å gi, det er ikke noen fleksibilitet i en sånn avtale. Det er samme rente om du har vært medlem i to timer eller i 40 år på en måte, og har en helt forskjellig økonomisk situasjon da. Så du kan jo nesten si opp den avtalen,
men tegne en ny avtale i samme bank da, og få lavere rente. Ja, det er jo litt sånn fordel-ulemper da, det er jo en god akademiker å se på, å se at den handelsbankavtalen nå da, skårer ganske høyt opp på oversikten til
til finansportalen. Så det er ok nå igjen? Men det var jo ikke ok frem til de kutta renta. Så det er helt naturlig at de gjorde det. Og poenget er jo bare at du selv må ikke bli så opputte som du sier. Du må sjekke om du kan få lavere rente et annet sted. Men da må du ut av avtalen. Og så push på, er du...
Siden sitter du sentralt i Norges sykepleierforbund i LO, som sagt, i IS og så videre, så pass nå på. Bankene, de avtaler er ikke så gode som de var. Nei.
poeng her. Det er et godt poeng. Det er jo mange som har bolån gjennom disse avtalene, og det har jo i mer eller mindre de fleste år vært en veldig, veldig god avtale. Men nå har disse konseptbankene kommet og kødda det til, rett og slett, for disse store bankene. På godt og vondt. Hva med de som synes at rentebinding fortsatt virker forlokkende? Det er jo
Ja, vi alle tror at det skal renteska ned, men hva vet man i dagens verden? Renta kan jo også gå opp. Absolutt. Også usikkerheten er større enn den har vært på veldig lang tid. Også den veien. Det skal nok mye til, sånn som verdensbildet er, at man setter opp renta når alle andre land går ned, men det vet man ikke. Og for å være helt sikker, så skal du begynne å rente. Nå skal det sies, synes jeg. De avtalerne som...
som bankene har per dag, altså prisene på rentebinding er ikke så utrolig gønnsk, og jeg tror faktisk at du ved å vente litt i det minste, kan få noe bedre tilbud.
Og jeg skal ikke gå inn i en lang, kompleks diskusjon om hvorfor det akkurat er sånn. Og er det ikke sånn at markedet blir overrasket? Nei, de er ikke overrasket av at Ida Vållebakke nå faktisk lar være å senke renta. Men jeg synes det ligger... Altså, i alle fall hvis du har en ganske god flytende avtale per i dag da,
Og du allerede har mellom 5,3 til 5,5 på nominelt flytende, så synes jeg ikke det er så lokkende med de fastrentetilbudene som er her i dag. For i de avtalene, akkurat nå er det Sparberg Norge som ligger best med treårsrentavtalen på rundt 4,9 nominelt flytende.
S-banken har 5,04 nominellt på treårsrenta si, og så er det faktisk ganske sånn såkalt flat rentekurve, det vil si at priserne for fem- og tiårsbinding er ikke så veldig forskjellige fra tiårsbindingen. Også på fem år for eksempel, så er S-banken på 4,99, altså bare marginalforskjell nominellt.
utover på rentekurva. Så disse avtalene ligger altså på rundt fem blank. Du kan få gode flytende avtaler til fem tre, fem fire. Så i dette så ligger det
forventning, hvis du skal gå inn på en femårsavtale altså, så ligger den forventningen om at renter bare skal kuttes med vel en til to ganger, og det synes jeg jeg vil ikke gå inn på den delen, hvis du ser litt på lønnsomheten i dette, så er det ikke det særlig kunstig. Også
skal jeg selv parkere det argumentet på langt borte med en gang og si at samtidig hvis det er sånn du sover dårlig hvis det er sånn du trenger forutsigbarheten så skal du egentlig drite litt i det jeg sa og heller binde renta for det er kanskje det viktigste og så ja, så vil det kanskje du vil kanskje tape noe på det men tror ikke du taper store summer
og du skal kanskje gjøre det likevel, så gjør den vurderingen av behovet ditt uavhengig av akkurat hva priserne er her og nå. Men hvis det er mer sånn at du skal enten spekulere i dette, eller du ser at du kan ha bruk for en rentebinding, så vent litt an, tenker jeg. Men å klinke til med en 10-års faste rente til 490, det vil du ikke gjort med det første? Jeg synes ikke det virker.
riktig. Og dette med disse faste rentene er jo de i motsetning til den flytende renta, så er jo egentlig faste renta mer flytende. Den endrer seg jo nesten fra uke til uke. Ja, for nye tilbud, ja. For nye tilbud. Stemmer det. Og det var jo en periode her for et halvt års tid siden, er ikke det sånn røffelig der da, hvor du kunne binde til langt, langt ned på 4-tallet. Absolutt, det var vel det beste var 399 for tre års renta, det er jo...
Those were the days, men poenget er at fastrentene kommer til å variere i mye større grad enn det vi kanskje var vant med for en del år siden. Så det kommer også vinduer hvor de er ganske gunstige priser i forhold til flytterne. Så følg med også på podden.
Bra, det skal vi gi oss for i dag. Vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål- og svareepisode av Pengerådet, og så er vi tilbake igjen neste torsdag igjen, da med en ganske spennende gjest, vil jeg si. Skal ikke røpe hvem det er. Plutselig kan han eller hun kanskje ha falt og slått seg på løpetur. Det har nok skjedd før, men jeg skal ikke si noe mer enn det. Men vi er tilbake igjen med en ny podd neste torsdag, og den kommer jo litt tidligere enn den her gjorde, for vi ville vente til rentebeslutningen skulle komme før dagens podd skrutt. Så
Takk for tomodelten, og takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.