‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/29/2021

#261 Smarte grep for å senke strømregningen

Denne episoden av Dine Penger - Pengerådet handler om de høye strømprisene. Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund forklarer årsakene, som lav vannstand i magasinene og høyere priser i Europa. Hallgeir Kvadsheim gir gode tips for å senke strømregningen, som å velge riktig strømavtale og bruke mindre strøm. De diskuterer også fremtidige utfordringer for kraftmarkedet, inkludert økt etterspørsel fra elbiler, batterifabrikker og elektrifisering av oljefelt.

00:14

Høye strømpriser grunnet lite vann i magasinene, muligens dyrere vinter enn normalt med pris på 80-90 øre for vintersesongen.

04:48

Markedet for strømpriser ventes å falle i høst pga. økt vind og vann, mens Tyskland har gjenåpnet gamle kullkraftverk.

14:11

Vannkraft i Norge fungerer som et stort batteri, men lagring av elektrisitet er fortsatt en utfordring for lengre perioder.

19:31

Vurdering av solceller på taket, spørsmål om kraftmarkedet og Havsblom sin maksprisgaranti diskuteres i podcasten.

24:41

Høye priser viser markedet fungerer og tidligere overskudd av kraft har redusert prisene etter liberalisering.

Transkript

Nemnt i episoden

Strømpriser

Høye strømpriser er en aktuell bekymring, og episoden fokuserer på årsakene og løsningene.

TNA Consulting Group

Marius Holm Rennesund er kraftanalytiker i denne gruppen, som er nevnt som en del av hans tittel.

Europa

Høye kraftpriser i Europa påvirker også prisene i Norge, og det er snakk om import og eksport av kraft.

Vannkraft

Lav vannstand i magasinene er en hovedårsak til de høye kraftprisene, og episoden diskuterer potensialet for mer vannkraft i fremtiden.

Vindkraft

Vindkraft er en viktig kilde til fornybar energi, og episoden diskuterer investeringene i vindkraft på land og til havs.

Kjernekraft

Tyskland har faset ut kjernekraft, og episoden diskuterer om det er sannsynlig at de vil starte den opp igjen.

Fukushima-ulykken

Fukushima-ulykken påvirket Tysklands holdning til kjernekraft, og førte til en gradvis utfasing.

Elbiler

Økt bruk av elbiler vil øke etterspørselen etter strøm, men episoden argumenterer for at det ikke vil være en betydelig faktor sammenlignet med andre områder.

Batterifabrikker

Batterifabrikker er kraftintensive, og episoden diskuterer hvordan dette vil påvirke kraftmarkedet.

Freya

Freya er et eksempel på en batterifabrikk som er nevnt i episoden.

Moro

Moro er et annet eksempel på en batterifabrikk som er nevnt i episoden.

Datacenter

Elektrifisering av datacenter vil øke etterspørselen etter strøm, og episoden diskuterer dette som en viktig faktor.

Solceller

Solceller er et alternativ til å kjøpe strøm fra nettet, og episoden diskuterer fordeler og ulemper.

Havsblom

Havsblom er et selskap som tilbyr en maksprisgaranti på strøm, og episoden diskuterer dette som et alternativ til spotpris.

Fjordkraft

Fjordkraft er et strømselskap som er nevnt i episoden, og episoden diskuterer hvordan de blir påvirket av økt fokus på strømsparing.

Arndals Fosset Kompani

Arndals Fosset Kompani er et strømselskap som er nevnt i episoden, og episoden diskuterer dem som et eksempel på et selskap som investerer i grønt skifte.

GNP Energi

GNP Energi er et strømselskap som er nevnt i episoden, og episoden diskuterer dem som et eksempel på et selskap som investerer i grønt skifte.

Tesla

Tesla er nevnt som et eksempel på et selskap som opererer i et annet marked, og episoden diskuterer om det er en relevant sammenligning for norske strømselskaper.

Forbrukerrådet

Forbrukerrådet tilbyr en strøm-pris sammenligning, og episoden diskuterer dette som en ressurs for forbrukere.

Innova

Innova tilbyr støtte til oppvarmingstiltak, og episoden diskuterer dette som en mulighet for å spare på strømregningen.

SSB

SSB (Statistisk sentralbyrå) har statistikk om forbrukernes strømavtalevalg, og episoden refererer til denne statistikken.

Luft-til-luft-varmepumpe

Luft-til-luft-varmepumper er et effektivt tiltak for å spare på strømregningen, og episoden diskuterer dette.

Smartmålere

Smartmålere gir times til times priser, og episoden diskuterer hvordan dette kan påvirke strømsparingen.

Statnett

Statnett driver strømnettet, og episoden diskuterer deres rolle i strømforsyningen.

Facebook

Pengerådet er på Facebook, og episoden oppfordrer lytterne til å følge dem der.

Dine Penger

Dine Penger er en nettside som tilbyr råd om personlig økonomi, og episoden oppfordrer lytterne til å besøke nettsiden.

Instagram

Pengerådet er på Instagram, og episoden oppfordrer lytterne til å sende meldinger via Instagram.

Deltakarar

Host

Andreas W. Fredriksen

Guest

Marius Holm Rennesund

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Jonas

Guest

Magne

Guest

Eilif

Guest

Jasmin

Lignende

Lastar

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk

Strømprisen er på alles lepperunddagen, og det er ikke uten grunn. Akkurat nå har vi en strømpris på 150 øre per kilowatttime, et prisnivå vi må veldig mange år tilbake for å finne på samme tidspunkt. Bare til samling så var strømprisen i fjor rundt 12 øre per kilowatt.

I dag skal vi snakke om hvorfor det er sånn akkurat nå, og hvordan markedet blir fremover. Og Halgeir skal til slutt gi oss noen gode strømsparetrikk som kan gjøre strømregningen litt mindre stiv.

Med oss i dag har vi kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i TNA Consulting Group. Velkommen, Marius. Takk skal du ha. Hvorfor har vi så høye strømpriser akkurat nå? Hovedgrunnen til det er jo at det er lite vann i magasinene, så vi har lite vann til å produsere kraft med. Vi hadde en kald vinter hvor vi brukte relativt mye kraft, og så har det regnet lite i sommer og høst.

og derfor er det lite vann i magasinene nå. Og i tillegg så er faktisk kraftprisen enda høyere ellers i Europa, så vi får heller ikke noe hjelp med noe billig import av kraft til Norge og Norden. Jeg har sett noen bilder av, du ventet etter med utlandet, at prisen hvertfall på strømming

og i Storbritannia er skyhøy. Hva ligger nivået på der nå, vet du det? Nei, vi har hatt dager her med opp mot 4 kroner og mer enn det, og så har det falt litt nå, så nå ligger det rett under 2 kroner per kilowattime i Storbritannia. Hvordan er det med deg, Hallgeir? Har du fått strømsjokk du også nå? Ja, på prisen, men det er klart fakturen er jo enda ikke så høy enda, fordi at vi...

Vi fyrer ikke så mye enda. I hvert fall ikke vi som bor på sentral-østlandsområdet. Det er ikke blitt så utrolig kaldt nå as we do. Denne podcasten her er det jo nærmest sommertemperatur ute. Så det blir noe helt annet, og det er noe helt annet de dagene hvor temperaturen synker ned mot null. Fordi at rett og slett så mye av...

Men husholdningene synes strømfakturer er knyttet opp varming og ikke alt det andre vi bruker strøm på. Marius, kan du si litt om prognosene fremover i november, desember, januar? Må vi forvente oss tilsvarende strømpriser utover? Eller er det plutselig masse regn og masse vind som gjør at dette blir mye mer rimelig da?

Det er jo fortsatt et åpent spørsmål. Vi vet at vinteren kommer til å bli dyrere enn normalt. Prisen i markedet ligger på en 80-90%.

80-90 øre for vintersesongen. Og så blir det helt avgjørende hva som skjer gjennom oktober. Det som kommer av nedbør da kommer fortsatt som regn, og vi kan produsere strøm av det, så hvis vi får godt med nedbør i oktober, så kan vi komme ned på nivåer på en 70-80 øre

Blir det tørt derimot, så kan vi bli avhengig av mer import fra for eksempel Tyskland, og der ligger prisene nå på godt over 1,50 kroner, og da må prisen i Norge over det nivået for å få import derfra.

Det er mange som snakker om å gå over på fastprisavtaler nå. Har du noen idé om hva de fastprisekontraktene ligger på? Er det for sent å kaste seg på en sånn deal nå? Jeg sjekket noen kontrakter i dag tidlig, og de ligger jo på en 80-90 øre for en fastpris over de neste månedene. Så har man ikke økonomi til å tåle en ytterligere prisoppgang, så kan det være fornuftig, men de ligger jo litt

over der markedet tror prisen skal ende.

Det som var litt pussy når jeg så på de kontraktene, var jo at også de med fast pris for ett og to og tre år lå på nesten samme nivå. Og vi vil jo tro at priserne skal ned igjen, at det er en midlertidig prisoppgang. Så en fast prisavtale på tre år på en 70-80-åre er jo ikke like attraktiv. Nei, men hvorfor er det de priser såpass høyt? Altså hvis du...

Hvis du er en profesjonell aktør og skulle vunnet prisen på to år, ville du fått mye lavere priser enn de som selges ut mot husholdningene? Det vil du definitivt gjøre. Våre prisprognoser ligger på 45 øre, og på forvåndmarkedet ligger det litt under det også. Men fordi da...

3-6 måneder fram i tid, så er det en megpris mot sånn som markedet er. Ja, det ser det ut som. 80-90 er jo nesten... Du blir jo så, jeg håper ikke godt, men dårlig vant ganske raskt. Så 80-90 har jo også gjort ut som...

Som himmelen der, i forhold til det som vi i Pøstlandet nå har slitt med på 140-150. Jeg har blitt nesten vant med at strandprisen skal være 150. Det er helt utrolig. Det er under 200, det var bra. Men som sagt, markedet tror jo på en nedgang. Så markedet har priset inn rett og slett at det skal regne ganske greit.

Det høres død ut i oktober. Ja, det ser sånn ut på de markedsprisene vi ser nå. Det gjør det. At det kommer mer vann og det kommer mer vind. Og som sagt så er oktober viktig. Når vi går inn i november så kommer det som kommer i form av nedbør mer som snø. Og da får vi ikke brukt det til kraftproduksjon før etter snøen smelter neste vår. Altså nå må folk ut og danse regndans rett og slett og få opp vindet.

Det er nok beste tipset man kan ha for å få ned strømprisen akkurat nå. Blir det gjort noen grep nedeover? Altså for i Norge så har vi jo de. Det er ikke slik at den akkurat neste uke kan lage et vannkraftverk, ikke sant? Men nedeover Europa så har jeg sett blant annet Tyskland har de åpt

gamle kullkraftverk, kan det stemme? Ja, det har de. De har en del reservekraftverk som står der, som de nå har begynt å kjøre. Og det presser jo også prisen. Det er veldig dyrt å starte og stoppe kull- og gasskraftverk, så det drar opp prisen i de timene de kjører i.

Og en av grunnene er jo at det har vært lite vind også i Europa. Vi legger om kraftsystemet i grønn retning over hele Europa. Det er investert i mye vindkraft, men fortsatt er det en del kull og gasskraft igjen. Og når det blåser lite, så må du produsere mer på kull og gass. Og gassprisen i Europa har økt helt enormt over det siste året. Den har økt fem ganger.

Og du slipper ut CO2 når du prosesserer gasskraft, så du må også kjøpe CO2-kvoter. Og prisen på de har økt tre ganger. Så det gjør at prisen i Europa dras veldig høyt. Men har vel Merkel, spesielt under henne, lagd ned en del atomkraftverk? Stemmer ikke det? Det stemmer. Altså et atomkraftverk egentlig, blir det betegnet som...

Grønn? Eller veldig brun kraft? Det er en diskusjon, og den ser vi veldig stert for eksempel i Sverige. De har en målsetting som de krangler om er 100% fornybar eller 100% fossilfri, og differensen på de to alternativene er jo kjernekraften. Den er ikke fornybar, men den er fossilfri. Ja.

Men i Tyskland så snudde jo sentimentet veldig etter Fukushima-ulykken, som gjorde at man ønsket å fase ut kjernekraften, og man har gjort det gradvis, og de siste verkene reaktorene fases ut nå. Og så investerer man veldig mye og subsidiert også investeringer i grønn energi.

Men det er klart, Tyskland går jo fra å være et land med overskudd på kraft til et land som trenger mer import. Kan en tenke seg at de da starter opp igjen? Nå er det virkelig halvgjør åtte år som spør, men hvor lang tid tar den for å...

for å starte atomkraftarken. Det tar nok lang tid, det tekniske der har ikke jeg greie på heller, men jeg tror ikke vel så viktig er det politikken rundt det. Jeg tror det, jeg har snakket med mine tyske kolleger om det også, de ser ikke for seg at man kan endre den policyen i Tyskland.

De har vært vant til høyere strømpriser, og hele den grønne bølgen virker å være enda sterkere der. Sånn at det å gjøre om politikken rundt kjernekraftverk, tror jeg sitter veldig, veldig langt inne. Han har gjort seg selv ganske sårbar med å gå over på en sånn energi i midt.

Her har vi en sommer hvor det er varmt, det regner lite og det er lite vind. Og så resultatet er da en, det er kanskje ikke krise enda, men det er veldig høye kraftpriser. Ja, altså man bytter jo ut en stabil kraftproduksjon i form av kjernekraft eller kull og gass også. Med mer uforutsigbar kraft, spesielt vind.

Så det vi nok må regne med også videre fremover er at kraftprisene i Europa og for så vidt i Norge og Norden også vil variere mer.

Vi ser jo i Tyskland at i perioder spesielt om sommeren når kraftforbruket er lavt og det blåser mye, så har du priser på null og du har faktisk også negative priser. Så for selve kraftprisen får du betalt for å ta imot strømmen. Mens i perioder med lite vind så får du en kraftig prisoppgang. Så mer variasjon, mer volatilitet må vi definitivt regne med.

Og så har vi jo utenlandskabler som på en måte skal hjelpe oss i den situasjonen.

sårbarheten, at vi kan importere kraft i perioder hvor det er lite nedbør for eksempel i Norden. Akkurat de kraftkablet utlandet er jo politisk ganske betent, så vi skal la den diskusjonen ligge, men hvis vi ser på alt som skal skje fremover i norsk økonomi, du har masse oljefelt i Nordsjøen som skal elektrifiseres, vi skal ha

kjøre elbil, alt sammen. Hva vil det ha å si for prispresse fremover? Akkurat nå i et normalt år, det vil si et år hvor vi har normal nedbør, normal vind, så har vi et overskudd av kraft i Norge som er relativt stort. På en 15-TVH er 10 prosent av den årlige produksjonen

Så vi har litt å spise av når vi får økt forbruk, for det kommer vi helt klart til å få. Hvis vi skal nå klimamålene våre, så må vi elektrifisere nye industrisektorer. Vi ser at mye skjer rundt datacenteret, batterifabrikker, vi skal elektrifisere oljefelt. Så etterspørselen kommer til å øke mye. Og da er det jo viktig at vi følger opp også med investeringer på produksjonssiden.

Akkurat nå er det å investere i vindkraft på landet veldig populært. Regjeringen har også holdt på å gjøre om konsertsjonsvilkårene, så vi tror ikke vi får inn investeringer i onshore-vind på de neste 6-8 årene.

Så jokeren her blir jo vind til havs, havvind. Der er det lagt ut to felt nå som man skal bygge på, og det har vært en massiv interesse for å bygge på de. Vi har vel 15 ulike aktørkonstellasjoner som ser på de feltene. Også mye nye aktører. Vi ser at vi gjerne har en kombinasjon av en tradisjonell kraftprodusent,

noen med offshore-kompetanse, og fornybar pensjonsfond fra utlandet som også har kapital de ønsker å sette inn i grønne prosjekter. Hva hvis alle begynner å kjøre elbil? Vil vi...

Hvor mye vil det suge ut av ekstra kraft av markedet? Ikke veldig mye. Hvis vi elektrifiserer hele bilparken, så vil det utgjøre en 7 terawattimer mer kraft. Det er under 5 prosent av totale kraftforbruket. Så det er nok viktigere hva som skjer i industrien og elektrifisering av oljefelt og så videre, enn det som skjer rundt elbiler. Men

Det er noen som har trukket frem for eksempel dette med de batterifabrikkene som er planlagt, Freya, Moro, og de skal være så ekstremt kraftintensive. Men jeg forstår ikke hva det er de bruker.

Den kraften vet du, der kan de bruke all den kraften på. Det er ikke batteriproduksjon, det er ikke for å lade opp disse batteriene. Nei, det er for å produsere dem, men det er en veldig kraftkrevende prosess, uten at jeg kan kjemien og produksjonsmåten rundt det. Men vi ser at det blir en viktig...

viktig økning på forbrukssiden kommer fra batterifabrikker både i Norge og i Sverige. For det er jo sånn med strømmen, det var halvgjerd 8, nå er det Andreas 5 som stiller spørsmål der. Når jeg putter telefonen min i laderen, den strømmen jeg bruker da, den er jo ikke lagret noen sted, den er også produsert nesten samtidig som jeg putter den inn i telefonen min. Ja, og det er det som gjør markedet så spesielt at det må produseres og konsumeres i samme sekund.

Så er vi i en litt spesiell situasjon faktisk i Norge, fordi vi har mye vannkraft med magasiner. Og de store vannmagasinene er jo i realiteten et stort batteri, hvor vi lagrer innsatsfaktoren vann, så vi kan produsere senere på året. Og det er jo typisk det som skjer. Man fyller vannmagasinene på vår, høst og sommer, og så bruker man, tapper man av de i vintersesongen.

men elektrisitet i seg selv kan jo ikke lagres. Nå skjer det mye på batteriteknologisiden, men fortsatt er ikke det egnet for å lage store energimengder over lengre tid. Det er mer litt energi over en time eller to.

Det er ganske fascinerende at den strømmen du putter telefonen i, den er laget samtidig. Det er sånne ting som du får helt å koke opp i hodet mitt, i hvert fall. Mer skal det ikke til, men apropos batteriene, vannmagasinet, som er vårt felles strømmebatteri, nå var det siste avfyllingsgraden rundt noen 60-65 prosent, hvor lavt må den

hvor lavt må den gå før det liksom man kan jeg hørte en kollega der, du, ikke du som sa det men det kunne bli kraftrasjonering og sånne ting, hvor lavt ned må dette her, må du liksom se fisken liksom, for at du skal Ja, så det er vanskelig å si, det har vi ingen erfaring med, vi har aldri i moderne tid vært i en situasjon vi har hatt

strømrasjonering i Norge. Og det er ikke helt klare regler for når man skal gjøre det heller. Å ha klare regler hadde også vært en utfordring for det du gir inn insentiver til kraftprodusentene som du kanskje ikke ville gitt

Så det man har klart for seg er hvordan man skal gjøre det, hvem som skal kobles ut og så videre når. Men vi har ikke noe fasitsvar på når man skal gjøre det. Og jeg tror jo fortsatt at vi er ganske langt unna den situasjonen der. Så det har aldri...

Heller at kraftkrevende industri blir gitt begrensninger på at uttak av strøm? Nei, de reagerer på prisene. Det ser vi nå også at det er i enkelte bransjer at man kutter ned produksjonen fordi kraft er så dyrt.

Og så har noe industri også egne avtaler med Stattnett som driver motorveien i strømneddet, strømledningene, om at i kritiske situasjoner under gitte betingelser er de villige til å koble ut, og så får de betalt for å gjøre det og inngå den opsjonen.

Men en sånn tvungen utkobling har vi ikke sett. Hvis vi skal spekulere litt, hva er det du tror ryker først? Er det en gatelys og...

og den type ting? Nei, altså man har jo en klar prioriteringsliste der samfunnskritisk infrastruktur og sykehus og sånne ting er det som ikke kobles ut. Og som sagt så tror jeg det blir nok med de prisignalene som kommer før vi går så lavt ned i magasinfyllingen. Vi må opp på

på høyere priser for å få import og enda høyere hvis det fortsatt er knappet da og da vil antageligvis nok av forbrukere faktisk reagere til at markedet løser floka. Men hvor høyt, altså nå er fyllingsgraden 60, var det det? Hvor høyt pleier den å være på denne tida? Den pleier å være rundt 80

80 prosent. Så det vi mangler i magasinen i dag i forhold til en sånn normal situasjon er vel en 15-20 terawattimer. Og det tilsvarer halvannen til to gang Oslos årsforbruk av strøm. Så det er jo volymer som mangler der.

Og så har vi hatt tørre værvarsler i tillegg som også bidrar. Du snakket om ny produksjon av kraft, og der var det vind. Det er ikke snakk om å bygge ut noe med vann i vannkraft? Nei, det vi har sett er at det har kommet en del vannkraft, men først og fremst i mindre anlegg, såkalt småkraft. Og så har vi hatt noen oppdateringer

av større vannkraft også. Men vi har hatt lite prosjekter av veldig stor størrelse. Vi har jo også en del vernede vastdrag etterhvert som også spiller inn, så det

det som har kommet av ny produksjon de siste årene har enten vært småskala vannkraft, og der har det kommet relativt gode volymer, og det har vært vindkraft på land. Så er det de som bygger solceller på taket også? Ja, det er det også, og det gir jo ikke økt tilbud generelt, men det drar jo ned etterspørselen etter kraft fra nettet, fordi man produserer kraften selv,

Og så er det jo noen utfordringer med det også, at når sola skinner harest midt på dagen om sommeren, så er det sjelden da man bruker mest kraft også. Så man trenger gjerne et batteri i hvert fall, sånn at man kan spare strømmen fra midt på dagen til ut på ettermiddagen når man begynner å lage middag og vaske klær og så videre.

Og så er man jo avhengig av å fortsatt være koblet mot strømnettet, sånn at man eventuelt kan selge ut overskuddskraften i enkelte timer og kjøpe det man trenger i andre timer. Du har ikke vurdert å sette solceller på taket du har, Geir? Jo, absolutt. Jeg har det. Men...

Når vi sjekker, så det man gjør er at man tar en maskinel vurdering av huset hvor solcellene bør ligge, altså hvilken del av taket. Og til vår store overraskelse så anbefalte de en helt annen side av taket der solen er. Så jeg vet ikke hvordan de algoritmene er styrt. Altså vi...

I den forbindelse så var det litt sånn, ok, dette ser jo helt feil ut. Kan vi gå videre når produsentene tar såpass feil, eller skal vi bare overkjøre det og legge cellene der faktisk sola tar og stråler, i hvert fall på halvåret. Så vi har forholdet besatt på pausa, men det er godt ved at vi trykker på knappen igjen da. Det er veldig interessant, det synes jeg jo.

Jeg benyttet anledningen i at vi skulle ha en kraftekspert her til å stille et spørsmål til følgerne våre på Facebook-gruppa som også setter penger på det. Er du ikke medlem der, så bør du klikke deg inn med en eneste gang. Og Jonas, hvis du kan ta de spørsmålene nå, så er Jonas...

Så kan dere svare på hvem av dere som vil, egentlig. Han lurer på hvordan kraftbransjen skal klare å overbevise opinionen om at ett kraftmarked er bra for landet, ikke bare i lave, men også i høye prisperioder. Så lurer han også på hva vi synes om Havsblom sin maksprisgaranti. Det ligger nå på 156

Ja, det fikk massiv respons fra Finanstvitter.

Og det som på en måte er mange umiddelbart tenker er jo fjordkraft, fordi de er notert også på og er forholdsvis lett omsettelige på børsen. Men det er nesten tvertom. De har jo opplevd en skvis i

de siste månedene har falt ganske mye, fordi at det er vel kanskje flere grunner til det, men jeg tror det er viktig å skille mellom den som faktisk produserer strøm og de som selger strøm, og fjordkraft er vel en primært en selger, og de nyter ikke nødvendigvis godt av at folk blir mer oppmerksomme og sparer mer strøm, og ikke minst

bli mer bevisste på hvilken avtale de har, fordi de lever på en måte litt på... De lever jo på differensen mellom der du får kjøpt inn prisen eller strømmen til, og hvordan og hvilke avtaler de selger ut til kundene. Så en høyere fokus på strømsparing og disse typer avtaler er ikke nødvendigvis godt for fjokkraft, så de har blitt litt...

Men noen trekker frem Arndals Fosset Kompani som veldig de eier vel noen vannkraftrettigheter de er vel også ganske gode på investeringer i det grønne skiftet GNP Energi

Ja, er det litt frem og tilbake på, så er det jo selvfølgelig noen som går ut av landet og tenker Tesla-aktig og sånt, men jeg tror ikke i Kalifornien er de så opptatt av hva vi betaler i. Det er jo ikke et direkte utslag akkurat på kursen på norske.

Jeg vet ikke hva du tenker, har vi det på brødsen? Det er jo eventuelt de selskapene som tilbyr et alternativ til strøm, og vi har jo vært innom soloperatørene, altså de som selger ut solceller, det kan være en hedge i dag. Så var vi innom V-produsent nå, jeg har sett at det har blitt et kraftig fokus på å kjøpe inn V til vintersesongen.

Og så har du jo en del, selv om det aller meste av kraftprodusenter jo er eid av det offentlige, stat og fylkeskommune og kommune, så er det jo noen private også som kan være en god edge i en situasjon som denne. Ja, hvilke er det da, for eksempel?

Det er jeg litt usikker på hvem som er de beste. Ja, kanskje den GNP uten at jeg vet. Arnes V-hoggeri, de er dessverre ikke de er nok notert på børsen huskverdene, de selger jo

De selger jo motorsager. Og der kommer det å være økt akta spørsel i Norge, ikke tvil om det, men om det liksom går ut på aksjekursene, eller ikke, det er jeg litt mer usikker på. Hva tenker du om det spørsmålet om at ett kraftmarked er bra for landet i både dårlige og gode tider? Nei, altså jeg tenker at kraftprodusentene har

Det er vanskelig å forklare det de forbruker i perioder med veldig høye priser. Men det er også viktig å huske at det at det er høye priser i dag viser jo også at markedet fungerer, for det er knapphet på en god, og da skal prisen opp.

Og vi så jo også etter at kraftmarkedet ble liberalisert at kraftprisene falt ganske kraftig. Og det skyldte jo at vi i systemet vi hadde før hadde bygd oss opp et system

et overskudd av kraftproduksjon for det å ha nok i alle mulige situasjoner. Og så liberaliserte vi markedet og fikk en bedre utnyttelse av de ressursene, og da falt også kraftprisen.

Og litt sånn siste poeng, og det er jo en fattig trøst sikkert når du sitter der med en høy strømregning, men som sagt så er jo de aller fleste kraftselskaper eid av stat og kommune, sånn at utbyttemulighetene der blir større i årene som kommer, eller i det neste året, og

og vi bidrar på de offentlige budsjettene der også. Kan du også si to år under maksprisgarantien, da, Alger? Det var 156 kWh, og det var jo prognosene deres at strømprisene kommer til å falle om en stund, så...

Jeg vet ikke om det legger en eller annen fører på svar på det spørsmålet? Nei, det gjør det jo. Og i tillegg så, jeg kan en del om kraftmarkedet, men sluttbrukemarkedet og å gjøre seg kjent i prisbildet der og på ulike kontrakter synes jeg er vanskelig. Og jeg så jo det spørsmålet litt før jeg kom inn her, så jeg gjorde en liten sjekk av den avtalen.

og sånn jeg forstod den, og det er ikke sikkert jeg har rett, så justeres det taket der en gang i måneden. Så det taket der gjelder for septembermånedet,

Og så langt så har vi vel knapt tatt en time i september med priser over dette. Så du betaler jo for den forsikringen som antageligvis gjelder maks noen veldig få timer gjennom måneden. Det har jo vært forsøk noe lignende på, altså fordi at noe av dette ganske effisiente markedet, det kan minne litt om rentemarkedet også. Det hører noe samme ut.

for så vidt prinsippene med at det er noen som, altså det er jo et veddemål, det vedder jo på en sett og vis da mot en aktør som i ugangspunktet skal ha bedre og mer informasjon enn deg selv, men det er klart det er jo samtidig en sånn risikoasymetri her da, at det er mye mer sårbar for veldig høye priser enn det er i hvert fall avslunnet. Så

Når jeg har sett på rentemarkedet, så har de av og til prøvd en sånn rentetakløsning. At du uansett ikke vil betale høyere rente enn det nivået, og de har vært forholdsvis høyt priser, vil jeg si. Så det har ikke vært gunstig å inngå de. Til forskjell fra for så vidt fastrentemarkedet, hvor det er mye lavere marginer rett og slett på. Så en ordinær fastrente kan det...

gitt til situasjoner, være ok å ta, i hvert fall hvis du ikke søver godt om noe, men i forhold til prisen, marginen utstedet har, mens strømmarkedet, der er jeg mer usikker på rett og slett

Det tar oss videre i neste spørsmål fra Jasmin som spør om det er fortsatt reelt å anta at spotpris er det rimeligste alternativ når det finnes mange kampanjer på fastprisavtaler hos diverse leverandører? Det er jo litt som du sier i analogien med rentemarkedet, så over tid vil spotpris lønne seg.

Og så kan man selvfølgelig være heldig med når man inngår en fastprisavtale og tjene godt på den, men her inngår du en avtale med en aktør som har bedre informasjon enn deg antageligvis.

Så du må jo tro at du skal slå markedet, for det er den sluttbrukerselskapet som inngår en fastprisavtale med deg, snur seg med en gang rundt i det finansielle kraftmarkedet og sikrer en margin på den prisen du har inngått en fastprisavtale på. Så fastpris på strøm fungerer litt som fastpris på renter? Veldig like.

Eilif, han tenker at jeg må spørre kraftbransjen om hvordan de ser på hvilke fordeler det er for dem at folk ikke da i anførselstegn sparer strøm og søker og produserer selv. Vil ikke de dra nytte av høyst mulig pris og etterspørsel? Må de reguleres ytterligere for å samarbeide med sluttbruker om egenproduksjon? Ja, de vil jo helt klart tjene på økt forbruk. Og så ser de jo også at

hele fokuset på sol er stert, og det har skjedd mye med stert fallende kostnader for solceller og batterier, sånn at det for flere er en interessant mulighet, og det har jo også ført til at noen av kraftselskapene

har begynt å tenke i de baner og tilbyr ulike produkter med solceller, og hvor de kjøper tilbake overskuddskraften til it-priser og så videre. Og det ligger også en del insentiver der ute fra myndighetene på reguleringssiden for de som produserer kraft selv, som slipper en del avgifter en stor kraftprodusent ville hatt tidligere.

Så insentiven og reguleringen er forsovet på plass, og vi ser jo at også kraftselskapene begynner å interessere seg for den delen av bransjen. Jeg lovte innledningsvis at vi skulle, Halger, skulle gi oss litt gode strømsparetips. Marius også må gjerne komme med det, for du viste meg en graf om at det koster nå ca. 100 kroner dagen for en vanlig gjennomsnittshusholdning i strøm. Det er jo ganske stivt. Ja, det er jo 3000 kroner stivt.

Så det kjennes jo allerede, og det vil kjennes enda mer utover høsten, selv om det er en normal fylling av normalt nedbør og så videre, så vil det kjennes til de grader i forhold til sist høst. Så du må jo se på tiltak, og du kan si det er mulig å dele de tiltakene i en gitt, altså for å få redusert strømregningen i to grader,

Det ene er tiltak for å få billigere strøm, og det andre er tiltak for å bruke mindre strøm. Og bare for å dra gjennom det, altså strømregningen din, den består jo da av tre elementer, kan du si. Det er nettleie, det er kraftprisen, som det er den vi har diskutert her, og statens avgifte. Og det kan godt være at staten

Det er jo en diskusjon om de skal redusere disse avgiftene nå, i hvert fall midlertidig. Men det skal du i ugangspunktet betale. Nettleier betaler jo til selskapet som eier strømnettet der de bor, og det er jo en monopolist. Så dette er kostnaden som du må ut med for å få strøm ført til boligen din.

Og den består da av en fast og variabel del. Men det er ikke noe du kan gjøre noe med i utgangspunktet, altså hvem du betaler nettleier til. Du kan heller ikke flytte ut av...

av Norge, eller det kan du jo, men det er et veldig drastisk tiltak for å få lavere strømfakturer, og det hjelper ikke om du, det hjelper ikke å flytte det nedover Europa heller. Nå må vi tilfellig flytte litt nord da, for i Nord-Norge så har de jo en helt andre prisa. Så det er jo en idé for, hvis du har høy formel så kan du få to flu i en smek og finne ut at det bør, så kan det være et argument nå. Men nei,

det er jo den siste kraftprisen du kan få billigere hvis du ser vekk ifra de store tingene som å lage et eget lille vannkraftverk eller sette solceller på taket ditt på den korte tidsrammen så kan du jo få en eller velge riktig strømavtale og så er det jo

Det har jo vært en mantra i mange år at folk bør gå på sportpris. Det har over tid vist seg å være gunstigst, og folk har jo gjort det faktisk også, viser jo statistikken fra SSB. Nå er det jo slik at hvis du valgte fastpris for et halvt år siden, så smiler du godt. Og det er klart en variabel kraftpris, den skrus jo opp.

er det hver 14. dag omtrent eller noe sånt, så det kan jo være litt tidssetterslep her som gjør at den variable prisen i det fall de siste ukene har vært mer gunstig enn å ligge på spot. Men vi vil jo tro da at

at historien vil gjenta seg at sportpris vil lønne seg. Så vi må vurdere det da. Vi har vært litt gjennom dette med fastpriskontrakter, maktspriskontrakter, skal ikke snakke så mye om det, men sjekk den kontrakten, sjekk den leverandøren du har per dag. Er det store faste avgifter for eksempel du betaler? Er det en type tullavgifter som at du ikke er på avtale skir og så videre? Ja.

gå gjennom dette rett og slett med den leverandøren du har og eventuelt bytte for det er ganske enkelt men det viktigste er jo rett og slett punkt 2 å bruke mindre strøm og fokusere på oppvarminger for det er det som trekker klart mest av prisen du betaler eller fakturen du betaler gjerne 50-60% av kraften er knyttet til det

Og under det er det jo type sånn belysning og alle de type ditter vi har. Men det er ikke på spardusja. Du kan selvfølgelig spare litt på å la oppvarsmaskinen gå på natta når strømmene er billigst. Men det er ikke der du virkelig henter din stor besparelse. Det er jo primært på de litt større tiltakene.

Og det som er kjipt med de er at de koster litt. Det billigste kanskje er luft-til-luft-varmepumpe. Det koster kanskje 20-25 000. Det gir en ganske stor besparelse, med mindre du bare lar inneklima være for 3-4 grader høyere enn det var før. For det ser vi jo. Det er klart at en del går i den fella, men isolert sett er luft-til-luft-varmepumpe dine penger undersøkte ganske grunnig tidligere. Det er kanskje mest effektivt.

strømtiltaket du kan ha. V har vært ofte da, når vi har undersøkt i den motsatte enden, og kan jo kanskje stille spørsmål om vi må se på de regnarkene igjen da, men det er klart, det stiger jo vedprisen nå, vil jeg tro, Arnes vedhageri. Det sitter ikke med de samme priserne som Hule han gjorde på samme tid i fjor. Så ha fokus på oppvarming,

sjekk om du kan installere en varmepumpe enkelt. Det er jo ganske lang tid nå etter hvert, for jeg tror at det er en del som ringer ned disse varmepumpeprodusentene. Og pass på også, uansett hva slags tiltak du gjør, om du kan få støtte via Innova. Jeg forventer jo nesten at de tar litt tak nå ganske snart. Om ikke annet så i hvert fall i statsbudsjettet får økonomien

økt tilskudd til opp... altså tiltak da via Innova sitt som budsjett som har vært litt slunkent, vil jeg si, på husholdningene sin siden de siste årene. Så... Pass på det. Nå er det jo litt interessant da. Når vi så mange har gått over til spotprisavtaler og som også med nye smartmålere gir times til times pris, så er det noen som har sett at

gitt deg råd til at den rett og slett, fordi det er vanligvis vel sagt, senkt temperaturen på natta. Der også tjener du en del penger. Men så vil noen argumentere imot og si at vel, hvis svingningene er såpass store og en husholdning har times til timepris, så vil det å faktisk kanskje til og med, eller i hvert fall ha minst like høy oppvarming på natta når prisen er lav

Og hvis du kan holde den varmen ut over dagen, vil kanskje være mer lønnsomt enn å senke temperaturen akkurat på natta, og så booste den voldsomt i 6-9 drager når du skal stå opp. Kanskje du har hjemmekontor, hva vet jeg.

Men det er jo ikke one size fits all, for det handler litt også om hvilken type hus du har, om det holder på varmen og så videre, men det er i hvert fall en ganske interessant betraktning. Hva tenker du på det, Vaisraven? Det har jeg ikke forsøkt å regne på, og tradisjonelt har vi hatt veldig små forskjeller mellom dag og natt i Norge, fordi vi har vannkraften, og den er det veldig enkelt å justere opp og ned til forbruket. Det koster nesten ingenting. Det er å åpne eller lukke luka litt mer tidligere,

Mens i kontinentale Europa, hvor du må skru av og på et gass- eller kullkraftverk for eksempel, er veldig dyrt, og det betyr jo at en del lar gasskraftverket gå på veldig lav produksjon riktig nok, men det går også om natta når nesten ingen bruker strøm. Og det har gjort at du har fått store prisforskjeller mellom dag og natt, og da har det helt klart vært et

Ja, en løsning for et sånt regnes det ikke, men i Norge og Norden er jeg mer usikker. Ja, jeg har sett også, i hvert fall på Sør-Norge, det har stabilisert seg litt mer. Det var en periode litt tidligere i...

Høst og våres tror jeg også. Det var veldig store skillnader her, mens nå er det ikke egentlig så veldig mange kroner forskjell på dag og natt. Så vi får se om vi følger litt med på akkurat det hvis det skulle være. Jeg løper i hvert fall bort til ladekabelen når jeg ser av og til, det hender av og til fortsatt at en stupe plutselig under...

altså med 50-60 øre noen få timer på natt, spesielt i helgene. Du som jobber med kraft hver eneste dag, tar du med deg hjem også, eller er du litt sånn geek på strømmebruket hjemme? Ja, jeg er ikke så veldig geek på sparinger kanskje, men det jeg gjør er jo å

å sjekke strømprisen jævnlig i avtalen min. Det gjør jeg faktisk, og er vel en sånn som hopper fra lokketilbud til lokketilbud. Ja. Og der får man berømme forbrukerrådet nå, som de har en strømprissammenligning. Men de har også en opsjon der nå hvor du kan få en SMS eller mail når lokketilbudet holder på å gå ut, så etter de seks månedene du har lovt en lav pris,

så får du en mail av forbrukerrådet om at nå er det på tide å sjekke kontrakten igjen. Det er genialt. Og det fikk jeg for en uke siden, så nå må jeg ut og se hvem jeg skal bytte til denne gangen. Veldig hyggelig å ha deg i studio, Marius, og takk til deg også, Halger, og

Magne har gjort en liten comeback bort der. Han som styrer strømmarkedet egentlig, det er Magne og hans podcastfingre. Husk å følge oss på Facebook, der heter vi pengerådet. Du kan også sende oss en melding hvis du har noen tilbakemeldinger på denne podcasten. Det kan du gjøre enten via e-post og tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook og Instagram. Vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar. Inntil da, vi høres. Ha det bra.

Takk for at du så på!