‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/22/2024

#370 Her får du fondene billigst

Podcasten drøfter kostnadene ved verdipapirfond og viser at samme fond kan ha svært ulike priser hos forskjellige tilbydere. Finanstilsynet har undersøkt priser og funnet betydelige forskjeller, spesielt når det gjelder aksjefond. KLP er billigst, men selger kun egne fond. Skagen, Storebrand og S-banken har generelt lavere priser, men DNB er også konkurransedyktig. Programlederne understreker at høye fondskostnader kan spise opp avkastningen over tid, og at en forskjell på 1 prosentpoeng kan utgjøre betydelige summer etter 20-30 år. De oppfordrer lytterne til å sammenligne fondspriser og vurdere å flytte sparepengene til billigere tilbydere.

00:02

Store prisforskjeller på verdipapirfond, KLP har laveste priser, men selger kun egne fond. Andre rimelige tilbydere inkluderer Skagen og S-Banken.

08:09

Forskjellen i fondskostnader kan utgjøre hundretusener over tid, med opptil kvart million i gevinst hos den billigste leverandøren over 30 år.

15:15

"Oppdatering planlagt, viktig å vurdere billigere alternativer for sparing for bedre avkastning og lavere kostnader."

20:31

Sammenligning av ulike fond og priser for å hjelpe lyttere med å velge riktig, med fokus på aksjefond og kombinasjonsfond.

Transkript

Samme fond kan koste nesten dobbelt så mye hos den dyreste som hos den billigste tilbyderen. Hvorfor er kostnader så viktig når du skal spare i fond, og hvor får man fondene billigst? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Ha det greit!

Finansstilsynet har jo akkurat i forrige uke undersøkt prisene på verdipapirfond fra ulike fondstilbydere. Det er altså 17 fondstilbydere og til sammen 67 verdipapirfond som inngår i undersøkelsen, blant annet aktive, passive, kombinasjonsfond og rentefond. Hva fant de ut?

Jo, det er en veldig grunnig og god undersøkelse som er gjennomført her, og de fant jo da ut at det var svært store prisforskjeller, også på ett og samme verdipapirfond. Så det er veldig viktig hvor du faktisk kjøper og eier fondene gjennom.

Same verdipapirfond, altså hvis du eier, la oss bare si at du eier et Odin Global, så kan det koste mer enn det dobbelte hos den dyreste tilbyderen enn hos den billigste tilbyderen. Altså du kan risikere å betale 1% i året hos den, eller forhåpentligvis 1% hos den billigste og kanskje 2% hos den dyreste. Og langsiktig sparing så vil jo dette gi en stor effekt som vi også skal komme til.

kommer nærmere inn på.

For da en tenkt kunde som tegner seg for 200 000 kroner i fond, Sparbanket Vest var dyrest, Sparbanket Sør nummer to, Danske Bank nummer tre, Nordea nummer fire og Eika-bankene nummer fem på lista du helst ikke vil være på. Så, til vinnerne. KLP, det er de som har lågest priser av samtlige tilbydere, men, og det er jo viktig, de selger jo ikke andre fond enn sine egne.

Og det jeg bare kan skyte inn også litt om, KLP, eller kommunal landspensjonskasse, er det ikke det det heter? Det er jo en, vi kan kalle det non-profit, men de er ikke profitsøkende på samme måte som en del av de andre bankene er. For de er jo eid av medlemmerne sine, eller pensjonsmedlemmer.

kunderne sine som i hovedsak er ansatt i kommunal sektor i det offentlige. Så vil de da, og de har jo lang historikk 75 år. Jeg så det, jeg har en kamerat som jobber i KLP med noe annet da. Han la ut at de feirer 75 år i 2024. Så da ble de grunnlagt i

1949 så er det for det er en spesiell bank altså i den forstanden, men de har jo

Selv om ikke nødvendigvis så mange har merket de før de siste årene på privatkundemarkedet, der har de jo tatt store andeler, spesielt for indexfondene sine, men de har ikke vært en stor aktør, spesielt ikke på markedsida i tidligere år, og

Men de har lang erfaring med forvaltning. For de forvalter jo pengene for sine pensjonistkunder, altså de som har innskudd pensjon der, ytelsespensjon der. De forvaltes jo gjerne av KLP sine egne fond. De er jo kanskje den mest erfarne indeksforvalteren faktisk i Norge. Og altså den billigste.

Men ulempen, selger bare egne fond. Hvis du skal sammenligne tilbydere som et bredt fondsutvalg, for det kan jo være en fordel for mange, så er det altså Skagen, Storebrand og S-Banken som har i snitt de laveste priserne,

Så dette er de tre S-ene som er best, eller nest best etter KLP, og så er det tett fylkt av Kron og Nordnet. Og dette er jo aktører som mange av pengerådets lyttere kjenner godt. Det er litt spesielle her at tre av de er eid av samme mor, eller store barn eier, og da både seg selv og selvfølgelig, eier Skagen og eier også Kron. S-banken er eid av DNB.

Mens Nordenett er eid av aksjonærene sine, altså i hovedsak er det vel en familie fra Sverige som eider Nordenett. Jeg har et litt morsomt poeng, eller enda et funder i denne undersøkelsen, og det er jo det at verdiparfyrfond som er forvaltet av

Nordea Funds, eller Danske Invest Asset Management, altså Danske Bank sin fondsforvalter, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning, altså dette fem kløvere, de har altså høyere priser i egne eller tilknyttet salgskanaler enn det prisen er hos flere konkurrerende tilbydere av de samme fondene.

Så det betyr da at kanskje, nå vet jeg ikke om det er konkret, men det kan være billigere å kjøpe et Nordea-fond hos DNB, eller i alle fall hos DNB-eidesbanken, enn å kjøpe dette fondet direkte hos Nordea. Og det er jo et paradoks da. De hevde jo da gjerne,

og prøve å selge enn dette, men det er at de har såkalt verdiøkende tjenester. Det er grunnen til at du skal betale litt mer, for eksempel. Det er også sånn at Nordea og Danske Bank, som er to av disse fem, de er jo også de eneste fondstilbyderne i denne undersøkelsen som ikke har erstattet

Den gamle prismodellen med den nye, hvor returprovisjonen betales tilbake til kunderne. Den nye prismodellen er jo, kort sagt, at du deler opp gebyr i to kunder.

Det ene går til fondet, det andre går til plattformen du kjøper fondet gjennom. Så hvis du eier for eksempel, ja, hvis du har kjøpt DNB Global Index hos Nordnet, så betaler jo du får så vidt du så betaler du et fondsgebyr til DNB, men også et lite til Nordnet for å benytte plattformen. Så, men

Prisen for egenforvalterfond er noe høyere hos disse tilbydene enn det er hos flere av konkurrenterne. Igjen dette samme, at det kan være dyrere å kjøpe direkte fra kjelden, og det er jo vanligvis litt rart. Har du outlets for eksempel, og går på, ja, den Vespia er kanskje et dårlig eksempel, der er det mye sånn ferdig, eller modeller som har gått ut av sortiment og så videre, men poenget er bare hvis du går til en outlet direktes,

direkte til kjeltene. Jeg er jo vant med kanskje å få litt bedre priser, men ikke nødvendigvis her. Vi har jo skrevet om dette med fondspriser og hvor viktig det er allerede i januar. Så dere som leser dine penger, da kommer jo selvfølgelig ikke dette her undersøkt som en sjokk på dere. Og da var det jo blant annet da, Nordea, i og med at de holder på den gamle pristrategien med returprovisjon, så

Så var det ikke bare litt billigere, ikke sant? Du fikk jo Nordea Stabile Aksje Global. Var det ikke noe sånt den heter? Jo. Det kostet 1,50 hos Nordea, og så kostet det 1,19 og 1,20 hos Nordnet og S-Banken. Ja, ikke sant?

Ikke sant? Nå så jeg feil. Det koster enda mer. Det koster 1,04 og 1,05 hos Nordnet og S-Banken. Så jeg krysser her. Men det er jo et halvt prosentpoeng, ikke sant? Og det betyr jo kjempe mye. Ja, det gjør det. Vi kan jo gjerne ta igjennom hvor mye dette faktisk kan utgjøre.

Finansdelsynet har også laget et regnestykke konkret for prisforskjellen i verdifondet Odin Global, som er altså ikke et indeksfond, det er et aktivt forvaltet globalt aksjefond. Det vil altså si at de prøver hver dag å...

slå markedet og kjøpe jo da ikke slavisk bare de samme aksjene som vekter høyt i verdensindeksen, som det kalles. Hvis de synes Apple er alt for dyr, eller Microsoft for den saks skole, som er verdens mest verdifulle selskapet, hvis de synes at det er en alt for dyr aksje, så kan det være at de kutter den ut og kjøper noe annet i stedet for. Et indeksfond kan jo aldri gjøre det.

De kan nok synes kanskje at Apple er for dyre, men de er nødt til å eie det, fordi det er sånn de er skrudd sammen, at de må eie akkurat de samme aksjene i den samme vekningen som indeksen de faktisk følger. Og Odin Global, det har jo altså, bare for å ta spennende i kostnaden, den

Billigste leverandøren, nå har jeg nevnt de for så vidt, men akkurat for Odin Global, så er det Skagen og Storbrann som var blant de fem kløvere. Husk også at KLP ikke er billig for Odin Global, fordi de har det ikke, Odin Global. De har kun KLP sin fond. Så Skagen og Storbrann, de betaler 0,96% for å eie Odin Global i et år.

S-banken, de tar 1,06. Kron tar en blank. Nordnet 1,04. DNB, ganske billig, 1,05. Så det er en samling i bånd, eller samling i topp kanskje, som er ganske konsentrert. Sparbank 1, S-bank 1,15. Sparbanken sør og øst 1,15. S-bank 1,15.

Og husker jo ikke helt Odin, er det fortsatt EIDA-sparbank 1? Gruppen er det ikke det? Det tror jeg. Så her ser vi et eksempel på forsovet at du får det ikke billigere nødvendigvis hvis du kjører oppe direkte fra Eiger. Sparbankene i Eiger-gruppen, det er det faktisk 1,10% av en eller annen grunn billigere der. Nordea, 1,51%. Sparbanken Vest, 1,80%.

Kjøper du det direkte av Odin Forvaltning, så er det litt feil da. Kjøper du av eieren, så blir det dyrt. Kjøper du direkte av Odin Forvaltning, selv så er det 1,05 i følge denne undersøkelsen. Og så har du den dyreste leverandøren, 2 blank i Danske Bank. Fy! Så det skiller altså i evig kante av 1 prosentpoeng. Og vi kan jo bare legge til dette her, det.

på en prikk det samme fondet ingen forskjell på den det er som å kjøpe en lite melk på bestillingsstasjonen kontra å kjøpe den på Rema 1000 varen du får er den samme men prisen du betaler for den er forskjellig og hva betyr dette her over tid da? det skal jeg fortelle deg noe annet enn det er over tid som er poenget her vi sier at du skal spare i fond lenge det er kjempebra å spare i fond lenge det er ikke lurt å spare kjempelenge i fond med høye kostnader

Jo, det er lurt, men det er ikke det lureste der. Nei. Engangsinskudd, 200 000 kroner. Så det er 200 000 vi tenker på her. Allerede på ett år så vil jo den forskjellen på 1%-poeng utgjøre mer enn 1%-poeng utgjøre

2.187 kroner mellom den dyreste og den billigste. Så hvis du plasserer 200.000 hos den dyreste leverandøren, så betaler du 4.200 kroner første året hos den dyreste, som da var vel Danske Bank, mens de to billigste krever bare 2.014 av deg.

Også som du var inne på, hva blir det når du eier det over mange år? Da må vi også naturlig nok legge inn en forventet årlig avkastning. Det vil jeg også si, naturlig nok at gebirforskjellen blir økt fordi at beløpet som står inne i fondene øker.

Antas 6% årlig avkastning i fondet før fratrekk for pris. Da er plattformgebyret også trukket fra investert kapital. Og så er det noen tekniske greier her, men poenget i hvert fall,

Hvis du har dette stående inn i ti år, så er forskjellen mellom dyrest og billigst 32 488. Har du det i 20 år, så er forskjellen drøyt 100 000. Og har du pengene stående i 30 år, kan høyres lenge ut, men det er klart at hvis du begynner å spare når du er 30-40, så vil du jo da, når du blir pensjonist, ha...

233 599 færre kroner å bruke hvis du plasserer deg hos den dyreste fondstilbyderen sammenlignet med den billigste. Så nesten en kvart million kroner i forskjeller på den dyreste og billigste hvis du sparer dette over 30 år og

Grunnen er selvfølgelig rentesrenteeffekten av at du lar færre krone gå til fondstilbyder og lar mer krone gå i faktisk fondet ditt som forrenter seg. Og professor da i finansvenn og Trond Østkland har jo sagt til oss tidligere i en sak at så mye som 25% av avkastning kan forsvinne rett og slett i kostnadera over 20-30 år.

Så jo lengre perspektiv du har på dette her, jo viktigere blir det å holde kostnadene så lave som mulig. Ja, det er helt riktig. Finansierne påpeker også at det er jo noen fannstilbidra, det er veldigvis ikke så mange, som også krever faktisk et årlig kontogubyr for å ha en aksjesparkonto eller en VPS-konto. Dette er da ikke tatt med i undersøkelsen. Og

Og de sier også at de planlegger en oppdatering under søkelsen i løpet av antallår 2024. Det er bra, fordi at dette trenger vi. Og mye av poenget når direktør Bellamy la frem dette også i pressekonferanse, var jo at hun trodde jo ikke, og det støtte jeg fylte helt, at folk er klare ved denne store forskjellen. For da hadde de nok flyttet sparepengene sine til billigere leverandører. For folkens, de får jo ikke nødvendigvis mer

får pengene, eller du får jo definitivt mindre for pengene hvis du lar det stå hos en av de etablerte aktørene. Og grunnen til at de står der er jo gjerne at man tenker at det er smart å ha alt bedt sted. Eller at det er ekhet, eller bare rett og slett at man ikke har gjort noe, han bare har begynt å spare i egen bank. Og vet du hva, Andreas, det heier jeg egentlig på. Hvis du på en måte synes det er vanskelig å begynne med sparing, gjerne spar og begynn der i egen bank.

Og hvis du er fornøyd med utvalg, hvis du er fornøyd med service, hvis du er fornøyd med grensesnittet og om muligheten til å betjene sparingen din, og hvis du synes det er helt tip-top, kan godt være du skal være der. Men da bør du merke deg at du betaler antagelig mer for det, i hvert fall i en del av de store bankene, enn hvis du flytter til en av de mindre. Er det noen heterlige unntak også blant de store? DNB er jo

Men av og til utskilt, her hadde jeg en ganske bra lesning. Det kunne vært bedre. Jeg setter jo veldig pris på å ha alt på ett sted. Og jeg kan forstå de som liker å ha tingene sine, ha en sånn alt i ett bank. Og det er jo...

I denne undersøkelsen også, så er det jo for eksempel S-banken, som er jo en alltid et bank, men som kanskje har blitt litt vingeklippet litt, og blitt litt mindre attraktivt enn det det har vært før. De har et bredt fondsutvalg, billig, men også bank, bolån,

ikke ungdomskort lenger, men du kan jo få kort fra 15 år, så de har liksom en pakke da, som gjør at du kan klare deg med dem. Men kan jeg da spørre, for jeg er jo i og for seg enig i det, altså jeg har jo

Selv, brukskonto og sparinger i S-banken, og du kan si at det er jo, nå snakker vi jo om to flyene som jeg ikke får sovet, altså det har vært og jeg fortsatt synes er ganske en brukervennlig bank, og de har en god spareplattform. Men hvis du ikke hadde hatt så gode priser eller så godt utvalg, så hadde jeg ikke flyttet. Hva synes du er den

største verdien vi har i alt i ett bank? Altså sparing også i den samme banken som du bruker det vanlig? Nei, jeg... Fordi hva er den største verdien? Det er mindre ting å forholde seg til. Det er liksom en... Du må ha to apper da, så det er et dårlig argument egentlig for min del. Du må både ha den spare-appen og DNB-appen.

Men hvis du logger deg inn, hvis du er 200 år sånn som meg, og kanskje bruker nettbanken av og til. Det er årevis siden jeg har vært i nettbanken. Åja, du er det, ja. Nei, kanskje hvis jeg måtte signere noe boligomspapir for cirka tre år siden. Men hvis du er inne i DNB-appen, så er det ikke en direkte overgang der til sparing? Det tror jeg det er, faktisk. Så du går an, men du må over i en annen app?

Det er veldig brukvennlig. Jeg har jo noen unger også som jeg har bankkonto til, får fint oversikt. Min samboer har alltid samme bank, så det er veldig smooth og veldig greit. Men selvfølgelig, vi får jo konkurransediktige låner også. Husk, de rentene de opplyser om i finansplanen for eksempel, er jo ikke nødvendigvis de rentene man får. Du må jo forhandle rentene dine litt, og vi har jo opplevd at

den bævvært vil ville der da når du har gode argumenter. Det vil si jeg flytter argumentet. Det er jo et veldig godt argument. Og det har priser som jeg synes er jeg er utrolig kjedelig fondsparer. Jeg sparer i ett fond med global index. Om jeg betaler 0,20 for det et sted eller 0,18 for det så driter jeg egentlig i det. Og aksjer har jeg ikke lov til å ha uansett. Så det er ikke en problemstilling for meg. Det er bare...

Problemfritt og greit, tenker jeg. Og så kan man jo se på utbyttende DNB skal betale, hvor mye, hvor bra DNB-markedet gjør det, og så kan du bli rasende på grunn av det også. Så det er jo muligheter for å bli forbanna hvis man vil det også.

Men kan det komme med argument for å utøve eventuelt prisforskjell og ikke ha alt i en bank? Jeg er ikke sikker, kanskje jo. Nei, jeg tenker jo at hvis du da, hver gang du er i nettbanken, nå er det jo riktig nok sånn i S-banken at du må liksom litt scrolle litt nedover, så kommer du til sparoversikten. Og da ser du hva fondene dine går i.

da er det ikke nødvendigvis en fordel. Fordi av og til kan det være godt å ha en armlengdes avstand til fondene, spesielt når det går nedover. Da er det ganske greit at du må logge deg inn på en annen plattform, kanskje, for å se hvor rødt det er. Fordi hvis det ikke er, så kan det være at du blir lokket til å gjøre noen dårlige...

dårlige salg, rett og slett. Men for all del, man kjenner jo selv på hvem man er. Jeg har gått i lærosnæring siden 2016, så jeg ser ikke på sånne ting. Og skader. Jeg skader rett og slett, selv om jeg går inn og titter, og jeg synes jo det er mange banker, eller sånn, jeg synes jo for eksempel det bulderøs virker veldig spennende. Det har jo litt sånn med leken og

og artig tilnærming til dette med mobilbank og app og sånne ting men de har også på andre siden fondsløsning som jeg har lov å sette noen spørsmål som gjør at jeg synes ikke det er noe synes ikke det er noe grunnlag forløpig for meg da å bytte over til ditt så sant jeg ikke får kjempe mye billigere lån der og det kommer jeg ikke til å få det er jeg ganske sikker på jeg vil jo også faktisk anbefale du som hører på

å gå inn på denne oversikten til finansstyrelsen din. Vi har fokusert en del på aksjefond. Det er der de største forskjellene ligger. Men

Og spesielt aktive fond, nevnte jo Odin Global, men de har også en selvfølgelig nøvesikt over de mest populære globale fondene. Andreas Øy skriver om artiklet om dette tidligere, der han har vist hvor stor forskjell det er på de ulike. Men DNB Global Index for eksempel varierer altså mellom 0,20 til 0,40 fond.

Det er Sparbanken jeg ikke er de dyreste, og det er vel da DNB S-banken som er de billigste.

Hvis KLP aksjeglobalindeks, ja, der er endelig da KLP den billigste. Faktisk også Nordea er billigere på å kjøpe av KLP aksjeglobalindeks 0,18 i både KLP og Nordea, mens Svimlandet vil jeg nesten si, ja det gjelder både for DNB globalindeks, men også KLP aksjeglobalindeks,

0,50 for Sparbakken 1 Sør-Øst. Det er for dyrt, folkens, eller dere i Sparbakken 1 Sør-Øst.

Når det gjelder kombinasjonsfond, også der store variasjoner. Et populært fond som for eksempel DNB Aktiv 50, ja, mellom 1,27 prosent i alle de fra Eika-fondene, og ned i 0,92 i DNB. Rentefond, der er det jo

rart å ta så store gebyr for akkurat det, men det blir gjort. Altså, for eksempel, ja, hvis jeg ikke tar DNB... Jo, jeg synes det er interessant, det er DNB aktiv rente, 0,27% i S-banken og 0,41% i DNB.

Det var litt morsomt. Ja, det heter dere i Østbanken. Dere har altså langt bedre priser enn i Mobanken. Ja, så er det jo sånn for så vidt også Storbanen kortkredit. Er det kortfond det? Nei, det var ikke stor variasjon av det.

Mens KLP-likviditet er også et ganske populært fond. Mellom 0,10 og 0,20 kroner er dyresfakret det fondet. Mens DNB og KLP selv selvfølgelig er billigst. Jeg kan jo bare legge til Odin-likviditet, 0,19 hos S-Banken.

og nettesum av 0, hvis jeg ser riktig her nå, 0,70 hos Sparbank Nest. Ja. Det er ganske stor forskjell, ja. Det er det.

Så kostnader, det er viktig, spesielt hvis du skal spare over lengre tid. Vi må gi liten 100, synes jeg, til Finansstyrelsen her, for det er en veldig ryddig og veldig enkel og grei undersøkelse. Her er det samme fondet, det koster så mye der, så mye der, så mye der. Det er ingenting å argumentere imot. Og med eksempelet, og ikke minst den veldig fine og oversiktlige oversikt, så

Så bruk den når dere skal tenke på det, når dere skal velge hvor dere skal bytte sparepengene, altså fondspengene dere i. Emtøk, så kan du lese den samme saken to måneder før i dine penger, og så kan du jo være litt på å forske da, ikke sant? Ja.

Bra, vi setter strek der. Takk skal du ha, Geir. Produsent er Magne Antonsen som vanlig. Andreas Fredriksen heter jeg. Vi høres igjen på hva blir det da? Det blir jo på tirsdag, over helgen. Da er det spørsmål og svar på podd.me. Så har du ikke podd i allmang, så burde du få en offer der svarer vi på så mange morsomme spørsmål. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nemnt i episoden

Finansstilsynet

En norsk myndighet som regulerer finansmarkedet, utførte en undersøkelse om fondspriser.

Pengerådet

En podcast laget av Dine Penger og VG som gir økonomiske råd.

Dinepenger

En norsk nettside og tjeneste som tilbyr økonomiske råd og tjenester til abonnenter.

En norsk avis som samarbeider med Dine Penger om Pengerådet.

Odin Global

Et aktivt forvaltet globalt aksjefond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

KLP

En pensjonskasse som tilbyr fond, og som er den billigste tilbyderen i undersøkelsen.

Kommunal Landspensjonskasse

En annen betegnelse for KLP.

Skagen

En fondsforvalter som er blant de billigste tilbyderne i undersøkelsen.

Storebrand

En fondsforvalter som er blant de billigste tilbyderne i undersøkelsen.

S-banken

En bank som er blant de billigste tilbyderne i undersøkelsen.

Kron

En fondsforvalter som er blant de billigste tilbyderne i undersøkelsen.

Nordnet

En fondsforvalter som er blant de billigste tilbyderne i undersøkelsen.

DNB

En stor norsk bank som også tilbyr fond.

Nordea

En stor norsk bank som også tilbyr fond.

Danske Bank

En stor norsk bank som også tilbyr fond, og den dyreste tilbyderen i undersøkelsen.

Sparbank 1

En bankgruppe som tilbyr fond.

Sparbanken Vest

En bank i Sparbank 1-gruppen som er blant de dyreste tilbyderne i undersøkelsen.

Sparbanken Sør

En bank i Sparbank 1-gruppen som er blant de dyreste tilbyderne i undersøkelsen.

Eika-bankene

En bankgruppe som tilbyr fond.

Eika Kapitalforvaltning

En fondsforvalter som er eid av Eika-bankene.

Holberg Fondsforvaltning

En fondsforvalter som ble nevnt i sammenheng med prissammenligning.

Alfred Berg Kapitalforvaltning

En fondsforvalter som ble nevnt i sammenheng med prissammenligning.

Nordea Funds

En fondsforvalter som er eid av Nordea.

Danske Invest Asset Management

En fondsforvalter som er eid av Danske Bank.

DNB Global Index

Et indeksfond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

KLP Aksjeglobalindeks

Et indeksfond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

DNB Aktiv 50

Et kombinasjonsfond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

DNB Aktiv Rente

Et rentefond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

KLP-likviditet

Et likviditetsfond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

Odin-likviditet

Et likviditetsfond som ble brukt som eksempel på prisforskjeller.

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Producer

Økte renter, høyere priser og en dyr strømvinter slår ulikt for ulike familier. Noen rammes hardt mens andre knapt merker dyrtiden. Hvordan skal du takle økonomien i 2024 hvis lyset blinker rødt, gult eller grønt? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

Lastar