‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

10/26/2023

#353 Slik får du best rente

Bolånsrentene stiger, og det er viktig å finne den beste renten for å spare penger. Sindre Nåss fra Renteradar.no forklarer hvordan man kan finne og forhandle om den beste renten. Han forteller at de har sett en økning i byttetilbøyeligheten til kunder, og at det er mulig å spare penger ved å flytte bolånet til en annen bank. Sindre påpeker at det er spesielt viktig å sjekke renten på innskuddskontoen, da bankene har en tendens til å øke utlånsrentene mer enn innskuddsrentene.

00:02

Søk de beste bolånsrentene og spar penger; lær hvordan man får det beste tilbudet med Renteradar, en forbrukertjeneste.

04:17

Mange banker øker nå rentene for boligkunder, med varslede økninger og kommende justeringer i rentesatser fra Norges Bank.

08:18

Hjemmebankkunder kan spare mye ved å bytte til beste tilbud, men mange er for lojale og trenger konkrete tilbud fra andre banker.

13:46

Eldre kunder med lav belåningsgrad har større besparelser ved å bytte til digitalbanker, mens yngre kunder ofte ikke tjener på bankbytte.

16:47

Banker øker sine inntekter ved å tilby lavere innskuddsrenter enn utlånsrenter, men færre kunder flytter penger for bedre betingelser.

Transkript

Nemnt i episoden

Bolånsrenter

Bolånsrentene stiger og det er viktig å finne den beste renten for å spare penger.

Renteøkninger

Bankene øker rentene, og dette fører til at folk må betale mer for lånene sine.

Renteradar.no

En tjeneste som hjelper folk med å finne og forhandle om den beste renten på bolån.

Sindre Nåss

Gründer og markedsjef i Renteradar.no, som gir råd om bolånrenter.

Dine penger

Et nettsted som gir økonomiske råd og har laget podcasten Pengerådet.

VG

En avis som har laget podcasten Pengerådet sammen med Dine penger.

BankID

Et system for elektronisk identifikasjon som brukes for å logge inn på tjenester.

DNB

En bank som ikke er integrert i Renteradars automatiske innhentingsfunksjon.

Finansportalen

En nettside som viser en oversikt over de beste bolånsrentene i markedet.

Fana Sparbank Himla

En bank med den laveste bolånsrenten i følge Finansportalen.

Statens pensjonskasse

En pensjonskasse for statsansatte.

Nordea

En bank som tilbyr både flytende og fastrente på innskudd.

Sparbank 1

En bank som tilbyr både flytende og fastrente på innskudd.

Handelsbanken

En bank som tilbyr en fagforeningsavtale.

Danske Bank

En bank som tilbyr en fagforeningsavtale.

Nibo

En bank som tilbyr en bestemt type rente.

LO

En fagforening som har en avtale med en bank.

Sparbankstiftelsen

En stiftelse som kjøpte et maleri til Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet

Et museum som kjøpte et maleri fra Sparbankstiftelsen.

FinansNorge

En bransjeorganisasjon for finansinstitusjoner i Norge.

Kvartalssesongen

En periode da selskapene rapporterer sine økonomiske resultater.

Netto renteintakter

En indikasjon på hvor mye penger bankene tjener på utlån.

Innskuddsrente

Renten som bankene betaler på innskudd.

Utlandsrente

Renten som bankene betaler på lån fra utlandet.

Aksjonerende

Personer som eier aksjer i et selskap.

Staten

Den største eieren i DNB.

Bilånsrente

Renten som bankene betaler på bilån.

Forbrukslånsrente

Renten som bankene betaler på forbrukslån.

Equinor

Et norsk oljeselskap.

Intrum

Et selskap som driver med inkasso.

Amerikansk statsobligasjon

En type obligasjon som er utgitt av den amerikanske regjeringen.

Aksjemarkedet

Et marked for kjøp og salg av aksjer.

Amerikansk sentralbank

Den amerikanske sentralbanken, som setter renten i USA.

Boliglandsmarkedet

Et marked for kjøp og salg av boliger.

Deltakarar

host

Hallgeir Kvadsheim

host

Andreas W. Fredriksen

guest

Sindre Nåss

Lignende

Lastar

Bolånsrentene tar en stadig større del av inntektene til norske boligeire. Da kan man spare mye penger på å unngå å betale for mye i renter. Hvor får man de beste bolånsrentene nå, og hva kan du gjøre for å få akkurat den renta? Pengerådet er laget av Dine penger og VG.

Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Det er tema for dagens episode av Pengerådet, og Halge, vi har med oss en gjest, vi kan introdusere han med en gang, for tredje gang i Pengerådet, Sindre Nåss, gründer og markedsjef i Renteradar. Velkommen. Tusen takk. Og for de som ikke vet hva Renteradar er, kan ikke du si, bare kort fortelle hva det er for noe?

Ja, Renterad er en forbrukertjeneste med fokus på bolån, hvor man enkelt kan få oversikt over sine betingelser sammenlignet med de beste tilbudene i markedet. Så du får oversikt, du kan se hvilke banker det eventuelt dønner seg å bytte til, og så har vi en forhandlingsfunksjon, en automatisk forhandlingsfunksjon, så du kan forhandle med egen bank, som gjør det litt lettere enn å kanskje ta opp telefonen selv og ringe banken.

De tidligere gangene du har vært her, så har vel rentene jo vært på 1-2%. Har du merket noen stor tilstrømning av nye kunder? Ja, det har vi definitivt gjort. Så vi har akkurat passert 150 000 registrerte brukere på tjenesten.

Så det er en dobling det siste året. Så vi har merket en voldsom pågang nå, egentlig gjennom hele det siste året, og særlig etter sommeren. Det synes jeg er kult med, det første jeg merker når han logger seg inn med bank-ID, er jo at han da kan få

vite hvor mye rentene selv har i banken sin. I alle fall i de fleste banker, er det ikke det? Hvis du er kunde i de fleste banker, er det noen banker som ikke kan finne deg ut gjennom dere?

Ja, altså vi har en løsning for begge der. Enten så velger du å legge igjen lånedata selv, det er en ganske enkel løsning å gå, men en av de enklere er det å velge automatisk innhenting som vi har laget, hvor vi har mot de fleste banker. Noen banker vi mangler, vi mangler DNB dessverre, og noen andre mindre banker. Og så er det slik at...

fortsatt så er det BankID på mobil, som er på den, eller BankID app i Nordea, eller Sparbank 1, for å ha den automatiske innhentingen.

Men vi jobber med å utvide dette her, så i løpet av neste år så regner vi at vi har støtte for alle banker. Og spesielt nå når rentene har gått så mye opp og endret seg såpass ofte, så mister den jo fort oversikt over hvilke slags rentene den selv har, og så må den gå inn da i banken sin, og det har jeg gjort det selv, jeg har prøvd å finne ut og har klart det, for all del. Men det er ikke sånn like

rett frem og finne ut hvilken rente du faktisk betaler. Du må gå inn på lånet i nettbanken, og så må du prøve å finne deg frem til pris eller vilkår, og så til slutt så finner du den. Men altså her kan du jo bare...

birente radar spore opp hvilken rente du har akkurat nå. Så det synes jeg er veldig kutt. Og med alle de renteevningene du har hatt, så er det jo litt kaotisk kanskje å finne ut hvilken rente man... Man kan kanskje finne ut den man betalte på forrige måte, men

Det ligger jo en renteving til, som ikke har blitt effektuert enda, om ikke to. Det vi gjør på Renteradar er at vi prøver å samlinge epler med epler. Vi justerer brukernes rente ut fra det vi regner med at rentenemts kommer til å bli, basert på det som er kommunisert fra bankene.

Det samme gjør vi med alle tilbudene, for det er en del tilbud som blir oppdatert med en gang, og så er det noen tilbud som blir oppdatert senere. Dette bruker vi ganske mye tid på å justere og sørge for at vi gir et mest mulig riktig bilde for brukeren på tjenesten.

Så akkurat nå, denne uken, og as we speak, så øker renten til mange boligkunder, fordi at denne uken er det de største bankene og mange av sparebankene effektuerer renteøkningen som ble kommunisert helt tilbake i august. For det er jo sånn at det er nå åtte ukers varslingsfrist fra bankene kommuniserer hentningene til at det blir faktisk gjort, altså effektuert.

Og i tillegg så er det en renteheving til som ikke har blitt effektuert. Og den kommer da i månedsskiftet november-desember. Så det er ikke lett å holde oversikten her. Jeg snakker til og med med bankansatte som har det problemet med å holde oversikten på alt som er der ute nå. Så det er krevende, og så prøver vi å gjøre det her mest mulig riktig oversikt på tjenestene våre etterhånden.

Da har du jo en fin innsikt i hva folk betaler for bolån sitt. Hva ligger gjennomsnittsrenta på, blant deres kunder? Gjennomsnittsrenten nå, før denne renteøkningen som ble effektuert akkurat nå, så lå den på ca. 5,3% årlig effektiv rente.

Og så vil nok den da stige til litt over 5,5% nå. Vi ser at bankene stort sett, at ca. 90% av rentehevingen blir overført på bordnadskundene, og det tror vi også skjer nå.

Og så får vi en renteheving til i månedskiftet november-desember, og da vil vi begynne å komme opp i 5,75-5,8 prosent. Og så er det jo spørsmålet, kommer det en renteheving til i desember fra Norges Bank?

Hvis det skjer, som Norges Bank sa at det var stor sannsynlighet for at det ville bli, så snakker vi da med boligavsrenten når vi kommer litt godt opp på nyåret på 6 prosent. Men akkurat, i hvert fall forrige uke, så var den på 5,3 prosent. I deres system, hva er den beste boligavsrenten dere har notert? Jeg antar at dere ikke har SPK og sånt inne i systemene deres. Nei, vi tar og fjerner de som er på en måte...

Lengst unna kan det også være folk som jobber i bank, som har ansattevilkår og så videre. Men de beste rentene nå ligger stort sett rundt 5%. Det ser vi også på oversikten til Finansportalen. På topp der er det underbruket av Fana Sparbank Himla, som da har en

effektivt rundt 5,07 prosent som er best. Men det er jo fortsatt 1 prosentpoeng over statens pensjonskassa. Så det beste rådet for statsansatte må vel jo komme seg dit. Men det er jo et halvt års behandlingstid. De såt noe på nye lånekunder nå. Og i tillegg så ligger de jo fire måneder eller noe sånt bak vanlige banker på

på når de endrer rentene sine, altså det er et etterslepp på fire måneder sammenlignet med vanlige banker. Og grunnen til det er jo at for det første så

så bruker de jo da, de har en ganske rigid måte å beregne den renta på, det er ikke ut fra markedet, eller det er for så vidt indirekte ut fra markedet, men de tar utgangspunkt i den såkalt enorm renta, som beregnes ut fra de fem beste boliglånsrentene. Og den beregningen skjer da seks ganger i året, med en observasjonsperiode som det heter, på to måneder.

Når den observasjonsperioden er ferdig, så går det ytterligere to måneder før den nye rentaetrærer i kraft. Så de ligger ganske lenge bak. Så denne forskjellen på 1 prosentpoeng, den vil jo da, når alle renteøkningene er ferdige, når det måtte være, da vil jo den snevre seg inn. I snitt skal jo normrenta ligge 0,15 prosentpoeng

altså under de der beste boliglandsrentene. Så det skal ikke være så store forskjellinger.

Men det er jo, som jeg sa i innledningen, det er jo selv om de rentene som oppgår i finansportalen, det er jo ikke nødvendigvis den renten folk har. Og det er jo et stort sparepontsosialet bare med å få kuttet renta si med 0,25 prosentpoeng. Hvis dere har et eksempel på hva vil det for et bolånehalge på 2 millioner, hva vil en rentenegang på 0,25 prosentpoeng ha å si? Tar du den på strak arm?

Ja, 5000 kroner før skatter. Så får du jo litt rønte for dag, så det er jo enig i 4000 reelt sett per år. Så det er penger det. Jeg kan jo legge til at vi har jo tall på hva våre brukere i snitt kan spare på bolånet sammenlignet med beste tilbud som de antageligvis vil kunne få i en bank.

Og over tid har det vært ganske konstant. Det ligger litt over 0,3 prosentpoeng. Og så ligger gjennomsnittslånet på litt over 3 millioner. Så gjennomsnittsbrukeren kan spare ca. 10 000 kroner på å flytte bolånet til beste bank. Vi skal snakke litt om hvordan man kan få det til også.

Er det fortsatt sånn, selv med høye renter, at man er for lojale til de bankene man har? Altid hatt den banken der, den er trygg og god. At man er altfor lojale, og litt kanskje litt redd for å bytte bank? Ja, det er i hvert fall vårt inntrykk. Det virker som byttetilbøyeligheten, hvis man skal kalle det det, er på vei opp. Det gjør vi litt...

analyser på ved tjenesten vår. Vi har sett at det er flere brukere nå som sjekker ut andre bankers tilbud. Så det har egentlig dobblet seg det siste året, så det er på vei opp. Men vi ser jo fortsatt at hvis du ser på det som markedsandeler og sånn på banker da, så er det nok litt mer bevegelser enn det har vært

tidligere, men er fortsatt ganske stabilt. Så ja, folk er fortsatt altfor nøyale etter vår mening på å beholde banken de har, selv om de kan spare mye på å bytte.

Så å få kuttet renta si med 0,3 prosentpoeng, det tror jeg de aller fleste har lyst til. Men hvordan skal man få det til da? Man kan jo benytte en tjeneste sånn som dere har.

skjer det da automatisk at du sender en forespørsel til en bank og så slipper du å snakke med noen som helst? Ja, så det er det som skjer på tjenesten vår, at vi lager en spesialt delpasset melding som går til banken, og hvor vi henviser til beste tilbud og ber om at de helst skal matche den renten. Så er det kanskje ikke alle som får matchet

tilbud, men veldig mange får litt lavere rente. Ofte så møter banken litt på halvveien. Så det er veldig effektivt. Så

Så det er det det handler om. Men det å gå til banken sin og bare si, hei, jeg er jo en god kunde, kan ikke jeg få din laverente? Det fører ofte ikke så veldig bra frem. Du bør ha konkrete tilbud å vise til fra andre banker, og si at dette tilbudet kan jeg antagelig få. Gi meg en laverente, ellers så...

søke av med å låne et annet sted. Ja, for man hører jo masse strategier om at man skal ringe banken, man skal begynne å snakke om Nibo-renta, man skal snakke om det ene med det andre, men min erfaring er at det hører de aldri på. Men kommer du med et annet tilbud fra en annen bank, så er det liksom det, the nuclear option, da er det alvor. Er det noe inntrykk til oss her, Alger? Jo, absolutt. Altså, du må ha

Det hjelper i hvert fall voldsomt hvis du har noe konkret å vifte med, hvis det er et konkret rentetilbud fra noen andre. Eller at det er såpass konkret at du kan vise at du er fagforeningsmedlem, for eksempel. Du kan få et bedre tilbud gjennom den avtalen som fagforeningen din har med en annen bank, en konkurrerende bank. Det kan være mange som ikke ønsker å flytte, men de er fagforeningsmedlem i fagforeningen.

Nå er for eksempel DNB-kunder unge LO-medlemmer, og så kan de da vise at de faktisk kan få en mye bedre rente i en av de større sparebankene, bankene, ved å vifte med medlemskontingenten sin. Og det kan være nok. Er det noen aldersforskjeller på folk som betaler? Er det sånn at jo eldre du er, jo høyere rente betaler du, og jo yngre, jo lavere rente betaler du? Det er helt riktig, ja.

noe som er litt paradoks, fordi de unge kundene har jo ofte høyere belåningsgrad, som det heter. Det vil si at de har...

større lån i forhold til boligverdien enn de eldre har, for de har jo betalt ned på lånet og ofte opplevd at boligen har steget i verdi. Og det skyldes at det er om de unge at konkurransen står i bankmarkedet, fordi bankene vet at hvis de får tiltrukket seg unge kunder, og det er ofte da i forbindelse med

Det første bolånskjøpet da, når de tar opp bolån for første gang, så blir de ofte i banken livet ut. Og så har de veldig gode betingelser en del år, og så begynner banken å skru opp betingelsene etter hvert når de blir eldre. Så

Så vi ser jo at de unge kundene som er høyt belånt, de har ofte lite å spare på å bytte bank. Der har stort sett de fleste banker gode betingelser. Og det er ofte også for de litt vanskeligere å faktisk flytte boliglånet nå, fordi da må du gjennom en ny kreditkalkyle, og det er ikke nødvendigvis at de kommer like godt ut nå som de gjorde for et par år siden. Så det er de eldre kundene med lav belåningsgrad, der

Det er de som kan spare mest, det har vi tål på. De kan spare mye mer enn de unge, og de kan også flytte lånet sitt veldig ofte til for eksempel disse digitalbankene, som gir spesielt gode betingelser for de med lavere låningsgrad.

Så jeg spekulerer nok de tradisjonelle bankene at det sitter litt langt innofte for de eldre å faktisk gjøre det. Ja, vi har hatt lånene våre i den sparebanken alle år, og de sponser idrettsanlegget, og de sponser liten datten. Hvis jeg sier opp bolånet mitt, så forsvinner kontoret fra bygda mi. Det høres litt klisjefullt ut, men jeg tror det er reelt for ganske mange. Jeg kan se at, var ikke Sparbankstiftelsen...

nylig som kjøpte et maleri til Nasjonalmuseet til 245 millioner, så da vet du at pengene dine går der, så da kan jeg vel tryffes mot den banken. Ja, ikke sant? Så kan du gå dit og se på det bildet og vite at det er en bitte liten fargepigment av det bildet der, det har du betalt. Gjennom litt høyere rente, ja. Ja.

Så få et konkurrerende tilbud, eller noe fagforeningsmedlemskap, det funker bedre enn yoga-matte og pustøvelser mot høy rente?

Og så må du jo finne ut hva du faktisk betaler i rente i dag selv, ikke sant? Det er det som er litt vanskelig når renta går såpass mye, eller såpass hyppig opp. Og så må du jo ha en bank også som kan vise deg det på en fornuftig og rask måte. Altså jeg så ikke noe på min egen. Dette er jo danske bank. Nå skal jeg flytte over til en, det blir jo Handelsbanken eller noe sånt, fordi det er via en sånn fagforeningsavtale som Handelsbanken har overtatt

Så det kan jo være at, nei, jeg tror ikke jeg skal ta også, jeg tror ikke det skyldes at dette er litt sånn utfasende produkt, fordi de har jo aldri, i appen min da, Danske Bank-appen, så står det

forsyner meg ikke hvilken rente jeg betaler. Det står hva jeg har betalt inn på lånet, det står hvor mye rentene, altså terminbeløpet er, og så videre. Klikker jeg inn på innstillinger for å selge lånet, det gjør jeg nå, så står det hvilket kontonavn det er, altså benemmelsen, altså type boligkredit 45%, eller boliglån 60%, og så videre. Det står kontonavn,

Kontonummer, det står Swift-adresse, det står IBAN-nummer, det står så mye informasjon her. Det står hvem det er registrert på, og så videre. Men renta står ikke! Nei.

Og hvorfor ikke? Nei, for hvis det fortsatt er noen igjen på kontoret i Danske Bank som svarer på sånne spørsmål. Ja, men det hadde jo faktisk også... Nå har jo Danske Bank en god rente gjennom den fagforeningsavtalen, så de burde jo faktisk ha viftet litt med den. Men ellers, når FinansNorge eller andre snakker om det er så høy konkurranse i bankmarkedet, ja, hvorfor er ikke bankene ditt mer giret på å vise hvilken rente de faktisk betaler da?

Det er fordi at de regner med, tror jeg da, at litt flere vil forsvinne når de ser vilkårene. Ja, og DNB får jo mye pepper fortjent, men i deres nettbank er det faktisk veldig enkelt å finne ut hvilken rente du betaler. Så de kan få litt rosk av det, men når du har en fjerdedel av utlånsmarkedet i Norge, så er det også lov å gi litt pepper.

Og apropos DNB da, vi er jo nå helt i starten av det som kalles kvartalssesongen, eller rapporteringssesongen, og de har jo lagt frem tall som blant en av de få selskapene som har gjort det forløpig. Og de viste for et tredje kvartal da at netto renteintakter økte til 15,7 milliarder kroner fra 12,3 milliarder for samme periode i fjor, det høyeste noensinne for banken.

Hvorfor tjener bankene så mye penger akkurat nå? Det skyldes først og fremst at de ikke har økt innskuddsrentene like mye som utlandsrentene.

Så innenfor personkundområdet så har, og dette er ikke bare DNB, dette er generelt bankmarkedet, så har innskriveskundene fått cirka halvparten av rentehevingen, mens utenlandskundene har fått litt over 90%, altså bordnadskundene. Og den økte marginen der, det er det du ser resultatet av nå, og som aksjonerende kan kose seg med.

Og det er for den beste tilfellet staten da. Det er jo et største eier der, som kan kose seg med de inntektene. Har dere sett forresten på, nei for dere måler primært boliglånsrentene, men dere har ikke sett på andre segmenter, på hvert marked, altså type bilånsrente, forbrukslånsrente og sånt, for hver enkelt bank hadde det?

Nei, vi har ikke sett på det egne tallet på det, men de har fullt stort sett også rentehevingene. Det er i hvert fall vårt generelle inntrykk. Ja, det er min inntrykk også. Så det er ikke noe sånn... Det er ikke der...

Det som gir dem veldig økte inntekter innenfor det. Det er innskuddskundene. Og DNB har jo veldig stor markedsandel på innskudd, enda større på utlån. De har nesten en tredjedel av innskuddsmarkedet for personkunder i Norge. Og det er virkelig en melkekue, sånn som markedet er nå. Men begrunnelsen for dette, at de altså ikke ...

at de øker sin innskuddsmagin og gir dårligere betingelser relativt sett enn de gjorde tidligere. For før, hvis du spoler noen år tilbake, så var vel innskuddsmaginen, altså avansen på å tilby innskudd til tider negativ. Og så var jo utlånsmaginen høyere enn den er nå. Men så har den gått motsatt vei. Og en ting er jo at det er jo ganske

Det har vært ganske dårlig konkurranse på innskuddskonti. Altså, folk er kanskje ikke like oppmerksomme på innskuddsrenta som utlånsrenta, rett og slett fordi det ene er inntekt, det andre er utgift. Og du er kanskje litt mer observant på utgiftene dine og ikke på inntektsiden din nødvendigvis. Men i tillegg så, ja, det trukker frem av enkelte, ser jeg at...

Det er klart at når utlånsveksten går ned, så vil jo også bankene mindre behov for å øke fundingen sin. Er det et argument? Ikke et veldig godt argument. Så det er fortsatt slik at banker har behov for innskuddene? Ja, du kan si at innskuddene vil jo...

Bankene vil alltid være intuserte i å få billig innskudd fremfor å låne penger i markedet, siden det er mye billigere. Så det er rett og slett et regnestykke de gjør for

bank som DNB, og det er ikke bare DNB som skal putte inn her, men de ser jo det at selv om de betaler lavere rente på innskudd, så er det få kunder som tar med seg pengene og flytter. Så det er det de vurderer utifra. DNB kunne fint hatt en innskuddstekning. De har noen innskuddstekning på rundt 60% i personmarkedet, som er ganske høyt. Normalt for banker ligger det rundt 50%. De kunne fint hatt 65%.

innskuddstekning. Men de ser ikke det som opportunt å prøve å få de 5% med å betale opp for innskudd. Det lønner seg rett og slett ikke. Sånn tenker de fleste banker. Er det noe sammenheng med at bankene tjener mer når inflasjonen og rentene øker?

Inflasjonen har ikke så mye å si, vil jeg si. Det man opplever nå er at nå som rentene har blitt høyere, så avtar kreditveksten. Så det er mer kreditveksten som man kan se er viktig for bankene. Det er det som egentlig styrer mye av pengemengden i Norge.

Så det som skjer nå er at når kreditveksten er null, så blir det forsovet kanskje litt med konkurranse, sånn sett i forhold til at for å vokse så må du nesten ta markedsandeler. Så det ser du nå for eksempel på tallene til DNB, er at de har helt flat utlandsvekst, og så vokser markedet litt, og så mister de litt markedsandeler.

Men du kan si rentene påvirker jo veldig på inntektene til bankene, og sånn har det også vært historisk at når de har hatt høyere renter, så har de kunnet ta seg bedre betalt på selv på innskuddssiden. Og så blir gjerne utlånsmarginene litt lavere, men innskuddsmarginene blir så mye større at det er mye mer enn kompenserer for de marginene på utlånet.

Men så er det en annen side med dette her, og det ser man kanskje ikke helt enda, og det kan også argumentere for at bankene skal tjene litt mer penger også, er jo at bankene må regne med å få litt mer tap fremover, både innenfor bedriftsmarkedet og personmarkedet. Men tapene skal bli veldig stygge om det skal spise opp de ekstra inntektene de har fått nå. Hvordan er det med realrenta da, Alger? Tjener man fortatt penger på å ha lån?

Ja, i og for seg. Det tjener i andre steder. For klart, så gjør du det. Men du skal jo se dette i et litt lengre perspektiv enn kanskje bare måned for måned. Men man gjør i og for seg det når inflasjonen er såpass høy og ikke renta har kommet opp på like høye nivåer. Men du kan snu om på det også og si at når du har innskudd i hvert fall, så bør det være enda viktigere at du får en positiv...

selv om det er enda vanskeligere, i hvert fall få bedre realrente enn du har i dag, ved å flytte fra dårlige banker til bedre. Det er tross alt, altså, hva jeg så på beste flytende renter, flytende i afforsestegningen, fordi at den beste renta gis vel av en banker

Det er såkalt løpende bindingstid på 31 dager. De må ha varsling 31 dager før du tar ut pengene. Det er 4,55 prosent. Og selv om du skal ha en fullstendig flytende rente på innskudd over 50 000, så er vi på 4-4 eller noe sånt nå. 4-4. Og de store bankene tilbyr omtrent halvparten av det. 2-22, litt over 2. Så det er klart at hvis du har litt penger på bok, så er det...

Da bryr du deg ikke om penger. Flytter deg for det er verdens enkleste ting, og flytter din konto. Banken blir ikke sur. Og det er ikke det som er lime til ditt bankforhold. Det er ikke sparkontoen. Det er jo kanskje brukskontoen. Det kan være låne for enkelte, men ikke sparkontoen. Så den bør du i alle fall flytte. Så...

Ja, det er veldig høye marginer her, der bør jo folk merke seg for bankenes del altså. Så lurer jeg på, sånn at man kan forklare meg det, altså det er jo ganske store sprik nå mellom det banker tilbyr på flytende og det de tilbyr på fastrente, og nå tenker jeg ikke så mye på

markediseksjoner, altså når vi tenker på markedsbevegelsene, liksom grunnen til at du får mer penger, du får mer igjen for å binde renter, men mer internt i banken, altså eksempelvis Nordea som har

Ja, rundt 3% på flytende, og så har de tilbytt på 5,05 på 12 måneders binding. DNB gjør det samme. De har, tror jeg, 2,5 på flytende sparerente. Det er ganske dårlig. Men kan tilby 12 måneders binding på 5%. Er det bare for å ha det som et sånt...

et svar på ja, vi har tilbyd rente fra 5% eller inntil 5% eller er det andre grunner at de faktisk tilbyr såpass god rente på ønsket på lang bindning, vet du det? Nei.

Bankene kan betale litt mer for fast renteinnskudd, fordi de vet at de har pengene mest sannsynlig lenger, med stabilitet, og så er det at det ligger inn litt mer renteheving der. Men det forklarer litt randet. Men hoveddelen og grunnen til det er at de henvender seg til mer profesjonelle aktører med fast rentetilbudene sine. Så det er en måte å prisdifferensiere på.

Så de skal ha et tilbud hvor de kan konkurrere med andre banker om de som har ganske mye midler, for det er veldig få som har noen hundre tusen som plasserer de på fast renteingskudd. Det er som regel de som har litt større pengeprøv som benytter seg av det produktet. Og det er det som egentlig bankene gjør veldig mye, og er jo prisdifferensiering. Og at de har ulike produkter som henvender seg til ulike markeder,

Og det gjelder faktisk også på vanlig sparekonto. Altså her snakker jeg ikke om faste rente, for at hvis du ser på for eksempel DNB, så har jo de et sparekonto pluss, eller noe sånt, mener jeg det heter, som du kan, hvis du har mer enn halv million, så kan du opprette det da. Det er heller ikke veldig så markedsført, men sånn mot eksisterende kunder, og veldig mange banker har det samme. Så da, og det er forskjellen på det, en ordinær sparekonto er omtrent ingenting. Det er jo

kanskje er litt færre fri uttak, men i praksis så spiller de egentlig ingen rolle. Og dette er igjen en måte å prisdifferensere på. Så det skal du også være litt oppspåret på. Hvis du er veldig glad i banken din av en eller annen grunn, så hvertfall sørg for å ha den beste produktet på sparekonto. Da er det bare at du får igjen sparekonto til i nettbanken, og så er det bare å flytte pengene dit, og så får du kanskje

2% høyere rente. Så stor forskjell er det i enkelte banker. Nå klikker du inn på startsiten på nettbanken, så står det med stor overskrift at de tilbyr sparerente oppi 5,05%. Men jeg tror også at dette er en liten del av markedet, men de bruker

bruker det for det det er verdt, holdt opp å si i masse kommunikasjon også, at se her, vi har faktisk veldig høy rente. Har du noen liten skrift at du må ha en halv million eller noe sånt da? Nei, nei, nei, det tror jeg ikke. Det tror jeg ikke

Det tror jeg er på 50 000. Men for akkurat når det er sitt tilbud, men det er klart at det er jo 12 måneders spinning, og det stopper jo veldig mange, som du sier, ikke profesjonelle til å sette penger enn der, fordi de vil ha litt større fleksibilitet i sparingen sin. Men så kan i hvert fall...

banken flagget dette. Jeg husker det var en debatt også, jeg tror det var med Tom Storvi i FinansNorge, for dette er sikkert et år tids tilbake, da var også dette oppe når DNB tjente for mye penger og så videre. Men da var det jo, tror jeg han trakk frem nettopp det at man finner også veldig god rente på å spare sida til for eksempel DNB, men altså, det er jo et lite segment antagelig som takker gjøre det.

Vi må over dammen en liten tur også her på tampen av dagens episode, fordi det som omtales som verdens viktigste rente, den amerikanske statsobligasjonen med 10 års løpetid, den har passert 5 prosent, første gang på vel 15 år, mener jeg.

Den er jo superviktig, åpenbart. Har den noe å si for oss, at den har passert 5%? Dere to rentekspertene her. Jeg tror ikke det er sånn, de fleste vil oppleve det, at det skjer noe dramatisk i livet. At nå fra den amerikanske 10-årstjenesten har passert 5%. Men grunnen til at de sier at det er den viktigste renten, er at det er...

den mest brukte rentene for å omtale langsiktig risikofri rente i markedet. Det påvirker på en måte alle typer investeringer i verden, også aksjemarkedet. For det er klart at hvis du får en så god rente på å investere i ti år amerikansk stat, som er regnet for å være ganske sikkert, selv om noen vil hevde at det er litt mindre sikkert nå, så må du ha en bedre avkastning på alt annet du investerer i.

Og det er jo også sånn at den amerikanske sentralbanken og det som skjer i USA ofte er ledende for hva som skjer for eksempel i Europa og i Norge. Det er typisk de som ofte hever renten først, og man ser virkningene av

av økonomiske endringer raskest. Og så er det også sånn at i USA, som er jo det største økonomiske markedet desidert i verden, så er det for eksempel at hele boliglandsmarkedet i USA er jo mer fastrente og er knyttet opp mot denne 10-årsrenten i stor grad. Så eksempelvis boliglandsrenten i USA nå er jo typisk på 8-9% hvis du skal ha et nytt lån nå.

hvor du da binder renta i en lengre periode. Så det er også viktig der, i det markedet. Det har jo ganske mye å si for alternative. Hva skal du putte pengene i? Det er klart at du får en

så er det ikke like lett å kjøpe en amerikansk statsobligasjon. Altså, rent faktisk hvordan man gjør det, man kan jo gå til et meklarhus, men jeg vil antate du skal ha en del penger for å i det hele tatt få en pris der, kanskje i hvert fall via norske meklarhus, det kjenner du til, men i min utsett har du også en betydelig valuteresiko, så da må du jo...

sikre den investeringen hvis du skal gjøre noe sånt, men det er klart dette smitter jo over på resten av rentemarkedet også. Vi har usikre obligasjoner i USA, går kanskje for 8-9-10% og hvis du da

på lang sikt kan få en sånn løpende rente på det nivået, så hvorfor skal du gå i aksjemarkedet? I hvert fall som en amerikansk investor, hvis du kan sikre deg med en lavere risiko i applikasjonsmarkedet, så blir det med en gang vanskeligere å trekke frem aksjemarkedet som et godt alternativ. Så det er klart at det blir, og det ser vi jo for så vidt også

Vi er i Norge, og igjen, det er ikke så lett å kjøpe, spesielt ikke norske bedriftsapplikasjoner. Skal du låne penger til Equinor eller Intrum, så må du nok være en profesjonell aktør som kan kjøpe en applikasjon.

Men du kan jo gå i et rentefond, du kan gå i et pengemarkedslikviditetsfond, eller tar du høyere risiko, kan du gå i høyr rentefond, som nå gir løpende avkastning på 9-11%. Og det er klart, det er jo et veldig... Det trekker jo veldig mye penger vekk fra aksje og aksjefond.

når folk ser at, ok, jeg kanskje faktisk skal ta med mindre risiko i et høyrentefond. Ja, fordi de norske som tross alt låner ut til bedrifter som ligger på ganske bra rating når det gjelder konkursrisiko, og versus da. Og da hvis de går konkurs, ja, så har den investert i en rekke ulike andre selskaper. Og hvis man går konkurs, så har man også lønnsomhet

raskere tilgang eller forrang foran egenkapitaleikerne hvis man er en obligasjonseiker. Så uansett, den kan

Jeg kan argumentere at risikoene er lavere, og gir kanskje opp mot 10-11%, og da er det liksom sånn, hvorfor skal du gå til i aksjefond? Det er jo den problemstillingen mange lurer på nå. Og så kan man argumentere for at det er litt temporært og skal gå ned, men akkurat nå sliter jo med det. Hva skal jeg investere i?

Hva er det fint punktet med akkurat det? Hva skal man investere i? Jeg har en siste oppfordring, Sindre, vil du komme til litt her nå? Hva de skal investere i? Nei, jeg må nok snakke om bolånsrenter, for det er jo stort sett det jeg holder på med. Så jeg vil oppfordre alle med å sjekke betingelsene sine, gjerne på tjenesten vår, eller på en annen måte, og se om det er mulig å spare der. Det er jo...

det å gå gjennom økonomien sin og boliglånet, forsikringer og den type ting er jo...

i hvert fall et veldig naturlig sted å starte for å få ned de månedlige kostnadene uten at det påvirker forbruket ditt ellers. Så det er fortsatt mye å spare på der, og bankene kaster ikke ut av banken, selv om du forhandler på renta di. De ønsker veldig gjerne å ha deg som kunde. Det er på en måte

Selv om man kanskje ikke føler sånn alltid, så er det faktisk en konkurranse blant bankene om boliglånskundene. Og har du innskudd av litt betydning, så ikke nøl med å flytte dit til en annen bank. Det er ikke noe økt risiko for deg, så lenge det er opp til 2 millioner kroner.

Bra, da tenker jeg å sette strek deg. Tusen takk for at du kom og var med, Sindre. Takk til deg også, Hallgeir. Vi er tilbake igjen over helg på tirsdag med spørsmål og svar-episode. Den får du kun på Podmy, men så har du ikke Podmy i avdelingen, så burde du jo selvfølgelig få deg den om en gang. Har du noen tilbakemeldinger til oss, kan du sende det til oss i tipset dinepenger.no. Vi har også en Facebook-gruppe, den heter Pengerådet. Meld deg gjerne inn der. Prosent som vanlig, Magnus Antonsen, etter André Sørediksen. Vi høres igjen om to dager.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.