Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Annette som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. «Hei, jeg prøvde å lese litt om dette på nettet, men fant dessverre ikke noe relevant for min situasjon. Håper dere kan hjelpe meg med det jeg lurer på.»
Hvor mye kan en privatperson ha samlet i lån? Jeg har totalt en lånesum på litt over 6 millioner fordelt på to forskjellige banker. I 2019 fikk jeg innvilget et lån på 3,2 millioner for å kjøpe et hus. Det er innenfor den fem ganger inntektsgrensen. Dette lånet er hos en lokalbank. For et par uker siden kjøpte jeg en andelsleilighet uten å måtte låne fra en bank. Det betyr at jeg hadde summen av prisantydningen tilgjengelig på min konto.
Leiligheten har fellestill hos Husbanken, og min andel av gjelden er litt over 3 millioner kroner. Frem til mars 2023 er det en avdragsfri periode for lånet. Min situasjon er nå slik at jeg har to jobber der jeg jobber 135% med gode inntekter og ganske gode sparemidler. Jeg har laget et detaljert budsjett for de kommende årene for å sikre og dokumentere at jeg kan betjene begge lånene. Jeg kan betjene begge lånene i tillegg til at jeg får spart også hver måned.
Det jeg er bekymret over er det med skatteregler, lånegrenser i forhold til inntekt, formusskatt og så videre. Hvor mye kan en privatperson ha i lån i Norge? Jeg er redd for at jeg kan få brett brev fra skattetaten om at jeg har alt for høyt laven og at jeg må kvitte meg med den ene eiendommen.
Kan det komme spørsmål fra Skatteetaten om min totale gjeld? Eller kan det skje, eller er det bare min frykt? Hilsen Annette, og jeg vil bare legge til at vi har forkortet spørsmålet noe. Ja, Halgeir. Har hun en brettiget frykt her, Annette? Nei.
Nei, det var ikke det.
Den grensen der, som du kanskje tenker på, spesielt det med fem gangene, det er jo bankene som eventuelt begrenser deg. Ikke skattetaten. Så det kan du jo slappe helt av med. Og du kan også slappe helt av med bankenes, hva skal du si, reaksjon på at du her egentlig har tatt opp veldig mye lån. Fordi de...
Og dette er jo litt snedig spørsmål, litt snedig problemstilling, og det er ikke sikkert Annette har tenkt på det når hun faktisk tok opp disse lånene, men det med å ta opp først lån for å kjøpe en vanlig seldleit bolig, og så kanskje senere, eller uansett, ta opp...
Lån i en bank, når du skal kjøpe en andelsleilighet med høy fellesgjeld, det kan nemlig gi litt ulikt utslag.
Og satt litt på spissen, hvis det er slik at du har det innskuddet, la oss bare skrelle problemstillingen litt ned og si at du skal kun kjøpe en bolig, og det er en andelsleilighet med høy fellesgjeld. Hvis det er slik at du har, og fellesgjeld, andelsleilighet er ofte sånn at du betaler et innskudd, det er gjerne det du betaler når du kjøper boligen, enten det er brukt eller nytt,
og det kan jo være alltid fra 500 000 opp mot flere millioner, men la oss si at det er 500 000, og du har felles hjelp på 3 millioner, så har du faktisk det innskuddet selv, altså oppspart, så trenger du jo egentlig ikke låne penger i en ordinær bank, og da blir du heller ikke målt opp mot denne inntektsgrensa på fem ganger inntekt.
Fordi at meglene er ikke ansvarlige for at du ikke har lånt, eller hvis du i det tilfellet har en felles gjeld som øverstiger fem ganger inntekten, så er det ikke slik at megler skal nekte deg å kjøpe den boligen. Og det er altså ikke en bank som ser på betjeningen her. Hvis, og det er viktig, du skjønner,
selv kan bekosta innskuddet. Hvis du derimot må låne noe av innskuddet i en bank,
så vil jo banken vurdere det lånet, altså din skudd, pluss den fellesgjelder som du må betjene opp mot disse grensene på fem gang inntekter. Så hele kluet her i Anette sitt spørsmål og premisse ligger jo nettopp i at hun faktisk hadde innskuddet selv hun.
Så når hun skulle kjøpe bolig nummer to, og altså øvertok fellesgjelder i dette bordslaget, så er det ikke en bank som vurderer dette. Det eneste hennes opprinnelige bank gjorde var å vurdere det lån hun tok opp når hun kjøpte den første boligen.
Da vurderte de lånet på 3 millioner opp mot hennes inntekt, og hvis den var tilfredsstillende, hvis den var under 5 ganger, så fikk hun det lånet, og hvis hun senere tar og kjøper en ny bolig og har det innskyttet, så vil ikke den opprinnelige banken reagere eller ha noe med det å gjøre rett og slett.
Og i hvert fall ikke skatteetaten. Og den opprinnelige banken som har gitt deg lånet til det første lånet ditt, de kan heller ikke si opp det første lånet bare fordi at du da har sånn sett, du kan si da, kanskje økt din kreditrisiko ved å også skulle betjene et fellesgjeld.
Så det er ingen her, det er ingen her, Annette, som vil reagere på at du har tatt opp for mye lån i din situasjon. Nå kan vi jo ta sånn litt, hvis vi har tid, Andreas, ta en bitte lite tankeeksperiment, hvis jeg klarer dette, holder hodet kalt og tatt opp på seg. La oss si at du har to scenarier. Du skal kjøpe en seldleit bolig og kjøpe en andres leilighet.
La oss si at du tjener 500 000, og boligen koster 4 mil. La oss enkelt skyld si at du har 600 000 i egenkapital. Egenkapitalkravet er innenfor. Du har 15% av det kjøpet. Er du med? 15% er 600 000 av kjøpet for 4 millioner. Men banken din vil si at du får ikke låne meg 2,5 millioner, for det er fem ganger intervju, ikke sant?
Så du mangler jo her 900 000, gjør du ikke det? Du har 2 millioner, du kan få låne 2,5 millioner. Du har 600 000 i egenkapital, du mangler 900 000. Du får ikke kjøpt den boligen. Hvis du derimot ser på en andes leilighet, hvor du har de samme 600 000 tilgjengelige, det er din egenkapital, og for enkelthetsskyld, la oss tenke oss at fellesgjeldet
på denne leiligheten er 3,4 millioner. Så har du egenkapital til å dekke innskuddet. Du trenger ikke gå til en bank for å låne noe av dette innskuddet som du må ha. Det eneste du har nødt til er å dekke felles gjelden måned for måned.
Ok, her har du to litt ulike scenarier. Nei, du har egentlig to helt like scenarier. Du skal jo dekke renteutgiftene, de er akkurat de samme renteutgiftene i begge to.
Men i det ene tilfellet vil banken si nei. I det andre tilfellet, hvis du kjøper andres leiligheten og overtar fellesgjelder, så er det ingen som sier nei til det. Veldig fiffig. Men du må også ha i bakhud, hvis du skal leie ut den leiligheten, at det kan komme en arvesta inn i bordets slag og si at hei, hei, hei, du får ikke lov til å leie ut denne leiligheten her. Ja, så du kan ikke, dette er ikke noe triks å følge for de som eventuelt ønsker å investere i bolig nummer to eller tre eller i utleiemerkene, fordi at
Der er det jo nettopp en sånn beskrankning, og ofte et nåleier får økt belåningen såpass mye at de kan kjøpe en bolig nummer to, men det bør de jo ikke gjøre i en andres leilighet, for der får du ikke normalt lov til å leie ut leiligheten. Men som for eksempel i det tilfellet som Annette viste, så vil jo denne
Forskjellen da i kreditvurdering gjør at du vil kunne sitte med to leiligheter selv om du egentlig har belånt langt over grensa på fem gang inntekt.
Det er bra, jeg ser entusiasmen i deg, du er som på vei gjennom skjermen når du snakker om dette. Jeg synes det var gøy. Takk for spørsmålet, Anette. Hvis du som hører på podcasten også har et spørsmål, send det til oss til tipset dinpenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram der heter vi Din Penger begge stedene. Og så burde du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG.