#246 Grønne fond spesial

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. I neste 40-45 minutter, Halgeir, eller noe sånt nå, så skal vi snakke om noe av det jeg vet dere er interessert i, nemlig fond. Og ikke minst, siden vi er så hippe og kule, så skal vi snakke om det nye hotte aksjefondet, Halgeir. Det begynner å bli hot i været også nå, så det passer jo utmerket bra, gjør det ikke det? Det gjør det. Vi må prøve å... denne podcasten litt opp. Det trengs altså, fordi at sparing og aksjefond kan av og til ses på som litt kjedelig, så nå må vi slenger jeg noen litt varmere ord her, tenker jeg. Ja, for vi er jo ikke akkurat våre, for å si det sånn, vi er jo de du absolutt vil invitere på fest, men fondsrådene våre, de har du faktisk ikke lyst til å ha med deg på fest. Det er den trauste fyren som Han kommer når han skal, han går når han skal, og har ingen morsomme historier å komme med. Han er rett og slett en ganske kjip fyr, men en stabil fyr. Kan vi ikke si det sånn? Ja, det kan være godt. Det er godt at han er veldig bli, men han har liksom ingen sånn, han har ikke noe humor. Han er bare bli og sier veldig kjedelige ting. Og der er vi jo litt, når det gjelder fondsrådet for For det vi sier vanligvis som et godt generelt råd om aksjesfondssparing, er at hvis du har lang tid så går for de globale indexfondene. De er billige, du vet hva du får. Du får altså et fond som legger seg tettest mulig opp mot en verdensindeks, altså et mål på hvordan det går med selskapene i 3-4-2 land, eller vel, spredt rundt 1600 ulike aksjeselskaper. Og dermed får du både en god diversifisering og du får en jevn avkasting uten å uten å betale fryktelig mye for den da, ikke sant? Det er ikke så høye gebyrer. Men som den kjedelige personen som sitter innerst i sofaen på festen, så er det heller noe som er... Den sparingen, den sparker ikke noe, vil jeg si. Nei, men den er solid. Det er som Skoda, sparingen Skoda. Men nå skal vi kanskje over til det som hvertfall var 2020s Lamborghini, eller nei, Tesla, det var noe Tesla eller noe Polestar, siden vi skal inn i fornybare fond. For 2020 var jo et helt vilt år, rett og slett, for fornybare fond, grønne fond, kall det hva du vil, Hvorfor tror du det var så bra i fjor akkurat? Jo, det var nok fordi at mange fikk... Her er det jo to ting. For det første så... Det er jo en del av disse fornybare fondene som har en del... Vi skal gå inn på det. Det er jo på en måte... Hvis du regner fornybare fondene, så er det jo mer... så er du i miljøteknologiland, mens en del av disse andre, mer grønne fonder, har jo blant annet en del teknologiselskaper som gikk fryktelig godt i 2020 av ulike grunner. Også på grunn av pandemien at folk brukte mer Facebook, de brukte mer Microsoft sine løsninger, de brukte mobilen sin og hva det skal være. Og derfor gikk dette godt. Men fornybar sektoren har jo også nyttgått av et skifte da i hvordan myndighetene og Og også private organisasjoner, bedrifter kanalisere sine penger og sin støtte. Blant annet i de siste to årene har vi sett et skift inn for offentlig finansiering og offentlig vilje til å få gjennom prosjekter. I USA skal de også ha gjennom Joe Biden en ganske stor satsing på infrastruktur. Og der igjennom også grønn infrastruktur. Det skal bygges grønner, det skal bygges... på en måte som gjør klimaslippet mindre. Og det kommer da disse fornybare selskapene til gode. Så det speiles jo også gjennom aksjekursen. Altså det som skjer og den viljen som er i ferd med å vekkes også i konvensjonelle type økonomier, altså tankesett som i USA og USA. i og for seg Kina, som har ganske djerve mål om å bli klimaneutral om noen tider. Vi har jo sett at det har vært nesten sånn Klondike-stemning også på på børsen med alle børsnoteringene av mer sånn fornybare grønne selskaper også som har jo hatt en helt eksepsjonell vekst og det har vært et stort tilfang også av nye selskaper også som har søkt seg til børsen også de siste årene. Men det er jo, hva skal jeg si, det var 2020, friske-grønne fondene, ikke sant? Ja, og det var jo en kolossal, vi skal bare ta fram noen av de verste eller beste suksesshistoriene. Du hadde et fond som Handelsbanken bærekraftig energi, som steg 127 prosent i løpet av ett år. Det er jo helt avsyndig for et aksjefond. Du kan tenke deg det, altså de må ha Veldig mange selskaper som både dobler og tridobler prisen sin antagelig i porteføljen for at de skal klare det, for det er selvfølgelig noen som bommer fullstendig og ikke stiger noe. Men i snitt altså 127% på avkastningen. DNB Miljøinvest, som ikke er et rent sånn fornybart fond, men som investerer i flere typer selskaper som som for eksempel innenfor miljøteknologi, tommer og så videre, de økte med 66 prosent. Og så har de jo de der tradisjonelle breiere, aktive fondene som for eksempel Skagen Global, de klarte i anfasset stengt 10 prosent, så mye for seg var bra for et globalt fond. Men når folk ser på hva som er blitt prestert i andre type fonder, så vet du hvor pengene går, og det er Det var kanskje så overraskende at når du ser for eksempel på hvilke fond folk putter pengene i i løpet av 2020, altså de som var på topp for eksempel hos Nordnet, så finner du jo ikke da Odi Norden eller Skagen Global eller DNB Norge, altså de tradisjonelle folkefondene. De aktive folkefondene som tross alt hadde størst forholdningskapital opp til nå nylig, hadde mindre fond som store brandforbindende nybare energi, delbevende miljøinvest, handelsbanken bærer kraftig energi, Og alle de tre plusst og DNB Grønt Norden var vel fire av de mest klikke fondene, altså på topp 10-lista, klikke fondene hos Morningstar i fjor. Sånn at folk var interessert i å sjekke mer ut om disse fondene. Så dette var en litt sånn lang innledning på hvorfor vi trekker fram dette Denne fondstypen, eller hvorfor vi trekker fram fondstrender generelt i denne podcasten, det er jo fordi vi ser at selv om vi sier at i the long run så vil det være mer og bedre å sitte mest med pengene dine i global indexfond, så ser vi jo at både våre leser og lytter og andre, de vil ha denne type fond. Og det er ikke ufornøyftig heller. Altså hvis du tenker deg at du, mange De bruker jo globale indeksfond som en fundament i sin sparing, og så spisser de kanskje i sektorer som de har tro på. Hvis det var fornybar sektor i 2020, så er det nå indikasjoner på at det kan være for eksempel verdifonder i 2021 som tetrekker seg en del oppmerksomhet. Skal vi komme tilbake til akkurat hva det er for noe? Men også våre lesere ønsker å lære mer om fond, og en del av dem ønsker å lære ved å investere i disse fondene. Og så har du den andre megatrenden, at om du ikke kjøper regnefornybar fond, eller regne, kall det da bærekraftige fond, så vil jo din fondsprotefølge direkte eller indirekte bære preg av at slike selskaper kommer inn i din sparing, rett og slett for det første at når da ... Selvskapet som for eksempel Vestas i Danmark eller store kinesiske, amerikanske spesielt solkraftleverandører, når de øker avkastningen, så vil de etter hvert også komme med inn i de større børsindeksene og som da de globale indeksfondene måler seg mot. Og med andre ord, de globale store indeksfondene kjøper også denne type selskapet. Husk at rundt 20% av et vanlig globalt indexfond, altså et brettet, type KLP, DNB, globalindeks og så videre, rundt 20% er innenfor teknologibransjen. Og det er jo ikke sånn bransje... Men så er ikke fornybarsektoren satt opp da. Så hvis du går inn på en for eksempel global indeks, så ser du ikke hvor mange som er innfor fornybar bransje, men det blir stadig mer. Det andre er jo lærekraft som også kommer til å diskutere litt om Det er en del også globale indeksfond som enten ekskluderer eller litt mer sånn inkluderer, altså først ekskluderer enkelte sektorer, enkelte selskaper, eller inkluderer da visse selskaper som har godt klimaavtrykk. Så det kommer enten du holder på å si «Vil det eller ikke?» Denne sjangeren hun kaller «grønne fond». Men hvis vi skal bare, før vi går enda litt nøyere ned det, så kan vi jo se på hvordan det har gått i år. 2020 var jo et fantastisk år. Har det fortsatt inn i 2021? Nei, det har fått seg en liten... en liten kjellvink nå i vår. Dette bærekraftige fondet til, eller bærekraftig energifondet til Handelsbanken som har vært veldig populært, det er jo ned nå, det er vel 11% akkurat i, as we speak, fra nyttår. 11%, altså det er en ganske solid nedgang, men det er klart at de fleste som har Selv de som kjøpte seg inn på slutten av 2020, i hvert fall på høsten, er fortsatt solid i plussantakelykt. Og hva er det som gjør da at denne nedturen kommer? Jo, en del kan nok forklares rett og slett at de lange rentene har økt, sånn som vi har vært inne på tidligere i podcasten. Du fikk en slags... Du hadde jo rekordlav rente etter sommeren i fjor. Både på de korte, men spesielt de lange, lange rentene er jo statsreplikasjoner av typisk på... De 20-30 år som folk kan kjøpe og starte utstedet, det er de lange rentebindingsperiodene. Og de rentene på de har økt ganske kraftig, spesielt i USA. Og det er en ulempe for... Jeg er generelt på forvekstorienterte selskapet og fond, og det er jo typisk et fornybar. Fond er jo gjerne såkalt vekstorientert, fordi at det er et slett lite overskudd nå, men store da forventninger om et overskudd langt, langt fram i tid. Generelt vil det være lave rente vil alltid være en stor fordel for selskapen som har en vekst mange år fram i tid, for da er det ikke så mye å kan diskontere den veksten derfra på en helt annen måte enn det vi gjør når rentenivået stiger. Som da er gjerne en fordel for verdiorienterte selskaper og fond, altså type Equinor eller DNB eller andre som har en god inntjening allerede i dag. Jeg sitter og ser på en liten oversikt 24 akkurat, eller har publisert nå i første uka i mai, og der er det For eksempel har DNB Miljøen Vest hatt en avkasting på 4,5 prosent hittil i år, mens DNB Global Index har 6,5. Så det vil si at de er bak index i år, rett og slett. Det er denne trauste fyren i dress, som har rykket fra litt av en kappganger mot disse intervallutdørene her. Ja, det stemmer da. Det var litt gøy å se på, vi må tåle en liten digresjon her også, selv om Handelsbanken bærekraft og energi da i følge Morningstar gikk 126,7% avkastning i fjor, så ligger den fortsatt 9,1% bak indexen. Herregud, det er ikke lett å drive og slå indeks når du dobler penger, og så ligger du fortsatt bak indeks. Hvis jeg forstår denne avkastingshistorikken til Målingsarv korrekt, så ligger de bak indeks. Det skal ikke være greit. Nei, nei, nei. Du skal liksom, hvis du er en god sprinter i Norge, så skal du måle deg mot Usain Bolt. Du skal ikke måle deg mot de andre på kretslaget, hvis du skjønner. Nei, men litt tilbake til dette her. Vi har tidligere i episode snakket om dette med spissefondsportføljen også. Og det å putte alle pengene inn i et sånt her fond som er veldig spesifikt kanskje inn mot en sektor, eller de er veldig, hva skal jeg si, diskriminerende i hva de har med og ikke har med, det vil jo bety en betydelig økning i risikoen også. Ja, det er klart. Ser du igjen på Handelsbanken Bærekraftig Energi, så har de altså hatt Dobbelt så store svingninger, altså da målt ved det såkalt standardet vi ikke, altså hvor mye avkastningen beveger seg opp og ned, dobelt så store svingninger som et globalt indexfond, altså de siste tre årene. Nå er det klart at du er veldig mye glad i svinginger som går veldig mye opp over en tid som svinger på en nok sånn jevn avkastningskurve, så en del vil jo si at ja, men det er jo bra i for seg da, sånn sett, men det vil være, og det har jo sett for så vidt også nå de siste tre månedene at det svinger ned igjen, og så Det er klart at et annet fond som Storbrann Fornybar Energi har 34 selskaper i porteføljene, tror jeg, og alle er fornybare selskaper, alle innenfor samme forholdsvis spissa bransje. Mens et vanlig globalt indeksfond kan ha mellom 1600 og opp mot 3000 selskaper. fra 23 land og enda flere land hvis du tar med de indeksfondene som også inkluderer fremvoksende markeder. Da er det opp mot, hva er det, kanskje 30 land. Og da har du også en god blanding av både det som heter verdier og vekstselskaper. Altså både selskaper som har lav inntjening og de som har god inntjening. Så det er klart du får en helt annen type risiko i slike fond enn du får i disse spisserfondene. Men Men ikke fullt, og nettopp derfor er fortsatt vårt generelle råd til de som ønsker å spise, at hovedvekten skal være på et globalt indeksfond. Tommelfingeregler bruker jeg kanskje, at du bruker 85 prosent av pengene dine i et globalt indeksfond. Si mellom 50-85 prosent til et globalt indeksfond, Så kan det variere litt mellom 0 til 25-30% i et nordisk-norsk fond, gjerne indeksfond, men hvis du har et norsk fond så kan du også se på aktive fond som gjør det forholdsvis godt i forhold til sine aller beste konkurrente indeksfondene akkurat i Norge. Fordi de ønsker kanskje å ha en viss nordisk-by og sånn tilknytting. Så man må ikke ha det nok fra før, vil jeg da innvende, men mange ønsker noe av det. Og så på toppen kan du ha enten fremvoksende markeder eller noen type fornybar teknologifond. Så jeg vil sjelden råde folk til å ha så mye mer enn kanskje 10-15% i en type bransje. Enten det måtte være fornybar teknologi eller... hva det skal være, eller fremvoksende markeder. Så vi snakker om begrensende andel da. Men jeg tror også for at vi skal komme litt nærmere kjernen, så er vi nødt til å snakke litt om definisjoner her. Fordi vi begynner jo med å si litt brett da, altså kalle det, og jeg ser veldig ofte at det kalles denne hovedsekkebetegnelsen er kanskje grønne fond. Og der finnes det jo ikke egentlig noe sånn helt nøyaktig definisjon. Ulike selskaper definerer det på ulike måter, men vi kan jo trekke frem i hvert fall fire kallet undergrupper, så man var klar av at disse gruppene overlapper også ganske mye innenfor ulike fond også. Men fire kanskje bestanddeler som er relevant å trekke ut av, kaller det sekkebetegnelsen Grønne Fond. Og det ene er jo det jeg kaller miljøteknologi. Og dette er fond som gjerne, og jeg vet ikke om jeg, jeg vet ikke om det er helt rekt å kalle det et miljøteknologifond, men det er i hvert fall fond som investerer direkte i selskapet som bidrar til å redusere klima- og gassutslipp. Det vil si at de har teknologi eller tjenester som aktivt forbedrer miljøet. Det kan være energieffektivisering, det kan være sirkulær økonomi, det kan være transport, altså type elektrisitetsavstrevende... Tesla og så videre. Og eksempelet på slike fond er jo nevnt at det er en miljøinvest. Det var altså et nytt dette fra Delphi, eller ganske nytt dette i hvert fall. Delphi Green Trends, som er et eksempel på akkurat det. Så er det fornybare fond, altså fond som investerer primært i fornybar energi. Og her skiller det seg litt, ikke sant, for de tidligere, fordi at for eksempel den B-miljøen, Vest- og Delphi Green Trends, de kan absolutt ha fornybar selskapet i seg. Som for eksempel Vestas eller Rek Solar eller et solenergiselskap i Kina. Men et rent fornybar fond er snevrare og er primært utgitt å finne selskapet som er investert i fornybar energisektoren. Det vil si både direkte energiselskap som produserer solenergi, vindkraft, hydrogen og altså ikke konvensjonell, ikke fossil, ikke termisk kull og så videre, men også teknologi, altså selskapet som lager teknologi eller infrastruktur som trengs for å da ta i bruk eller distribuere denne fornybare energien. Altså Vestas i Danmark er et godt eksempel. De De lager jo ikke energi, men de lager jo vindmøller som vindkraftselskapene kjøper. Og det har vi jo da nevnt Handelsbanken bærekraftig energi og Storbrann fornybar energi som gode eksempel. Så har du jo denne, jeg vet ikke om du kan kalle det sin egen sektor, men du har noen sånne lavkarbonfond. Og de også har en ganske hvitt mandat, men de ekskluderer gjerne selskapet som er involvert i fossilt brensel. Sånn som kull, olje, naturgass, eller andre selskapet som har høy klimaslipp. Og der har du type sånn DNB Global, Lav Carbon, altså der har navnet, men du har også andre fond, både aktiv indeksfond, som for eksempel KLP Aksje Global med samfunnsansvar, som er et fond som kan du si har lav karbon og klimaslipp, men som glir også kanskje mer over i den siste kategorien, som er en ganske brei kategori som vi vi kan kalle ESG-fond. Og de investerer rett og slett i selskaper som skal høyt på også andre momenter enn En miljø, altså for ESG står for Environmental, herregud, hjelp meg, Andreas. Environmental. Ja, takk skal du ha. Miljø altså, social, som jo er sosiale rettigheter, som et ansatte i et selskap får lov til å organisere seg. For eksempel governance som går over på eierstyring, selskapsledelse og så videre. Det er innsyn i selskapet. Et selskap som eller fond da, som Storemann Global Solutions eller Nordea da, sine statsfond. De er gode eksempler på fond som tar den type valg at de ønsker å investere primært i selskapet som har høy skår i såkalt ESG eller ta vekk de selskapene som har veldig lav skår i dette. Så det er jo på en måte, hvis det hjelper folk å tenke, ok, hva er egentlig grønne fond? Jo, kanskje du kan tenke litt på om du ønsker å investere direkte i de som skal, fondene som bidrar til selskap innenfor miljøteknologi, vil du ha enda mer spisser mot fornybar, vil du ha breiere i type lav karbon og eller. som gjerne også kommer inn i denne grønne fondsekken. Og der er det jo også, bare for å nyansere enda mer, altså du har fond, og en skille gjerne mellom fondene som inkluderer og ekskluderer, mens for eksempel lavkarbonfondene gjerne ekskluderer, for eksempel miljøvarslingene, de som har mest klimautslipp. så inkluderer disse fornybarfondene selskapet med positiv klimapervirkning. De vil ha disse solenergiselskapene, hydrogenselskapene og så videre. Så de blir da med andre ord spissere. DNB Global lav karbon er et mye breiere fond enn et typisk fornybarfond. Altså DNB, lavkarbon for eksempel, har jo både Apple, Facebook og Google på topplista si, altså ikke så langt vekk fra et vanlig indexfond. Mens da storebrann for eksempel har altså Vestas fra Danmark SolarEdge fra USA og må du hjelpe meg igjen Andreas Qingyang Goldwyn, det var ikke så vanskelig dette kinesisk et vindkraftselskap Jeg ser også, hvis vi går inn på Morningstar, så får du også en liten digresjon her. Hvis du vil se på hva fondene gjør, både for bærekraft og en slags SG-rating, en form for SG-risiko, så fører dem også det der. Det vet jeg ikke om vanlige selskaper nå er pliktig til å rapportere på heller, men det vet sikkert noen av lytterne våre, eller du, Halger. Det blir det i større og større grad nå, som følger av den såkalte EU-stektonomien, at den skal rapportere på bærekraftsmålene, og inni det ligger det jo en haug med hva skal vi si, undergruppe som en må rapportere for et børsnotert selskap i hvert fall. Og så er det jo da fondene som blir målt etter disse selskapene, hva som var, du kan si, fondene blir da en sum av hva de enkelte selskapene har rapportert inn på, på RKF-målene da. Det er jo, hva skal jeg si, det finnes jo nivåer av bærekraft også, ikke sant? Det finnes jo de som kaller seg mørkegrønne, for de er så grønne at det hjelper, og så har du de som kanskje legger seg på litt sånn softere profil, softere tilnærming til dette her, men kanskje også spykker seg med at de er et bærekraftig fond også. Hva er det som kjennes her enn dette her fondet? Jo, altså, de... Veldig mange fonder velger å se på eksklusjonslister til oljefondene. De har laget en sånn liste som er offentlig, hvilke selskap de rett og slett ikke ønsker å investere i. Og det er jo flere fond som faktisk følger, men i varierende grad. Altså hvis du ser på for eksempel da to ganske like, eller veldig like indexfond som er svært populære blant våre lyttere, KLP Aksjeindex Global 5 og DNB Global Index. Ja, så... så har KLP noe strengere kriterier for utelukkelse. Det betyr blant annet at ikke bare dette fondet, men andre av KLP-fondet har en mye lavere eksponering blant annet alkohol, gambling og termisk kull. Og jeg tror at aksjeindeksen Global 5 er nok det som har den softeste profilen her, at de ekskluderer ferdesfond rett og slett for at de skal legge seg tettest opp mot verdensindeksen, altså Morgan Stanley World Index, som de vil måle mot. Men de har lite avvik mot den, blant annet for at de har ekskludert Jeg lurer meg om det er rundt 14-15 selskaper, rett og slett. Noe sånt i hvert fall. Mens DNB Global Index faktisk har flere, eller de fleste partene av disse 14 selskapene som KLP har ekskludert, det er hovedsakelig innenfor alkohol, gambling og termisk hull. Gambling er jo typisk sånn... Jeg skal ikke si eksplisitt Betsson, men altså om de er ekskludert i, men det kan være den type selskapet. Hvis du vil se, hvis du synes det er spennende å se, et etikkerådet til oljefondet som mange bruker som en slags benchmark på hva som er utlukt og ikke, så kan han føre Norges Bank, eller mbim.no, kan du finne den oversikten over hvilke selskap som er utlukt, når de blir utlukt, og hva de holder på med. Så går du der og ser, så er kul, produksjon av kul, eller kulbasert energi, er jo en gjennomgangsfaktor her, egentlig. Og hvis vi skal gå enda lengre ut på Kaldes G-skalene, så har vi mer og mer bærekraft. Nå snakker vi egentlig om ikke spissa bransjefond, men brei indexfond som likevel har en masse strammere, jeg kaller det ESG-profilering, altså at de utlukker flere selskaper og inkluderer flere selskaper, altså utlukker flere selskaper med lav såkalt ESG-skår, altså som skårer lav på miljø, sosiale rettigheter og eierstyring, og så inkluderer de vekt oppselskaper som har høy ESG. Et eksempel på det er jo KLB Aksjeglobal Mer Samfunnsansvar, som i kjernen er jo et globalt indexfond. For det kan høyres ganske sånn spissa ut, men det er ikke så fryktelig. Men de har likevel en ganske interessant inkludering og ekskludering. De ekskluderer faktisk 14% av selskapene som inngår i den store breie verdensindeksen. Og tilsvarende tall for et vanlig kanskje, eller for KLP-aksjeglobalindeks er bare 6%. Og det er vel typisk vær, i hvert fall når det gjelder mer samfunnsansvar, kan det være områder som fossil energi, våpen, tobakk, alkohol, pengespill, pornografi. De følger denne lista til oljefondet for så vidt, men også tar andre typer valg. Hvis du ser på topplista, eksempelvis hos Aksjø Global mer samfunnsansvar, så finner du ikke Apple, du finner ikke Facebook og du finner ikke Amazon. Og det er en ganske betydelig vekt faktisk på et... For de er jo på topp, hva blir det? Det er jo en del av disse... Topp 5, det er det i MSI. Det blir vel FAMG-selskapene. F-dobbel-A-M-G-selskapene. Grunnen til at de ikke da tar med Apple er jo blant annet for at de mener at de har en svar kronterings av såkalt... korrupsjonsrisiko. Det er vel noe med at disse mobilene blir satt sammen av i veldig mange ulike ledder. Kanskje Apple har god nok over hva som skjer i hvert enkelte ledd hos underleverandører, for eksempel. Nå antar jeg litt i forhold til hva KOLP tenker. Men Facebook, så er jo det blant annet at de scorer ganske lavt på det de kaller data privacy og security. Det er nærmest en del av forretningsmodellen, at Facebook skal ta ditt hva du gjør på nettet og selger videre til andre aktører. Og dermed så scorer de lavt på den dimensjonen som er innenfor ESG-scoren. Og Amazon er jo kjent, eller... har dessverre blitt kjent for litt manglende arbeidstaker og rettigheter. Det har blitt noe bæret de siste årene, men de er fortsatt ikke helt der oppe og skinner sammen med de beste SG-selskapene, og er derfor altså ikke på topplista hos et slikt fond som Aksje Global mer samfunnsansvar. Likevel, hvis du ser på de topp ti selskapene hos Aksje, Aksjeglobal mer samfunnsansvar, og dette er jo bare et eksempel, du finner lignende fond hos andre leverandører, altså global indexfond som er tiltet spesielt mot ESG, men altså hvis du ser på topp-10-selskapene hos aksjeglobal mer samfunnsansvar, så finner du alle de selskapene hos de 20 største med vannsindeksen. Så det er bare det at de vekter ned eller tar bort noen av de 20 største de har. De har blant de topp 10 alle de som er blant de 20 største, hvis du skjønte. Nå skal ikke jeg fremstå som en helt gæren kapitalist her, men når du utelukker disse selskapene her også, så utelukker du ganske mye. Dette selskapet har gått fryktelig godt den siste tiden også. Steget masse i verdi. Man må kanskje ha det i bakhodet også, at etikk kan være et dårlig butikk på en viss nivå. Ja, absolutt. Hva tenker du om det? Jo, opplagt. Tok du ikke med Apple for eksempel de siste to årene, så har det brunnet deg litt. Men hvis vi ser på... Det foreligger relativt lite forskning på akkurat ESG, også fordi den måten å måle selskapet på er ikke støper seg, men den er ikke rullet ut overalt. Men Morningstar, de gjennomførte en studie for 2020, som ble publisert for ikke så lenge siden, og fant ut at fond med høy ESG-skår, som hadde gjort en evaluering av selskapene, og overvekta seg i selskap med høy ESG-skår, undervekta de som var lav, de gjorde det bare en index- altså bæren indeks da, en fond som hadde lavere ESG-arrangeringer. Så 46% av fondene som hadde høy ESG, og da tror jeg vi snakker om det, Måningstad definerer som fire eller fem såkalte kloder, de har målet ESG fra 1 til 5, kloder, du kan minne litt om stjernerne hos Morningstar som også er 1-5, men Sustainability har vi innmålt etter 1-5 kloder. De som hadde 4-5 Altså kloder, 46% av disse fondene gjorde det bedre enn referansindeksen, mens bare 30% av fondene som bare hadde en eller to kloder, de gjorde det bedre enn sin referansindeks. Så du har da, med riktig nok bare på ett år, en forholdsvis markant forskjell mellom fond med høy og lav ESG. Så får vi se da. Men sånn umiddelbart, og hodet mitt er jo også sånn at jeg tenker jo at det smer du definerer ned mandatet til et fond, det er det lavere kanskje forventet avkastningen kan du få. Du har jo også, altså det er Du vil jo i nettopp en del av de selskapene som er på fyrlista til enkelt av disse fondene finne nettopp selskapene selskapet som har svært god inntjening. Det er god inntjening i pengespill. Det er mye penger hentet av alkohol, Andreas. Det er mye penger fortsatt hentet av tobakk. Nå sitter du nedlåst på hjemmekontoret. Så du går glipp av den type avkastninger eller utbytte som tilkommer deg fra den virksomheten. Så ja, i teorien ja, så får vi se praksis for det. Ja. utdater seg. Dette kan vi se hele aftenen om og diskutere hvorvidt de som produserer alkohol, hvem er det til syvende og sist dette går utover? Er det da de store selskapene, eller er det disse bøndene nede i Frankrike som slåss mot frost og sånt, er det de som får svit til slutt, liksom, er det så umoralskt å holde på med det? Jeg skjønner jo gambling og det også, men det er jo en del av de ting, sektoren og selskapet som blir utlukt av, hvor det er mulig å diskutere litt da, og hvor det burde vært eller ikke vært det, men Det er jo ingen som vil investere i selskapet som lager klasevåpen, eller drømmer barnearbeid, eller den type ting. Men det finnes jo noen gråsoner også, innenfor de forskjellige sektorene. Man kan diskutere i det vi og det breie, egentlig. Det er kanskje vanskelig å finne de opplagte tapene blant... I verdiketen til pengespillleverandørene. Skattemyndigheten på Malta eller noe sånt. Folk som driver bare på styreplan, kanskje. Det er et sans at det går å kose seg. Altid noen offer rundt omkring, men Vi har jo snakket om dette med risiko og sånt også. Hvis du da klart du vil du har et globalt fond, investerer med innenfor en grønn sektor da. Du vil jo fortsatt ha ganske stort investeringsunivers, men hvis du da vil være litt mer nordisk orientert da. Petrodelen av Europa, hvor er det finnes, kan ikke dette bli veldig risikofullt da å investere i selskaper som har Norden som sitt nedslagsfelt? Jo, Tenker du da på spesielt regionen Norden? Ja, hvis man vil ha grønne fond med Norden, region Norden. Ja, absolutt. Det er jo et snevrere nåløye, sånn sett. Du har jo noen fond som den benot det er Grønt Norden som satser på spesielt å kalle det, altså det er litt spesielt for de har vel en slags investerings univers som er definert av to. Det er ikke bare grønt, det er også Norden. De investerer jo så i selskapet som ikke ... De er jo ikke ... Hva sier han for valgte han? De er jo ikke hverken grønne eller kanskje svarte, men de er bare gråe. Altså type banker, farmasiselskapet, det er jo eksempelet på nordiske selskapet som kanskje har et lavt klimaslipp, men de gjør jo ikke noe sånn direkte for miljøet. Så de er jo satt inn i den type fonder. Sammen med ... regne selskapet som bidrar til et kanskje bedre miljø, nemte Vestas eksempelvis, eller Rekke eller disse. Men det er klart, det smer ned i... Altså hvis du både... Hvis du både skjer ned til region og skjer ned på bransje, så blir det forholdsvis smalt. Ja, men jeg tenker at man må ha i bakhodet at jo mer spisser man gjør det, jo høyere blir risikoen også, jo høyere blir fjellene, og jo dypere blir dalene også. Ja, helt klart. Og så er det jo et annet moment her, og det er jo kostnadssiden. Altså, det spisser det går, det er vanligvis... høyere kostnader har du på fondet ditt. Fordi at det er stedt ikke alle, og spesielt kanskje i sektorer som fornybar miljøteknologi, så finner du ikke regnindeksfond. Og hvis du har indeksfond, så er kanskje de litt dyrere. Det er primært aktive fond, altså fond som har en forvalter som gjør analyser av hvert enkelt selskap og plasserer selskapen inn i fondet sitt. Det er der den sjangeren er, og da betaler du rett og slett mer. Du betaler gjerne 1-1,5% for forvaltning av flere av disse type fornybar eller miljøteknologifondene, mens du altså går mer mot 0,2, 0,3, 0,4 for et indeksfond. Du kan også velge ESG-profilert indeksfond, altså indeksfond som tar en bærekraftprofil, og likevel da... være ned mot 0,3% kanskje. Men hvis du skal ha veldig spissa bransjefond som fornybar for eksempel, så går du opp på kostnader rett og slett. Du kan du kan nok Kombinere dette ved å kjøpe såkalte børshandlerfonder, altså ETF-er, mot en sektor, for da finner du mye mer spissa indexfond, både innenfor det som kalles grønn mobilitet, det kan være videoteknologifond og indekser rett og slett. Da betaler du i tilfelle en kortasje når du kjøper fondene, men det er ikke så høye totale kostnader på det. Men det er en valutarisiko, så vi anbefaler de som er mest interessert i det å gå tilbake til noen podcaster hvor man har den egen om ETF-en. Ok, la oss bli litt praktisk igjen da. Det er alltid lurt. Hvor finner man alle disse fondene her ute omkring? hvor du kan vel lese seg opp på dette her. Ja, du nevnte jo morning start. Ikke sant? Der er den gode starten. Du kan gå på fanen som heter sustainability. Det gir en grunnig evaluering av ditt fonds bærekraft. Det er brutt ned på bærekraftsskår, ESG-fordeling, kampon, måltal og så videre. Det er bra, men du skal ikke se deg helt blind på disse tallene. Fordi at... For det første så finnes det feilkilde fortsatt. Ikke en målingsdag nødvendigvis, men de som leverer datene her, datagrunnlaget, det er litt vagt. Da finnes en del foranrettssett som har ikke noen skår. Jeg synes for eksempel at det er litt rart at DNB Grønt Norden får bare to av fem kloder da, i denne skalaen. Så vær litt opps på at ikke bare basere deg på det når du skal måle fondet ditt, Hvis du går på selve leverandørene, så har de valgt litt ulike løsninger. Nordnet for eksempel, der kan du krysse av på fondsoversikten, så får du opp en totalliste. Du kan gå inn og krysse av, men du kan ha indeksfond, aktive fond, regionfond, bla, bla, bla. Men du kan også ha en liten hykka for om du vil ha fond med lav CO2-risiko. Ja. Og skal du da ha den markeringen med et grønt blad som indikerer at fondene ditt har en lav CO2-risiko, så må det ha begrenset eksponering mot fossile grupper. Og så lar Nordnet deg også klikke bort fond med uønsket beholdning, og det er en litt kul ting, for da kan du jo gå inn og ta vekk fond med for eksempel dyretesting, altså selskapet som er involvert i dyretesting, termisk kull, hva annet er det, gjør det gambling, det er palmoljetermet. eller våpen, altså det er ganske fiffig, synes jeg. Så kan du velge bort noen av disse elementene, eller alle, og finne fondene altså som da er renska vekk for selskapet som er investert i akkurat de elementene uønska elementer. Men er dette, når da Nordnet sier lav CO2-risikoverdi, det er jo de som, er det de da som, jeg vet ikke om du vet det, er det de som setter skålen for hva er en lav risiko for CO2-risiko? profil liksom, det kan jo være litt, siden dette her er litt sånn ullent i seg selv, det finnes vel ikke noen sånne her benchmark på hva som er lavt og hva som er høyt, eller? Nei, de benytter nok konsulentselskapet, eller sørgelige konsulenter ja, ratingselskapet altså, jeg vet ikke om det er CO2-risikoen de har med sustainability, hva heter det nå? Sustainalytics er det vel som er en blanding av Sustainability Analytics, et selskap som blant annet Trønd Morningstar bruker, og veldig mange av disse bruker for å måle bærekraft og uønska elementbeholdning i selskapene. Så de kjøper jo tjenester av dette selskapet. Det gjør jo sannsynligvis også S-Banken. De ser ut til å bruke samme type lav CO2-risikomerking som noen etter. Men de har i tillegg, altså så du kan gå i Nesbanken sin fondsoversikt og krysse vekk de som har høy CO2-risiko, men i tillegg så har de en etismerking som er delt i fire. Og det er en eller to grønne blad som er tipptopp. Dette kan også være litt grann... Dette er jo litt forvirrende, for når jeg sa grønne blad hos Nordnet, så gikk det på CO2-risiko, men i S-Banken tror jeg dette går mer på etisk merking. Så en eller to grønne blad, det er tip-top. Så er det et gult blad, det er litt mer sånn «Åj, er det enten ikke gjort en screening, eller det er litt i forhold til å ligge og vippe litt?» Og så er det en rød varseltrekant. Det betyr at ikke overholde eller bryte med minimumstandard for bærekraft, så som kreves altså for å få et grønt eller gult blad. Eller det kan også være at det rett og slett ikke er blitt rangert, og det må du jo passe litt på da. Fordi, ja, det er... Det er jo kjaldefond som er rangert, rett og slett. Det er jo ganske fiffig dette her også. Jeg synes jo det er fint at man lar deg segre... Ja da! Du skal si at du kan segmentere, ikke segregere, men segmentere ned på veldig små nivåer. For det er jo andre aktører som har litt bredere pensel, kan man si. Absolutt. det som kommer ut av Nordnet og S-Banken maskiner er jo ganske det er ikke så mange aktører som for eksempel hos DNB da. Nei, for DNB har i hvert fall når jeg ser i spareappen der, så de gir deg også mulighet til å ta bort eller finne etiske fond, men jeg tror det er en Den siden er ganske grov. Når jeg var inne så var det 347 av i alt 441 fond som passer inn i det som er en etisk profil. Så det er ganske mange. Nå kan det godt være at DNB i forkant har gjort en slik etisk profilering og tatt vekk kanskje fond som de ikke ønsker å selge inn mot kunderne sine. Men det er ikke... Og med all mulig forbehold om at det er inne i... ned i materien til spare tjenesten til DNV finnes bedre kalibrering, så var den første i hvert fall ganske grov, vil jeg si, hos akkurat de. Så har du Kron, som er en annen aktør, de har jo gjort det litt sånn enklere jannførselstegn da ved at de rett og slett paketerer dette. Altså de velger å tilby heller en pakke av bærekraftige fond. Du kan velge tema innenfor kronen. Og velge tema kan det være for eksempel teknologi, det kan være index, men det kan også være bærekraft. Og da hadde de rett og slett valgt ut noen fond for deg. Det er dels global indexfond, det er en stor grunnmuren av rett og slett global indexfond. Ikke regne Bergkraftig fond sånn sett, men det er global indexfond som har en god ESG-rating, som for eksempel da nevnte KVOLP Global Mer Samfunnsansvar. Og så er det dels noen aktive, kan det være sånn, målrette fond som investerer i miljøteknologi. Nå har de vel rundt 15 prosent av denne pakken er mer sånn målrette, kaller det miljøteknologifond da. Ulempen er at det er litt høyere kostnader enn regnindeksfond, og fordelen er jo at det er vel noen smartinger i kronen som har evaluert disse fondene og skilt mellom det jeg kaller mer grønn og litt mer grå fond da. Det er for så vidt jeg har, det må jeg huske, det er jo noe S-Banken også har gjort, de tilbyr også en slags etisk sparepakke, altså det vil si en femfond som har en høy etisk merking, og det er fordelt på både aktive og passive fond, men det som er fellesnemndene, både for Krono og S-Banken, hvis du velger pakkene, at de er nok noe høyere priser enn du får med regnerindeksfondspriser, Ja, en ren indeksfond. Nå har vi trukket fra noen aktører, men jeg ser sånn som Nordea også har jo vært på vannsine sine valg, hvor du kan liksom... bærekraftige valg for sparingen, for eksempel. Jeg vil anta at de andre produsentene, alle reklandørene, har lignende systemer. Ikke minst Storbrann, som både har et aktivt forhold til dette, og har et godt utvalg gjennom både sin egen Storbrann-fond og ikke minst Delphi, som har som har levert bra, både også på avkasting, men også nye fond. De har jo blant annet lansert etter Delphi Green Trends. Du har jo vært inne på det litt tidligere også, dette med kostnadene med sånne grønne fond, da. de er jo gjerne litt høyere priser enn vanlige fond som ikke har et sånt, hva skal jeg si, som har fullt investeringsunivers da, ikke trenger å forholde seg til de etiske etikkrådene eller hva det skulle være for noe. Det stemmer, men du kan velge forholdsvis rimelige fond her også igjen, sånn indexfond som har valgt en ESG-profilering i større eller mindre grad, Men skal du velge de reine bransjefondene fra Nybar og så videre, så er det primært aktive fond som har en sånn høy ankomstnate. Jeg lovte at vi skulle holde på med i 40 minutter, og på 50 vi holder på litt til. Det tåler dere. Hvis dere har følt meg så langt, så har vi litt til på tampen også. Vi har jo sagt nesten til det Kjetil Somlund at det er nesten litt opp til hver aktør å definere hva de legger i å være et grønt fond, men det skjer jo ting også på litt høyere politisk nivå da, i EU for eksempel. Absolutt, det foregår det som heter EUs taksonomi, som er et omfattende arbeid for å få en sånn mer tydeligere klassifisering av ISK i ulike selskaper. Og Nå for to måneder siden, nok så nøyaktig blir det vel, i mars, da trådte den såkalte EU Sustainable Finance Disclosures Regulation, SFDR, ikke et mindre, i kraft. Og den gikk jo spesielt på fond og forvaltere, og vil, dette er poenget da, at i månedene fremover så vil det være enklere å klassifisere SG-andelen hos de ulike fondene og forvalterne. Så det blir bedre, og det blir lettere å finne fram mellom Clinton og Ventene i de ulike fondene. Hva med teknologifond og sånt da? Det er også gjerne, nevnes jo gjerne i samme nesten åndedrag som de grønne fondene, uten at man tenker på at veldig mange av selskapene også må få strøm fra et sted, og hvor kom den strømmen fra? Jo, si det, si det. Øhm... hva skal jeg si, det er jo kan man problematisere etter noe særlig, Hallgeir? Ja. Ja, for det er ikke nødvendigvis når du tenker på teknologifond så tenker du jo altså du tenker på tradisjonell industri versus teknologifond så er det lett for å tenke at ja, men det ene må jo være teknologifondene Facebook og Apple og Og IBM og hvem det er, må jo nødvendigvis være bedre og ha lavere klimaslipp enn tradisjonell industri. Til viss grad ja, men samtidig hvis du, altså et typisk i hvert fall litt bredt teknologifond har jo aktører som Apple, Amazon, Facebook, Altså, mobiler de sendes jo på kryss og tvers over verdenshavene, ikke sant? Det skal monteres litt i Kina, skal da gjøres noe i Taiwan, og så sendes det tilbake til USA, eller hvor det skal, og så skal det ut på markedet igjen. Skip skal gå, og skip går ikke elektrisk. For eksempel er det med sånn samme greie. Og er de med å bidra til økt handel, økt forbruk, eller har de rett og slett et bidrag på lavere klimaslipp? Dette Dette er litt ulikt fra selskap til selskap som er inn for teknologisjangeren, hvor stort klimaslipp de har. Men det er ikke noe tvil om at en rekke teknologiselskap, ikke minst i Asia og Kina, som skårer lavt på det som gjelder sosiale rettigheter, eierstyring ikke minst nå, det er kanskje kontrollert av en eier, ikke sant? Eller en eller to. I en rekke av disse fondselskapene, som er store selskapene, så er det ikke noen fond som eier med eier, fordi at det er styrt av en til to selskap. men de som da er notert på en børs, så har de kanskje både høy eierandel hos 1-2, eller det er vanskelig å se rett og slett etter hvem som styrer, og aksjonærene har lite av det de skal si. Så de skårer lavt på G-en og S-en i S-G-en. Så det gjør jo sånn sett at ikke nødvendigvis alle disse teknologifannene skårer så høyt heller på S-G-en. Husk også, og det er jo mange som ikke tenker på, at hvis du har et vanlig globalt indexfond, så vil du faktisk ha rundt 20% plassert i teknologisektoren. Så du har allerede plassert mye penger i den sektoren, og da Kan det for all del være god grunn til å plassere mer? Spesielt hvis du er interessert i å kanskje gå inn i underkategorien av teknologisektoren, altså grønn mobilitet, videogaming, eller konsulentteknologi, konsulenseskap finnes det jo. Det finnes jo egne Fonder finnes egne ETF-er innen de smale, onde sektorene av teknologi. Så jeg skal ikke si at dette er et... Jeg skal definitivt ikke si at dette er en sektor du ikke bør gå inn i. Men vær klar over at ikke alle av disse fondene er så himla grønne, bare fordi de er involvert i teknologi. Fjor var vel det grønne året. Er vi tilbake til mer tradisjonelle selskapene, de såkalte verdiselskapene nå, eller er det det som ligger i tiden nå? Jo, en del gjør gjerne opp mellom verdiselskapene, den kalles verdifond, og den kalles vekstfond. Vi har jo nå, vi har noe hovedsakelig da snakket om vekstfond, altså disse her fondene som er i fornybar sjangeren, i masse spisser. Men et verdifond da, kan du si, det er mer... Jeg kaller det litt mer sånn trauste selskapene. De har god inntjening, de har ganske moderate PR, price earning, som er en faktor som ofte er en måle om at et selskap har et godt forhold mellom aksjeverdi og fortjenesten som de legger av selskapene. Eksempler på sånne selskaper kan være Equinor, DNB, Norske Skog i Norge. Internasjonalt kan det være Unilever, Johnson & Johnson, Jeep & Morgan. De leverer betydelig øverskudd. Og de siste, og jeg tror vi kan gå nesten helt tilbake til finanskrisen, så har vekstselskaper gitt bæravkastningen disse verdiselskapene. Fordi ganske mye på grunn av rentene har gått ned. Men nå i slutten av 2020, Det var vel omtrent når de første vaksinene med covid kom. Ja, så snudde i hvert fall denne trenden med lave renter. Og da skal jeg ikke si at den går opp overfor all del, at du må løpe av gård og begynne å rente, men de har i hvert fall begynt å bevege seg opp igjen fra historiske bunnnivåer. Og høyere renter, det skader vekstselskapet mer enn det skader verdiselskapet, fordi at... Du kan si at vekstselskapene de vertsettes basert på forventninger om et høyt øverskudd, langt derfra med tid. Og hvis du har høyere endte, så vil fremtidige og usikre øverskudd, de vil jeg si at vertsettes lågere. Ok, så verdiselskapet som har god inntjening allerede i dag, det blir mindre påvirket av at rentene øker. Og der er det jo litt av forklaringen på dette skiftet som vi kanskje, kanskje, altså vi så det, men om det vil vedvare det er en helt annen sak, men vi så det i hvert fall i siste halvdelen av 2020. Og det har jo allerede begynt å vise seg i interesse for en del av disse fondene. Ok. Noen av de mest kjøpte fondene i, jeg tror i hvert fall Nordnet, er typ sånn storband global value, DNB Finans, First Global Fokus, altså, ja, First har jo flere av den type global verdifond. Jeg kjenner ikke, Generator, i hvert fall First Global Fokus er et, kan jeg klassifisere som et verdifond, Og her er det jo noen som spår en lang sikt, ikke bare en vår her og nå, men en litt lengre vår for disse type verdifondene. Så hvis du er den type fondsparer som skal og hoppet litt fra trend til trend og prøvde å få mest mulig ut av momentumet i bransjen og i fondsbransjen og i børsene generelt, så burde noen nok hoppet over på et verdifond i slutten av 2020. Så vil vi se på om det er på sikt et godt valg. Nei, kanskje... Det skal være veldig kortsiktig, så er det kanskje slik at toget har gått litt fra fornybarbransjen akkurat nå, og så er det verdifond du skal gå over på, uten at jeg på noen som helst måte vil si at en av anbefalingene for lyttere å være så kortsiktige. Bra, da ble det en liten time da i gode venners lag her. Det var et veldig engasjerende tema, synes jeg. Ta gjerne diskusjonen videre inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Det er artig å se hva dere mener om dette her dere også. Han som, jeg vet ikke hvor høyt han skårer på SK, i Warstocken eller om han er karbonøytral. Det er han ikke. Han kjører motorsykkel. Han durer og fiser opp og ned E18 som en virvelvinn, Magne Antonsen. Han har skrudd dette her ihop fra sitt Kingdom of Isolation på Sagene, er det vel? Jeg, Andreas, sitter i Bærum Nord, sier takk for nå, og takk til deg, Halgar, på Oslo Øst. Takk til sammen. Beste Østkant. Følg oss på Facebook, Instagram, det vet dere. Har du noen tilbakemeldinger, send en melding til tips at dinepenger.no. melding, sa jeg. Jeg mente vel egentlig mail. Det er det man sender der. Husk at det har et karbonavtrykk denne mailen også, så tenk deg nøye om. Neida, send oss en melding. Takk for at du var på. Ha det. www.dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. En podcast fra VG.