‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

8/18/2021

#255 Slik får du hjelp av mamma og pappa til å kjøpe bolig

Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen diskuterer hvordan foreldre kan hjelpe barna sine med å kjøpe bolig. De går gjennom tre alternativer: å investere penger i en bolig sammen med barnet, å være medlåntaker eller å være kausjonist. De forklarer forskjellen mellom disse alternativene og gir råd om hva man bør tenke på før man skriver under på en lånekontrakt. De tar også opp skattebestemmelser knyttet til foreldre som kjøper bolig til barna sine, og diskuterer hvordan man kan unngå skatt på gevinsten ved salg av sekundærbolig.

00:13

Podcast-segmentet handler om utfordringer med å komme inn på boligmarkedet for unge på grunn av høye priser og strengere krav.

08:01

Foreldre bør oppmuntre barna til å starte sparing tidlig for å redusere risikoen ved lån og lånetakning.

12:25

Kortsiktig lånebehov for studenter kan kreve medlåntaker eller kausjonist for å sikre seg lånets godkjennelse.

24:14

Få skriftlig varsel ved manglende lånebetaling, vurder foreldre kjøpe bolig for barna. Pass på skatt ved gratis boligopphold.

31:38

Tre måter å få skattehjelp fra foreldre: pendlerbolig, skatteamnesti ved selveierskap, og foreldrene flytter inn for skattefritak.

Transkript

Nemnt i episoden

Hallgeir Kvadsheim

Programleder i Dine Penger

Andreas W. Fredriksen

Gjest i Dine Penger

Dine Penger

Podcast om personlig økonomi

DNB

Bank som har undersøkt låneprotoføljen sin

BN Bank

Bank som har undersøkt forskjell på barn som har spart opp penger selv og de som har fått hjelp fra foreldrene

Sparbank 1 Midt-Norge

Bank som har gjort en undersøkelse på kausjonister

Facebook

Sosialt nettverk hvor man kan finne Dine Penger

Instagram

Sosialt nettverk hvor man kan finne Dine Penger

Pengerådet

Facebook-gruppe om personlig økonomi

VG

Mediehus som produserer podcasten

Arendal

Byen hvor Magne Antonsen bor

Fiffen

Sosialt lag i Arendal

Sundfjord

Sted som Hallgeir Kvadsheim nevner

Gjeren

Sted som Hallgeir Kvadsheim nevner

Finnmark

Sted som Hallgeir Kvadsheim nevner

Oslo

By som Hallgeir Kvadsheim nevner

Bergen

By som Hallgeir Kvadsheim nevner

BNB

Nettverk for å leie ut boliger

Skatteetaten

Etaten som håndterer skatter og avgifter

Gjeldsregister

Register over gjeld

Boliglånsforskriften

Forskrift fra Finanstilsynet som regulerer boliglån

Finanstilsynet

Statlig etat som fører tilsyn med finansmarkedene

Kredittsperre

Sperre som gjør at du ikke kan ta opp lån

Bø i Vesterålen

Sted som nevnes for å illustrere at skatteregler kan variere

Eksxon Tardos

Sted som Hallgeir Kvadsheim nevner

Terapi-teamen

Sidepodcast som nevnes

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Technical Producer

Magne Antonsen

Lignende

Lastar

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk

Da, Hallgeir, var vi inne i uke to, eller er det tre av høstsemestre? Har du fått rist av sommerferien godt ut av beina dine? Ja, knappt nok. Jeg har hatt en sånn siste uke som var en blanding av jobb og ferie, eller ferie, ferie. Jeg har drevet å skulle male i hytta, så det er vel...

For en som kommer fra Gar, så er det så mange som sier at det er så flott å gjøre noe annerledes. Og ikke bare ha ferie i ferie, men liksom å male, eller noen drar jo opp og jobber da i et fjus, eller på et stabur, eller gudene vet jeg, har jo hatt 20-25 år med den slags. Begynte jo med det med fem år med å male, luke, plukke stein og molke kyr. Så jeg, for meg så er

Jeg ser jo at det er annerledes, og det er for eksempel å male. Du gjør noe annet enn når du jobber med kontorting som vi gjør, men det er ikke helt ferig. Det bygger jo litt karakter, kanskje, dette her? Ja, det er mulig det. Får du lurt barna dine til å male litt? Ja, vi fattelig ikke om litt penger kan... De er såpass store nå at de skjønner jo at vi må gi dem litt...

penger for å gjøre den type jobb. Jeg har jo selv, jeg vil ikke si mareritt, men jeg har vel noen minner da, så kan man jo velge om man setter gode eller dårlige foran der, fra ekst antall 10-literspann med fargen trønderødt, og et fjøs og noe uthus og noe greier oppe på frøet av trøndelagskisten der, og ekst antall sommerferier, høstferier, vinterferier som var dedikert til den fargen da, så

Hvis jeg kan slippe å male en sommer, så synes jeg det er helt fint, faktisk. Det gir meg ingen form for rekreasjon eller noe som helst annet. Det gir meg bare vonde minner fra barndommen som kommer fram, men...

Men dette skal vi ta i en sidepodcast som kalles Terapi-teamen, hvor vi snakker litt om traumatiske opplevelser i Ymseferier. For nå er vi jo ganske midt i august. Studenter har vel begynt å komme tilbake til studiestedene. Folk flytter litt på seg. August er jo måneden hvor folk flytter litt på seg, og

Det vil igjen gjøre at folk har behov for å se og bo. Vi leser jo nå at det er tungt i sekundære boligmarkedet. Det leser vi jo det, nå er det en hjerteskjærende historie der om en som synes det var tungt å spare opp til sekundære boligen, men det skal vi ikke snakke mer om. Men vi skal nærmest snakke om hvordan man kan komme seg inn på boligmarkedet med hjelp av mamma eller pappa, eller begge to. Ja, vi skal ta en guide for spesielt de som

som blir invitert eller må invitere mor og far med på boligreisen sin, som ikke nødvendigvis har spart opp alt selv. Og som du sa, studenter kommer inn på studiestedene nå, skal begynne der, og jul og august er jo, og kanskje til en viss grad også juni, er jo storsesongen for boligjakt fra foreldres sida. Mange ønsker å kjøpe en bolig

når barna begynner på universitetet eller hvor de flytter. Og dette skal jo da selvfølgelig også være til en hjelp for andre, ikke bare de som har barn som studerer, men som har barn som skal etablere seg og der de trenger rett og slett hjelp. Altså,

DNB hadde jo undersøkt i sin låneprotofølje at rundt 70 prosent av boligkjøperne i aldersgruppa 18-33 år hadde enten foreldre som såkalt medlåntaker, eller og eller pant i foreldrenes bolig. Altså så de var involvert i boligkjøpet.

For ti år siden var det en andel som var mye lavere. Grunnen til det er i hovedsak tre. For det første er det blitt vanskelig å komme inn på boligmarkedet, fordi priserne har økt. De har vel antagelig mer enn dobla seg på de ti årene. Dermed blir også inngangsbilletten dyrere. Du må ha mer egenkapital. Det er strengere krav.

Og disse kravene er jo noe som ikke bare bankene står bak, det er jo finansstilsynet. Det kom til en boliglånsforskrift for noen år siden som ble ytterligere strammet inn fra 2017 til 2019.

Som krever blant annet, det var det første kravet, at du må ha minst 15% egenkapital for å låne penger til bolig. Du må finne 15% av kjøpesummen, eller det du skal investere, og så kan banken, hvis det ellers ser bra ut,

låner deg 85%. Så kjøper du en leilighet til 3 millioner, så må du selv sørge for 450 000 kroner, eller da få hjelp av foreldrene til den summen der, så kan banken låne deg resten. Det er jo ikke alle unger som har spart opp så mye penger, derfor er det ofte foreldrene som trer støttene til. For noen år siden ble jo dette kapitalkravet hevet fra 10-15%.

Så høyere boligpriser, strengere krav til egenkapital, og ikke minst det siste, strengere krav til inntekt har gjort at nåleie er trangere. For nå er det sånn at du får ikke låne mer enn fem ganger egen inntekt totalt. Så tjener du for eksempel 500 000, så kan du ikke ha lån på mer enn 2,5 millioner kroner.

Det er jo de kravene som finansstyrelsen stiller til utlån fra bankene. Og dette er totale lån. Så har du for eksempel studielån på 400 000, har du bilån på 100 000, så kan du ikke låne mer enn 2 millioner til bolig. Det er altså totale lån de ser på bankene når de skal vurdere dette inntektskravet. Så det gjør jo at mange må ty til utlån.

Den gjerne kaller for Foreldrebanken. Vi skal jo se litt på hvilke måter foreldrene dine kan hjelpe deg til å komme inn på boligmarkedet, og hvilke forskjellige alternativer er det som finnes der ute, Håge? Først og fremst, og det må jeg trekke frem med en gang, så vil jeg anbefale alle å spare opp mest mulig

av enkapitalen. Grunnen til det er ikke bare at du da lettere vil komme inn kanskje på boligmarkedet og vil ha mindre hjelp av mor og far, men det er jo også et incitament til mor og far, fra min side, til å snakke om sparing, få i gang den hos ungerne dine så tidlig som rå er, fordi at

Det som blant annet

banker som BN Bank har gjort er sett på hvor er det noen forskjell da på barn som får finansiert hele egenkapitalen fra foreldrene og de som har spart opp pengene selv og det de fant at og det som han bankdirektør for privatmarkedet endret jo reite fant ut at det var rett og slett at det ble sendt ut flere puringer

på lån til unge som ikke hadde spart noe selv. Altså pyrringer på terminbeløpet, altså lånebeløpet, når de har fått dette lånet. Det er flere pyrringer til de, sammenlignet med de som har spart opp pengene selv. Så alt annet like, ikke sant? De tar opp den samme type, samme lån, samme totalbeløp, men det går ut altså flere pyrringer til de som ikke har spart opp penger selv, og får foreldrene til å bistå med egenkapitalen og

Han sier jo det at de mistenker dette, for grunnen til det er at foreldrene ikke har lært opp anet til å spare før de kjøper. Sånn at det å få den der gode spareevnen inn så tidlig som mulig, er viktig også for at du som foreldre skal ha mindre risiko for å tre inn og dekke ungene sitt eventuelle mislihold hvis du blir forvirret.

eller medelåndtaker. Så der vil jeg bare starte med å anbefale deg som foreldre til å få i gang en spareevne og ungerne dine så tidlig som mulig. Så er det jo da tre alternativer du kan se for deg. Det ene er jo å investere penger selv, enten fullt og helt og kjøpe en leilighet som barna bor i,

Eller investere sammen med barna, for eksempel 50-50. Et annet alternativ er jo, og som ofte er sammen med 50-50 alternativet, er jo å være medlåntaker. Og da kan en tenke seg at det er ungene som låner fullt ut, men du er medlåntaker, såkalt. Og så er det treet, og kanskje mest vanlig, er å være såkalt kursjonist. Så vi skal gå igjennom litt de tre alternativene.

Kan du kanskje begynne med kersjonist, da? Siden det er det mest vanlige. Hva vil det egentlig si å være en kersjonist? Ja, altså sammenlignet du for eksempel med medlåntaker, så er det å være kersjonist...

Jeg vil si å ha et litt mindre ansvar, rett og slett for boliglånet. For det du gjør da, gjerne som kursjonist altså, at du tar ansvar for bare dele av boliglånet. Typisk kan det være for eksempel at du stiller opp som kursjonist for egenkapitalen, 15 prosent da. Hvis du tenker deg da at ungene har lånt 3 millioner,

eller kjøpt en bolig til 3 millioner og mangler 450 000, så er det altså de 450 000 du er kursjonist for, og det er det banken pansetter i din bolig da, rett og slett. Og da er det den delen du rett og slett er ansvarlig for, er du medlempaker, og det er jo et begrep som mange kanskje er kjent med også, når de kjøper sammen med kjæresten sin, eller sammen med

ektefellen sin, så er det gjerne sånn at det blir satt opp på lånedokumentet en hovedlåntaker, og så er det en medelåntaker. Hvis det er to stykker, hvis det er et kjæresteforhold for eksempel, som skal dele lånet 50-50, så ser du jo lett at dette er jo egentlig et ansvar som dere er solidarisk ansvarlige for. Du deler det ansvaret fullt og helt, og ikke minst, du deler det for hele lånet.

Og du blir ikke kvitt det ansvaret før hele låneavdelsen er oppgjort. Så kursjonist, da er du gjerne. Dette er jo litt avhengig av hva banken krever selvfølgelig. I enkelte tilfelle så vil de kreve at du er kursjonist for hele lånet, men har du ordnet forhold og stiller litt krav selv, så kan det være at de...

begrense deg krasjonsansvaret til bare enkapetalen i eksempelvis 15% og da er det slik at når du har betalt ned det så kan du kreve å få deg krasjonsansvaret bortfalt. Så selv om altså 85% eksempelvis av boliglånet fortsatt er der så er ditt ansvar over. Er du medlem taker ja så blir du med helt til hele lånet er betalt ned eller eventuelt det er omgjort men da må jo altså hele lånet

øh

så må det tas opp et nytt lån der, der du ikke er medlem. Kan man si på noe sånn at hvis du er student, så har du særdeles begrenset inntekt, kanskje 100 000 i året, og da er det ikke mye lån du kan få. Vil du da kunne få inn foreldrene som kersjonister, eller må de gå inn som en medlånstaker mer for at du helt enkelt skal få et lån? Sannsynligvis det siste. Sannsynligvis vil du som student uten inntekt få

for det kravet at du er nødt til å ha mål og farser og medlemtaker. Men klart, dette varierer jo litt

fra bank til bank. Men jeg vil tro at i de fleste tilfeller så vil det være krav om en medlemmetaker, ja. Så da kan man kanskje si at kersjonist er mest aktuelt for de som akkurat er ferdig med studiene for eksempel og har fått en jobb med en OK-lønn, men mangler egenkapital for eksempel. Ja, min oppfordring i hvert fall til foreldre er at hvis de har muligheten til det så er det nok bedre å være kersjonist enn å være...

med låntaker hvis banken altså godtar det. Og hvis du da er kursjonist, så er det enkelte ting du bør gjøre før du setter underskriften på lånekontrakten. Aller først, avtale en egen time med banken. Enten en rådgivningstime fysisk eller eventuelt en telefonchat

Avhengig av hvilken type bank du har. Det er smart at det gjøres uten bane, slik at du kan selv stille de spørsmålene som du ønsker, når ikke de er til stede. Det er langt mye mer du kan spørre om. Litt av bakgrunnen her, Andreas, er jo rett og slett det at

Hvis du ser på noe av de undersøkelser som bankene selv har gjort, knyttet til foreldre som er kursjonert for ungerne sine, jeg har blant annet sett på en undersøkelse i Sparbank 1 Midt-Norge, hvor altså halvparten av kursjonisterne var fremdeles kursjonister ti år etter barnas første boligkjøp.

Det er en analys av 600 lån i den banken med kursjoner som ble tatt opp før 2006, så det er jo ikke nødvendigvis grunn til å tro at den andelen er mindre for litt nyere kursjonister. Så de var da kursjonister ti år etterpå. Ått av ti kursjonerer etter fem år, til tross for at vi har hatt en stor prisvekst på bolig i akkurat denne perioden de så på. Sånn i utgangspunktet skulle de kanskje trodd

og et krasjonsansvar for mange, så er jo det tidsbestemt til eksempelvis fem år da. At det er i den perioden vi skal betale ned den delen som en er krasjonist for, men og hvis du har

er ganske stor, så skulle hun jo tro kanskje at kursjonsansvaret kunne falle fra tidligere, men det er ikke gjort av ti tilfelle her. Og det som er mest forroligende kanskje er at tre av ti foreldre da sier under søkelsen at de angrer på at de panser et egenbolig som kursjonist, og det er derfor det er så viktig at dere gjør et forarbeid, og at dere gjør en ganske grunnig jobb før dere skriver unna på dette. Og derfor er også denne

den egne rådgivningsteamen viktig. Det andre de prøver på er å begrense ansvaret. Vi har vært litt inne på det, men i utgangspunktet så har du jo en bank som jo vil være mest tjent med at kanskje foreldrene er kreasjonens da, får så mye av belånet som mulig og så lenge som mulig for så vidt. Da er det jo en liten risiko for banken da.

Men du vil være karsjonist for så lite beløp som mulig, og for så kort tid som overhovedet mulig. Så her må dere jo møtes i forhandlinger, og i utgangspunktet så vil jeg håpe at det kan begrense karsjonsansvaret til den manglende egenkapitalen.

Har ikke ungene spart opp noe, så kan det jo være at du er nødt til å kursjonere for 15% av lånet. Kjøper din bolig til 3 millioner, så må du kanskje kursjonere for 450 000 kroner.

Da må det i tilfelle kreve at krasjonsansvaret slettes straks lånet er kommet inn under 85 prosent av boligens verdi. Hvis boligpriserne er helt flate, så vil det si at ungene betaler ned 450 000. Hvis boligpriserne stiger, så kan det være at det skjer tidligere. Det kan også gjerne gjøres slik at den delen som dere krasjonister får er utenfor

håndtert som et topplån, og at nedbetalinger skjer raskere for den delen. Det er ikke slik at ungerne nødvendigvis får avdragsfrihet på hoveddelen, fordi der er det litt strengere krav fra finansdelsynet som tilsier at du får ikke avdragsfrihet, i hvert fall ikke ved litt lengre sikt, med mindre lån er inn under 60 prosent av takstånd.

Så i grunnspunkt er det vanskelig for avdragsfrihet, men du kan i hvert fall kreve at nedbetalingstiden skal være mye, mye kjappere på topplånet. Og sist men ikke minst, hvis det går et par-tre år og boligpriserne fortsetter å stige, ta en ny verdivurdering, da kan det jo være, hvis prisveksten har vært god og stiger,

lån er blitt betalt ned, kanskje ekstra raskt akkurat den delen som du er kursjonist for, så kan det være at du da blir kvitt kursjonsansvaret tidligere enn eksempelvis fem år. For det du bør huske på her, som kursjonist, er at du kanskje har behov for å gi flere familien kursjon.

en har flere barn, en som skal ut i boligmarkedet nå, en som skal kanskje om tre til fire år, og en siste som kanskje skal ut om ni år, hva vet jeg. Og da er det jo viktig at du kanskje er kvitt det kansjonsansvaret for barn nummer en før barn nummer to skal få kansjon. Fordi det som skjer, det er jo at når du skal være kansjonist, så vil du jo bli kreditvurdert av banken din. Og

Selv om det på papiret kan virke uproblematisk å gi kalsjon, fordi det er jo ikke noe du låner ut selv, det er bare banken som tar sikkerhet, så må banken...

beregne en slags worst case scenario, nemlig at ungene ikke klarer å betjene den delen du er kursjonist for, så kan du da låne opp da. Kan du da eksempelvis få 450 000 stilt opp som lån i banken, hvis ikke de klarer å betale ned den delen.

Og det kan være at du får til deg på banemiddel, kanskje banemiddel 2, men ikke banemiddel 3. Så du blir jo kreditvurdert utifra at hele kansjonsansvaret skal bli oppfylt da. Så det er det ene, at du må tenke litt frem noen år fremover. Hva skjer med de neste ungene? Skal de ha kansjon? Andre må tenke på, hva med dine egne eller dere egne planer?

Har dere hytteplaner? Har dere oppbussingsplaner? Har dere et håp om å øke lånet? Kanskje det er nede på et ganske godt nivå nå, men om to til fem år skal det kanskje øke på grunn av at dere har andre boligplaner selv. Da vil også klasjonsansvaret kanskje stikke kjekk på hjulene for de planene. Om andre ord er det altså...

fornuftig å prøve å få det kursjonsansvaret så begrenset som mulig i tid og beløp, med andre ord. Og sist men ikke minst tegne ufør forsikring, altså for ungerne å gjøre det. For da vil det også være...

For det første så skal jo, synes jeg, studenter og andre i etableringsfasen som tar opp høy lån, tegne personsforsikring, altså uforsikring spesielt, knyttet til sykdom, uansett. Men det er spesielt viktig da, hvis du er konsulent for del av boliglånet, skulle de bli

Skulle de få en varig arbeidsinntektsnedgang, så må de vel likevel være i stand til å betjene lånene sine. Det kan de, hvis de betaler, unnskyld, hvis de tegner en god uførforsikring. Kan vi tro at det er en del...

En del kausjonsansvar som kunne vært ristet ut, hadde bare man tatt en ny verdivurdering og kanskje refinansiert lånet sitt også. At det ligger litt sånn latskap egentlig i det også, men kanskje litt sånn latskap som man kanskje ikke tenkte seg nøye nok å.

om at det har faktisk en konsekvens for, det kan ha en konsekvens for dine egne disponeringer, hvis du ikke blir kvitt et ansvar. Jeg ser for meg en sånn kule, som man hadde på fanger i gamle dager, som bare du drar med deg rundt, som en lenker rundt foten, som du glemmer å fjerne. Ja, absolutt. Og jeg tror nok at når Sparbank i midten av Norge fant ut at 8 av 10 kansjonerte fortsatt etter fem år,

så var det nok kanskje en del av de som rett og slett som du sier hadde et slags soven ansvar. De hadde egentlig ikke glemt, fordrengt eller ikke tenkt på at de fortsatt var kursjonister. Det hadde ikke noen store følge for deiret privatekonomi. Kanskje de hadde

mer en god gjeldse evne eller rett og slett ikke hadde bedt om å frafalle det korsjonsansvaret men jeg tror nok også noe av grunnen til at en del ble korsjonister eller er korsjonister lenger enn de hadde tenkt er nok også at ja, de var korsjonister på opprettelsen av boliglånet og de hadde tenkt kanskje å være korsjonister bare i fem år men så skulle jo ungene pysse opp

eller de skulle kjøpe en ny bolig, eller de skulle kanskje kjøpe litt av hytta før de egentlig strengt tatt privatekonomisk burde det, så blir de jo hengende ved som kursjonister. Så det bør dere også tenke litt om, altså skal dere bare være kursjonister for dette boliglånet, eller skal det gis anslag for at det kan økes etter hvert? Det

Det er ikke nemlig slik at ungene selv kan bare øke dette boliglånet uten at dette blir informert om. Det stilles ganske strenge krav til informasjonsplikt ved som kausjonist.

og du skal få beskjed hvis det skjer endret forhold ved boliglånet. Det er ikke mulig for eksempel å få bortfall av pant, altså at et hus eller et lån selges uten at du blir gjort oppmerksom på det. Hvis det er tegnet en gjeldsforsikring knyttet til

Til lånet skal du også bli informert hvis den blir slettet. Og ikke minst da, hvis lånet blir misliholdt, så skal du bli informert. Men du blir ikke informert ved første måneds mislihold. Det heter seg det at hvis låntager misliholder sitt lån i mer enn to måneder,

og dette gir grunn til å frykte for svikt i låntakers betalingsevne, så det heter, så skal du varsles skriftlig. Og etter et sånt mislyhold så har du også krav på å holde seg informert om den videre utviklingen av låneforholdet. Og varsles hver gang det avtales utsettelse ved betaling av avdrag eller rente ut over tre måneder.

Så banken forplikter seg til en ganske tett informasjon til deg som kansjonist da.

Det er jo en mulighet vi ikke har snakket om enda heller, men vi kan jo snakke om den her nå, den litt mer pappa-betaler-løsningen, nemlig at rett og slett foreldrene går inn og kjøper en bolig til sine barn. Og det er jo et alternativ, og det er jo etter seg skjønt på en del boligmeglere, noe som også har blitt

Ja, hva skulle du si? Enda mer populært de siste årene eller to, rett og slett, fordi at i takt rett og slett med at renta har gått ned, det er for to følger. Det ene er jo at for formuerne foreldre så ser de liksom at det er mindre, du får rett og slett dårligere realavkastning på sparepengene dine ved å sette det i banken, og det andre er jo at noen ønsker jo også å ta opp

når renter blir 1,3 til 1,5 eller hva de betaler. Så de går inn som investorer, kan du si, sammen med ungerne eller fyltet helt selv. Det er noen som for eksempel kjøper en bolig til barna, som da i for eksempel, la oss si at du...

Du kommer fra Sundfjord, eller fra Gjeren, eller fra Finnmark, og så kjøper du en utleiebolig i Oslo eller Bergen. Alt dette som var det mest populære å studere for ungerne dine. Og så bor første ungen i den boligen, og når de er ferdige, så flytter kanskje neste unge inn, og så har du en slags...

familiehjelp samtidig som du forhåpentligvis får en verdistigning på pengene. Det som er litt viktig da, det er klart i hvor stor grad den skal sette opp en leiekontrakt med ungene sine, det er jo opp til hver enkelt for så vidt. Men det du skal være oppmerksom på er noe som ikke er så veldig kjent, den såkalt nærstående reglene i boligbeskattningen.

Og den går rett og slett ut på det at hvis du har en bolig, og så lar ungene bo der gratis, så skal de egentlig bli fordelsbeskattet for den leiefriheten, så at de ikke betaler noe utleie til deg da.

eller dere som foreldre. Så de kan jo gå på en ganske lei skattespill, hvis du lar de bo gratis. Da ser en jo dette opp mot markedsleier, altså hvis vanlig markedsleier for en liten leilighet er 10 000, la oss si det, per måned,

så skal i utgangspunktet, hvis de burde gratis, så skal ungene betale 22 prosent, kall det fortelskatter av det leieforholdet, gratis leieforholdet. Og det er 2200 kroner per måned som de må betale til skatteetaten. Det er riktig nok slik at en kortvarig forhold kan unntas ifra denne reglene.

Så det er ikke nødvendigvis slik at hvis for eksempel du eier en leilighet og ungene burde på veldig kort sikt, så kan de likevel bude gratis. Og så har jeg hatt litt problemer med å finne rett og slett hva er det skatteetaten definerer som kort og lang sikt her. Fordi du kan jo ha typ studietid som varer kanskje etter to år blir det vurdert som kort eller lang sikt.

Jeg tror du har sett en nøtte å ta eventuelt og sjekke med skattetaten selv i konkret hvis du ikke skal gjøre det på den aller tryggeste måten. Og det er følgende. La barna betale de løpende boligkostnadene selv. Det trenger ikke være en veldig stor andel. Fordi det er veldig hovedsak hver fellesutgifte

Det kan jo være et par tusen eller noe sånt noe litt avhengig. Det som blir krevd inn vanligvis av sammeierbotslaget, som typisk går til vakkmester, kan være brevbånd, kan være snømåking, kommunale avgifter, bygningsforsikring og så videre. Det kan ligge på alt fra 1500 til 3000 kroner avhengig av størrelsen på leiligheten og sammeier. Og i tillegg strøm.

Det ville vi kanskje gjort uansett. Og sist men ikke minst, kanskje eventuelt løpende ved likehold. Men det viktigste er i hvert fall fellesutgiften og strøm. Hvis de betaler det, så skal det være godt nok for å forhindre skatt på

den fordelen ved å bo gratis. Så det er litt viktig hvis dere kjøper bolig for at ungene skal bo der selv. Hvis du investerer til barna dine, er dette en måte å

komme seg unna dette 40%-kravet i Oslo? Kanskje jeg tar litt spørsmål på spark her, men er det en finte dette her på noen måte? Nei, det er jo en sekundærbolig, det blir uansett definert som det, og derfor så er vi til rykende...

likegyldig for finansstilsynet hva du sånn sett bruker boligen til om den leies ut gratis til barn eller leies ut kommersielt eller på BNB eller hva det skal være det er jo definert som en sekundærbolig og du har da de strengere strengere lånekravene fra bankene sin sida. Så svaret er nei. Beinhardt som alltid fra deg det her er ingen og finansstilsynet ditt har ingen fanger, det vet vi. Men det er klart

Uavhengig om du kjøper dette 100%, eventuelt 50% på ungerne, så kommer det jo en dag der kanskje det skal selge dette objektet. Og da er det jo også litt verdt å tenke seg litt om, fordi at hvis du selger en leilighet du har eid i i mange år som sekundærbolig, så skal det jo bli beskattet 22% av gevinsten, og den kan jo være ganske betydelig.

Hvis du derimot gjør dette i en litt større operasjon, der du tenker arveoverføring og så videre, så kan det jo godt tenkes at du ønsker å overføre denne leiligheten til barna. Og hvis de da flytter inn, eller allerede bor der kanskje, og så bor der i ytterligere 12 måneder før objektet selges, så vil det jo

være skattefritt. Vedkommende må jo da bo og eie leiligheten i minst 12 av de siste 24 månedene, så blir det skattefritt. Og så har de jo selvfølgelig også den siste muligheten, at foreldrene selv flytter inn til byen, bor der selv i 12 måneder for å få det skatteamnestiet. Men da er det sånn at da må begge bo der sammen.

Det kunne også tenkes at en brukte denne boligen som en pendlerbolig etterkant. Da kan han også komme inn under skattefri reglene. Men

Hvis du bare skal selge denne på markedet etter at den er blitt leid ut i Exxon Tardos, så vil det nok sannsynligvis bli 220 prosent beskattning av gevinsten. Så du må pinade betale strømredningen av deg selv, det må vi huske for dette her, selv om pappa spanderer, men det finnes muligheter å

å få salget skattefritt, men det krever jo litt flytting, og det er mye styr da, men er det en stor nok vinst der, så er det kanskje verdt det, det må du avgjøre helt selv. Nytter vel kanskje ikke å flytte til Bø i Vesterålen heller, de gir kanskje ikke noen andre skatteregler der heller. Nei, ikke for det heller. Nei.

Bra. Hvis vi skal oppsummere fort, tre måter å få hjelp fra mamma og pappa, mellomtaker, karsjonist, eller at de kjøper en deilighet til deg, eller en bolig. Er det noen siste maning du skal komme med her på tampen før vi runder av? Nei, det er eventuelt bare å gjøre oppmerksom på at en del tar jo karsjon også i forbindelse med

Ikke nødvendigvis bare boligkjøp, men at de skal få et nytt lån for å bli kvitt. Gammel moro, gamle kreditkort, forbrukslån og så videre. Og så er det stilt som krav fra banken at du er kursjonist. I luksusfølgen så er det vel...

Så er det svært sjelden at vi vil anbefale noen å gjøre dette. Vi prøver å få alle andre metoder undersøkt før eventuelt mor og far trer inn. Det gjør vi egentlig ikke lenger. Men jeg ser jo likevel at mange gjør det på den måten, og at bankerne krever dette. Ja.

Og det er klart, hvis foreldre gir krasjon eller på andre måter stiller sikkerhet, så blir jo også renta kraftig redusert. Ofte.

Men skal du gjøre det, så bør alle vasse lampa på. Og du som foreldre bør de minste forlange at alle kort bokstavletalt legges på bordet. Du bør kreve å få en full oversikt over gjelda. De har jo muligheten til det gjennom å gå inn på gjeldsregister for eksempel. Du bør kreve at de har en plan for hvordan lånet skal nedbetales. Samt ikke minst, som vi også gjør ofte, hva skal de gjøre med forbruket sitt?

hva skal de gjøre med eiendelen sine? Skal de fortsatt ha en bil? Skal de fortsatt ha eventuelt to biler? Og så videre. Ikke, vær litt streng, vær litt på passlet, fordi at det er nok slik at de som har gått i denne type fellet tidligere, har større sjans for å gjøre det igjen. Og da blir også du tatt med i et eventuelt dragstug, så er det jo slik at

denne type kalsjon da ofte har en lavere totalbeløp enn det som blir gitt i forbindelse med boligkjøp samtidig så er jeg jo redd for at mislykket holder større

Så du bør være et sted strengere med dem. Du kan også for eksempel kreve at de tar en såkalt frivillig kreditsperre på seg selv. Da er det jo sånn at du har ikke noe krav om å sitte med den bokstavlige nøkkelen, eller passordet for å oppheve den kreditsperren. Det kan de gjøre selv. Men det er i alle fall en ganske god metode for at de ikke skal bli fristet igjen hvis de for eksempel går på

eller kjøpe eller andre plasser og skal handle på kredit, da får de rett og slett ikke anledning til å gjøre dette så lenge de har denne kreditsperren på seg selv. Så vær litt streng hvis du skal være kursjonist for usikkerhjelp også.

Bra, og ikke minst hvis du nå kommer på at du ikke karsjonerte for lånet til eldste datteren min her for 20 år siden, så karsjonerer du fortsatt for det, så er det kanskje på tide å få ristet det av seg også. Ja.

Hvordan var det på 90-tallet da du gikk inn på boligmarkedet? Var det vanlig å få bolighjelp da, eller måtte dere klare det dere selv? Bankene heiver jo penger etter, så vet du. Det kostet jo to spesie dollar å kjøpe en femroms på grunn av løkket der, vet du. Ja, og til 18 prosent rente. Men det er noe sant, boligprisene var helt andre. Men det er ikke så utrolig mange år siden faktisk også studenter kunne...

mer eller mindre fullfinansieret boligdåndene sine. Og i alle fall at hvis de krevde hjelp fra foreldrene, så var det ansvaret mye mer begrenset enn det er i dag da, fra bankene sin side. Så det har skjedd mye de siste årene. Bra. Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål til denne podcasten, eller til andre podcasts vi har, kan du sende en e-post til oss til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram.

Deretter dine penger begge stedene. Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet og snakke om kausjonist, medlånstaker eller hva det skulle være, alt innenfor personlig økonomi. Produsent er Magne Antonsen. Han sitter i Arendal og menger seg med Fiffen der, men mellom de tunge politiske debattene og minglingen så har han også funnet tid til å

sy sammen med denne podcasten som du nå har hørt på. Vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar, og tilbake neste uke med en litt lengre sending. Eller hva, Halker? Det skal vi gjøre, vet du. Inntil vi høres, ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.

Du har hørt en podcast fra VG.