#203 Slik påvirker nullrenten økonomien din

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Hei og velkommen til pengerådet. I dag skal vi ta for oss en litt historisk sak, får man si, Halgeir. Ja, det stemmer. For den 7. mai, sånn i dag så er det litt under en uke siden, så satte faktisk Norges Bank ned styringsrenta til null. Så nå har vi null rente her i Norge. Ja, det har vi. Det er... 0,00 i styringsrenta. Det er jo, som du sier, historisk lavt. I Sverige har de minusventa, faktisk, men i Norge har vi aldri i hvert fall vært så lavt som vi er nå. Nei, vi kan jo ta for oss litt hvorfor det er sånn. Alle er jo innforstått med at nå befinner vi oss i en krisetid som følger denne koronapandemien, og det har jo satt ganske dype spor i norsk økonomi med permitteringer og i det hele tatt har gjort store utslag på de fleste områder økonomien var. Derfor forklarer Øystein Olsen at slik kommittéen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil syringstjenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. Dette er jo på en måte for å begrense skadevirkningene litt, er det ikke det, Helgeir? Jo, det stemmer det. Styringsrenta er på en måte en brems som gass i økonomien. Når økonomien går dårlig, så gassen ditt påvert sett ved å sette ned renta. Hvis økonomien går veldig godt og det blir høy inflasjon, så bremser den litt ved å sette opp renta. Og nå har de da, de kutta jo da i to omganger først, hvor de tok litt av gangen, og så ble det nå ned til null. Men har de gitt beskjed om, de tror vel ikke at det kommer til å bli satt til minus, altså det er ikke noe her i Norge, så vidt jeg har fått med meg, så har de vel ikke... om at det kommer til å bli satt ytterligere ned, eller hvordan er det? Nei, de mener at det er svært liten sannsynlighet for at den skal settes ned til minus. Det er flere grunner til det, men en av de viktigste er jo at hvis vi ser på husholdningene, Så har vi til forskjell fra for eksempel i Sverige, hvor de har negative styringsrente. Vi har, de fleste av låntakerne i Norge, har flytende rente. I Sverige er det vel 50 prosent eller noe sånt som er på den ulike formen for mer fast rente. Det vil si at når styringsrentene blir satt ned, så får ikke det så stor påvirkning for de som tar opp lån. i Sverige. Og i Norge er det slik at det begrenser hvor mye rente på din boligrente kan synke når den har gått ned så mye den har gått ned nå, fordi at blant annet så har omtrent 50% av utlånene til norske banker er finansiert via innskudd, altså de er fønder som det heter, via norsk innskudd, altså sparepenger for meg og deg. Når vi setter de pengene i banken, så tar på en måte banken og snur de om, og så låner de ut igjen. Sparrente er allerede ganske nær null. Når noen sparer skulle sette sine styringsrente enda mer ned, så vil ikke det få så stor effekt på rentesettinga, fordi at de bankerne kan ikke sette ned sparrente så mye mer, og følgelig kan heller ikke nødvendigvis sette ned boligrentene så mye mer, i og med at sparrentene utgjør rundt det. 50 prosent av fundingen. Så skal vi komme inn på dette her med at nå er det jo ikke sånn, dette er jo bankene veldig opptatt av, at det er jo ikke sånn at de automatisk setter ned sine boliglånsrenter med en gang styringsrenta blir satt ned. Men etter dette rentekuttet den 7. mai, så fulgte de fleste bankene ganske raskt etter Og da skyldes jo ikke det kun denne styringsrenta, men da har dette også å gjøre med den såkalte pengemarkedsrenten, altså niborenten, som også vel har falt ganske kraftig i denne perioden. Ja, det stemmer. Fordi at... Når jeg sier at rundt 50 prosent av utlånet til norske banker er finansiert via innskudd, så er altså rundt 50 prosent, den resterende, finansiert i det såkalte pengemarkedet. Altså at banker låner penger av hverandre, og at det lånes penger ut fra selskaper og organisasjoner og så videre. det å danne sin egen pengemarkedsrente, og den blir jo delvis styrt av styringsrenten i den forstand at styringsrentene danner et slags gulv her. Men her kan nok renter i større grad leve sitt eget liv. Og det som skjedde da for eksempel når Norges Bank i mars satte ned styringsrenten i to omganger, var at pengemarkedet ikke reagerte like mye. kontanter på de rentenesettingene og derfor var det for så vidt naturlig at bankene ikke satte ned renter like mye som Norges Bank i mars-april Også fordi at i tillegg til NIBO som du nevner, som er selve denne renta som bankene låner inn til, i alle fall måler innlånskostnaden til, så er det et såkalt kreditpåslag som legges på dette. Det vil si, dette blir litt komplisert, men det er rett og slett... hvor stor risiko ulike, både banker og andre aktører, legger opp på rentene når de låner dem tilbake igjen i pengemarkedet. Vanligvis er ikke dette risikopåslaget så veldig høyt, men i mars-april bykser det ganske drastisk opp, Dette så vi også under finanskrisen. I en kortere periode der var disse kredit- eller risikopåslagene veldig høye. Det gjorde at bankene ikke kunne sette ned renta like mye som Norges Bank gjorde i mars-april. De ville se tiden an. Så gikk det noen uker, og så normaliserte markedet seg. Pengemarkedsrenta gikk ned, og disse risikopåslagene gikk av tidspunkt. ned til et litt mer normalt leie. De er fortsatt ganske høye, men de er litt mer normale. Og summa summarum, så gikk hele dette rentenivået som bankene låner penger i, gikk ned som trent tilsvarende, da Norges Bank hadde satt renta ned til Men like fullt så ville ikke bankene gi noe ytterligere rentekutt, og det synes jo jeg og flere andre reagerte ganske kraftig på. Men nå tror jeg vel motgrunnen var jo at Norges Bank ville hatt en nytt rentemøte som de hadde, og når de da senket renta med 0,25, så gjorde bankene tilsvarende eller mer, altså 0,25 til 0,40 de fleste banker. Dette hadde de nok gjort, tror jeg, uavhengig av hva Norges Bank gjorde. Men det er klart at det kan nok være at de ikke hadde satt ned renta så mye som de gjorde etter Norges Bank satte den, men at noe rentekutt ville komme uavhengig av hva som hadde skjedd 7. mai, det tror jeg er viktig. Det tror jeg er nok så sikkert i hvert fall. Ja, og som sagt, veldig mange banker kastet seg jo ganske kort tid etterpå i denne konkurransen om å sette ned renter, og de fleste da satte ned med inntil 0,40 som du sa, så mange... Så mange som har stabil økonomi nyter jo godt av denne rentenesettelsen, men egentlig er vel ikke denne nullrenta godt nytt for norsk økonomi? Kan du si litt om hvilke effekter dette har for forbrukere flest? Det er jo et symptom på at norsk økonomi er svak og har feber, for da er medisinen lavere rente. Dette er noe som både skal være til hjelp for forbrukerne slik at de kanskje bruker litt mer og sparer litt mindre, når kanskje renta er lågere, sånn at butikkene går bedre og så videre, men også ikke minst for bedriftene, at finansieringen som jo er en stor del av mange bedriftes kostnad, blir billigere. Så dette er måten da Norges Bank kan få litt mer fart i økonomien. Og som du sier, det er ikke noe godt tegn, fordi at det er veldig dårlig tegn at vi er helt nede på null renta, for det betyr jo da at Akkurat nå er bedriftsøkonomien for mange sektorer ganske dårlig, så de trenger dette pushet fremover. Men det er klart, for den som har en sikker jobb, 800 000 jobber for eksempel i offentlig sektor, og de har jo fortsatt trygge jobber og velser det, så vil jo dette rentekuttet være forsovet utdelt positivt, hvis de altså har mer lån enn sparekapital. Da får du jo litt høyere disponibel inntekt. I alle fall på kort sikt. Så er det jo slik at også de som jobber i offentlig sektor kan bli rammet av økonomisk svak vekst eller tilbakegang ved at lønnsoppgjørene blir dårligere enn de ellers ville blitt. Og det vil vi nok se. Sånn sett kan totalen bli like fullt dårligere ved at lønnsoppgjørende nuller ut ganske mye av denne renteeffekten, også for de som har en sikker jobb. For boligmarkedet, hvilken effekt tror du dette har for det? Nå var det vel sånn at apriltallene var bedre enn de fleste økonomene forventet. Men vil det være sånn at denne lave renta gjør at folk lettere byr høyere, selv om det er stor usikkerhet i samfunnet for eksempel? Nå er det to faktorer som særlig påvirker boligmarkedet, eller kanskje tre. Du har jo også tilbud hva som setter spørsmål. Vi har sett et ganske lavt tilbud av boliger de siste ukene, og det fører jo til at isolert sett stiger priserne, eller i alle fall i fallkjølsomheten, som de ville gjort hvis det var et stort utbud av boliger. Men samtidig så er det jo høyere usikkerhet blant folk. Det teller negativt. Ikke nødvendigvis slik at folk, altså de som er i boligmarkedet, har mistet jobb eller fått lavere inntekt, men kanskje naboen har mistet jobb, kanskje onkel er permittert. De gjør jo noe med ens eget syn på hvor mye en kan bli. En blir mer forsiktig, rett og slett. Men så, i motsatt ende da, så påvirker jo rentekostnaden oss positivt når det gjelder by på bolig og boligmarkedet spesielt. Det er klart at hvis du ser på en, altså det beste tilbudet nå er vel en 30 eller en 40 nominell rente. Riktig nok må det vel da være medlem i enten akademikerne eller i LO-favør, altså LO-favør har en avtale i for eksempel Rogaland med Sparbank 1 SR Bank. LO har en avtale med alle Sparbank 1 banker, men i Rogaland er det for Sparbank 1 Rogaland der de setter renter selv. Og den rentesatsen der er vel under 1,4... Det er for ordinært boliglån, eller det er ikke? Det er for ordinært boliglån, ja. Og akademikerne, hvis du er såkalt ung medlem der, så får du en rente på nominellt 1,30 fra og med 14. mai via Danske Bank. Det er klart at hvis du da tar opp et lån på 3 millioner, som er vel i mindre grad blitt snittlånet her i landet, og er først og fremst etablert, hvis du får et såpass godt lån da, så betaler du 2.700 kroner i måneden etter skatt i rente. 2.700 kroner. Når folk begynner å regne på dette, så gjør det noe med etterspørselen etter bolig. Når de samtidig kanskje per dag leier en bolig til 10, 15, 19 tusen, litt avhengig om de har en liten nettroms eller en romslig toroms, og hvor de bor i hvilken by de er i, Det er en enorm forskjell da. En veldig stor spredning mellom det å eie og det å leie, og det påvirker også markedene, spesielt for førstegangskjøpere. Vi ser gjerne at det er ofte der vi ser den første bevegelsen ned eller opp, eier på førstehjemsmarkedets første gangsetablerte markedet. på et-to roms. Jeg tror ikke nødvendigvis at den vil få en sånn sterk nedgang i dette markedet her nå i vår, og heller ikke ut på høsten, med mindre vi får da enda flere dårlige nyheter, at vi får en ny oppblomstring av koronasmitte, at det går dårligere enn det vi forventer per i dag. Ja. Nå har vi jo like godt inne på boliglån, så kan du fortsette der. Hva bør du egentlig nå forvente eller kreve av banken din? Hvor lav rente skal du ha, for du på en måte bør forvente enda lavere rente? Hvis du er en attraktiv lånekunde, så det vil si skal vi male en drømmekunden hvis du ser på rentebarometrene så er drømmekunden en ung første gang etablerer med nok egenkapital, altså mer enn 15% egenkapital, som har en fagforeningsavtale, eller er med i fagforening som har en avtale med en bank. LO har jo avtale med sparebankensystemet, akademikerne har en avtale med Danske Bank, det inkluderer legeforeningen, og Ikona blant annet, Tekna, Nito. Og så har for eksempel sykepleierforbundet en avtale med DNB. Da bør du nok forvente, hvis du har lån over 2 millioner, en plass mellom 1,3 og 1,5. Såpass djerv bør du være at du krever noe i dette området da. Så er det selvfølgelig ulike grunner. Kan det være at du får tilbud om en høyere rente? Det kan være at du har litt dårligere egenkapital, eller at du har en usikker inntektssituasjon, at du har jobbet deltid. Det er mange grunner. Men hvis du er relativt sikker på jobb, har god stabil inntekt, har nok egenkapital, og er medlem i en av disse fagforeningene, så er det der du skal ligge etter dette siste rentekuttet. for mer normale boliglån, altså kunder som faller utenom akkurat den gruppa, men likevel har et lån på over 2 millioner, er innenfor 75%, så mener jeg at du skal ligge en plass mellom 1,50 og 1,80. Altså sagt på en annen måte, hvis du får tilbud om en rente over 1,80, eller hvis du får tilbud om en rente som er 1,80 eller høyere, så bør du virkelig... se deg om, og du bør ta en telefon til banken og høre hvorfor det er slik, og vise til finansportalen eller andre som kan påvise lave rente. Og så er det slik også at hvis du er fagforeningsmedlem, men ikke i ungsegmentet, så kan du også få et boliglån som er rundt 1,50. Så der har vi viftet mellom 1,30 og 1,80, litt avhengig av hvilken type kunder du altså er de fleste, ligger nok mellom 1,50 og opp mot 1,75 vil jeg si. Det er i hvert fall en ganske god sak hvis du begynner å nærme deg to og over og tar kontakt med banken din akkurat nå. Ja, og husk det at hvis du får ned renta med bare 0,2 prosentpoeng, kan det høyres ganske lite ut, men for at lån går igjen på 3 millioner, så utgjør det 6000 kroner i året, og det er altså 500 kroner i måneden. Det er jo penger det også. Og særlig godt betalt for å ta den lille telefonen eller gjøre den lille prosessen på nettet, tar det kanskje bare ti minutter egentlig. Og husk at det er jo den banken du eventuelt flytter til som gjør jobben. Altså det er de som flytter lånepapirene over til seg og tar kontakt med den gamle banken, sier opp lån og så videre. Så dette er jo en mye mindre jobb enn det folk egentlig frykter. Du får godt betalt for en liten jobb. Svært godt betalt, ja. Jeg har jo skattefritt hjemme. Ja, ikke sant? Vi får jo nevne dette med fast rente også, for det er jo... Noen føler seg jo nå litt lurt, fordi de har kanskje gått inn i en fast renteavtale som så veldig bra ut, og nå nevnte jo du rett før jeg begynte å spille igjen her, at nå er det rekordlave tiårs fast renter, var det i storplan? Ja. Nå for noen timer siden så satte Storbrann Bank ned sin 10-års fast rente til 1,99. Det er nok ikke helt tilfellig at den sattes ned akkurat en 0,01 prosentpoeng under 2 blank. Det er historisk, derfor så vi et hvert historisk lave fast rente de siste ukene, men spesielt at den settes under 2 blank i en bank. Og da er det jo, og jeg har fått mange henvendelser fra folk som, ja, de bandte på 2,2, 3, 2,5, 2,7 for ti år fastrente for bare kanskje noen par måneder siden, lurer på hva de skal gjøre nå. Rådet er jo det at i utgangspunktet så er det hip som harp om du står den bindingstida ut, eller om du går ut, altså avbryter avtalen, for det kan du nok gjøre, for da må du betale en kompensasjon til banken, og den kompensasjonen skal i teorien være like stor. som det beløpet du betaler, kan du si i anførselstegn for mye da, ved å heller holde på den fast renta på la oss si 2,7 i de neste 9,5 årene hvis du bandt for et halvt år siden. Så det skal egentlig ikke lønne seg å avbryte en fast renteavtale. Men det kan selvfølgelig være unntak her for eksempel ved at du nå plutselig har fått tilgang til en svært, svært god flytende renteavtale, for eksempel for at du har byttet til en fagforbund som du ikke før var medlem i, eller noe sånt. Så jeg skal ikke si at den regelen gjelder for alle, men i teorien i hvert fall, så skal det ikke være noe å hente på avbrytende fast renteavtale og gå over til... til flytende dessverre nei, ikke sant men hva med de som nå synes det høres fristende ut med denne 1,99 10 års fast renten da eller er det ja, hva tenker du om det? Nei, det er jo, jeg skjønner veldig godt at det frister det. Du betaler minimal rente, ikke bare neste år, men i ti år fremover. Det er du sikret. Samtidig husk at fastrentene nå, 1,99, er jo da egentlig et resultat av at markedene tror at den flytende renta vil være... er litt mindre enn 1,99 de neste ti årene. Så Så det er jo den vurderingen du på en måte må ta om du stoler på det markedet. Tror du virkelig at vi skal ha en flytende rente som i snitt vil ligge lavere enn 1,99 i de neste ti årene? Hvis du ikke gjør det, så er det jo kanskje en idé å hoppe på fast rente. Men jeg ser ikke nødvendigvis at det skal være noe mer gunstig i dag å binde rente enn det var for kanskje to år siden utenom det er rent opplagt av alt at de er lavere nå men hvis du skjønner altså i avhengig mellom fast og flytende per i dag så er ikke svaret så mye enklere til fastrentens favor enn det var for to år siden med et lite forbehold. Det er klart at dess lavere fastrentene blir igjen da, mindre har du å trape på å binde renta. Fordi at det er noe med at flytende renta, som nå er nedi 1,5 for de beste avtalen, helt nedi 1,3, det skal utrolig mye til for at den fall ytterligere selv, om vi får negativ styringsrenta i Norge, så møter nok den flytende renta et slags teoretisk gulv her på noe over en blank. Jeg tror ikke den kan synke under det i hvert fall. For bankene skal jo ha en viss margin, pengemarkedet skal jo ha en viss margin, og husk at bankene også finansierer halvparten av utlånene sine med innskudd, altså avhengig av sparønta. Det vil jo ikke normalt settes negativt, så alt i alt så er det begrenset hvor mye mer flytende kan falle. Altså, nedsiderisikoene ved å binde nå er ganske lav. Det er vel det jeg vil si. Fortsatt tror jeg ikke de vil lønne seg å binde, men jeg tror ikke de vil tape så mye på det. Så da er det jo en avheng om du vil hørte på å si ... spekulere litt i dette, eller om du vil trygge din økonomi. Som sagt, jeg tror at det vil være billigere å ha den flytende, men igjen, du må se litt på hvor høyt lånet ditt er, om du også kan takle en rente som i hvert fall teoretisk kan stige til 4-5% om noen år. Selv om det er litt sannsynlig, så kan det ikke avfeier det i hvert fall. Dette er jo enda viktigere for dem som ønsker stabilitet i økonomien sin. Nå har vi vært litt inne på dette med lånerenten, men så er det jo dette med sparerente, og det er jo ikke all verden å skryte om dagen. Nei, den blir enda mindre skryt av. Ja, så er dette virkelig tidspunktet for å ha minst mulighet på å spare konto og begynne å vurdere andre pengeplasseringsmuligheter? Ja, men det er klart at hvis du har... Hvis du behøver pengene på et halvt år, så må du nok like fullt ha dem på en sparkonto. Så det synet endrer seg for så vidt ikke. Men det er klart det blir enda mindre attraktivt å ha dem på sparkonto. Nå har du en forholdsvis høy negativ realrente på de sparepengene. Det som er litt spesielt er at Mange banker har fortsatt 2% bedre sparerenter til synlaterne, men den blir satt ned. Grunnen til det er at til forskjell fra boligrenter, så når rentene blir satt ned, så kan bankerne sette ned boligrenter med en gang, selv om mange vil påstå at de trenger 6 uker for å gjøre dette, fordi de er pålagt å bruke 6 uker når eller varsle seks uker i forkant når lånerentene går opp. Men når de går ned, så kan de sette ned lånerentene med en gang. Men sparrentene, de er de lovfestet til å varsle åtte uker i forkant. Sånn at den rentekuttet som kom i slutten av... eller siste halvdelen av mars, det får jo virkning for sparekontiene først i slutten av mai. Så forløpig ser det jo alt på siden første steg attraktivt ut å ha pengene på sparekonto, men det kommer til å endre seg. både for sparekonto, og ikke minst også for BSU-konto igjen, for de kan også bli satt ned. For å se hvor mye de blir sett ned, jeg tror nok fortsatt det vil være attraktivt å ha penger på BSU. Jeg tror differensen da mellom vanlig sparekonto og BSU-konto kommer nok fortsatt til å være ganske høy, fordi at bankene ønsker å tetrikke seg ikke første gang etablerere. Men Men at vi vil, som i dag, ha BSU-rente på over 4%, det er nok for å synes utopisk. Så de skal nok ned til under 3%. Det er like fullt ganske godt. Men som du sier, hvis man for eksempel vet at man skal kjøpe en bolig om to eller tre år, så bør man ikke flytte over de pengene på en aksje? sparekonto er lov å sette det inn i en fond selv om renta nå er veldig lav på sparekonto? Neida, du kan eventuelt vurdere et pengemarkedsfond eller et obligasjonsfond som i utgangspunktet kanskje gir noe høyere rente enn å ha det på en ordinær sparekonto i hvert fall, og Og generelt da, pass alltid på at du har den beste sparerenta, fordi der er det stor variasjon mellom storbankene og en del nisjebanker som gir langt bedre rente på bynskelspenger. Så er det jo fortsatt sånn at det lønner seg å ha noe på en bufferkonto, som da gjerne er en sparekonto, men dette er ikke tidspunktet for å på en måte ha en kjempestor buffer, eller mye mer enn du trenger på den bufferkontoen kanskje, at man... bør holde seg til de faste rådene om en par månedslønner eller der omkring? Ja, jeg vil nok si det. Maks et par månedslønner på en bøfferkonto. Dermot en, hvis du ikke eier bolig eller bil, skal den holde også fremover. Dette med bøfferkonto er blitt enda viktigere, tror jeg, for folk når vi har vært gjennom de tider vi har, fordi at den er blitt mer bevisst på at den trenger en bøfferkonto. Ikke bare for de utforsatte utgiftene som er stødd, som møter på, altså at bilen ryker eller noe sånt, men også fordi at du kan bli permittert og trenger et kanskje litt mer økonomisk anslag i en periode. Når du for eksempel leter ut en ny jobb eller du må... Du må ta en eller to måneder vekk fra jobben sin, som følger at bedriftene har tatt en pause. Ja, det kan nok hende at noen har fått en liten støkk etter denne perioden. Ja, en liten vekker, ja. Du har jo vært inne på det i notatene her, at nå som bankene må sette ned renta så mye, så er det... Kan det gå til at vi kommer til å se gjeninnføring av for eksempel gebyr på brukskonto? En eller annen måte må de få inn penger på. Hva ser du for deg? På hvilke måter kan de prøve å hente inn penger fra kundene? Det måtte være hvis vi gikk enda lenger ned i rentene. Hvis styringsrenta skulle bli negativ, så kan det jo være at bankene måtte være litt mer kreative og innføre enkelte gebyrer for å få... for å ikke få for stor skvis på marginen. Det skal nok mye til. Jeg tror å gjennomføre gebyrer på brukskonto vil være særlig upopulært. Den banken som gjør det vil miste mange kunder. Men akkurat nå er det ikke tvil om at bankene blør litt, rett og slett, på brukskontoen. Fordi de kan jo ikke sette den renta noe særlig mer ned. Den er allerede på 0, eller 0,05 eller 0,1. De kan ikke sette den renta ned, selv om Norges Bank setter sin rente ned med 1,25. Så Så det er et minus, kan du si for deg. Og ikke har de noen gebyrer heller, de fleste banker, på bruken. Så da må de i tilfelle ta marginen inn på kanskje boliglånet eller på sparekontoen. Så kan en i teorien tenke seg at de har forlatt en har en negativ rente på brukskonten, at de må betale for å ha plass og ha pengene. Men jeg tror bankene vil i det lengste prøve å unngå det. Ikke minst fordi det er samfunnsøkonomisk. Du kan få Det som følger at folk rett og slett tar ut pengene fra kontoene, har de bokstavlig tatt under madrassen. Hvis du må betale for å ha pengene der, så har du kanskje heller disponibelt hjemme, og så har du noe på konto som du kan betale for, og så videre. Noen vil tenke sånn muligens, i hvert fall de som er litt eldre, mens de som er yngre tenker nok fortsatt slik at det viktigste er å ha de disponibelt, kunne bruke kortene, kunne bruke de på netthandel, kunne bruke de på Apple Pay og så videre, så det vil nok fortsatt være de meste av de stående på kontoen. Men jeg tror bankene... Ja, de klarer seg litt i hodet med hva de skal gjøre nå med brukskontoene forløpig, så vil vi ikke se en negativ rente der, men vi kan ikke utlukke det. Men det er i hvert fall en god påminnelse til dem som eventuelt ikke er så flinke til å sette over penger fra brukskonto til sparekonto, hvis man har litt i overs. Dette er tidspunktet hvor man ikke bare skal la dem stå der. Absolutt, jeg tror fortsatt ganske mange er ikke klare over at de har null rente på brukskontoen sin, så det å heller ha noe mer på sparekontoen sin og så fyre over på brukskontoen sin, det kan være smart. Ja. Jeg tror vi har vært gjennom det meste, men vi kan jo bare avslutte litt med, i hovedsak, hva tenker du de første månedene nå fremover? Er det sånn at de fleste av oss kommer til å nyte litt godt av denne nullrenta, eller er det bare trist for både forbrukere og norsk økonomi? Nei, jeg tror det er en del som kommer til å udelte nytte godt av dette. De som har en falskvis trygg jobb, sikker inntekt, vil jo også, men høygelån, mange av de, de kommer jo til å få en ganske formidabel utslipp. lettelse i likviditeten sin, altså at de betaler ned på mindre på rente. Man skiter to ting til slutt også her. Det ene er at pass nå på skattetrekket ditt. Nå i 2020 vil du betale nesten halvparten så mye rentekroner som du gjorde i 2019. Men skattekortet ditt, det er beregnet som om det var 2019 all over igjen. Så når du har fått en ganske stor rentenidgang, så har du likevel innbakt i skattekartet ditt et ganske stort rentefradrag. Det har du egentlig ikke. For når renter går ned, så vil du i 2020 ha et mye mindre rentefradrag enn det som ligger innbakt i dette skattekartet ditt. Ganske enkelt å rette deg opp igjen, du går bare inn på skattedaten.no og justerer skattekartet ditt ned, så skjer dette automatisk. Det er jo ikke noe lovlig å la det stå sånn som det gjør, men da må du bare passe på at du har litt penger til å betale rettsskatten som da vil komme i oppgjøret i 2021. For et normalt lån på 3-4 millioner, så kan du nok få en skattesmeld på opp mot 10 000 kroner, faktisk, hvis du da ikke gjør noe med skattekortet ditt i løpet av 2020. Er det enda verre for de som ikke har tabeltrekk da, eller er det uavhengig? Nei, når det gjelder akkurat fradraget og sånn, så er det likt. En annen ting hvis det gjelder lønnsinntekter, da vil du ved tabeltrekk få den justert ned automatisk. Hvis det er prosenttrekk, så må du også dere justere ned tabeltrekk. sannsynligvis hvis du går en del ned i arbeidsinntekt. Og så må jeg huske en ting til, altså når det gjelder rente og rentenettsettelse. De som har studielån, husbanklån, eller har lånt penger, det er rundt 50 000 eller 45 000 statsansatte som har lånt penger i statens pensjonskasse, de får ikke noe umiddelbar nytt, eller umiddelbar glede av denne rentekuttet. De må vente faktisk helt til, ja, de får litt av det i 1. juli-rentene. Rentene i disse statsbankene justeres ann hver måned, de flytende rentene. Og de fastsettes på bakgrunn av en observasjonsperiode som er vel 2-3. 2-3 måneder tilbake. Sånn at 1. juli, den renta som du blir tilbudt, eller den renta som ble fastsatt fra 1. mai, blant annet lånekassen og statspensjonskasse, den var basert på observasjonsperioden i januar til februar, altså med de høye rentene. 1. juli så kommer det en ny studierente og en ny husbankrente, og den er vel basert på mars og april rentene. Da får de litt av denne rentenedgangen, men ikke så veldig mye. Det er faktisk først fra og med 1. september at de får denne fulle effekten av at renta har gått ned. Så da går også statsrentene skikkelig ned. Dette her er rett og slett slik rentene blir fastsatt der, så det er jo ikke noe med viljen hos lånekassen. Nei, ikke bjeff på de som jobber i husbanken eller lånekassen av den grunn. Den fastsettelsen er politisk bestemt, og den er fullstendig låst. Nå er det jo politiske vilje for å, nei, det er noen politikere som mener at de bør gjøre opp på den strukturen når tiden er som det er. Og det kan jeg også være helt enig i. Denne strukturen ved at det er ganske stor tidssetterslep for statsrentene er jo positivt selvfølgelig når renta går opp. For da går jo renta på ditt studielån opp senere enn det gjør for eksempel for de som har boliglån. Men når det går ned, og spesielt når det går så drastisk ned som det gjør nå, så er jo dette negativt for de som har lån i de nevnte statsbankene. Det er en trøst at den renta som er i statsbankene er for å sysle av uansett. Men likefullt at de skal ligge flere måneder bak vanlige boliglånskunder, synes jeg er litt i overkant. Ja, mens noen nytter godt av denne nullrenten med NOX og med det samme, så er det andre som da må smøre seg med litt mer tålmodighet. Og sist men ikke minst, har du kreditkort eller folkehuslån, dessverre, jeg tror ikke du får noe særlig renten nedgang av den grunnen. Det er en helt annen årsake til det, men der er nok rentene fortsatt skyhøy. Ja, ikke sant? Så det er ikke alle som kan glede seg over nullrenta. Så får vi jo håpe at denne nullrenta i hvert fall får positive effekter på norsk økonomi, sånn at framtidsutsikten ikke er så dårlig for oss totalt sett. Da tror jeg vi avslutter denne nullrentepodkassen, og så får vi... får vi håpe at mange i hvert fall kan glede seg over en positiv nyhet fra banken sin hvis de ikke allerede har fått det i form av lavere boliglånsrente da takker vi for oss i dag har som vanlig produsent vært Kristine Mastal-Odne og du har hørt Halger Kvaldsheim og meg som heter Astrid Dahlen fra hvert vårt hjemmekontorstudio fortsatt da høres vi igjen, ha det bra På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.