Store teknologiselskaper sender børsene til nye høyder. Kan dette fortsette, eller er vi på vei inn i en ny teknologidrevet børsbobble? Og hva burde du gjøre med sparepengene dine nå? Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Det er det lille temaet vi skal snakke om i dag, Halgeir. Og hvis man ser litt på børsene om dagen, så er det jo lett å få litt høydeskrekk. Ja, absolutt. For vi er jo på toppen. Om det betyr at vi skal ned eller videre opp, det vet man ikke. Men at det er i hvert fall å bli litt svimlande høyde, det er jeg ikke i tvil om. For en som har vært i fond eller aksje en periode.
Og her skal vi holde Oslo Børs slutenom, for der har det ikke vært spesielt god stemning i hvert fall. Men hvis vi drar over dammen til USA-New York, så ser vi både at Dow Jones-indeksen og S&P 500-indeksen har de siste månedene notert seg for nye bestnoteringer. Og det skjer jo jamt og trøtt at de noterer seg for nye bestnoteringer, men at gode gamle Nikkei-indeksen de tok ikke da, Alger. Nei.
Du har satt ny bestenditering, 34 år siden forrige gang. Ja, det har man ventet lenge, det har jeg vært i dvale i ekstremt mange år. Hvis vi ser litt på hva det er som driver børsene, de amerikanske børsene, og verdensbørsene også for så vidt, så er det jo The Magnificent Seven. Tar du det på stående fot, hvilket er det da?
Ja, det er jo Amazon, det er Apple, det er Microsoft, det er Google, det er Tesla, det er Nvidia og sa jeg Facebook? Meta?
Nei, jeg tror ikke jeg gjorde det. Jeg bare tellte, ja. Nå har du syv. Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon, Meta, Tesla og Nvidia. Ja. Som det har jo stått der med Niften 7. Og Alphabet er da Google for de som ikke vet det. Kanskje en ABC? Ja. Det var litt morsomt, Andreas. Ja.
Hvis vi ser på denne, de har laget en liten indeks på disse syv selskapene, som er opp 13 prosent hittil i år. Mens S&P 500 har, de har jo 500-indeksen, den fungerer jo sånn som hovedindeksen, Porsche og Børs, hvor selskapene er vekt.
forskjellig etter størrelse, men de har også en likevektet indeks, og den er opp 2% i år, mens Magnificent 7-indeksen er opp 13%. Og i den likevektsindeksen så veier alle 500-aksjene selskapene like mye
Og da disse syv selskapene veier, da har de 1,5 prosent røfløy mot 30 prosent i den vanlige S&P 500-indeksene. Så de er jo enormt viktige for forskjellene borte. Og vi har jo dratt opp også avkastninger til vanlige fondsparere. Store globalindeksfond som for eksempel DNB Global Index er jo opp med over 9 prosent hit.
i år, og vi snakker jo vi er ikke ferdig med februar engang så dette er jo en voldsom økning. Vanligvis så bruker den kanskje hvis den skulle
Ta den forventede avkastningen, så ville den jo brukt kanskje nesten to år på å oppnå en avkastning på rundt 9%. Litt kan også skyldes kronesvekkelsen. Jeg har ikke akkurat regnet på hvor mye det er. Det har ikke vært så store endringer akkurat i 2024, sånn som det var i 2023. Men det er i hvert fall en enormt stor endring.
enorm økning av verdiene på verdensindiksen, som disse Magnificent Seven primært bidrar til. Og i og med at det er syv selskaper som bidrar til så mye vekst, og
De stiger og stiger og stiger og leverer også gode tall. Sånn som Nvidia for eksempel, som har et selskap som har fått mye, mye omtale. Opp 240 prosent siste året eller noe sånt nå. De lager sånne innmaten til chipper og prosessorer, hvertfall chippene til en del av teknologien som trengs i AI. Så det blir mye konsentrasjon rundt disse syv selskapene.
Vi skal grave videre etter her, men først tenkte jeg at du kunne gi oss en liten historisk innføring. Nei, ikke historisk, en liten begrepsavklaring, pleier det å være tidlig i oppgaver. Vi snakker om bobler, vi snakker om kriser, vi snakker om krakk. Finnes det noen klare forskjeller på de forskjellige begrepene? Ja, for det er klart at når ting har steget så mye, så begynner en jo å lure på dette.
Er dette en reell vekst? Står vi overfor en boble? Skal dette ned igjen? Vil det fortsette oppover? Så vi skal på en måte, vi skal ikke gi en fasit her, men vi skal prøve å resonere litt rundt en del av den oppgangen som har vært, både i aksjemarkedet generelt, men også i enkelte sektorer.
spesielt, og sammenligner litt med tidligere historien. Nå brukes jo begrepen litt om hverandre. Gjerne tre i hovedsak, nemlig boble, finansiell krise og krakk. Og de går jo litt
inn i hverandre også, men ikke fullstendig. Hovedfokuset vårt kanskje i dag er jo boble, rett og slett er vi inne i en finansiell boble, eller eventuelt en IT-boble. Definisjonen av en finansboble, i alle fall hvis vi skal gå til leksikon, er
når verdiene, og som regel er det snakk om aksjer, men det kan være også andre, babbelen kan være krypto, det kan til og med være tulipana, som vi skal gå videre til, det er at de omsettes til stadig stigende kurser,
uten at kursen nødvendigvis reflekterer den egentlige verdi, slik at prisen blir dyrere uten at det er noe substans i det rett og slett. Og så er det jo også slik at mens den oppbyggingen av bobla pågår, så er det ikke alltid det er så lett å se nødvendigvis at de reelle verdiene bak ikke er til stede.
det skal vi litt tilbake til, hvordan det kan skjule oss, det blant annet kan være regnskapsjuks, eksempelvis. Så det er jo det er jo boblen. Og så har vi det som kalles da en finansiell krise.
Og det er jo ikke nødvendigvis det samme som en boble. Dette er mer en systemkrise, at finansielle systemer får en voldsom trykk. Banker går over enden. Banker tør ikke låne ut penger til hverandre, eller til private, eller til bedrifter. Og man får også, hvis det er stor uro og til tider panikk, kan man få det man kaller bankrønn.
som rett og slett er at folk løper til banken, bokstavlig talt. Det så vi også i denne Silicon Valley-banken i fjor. De løper til banken og prøver å ta ut pengene for å redde for at de skal gå over enden.
spesielt i USA og andre land hvor de ikke har like solide sikringsordninger som vi har her i Norge. Fordi at i norske banker så er jo innskudd inntil 2 millioner per innskyter sikret i fond. Men dette er en systemkrise, og det
ikke nødvendigvis medføre et krakk. Det trenger heller ikke være sånn at det er bukser opp en boble, men det følger jo ofte da hånd i hånd. Og så har du børskrakk. Det er en treie, hva skal vi si, gruppa. Der er jo den gamle i hvert fall definisjonen av et krakk, er jo at for eksempel en børs faller 10% på en dag. Det er mye.
Og merk deg, du kan jo ha børskrakk uten egentlig at det har vokst seg opp hverken bobler eller at det har vært finanskrise, men det hjelper jo alltid med en sånn type oppbygging for å få fødselen i gang, altså for å krakke i gang da. At det har bygget seg opp noen sånne bobler.
Og ja, for eksempel Oslo Børs falt vel 33 prosent fra januar til mars 2020. Det er ganske stor, og mange vil jo kalle det et krakk, selv om per def ikke noen av dagene innen det intervallet var med fall over 10 prosent. Under pandemien, det er et godt eksempel på at vi hadde et børskrakk uten hverken en finansiell krise eller en
Det var et sett en voldsom uro for hva pandemien ville medføre for selskap og privatmarkedet. Hva vil du trekke fram som kanskje det farligste her for verdensøkonomien? Jeg tenker at det er en systemkrise, at det kan være mer skadelig
nødvendigvis enn et brått børsfall, for nå finnes det jo en del mekanismer på børsene som hindrer de kjempestore krakkene. Kanskje vi ikke kommer til å få sånne krakkene vi så på 20-tallet i USA lenger, fordi det finnes mekanismer for å forhindre det. Hva synes du er mest, mister du nattssøvn av? Bobler, krise eller krakk? Finanskrise, uten tvil. Og det var jo skremmende å oppleve finanskrisen i 2007-2009,
I Norge så var vi jo mer skjermet fra den enn en del andre land. Island gikk jo nesten konkurs. USA hadde store problemer, og myndighetene måtte jo gå inn og støtte opp under bankvesenet. Det skjedde også i Norge, for at det ikke skulle fallere fullstendig.
Og problemet med det er jo at hvis tilliten fullstendig faller i finansmarkedet, banker ikke tør låne hverken til hverandre eller til privatmarkedet eller til bedrifter, så kan det få en enormt selvforsterkende effekt. Fordi at låntepenger er motoren i verdensøkonomien, er motoren i selskapet. Det er jo ikke så mange selskaper som nødvendigvis kan
finansiere egen drift over egen inntjening. En del kan det, men det stopper jo gjerne hvis du bare skal gjøre det på egen bok. Så hvis finansiering av selskapet, finansiering av husholdninger faller, så har vi et «dry me big shit». Og vi klarte å komme oss ut av det.
på et vis. Med litt gullkort. Med litt gullkort. Så gjorde vi det. Men det synes jeg er mye farligere enn annet. Børskrakk skal vi ha. Altså børskrakk er bare bra det. Ja, for det er jo en del av risikoen med å ha penger på børste, at ting går opp og ned. Veldig langt ned og opp igjen. Og hvis vi ikke blir påminnet nærmest at det er en risiko der, at
du kan oppleve fall på 5-10% på en dag, eller 30% i løpet av en måned, så vil jo en risikere at hele aksjemarkedet blir en eneste stor boble hvis det bare skal gå oppover linært nærmest, og man aldri er klar over risikoen. Det er risikoen som på en måte er med på å skape både fornuft og forhold
gjør at man får en god avkastning i det likegjemme aksjemarkedet. Hvis vi ser på de siste 30 årene, bruker det som målsokk, moderne tider, hva har vært de verste dagene på Oslo Børs? Det ser jeg blant annet, tror det var DNB har en oversikt over det, de verste
Det var virkelig krakk da. Det er egentlig bare to dager som har falt mer enn 10%. Det var 20. oktober 1987, altså Black Monday, ned med minus 19% på en dag. En enormt fall. Og 16. oktober 1989, to år etterpå, var det ned med nesten 11%. Det var jo slik, jeg husker det, i årene etterpå så var det en stor uro
litt irrasjonelt hver oktober. Spesielt når det nærmer seg denne dagen, altså 20. oktober, så var det høy nivåsitet. Det var jo posttraumatisk stresssyndrom for alle på Oslo Børs. Nå har vi jo ikke lenger de store fallene som defineres som et krakk.
Derfor har man også kanskje gått litt bort fra nettopp den definisjonen og sagt at det kan falle over litt flere dager enn bare en dag for at det skal bli definert som et krakk. I 2008 for eksempel, under finanskrisen, hadde vi fire dager der børsfallet var på mellom 8 og 9 prosent, men de klarte ikke det. Så vidt gikk det under definisjonen skjedd
Etter november 2008 var det et fall den dagen på minus 9,95 prosent. Så det var så vidt. Men det er jo litt gøy å se på disse ti verste dagene. Det er faktisk mye oktober her. Det er første og andre oktober.
4. 5. 6. og 10. altså 6 av 11 dager i og med at det er to dager som er like på en liste her over halvparten av børsfandet skjedde i oktober så jeg skjønner jo at man er litt stressa når september går mot slutten det er som sportskommentatoren ofte sier under langgrannsvenn og andre det er veldig mye psykologi og det er det også i markedet nede
Men det er noe i moderne tid da. Krakk og kriser har vi jo hatt også før denne tiden, og da smalte det skikkelig. Da var vi helt på russiske prosenter her, eller ikke russiske prosenter er et begrepp, men da var vi på interessante prosentfall. Og blant annet her i Norge også, som er jo en boble, en krakk, som jeg synes er litt interessant å se på, for det
det var jo i 1899, det kristianerkrakke, det finnes det sporer av fortsatt en dag i dag, hvis du går rundt og ser på disse gamle bygårdene som har stoppet opp plutselig. Det finnes på Sagene, vet jeg, og det finnes litt, i hvert fall andre steder også, det er bare, det ser ut som at her mangler det noen meter. Det er bare en hel sånn kortside som er bare helt glatt. Da gikk det tomt for penger. Stemme.
Det synes jeg er ganske spennende, faktisk. Ja, det er jo i store byer, men spesielt i Kristiania og Oslo, var det jo en voldsom byggebom på slutten av 1800-tallet. Det kulminerte jo i et krakk, både for boligpriser, finansiering og forsovet aksjeverdier. Og når det gjelder boligmarkedet, så kom det faktisk ikke tilbake til
til det opprinnelige før, tror jeg, på 80-tallet, altså 1980-tallet. Så det måtte du virkelig, sammenlignet med Japan, 35 år var det det, 34 år, her måtte du sitte med investeringen i 80-90 år for at du skulle være inne med manien, altså for å hente opp det du tappte.
Mal apropos også, men dette med at boligmarkedet er så risikofritt som mange tenker det, altså strekker den tidsskala langt tilbake, så er det definitivt ikke det da. Men det var jo for mange nordmenn som levde da en voldsom sjokk, Kristianekrake.
Så har du hatt typisk boble, det mest kjente er den såkalte tulipanboblen, eller tulipankrakke, som rett og slett var at prisen på tulipanløka i Nederland økte helt sånn astronomisk,
av veldig mange som ville ha tulipaner. Det ble populært, det ble jo importert, og løkene fikk jo noen helt synsige priser. Jeg tror det sto en plass at det var altså...
Altså, det oppnådde jo... Tulipanløkene ble solgt for mer enn det tidobbelte av Åslandet til en faglært. Altså, det var helt vanvittig. Og det gikk jo helt til null igjen. Så det er kanskje det mest kjente. Dette var jo på 1630-40-tallet, noe sånt noe. Og så har vi hatt på 1700-tallet, hadde vi jo...
Mississippi-boblen, som det handler jo om for så vidt om Mississippi Delta, men det var et fransk selskap som
som gikk over endene etter voldsom spekulasjon, der man skulle øke handelen fra Mississippi Delta tilbake til Frankrike, til kolonistaten, og folk hev seg på dette selskapet, til det gikk Adondas. Og sydhavsboblen er jo også et begrep, det var vel også på...
på 1700-tallet, som også gikk på det handelsselskapet som ble blåst opp i en voldsom verdi.
Og sist men ikke minst, mange husker jo dot-com-boblen, hvor Nasdaq-indeksen var opp 150 prosent fra 1998 til toppen rundt år 2000, og sprakk sånn joma. Og det er klart, når man trekker paralleller tilbake til det, så er det
altså til dagens situasjon med teknologiselskapet som også er notert på Nasdaq, Enkeltradiet, Apple og sånt, det er på ingen måte en like sterk, rask oppgang som det som skjedde i dot.com-boblen da. Og da var det jo mange selskap som gikk også over enden, for man trodde jo at alle samtlige selskap som ble lansert, som skulle nyte godt av dette store, fine internettet, ville lykkes, og det er klart.
Det skjer jo ikke. Og kan også trekke uten at det skal gå for langt. Ta en parallell til kryptomarkedet også, hvor i en periode nesten alle kryptovaluta, veldig mange har gått til vers, i den troen at alle skal være også
til stede også om ti år, men sannsynligvis ville det bare være kanskje et fortal, men som kan klare seg. Ja, og noen av de store kjempene vi snakket om i The Magnificent Seven er jo selskap som overlevde dotcom-krisen. Ja, det er nettopp det. Er det sånn for eksempel? Veldig godt eksempel.
Man er jo glad i å spå bobler, og det er ikke alltid man treffer så mye, så treffer så godt da. Men det her er da George F. Colony, han var sjef i et selskapet til Forrester, vet ikke helt hva de holdt på med, men
Men han var da livredd for at Google ville bli en børsboble. Det er en sak jeg fant på digi.no, det er nok oversettende, vil jeg anta. Det er vel lett å humre og le sånn nå da, når man vet det. Han som skrev at internett kom til å dø, var vel et sånt legendarisk innlegg i Dagens Nærslev på 80-90-tallet en gang.
Han skriver blant annet at Google med en markedsverdi på 6 milliarder dollar ville vært helt flott, men Google med en markedsverdi på 15 milliarder dollar slipper inn stanken av boblen 2. Jeg vet ikke hva markedsverdien på Google eller Alphabet er i dag. Den er nok hakket over 15 milliarder dollar. Definitivt. Så det er ikke alltid man treffer med disse spådommene, og det er vel litt sånn, vi skal nå si litt om Google,
En liten sånn nypunktsliste som Gobben 6 har lagd om man er i en boble eller ei. Ja. Men for det finnes jo ikke noe klart fasisvar på det, for hadde man visst at man var i en boble, så hadde man jo...
gjort noe arbitrert bort på en måte. Man hadde fiksa det. Så det er jo ikke så lett å vite om man er i boble før det sier puff da. Det er det ikke. Og man kan jo være inne i en boble i aksjemarkedet uten at hele markedet er i boble. Det finnes jo eksempel på sektorer som definitivt har bobleprek uten at markedet generelt er det. Og noen tror og tenker at AI
kan være en boble. Men som husker jeg... Spør AI om det, kanskje? Ja, spør AI om den er en boble. Men husk at det fremste lokomotivet kanskje i AI-
tåget da, det som drar resten av AI markedet via i hvert fall på aksjene, det er Nvidia som lager disse prosessene databrikken, grafikkortene og det som da
Det forskjellige fra for eksempel det selskapet og veldig mange av de som var på blåner.com er jo at dette er en selskap med stor inntjening. Det er et bråte med kass. Og hvis du ser på kursoppgangen også nå i de siste uker eller to, så har det egentlig bare følgt en forventa.
oppgang også på nettoresultater. De leverer steinbra på det som kalles PE, price earnings, altså overskudd mot kurs, har gjort det og ser ut til å gjøre det. Så multiplen da, altså hvor mye Nvidia er priset i markedet mot den forventede resultatet om kort sikt da, det er jo klart de kan jo alltid blåse det opp til
til astronomiske resultat på blank sikt, men altså på kort sikt så er ikke den helt gæren. Og de er cash, og de er utbytter, så videre. Men nå før du raserer hele opplegget her, så skal vi gå gjennom den lista til Goldman Sachs. Så skal du få lov til å svare. Jeg tror ikke det er en nypunktsliste, jeg tror ikke den nødvendigvis er en nødvendigvis.
Jeg følger det ene og det andre, kanskje? Ja, jeg har tatt med noen selv også til slutt. Jeg har ikke gått nok med Goldman Sachs. Første punkt er at det er en overdreven prisøkning og ekstreme verdsettelser. Finnes det noe? Ja, sånn Nvidia for eksempel, det har jo vært en voldsom prisøkning, men verdsettelsen er fortsatt
vil jeg si, druele. Men i en oppbygging av en boble, så stiger altså aksjekursene uten at økonomiske resultatene henger med, heller ikke de nødvendigvis forventet resultatene henger så godt med. Er vi der nå? Nei. Jeg vil si nei til det. Det er ganske god inntjening, ganske god cash, i alle fall da, disse selskapene som drar opp indeksen. Så jeg vil si nei, vi er ikke akkurat der.
Hva med «this time it's different»? Ja. Nå er det, nei, det er ikke det samme som i 2000-tallet, nå er det sånn nytt. Nå ser vi på noe annet, lønnsomhet er ikke så viktig for den. Nei, ikke sant, altså «this time it's different» 1 og 2 er først, altså det går på nye verdivurderingsmetoder, det er ikke lenger så viktig med lønnsomhet,
I forløpet til IT-boblen var det jo 30 store selskaper i USA som steigde rundt 10 ganger i verdi på ett år uten å ha særlig inntjening. Dagens selskaper, dagens store teknologiselskaper, nå repeterer jeg meg selv litt, men de tjener gode penger, de er svært lønnsomme, som det er nå også.
Det har jo en ganske stor forskjell. Så nei, jeg føler ikke at man bruker så mange nye verdiverdragingsmetoder akkurat nå.
Men punkt tre, det er faktisk litt spennende. Økende markedskonsentrasjon. Da kan vi gå tilbake til Magnificent Seven og deres betydning for den globale børseoppgangen. Der er vi jo. Det er et farasignal. At for mye av aksjeoppgangen skjer i et fåtallselskap. Og det er ikke bra. Det skal jo være gjerne en synd aksjeoppgang, en bred aksjeoppgang. Og ikke dreve av noen ganske få selskaper, selv om de
bidrar jo til at andre underselskaper også får løftet resultatene sine, så er det en ganske konsentrert oppgang. Du ser det jo også i og for seg på...
Det er en ganske konsentrert regionoppgang også. En voldsom oppgang i det amerikansk noterte selskapet i USA, men nesten fraværende i emerging markets, og i og for seg heller ikke vært så voldsomt godt bra i Europa, men ikke på noen som helst måte like sterkt som i USA. Så det er et far signal.
Hva med ellevild spekulasjon? Jeg skal ikke analysere noe som helst, men jeg vil si nei. Ja, det er jo riktig. Det er jo spekulasjon i enkelte markeder, men spesielt hvis du parer dette med stor...
stor innflyt av penger det er nesten, det blir litt sånn at investorene ikke finner de klarer ikke å finne nok selskap å putte pengene i så har vi jo en oppbygging av en boble, vi er heller ikke der det
Det er rett og slett det flomme kjøvet av nye penger i aksjemarkedet. Det vil jeg ikke si. Og punkt fem, det er enkelt å få finansiering for bankene, lave renter og flere som belåner aksjeløpene. Siste er kanskje vanskelig å vite, men...
lave renter, det har vi ikke. Lave renter er bensin på en boble, helt klart. Og igjen da, hvis du som vi har snakket før i podkasten her, altså da vi snakket om there is no alternatives, det var i tidligere ikke noe alternativ til aksjesparing nesten, eller til børsene til dette selskapet, fordi at rentene var så utrolig låge. Det kan fyre opp en boble, vi er ikke der nå. Det er vanskelig å få belånt aksjeinvesteringene
Rentene er lave, så investorerne vil også gå og kjøpe andre ting enn aksjer, obligasjoner, statspapirer og så videre. Låneviljen blant bankene er ikke ekstremt stor, blant annet fordi at rentene er så høye at investorerne eller investeringsselskapene kan ikke få lån når de skal bli kreditfordert på en drulig måte. Så dette er ingen boblegenerator i investeringen.
I det punktet synes jeg, når det gjelder finansieren. Tvertom, vi har jo et høyt rentenivå. Hva med punkt 6 da? Høy aktivitet i bedriftene, oppkjøp, fusjoner, noteringer på børs, nye børsnoteringer. Bubble time, men er vi der nå? Nei, det er ikke, det er noe oppkjøp på
Ingen måte like mye som det var i 2020 eller før 2020, hvor meglerhusene tjente avsindige penger på å slå sammen selskapet og kjøpe, eller bistå i oppkjøp. Så nei, vi er ikke der. Hva med del 2 av This Time It's Different? Mer snakk om en ny tid, teknologiske innovasjoner. Dette er noe helt annet. Er det...
Hva konkluderer du med det her? Klassisk.com Det var virkelig snakk om at alt skulle endres med på en måte innfasing av internett. Og det gjorde jo det. Det var bare det at det var ikke alle selskapene som nøyde godt av det. Altså gamle travere som holdt på å si da Microsoft ble jo verdt mye, mye mer som følge av internett. Men de nye selskapene, en del av de gikk jo under. Ja,
Er det annerledes denne gangen? Ja, det kommer jo en del ondhåndsgående av selskapet som skal for eksempel nyte godt av A i bølgen. Og det kan bli en del konkurser. Det blir sikkert det er der. Men det er ikke i så stor skala som det var ved innfasning av internett, synes jeg. Nummer åtte. Brødsfesten kommer sent i den økonomiske syklusen, er
Er vi sent tidlig midt i denne økonomiske syklusen? Er det noe i det om deg? Rettselen for en resesjon er jo ferdig med å avta. Men det er jo ikke, hva skal jeg si, det er ikke voldsomt positive, og det er ikke voldsomt positive utsikter, det er ikke voldsomt
positivt syn på den økonomiske veksten. Det har ikke vært så veldig stor økonomisk vekst de aller siste årene, men på tross av dette har mange selskaper klart å levere gode resultat. The jury is still out there på akkurat det punktet. Det kan argumenteres definitivt med at vi har en børsfest ved inngangen til
den restriksjonen, men det er jo litt hvilke positive eller negative briller du rett og slett har på det med synet på om økonomiske veksten er på vei ned eller ikke.
Hva med det nine og siste punktet til Goldman Sachs, og det dreier seg om regnskap, svindel og andre uregelmessigheter? Altså, det kommer svindel, det kommer juks til overflaten i mange selskaper, kanskje samtidig, men først kanskje etter faktisk at bobbelen har sprukket. Så det er jo det som er vanskelig da. Når kommer dette eventuelt tilbake?
Det var ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med dotcom, men en rånn er jo skandalen var jo friskt fortsatt i minne hos gamlinger som meg, som husker hvor utbrett en del av denne regnskapsjukset var, og som hadde øyeleggende effekt på aksjemarkedet. Men det vanskelige å si er jo at de har blitt mer på hyggefinansstilsyn også i USA på det.
Men du er ikke fornøyd med Goldman Sachs, Algein. Du har jo kokt ihop punkt 10 og 11 også. Ja, altså 10 er jo at det har blitt klekket ut stadig nye finansielle produkter som ikke har livets rett. Men de blir klekket ut fordi at bank og andre ser en mulighet til å tjene mer på at alle skal inn for eksempel og kjøpe AI-aksjer.
Det er vi ikke, men der var vi jo definitivt på 2000-tallet. Ja, finanskrisen 2008, hvis vi setter big short, så var det jo, der var det kokt ihop mye produkter. Det var det, og disse også forsovet i Norge med disse aksjeindeksobligasjonene og så videre, og
Ny tegning i aksjefond siste året har ikke vært så veldig høy. Primært i rentefond er det. For privatpersoner går det ikke veldig mye penger inn i aksjefond. Det går mer til rentefond. Så ser du det på noe. Du ser at såkalt PE-fond plutselig skal selges ut til mer vanlige sparere. Det er jo et dårlig tegn, men det er mest et dårlig tegn for akkurat disse private equity-fondene. Og kanskje mest...
til tegn på at en del av de som sitter for muene, personene som sitter i såkalt PF-fond, som før var stengt for du måtte typisk ha kanskje 100 mil for å investere der, de kommer sikkert så lett ut. Det er mange av de selskapene som PF-fondene har investert i som er blitt litt
gått litt feil vei, og det har blitt litt mindre likviditet i å komme seg inn ut av disse fondene, og så derfor så kanskje prøver den å få liksom breiere salg og selge dette ut til minimum. Det vet jeg ikke, men det er en av de kanskje få sånne type nye produkter jeg har sett som bærer den type boblepreg. Ikke syntetiske derivater og sånt som det var i finanskrisen? Nei.
Hva er siste punktet ditt da? Ja, det er når både tante di eller onkelen din som ikke nødvendigvis har snakket om hverken aksjelefon eller kryptofør eller taksjeføren din eller folk du normalt omgås, men kanskje ikke noen gang har hørt noe om børs.
finansielle produkter, krypto og så videre. Hvis de begynner å snakke om at dette er gode business-idéer, så skal han være litt på vakt. Altså det ble jo lagt til med underholdningstv på slutten av 90-tallet om fondsparing. Fredagspørsen med Halvard Flatland, jeg husker det, det var veldig spennende. De lagde til med et eget fond for
for da dette programmet som man kunne kjøpe seg inn i. Det gikk ikke så veldig godt med det fondet, og det ble brått slutt på det når dotcom-boblen brast for den type underholdning. Vi får se, kanskje det kommer. Jeg synes jo det er strålende å ha økonomi på TV, men dette var kanskje litt sånn, ja, aksjer bør si beste sendetid. Det var kanskje et tegn på hva som skulle komme. Kanskje pengerådet må opp.
på film også, jeg er ikke bare på lyd. Men så nødvendig at det kan
Selv om vi har nå mange stanger ut der vi mener at det ikke er boble i aksjemarkedet som generelt, så finner vi et definitivt sektor der det kan være boble. Det er jo verdt å merke at den voldsomme oppgangen fikk på den type fornybar sektoren, hvor bankene også startet stadig nye type bransjefond, og som ikke har gått så fryktelig godt i etterkant.
Og en ting som ikke fantes på 80-tallet når det var de store forebørskrakkene, var jo internett. Og hvis vi husker tilbake, det tror jeg de fleste klarer å huske tilbake i et par år, så var det jo en ekstremt lokal boble, men det var liksom i et par aksjer, nemlig det som skjedde med GameStop-aksjen, når det var lockdown, folk hadde litt å finne på. Og
da var det vel rett og slett en stor gjeng, jeg tror de hadde organisert det via Reddit da, som småinstorer som gikk sammen bare for å presse opp kursen for å skvise de som hadde tatt en short posisjon, men
og aksjen gikk jo 1000% tror jeg faktisk det var og gikk jo og påførte selvfølgelig alle de som hadde shortet store fall hedgefond måtte vel gi opp mer eller mindre og det var jo en ordentlig boble det var jo en boble det hadde jo ingenting med fundamentale verdien i GameStop aksjene gjør dette her og de måtte jo når man gir opp shortportioner så har de rett og slett ikke penger til å dekke inn shorten da, du kunne jo ikke sitte
med en udekka short, det har du ikke lov til. Det var litt sånn der, kanskje man kan se mer av den type opprøret fremover som kan føre til denne type situasjoner også? I etterkant av det så trodde man jo at man skulle kunne få sånn type voldsom oppgang i enkelte litt perifere aksjer, men
Det var et par andre som lignet litt, men ikke i så stor grad som GameStop. Det var jo et rasjonale bak det også, at GameStop og butikkene skulle re-brandes og gjøres til GameStop 2.0, men det skjedde jo ikke i særlig stor grad, og det var definitivt en boble hvis du ser på
verdien på toppen, så kunne jo den ikke forsvars på noen selvs måte. Det spesielle var det, det var jo nettopp sånn at små investerer som ikke bare nødvendigvis skulle tjene seg rike fort, for det er definitivt en del som klarte det, men også at de gikk nesten inn for å uansett gå ned med nærmest skipet
De nekter å selge, rett og slett. De holder disse svina som har det short av den aksjen, rett og slett, basert på deres holdning til de. Ja, så det var kanskje en ny tanke i aksjemarkedet, at man ikke bare er rasjonelle, profitsøkende investorer, men det også kom inn veldig mange som primært ønsket å skvise noen andre, som hadde tjent veldig mye penger før.
Vi må jo også i introen si hva gjør man hvis man tror man er i en boble eller står overfor et krakk? Er det noen ting man kan gjøre for å sikre seg mot det? Bør man gjøre noe? Er det noen rasjonelle grep man kan ta? Er det noe man ikke skal gjøre? Ja, det er jo dette med at
Man bør være diversifisert hvis man er usikker på om dette er en boble eller ikke. Det å være diversifisert vil si at man har investert bredt i masse forskjellige sektorer og selskaper. Ja, og den enkleste måten å være godt diversifisert på er jo egentlig, som vi ofte har kommet tilbake på i Våskassen,
Global indexfond. Da er det spredt. Jeg gjør teknologi, finans, industri. Får vi ikke bedre spredning, diversifisering i aksjemarkedet enn et globalt indexfond gjør det? Nei, det gjør ikke det. Men en gang du begynner å velge andre type fond, altså nordisk, bransjefond, USA-fond, så spisser du risikoen din litt. Så du får en ganske god risikospredning fortsatt, veldig mye.
USA vekta, vel rundt 70% i et globalt indexfond, men det er jo i hvert fall en god diversifisering når det gjelder aksjer. Men så klart, punkt to da, jeg har jo tydelig at notalt varmt for i 2024 også å ha noe med rentepapiret. Ok, hvis du har en langsiktig portefalje, du kan godt ta 100% aksje, men du får tross alt 5-10% nå i norske rentefond avhengig om du tar lav eller høy risiko. Det er jo svært
Så hvis man skal dempe risikoen litt i sparingen sin, så kan man velge sånn som for så vidt oljefondet med 70% aksje og 30% rentefondet. Det synes jeg er en god måte hvis du er usikker på...
Det er en stor boble på vei. Og så sist, men ikke minst vil jeg si, litt inn på det, altså vær litt opps på banker og andre sine nye produkter. Når det lanseres egne bransjefond,
som for eksempel fornybar fond som kom en masse i 2000-2021, kan være også et bobbletegn. Vi så det under .com, vi så regn i internettfond, det verste gikk vel ned 90%, det skulle vi aldri tro om et aksjefond, men så var så spissa at de gikk, fikk en enorm nedgang. Så
Se litt på hvilke sektorer hvor det kommer mye egne bransjefond hvis du skal se om det finnes en finansiell boble eller ikke. Bankene kommer ofte i slutten av en sånn syklus.
Bra, da var vi i havn med boble spesial. Nei, jeg har et spørsmål til deg, Algeir. Hvis du får velge mellom kava, champagne, engelsk muserende, eller prosecco, hva velger du? Det er et prisspørsmål også, det. Engelsk muserende synes jeg er helt fantastisk. Nei.
Jeg tror faktisk jeg ble godt for det også. Prosecco på siste plass. Bra. Takk for at du hørte på denne podcasten. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svareepisode. Den får du kun på podden min. Produsent Magne Antonsen, Andreas Fredriksen heter jeg, og vi høres igjen.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.