Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål og svar episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med Pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Det er 27. juni nå. For mange er det siste uka med jobb før ferien. Kanskje sitter du på T-banen, eller undergrunnsbanen, som det heter. Hvertfall visste jeg ikke om du visste det, Magne, men strekningen mellom Majorstua og Nasjonalteatret ble åpnet 27. juni i 1928.
Ja, det visste jeg ikke. Nei, ikke sant? Men kanskje sitter du da på T-banen mellom Majorstua og Nasjonaltettet nå og vet at her ble det sprengt og hogget og meislet og bært stein frem til den dagen i dag hvor da helt sikkert Kong Håkon sto der og klippte snoret og åpnet dagen. Uansett, vi har et spørsmål, Halger, fra Tobias, og han lurer på
på når er boligrenta for høy til at man skal slutte å spare i innleggsfond og heller betale ned ekstra på lånet. Han har da en boliglånsrente på 4,2% i effektiv rente. Det er jo litt interessant. Det er litt motsatt dette her.
Ja, det er jo en vanlig spørsmål for oss. Når skal du, eller skal jeg børre, heller spare i fonden enn å betale ned for lånet? Ja, det har jo vært det som har vært gjennomgangsmelodien de siste årene, fordi at folk har sett at de har hatt en boliglånsrente på kanskje 2%, og indagsfonden har jo, de globale i hvert fall, er jo godt som bare det, spesielt under pandemien, men også nå siste året, delvis på grunn av valutekursen. Så en har jo blitt litt sånn fattblind for at, ja, det kan
kanskje i gode år, 20-25% avkastning på inndektsfondet. Det kan man ikke forvente. Det er nesten ikke lønner seg å betale ned forbrukslån. Nei, det er ikke sant. Hvis man kunne fått den garantien. På lang sikt forventer man at et bredt aksjefond skal gi en avkastning på rundt 5,5%.
Og så er det jo inflasjon her som vi må trekke ifra, men dere sier jo at det ligger på en 3,5% og noe sånt, og en real avkastning. Så da vil du jo nå etter hvert se at boliglånsrenta, den kommer jo opp og snuser nesten på det nivået for Tobias, han betaler 4,2 de årsager.
Mange betaler jo allerede opp mot 5% på boligrenter si, og det vil sannsynligvis bli enda dyrere, fordi Norges Bank har jo varslet flere renteoppganger, så det er fort gjort at den betaler både litt over 5% og opp mot 6% for noen. Og det er klart da har du en situasjon hvor du, men det er litt sånn sammenlignet eplopp her til en viss grad, altså fordi du sammenligner da den
forhåpentligvis kortsiktig ganske høye boligrenter du akkurat betaler nå mot en langsiktig forventet avkastning i fond. Og det er ikke helt riktig, fordi det er klart at hvis man betaler kanskje 6% boligrenter, så har man kanskje også en inflasjon på opp mot 6%, nå er den jo underhøyere, den er nesten 7%. Så vil man også, alt annet like, kanskje
med mindre inflasjonslån nok at beiløkonomien kanskje også får en høyere nominell i alle fall avkastning i aksjefond. Så det er ikke helt riktig å med andre ord sammenligne den kortsiktige renta du har med boligrenta med den langsiktige forventa mer avkastning du kan få på aksjefond. Så hvis
Hvis du skal trekke det lange bildet, så står det fortsatt at det vil nok lønne seg å spare i aksjefond versus å nedbetale lån. Du kan si på lang sikt, hvis du snakker 5-10, kanskje 20-30 år, så må det nesten være sånn. Hvis det ikke så...
ville jo alle bare slutte å investere i aksjeselskapene. Alle ville slutte å gå på børsene, alle ville slutte å bistå startups eller andre aksjeselskap i emisjoner og så videre, fordi du får en bedre avkastning ved å låne de samme selskapene. Og sånn kan det på en måte ikke være i økonomien. Så det vil jo endre seg. Men i veldig, veldig korte bilder,
Så klart kan du få 5-6% fullstendig risikofri rente ved å betale ned lånet, versus å gå på en litt usikker avkastningsscenario i et aksjefond. Det er også sånn at når inflasjonen er såpass høy som den er, som får ringvirkning for økonomi, for selskapet, som ikke alle klarer å ta igjen,
som de får, på priserne som de må ta ut i marken igjen. Det skaper en uro som gjør at det er mye mer usikkert nå på hva du kan få på aksjemarkedet enn kanskje det var for 4-5 år siden i det korte bildet rett nok. Og derfor skjønner jeg jo at man heller velger å betale ned og få den sikre renta i et boliglån eventuelt i en sparekonto eller et fastrentingsskudd fremfor å betale ekstra på boliglån.
på et aksjefond. Så, i andre ord, ved det korte bildet så kan jeg forstå at man kan gjøre det, altså betale ned ekstra på boliglån, men i det lange bildet så vil jeg ikke si at jeg endrer den gode gamle strategien med å ligge mest på aksjeinvesteringer og ikke nødvendigvis bruke alle pengene på å betale ned boliglånet sitt.
Martin har sendt inn et spørsmål til oss, og han skriver at han er 33 år, eier en leilighet, men studerer i utlandet. Han har drøyt 2 millioner kroner å betale på lånet, og har en effektiv rente på 4,78 prosent hos DNB. Han har også en BSU med litt over 200 000 kroner på, som har en rente på 5,2 prosent, også den i DNB.
Flytter kanskje hjem for å studere videre og lurer på hvilke grep jeg bør gjøre for å kunne bo i leiligheten. Skal jeg bruke BSU-en? Kunne betale renter? Få ny nedbetalingsplan over lengre tid? Estimert verdi på boligen er da 4,3 millioner kroner. Hva skal Martin gjøre, Holger?
Ja, i og med at Martin faktisk har en... Altså det kan jo virke litt vilt for en del at en student har et slikt boliglån, men vi vet jo ikke om Martin i tidligere har kanskje tjent opp en del penger, han har kanskje vært ansatt en plass og så videre. Og uansett har han en ganske lav belåningsgrad på boligen, altså et lån på 2 millioner, og boligens verdi er 4,3, så belåningsgraden er jo godt under 50 prosent. Det betyr også at Martin da kan...
hvis det er DNB-ordretter, men så kan en i hvert fall velge avdragsfrihet. Det er innenfor utlånsforskriften at man kan få avdragsfrihet med en sånn belåningsgrad, fordi det er kun hvis du har
har en belåningsgrad over 60%, altså at lånet ditt er mer enn 60% av boligens verdi, at du ikke i utgangspunktet får avdragsfrihet ifølge utgangsforskriften. Bankene gjør unntak for dette, men slik er i hvert fall hovedregelen. Nå har Martin en belåningsgrad som er under 50, så dette kan han velge, og da kan du jo faktisk bare velge å betale rentene mens du studerer, og inntektene altså sannsynligvis er ganske lav.
Så skriver han ikke om han faktisk leier ut leiligheten, men det vil jeg jo tro, og vil jeg jo definitivt håpe at han gjør, så han får de ekstra pengene der. Så jeg antar at du leier den ut nå, og så flytter du kanskje inn i den når du flytter tilbake til Norge. Du kan selvsagt, A og Martin, som et annet gruppe, vurdere å bruke leiligheten,
for å få enda lavere renteutgifter, men i og med at BSU nå er rett over boligrenta, altså det er 5,2 prosent BSU i DNB og 4,78 prosent
8% boligrente, så isolert sett så lønner det seg jo egentlig ikke. Men det kan jo hende at lån er satt opp slik at du har et topplån for eksempel, som drar opp den effektive renta på totalt noe, som gjør at du vil få en
låget renta totalt sett på hele lånet hvis du bruker BSU-en. Det betaler det ned, det er det ene. Og det andre er at du er jo 33 år, sånn at når du bygger 34 år, så er det jo mange banker som setter ned BSU-renta til vanlig sparrenta, som kanskje ligger på...
Rundt 2%, så da vil uansett denne sikre bruke PSU-en til å betale ned lånet ditt. Bør han da bare betale alt med en gang, eller kan han liksom leve på den og betale eventuelt renter sånn måned for måned? Han trenger jo ikke betale ned alt med en gang, men han må jo gjøre det riktig
rekkefølge her, altså han kan ikke bruke BSU-en som en slags direkte inntekt til økonomien sin, han må jo bruke BSU-en til å betale ned på lånet da, gradvis. Og så får han heller, ja, bruke, altså han kunne brukt BSU-en til å betale ned rentene for eksempel, og så det vanlige terminbeløpet da, som ble erstattet av BSU-en, det kunne han jo bruke som en sånn inntekt i sin egen økonomi da, eventuelt.
Vi har et spørsmål fra Sofie som skriver at hun må selge leiligheten innen august i år for å unngå skatt av overskudd. For dette er en andelsleilighet, skriver hun. Er det noen andre muligheter enn å bo der i ett år for å unngå dette? Og er det overtagelsesdatum eller når kjøpet har blitt gjort som betyr noe for skatten? Siste der er jo en ordentlig snublefelle.
Ja, det er det. Men det er jo ikke en snublefeil at dette er en andelsleilighet som Sofia skriver. Det er en opplysning som egentlig ikke er irrelevant her. Det kan være at du tenker på det i forbindelse med
Mulig videre utleie, for i andres leiligheter kan det være vanskelig å leie ut mer enn maks 3 år, men andres leiligheter har den samme reglene som selvveier og alle når det gjelder, altså når det er en leilighet du eier selv, når det gjelder hvorvidt du kan få skattefri gevinst da.
Fordi det er nemlig slik at for å få skattefri gevinst så må den ha eidt og bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 månedene før salget.
Og da er det litt viktig når man starter å regne og når man slutter å regne på. Fordi at denne botiden som det heter, altså de 12 av 24 månedene, den måles faktisk fra...
overtakelse, altså når du selv flytter inn i leiligheten, og fram til bindende siste bud er akseptert. Så det måles ikke fra, som mange tror, fra overtakelse til overtakelse. Altså fra du flytter inn, og til du da gir nøklene til neste person som skal overta leiligheten. Det er ikke da botiden regnes i.
Hvis du for eksempel, det var å ta det enkelt, hvis du for eksempel overtok den leiligheten i august 2022, og så legger du den ut på salg og får siste bud juli i 2023,
med overtakelse i september, så blir det faktisk skatt på gevinsten, selv om du en gang bodde der i over 12 måneder, altså fra august 22 til september 23. Fordi man regner altså skjæringsdato når siste budet er akseptert, som da vil være juli 23. Og i dette tilfellet vil det da være på 11 måneders bodtid.
Og som sagt, disse reglene er samme for både andels- og selveierleiligheter. Det finnes et unntak for dette hvis du måtte flytte fra leiligheten din på grunn av jobb eller studie, og du ikke visste dette i utgangspunktet når du kjøpte den. Da kan du faktisk opparbeide botid i tida også etter du flytter, og selv om du faktisk lager
leie den ut. Så det er ikke avhengig av at den står tom. Du kan opparbeide botid hele tiden da, fram til du selger. Eneste inntak er hvis du kjøper en ny leilighet på plassen du flytter til, så opphører botiden. Du kan ikke opp
Du kan ikke opparbeide deg i to leiligheter samtidig. Men dette er viktig å ha i bakhodet. Om du har flyttet på grunn av jobb eller studie, så kan det være at du er innenfor det som kalles brukshindring.
Det er et fint ord. Ja. Nå spør jeg litt om GPT og hva det er for noe. Det var det vi hadde for denne uken. Vi er tilbake neste tirsdag med nye spørsmål og svar fra Halgeir. Og det...
du holder faktisk Halge på med nesten året rundt på Podmy. Hver tirsdag svarer han på spørsmål som vi har fått inn fra dere lyttere. Har du lyst til å sende spørsmål til Halgeir, kan du gjøre det på flere måter. Du kan sende en e-post til tipset til dinepenger.no. Du kan sende en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Dine Penger begge stedene. Så det er ingen grunn til å ikke få deg et Podmy abonnement nå. Så gå inn og fiks deg det. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halgeik Wadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.