Hallgeir Kvadsheim og programleder diskuterer september-effekten på børsen, historiske børskrakk, bankfusjoner i Norge (Sparebanken Sør og Vest), rentebeslutninger, og svarer på lytterspørsmål om sparebankaksjer, ekstra boliglånsinnbetalinger og risikoklasser for fond.
00:03
September er en måned mange frykter i aksjemarkedet; vi diskuterer september-effekten og bekymringer for børsfall.
13:49
I denne episoden diskuteres bankfusjoner i Norge og hva de kan bety for kundene og markedet fremover.
25:28
Diskusjonen om hvordan vurdere investeringer i sparebankers egenkapitalbevis, inkludert utbytte og likviditet.
Transkript
Nemnt i episoden
September-effekten
Fenomenet hvor september historisk er børsens dårligste måned; hovedtema i episoden.
Lehman Brothers
Gikk konkurs 15. september 2008, nevnt i quiz om historiske septemberkrakk.
11. september-angrepet
Terrorangrepet 2001; Dow Jones falt 7,1% ved gjenåpning 17. september.
George Soros
Knekket pundet i 1992, nevnt i quiz om september-hendelser.
Liz Truss
Britisk statsministers økonomiske plan skapte markedsturmøller i 2022.
South Sea Bubble
Spekulasjonskrakk i 1720 hvor Isaac Newton skal ha tapt mye.
S&P 500
Nevnt i eksempel omJP Morgans tidslønsanalyse: å sitte i ro lønner seg.
JP Morgan
Eksempel: $10 000 i 2002 ble $61 685 etter 20 år; timing halverer avkastning.
Sparebanken Sør
Fusjonerer med Sparebanken Vest; kursoppgang for aksjonærene.
Sparebanken Vest
Fusjonerer med Sparebanken Sør til ny stor regionbank.
SR-Bank
Tidligere kjøpte Sparebank 1 Sør-Norge; eksempel på bankkonsolidering.
DNB
Kjøpte opp S-banken; nevnt i trenden med færre banker i Norge.
Danske Bank
Nevnt som bank som har forsvunnet fra det norske markedet.
Skandiabanken
Nevnt som eksempel på brysom konkurrent med gode vilkår.
Den europeiske sentralbanken
Rentebeslutning 12. september, nevnt i makroutsigten.
Norges Bank
Styrer delvis etter utviklingen i utlandet.
Storbrann Bank
Kampanjerente 4,75% på sparekonto ut 2024, sett i annonse.
Borea Utbytte
Magnus Aasbø Sundtals fond med egenkapitalbevis i regionbanker; anbefalt å studere porteføljen.
Heimdal Høyrente
Rentefond med risikoklasse 4 og god avkastning; lytterspørsmål.
KLP Aksje Global Indeks P
Indeksfond med risikoklasse 5, sammenlignet med Heimdal Høyrente.
VG
Podkasten produseres av VG.
Podme
Plattform hvor tirsdagsutgaven av Pengerådet publiseres.
Northlight
Lampeleverandør med rabattilbud i reklameinnslag.
Klubb Klas
Medlemsklubb med rabattilbud, omtalt i reklame.
Oslo Børs
Nevnt om fall under pandemien og norsk aksjemarked.
DN
Kilde til artikkel om septemberstatistikk.
Pareto
Finn Øystein Berg, inveteringsdirektør, tidligere gjest om time vs. timing.
Isaac Newton
Tapte tilsvarende 40 millioner pund i South Sea Bubble.
Deltakarar
ekspert/medvirkende (pengerådgiver)
Hallgeir Kvadsheim
host
Ukjent programleder
Sponsorar
Klas Olsson / Klubb Klas (Northlight-rabatt)
Podme
Poeng
Time beats timing – selv den som er ekstremt god på timing får ikke nødvendigvis mye mer enn den som bare sitter stille.
Konklusjon fra både amerikanske og norske tall, inkludert Finn Øystein Bergs analyser.
Hvis du gikk glipp av de 10 beste dagene på 20 år, var avkastningen mer enn halvert.
JP Morgans eksempel: 10 000 dollar i S&P 500 fra 2002 til 2021 ble til 61 685 dollar.
Med de lange brillene på bør du ikke hoppe ut av markedet bare fordi det er september.
Råd til langsiktige sparere om å beholde is i magen.
Høye renter på høyrentekonto er økonomiens ventepølse – gull når du venter.
Om risikofri sparing med opp mot 5 prosent rente som alternativ til aksjerisiko.
September er negativ i snitt, men medianavkastningen er marginalt positiv.
Noen få svært dårlige septembermåneder trekker ned snittet.
Påstandar
Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008.
Børsen i USA åpnet 17. september 2001 etter terrorangrepet 11. september, og Dow Jones falt 7,1 prosent den dagen.
George Soros bidro til at pundet ble presset og Storbritannia måtte devaluere i 1992.
South Sea Bubble sprakk i september 1720, og Newton tapte tilsvarende rundt 40 millioner pund i dagens verdi.
Tallet om Newton er omtrentlig.
Liz Truss' budsjettplaner skapte turbulens i finansmarkedene i Storbritannia i 2022.
Den gjennomsnittlige avkastningen i september har vært minus 1,6 prosent i det norske aksjemarkedet og minus 0,8 prosent i verdensindeksen.
Oktober har i gjennomsnitt oppgangen på 1,6 prosent i det norske markedet.
Sparebanken Vest og Sparebanken Sør har meldt fusjon, og SR Bank kjøpte tidligere opp Sparbank 1 Sør-Norge.
Den europeiske sentralbanken har rentemøte 12. september, og Fed-møtet er 18. september, med forventet rentekutt i USA.
En bank tilbyr kampanjerente på 4,75 prosent ut 2024 på høyrentekonto, med begrensninger for innskudd på 500 000 kroner og fire gebyrfrie uttak.
Egenkapitalbevis kommer teknisk sett før aksjer i en eventuell konkursprosess.
Risikoklasser for aksjefond ligger typisk i spekteret 0-7, mens rentefond ligger på 2-4, der pengemarkedsfond gjerne er 2 og høyrentefond 3-4.
Magnus Evie Sunddal forvalter Borea Utbytte-fondet, som har stort eierskap i egenkapitalbevis i regionbanker.
Norske banker må binde opp mer kapital enn svenske banker på grunn av strengere kapitalkrav.
Lastar
September er måneden mange frykter i aksjemarkedet. Har de egentlig en grunn til det, og hva er egentlig greia med september-effekten? Det, Hallgeir, skal vi snakke om i dag, og vi skal også svare på en del spørsmål og svar fra dere lyttere her. Og er du veldig bekymret for september måned, 2024, Hallgeir?
Nei, ikke mer enn etterpå, sier jeg. Hvor mye mer bekymret er du, pleier du å være, sier du? Jeg er litt bekymret for forholdsvis høy prisning, og dette med den korrupsjonen vi fikk i august, ikke egentlig...
tok så voldsom tak i markedet. Det bekymrer meg jo litt. Jeg tror jo at vi får stå over for en kraftig korruksjon, men om vi får den akkurat i september i år, eller blir september neste år, eller april for den som skal neste år, det vet jeg ikke, eller om to år, men at vi får den, det er jeg ganske sikker på. Og så er det jo sånn at samtidig så har vi en god alternativ. I det liker det jo en bekymring for om
Det er kraften i prisingen i aksjemarkedet akkurat nå. Men hva er egentlig greia med september-effekten? Det er vel at vi har hatt noen kraftige børsfall i nettopp september. Mange tenker kanskje at det ikke er oktober som er den verste måneden. Ja og nei, det har vært vel så store fall i september. Men de mest kjente fallene,
De ligger vel på oktober, ikke nærmere, altså type Black Monday og så videre. De store, store børskrakkene som man husker, de står om i leksikonene, de har jo veldig ofte inntroffet i oktober. Men det har jo også vært noen fall i september, og jeg har jo forberedt en quiz der, vi kan jo bare ta den med en gang, sånn helt innledningsvis.
For det er flere store eller større børsendelser som har skjedd i september opp igjennom året. Noe i relativt nær tid, noe ganske langt tilbake i tid. Noen kan datofestes, men andre er bare generelt september. Jeg har fire, fem, seks punkter på liste her. Vi må kanskje kunne klare tre. Ok, ja.
Nå skal du gjette da. Nå skal jeg gjette? Ja, nå er det jo ikke quiz. Ja, altså hvilke... Hendelser. Historiske børshendelser kan du komme på at kan ha skjedd i september? Jeg lurer litt på noe av det som startet. Dotcom faller rundt 2000, kan det ha vært i september? Har det ikke på lista mi. Ikke på lista di. Nei. I...
Her skal vi se. Nei, det kan ikke være kvinner. Det kan ikke være pandemi. Det var i mars. Nei, jeg er litt blank der. Det er som enlig rart. Ja, du er helt blank for september. Ja, men jeg ser på tallene at den har hatt ganske store negative fall. Jeg skal gi deg årstall. 2008. Ja.
Lime & Brothers, ja, nettopp. Det er høsten der, ja. 15. september gikk Lime & Brothers kunk. Nettopp. Og så var det jo en foranledning til det, men da var det jo definitivt, det var da vi så bilder av de ansatte som kom med små pappesker som de hadde fått beskjed om å rydde kontorene sine og
og ble eskortert opp i rett etasje, og så eskortert ut igjen. Og så kan vi gå til 2001. Og det avsted kom jo en betydelig fall i både norsk og spesielt internasjonal økonomi, finanskrisen for de som ikke husker det. Så det ble en stor børsvekkelse over lang tid. 2001 da?
Og jeg har sagt ikke .com. Ikke .com. Og vi skal... Er vi dit? Du er inne på noe nå. Jo da, Twin Towers falt. Det ble et voldsomt fall. Det tok seg vel også ganske raskt opp igjen, men ja, definitivt. 17. september 2001. Så første dagen børsen åpna etter terrorangrepet 11. september. Dow Jones da falt 7,1%. For de stengte.
Ja, åpenbart. Jeg var 16 år. Jeg husker jo ikke. Jeg måtte ta helt andre ting da jeg var 16. Ja, de stengte en periode der, men var det så lenge? Så hårdt. Og så er det 1992...
Og det er en sånn, jeg tror jeg liksom kanskje bygger opp under noen sånn virkelig de store konspirasjonsteoriene i verden over da. Det er hvertfall en person som er involvert i dette her. Som er... Soros. Ja. Punnets fall. Da Soros knakk punnet, rett og slett. Ja, det var det. Og da gikk også byassen av Dondas. Ja. I denne perioden. Ja. Og de måtte devaluere punnet, eller de ble benyttet. Og mye rart, og
jeg har bare, det svarer jeg ikke nevnte, det satt med årstallet, men jeg skrev bare Liz Truss, og det er jo ganske nært i tid. Hun skulle jo revolutionere finansmarkedet og kickstarte det i England. Det var det i 2022 kanskje? Ja, det kan vel ha vært noe sånt. Alt gikk ordentlig til dass. Men det siste jeg
store sånn hendelser. Og dette var i september? Det var i september måned. Jeg husker ikke, jeg fant ikke årstallet. Nei, nettopp. Det var 2022, ja. Rundt der. Men hvis jeg sier 17-20 da? 17-20? Ja, det husker jeg godt. Det var noe i Holland.
Nei? Nei, det er det South Sea Bubble som sprakk hvor blant annet Newton tappte tilsvarende 40 millioner pund eller noe sånt i dagens verdi. Det var veldig spekulasjonsdrevet greier. 40 millioner pund? Selveste Newton? Selveste Newton. Det var så godt i halen. Ja, det var kjempe... Spekulasjon til alle mødres ponzi-skim, tror jeg, som skjedde der.
Og så har vi selvfølgelig The OG Black Friday 1869, men nå setter vi streken for historieeleksjonen om september, men det er jo store hendelser, men du har liksom ikke de store krakkene, de virkelig smellende, liksom. Vi har jo ventet til oktober, og hvis du ser det historisk, så er jo oktober nettopp positiv, da. Ja.
Det er den. Og det skal jo også sies at hvis du plukker vekk noen av de verste periodene i september, så er vel også... Altså, på snittet er jo september negativ. Men hvis du plukker vekk noen av de verste fallene, så vil det være positivt. Den såkalte medianavkastningen er marginalt positivt, så det heter. Altså, hvis du...
stille opp alle septembermånedene i alle fall siden 1996 for det norske og 1989 for det amerikanske markedet. Det var Stola Botnesa som ble referert til i DN i forleden. Så ender det å sette opp alle septembermånedene på en rekke og plukke opp den som er i midten. Så er de begge markedet marginalt positive faktisk. Så det er jo noen
måneden der som putter den noen september som putter snittavkastningen solid ned, fordi at i snitt så har altså du som sparte i norsk aksje har hatt en hvis du har spart i bare september måned har hatt et fall på 1,6 prosent
Hvis du har byttet pengene i verdensindeksen, så har det hatt et fall på minus 0,8 i snitt. Men som du var inne på, oktober har også vært blodig, men det har hatt noen veldig gode måneder. Noen gode år som har faktisk rettet opp de negative snittavkastningene fra september i norske markedet.
Som jeg sa, minus 1,6 i september opp 1,6 i oktober. Og det her gjelder jo virkelig å se hvor du starter og hvor du slutter. Og hvis du for eksempel bruker
Så du har lang tidshorisont av 300 år. Det er vel for det meste britiske data. De første 100 årene så kommer det amerikanske data etter hvert, så finnes det ingen septembereffekt. Og hvis du begynte å vedde mot det er gjerne S&P 500 dette her. I 2014 mener jeg å lese at det var, og frem til
i dag. Hvis du konsekvent vedder mot september, så har du tatt penger. Da har september vært en god måned. Så det er jo en... Sånne ting her, er det ikke dette markedet pleier å bare arbitrere bort? Sånne her ting? Hvis du tar på deg de virkelig lange brillene, så
For en kan tenke seg at det er ingen måneder som du ikke bør være i. Det kan være det, men på lang sikt, i de siste ti årene, så har jo tross alt børsen levert så formidabelt at det har vært ugunstig å ikke være der.
Så hvis du sitter nå med litt is i magen, så burde du fortsette å ha is i magen i september også? Hvis du har de lange brillene på, ja. Så tenker jeg jo at det er fornuftig. Hvis du fortsatt har tenkt å spare 5, 10, 15, 20 år for pensjonen din og så videre, så ikke drive å hoppe ut av noen enkel måneder bare fordi det er historisk av det viser seg at det går riktig så dårlig. Hvis du derimot er opptatt av å teime ting og treide, og ikke minst kanskje
Uansett, skal du ut og merke det om, la oss si et halvt år eller ett år, så er det ikke sikkert at du skal kjøre så høy risiko som du har kanskje gjort til nå. Symptomatisk vil jeg si når jeg la oss blant annet den artikkel, jeg tror det var den artikkel om tallene fra Robert Ness, så dukket det opp en annonse fra Storbrann Bank med en kampanjerente ut 2024, det vil si at
Den hadde høy rente på 4,75 på helt vanlig sparekonto, eller høy rentekonto, men i tillegg så slo de til med et kampanjetilbud ut 2024, så det bygget altså akkurat, det var 5-0 da, hvis du satte pengene der. Rikt nok for 500 000, og rikt nok med noen beskrankninger, fire GB-fri uttak. Folkene trenger ikke gå til Storbrann Bank nødvendigvis. Det finnes bedre alternativer faktisk på utenbruksbegrensninger. Ja,
I hvert fall høyt opp mot 5%. Men det sier likevel noe om alternativene man har på helt eller delvis risikofri
sparing. Når du snakker om femtallet, kanskje opp mot sekstallet hvis du har også pengemarkedsfond, det er jo veldig god. Altså det er jo økonomiens ventepølse. Altså når du er sulten og holder på i grillen og du har litt av slider eller ventepølse, det er gull. Nå har du også muligheten til å få litt av venterente. Sett deg på måte pengene dine innbytter av benken og få noe mer enn 0 eller 1 prosent som du har fått i mange år. Du får altså opp mot 5 prosent og
Ja, nei, kan vi få enda bedre i aksjemarkedet? Kanskje, men denne venterenta er sykt høy. I en da det korte perspektivet, så med andre ord. Hvis du tenker at du enten har kjørt for høy risiko for lenge, ta ut noen av de pengene, sett de i rentemarkedet, diversifisere på aktiver. Hvis du...
Så fordelen skal ta deg ut uansett om et halvt år eller ett år, for du har nådd sparmålet ditt, enten du skal kjøpe bolig eller pusse opp, eller hva det skal være. Ta ned risikoen, vil jeg si, denne høsten. Hvis du skal ha de lange brillene på...
så har de, og du er fornøyd med den risikofilen du har valgt, så fortsett på det. Ja, og det er et godt eksempel fra JP Morgan også, med det å bare sitte i ro, at det kan ofte være en veldig god løsning hvis du har de langsiktige brillene på. Hvis du plasserte 10 000 dollar i S&P 500 1. januar 2002,
så hadde det blitt til 61.685 dollar nyttårsaften 2021, altså 20 år da. Hvis du hadde sittet i cash, prøvd å time det og gått glipp av de 10 beste dagene de 20 årene, så er avkastningen mer enn halvert. Ja. Det er ganske formidabelt. Så det er kanskje ikke så...
Jeg vet ikke om det finnes lignende tall for Oflo Børsson, men det vil man nesten tro. De er ikke oppdatert, men Finn Øystein Berg, blant annet, som vi har hatt her som gjest i podkasten, bare spoler tilbake, hvis det er riktig ord for å beskrive, går tilbake i podkasten. 2023, hva vet vi ikke om han der, søker på Finn Øystein Berg, investeringsdirektør i Pareto, veldig kompetent og
Person som har så sett rett og slett på dette. Hvis du sammenligner den dårligste og beste investoren, og hvilke utslag man fikk, og konklusjonen er bare et sett på norske tall også, time beats timing rett og slett. Selv den som er ekstremt god på timing,
Får ikke nødvendigvis så mye mer. Fetter Anton? Ja, får ikke nødvendigvis så mye mer enn den som bare sitter stille. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det.
Skal vi lukke septemberkapittlet? Det kan vi godt. I hvert fall det historiske september måtte vi ta noen nyheter her. Siden sist så har to banker blitt til en. Det har vært en fusjon i BankNorge, i hvert fall hvis den blir godkjent. Da blir det nok.
Ja, S-A-Bank har blitt godkjent, de kjøpte opp Sparbank 1 Sør-Norge, det er ikke noen grunn til å tro at det ikke er det samme som vil skje med denne, tenker jeg. Ja, og skal du holde folket på pinebenken lenge med å si at vi får vi Sparbanken Sør-Vest nå kanskje da, eller? Siden Sparbanken Sør og Sparbanken Vest har funnet hverandre. Å nei, det var jo et veldig dårlig ord. Det er hvordan du gikk til en sånn marginal, altså jeg kom jo fra Sør-Vest, og det er et ganske marginalt område egentlig.
Sparbankene... Er det ukelandet? Nei, SR Bank og Sør-Øst-Norge skal vel blende seg om til Sparbankene Sør-Norge. Hva holder tunga rett i munnen? Ikke Sparbankene Sør, men Sparbankene Sør-Norge. Er det Sparbank 1 Sør-Norge, tenker jeg?
Stemmer, det blir vel det, ja. Og den nye banken da, med Vest og Sør, den blir vel da, de har i hvert fall prøvd å merkevare godkjenne det, de fikk vel ikke til det Sparbanket Vest, den blir muligens til Sparbanket Norge, selvast det. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke? Det er litt sånn, jeg vet ikke om tidligere, det har kanskje funnet Sparbanket
Norge. Det er litt sånn storlekt, det er jo sånn, det ble jo morsomt jeg så, Sanne Sparbank fra mitt gamle fylke, Rogaland,
Den kalte seg vel, og nå må den korrigere meg, de som jobber der, hvis jeg tar feil med det, den gule banken for å signalisere at vi er mer enn en lokalbank for Sandnes. Og så gikk de over, og det tror jeg sammenfalt litt med at SR Bank som egentlig heter, altså SR Bank står jo for sparebanken Rogaland, men skal da
går over til sparebanken Sør. Så da har sanne sparebankene, den gule banken, de kaller seg nå Rogaland sparebank. Forvirret? Ikke etter denne episoden, for det er egentlig galt. Gammel holdbank det er, men Rogaland sparebank, ja. Som følge av at noen har løpt fra sparebanken, kanskje løper fra sparebanken Rogaland.
Men la oss ta den siste forslåningen da. Er det gode nyheter, eller er det dårlige nyheter, eller er det midt på tre nyheter? For aksjonærene, spesielt i sør, så er det veldig gode nyheter. De hoppet jo opp kursen med en gang. For eierne i vest også, opplagt. Ikke noe overraskende, kanskje at det skjedde heller, men mange ble overrasket av at det skjedde såpass raskt, men litt på grunn av at SR Bank også har gjort dette.
For kundene? Ja, litt delt da. Jeg tror ikke det er noe spesielt. Jeg tror ikke noen av privatkundene har så mye hentet på dette. Kanskje mer ressurser til bedre grensesnitt, bedre mobilapp,
kan hende. Vilkår? Nei, jeg tror ikke det vil bli så mye bedre. Så kan en også snu på det og si at ja, spesielt for de som er kund i Sparbrøkken Sør, sorry altså, men de er ikke i førersete altså rentemessigt og vilkårsmessigt, så kan det bli så mye, ja, med misforstånd er greit, men kan det bli så mye dårligere? Kanskje ikke. Det skulle jo i utgangspunktet
gi bedre vilkår, fordi de slår sammen to banker som har en viss størrelse, men likevel, altså når vi snakker om Basel 4, vi snakker om funding, altså kostnaden ved å låne ut da,
blir høyere. Kravene til egenkapital og så videre har gått opp og skiller jo for eksempel norske banker fra utenlandske, spesielt svenske banker. De trenger ikke binde opp så mye kapital som de norske må gjøre. Så
kostnaden ved lånet øker, rett og slett. Og det gir jo dårligere vilkår. Når man fusjonerer, så kan man få ned den kostnaden for... For kjøttvekta, som betyr noe. Ja. Sånn sett så skulle det jo til sitt lavere rente. Men jeg er ikke sikker på om det kommer kundene gode. Ser du historikken, så gjør ikke store fusjoner så ofte det. Øh...
Men et lite spørsmål ved for eksempel denne fusjonen, og for så vidt denne bankfusjonen også, det kommer en kostnadsbesparelse, og jeg er generelt mye mer skeptisk til når en stor bank kjøper en liten, litt brysom konkurrent som har gode vilkår,
Skandibanken S-banken, for å se hva blir det der. Men ikke så skeptisk til når to litt, når du ser på velkostmessig, litt sånn middelbådige banker slås eksamen.
Det skal godt gjøres at det blir så mye dårligere i hvert fall. Det kan være at det blir litt bedre, men jeg tviler nok noe på det. For underbrukene derimot, for for eksempel bulder, så kan det faktisk være positivt. De er jo allerede
i en konkurransesituasjon der de skal vinne kunder, øke utlån. De er litt i konkurransemessig føresete. Bedre funding, lavere kostnader på compliance, som også har blitt en gigantkostnad for norske banker, kan føre til at denne banken kan gi noe bedre tilbud enn førforsjonen. Vi får se, men alt i alt ...
vanligvis ikke noe svært god nyheter for banken da. To store slås seg sammen. Men det har jo vært en trend, kan man jo si, at banktilbudet blir mindre. Vi har Danske Bank forsvinner ut. DNB kjøper opp S-Banken. Du har det Sparebank 1-fusjonet. Du har denne fusjonen med Sparebanken Vest, Sparebanken Sør. Er dette bare et
tegn i bankflora blir den mindre mangfoldig fremover tror du også? Tror du det blir eklere fusjoner? Absolutt, ja ja og definitivt, og særlig på småbanksida på sparbanksida så vil det bli masse masse fusjoner
Det er jo sånn at vi har veldig mange banker i Norge, og det vil jo være konsolidering. Om konkurransen øker så mye, det er jeg usikker på, eller om den svekker så mye, det er et åpent spørsmål. Jeg tenker spesielt på en del av de små bankene, og da snakker vi kanskje om en av mindre størrelsen sør også. De
Det er strenge krav for compliance, hvitvaskingsdirektiver, for de også bruker mye penger på det. Så når de slår seg sammen, så kan de redusere det. Det kan være at det gir noen bedre vilkår når disse små bankene slår seg sammen, som tross alt, mange av de kan være mange grunner til å sette penger eller låne av en lokalsparebank. Men vilkårsmessig har de stått med noen få inntak, så har de vært ganske magert.
Vi skal se litt fremover. September er jo en innholdsrik måned, som de fleste måneder egentlig er, men denne måneden er jo veldig innholdsrik på makrofronten. Det er noen viktige rentebeslutninger, noen konklusjoner som skal dras og publiseres i løpet av september, og det begynner allerede, det blir vel fort neste uke da, 12. september i Europeisk sentralbanken, mens det alle venter på er vel det som skal skje i USA den 18.
Og der er det vel forventet et rentekutt, er det ikke det? Jo, det er vel det. Og litt basert på hvor mange som forventer det, så er jeg ikke sikker at et eventuelt rentekutt gir seg et stort utslag i markedet. Men jeg er interessert i hva de sier også, knyttet til det rentekuttet, men
Men ja, det er vel forventet det. Og for det norske aksjemarkedet så er det vel det som skjer i USA. Det har vel så stor betydning som det som skjer på bankplassen her i Oslo. Ja, helt klart. For det amerikanske sentralbanket styrer jo også en del av det som skjer på bankplassen.
på bankplassen i Oslo. Norges Bank må jo styre litt etter hva som skjer utenlands. Så det er en spennende september vi har foran oss. Det er vel da 5. september denne blir publisert. Har du noen spesielle septemberplaner du skal gjøre?
Nei, jeg har ikke det. Det er sånn ventemåned for meg i september. Jeg synes september er den fineste måneden. Det er kaldt om natta, og det er lyst om dagen. Nå kommer det litt sånn god temperatur. Nå har det jo regnet selvfølgelig mange dår. Hva heter det? Indian summer, men det skal være litt senere på året, tror jeg. Jeg er ikke helt sikker. Vi takker og bukker for deg i 8, eller 6, eller 24 grader når vi får et helg. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Skal vi ta og svare på ditt spørsmål, Håger? Det må vi. Mange lurer på mye. Skal vi begynne hos Helene?
Det kan vi gjøre, ja. Dette er jo nettopp det vi snakker litt om, det med sparebanker. Jeg tenkte på det, for hun lurer på. Hei, hva bør jeg se etter når jeg skal velge hvilken sparebankaksje jeg skal investere i blant alle de ulike? Og det heter jo ikke aksjer for disse sparebankene, det heter vel egenkapitalbevis. Men er det noe forskjell på det? Hvis du skal ha veldig pedemeter, så må vi si at du kan ikke si aksje. Nei, det sier ikke jeg, bare det her var saksopplysning. Ja. Ja.
Det er et egenkapitalbevis. Det som før het et grunnfondsbevis. Men det ligner jo. Det er alt oppå å si «we feel looks like a duck» og «walks like a duck». Ja, du vet. Det ser nesten ut som at en aksje oppfører seg stort sett likt. Du kan kjøpe og selge det fritt i markedet. Du kan det. Og så er det jo teknisk sett slik at et egenkapitalbevis tror jeg kommer litt før
i en eventuell konkursprosess enn det en aksje gjør hvis det hadde vært en forretningsbank som hadde gått konkurs for eksempel. Men det blir bare...
det blir ikke jeg tror ikke det er så mange vektlegger det som er i når de kjøper dette, men ser på det som en aksje Men tilbake til spørsmålet til Helena, hva skal man se til? Det er klart det er en egen podcast det bare om hvordan du skal vurdere de ulike kapitalbevisene mellom hverandre det er jo
Mange sparbanker, nå er jeg ikke telt opp, men det er vel noen tidtall som har lagt ut engapitalbevis og hatt emisjoner, og de er vel så ofte veldig populære, de emisjonene, apropos Sparbankens Sør, som gjorde dette for en halvt års tid siden, kjempepopulær. Jon Fredriksen og andre investorer kastet seg på og kjøpte engapitalbevis i en ganske traust bank i gamle Østak da,
Så det er jo, den kan skrive spøk om at grad dette temaet. Det er noen ting den kanskje kan spørre seg selv. For eksempel, er det viktig at du selv er kunde i banken, eller er det viktig at banken operativt i din region, gir jo noen fordeler for deg som kunder.
kall det investor da, at du faktisk følger banken ditt tettere, både som eventuelt kunde, men også at du bor der. Du får jo med deg kanskje ting i lokalaviser om for eksempel bedrifter som banken har lånt mye penger ut til, som nå står i fare for å gå i konkurs for eksempel, så kan det jo være at du får opp det til mer raskere enn
bankanalytikere i Oslo som skal passe på en titats ulike bank- og sparebankaksje. Så det er jo også en viktig poeng her. Og så er det jo, tenker jeg, også ganske viktig da å hvorvidt du vil få pengene raskt ut igjen. Fordi at...
Som jeg sa, noen tider har sparbanker lagt ut demisjoner, fått inn nye egenkapitalsbeviseigere, men likevel ikke så veldig stor omsetning fra dag til dag. Det går dager, i noen tilfeller uker, mellom hver gang en sånn post blir handlet på børsen, mens i de større regionbankene, Sparbanken Vest, Sparbanken Sør, flere av de store, Sparbanken 1,
SR Bank, Midt-Norge, Nord-Norge og så videre, Sparbanket Møre for så vidt også, så blir det handlet hver dag. De er likvide, som vi kaller det. For hvis markedet stuper, vi har gjort inne på det, at det kan jo gå...
går i kullevert når det er mørsens dupe, både 10-20-30% på noen dager, og du samtidig vil selge, så kan du sitte ganske låst i en del av de små bankene. Så dette må du huske. Er det viktig med høyt utbytte? Sjekk litt utbyttehistorikken. Mange av disse bankene gir veldig god utbytte, men det varierer også. Så se for eksempel på, jeg tror du kan finne det på noen etter eksempelvis,
utbyttehistorikken flere år tilbake, og hvor mye de betaler ut i forhold til andre banker. Og sist, men ikke minst, du kan jo se på hva dyktige forvalter har valgt i denne bransjen, og nærmest copy-trader de. Magnus Evie Sunddal, han har vist å være en svært
Dyktig forvalter med sine Borea-fonder. Borea Utbytte er vel kanskje det mest kjente, hvor han har et ganske stort antall kjøp.
enkapitalbevis i ulike regionbanker. Du kan kjøpe deg direkte inn i hans fond, men jeg tror minstens skulle det være over en million, og så er det jo et ganske høyt honorar der, som du kan da spare ved å eie aksjene selv, men sjekk porteføljen, den ligger ute. Bare google Borea utbytte portefølje, så får du opp de aksjene som han har investert i å
La oss si sånn at hvis han i hvert fall har holdt seg vekke for noen, så er store aktører der, så kan det være verdt å gjøre det samme. Og hvis du skal bygge din egen utbytteportefølje med norske selskaper, så må du vel ha en god andel av små banker, banker, lokalbanker? Ja, sparebanker er naturlig å ha med der, sånn som andre banker også, fordi de har gitt
gode utbytte over lang tid. Jeg er ganske konsistent på det. Skal vi svare på et spørsmål fra Sigurd, kanskje da? Han skriver, jeg ønsker å betale 2000 kroner ekstra på bolånet mitt hver måned. Jeg har forstått at det er bedre å korte ned nedbetalingstiden enn å redusere terminbeløpet ved ekstra innbetalinger. Min
Det var beløpsittet. Hvis jeg skal fortale 5 000 kroner ...
for å betale ned lånet med 2000 ekstra på boliglånet, så blir det en veldig dårlig butikk. Men det virker veldig rart. Jeg kan ikke forstå at det er riktig, rett og slett. Det kan være at enten banken eller, jeg vet ikke, har du misforstått noe på dette? For det kan jo ikke være korrekt, altså. Er det null for mye, kanskje, man har prøvd seg? Det er mye det også, fortsatt. Det virker nesten som om de skal ta
Ta et nytt etableringsgebyr for hele lånet hver gang du gjør den type endringer, altså øke eller redusere nedbetalingstider. Det bør jo være mulig å beregne hvor mye nedbetalingstider, altså i stedet for å gjøre dette hver måned, så bør det jo være mulig å beregne hvor mye nedbetalingstider totalt forkortes ved altså å betale ned lånet.
2 000 kroner mer i måneden. Det er en ganske enkel regnestykke, rett og slett. Og så setter ni løpetid en gang for alle. Litt rart at man da også krever et gebyr for det, men man skal i hvert fall ikke gjøre dette hver måned. Eventuelt går det også selvfølgelig an å gjøre dette lånet om til et såkalt rammelån. Så styrer du nedbetalingen mye enklere selv.
Men det betynger jo da blant annet at lånet innenfor 60 prosent av takst for å få deg gjennom. Vi går til en som kaller seg, eller heter, nå må jeg bare finne spørsmålet her, Halger. Erling, han skriver «Ser Heimdal Høyrente har risikoklasse 4, mens KLP Aksje Global Index P har risikoklasse 5? Skal ikke Høyrente fond være noe sikrere enn aksjefond?»
Ja, og det er det jo når de ligger i risikoklasse 4, altså et trinn under dette globale indeksfondet. Men det er klart, man synes kanskje over at det er såpass liten forskjellig risikoklasse her. Det er klart,
Og grunnen til at det er ikke mer enn som så, er jo at du her sammenligner de mest risikable, kan du si, gruppene av rentefond, altså det som kalles høyrrentefond eller heildfond, med en av de minst risikable klassene av regneaksjefond, som er globale indeksfond. Når vi snakker om risiko, så snakker vi gjerne om svingninger i avkastningen, for så vidt både opp
og ned, og hvor mye de svinger. Og der svinger jo høyrentefond mye mer enn for eksempel det som kalles pengemarkedsfond, en likviditetsfond som har nesten en linær, altså grafen går stabilt litt oppover, men med noen bittesmå
og veldig marginale utfall når vi har sånne episoder som for eksempel mars 2020 med pandemien. Men der høyrentefondene går mye mer ned, kanskje 20 prosent. Du tenker på pandemien mens Oslo Børs gikk vel ned med 30-40 prosent. Gjorde ikke det noen uker der. Hvis du da i stedet for å sammenligne med et globalt indexfond hadde sammenlignet med et nødvendig
nordisk eller kanskje norsk aksjefond, eventuelt et teknologifond, så samling noen av de tre fondene med Heimdal Høyrente, så vil du sette at forskjelling i risikoklasse nok var to og ikke bare en da.
Så måles jo risiko i forhold til avkastning, og det kan føre til at fan som svinger en del med mest av valget oppover kan ha en høyere risikoklasse enn en fan som svinger mindre, men går klart mye dårligere. Det er litt avhengig av hvilken risikomål jeg har.
og det kan jo gi sånn utslag for et fond som Heimdalen Høyrønte som har svingt noe, men framfor alt da gitt en helt fantastisk avkastning de siste fem årene sammenlignet med sin klasse av Høyrønte fond.
Generelt kan du si at aksjefond i spektra 0-7, mens rentefond ligger på 2-4, hvor pengemarkedsfond gjerne er 2 og høyrentefond gjerne 3-4.
Det får være det for denne gang, Halger. Og hvis du synes at det å høre Halger svare på spørsmål var noe av det fineste du har hørt på noen gang, og det mest nyttige du har hørt noen gang, så må du vite at på tirsdager, da svarer du, Halger, på spørsmål som har kommet inn til oss. Jeg er på pengerådet, men den episoden får du kun på Podme. Så gå nå inn på Podme og få ditt abonnement der, så kan du høre Halger på tirsdager også svare på spørsmål.
Vi er tilbake igjen neste torsdag igjen med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer, og takk for at du har hørt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en!