‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/8/2021

#258 Pengerådets valgspesial

Pengerådet diskuterer partienes privatøkonomiske program for stortingsvalget. De ser på skatte- og avgiftspolitikk, boligpolitikk og arv. De rangerer ikke partiene, men sorterer forslagene, og diskuterer hva som kan skje om det blir et rødgrønt styre. De vurderer blant annet endringer i skattesystemet, BSU-ordningen og aksjesparekontoen.

00:13

Valgdag i Norge, 169 representanter til Stortinget velges, gjennomgang av partiprogrammer og skatteavgifter fram mot eventuelt regjeringsskifte.

05:36

Forslaget fra Rødt innebærer en progressiv formuesskatt med ulike satser basert på formuens størrelse og en økning i aksjebeskatning.

11:30

Skjerping av beskatning på sekundærboliger, medfinansiering til låntakere uten egenkapital, og deling av startlånsordningen foreslås av SV.

15:11

Øke skatter på formue, arv og inntekt for å redusere skatt for lavinntektsgrupper og bekjempe boligspekulasjonen.

19:37

Økning av fagforeningsfradrag, endringer i formueskatt, verdsettingsrabatt og reduksjon av skatteplikt for inntekter under/over 750 000 kroner.

Transkript

Nemnt i episoden

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling, og de 169 representantene skal velges for neste stortingsperiode.

Rødt

Rødt er et venstreorientert parti med klare meninger om skatte- og avgiftspolitikk, spesielt for de med høyere inntekter og formue.

SV

SV er et venstreorientert parti med fokus på sosial rettferdighet og et mer progressivt skattesystem. De har flere forslag for å bedre økonomien til studenter og uføre.

MDG

MDG er et miljøparti med fokus på bærekraftig utvikling og klimapolitikk. De har et par konkrete forslag til endringer i skattesystemet, blant annet å fjerne rentefradraget for boliglån.

Venstre

Venstre er et liberalt parti som ønsker å redusere skatte- og avgiftsnivået. De ønsker også å innføre en klimaskatt og fjerne rentefradraget for boliglån.

Høyre

Høyre er et konservativt parti som ønsker å videreføre sin politikk med moderat lettelser i skatte- og avgiftsnivået. De har flere forslag for å gjøre det mer fordelaktig for ansatte å kjøpe aksjer i egen bedrift.

KRF

KRF er et kristelig parti med fokus på familie- og barnepolitikk. De har et par konkrete forslag til endringer i barnetrygden og kontantstøtten.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet er et høyreorientert parti som ønsker å redusere skatte- og avgiftsnivået og ha et flatere skattesystem.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet er et venstreorientert parti som ønsker å øke skatten på høyere inntekter og formue. De vil også endre verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler.

Senterpartiet

Senterpartiet er et sentrumsparti med fokus på distriktspolitikk og landbruk. De ønsker et mer progressivt skattesystem og å skjerme primærboligen.

formueskatt

En skatt på formue, som er verdien av eiendeler man eier. Det diskuteres om den skal økes eller avvikles, og om det skal være et høyere bunnfradrag.

inntektsskatt

Skatt på inntekt, som er den inntekten man tjener. Det diskuteres om den skal gjøres mer progressiv, med høyere skatt for de med høyere inntekt.

arvsskatt

Skatt på arv, som er verdien av eiendeler man arver. Det diskuteres om den skal innføres eller økes, og om det skal være et høyere bunnfradrag.

BSU

Boligsparing for ungdom, en spareordning som gir skattefradrag på innskudd opp til en viss sum. Det diskuteres om ordningen skal avvikles eller endres.

aksjesparekonto

En spareordning som gir skattefradrag på aksjeinvesteringer. Det diskuteres om ordningen skal beholdes eller endres.

IPS

Individuell pensjonssparing, en spareordning som gir skattefradrag på innskudd opp til en viss sum. Det diskuteres om ordningen skal avvikles eller endres.

rentefradrag

Et skattefradrag på renter på boliglån. Det diskuteres om det skal fjernes eller endres.

boligmarkedet

Markedet for kjøp og salg av boliger. Det diskuteres om det vil bli store endringer i boligmarkedet hvis det blir et regjeringsskifte.

elbil

En bil som bruker strøm som drivstoff. Det diskuteres om det kan bli innført avgift på dyre elbiler hvis det blir et regjeringsskifte.

Harald Eier

Harald Eier er en økonomisk ekspert som er nevnt i sammenheng med skatte- og avgiftspolitikk.

Nils Brenna

Nils Brenna er en økonomisk ekspert som er nevnt i sammenheng med skatte- og avgiftspolitikk.

Atle Antonsen

Atle Antonsen er en komiker som er nevnt i sammenheng med en morsom måte å si «Rødt» på.

Rykkensenteret

Et kjøpesenter der en av podkastens deltagere har forhåndstemt.

Agder

Agder er et fylke i Sør-Norge, nevnt som et eksempel på hvor noen kan være folkeregistrert.

Oslo

Oslo er Norges hovedstad, nevnt som et eksempel på hvor noen kan bo.

Avinor

Avinor er et statlig selskap som driver flyplasser i Norge. Fremskrittspartiet vil at Avinor skal tillate taxfree salg av alkohol på flyplasser.

Aker Brygge

Aker Brygge er et område i Oslo, nevnt som et eksempel på et sted hvor man kanskje ikke trenger å løpe til advokatbyrå for å få ting undergjort.

Tjuvolmen

Tjuvolmen er et område i Oslo, nevnt som et eksempel på et sted hvor man kanskje ikke trenger å løpe til advokatbyrå for å få ting undergjort.

Porsche Tech Hand

En dyr bilmodell, nevnt som et eksempel på en type bil som kan få økt avgift hvis det blir et regjeringsskifte.

Finansrevisen

Et magasin eller en avis som en av podkastens deltagere har skrevet en kronikk i om aksjesparekontoen.

Hadjetati

Hadjetati er en person, trolig en politiker, som er nevnt i sammenheng med IPS og aksjesparekontoen.

Dine Penger

Navnet på podkasten, og nettsiden til podkasten hvor man kan finne mer informasjon.

Facebook

Et sosialt nettverk der man kan finne podkasten og delta i diskusjoner.

Instagram

Et sosialt nettverk der man kan finne podkasten og delta i diskusjoner.

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Producer

Guro Mjeltevik Halvorsen

Lignende

Lastar

Musikk Musikk

Mandag 13. september, altså først kommer mandag, er det valgdag i Kongerike Norge, hvor 169 representanter til Stortinget skal velges for neste stortingsperiode. Og vet du hva, Halger? Det er fra 19 valg til strist. Man kan jo bli ganske nostalgisk av bare det tallet 19.

som gjenspeiler de gamle fylkene. I nettopp, ja. Ja, det visste du ikke. Nei, det visste jeg ikke. Er det tilfeldig, eller bare det henger deg igjen fra den gamle fylkesindelingen? Ja, det henger faktisk etter grunnloven som sier at rike er indelt i 19-valgdistrikt. Ja, akkurat, ja. Altså grunnlovens paragraf 57 sier

Så de vil fortsatt være, selv om vi da har gått ned til, nå husker jeg ikke i fart hvor mange, 11 fylker er det blitt nå, så er det fortsatt den gode gamle 19 fylkene. Men vi kunne jo ralla og jassa om valgordning og sånt hele tiden, men som

Du som hører på har kanskje forstått det, så skal vi ha en liten valg spesial nå. Vi har kanskje ikke vår egen valgomat, Halger, men du har gravd deg litt godt ned i de ulike partienes privatøkonomiske program. Ja, de sorteres jo ikke unna PN for privatøkonomi, men hvis du skal se på...

hvilke forslag de ulike partiene har for din lommebok, som jo er der vi skal graves ned i her, så har vi trukket inn skatteavgiftspolitikken og forsovet også noen element ved selvsaksfordeling og boligpolitikken inn i dette. Jeg skal ikke si så mye om hva vi mener. Er det riktig eller uriktig å

og beslutningen innenfor skatteavgift her skal vi nesten for å sitere eller parafrasere Harald Eier og Nils Brenna i sånn at du at vi rangerer ikke vi sorterer bare vi sorterer bare, vi sier bare hva de ulike partiene eller prøve så godt vi kan å si noe om hva de ulike partiene har trukket frem som det viktigste innenfor for eksempel skatteavgifter så det er jo

I hovedsak skatt, avgift, delen i et statsbudsjett, men prøver å si noe om her. Og derfor skal vi gå gjennom hvert enkelt partiprogram, i hvert fall blant de som er på Stortinget. Men så trekke noen, samle trådene litt til hva vi tror konsensus blir og hva...

blir for et eventuelt regjeringsskifte, for da er det jo ikke bare eventuelt MDG eller AP eller SV som får viljensyn, eller Senterpartiet, men det blir jo da en hestandel. Det er forslaget at vi bare begynner ut på venstrefløyen, og så går vi oss gradvis mot høyre. Og ytterst på det venstrefløyet, i hvert fall i vårt lille dokument her, så finner vi rødt.

Som Atle Antonsen liker å si det. Han sier det på en veldig morsom måte. Jeg hører gjerne på hans podcast også, spesielt når han sier «Rødt!». De er jo mange partier, kan jo kanskje beskylles for å være litt ulne og lite konkrete, men her får du to streker under svaret på hva de vil i hvert fall.

Ja, det gjør egentlig det. I hvert fall på noen av de private økonomiske emnene så er jo Rødt forbilledelig, konkret da. Altså jeg putter kanskje Rødt på topp der, faktisk. KRF på helt motsatt skala var jo et himmeljobb, synes jeg, med FH.

For det koda, du kan bare glemme satser og sånt, og det er greit nok et parti trenger ikke gå ned på de tiltalenivåene, men egentlig hva de vil da i skatteavgiftspolitikken sin, rent bortsett fra...

at de selvfølgelig skal ha kanskje høyere avgifter på alkohol. Men Rødt, de, ja, vi begynner med formueskatten da. De er jo veldig på at de skal ha en ny, progressiv modell for formueskatt.

Og det må jeg jo også si, og så må jeg overraske meg litt, både i forhold til hvor klare de var, men også egentlig hvor lite progressive de var. Jeg trodde jo her skal de klinka til, vet du. Her skal de virkelig, her skal de rike for svi, her skal vi ta 70 prosent. Men nei da, altså bynnfra dragget for å ta det, og det er ikke så rart at det skal ligge på et visst nivå, 1,7 millioner kroner.

og satsen skal være 1,1 prosent, opp til 10 millioner, bare sånn som jeg er klar for. Nå er formueskatten, den har et bundfradrag på halvannen mil, altså hvis du er to, altså ektefølge, så har du et bundfradrag på 3 millioner kroner, som lignes sammen som ektefølger.

Og satsen er 0,85 prosent. Så av det du da, den formuen du har, den skattemessige formuen du har, over 1,5 millioner hvis du er enslig, så skal 0,85 prosent av det betales inn til staten. Og det er skattemessige verdier, og ikke de faktiske verdiene her. Her går jo en del rabatt ute og spankulerer blant annet, altså.

Den boligen du bor i for eksempel, primærboligen din, den verdsetter jo bare kanskje 25% av virkelig verdi i skattemeldingen din. Aksjefond Aksje har også en såkalt formusrabatt på 45%, det vil si bare at 55% av markedsverdien, bare 31.12., den er på skattemeldingen din. Så bare der liker du en betydelig rabatt. Når formen din beregnes, så er det altså et bunnfradrag. Men

Rødt foreslår for det første å heve dette bittelitt opp innenfor daget til 1,7, og så heve satsen til 1,1 opp til 10 millioner, og så da over 10 millioner, så øker satsen til 1,25 prosent, og over 100 millioner i skattemessig formue, så blir satsen 1,40 prosent. Jeg synes det er litt overraskende. Jeg trodde de hadde klinket det med 10 prosent den her. Det er klart det hadde jo vært...

Da vil jo nærmest formuen etter hvert bli implodert og fratatt. Men likefylt, 1,40 på formuen over 100 millioner var kanskje litt mindre enn jeg hadde forventet for Rødt. Hva gjør du med utbytteskaffen da? Ja, der ønsker de også å bytte...

Skriver de jo for så vidt at den betaler 32% i skatt på utbytte. Det er greit, men jeg skal ikke ta det for det. De foreslår uansett å øke. De vil ønske å øke på en total aksjebeskattning eller utbytte på 43% totalt. I tillegg til at de vil fjerne det såkalte skjermingsfordraget.

Både på utbytte og på den løpende gevinnsbeskattningen, så er det en ganske stor skatteskjerpelsen. Inntektsskatten, der skal ikke det økes for det store flertallet som de skriver, men bare for de som har års inntekt over seks ganger folketryktens grunnbeløp, som jo tilsvarer noe over 600 000. Store flertallet, det synes jeg også Rødt har litt...

Gått i, altså snittintekten i Norge nå, hvis vi ser på heltidsarbeiderne, så er ikke den så fryktelig mye under 600 000. Så her vil nok fort ganske mange oppleve en skatteskjerpelse hvis de hadde fått viljen sin. Og så skal de også ha en mer progressiv inntektsskatt, flere innslagspunkter for trynnsskatten, altså det som før kaltes stoppskatt,

Og da selvfølgelig en økt skatt på høye inntekter. Arv. Man kunne jo fortsette for seg 100 prosent der også, at det var ønsket om en rød avgift, men det er nok ikke så gærlig. Ja, i hvert fall er det ikke SV som har drådlet litt på ideen om 70 prosent avgift for høye formuer. Rødt har en...

Og igjen da, for å bli litt konkret, de skal gjennomføre av, men med et bunnfartag på 5 millioner kroner.

De har ikke skrevet om dette er per mottaker eller om det er per arvelater. Om det er slik at du kan motta for eksempel 5 millioner fra hver person du mottar av fra, men et bynnfradrag på 5 millioner altså. En progressiv stige, det vil si at du betaler 10% avgift på løpet mellom 5 og 10 millioner,

10-100 millioner, så er det 15%, og får du over 100 mil i arv, så betaler du en fjendel til starten, altså 25%. Så i praksis, skriver de, så betyr det at man har arvet hus eller hytte til minst 5 mil før en begynner å betale

arveskatter. Kan det være lurt å arve 99 millioner da, i stedet for 100 millioner? Kanskje? Da blir det 10 prosentpoeng ekstra. Ja, det er en lavering av om de skal bare, jeg antar de vil beskatte altså bare et overstigende beløp. Gud, han vet det står det vel ikke.

Vi hopper et lite knepp lenger til høyre og finner SV. Hva er det de vil? De har jo en rekke fall. I alle disse partiprogrammene så finnes det jo

så finnes det jo grupper av befolkningen som kommer enten mindre dårlig ut eller godt ut av de enkelte forslaget tiltak. For eksempel SV vil ha blant annet innføre en sånn brillestøtte som dekker hele kostnader av brillede barn som har behov for det. De vil sikre studenter rette dagpenger på det klien i mandags arbeidstakere og gjennomføre feriepenger for arbeidsledige og så videre. De har en rekke tiltak spesielt for

uforenslig økonomi som nok vil ta et ganske stort jaffs av et SV-statsbudsjett. Det vil jo også være sånn at, eller de foreslår også når det gjelder pensjon, at de skal arbeide for at et samlet pensjon ved 67-årsalderen skal gi en inntektsdekning på minst to tredjeler av lønnen. Og det er... Nå skal ikke vi rangere, vi skal bare sortere. Jeg vil bare påpeke at

Lykke til de som skal regne på den fremtidige dekningen av et slikt et slikt løfte. Ja, nei, de har også veldig mye på bolig da. De skal lovregulere såkalt ikke-kommersielle boligorganisasjoner, altså de vil jobbe veldig med den, det de kaller den tredje boligsektoren. De skal skjerpe beskattningen av sekundærbolig uten at de er så veldig konkrete på det, men en sekundærbolig er jo

Det kan jo være en fritidsleiendom som du ikke har fått kategorisert som fritidsleiendom, men som er for eksempel barndomshjem eller noe sånt du har i tillegg til din primære bolig. Eller det kan være, som det jo ofte er i SV-tankeland, kanskje mer utleiebolig. Så jeg vil skjerpe beskattningen av den. Så vil de faktisk også jobbe for det de kaller medfinansiering til låntaker som har betalingsevne, men mangler en kapital.

ved hjelp av husbanken. Det vil si da, sånn jeg forstår det, at eksempelvis husbanken skal gå inn og ta 15%, altså finansiere 15% av ditt boligkjøp hvis du mangler egenkapitalen, og så tar de rett og slett gevinsten eller tapet av den fremtidige prisutviklingen.

Det er noe som vel Opos, de har vel en modell som kan ligne litt på den, et slags samfunn.

leie sammeie så partnerskap leie til eie, er det det det heter? ja, de har tror jeg to de har bostad vel, og de har litt to ulike modeller men en av de, hvis jeg ikke husker helt feil er vel den at de ja, de eier sammen med, deler boligen sammen med deg, og så tar de over de stigen hvis det har vært en slik øhm

SV vil også dele startlånsordningen i to. En for vanskelig stilte, sånn som i dag, dette er husbanken, og en for andre som har betalingsevne, men ikke egenkapital. Det var jo en slik startlån var, pre-2015, og som ikke funket så sabla godt, for du hadde jo tilfelle hvor for eksempel en kar i Sola kommune fikk

av husbanken på tross, eller han hadde en million i årsintekt. Så han hadde definitivt betalingsevne, men altså manglet egenkapitalen, og da fant vi jo at sånn kan vi ikke holde på da.

Så vi får se om det blir noe av. Men i tillegg så skal de sørge for en såkalt progressiv beskattning av bolig og annen eiendom. De vil blant annet avvikle BSU-ordningen. Det er vel mange som hopper litt i stort, tenker jeg. Ja, det tror jeg. Vi skal ikke domme, vi skal bare rangere, men de vil altså avvikle BSU-ordningen. Det skal de. De vil også redusere, så de tar med det ene hånden og gir med det andre, for de skal redusere dokumentavgiften for BSU.

Sånn har jeg forstått, førstegangskjøpere. Altså ikke for alle, men for førstegangskjøpere. Så skal de også gjøre andre grep når det gjelder akkurat kreditgivning til førstegangskjøpere, nemlig å regulere bankene sin kreditgivning, slik at de som kjøper bolig for første gang, lettere får tilgang til kredit, og at det blir mindre gunstig å ta opp lån til å kjøpe sekundærbolig.

Så uten at de er noen veldig konkrete på akkurat hvordan de skal få lett av den kreditgivningen, men det kan selvfølgelig skje gjennom en boliglånsforskrift. Når det gjelder skatt, så vil de øke skatten på formue, arv, utbytte eiendom. Inntektsskatten skal gjøres mer progressiv. Formueskatten skal økes, samt de skal fjerne rabatten for aksjer og driftsmidler. Så skal de også innføre avgift på arv med høyt begynn for dag og nye trinn for ekstra stor avgift.

som jo er i tråd til en viss grad med det som Rødt går til valg med, men uten at SV er helt konkrete på det. Og nå, vi hopper videre mot reisen mot Høyre, og der har du plassert MTG-haget mellom SP og Arbeiderpartiet. Ja.

Nå får du trøbbel på Twitter her, tror jeg, etterpå. Ja, nei, det er litt tilfeldig akkurat. Det er hen imot sentrum, måtte jeg på si, men MDG er heller ikke fryktelig konkrete. Men hovedpoenget kanskje i skattepolitikken der er jo at folk med lavel gjennom sitt inntekt skal få redusert inntektsskatt i løpet av stortingsperiodene, mens folk med høy inntekt skal betale mer.

uten at de nødvendigvis skriver om det totale skattetrykket. De skal gjøre enkelte miljøgifter mer progressive. De skal gradvis bekjempe boligspekulasjon, og for å gjøre det som de skriver, så skal de gradvis faktisk fjerne rentefondraget for boliglån og utrede økt beskattning på sekundærboliger.

Det er et veldig konkret forslag som de går til valg med, og så rett og slett gradvis fjerner rentefardraget. Det kommer tilbake til det, men Venstre har jo også det i sitt program som ikke er nødvendig hvis alle Venstre-velgere er klar over. De skal, imidlertid beholder de lav skatt på primærboliger, så antar jeg at da vil de beholde den 50 prosenten, og si nei til nasjonal eiendomsskatt, som jo den enkelte partiet har

tråkket frem igjen. Kanskje de vil puste støv av den gamle boligskatten enkelte parti, men det skal altså ikke MDG gjøre, men heller gi kommunene større frihet til å stemme den selv.

Skattegrunnlaget for hytter derimot, det skal kanskje ikke kommunene bestemme like mye ifølge MDG, for det skal nemlig heves i for dagens 30 prosent, skriver de. Så skal de øke bundfradraget i formue skatt, samtidig som skattesatsen økes på større formuer. Det betyr at ikke kommøye, men altså bundfradrag i dag som har land min skal økes, men skatten skal tydeligvis økes da

De som da har formidler skal betale mer enn de 0,85 som man har i dag. Og MDG også får en avavgift, men med et ganske høyt bunnfradag og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 millioner. Til slutt et litt interessant punkt. De sier faktisk at de skal skattlegge

leieintekter for å utleie egen bolig på linje med annen inntekt med unntak for lavintektshusholdninger. Det er jo også en...

Det antar jeg rett og slett går på at det skal ikke være skattefritt lenger å leie ut et eget rom i egen eller hybeledighet, slik som det er i dag. Når det står at de skal skattelegge det på linje med annen inntekt, så går ut fra de mener kapitalinntekt, altså 22 prosent og ikke arbeidsinntekt, men altså da ta et inntekt for lav inntektsforståndning, altså...

Så har du en bolig med en utleieenhet, så skal du kanskje få skattefrihet hvis du har lav inntekt på arbeidsinntekt. La oss gå videre til Arbeiderpartiet, som sier noen steder. Ja, du vet. De har jo hatt regjeringen tidligere. De har vært igjen med på å innføre både skatter og pensjonsreformer. Sånn vet jo kategori. Men...

Av en mer konkret forslag så skal de jo doble fagforeningsfradraget. De

De ønsker å gjøre noe også med formueskatten. De ønsker å øke bundfradraget til 1,7 millioner, som altså ikke er så veldig mye, men faktisk ta satsen opp på 1,1 prosent. Så formueskatten skal tydeligvis opp fra AP. Formuer over 20 millioner får en formueskatt på 1,3 prosent i AP sitt forslag.

verdsettingsrabatten for aksjedriftsmedler og næringseiendom settes til 20%. Som du husker, det var en 45%. Og dette er litt interessant, fordi en del av de tingene som AP ønsker, det er ikke sikkert det går gjennom. De må jo også ha en hestand med SPR, som ikke nødvendigvis er enige i alt dette når det gjelder formiddelsskatt, og i hvert fall vil ha sikkert en

regler for drivsmidler og landbruksegendomme. Men det er klart, ikke se deg blind på, hvis du er opptatt av dette, så skal du ikke se deg blind på fribeløpene. Men det er kanskje vel så viktig å se på hva partiene ønsker å gjøre på verdsetting. Det kan høres litt kjedelig ut, men det betyr bare at

Hvis du eier for eksempel et, ja, hvis du skulle være så rik at du hadde en million i aksjefond, så per i dag, i skattemeldingen din, så står de oppførte 550.000, mens hvis AP får viljen sin, så står de oppført med 800.000. Da begynner du jo nærme deg, ikke sant? Hvis du putter på også huset ditt, kanskje, selv om

der er det jo en rabatt den er bare verdt 25% av markedsverdi da begynner du å snuse på dette 1,7 millioner kanskje ikke bare det, men også studenter for eksempel hvis implikasjonen er for andre grupper og studenter noen i hvert fall kan få trøbbel med lånekassen og et stipendkutt hvis de har

Jeg har kanskje fått noe av aksjefondet eller aksjekonfirmasjonsgave og så videre, og så har det bygget seg opp siste årene på å bli en liten formue med 102-300.000, så begynner jeg å lukte kanskje på disse satsene for stipendkutt rett og slett.

rett og slett, som nå vil ligge på 440 000, tror jeg, fra fulltidsstudenter. Skattemessig formel skal ikke være over det. Det er klart at hvis disse aksjefondene og så videre plutselig går fra en formelsrabatt på 45 prosent til bare 20 prosent, så kan det være at en del studenter må belage seg på stipendkuttet. Jeg tror ikke AP nødvendigvis tenker at den gruppen de skal

Det er ikke den gruppa de skal beskjære økonomien til, men det kan bli en indirekte følge. Så går det selvfølgelig an å gjøre noe med det, og også konkret å gjøre noe med lånekassens...

regler for stipendkutt. Men AP samlet sett mener at alle med inntekt under 750 000 får mindre inntektsskatt, mens personer som har inntekt over 750 000 skal betale mer skatt, og ifølge de vil 8 av 10 få mindre skatt. Hva med pensjonister og sånt da? Har de noe konkret der?

De hevder at 9 av 10 pensjonister får lavere skatt, og at en pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt får omlag 2-3 tusen grunner mindre i skatt med deres forslag. Dette må jo stå for deres kalkulatorregime, men de hevder sånn. Og selskapsskattene skal ligge i ro på 22 prosent. Og arbeidsgiften skal ikke gjeninnføres? Nei, det er viktig.

Senterpartiet da, hva ønsker de? Mer progressivt skattesystem, redusere skatt på lav inntekt, øke skatten på høyere inntekt, redusere avgiftsnivået. I Norge generelt, skriver de, da de fleste avgifter rammer lavintektsfamilier mest. Så skal de skjerme primærboligen, det er jo Senterpartiet ofte opptatt av.

med vanlig standard i skattesystemet, det vil være status quo antag, og så går mot innføring av statlig egnom skatte, det er jo kommunene som skal bestemme det. De skal øke bundfordraget i formudskatten, og redusere formudskundelaget for driftsmidler, som det heter. I tillegg, hvis du er pendler, så bør du kanskje bite deg merke i at de ønsker å øke

pendlerfordraget, som jo de siste årene har blitt vesentlig redusert. Kanskje ikke så overraskende, så skal de også innføre skattefordrag på det årlige sparebeløpet i går, sparing for unge, GSU. Er det den beste spareordningen for folk som har lyst til å bli bond? Ja, jeg antar det er nok det. Men også så skal de, ja, blant annet ønsker de at Vinermond Polo skal øve til tekstfri salg av alkohol på Avinosin i flygplassen.

Vi går videre til høyre og kommer til venstre. Ja, de er jo i samarbeid med Høyre allerede, så derfor går de for sånn, eller ikke derfor, men de ønsker ikke å øke det totale skatteavgiftene. Nå går man mot

partiene som ikke ønsker å øke skatteavgiftsnivået, men de tilter mer. Det er slik at de øker avgiftene på klimagassutslipp på den ene siden, og så skal de redusere skattene for personer på driften på den andre siden, lover de. Det skal være et eget klimaskattefordrag inntil skatten,

Et nytt trinn ønsker de i inntektsskatten for de med aller høyest inntekt. Så da går de vel fra trinn 4. De skal beholde en moderat formelskatt, som de sier. Men faktisk, og det kan jo kanskje være litt overraskende for mange, de ønsker å fjerne rentefartag for bolig. De skriver det sånn, men på parentesbemerket må jeg bare skyte inn. Gradvis skjønner

Fordi i beste fall hvis de kan gjøre noe med det, så må jo det skje veldig, veldig gradvis i hvert fall hvis de skal samarbeide med Høyre og FRP. De ønsker også å gi Husbanken tilstrekkelig lånemidler for startlån og faktisk

egenkapitalkravet for førstegangskjøpere. Ikke sant? Fjerne først rentefradraget, og så egenkapitalkravet førstegangskjøpere. Det vil gjøre ganske mye med, det er to enkle setninger, men det vil jo få enorme konsekvenser da, for hvertfall det med å fjerne rentefradraget, tenker jeg, for boligmarkedet. Ja, det er på en måte teoretisk og riktig tankegang, men som er

nesten ikke gjennomførbart. Jeg vil si ikke gjennomførbart i Norge i dag. Ja. Vi går til høyre og ender opp med høyre da. De sitter jo ved makten. Er det noe de ønsker å endre fremover? Nei, de skal jo fortsette sånn som de har gjort, ikke sant? Moderat lettelser i samlet skatteavgiftsnivå. De skal opprettholde tekstforgjøringen. Det er veldig mye...

stødig kurs her, kan du si. Poenget er vel at de sier at de ønsker at alle skal sitte igjen med mer av sin egen inntekt. Men de har jo...

Gå til valg blant annet på å innføre dette jobbskattefradraget som skal gå til unge arbeidstaker under 30 år, slik at de yngste skal betale noe mindre på den skatten som de faktisk betaler. De skal fortsette å øke frikortgrenser. De skal forenkle systemet for beregning av skatt på naturalytelser og personrabatter.

I parentesbemerker fra min side, det går nok på å ta vekk en del fradragsmuligheter her, som er den styggere versjonen av det snille ordet for enkle. De skal ikke gjennomføre avgiften, og de skal gjøre det mer fordelaktig for ansatte å kjøpe aksje i egen bedrift.

Så ja, det er vel hovedtrekkene fra akkurat høyre. – Det skulle vel sikkert KRF kommet før høyre på den venstre-høyre reisen vår, men vi tar med oss de som er på helt motsatt ende av konkretskalaen. Hvis rødt er i den ene enden, så er KRF i den andre enden. – Ja,

Der er det ikke mye konkret å hente, synes jeg. Det er en del konkret på barnetrygd og kontantstøtte og så videre. Det er det mest konkrete egentlig, at det løftes, altså barnetrygden løftes 2 000 kroner per måned for barn mellom 0-6 år og 1 500 kroner per måned for de mellom 6 og 18 år. Vi har utviklet kontantstøtten slik at foreldre

altså vi gjør kontantstøtteordningen til å gi foreldre rett til 80% jobb med lønnskompensasjon frem til barnet er to år, og ekstra før i uke til foreldre med barn mellom 0-10 år, så er det ganske stor

Det er ganske stor konkretisering når det går akkurat på familie- og barnepolitikken. Den økonomiske delen av det her er kanskje ikke så overraskende. Men generelt er det litt copy og paste fra Høyre når det gjelder akkurat lavere skatt. Generelt vil de ønske lavere skatt på såkalt arbeidende kapital, en øvre form av skatt, altså det vil si kvalitetsskatt.

kanskje skille ut litt direkte aksjeinvesteringer av mindre bedrift og så videre, og skille det fra for eksempel indirekte eierskap som for eksempel aksjefond. Det finnes jo partier lenger ut mot høyre også, men la oss gå til Fremskrittspartiet da. Ja.

Ja, det vet jo også velgerne stort sett hva det går i når det gjelder avgjørelseskattepolitikken. Det var jo et parti som i sin tid ble stiftet for å redusere disse postene. Så de skal fortsette med, hvis de kommer i regjering, å redusere skatteavgjørelsenivået. De skal ha et flatere nivå. Det vil si, sånn som jeg tolker det, at det skal være mindre...

det vi kaller et progressivt system, at det er det som er det du tjener, det er prosentvis mer betalingsskatt, at det skal være at det er flatheten i dette trumfer, og oversikteligheten i dette trumfer det progressive. Så et flatere system med ganske solide bundfradag er jo det de går til valg på. Så skal de rett og slett avvikle hele formudskatten, de skal redusere avgiftsnivået på

bil, og ikke overraskende så skal de også hindre at avgiften igjen innføres uavhengig av modell som de skriver. Og så er det jo, når det gjelder akkurat avgiftsnivå, så skal de vel ha det ned

Generelt, det er gjennom fjerne veibruksavgiften på drivstoff, på fremkomstsmittel som ikke benytter vei, er en av punktene, og ikke gjennomføre flypassasjeravgiften, skriver de. Så det var det.

Ja, det var det et sted på det, og det er sikkert mange som kommer til å tenke at ja, men du tok jo med akkurat det lille punktet på venstre sitt i et program, punkt 1 kapittel 5, men dette var de grove linjene i hvert fall i skatteavgiftspolitikken.

Nå har vi jo referert. La oss gå litt over i det morsomme delen, litt mer den spekulere delen av podkasten. La oss si at det blir et regjeringsskifte, og det blir det rødgrønne som tar over.

hvilken hverdag våkner man opp til da, tror du? Sånn en gang ut på nyåret 2022, blir det vel da? Ja, ikke så stor vesensforskjell i det korte bildet i hvert fall. Husk at det er jo den sittende regjeringen som skal ligge frem et statsbudsjett på hausten. Så skal jo den eventuelle nye regjeringen gå inn og endre det, men de får såpass liten tid

og det er så mye av grunnlaget som er lagt på statsbudsjettet at det er ikke fryktelig mye de får gjort før jul, altså det gjelder da statsbudsjettet for neste år. Så de store endringene kommer nok uansett ikke

for 2022. Men det er jo det da statsbudsjettet kommer etterpå det. Du kan kanskje se den større graden av politiske endringer på skatte og politisk stempel på skatteavgiftsnivået fra et eventuelt arbeiderparti, SV, SP, MDG eller hva det blir.

Men du vet, når vi da summerer opp litt de ulike, og ikke minst begynner å regne på dette, så er det klart at helt ut på venstre sida, så vil jo en type SV-rødt

kanskje MDG-føring gi en betydelig skatteskjerpelse. Hvis de hadde fått lov til å bestemme alene uten APSV, så kunne det blitt en ganske stor skatteskjerpelse for inntekten over 650-950.000 og enda høyere hvis du ser på personer som tjener over 950.000 spesielt enslig. Det er litt annerledes hvis du trekker inn

Dessutrekken par med barn, for da kommer jo andre typer fradrag og støtteordninger inn. Men tegner også dette med formue-skatt, gjennomføring av avgift og kanskje økte eiendomsskatter, så kan jo omfordelingseffektene bli ganske betydelige for barnet.

et bestatsbudsjett som er styrt av Rødt og SV, men de har jo da med sannsynligvis da AP og Senterpartiet. Altså hvis det blir AP, Senterpartiet, SV, eventuelt MDG, det kan være de har nødt til å trekke inn en av de to, så vil det skje en viss

Endring av progresjonen i inntektsskatten sannsynligvis. Når det gjelder formueskatten vil det mest sannsynlig også bli et skifte. Jeg tror alle de andre partiene kan nok mer eller mindre gå god for AP sitt ønske om å øke satsene fra 0,85% til 1,1% og kanskje også senke verdsettelsesrabatten.

Og så er det spørsmålet, hva skjer med dette innslagspunktet? Blir det 1,7 millioner eller blir det høyere? Når det gjelder arveavgiften, så tror jeg ikke det kommer til å skje noe. I hvert fall ikke i det mer korte bildet. Fordi AP er såpass steile på at de ønsker ikke å gjennomføre den. Senterpartiet liker så. Så jeg tror de skal sluke frykteløst være kamela.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å gå tilbake på akkurat det løftet i samtalen med SV og eventuelt MDG. Så det tror jeg ikke det kommer til å skje nå, i første omgang i hvert fall. Nei, hva tror du skjer med BSU-ordningene? Vi har jo snakket litt om den før her. Ja, nå har jo AP vært igjennom...

...

Men jeg tror ikke det blir avviklet fullstendig som SV ønsker. Kanskje de går noe tilbake på makskvota, altså fra 300 000 i dag til 200 000, fordi de ser at det er jo de med best spareevne som klarer uansett å nå opp mot 300 000, eller mest kapitalet ellers, så kanskje det blir redusert til 2 000. Selve skattefradraget blir redusert. Nå er det jo 20 prosent av...

av beløpet, kanskje ned til 15 eller 10 prosent. Men noe reduksjon kan en kanskje få der. Selv om... Det har jo vært kronikk og annet. Og så har jeg sett blant annet i Finansrevisen, så var det jeg som skrev et kronikk om at både IPS og aksjesparkonto lever farlig med en

En eventuell APS-regjering. Og jeg er helt enig med at IPS kan leve litt farligt. Aksjesparkontoet derimot er nå kommet for å bli i alle fall fra Arbeiderpartiet sin side, for jeg ser ingenting i deres program, eller i deres, hva skulle jeg si...

eller syn på økonomisk politikk, så tes jeg egentlig at de skulle gå tilbake til en aksjesparekontoordning nesten tvertom, vil jeg si. Men SV har jo vært kritisk til dem, men har vel eksplisitt sagt at det er ikke en endring eller en reduksjon av den ordningen de vil jobbe for nå. Men IPS derimot, denne er jo egentlig SV litt mot, og Arbeiderpartiet også, Hadjetati, har jo sagt at hun

jeg tror ikke jeg ser helt behov for den, kanskje vil, jeg tror ikke den blir tatt vekk i et nytt budsjett for neste fireårsperiode, men kanskje redusert litt. For eksempel at sjøvesparbeløpet, altså maks, går ned fra 40 000 til 20 000, kan jeg tenke seg, for eksempel. Men aksjesparekonto, den...

den, alle dere som ble bekymret for at den kommer til å bli fjernet, den tror vel et samlet pengeråd at det ikke kommer til å bli rørt. Det finnes jo ikke sånn, hva skal jeg si, å føre det tilbake til det gamle hjem, det vil jo i hvert fall ikke ha en veldig sosial, hva skal jeg si, bredside da, eller det vil ikke være...

at alle skal få lov til å handle aksjer og fond på lik linje. Du må ikke være rik av et investeringsselskap. Jeg ser ikke helt i sosiale at det er noen ulikhet som... Jeg ser ikke helt poenget med å spare aksjesparekontoen, som har vært en suksess, kan man jo si. Jeg tror rett og slett at vi kan frede aksjesparekontoen i neste fireårsperiode, hvis det blir et regjeringsskifte.

våge oss på den påstanden, og så kan vi kanskje frede avgiften i minst to år, vil jeg våge i hvert fall, og kanskje mer. Men i alle fall de første to årene tror jeg ikke avgiften vil bli gjeninnført i noen grad. Og så når det da har gått i

på litt lengre sikt så kan det være at den blir gjennomført med ganske betydelige friheter. Kan du frede boligmarkedet også, hvis det er lov å bruke et sånt ord om det? Ja, det er det jo generelt, og det er jo rentene som har den største rente- og arbeidsledigheten som har den største prisdrivende, prisdempende effekten på det. Og det er vel ingen av disse her

Hverken en AP-SV-regjering eller en høyrestyrt regjering som nødvendigvis vil få så store konsekvenser for arbeidsmarkedet, og heller egentlig ikke for rentemarkedet. Med mindre alt det på å si det skulle vært en SV-regjering, så kan det jo være at de går litt bananes i offentlige middelbruk, sånn at...

at rentene vil øke noe, men jeg ser ikke helt det i et samarbeid. Så rentnivået er jo stipulert at det skal øke med...

Ja, det er noen banker som spår opp til syv ganger, altså at man får en styringsgjente opp mot to prosent de neste par årene. Det er vel ingenting som tilsier at det skal nødvendigvis bli noe mer. Hvis den ene eller andre regjeringen her overtar, sånn at jeg tror ikke det vil få så stor effekt på boligmarkedet med disse to regjeringsregjeringene.

regjeringsalternativet i seg selv. Men det er klart for en for eksempel utleier så kan det ha ganske stor betydning. Beskattning av sekundærbolig selvfølgelig, beskattning av utleieintekter selvfølgelig kan bli en viss skatteskjerpelse på leieintektene. Så den delen av boligmarkedet går nok

Om 20 sikre tider så kan du få en skatteskjerpende tider hvis det blir AP, SV, SP styrt. Så det er altså ikke noe poeng å løpe til det på Aker Brygge eller Tjuvolmen til ditt lokale advokatbyrå og få ting undergjort før nyttår? Nei, det tror jeg ikke. Det er vel en slags oppsummeringsvis vi kan si det. Du trenger ikke i lav gård å gjøre dette. Uansett, ikke før nyttår tror jeg heller ikke i neste toårsperioden.

Den blir nok ikke gjennomført, altså avgiften. Men, bare sånn helt tips til slutt, med mindre da kanskje MDG får en viktig stemme i dragkampene og de andre sier at ja, ja, ok, dette skal du få, så kan det være at ikke elbilerne blir helt freda og at en får en sånn

avgift, at den ikke får noen moms og andre avgift på biler under 600 000, mens den får dette på biler over 600 000, så skal du... Og det må jo også...

påpeke at det er jo ikke, altså for en bil som koster 600 eller 700 000 da så er det ikke 700 000 avgift, du skal ikke betale avgift på hele summen, men bare på de overstikende som er vel et forslag til de som blant annet SV, men

Men skal du kjøpe en slags bil, enten 7, 8, 9, eller du skal ha en Porsche Tech Hand, så må du fortere avgående sannsynligvis spare litt penger, for der kommer det nok til å skje noe med et nytt regjeringsskift, det tror jeg, til neste år. At det vil bli innført en to-pris-ordning med at rett og slett dyre elbiler får...

for økt avgift. Fint, da håper jeg du har blitt litt klokere på hva de forskjellige partiene ønsker å gjøre. Har du forhåndstemt, Hallger, eller sparer du deg til mandagen? Jeg sparte egentlig til jeg var ferdig med denne podcasten her, så skal jeg... For jeg synes det var en siste grei gjennomgang for meg, for jeg selv også. Da tenker jeg, er det noe som gjør at jeg stemmer annerledes enn jeg hadde tenkt? Men det var...

Egentlig ikke det, nei.

Jeg tror jeg holder, og det er hemmelig valg. Ja, det er hemmelig valg i Norge, så du skal ikke prøve å riste ut av deg hva du stemmer, men jeg kan jo oppfordre alle, det er fortsatt mulig frem til fredag, den 10. september, å forhåndstemme. Har du gjort det, forresten? Jeg har gjort det, jeg var på Rykkensenteret, et av mine lokale kjøpsenter her ute i skogen, og stemte der, og det gikk unna i en fei. Veldig, veldig, veldig smut, altså. Veldig enkelt og veldig greit.

og jeg vil oppfordre alle som ikke har stemt denne hvertfall til å vurdere å foranstemme da så slipper vi at store deler av landet samles på selve dagen, det er jo noe som heter korona som ligger der som en liten mørkt bakteppe hvor man ikke kanskje er så glad i sånne store ansamlinger av folk

Spesielt hvis du ikke er folkeregistrert i den kommunen du bor i. Si at du helt tilfeldig eksempel er folkeregistrert i enbosforeldren din et sted på Sørland i Agder, eller en slags som bor i Oslo, helt tilfeldig, så må du jo foranstemme, for du må være folkeregistrert i den kommunen du er for å stemme på selve valgdagen. Da har vi vel gjort litt av vår borgerplikt, har vi ikke det, Algeir? Det tror jeg vi har gjort. Ja.

Ja, Guro Mjeltvik Halvorsen, hun har produsert dette her. Vi sitter tilbake på hvert vårt hjemmekontor. Husk at vi er tilbake allerede i morgen med en spørsmål- og svarsending, og dagen etter der ennå også, og så er det en uke til neste gang vi er tilbake med en

stor og fin sending. Har du noen tilbakemeldinger, send det til oss til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Og sist, men ikke minst, ta gjerne den partidiskusjonen her i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Ha en flott dag, og godt valg alle sammen! På dinepenger.no får du de beste rådene.

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.