#283 En guide til fondsmarkedet

Denne episoden av Dine Penger handler om hvordan man kan navigere i fondsmarkedet, med fokus på å sette sammen en fondsportefølje. Hallgeir Kvadsheim gir råd om å være langsiktig i markedet, og ikke prøve å time toppene og bunnene. Han fremhever viktigheten av å velge indeksfond, og å vurdere kategori, risiko og kostnader når man velger fond. Episoden diskuterer også hvordan man kan diversifisere porteføljen med ulike fonds kategorier, og hvordan man kan finne informasjon om fondene.

00:31

Podcasten snakker om viktigheten av å være tålmodig i aksjemarkedet og ikke prøve å time krisene.

04:04

Grunnleggende informasjon om forskjellige typer fond og viktige faktorer å vurdere når man velger aksjefond.

07:55

Avkastning, kategori, risiko og kostnader vurderes for å anbefale fond med høy karakter basert på ytelse og risiko.

18:40

Fokus på spredning og risikoprofil når du velger fond, vurder mandatet og porteføljehistorikken for å sikre passende investeringer.

Transkript

Det kan være vanskelig å orientere seg i den stadig voksende junglen av fond. I dag skal vi snakke om hvor du finner gull blant alt som finnes der ute, og hvordan du setter sammen din egen fondsportefølje.

Denne podcasten er da spilt inn en uke før den publiseres, men Halgeir, kan ikke du si litt om hva man bør gjøre og ikke gjøre når det er så urolig som det er i markedene akkurat nå? Det er jo spørsmålet hva som er grunnlaget for uroen. Ser du historisk på det?

Tilbake fra 20-tallet ser vi at den type uro som kommer av geopolitiske årsaker, krig for eksempel, en mindre krig i hvert fall, den skaper ganske mye uro på kort sikt, men så tar i hvert fall aksjemarkedene seg ganske fort opp igjen.

Det har vi jo sett på, men så er det andre typer kriser da som kanskje markedet agerer forskjellig på. Så har vi for eksempel såkalt systemkrise, så har for eksempel finanskrisen i 2008-2009, så brukte en del aksjemarkeder ganske lang tid på å hente seg opp igjen.

Og litt av det samme som skjedde i begynnelsen av år 2000 med en rekke internettaksjer blant annet som var overprisa, da tok også markedet ganske lang tid før det hentet seg inn igjen. Og ser du da i bakspeilet så skulle det kanskje med den frasytten som et bakspeil gir, så skulle den kanskje gått ut ved starten av de krisene.

Men vi er litt mer tilbakeholdende med å gå inn ut av markedet når det skyldes krig og terror. Vi så jo også for eksempel når Tvingtonene falt, så ga det noen voldsomme rustelser i markedet, men forholdsvis fort så tok det seg opp igjen.

Så ja, jeg har snakket mye om dette i podcasten, om viktigheten ved å være lenge i aksjemarkedet, og at tid er alltid mye viktigere enn timing. Og så finnes det sikkert mange, særlig blant de profesjonelle, som er gode på dette med timing, men jeg synes ikke en bør nok ikke prøve etterliggende av dette, i hvert fall ikke på nettopp disse type krisene, som for eksempel invasjonen av Ukraina,

ta med seg inn i markedene. Det tror jeg. Fordi husk også at en ting er å gå ut av et marked i riktig tid. Det kan det nok få til. Men så er det det med å gå inn igjen som kan være en utfordring. For når er det riktig tidspunkt? Og risikoen endrer seg også. Du kan bli så engstelig for å gå inn igjen at du...

det tidspunktet til kanskje markedet gått langt over der de var når du gikk ut. Så alltid altså så synes jeg ikke den skal teime dette for mye hvis den er lang i aksjemarkedet. Paul Bergskeir som er direktør for formusforvaltning i Skagen, hans beste råd var at når det koker som verst gå ut, skru av og ta deg en lang tur. Det er kanskje noe at man bør bare rett og slett unngå å følge seg nøye med. Ja.

Absolutt, det kan være et godt råd. Og for de som har enda mer kapital og enda mer mot, så er jo spesielt disse periodene gode kjøpsmuligheter. Det er ikke farlig, men hvis du har mer kapital som du ønsker å gå inn i aksjemarkedet, så har det historisk sett vist seg at denne type kriser ofte gir gode kjøpsmuligheter. Om det skjer igjen,

umulig å si, men det har gjort det stort sett i de andre av denne type samlingbare krise de siste 30-40 årene. Så tilbake til fond da, som vi innleder med. Som jeg sier, det er en ganske voksende

jungel av fond som vokser og vokser. Det er fond som markedsføres fra tilbydere, det er fond som markedsføres via andre tjenester, og så finnes det sånne, la oss kalle det uavhengig fonds

fondsanalytikere, selskap som Morningstar, eller dine penger. Hvis man er en ny fondsparer og skal begynne å finne seg et fond, det er jo ganske vanskelig, er det ikke akkurat nå? For det er jo med tanke på det store tilbudet som er ute, og hvor sterke kommersielle krefter, ikke minst, som står bak markedsføring av en del forskjellige fond. Ja, går du inn til en bank, enten...

digitalt eller fysisk, så vil du jo gjerne få råd om å plassere pengene der i de fondene som banken faktisk kan tilby. Noen er jo veldig gode og har stort utvalg, og noen er også gode på å presisere noe etterhvert, at du skal se på ikke bare avkastningen siste år eller to, men også for eksempel på kostnadene. Så det er en definitivt bedring å spore hos bankene, men som du sier, det er et enormt stort utvalg. Og går du til

sånn fondsplattformer som Nordnet og så videre, så kan det jo egentlig dukke ned i flere tusen fond. Men hvis vi skal i utgangspunktet se på de som tilbys av norske forvaltere, det er likevel et veldig stort utvalg, men kan i hvert fall snevre det noe inn da. Og

Og hvis vi skal snevre det enda mer inn, så skal vi nå i denne podcasten snakke primært om aksjefond. Altså fond som har minst 80% av sparepengene plassert i aksje. Det kan være aksjen både i

notert på store verdensbørser, men det kan også være aksjer notert på bittesmå norske børser, som for eksempel Euronext Growth, eksempelvis her i Norge. Og det er klart at hvis du da skulle tatt alle disse fondene som vi kan få tilbyd om, og som er tilbytt av norske forvaltere, og sette de opp i en rekke

der den som hadde best avkastning siste, ja, la oss si 2021 da, og den som hadde dårligst avkastning på bånd, og du skal velge fond ut av det, så blir det veldig skjevt. For da skulle det vel antakelig, det blir vel noe sånn som Odin Eiendom eller noe sånt som går av med seieren. Det kan være andre fonder som er girende av det, men i alle fall, la oss si det, som et fond som vel nådde rundt 50% avkastning i 2021,

Men når du da ser på hva det er lastet med, mitt fond er lastet med, så er det primært svenske eiendomsaksjer. Og det er ganske snevart.

Så du må jo, du kan ikke bygge eller ha en fondsportefølje som bare består av svenske eiendomssakser. Du hører jo at det kan gå galt av sted. Det går fryktelig godt da, men det er jo en ganske betydelig risiko knyttet til akkurat en sektor i et land da. Derfor må man jo...

gjør noe annet når han skal velge fond enn kun å se på siste års avkastning for eksempel. Og hvis du da bare det å bevege av den avkastningshistorikken litt lenger bakover gjør jo ganske mye, så se gjerne på tre eller fem eller ti år i snitt. Hva har fonden gitt?

For du sier at det står gjerne nederst i alle sånne fond at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning også. Definitivt. Og det er jo dette tidsaspektet veldig, veldig viktig. Og vi i Dine penger har jo de siste 20 årene, kanskje litt kortere, hatt vår egen ratingtjeneste for fond. Dette ble jo nesten utviklet da du jobbet fast i Dine penger-haget, gjorde du ikke dette? Ja, faktisk i den første perioden jeg var i Dine penger og jobbet fast der, så

Så utviklet vi DP-indeksen sammen med Harald Haukos på Universitetet i Stavanger, en forsker. Og jeg tror det var sånn typ 7-8-9-90, altså på slutten av 90-tallet vi gjorde dette. Da var det jo vel Kristian Vennerøy, Rune Pedersen og Tom Storvi som var informasjonsdirektør i FinansNorge som var

som var primers motor bak det, sammen med Harald Haugås. Og den har jo holdt seg i alle disse årene etterpå. Og det vi gjerne får spørsmål om, det er jo hvorfor har dere gitt et høyt ternekast til noe som får dårlig rating hos Morningstar, som er den store, store internasjonale kjempen

Og det har jeg. Jeg vet rett og slett ikke hva Morningstar legger i sine beregninger, men vi vet jo hva vi legger i våre beregninger når vi skal regne ut, eller det er jo da fortsatt Harald Haikus på universitetet i Stavanger som gjør disse beregningene for oss.

hvor han da regner ut en sånn DEP-indeks, som vi kaller det, og utifra den indeksen så utleder man da et herningkast veldig folkelig. 1 til 6, det er sånn det skal gjøres. Målingstad har 1 til 5, stjerne, riktig nok, men det er så bare der er jo skalaen litt forskjellig, så det kan også være litt forvirrende, men ikke sånn stort sett så

Har du et seks av fondtærning for å rinne penger, og hvis det er for fem års i månedsdag, så har det i hvert fall vært et godt fond. Det man kan si er med indeksfond. Hvis jeg skal forklare litt om den indeksen, så er det veldig enkelt. Den er rangert rett og slett etter kostnad. Jo billigere, jo bedre. Det er derfor du får terning av seks fond.

Som for eksempel KLP, aksjeglobalindeks 5 og DNB-globalindeks. Eller norskindeksfond som KLP, aksjenorgeindeks 2 og storbrannindeks Norge, for å ta noen eksempler på indeksene som får terning av 6. Og det er rett og slett fordi de er billige.

Men innretningen til et indeksfond er jo ikke at de skal gjøre det bedre enn referanseindeksen sin. Det kan jo være innimellom at det skjer noe som gjør at de har gjort det bedre enn indeks, men naturen til et indeksfond er at de skal gjøre det akkurat som indeks, minus kostnad. Hvis du ser at en indeksfond har for eksempel levert 20 prosent i kjøkkenet,

I 2019 så var det det du fikk da, for da er kostnadene tatt bort. Den noteres jo dag for dag med nett og sånn det heter, altså uten kostnader. Så det er ikke slik at noen tror at

Du får 20% også på slutten av året, og så skal vi trekke for eksempel 0,3% poeng av det. Det er ikke slikt. Så det du ser i appen din, eller nettbanken din, det er det du faktisk har fått etter at forvalteret har tatt sitt, men så kommer selvfølgelig skatt på et eventuelt gevinst. Ja, det stemmer. Vi vil jo gjerne at dere skal gå for fond som har fått en høy karakter, ternkast 5 eller 6, gjerne.

Og det den viser er jo da avkastningen fondene har klart å skape over tid med den risikoen fondene har tatt. Og så kan man måle risiko på forskjellige måter, svingninger for eksempel. Jo mer den svinger i verdi, jo høyere risiko er det. Det er vel måtvett standard av ikke. Det er en klassisk måte å måle risiko på. Jeg kan nesten si at det er tre emner innenfor

alle tre delemne innenfor denne rangeringen, enten det er Morningstar eller dine penger, eller andre som gir karakterer til fondene. For det første, nå sa jeg først avkastning som en ren, linær måling. Du kan jo si at det er det som har gitt best avkastningen de siste fem årene.

levert og så klart best, men så kommer det jo mange kontrollspørsmål. For eksempel, det er det første. Kategori, det er viktig her. Altså, man deler opp fond etter hvilken kategori som fondet investerer i.

Når jeg nevnte for eksempel Odin Eiendom, at de nådde formidabelt kanskje 50% i 2021, så er jo det imponerende. Men de er jo kun innenfor for eksempel kategorien eiendom. La oss ta et annet eksempel. La oss si at det var teknologifond som klarte 30% i ditt år. Det var vel noe som kanskje en fikk i 2020-2020.

30 prosent. Ok, er det bra eller ikke? Det høres jo fantastisk ut. Og i alle fall hvis for eksempel resten av aksjemarkedet, altså de globale indeksene, gikk opp 20 prosent, eller globale fond såkalt gikk opp 20 prosent, så høres det også fantastisk ut. Men et teknologifond måles jo i sin kategori, nemlig andre teknologifond. Og hvis man putter alle de fondene i den kategorien og måler et snitt av avkastningen der,

også just derfor risiko da så finner den kanskje, la oss ta avkastningen først, så finner den kanskje at nei, men snittet de fondene de leverte 40% ok, mitt fond leverte 30%

Det var ikke så veldig bra. Så i første omgang trodde du at du hadde virkelig plukket gullfondet, 10% poeng over globaleindeksen, men det var faktisk 10% under det som andre teknologifond leverer. Så da har du grunn til å egentlig være misfornøyd, men fornøyd. Og du er på en måte fornøyd med ditt eget valg, at du valgte å satte de i teknologi.

men du kan ikke være så veldig fornøyd med selve fondene, så er det viktig å kategorisere disse fondene i rett kategori. Og her skjer det også skifte, fordi at et fond kan få et annet type investeringsmandat, som det heter, fra et år til et annet. Ikke så ofte det skjer, men det hender at de går fra å være for eksempel et norsk internasjonalt fond til et utelukkende globalt eller et utelukkende norsk fond, det skjer.

Da blir det puttet i en annen kategori.

Så det er viktig å tenke at du må se avkastningen og prestasjonene til fondene i forhold til hvilken kategori de er i, og dermed også i hvilken indeks de måles mot. For eksempel teknologiindeksen. Det finnes utall ulike indekser. Det finnes egne indekser for fornybar sektoren, for Kina, altså den kinesiske aksjemarkedet, eller kjøpet handelsbanken Kina,

så er det jo den kinesiske børsindeksen du måles mot, og ikke den globale. Så da må du, ok, har du gjort det bra i forhold til resten av de kinesiske fondene, eller ikke? Så det er jo viktig. Så er det andre parametre, er jo risiko som du trekker frem, ikke sant? Du er jo interessert i egentlig hvis du har to fonder, og begge gir deg 8% eller 6% i året, så er det jo

En drømmesituasjon er jo selvfølgelig at det leveres dag for dag stødig greie plusstal, slik at på slutten av året får du 6%, 8% eller 10%. Hvis vi har et annet fond som leverer akkurat den samme avkastningen,

Til slutt, altså på slutten av året, at du har fått 8%, men det har gått opp og ned som en jo-jo, så vil du jo egentlig velge førstemte fond. For der kan du bare være trygg på at de leverer greit i forhold til den risikoens av svingningene som de tar. Så det er også et viktig element her i disse rangeringene. Så kategori, risiko og sist men ikke minst kostnader. Er det et dyrt, billig fond?

Er det såkalt aktivt fond der forvalter selv går ut og plukker enkeltaksje på norsk eller internasjonalbørse, så kan det nok være at den kostnaden er mye høyere enn såkalt indexfond som bare følger en aksjeindeks slavisk, og ikke gjør noen egne kvalitative vurderinger. Da er det en mye mindre kostnad forholdsvis.

som også er viktig for arrangeringen og for tegningkastene både hos Morningstar og Stinepenger.

Så et element vi ikke har tatt opp enda, det er dette tidselementet. De fem årene som måles her. Fordi enhver analytiker kan gjøre det bra i et år og treffe blink, men klarer denne analytikeren eller forvalteren å gjøre det bra ved fem år og fortsatt levere varene over så lang tid, så sier det jo litt mer om den forvalteren. At dette her er rett fremme en ganske dyktig forvalter, rett og slett.

Ja, det er det. Og så må du også se dette for å forsvare også forvaltnerne og for fondene. Jeg ser jo på for eksempel DNB-SMB som har vært et svært godt aktivt forvaltet fond de siste fem årene, og som også har felt for å trykke seks i dine penger.

De er jo et veldig smalt fond som primært setter pengene i mindre selskaper på Oslo Børs og på Euronext Growth. Så det er ganske høy risiko. Den har betalt seg godt de siste fem årene. Men så i 2022, i hvert fall starten av året, så har det byttet litt. Jeg tror de er ned 11% as we speak. Så det er ganske betydelig korruksjon egentlig ikke.

Men det er som følge av at hele dette, kaller det de mer risikable aksjene, de mindre aksjene, har gjort det dårligere enn de større aksjene akkurat de siste månedene. Da ser jeg jo på kommentarfeltet for eksempel på noen etter at noen sier at «Ja, men dette skulle jo vært et superfondet. Det har levert så bra». Og så nå, jeg ser nå etter de to månedene jeg er i et fondet, så har det gått skikkelig rødt.

Nå leverer det ikke sånn som de lover. Men det, ja, som sagt, da...

Dette er et fond hvis kategori vil svinge veldig mye. Små og mellomstore bedrifter kan gjøre det godt når markedet ser lyst ut, men kan også få en skikkelig kamel når det er høyere usikkerhet. Risikoen øker. Og det er ikke nødvendigvis noe forvalter kan noe for.

For hun eller han er jo i det mandatet og må styre, kan ikke plutselig velge å kjøpe Equinor eller Telenor eller DNB eller Microsoft, den saks skole. De er nødt til å kjøpe norske selskaper og norske mindre og mellomstore selskaper. Så den må jo vurdere fondet mot det mandatet. Og så må du heller vurdere

din risikoprofil og din sove godt om natta profil når du velger et slikt fond. For det er ikke sikkert at det var det riktige fondet å velge for deg hvis du ønsker en sånn lav generell risiko på å spare pengene dine. Så det er ikke sånn at jeg blir en mandro på de tegnekastene som

som vi gjør, for de er jo også da igjen, bare for å presisere det, målt opp mot den kategorien som fondene faktisk ligger i. Det samme gjelder også, du nevnte DNB-SNB, som vi får faktisk veldig mye spørsmål på. Hvorfor kan dere fortsatt ha ternekass 6 for det? Det går jo bare nedover. Det må dere bytte om. Det er to måneder nå, bare røde tal. Det samme gjelder Dansk Invest Norge Vekst, fonden til Lars-Erik Mohn. Både han, Dag Hammeran heter han, som forvalter DNB-SNB, har jo forvalt disse fondene lenge, og har gjort det

Hvis det er

Hvis det er rødt sjø, og du er nødt til å kjøre en offshore båt, så kan det ikke plutselig være at jeg heller vil gå ombord i en svær skute som holder sjøgangen lettere fra seg. Du er nødt til å være i den båten, eller holder deg det mandatet du faktisk skal. Som sagt, Morningstar er jo den store, store ulve, nei, de er jo hyggelige de altså, som rangerer fond.

litt sånn komplisert nettside, vil jeg si. Egentlig, du skal gå inn der og se. Det er veldig, veldig mye å velge mellom. Vår oversikt er jo da ikke så avansert som Morningstar sin, men den gir en veldig god oversiktssynse på hvilke fond som gjør det bra. Jeg husker også at Morningstar har et voldsomt mye større utvalg totalt sett, ikke sant? Altså du kan kategorisere dette innenfor...

i større grad spesifikke bransjefond og ikke minst region- og landfond enn det som en kan i dine penger. Så hvis du hadde veldig sånn stort

Univers og Bolterlegi så har jo Måningstad litt sørere utvalg. Men hvilke andre kilder til informasjon kan man søke opp hvis man er på jakt etter gode fond da, og setter pengene sine i? Ja, for oss når du går inn på forvalter eller bankens egen portal eller nettside, der finner du ofte prospekt og informasjon om de ulike fondene. Der kan du også se spesifikt hva de bytter pengene sine i i den siste tida.

Den er ikke oppdatert fra dag til dag, men noen gir ut månedsrapporter for eksempel. Veldig ulik metodikk og veldig ulik praksis med hvor heftig de forklarer sine kjøp, de aktive forvalterne tenker jeg primært, og forsvarer de eller forklarer de. Du har jo en...

Stjerneeksempelet, Thomas Nilsen for eksempel i First fondene som både på Twitter og på nettsiden argumenterer hvorfor han nå vekte opp den og den aksjen og vekte ned. Jeg har et forbilde, hvis du er interessert i fond, eller fondsnål som meg. Dette er jo egentlig en sånn arv, hva er det du må si ifra? Det er flere som har gjort det før Skagen, men det var jo spesielt

Kristoffer Stensrud og resten av det mindre teamet i Skagenfondene som gjorde dette først i Norge. Altså gikk veldig inn på hvorfor holder vi på Samsung, hva er det vi ser på i Bonnør, hvilke farer ser vi på i Norwegian Action. For eksempel argumenterer for hver enkelt med mange av de argumentene

aksjene som de holdt, og ikke minst de som de valgte å selge seg ut eller kjøpe. Kjempekult å gjøre det, synes jeg da. Og Thomas Nilsen er litt der. Et stort sett så er det ikke så går det ikke så

men du kan i hvert fall finne prospekt, og du kan finne det såkalt mandatet, altså hva du skal investere i, og gjerne også en rapport på siste porteføljehistorikk. Og det er nyttig, også fordi du kan se, ok, er det et fond som investerer i 20-30 selskap, eller er det et fond som investerer i hundrevis av ulike selskap? Ja, jeg synes det er helt prisverdig at han velger å gjøre det, og

om det er han som selv ønsker det, eller om han har fått noen påpakning fra de over seg, så får han i hvert fall applaus fra meg, og selv om du gjør det dårlig, eller om du gjør det bra, så står du der og tar imot spørsmål og svarer for dem, for du må jo ikke huske, du må huske da, dere fondsforvalter som hører på dette her, det er jo å spare penger til folk, dere forvalter, de legger jo ganske mye tillit i hendene deres. Ja.

og folk har evne til å tilgi, tror jeg, hvis det bare har gått dårlig. Hvis de bare får høre litt mer om hva tenktankegangen var bak akkurat det kjøpet der, eller hvorfor bommet vi på den, eller hvorfor traff vi på den. At de klarer å ta seg bry med det, tror jeg er veldig god kundebepleie. Og Nilsen, jeg ser det jo når han skriver, han tar det tungt altså, hvis han ikke slår markedet igjen. Selv på litt kortere perioder, synes jeg at hans følger også er litt sånn

rame til å kritisere på kortere historikk, men han tar det tungt hvis han ikke er klar. Det er ikke noe påtatt. Dette er kjipt for han. Hvis han ikke er klar, men han har jo livet ganske bra. Ja, det er bra. Er det Veritas heter det for deg? Ja, man har jo flere, men først Veritas er vel det mest kjente. Ja,

Vi snakket litt om å sette sammen en fondsportefølje. Du har skrevet en hel guide om dette for en stund tilbake, men vi må fortsatt snakke litt om det, for mange av disse fondene som får høyt ternekast hos oss, det er jo sånn som du sier, smale fond med smale mandater, og litt mellom linjen her nå, som du sa med Odin Sverige,

eller Odin Eiendom. Odin Sverre er jo et annet fond. Kan du kalle det Odin Sverre Eiendom egentlig? Ja, Odin Sverre, han som forvalter det, Vegard Sørene, han ble jo hentet av Storulv, selveste Jon Petriksen. Så han har jo også gjort det veldig bra. Det han forvalter og

Odin Sverige, men vi sier jo alltid at fundamentet, det skal være grunnmur, første etasje, det skal være et indexfond. Ja, et globalt indexfond helst, og du kan godt la det være hele huset ditt hvis du ønsker det. Det kan ofte være det beste, vil jeg si, å la det være med det. Det er en lettvindt løsning, gir deg en eksponering på mellom 1500 og 3000 selskaper spredt over store deler av verden.

Du kan ha det fondet. Første spørsmålet bør stille seg hvis den skal være litt mer spesfindig. Det er jo det om du ønsker å ha et vanlig globalt indeksfond, eller om du ønsker et fond som også har en liten andel av det du kaller fremvoksende markeder.

Fordi velger du globale indexfond, altså vanlige, breie globale indexfond, som for eksempel DNB Global Index, eller KLP Aksjendeks Global 5, som begge får 6 av dine penger,

Så velger du fond som ikke har for eksempel aksjer i Kina, Brasil, Russland, Singapore, Sør-Korea. Dette er ganske store og tonegivende økonomier, men de inkluderes ikke i den indeksen som disse breie indeksfondene måler seg mot. Så da kan du gjøre en av to ting. Enten kan du velge et globalt indeksfond som også har disse landene inkludert, og

Eller du kan velge å ha kanskje 85-90% i et sånt bredt globalt indeksfond, eksempelvis DNB Global Index, og så ha 10-15% da, spesifikt i et såkalt Emerging Markets Indexfond. DNB har jo et, KLP, de fleste har det, og det står som regel der.

i overskriften, altså i håndets titel, at det er nettopp der de er. Altså det står for eksempel KLP fremvoksende markedar eller store brand. De legger ikke sju, nei. Så du kan kjøpe det, eller du kan kjøpe det som allerede er ferdig blandet, alt det på å si. Da har du sånn som KLP aksjeverdenindeks. Det er ikke...

Det er ikke intuitivt, nødvendigvis, at det å få noe med verden i en titel er mer spredt enn det som har global i titelen. Men det er noe sånn det er da, i KLP sitt univers. Eller, og Storbrann har også det, Storbrann, alle markeder, tror jeg det heter, index. Der har du også de fremvoksende markeder, Brasil, Kina, Tyskland,

søker vi også via i fordelingen. Og da har du en fordeling gjerne nettopp med 10-15% i disse landene. Så det er jo en mulighet du har, ikke sant? Å lage et ferdig indeksfond med også fremvoksemarkedene. Så det er det første spørsmålet du bør stille deg.

Og igjen, du kan slå deg til ro med det. Nå har jeg fått litt fremvoksende markeder inn i portefaljen min, og jeg anbefaler det gjerne. Selv om de siste to-tre årene har ikke det vært kjempegodt råd, innen du ser på regnavkastning, for blant annet Kina har gjort det mye dårligere enn aksjer, som er notert av amerikanske børsen. Og så er det jo det også. Du kan jo bygge av iarer. Kall det krydder, kall det...

kompetansekalde hvitetrang. Du tar kanskje andre fond som du tror eller håper skal gjøre det bedre enn det globale markedet. Det kan være Norge for eksempel, det kan være Norden, det kan være Kina, det kan være bransjer som fornybar, det kan være teknologi, telekom og så videre. Så da spiser du deg mer og mer ned. Men det er bare viktig å huske på at

Det er en misforståelse som går på at dess flere fond du har, dess større eller mindre risiko tar du, det er ikke riktig. Du må se på selve fondene. Har du et bredt globalt indexfond, som kanskje investerer 3000 selskaper, så har du spredt risikoen omtrent så godt som du kan som vanlig fondsparer.

Og begynner du da å kjøpe andre fond, selv om du går fra ett fond til fem, hvis de andre fire er et Kina-fond, et Norden-fond, et Europa-fond og et teknologifond, så har du spisser risikoen din antakelig mye mer for svingning opp og ned, enn hvis du bare velger det ene. Jeg sier ikke at det er feil, men det er i hvert fall en misforståelse rundt det med risikotagning.

Så det går, hvis du skal sette sammen en portefølje, enkelt, hvis jeg skal oppsummere, enkelt forklart, vil du ha det veldig enkelt, kjøp et globalt indexfond, punktum. Men hvis du vil ha litt mer krydder, ha kanskje halvparten da, i et indexfond, og fordel resten ut over litt forskjellige typer bransjer du kanskje har litt mer tro på enn andre, eller vil du

Du sier sånn, ja, vi begynner med et globalt et, så går vi kanskje ned mot et mer regionalt, et europeisk indeksfond, og så har du 25 prosent der, og så deler du de siste 12-12 prosentene kanskje i eiendom, eller i en annen teknologi, en annen sektor du har litt mer tro på. Kanskje legge av 2-3 prosent i krypto også, for å ekstra krydde på toppet?

Det må du gjerne gjøre, som en del av, men ikke nødvendigvis fordi du kan bruke det, men kanskje fordi du kan lære noe på denne reisen med kryptovaluta. Bra, da håper jeg at du som har hørt på denne podcasten har blitt litt klokere når du skal ut og gjøre dine fondsvalg for den dine pengerindeksen. Den kan du lese hver måned i magasinet vårt, eller så har vi den også, selvfølgelig digitalt på vår nettside. Den er forbeholdt for dine pengerabonenter-

Vi setter strek der. Takk skal du ha, Halgeir. Guru Meltvik Halvorsen, som alltid har vært vår produsent. Jeg heter Andreas Fredriksen. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, eller spørsmål eller noe sånt, send det til oss til tips at dinepenger.no, eller en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Og ta gjerne en god fondsdiskusjon i Facebook-gruppa vår, Pengerådet. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene.

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.

Nemnt i episoden

Hallgeir Kvadsheim

En finansjournalist og forfatter som gir råd om fondsmarkedet

Andreas W. Fredriksen

En podcast-vert som intervjuer Hallgeir Kvadsheim

Odin Eiendom

Et fond som spesialiserer seg i svenske eiendomsaksjer, nevnt som eksempel på et fond med høy avkastning

Morningstar

Et selskap som gir fondsanalyser og rangerer fond

Dine Penger

Et magasin og en nettside som gir økonomiske råd og rangerer fond

KLP Aksje Global Indeks 5

Et globalt indeksfond som får 6 av 6 terninger fra Dine Penger

DNB Global Index

Et globalt indeksfond som får 6 av 6 terninger fra Dine Penger

DNB-SMB

Et aktivt forvaltet fond som fokuserer på mindre selskaper på Oslo Børs, som har fått 6 av 6 terninger fra Dine Penger

Dansk Invest Norge Vekst

Et fond forvaltet av Lars-Erik Mohn, nevnt som eksempel på et fond som har fått 6 av 6 terninger fra Dine Penger

First Fondene

Et fondsselskap med forvalter Thomas Nilsen, som er kjent for å være åpen om sine investeringsbeslutninger

Skagenfondene

Et fondsselskap som er kjent for å være transparente om sine investeringsbeslutninger

Odin Sverre

Et fond forvaltet av Vegard Sørensen, som ble hentet av Storulv, Jon Petriksen

KLP Aksje Verden Indeks

Et globalt indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder

Storbrann Alle Markeder Indeks

Et globalt indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder

Euronext Growth

En børs for mindre selskaper i Europa, nevnt som eksempel på en plassering for aksjer

Samsung

Et sør-koreansk teknologiselskap, nevnt som eksempel på en aksje

Bonnør

Et norsk selskap, nevnt som eksempel på en aksje

Norwegian Action

Et norsk flyselskap, nevnt som eksempel på en aksje

Equinor

Et norsk oljeselskap, nevnt som eksempel på en aksje

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap, nevnt som eksempel på en aksje

Microsoft

Et amerikansk teknologiselskap, nevnt som eksempel på en aksje

Kina